JUSTERING AV PLANENDRING FOR OVERFØRING AV KNABEÅNA OG SOLLIÅNA TIL HOMSTØLVATN

Transkript

1 Olje- og energidepartementet Energi og vannressursavdelingen Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref/ Nina Helene von Hirsch Vår ref / Kaspar Vereide Ark nr / RHO Dato / JUSTERING AV PLANENDRING FOR OVERFØRING AV KNABEÅNA OG SOLLIÅNA TIL HOMSTØLVATN Viser til Sira-Kvina kraftselskap sin søknad av om konsesjon for overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølmagasinet, og søknad om planendring datert Dette brevet beskriver en justering av planendringssøknaden basert på NVE s innstilling og en høringsuttalelse fra Kvinesdal kommune. 1. Beskrivelse av justering I planendringssøknaden ble det søkt om at deler av vannveien bygges som rørgate istedenfor tunnel for å redusere kostnadene i prosjektet. Samtidig søkte man om tillatelse til å bygge et ekstra bekkeinntak og 150 m rørgate for å overføre Reinsdalsbekken, for å kunne øke energiproduksjonen fra prosjektet med ytterligere 8 GWh. NVE har i sin innstilling til konsesjonssøknaden gitt anbefaling om konsesjon til utbyggingsprosjektet slik det er beskrevet i den opprinnelige konsesjonssøknaden, men ikke anbefalt å godkjenne planendringssøknaden. Dette ble begrunnet med at de negative konsekvensene av å overføre Reinsdalbekken ble vurdert som større enn fordelene, samt at den foreslåtte rørgaten krysset myrområder i deler av traséen. Myrområder har de siste år blitt sterkere hensyntatt grunnet mange truede arter som kun lever i slike våtmarksområder. Kvinesdal kommune har i sine kommentarer på NVE s innstilling beskrevet at de er enige med NVE angående kryssing av myr, samt at de er bekymret for at slipp av minstevann som beskrevet i planendringssøknaden ville gitt redusert resipientkapasitet i Knabeåna sammenlignet med konsesjonssøknadsalternativet. Sira-Kvina kraftselskap er enig i NVE og Kvinesdal kommune sine vurderinger. Man velger derfor å trekke søknaden om tilleggsoverføring av Reinsdalbekken, og flytter planlagt slipp av minstevann slik at dette blir likt som for konsesjonssøknadsalternativet. Man ønsker imidlertid å fremdeles søke om tillatelse til å anlegge rørgate fremfor tunnel, men foreslår her en justert rørtrasé som unngår kontakt med myrområdene, og hvor man slipper minstevann i samme område som i konsesjonssøknaden. Justert rørtrase som omsøkt nå er en betydelig forbedring av prosjektet miljømessig. Siden prosjektet startet med planlegging av rørgate har fokuset på myr og drenering av myr blitt helt endret. På omsøkt løsning unngår man inngrep i sammenhengende myrområder.

2 Hovedgrunn for søknad om endring til rør fremfor tunnel er reduksjon av byggetid på ett år, som medfører ett år ekstra med produksjon tilsvarende over 100 GWh. Reduksjon av byggetid skyldes at man kan drive tunneler parallelt med etablering av rørgate. Med dagens kraftpris utgjør dette en forskjell i lønnsomhet på over 35 mill. kr. Videre er utbyggingskostnaden og prosjektrisiko for kostnadsoverskridelser lavere for røralternativet som utgjør ytterligere gevinst. 2. Hensyn til myrområder Figur 1 viser den justerte rørgatetraséen. Rørgaten følger delvis en eksisterende traktorvei, og ligger i terreng som ligger høyere enn myrområdene. Det største og viktigste myrområdet, Djupedalsmyra, har man klart å unngå i sin helhet. På to korte strekk ligger traseen i utkanten av det som viser myrområde på kartet. Selv om kart indikerer at dette er myrområder er disse i virkeligheten mer karakterisert av åpne skogområder bestående av skrinn furuskog på fuktig mark, definert til røsslyng furuskog etter Fremstads vegetasjonsinndeling. Figur 1: Flyfoto som viser plassering av rørtrasé (grønn til inntak Knaben og grå til inntak Heievatn) 3. Slipp av minstevann i Knabeåna Minstevannslippet i all hovesak vil skje fra inntaket i Knabeåna. Det er kun når det lokale tilsiget er lavere enn minstevannkravet på 1 m 3 /s at man vil overføre ekstra vann fra tunnelsystemet. For å unngå reduksjon av resipientkapasiteten i forhold til det konsesjonssøkte alternativet i slike tørre perioder har man flyttet slipp av overført minstevann slik at det kommer ut oppstrøms utslipp fra renseanlegg, likt som for konsesjonssøknaden. Slipp av minstevann vil dermed nå være likt for tunnelalternativet og røralternativet. 4. Hoveddata for justert planendring Hoveddata for utbygging som beskrevet i konsesjonssøknaden og for den justerte planendringen er presentert i tabell 1. Figur 3 og 4 viser en sammenligning av teknisk løsninger som beskrevet i opprinnelig konsesjonssøknad og tekniske løsninger som det nå søkes om planendring for. Figur 4 viser et detaljkart av teknisk løsning som det søkes om planendring for.

3 Tabell 1: Hoveddata Konsesjonssøknad Justert planendring Tunnellengde 9,9 5,4 km Tunnelareal m 2 Rørlengde 0 4,5 km Rørdiameter /2200 mm Inntakskote Knaben moh Inntakskote Heievatn 499,5 499,5 moh Sperredamkote Langevatn 499,95 499,95 moh Tilsig inntak Knaben 1 77,4 77,4 mill. m 3 Tilsig inntak Heievatn 43,4 43,4 mill. m 3 Minstevann og flomtap Knaben 12,4 13,5 mill. m 3 Minstevann og flomtap Heievatn 8,8 9,7 mill. m 3 Overført vann Knaben 64,9 63,9 mill. m 3 Overført vann Heievatn 34,6 33,7 mill. m 3 Tapping Homstøl for Miljødesign Kvina 5,6 5,6 mill. m 3 Netto overført vann 93,9 92,0 mill. m 3 Energiekvivalent 1,16 1,16 kwh/m 3 Total energiproduksjon GWh Redusert energiproduksjon Trælandsfos 5,8 5,7 GWh kraftverk Estimert byggekostnad mill. kr kr/kwh 3,5 3,2 kr/kwh 1 Tilsigsestimat for Knabeåna har blitt oppjustert grunnet flere år med måledata 2 Kostnadsestimat fra Byggekostnad for alternativ med mer tunneldrift har vesentlig større risiko Figur 2: Prinsippskisse av overføringsprosjektet bygget med rørgate

4 Figur 3: Detaljkart fra konsesjonssøknad

5 Figur 4: Detaljkart for justert planendring

6 5. Konsekvenser og avbøtende tiltak i forbindelse med rørgate Positive konsekvenser av justert planendring sammenlignet med konsesjonssøkt løsning med tunnel er: - Lavere utbyggingspris, ett år kortere byggetid som medfører et år ekstra produksjon på omtrent 107 GWh, lavere risiko for kostnadsoverskridelser og høyere sannsynlighet for realisering av utbyggingen. - Reduksjon av tippmasser fra omtrent m 3 til omtrent m 3. - Opprusting av eksisterende og bygging av 500 m ny skogsvei som kan nyttes til skogsdrift. - Redusert overføring av vann til Homstøl tilsvarende 2,0 mill. m 3 som medfører større restvannføring i Knabeåna. - Mulighet for felles optimalisering gitt utbygging av oppstrøms Stølen kraftverk som medfører større sannsynlighet for realisering av begge prosjekter. Negative konsekvenser av justert planendring sammenlignet med konsesjonssøkt løsning med tunnel er: - Flere synlige tekniske inngrep; ryddet trasé for nedgravde rør, rørbro/gangbro over elv, og tunnelpåhugg. - Miljøpåvirkning fra opprusting av eksisterende og bygging av 500 m ny skogsvei. - Noe mer påvirkning i form av støy og støv for eiere/brukere av boliger og fritidsboliger ved Knaben gård i anleggsfasen (men grunneierne er ellers positive til røralternativet, se vedlagt møtereferat). - Redusert overføring av vann til Homstøl tilsvarende 2,0 GWh mindre årlig energiproduksjon i Tonstad og Åna-Sira kraftverk. Det blir noe mer synlige tekniske inngrep som følge av rørgate. Imidlertid er det terreng der det er lett å skjule i nedgravd grøft. Tiltaket krever også lite sprenging. Rørbroen skal kombineres med en gangbro, og rørbruddsventilene skal plasseres inne i tunnelen. Veien går gjennom viktige skogressurser som kunne utløst tilskudd til landbruksvei, og grunneiere og kommune er positive til veien som kan medføre økt utnyttelse av skogressursene. Det er ikke registrert viktige naturtyper eller rødlistearter i området. Mindre tippmasser anses som en positiv konsekvens av planendringen. Konsekvensutredningen foretatt av Multiconsult i 2018 oppsummerer påvirkningen på flora og fauna slik: «Det er utført en befaring for kartlegging av terrestrisk naturmangfold i forbindelse med planendringene. Kartleggingen tok for seg endringene slik de var planlagt i september 2017, mens det i etterkant har blitt gjort noen justeringer av trasé. Det er foreløpig vurdert at planendringene som følge av større inngrep i naturtypen åpen myrflate (rødlistet som nær truet) vil være noe mer negativt for naturmangfoldet enn de opprinnelige planene. Det er imidlertid ikke registrert sjeldne eller rødlistede arter av karplanter, moser, lav eller sopp som vil bli berørt. For viltet vil konsekvensene være om lag de samme som ved opprinnelig utbyggingsplan. Unntaket er at anleggsarbeidene i Knabedalen vil foregå over større områder og være mer omfattende, slik at det samlet sett vil være noe større aktivitet og forstyrrelse i anleggsfasen. I driftsfasen forventes ingen vesentlig endring. Det er behov for oppfølgende undersøkelser med kartlegging av rørgatetrasé mellom tunnelpåhuggene samt atkomstveger og deponiområder i tilknytning til påhuggene. Dette kommer i tillegg til

7 oppfølgende undersøkelser av fuglelivet langs Solliåna som anbefalt i konsekvensutredningen fra 2015». «Konsekvensgraden vurderes fremdeles å være liten positiv for vilt (primært pga. at økt vannføring bedrer forholdene for vassdragstilknyttet fugl). For vegetasjon/naturtyper vurderes konsekvensen imidlertid som mer negativ, nærmere bestemt liten negativ (-), pga. større arealbeslag innenfor den nær truede naturtypen åpen myrflate.» Det er allerede gjennomført en kartlegging i forhold til vilt, rødlistearter, naturtyper og kulturlandskap i aktuell rørtrase. En vil imidlertid i tillegg gjennomføre en ny feltbefaring med tanke på undersøkelser langs den justerte rørgatetraséen. Denne vil utføres i månedsskiftet mai/juni og vil ettersendes for behandling av planendringssøknaden. Planendringssøknaden vil nå redusere inngrepene i myrområdene. I konsesjonssøknaden er tipp plassert i myrområdet, mens det nå skal ligge i skogområder som vist på figur 4. Det er gitt konsesjon til bygging av Stølen kraftverk som ligger oppstrøms inntaket i Knabedalen. Dette kraftverket har konsesjon som inkluderer bygging av et 2 mill. m 3 reguleringsmagasin. Bygging av dette kraftverket kan medføre at man kan rørdimensjon fra 2,2 m til 2,0 m i diameter i Knabedalen uten å øke flomtapet. Sira-Kvina kraftselskap er i dialog med potensiell utbygger av Stølen kraftverk angående helhetlig tilnærming til utbygging av de to prosjektene som kan være kostnadsreduserende for begge. Godkjenning av planendringssøknaden om bygging av rørgate fremfor tunnel vil dermed kunne medføre større sannsynlighet for realisering av både overføringsprosjektet og Stølen kraftverk. Maksimal overføringskapasitet til rørgaten er noe lavere enn ved bygging av tunnel, og det vil dermed bli økt vanntap under flomsituasjoner i Knabeåna og Solliåna. Redusert overføring av vann anses som en positiv konsekvens grunnet mer restvannføring i vassdraget. Dette medfører imidlertid redusert årlig energiproduksjon på 2,0 GWh hvert år, som medfører reduserte inntekter til utbygger og reduserte skatteinntekter til samfunnet. I sum medfører planendringen lavere utbyggingspris og høyere sannsynlighet for realisering anses som en positiv konsekvens. Lavere utbyggingspris gjør prosjektet både mer bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomt. 6. Foreløpige tilbakemeldinger fra grunneiere Det ble avholdt et møte med de berørte grunneierne på Knaben den Her ble de nye tekniske planene presentert og diskutert. Grunneierne som deltok på møtet stiller seg positive til rørgate fremfor tunnel. Vedlagt er referat fra møtet med grunneierne. De berørte grunneierne er oppgitt i tabellen under med beskrivelse av hvilke komponenter som vil ligge på deres eiendom. Tabell 2: Påvirkede grunneiere Eiendom Grunneier Påvirkes av 191/1 Magne Solås Tunnelpåhugg, rørgate og veier 191/2 Alice Dagfinsen Rørgate til Knaben, rørgate til Solli, bekkeinntak Knaben, og veier 191/4 Jens Oddvar Eftestøl Rørgate til inntak Knaben og veier 191/5 Torleiv Kvinen Rørgate til Knaben, rørgate til Reinsdalsbekken, inntak Reinsdalsbekken, og veier

8 191/6 Arne Knaben Veier 191/7 Steinar Kvinlaug og Veier Gunnar Kvinlaug 191/122 Torbjørg Tordis Haukland Veier 191/122 Sigurd Krosli Veier 191/142 Jarl Are Mygland Veier 7. Sammenfatning Sira-Kvina kraftselskap melder med dette fra om justering av planendringssøknad. Vedlagt dette brevet er rapport med flere detaljer om de tekniske løsningene. De anbefalte oppfølgende undersøkelsen som anbefalt av Multiconsult i konsekvensutredningen er bestilt og gjennomføres i månedsskiftet mai/juni, og rapport vil ettersendes til saksbehandlingen. Vi håper at dette er tilstrekkelig underlag til at OED kan behandle søknaden om planendring. Med vennlig hilsen, Bjarne Tufte Teknisk sjef Sira-Kvina kraftselskap Vedlegg (5): Multiconsult (2019) - Overføring av Knabeåna og Solliåna ( RIVASS-RAP-002) Multiconsult (2018) - Konsekvensutredning for planendringssøknad ( TVF-RAP-002) Sira-Kvina (2018) - Referat fra møte med berørte grunneiere Kvinesdal kommune (2019) Kommentar til NVEs innstilling Kvinesdal kommune (2018) Høringsuttalelse planendringssøknad Ettersendes (1): Multiconsult (2019) - Konsekvensutredning for justert planendringssøknad [utføres månedsskiftet mai/juni]