RAPPORT. Planendring for overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn, Kvinesdal kommune. Sira-Kvina Kraftselskap

Transkript

1 RAPPORT Planendring for overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn, Kvinesdal kommune. OPPDRAGSGIVER Sira-Kvina Kraftselskap EMNE Konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn DATO: 5. februar 2018 DOKUMENTKODE: TVF-RAP-01

2 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. Forsidefoto: Reinsdalsbekken ved utløpet i Knabeåna. Foto: Multiconsult v / Tor-Amund Røsberg. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV Reviderte vannføringskurver Kristine Lilleng Walløe Randi Osen Gøran André Hansen 2 Rapport etter kommentar fra SKK Randi Osen Kjetil Mork Rapport Tor-Amund Røsberg, Kristine Lilleng Walløe og Randi Osen Kjetil Mork Gøran André Hansen TVF-RAP februar 2018 Side 2 av 50

3 TVF-RAP februar 2018 Side 3 av 50

4 Sira-Kvina kraftselskap Planendring for overføring av Knabeåna og Sollisåna til Homstølvatn. multiconsult.no SAMMENDRAG RAPPORT OPPDRAG Overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn. DOKUMENTKODE TVF-RAP-0001 EMNE Konsekvensutredning TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Sira-Kvina kraftselskap OPPDRAGSLEDER Gøran A. Hansen KONTAKTPERSON Kaspar Vereide SAKSBEHANDLERE Randi Osen ANSVARLIG ENHET 1085 Multiconsult AS SAMMENDRAG Utbyggingsplaner Sira-Kvina Kraftselskap (SKK) søkte i 2015 konsesjon for overføring av Knaben og Solliåna til Homstølvatn for produksjon i Tonstad og Åna-Sira Kraftverk. Konsesjonssøknaden har vært ute på høring, og ligger nå i påvente av videre behandling hos NVE. Selskapet søker nå, før NVEs videre behandling, om en planendring. Planendringen består i hovedsak av følgende: 1) At deler av tidligere planlagt vannvei i tunnel vil gå som nedgravd rørgate i Knabedalen 2) At Reinsdalsbekken nord for Knabeåna tas inn på overføringen. Disse to endringene søkes behandlet uavhengig av hverandre. De er i foreliggende rapport konsekvensvurdert som én samlet løsning, men det framgår av teksten hvilke virkninger som er knyttet til hver av endringene. Det forutsettes fremdeles minstevannføring i vassdraget som beskrevet i konsesjonssøknaden i Dersom deler av vannveien legges om til rørgate må imidlertid punkt for slipp av supplerende minstevann i perioder hvor naturlig vannføring i Knabeåna ikke er tilstrekkelig for minstevannslipp fra inntaket flyttes. Nytt slippunkt vil ligge ca. 800 m nedstrøms i forhold til de opprinnelige planene. Dette for å få nok trykk til å sikre at minstevann også kan slippes ved lav magasinvannstand i Homstølmagasinet. Hovedslippet av minstevann i Knabeåna vil fremdeles komme fra inntaket i Knabeåna, og det supplerende slippet brukes i perioder hvor man ønsker å øke vannføringen i vassdraget sammenlignet med naturlig tilsig. Overføringen av Reinsdalsbekken vil redusere vannføringen noe i forhold til tidligere omsøkte planer. Planendringen med rørgate innebærer at planlagte massedeponier flyttes fra området nord for inntaket i Knabeåna til områdene for påhugg i Heiefjellet og Knabekniben. Mengden masse vil reduseres i forhold til opprinnelig omsøkt løsning. Dersom det gis konsesjon til overføring av Reinsdalsbekken uten omlegging til rørgate, vil massedeponiene lokaliseres på samme sted som opprinnelig omsøkt. Planendringene berører kun Knabedalen, med unntak av at omlegging til nedgravd rørgate reduserer inntakskapasiteten slik at flommene i Sollisåna og Knabeåna vil bli noe større enn ved tidligere omsøkt utbyggingsløsning. Flommene vil fremdeles reduseres i forhold til naturlig situasjon. Utbyggingsløsningen med overføring av Reinsdalsbekken og omlegging til nedgravd rørgate medfører økt lønnsomhet både pga. reduserte utbyggingskostnader og økt produksjon. En løsning med nedgravd rørgate i Knabedalen uten overføring av Reinsdalsbekken vil redusere produksjonen noe i forhold til opprinnelig omsøkt løsning, men fremdeles være mer lønnsom enn løsningen fra TVF-RAP februar 2018 Side 4 av 50

5 Sira-Kvina kraftselskap Planendring for overføring av Knabeåna og Sollisåna til Homstølvatn. multiconsult.no SAMMENDRAG Konsekvenser av planendringen Foreliggende rapport beskriver kort konsekvensene av planendringene for miljø, naturressurser og samfunn. Konsekvensene av planendringene er hovedsakelig knyttet til følgende: De fysiske inngrepene i Knabedalen blir noe større og påvirker større områder, inkludert nærområder til bebyggelse ved Knaben gård. Dette er i hovedsak knyttet til omlegging til nedgravd rørgate. Grunnet flytting av punkt for supplerende slipp av minstevannføring i Knabeåna ved lavt tilsig, vil en strekning i Knabeåna fra Pelledammen (hvor punktet tidligere var planlagt) og 800 m nedstrøms få mindre vannføring enn i opprinnelig konsesjonssøknad. På strekningen mellom inntaket i Knabeåna og punkt for slipp av supplerende minstevann vil det kun være vann fra naturlig tilsig i tørre perioder. Endringen er kun knyttet til omleggingen til nedgravd rørgate. De nedre ca. 400 m av Reinsdalsbekken tørrlegges, og strekningen fra samløp med Knabeåna og supplerende slipp av minstevann vil få redusert vannføring. Denne strekningen vil bli ca. 800 m lengre dersom det samtidig gis konsesjon til omlegging til nedgravd rørgate i Knabedalen (se punktet over). Terrestrisk naturmangfold Det er utført en befaring for kartlegging av terrestrisk naturmangfold i forbindelse med planendringene. Kartleggingen tok for seg endringene slik de var planlagt i september 2017, mens det i etterkant har blitt gjort noen justeringer av traséer. Det er foreløpig vurdert at planendringene med rørgate som følge av større inngrep i naturtypen åpen myrflate (rødlistet som nær truet) vil være noe mer negativt for naturmangfoldet enn de opprinnelige planene. Det er imidlertid ikke registrert sjeldne eller rødlistede arter av karplanter, moser, lav eller sopp som vil bli berørt. For viltet vil konsekvensene være om lag de samme som ved opprinnelig utbyggingsplan. Unntaket er at anleggsarbeidene i Knabedalen i forbindelse med omlegging til nedgravd rørgate vil foregå over større områder og være mer omfattende, slik at det samlet sett vil være noe større aktivitet og mer forstyrrelse i anleggsfasen. I driftsfasen forventes ingen vesentlig endring. Det er behov for oppfølgende undersøkelser med kartlegging av rørgatetrasé mellom tunnelpåhuggene samt atkomstveger og deponiområder i tilknytning til påhuggene. Dette kommer i tillegg til oppfølgende undersøkelser av fuglelivet langs Solliåna som anbefalt i konsekvensutredningen fra Tiltaket vurderes fremdeles å ha liten positiv konsekvens (+) for viltet (fugl) langs Knabeåna, men for flora endres konsekvensgraden til liten negativ (-) pga. store inngrep i myr. Fisk og bunndyr For fisk og bunndyr forventes det som ved opprinnelige utbyggingsplaner en positiv konsekvens som følge av utjevning av vannføringene i Knabeåna og økt restvannføring i Kvina. I Knabeåna blir konsekvensen imidlertid mindre positiv enn i opprinnelige planer som følge av at punkt for slipp av supplerende minstevann flyttes lenger ned i elva, noe som gir en strekning i Knabeåna hvor naturlig vannføring i tørre perioder ikke blir forbedret. Dette er knyttet til omlegging til nedgravd rørgate i Knabedalen. Overføring av Reinsdalsbekken medfører også en forverring i forhold til opprinnelig konsesjonssøkt løsning. For elvestrekningen nedstrøms punkt for slipp av supplerende vannføring vil situasjonen fremdeles forbedres i forhold til situasjonen før utbygging ved at man får høyere vannføring i tørre perioder enn det som er dagens situasjon. Samlet konsekvens vurderes fremdeles som liten positiv (+) for fisk og middels positiv (++) for bunndyr. Landskap, friluftsliv og reiseliv. Konsekvensene for landskap og friluftsliv forventes å bli noe mer negativ enn det tilfellet var med de opprinnelige planene. Dette som følge av inngrepene rørgatetraséer og tunnelpåhugg gir i Knabedalen, samt at strekningen med redusert vannføring blir lengre. Rørgatetrasé gjennom myr gir ofte varige spor, og er TVF-RAP februar 2018 Side 5 av 50

6 Sira-Kvina kraftselskap Planendring for overføring av Knabeåna og Sollisåna til Homstølvatn. multiconsult.no SAMMENDRAG vurdert som en negativ endring. Massedeponiene er planlagt i områder hvor de kan gis en god landskapsmessig tilpasning, og vil kunne oppleves som naturlige terrengformer. For landskap vurderes konsekvensgraden å øke fra ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-) til liten negativ konsekvens (-) for Knabedalen. Dette er i hovedsak knyttet til omleggingen til nedgravd rørgate. For friluftslivet vurderes planendringen ikke å endre konsekvensgrad. For reiselivet forventes heller ingen vesentlige endringer sammenlignet med tidligere omsøkt løsning. INON Virkningen for inngrepsfrie naturområder (INON), eller større, sammenhengende områder med urørt preg (som det også kalles), vil være marginal ettersom planendringene kun påvirker områder i Knabedalen som stort sett ligger nær eksisterende inngrep. Det største tapet/omklassifiseringen av INON i forbindelse med utbyggingen skjer som følge av inngrepene ved Heievatnet og Langevatnet, der det ikke er planlagt endringer i forhold til tidligere omsøkt løsning. Kulturminner og kulturmiljø For kulturminner og kulturmiljø forventes noe større negative konsekvenser enn for utbyggingsplanene fra 2015 dersom det gis konsesjon til omlegging til nedgravd rørgate i Knabedalen. Dette er som følge av at slipp av supplerende minstevann fra rørgata kommer nedstrøms tuftene av kraftstasjonsanlegg ved Bjørlofoss og Grytefoss, og at det dermed i perioder av året med lav vannføring vil være svært lav vannføring forbi anleggene. Ingen kulturminner blir direkte fysisk berørt av planendringen. Konsekvensen vurderes fremdeles som liten negativ (-). Naturressurser Når det gjelder naturressurser, så vil inngrepene i Knabedalen gi noe større arealbeslag av skog, hovedsakelig knyttet til de nye rørgatetraséene. Det er imidlertid hovedsakelig skog av lav bonitet eller impediment som blir berørt. Rørgatetraséen fra inntaket i Knabeåna gir videre et midlertidig beslag av 2 dekar dyrka mark nord for Knabeåna. Det må før en ev. utbygging gjøres en forundersøkelse av grunnvannsbrønner ved Knaben gård, for å sikre at ev. påvirkning på vannkvalitet og kapasitet kompenseres ved at man ordner alternativ vannforsyning. I de tørreste periodene, hvor det kommer lite naturlig tilsig i Knabeåna, vil elvas selvgjerdeeffekt reduseres på strekningen fra Pelledammen og ned til slipp av minstevann fra rørgata grunnet fraføring av Reinsdalsbekken. Dersom dette inntreffer i beitesesongen, vil det kreves gjerding eller andre tiltak slik at sau ikke krysser vassdraget. Konsekvensgraden vurderes med dette gå fra ubetydelig til liten negativ (0/-) til liten negativ konsekvens (-). Forurensning (støy, støv og vannkvalitet) Planendringen medfører at hytter og boliger i området ved Knaben gård, hvor det planlegges massedeponi og tunnelpåhugg ved omlegging til nedgravd rørgate i dalen, vil eksponeres for noe støy. Det bør gjøres en nærmere vurdering av hvorvidt støy fra massedeponeringen kan overskride anbefalte grenseverdier ved de nærmeste fritidsboligene/boligene. Det vurderes imidlertid som sannsynlig at etablering av støyvoll ved oppstart av deponeringen vil dempe støyvirkningen tilstrekkelig. Dersom en nærmere beregning skulle vise det motsatte, bør ytterligere tiltak iverksettes. Som en siste utvei bør deponiet flyttes. Støv antas å bli et mindre problem som følge av omkringliggende vegetasjon. Men Knabedalen har relativt lite nedbør, og avstanden til de nærmeste boligene og hyttene tilsier at det kan måtte iverksettes tiltak, f.eks. vanning, for å dempe eventuell støving TVF-RAP februar 2018 Side 6 av 50

7 Sira-Kvina kraftselskap Planendring for overføring av Knabeåna og Sollisåna til Homstølvatn. multiconsult.no SAMMENDRAG Når det gjelder vannkvalitet, så vil både flytting av punkt for slipp av supplerende minstevann og fraføring av Reinsdalsbekken redusere Knabeånas fortynningseffekt på forurensende utslipp fra et eksisterende renseanlegg sammenlignet med de opprinnelige planene. Det vil fremdeles være en forbedring nedenfor punktet for slipp av minstevann fra rørgata eller tunnelen sammenlignet med situasjonen før utbygging i periodene med naturlig lav vannføring. I perioder med naturlig høyere vannføring enn planlagt minstevannføring vil fortynningseffekten reduseres i forhold til situasjonen før utbygging. Dette medfører at faren for begroing på denne strekningen er større enn ved opprinnelig utbyggingsplan. Oppsummering Kort oppsummert vil hovedkonsekvensene av bygging av rørgate i stedet for tunnel vil være: Noe redusert vannkvalitet, samt økt fare for begroing på den ca. 800 m lange strekningen mellom Pelledammen og utløp fra slipp av supplerende minstevann fra rørgata. Redusert selvgjerdeeffekt for beitedyr på samme strekning som nevnt i foregående punkt. Økt negativ konsekvens for den nær truede (NT) naturtypen åpen myrflate. Mulig påvirkning på grunnvannsbrønner ved Knaben gård (kan avbøtes/kompenseres). Større påvirkning i form av støy og støv for eiere/brukere av boliger og fritidsboliger ved Knaben gård i anleggsfasen (kan avbøtes). Større arealbeslag, men hovedsakelig i områder med skog av lav bonitet og impediment, samt noe midlertidig beslag av dyrka mark. Opprusting av 2 km eksisterende vei og bygging av 800 m ny vei. Redusert produksjon tilsvarende 1,5 GWh som følge av økt flomtap i forhold til tildigere omsøkt utbyggingsløsning. Reduserte byggekostnader og økt lønnsomhet. Hovedkonsekvensene av overføringen av Reinsdalsbekken vil være: Tørrlegging av 400 m av bekken ned til samløpet med Knabeåna og redusert restvannføring i Knabeåna fra samløpet. Dette gir redusert vannkvalitet og en fare for begroing på strekningen ned til punkt for slipp av supplerende minstevann fra rørgate eller tunnel. Redusert selvgjerdeeffekt for beitedyr på strekningen mellom Pelledammen og slipp for supplerende minstevann. Redusert positiv virkning for fisk og bunndyr i Knabeåna. Økt produksjon på 7,3 GWh og økt lønnsomhet TVF-RAP februar 2018 Side 7 av 50

8 Sira-Kvina kraftselskap Planendring for overføring av Knabeåna og Sollisåna til Homstølvatn. multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Forord Utbyggingsplanene Opprinnelig omsøkte planer Planendring Avgrensning av tiltaks- og influensområdet Landskap Inngrepsfrie naturområder (INON) Kulturminner og kulturmiljø Flora og fauna (naturmiljø) Datagrunnlag og -kvalitet Vegetasjon og arter Naturtyper Fugl og annet vilt Rødlistede arter Konsekvensvurdering Oppfølgende undersøkelser Fisk og bunndyr Naturressurser Vannkvalitet / utslipp til vann og grunn Annen forurensning (støy og støv) Friluftsliv Reiseliv Referanser FIGURER Figur 1. Prosjektets beliggenhet (utbyggingsplaner fra 2015 er vist) Figur 2. Oversikt over utbyggingsplanene som ble omsøkt i 2015 og planene som nå omsøkes Figur 3. Detaljert oversikt over utbyggingsplaner etter planendringen (2018). Rør for supplerende minstevann vist om lag midtveis i rørgatetraséen mellom inntak i Knabeåna og tunnelpåhugg i Knabekniben Figur 4. Vannføring i restfeltet rett nedstrøms punkt for utløp av minstevann fra rørgata før og etter utbygging med og uten tilførselen fra Reinsdalsbekken. Tørt år. Det naturlige tilsiget (før-situasjonen) er vist for et punkt rett nedstrøms inntaket i Knabeåna Figur 5. Vannføring i restfeltet rett nedstrøms punkt for utløp av minstevann fra rørgata før og etter utbygging med og uten tilførselen fra Reinsdalsbekken. Middels år. Det naturlige tilsiget (før-situasjonen) er vist for et punkt rett nedstrøms inntaket i Knabeåna Figur 6. Vannføring i restfeltet rett nedstrøms punkt for utløp av minstevann fra rørgata før og etter utbygging med og uten tilførselen fra Reinsdalsbekken. Vått år. Det naturlige tilsiget (før-situasjonen) er vist for et punkt rett nedstrøms inntaket i Knabeåna Figur 7. Vannføring i restfeltet ved Knabehylen før og etter utbygging med og uten tilførselen fra Reinsdalsbekken. Tørt år Figur 8. Vannføring i restfeltet ved Knabehylen før og etter utbygging med og uten tilførselen fra Reinsdalsbekken. Middels år Figur 9. Vannføring i restfeltet ved Knabehylen før og etter utbygging med og uten tilførselen fra Reinsdalsbekken. Vått år Figur 10. Omtrentlig influensområde for planendringene Figur 11. Område for planlagt massedeponi ved Knabekniben (høyde er ikke vist). Område for tunnelpåhugg i bakgrunnen. Rørgatetraséen forbi deponiet er også vist Figur 12. Visualisering av område for planlagt massedeponi ved Heiefjellet. Høyden framgår ikke. Rørgatetrasé og riggområde også vist Figur 13. Nedenfor påhugget i Knabekniben. Heiefjellet i bakgrunnen til høyre Figur 14. Fra inntaksområdet i Knabeåna, sett i medstrøms retning. Atkomstvei vil gå i den synlige traséen til venstre i bildet TVF-RAP februar 2018 Side 8 av 50

9 Sira-Kvina kraftselskap Planendring for overføring av Knabeåna og Sollisåna til Homstølvatn. multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE Figur 15. Elva Knabeåna renner gjennom et område med glissen furuskog med lyngvegetasjon og myrområder omgitt av lave åser med mye grunnfjell i dagen Figur 16. INON-tap som følge av tidligere omsøkte utbyggingsplaner. Tap/omklassfisering av areal som følge av reguleringen vil være den samme med planendringene. På nordsiden av Knabedalen vil arealtapet øke marginalt Figur 17. Oversikt over endringer i utbyggingstiltak som kan påvirke INON. Ny rørgatetrasé og inntak i Reinsdalsbekken ligger innenfor buffersonen mot INON (1 km sone rundt INON-områder), og vil medføre et marginalt bortfall fra INON-sone 2 (1-3 km fra tyngre, tekniske inngrep). Samtidig går tidligere planlagt massedeponi innenfor buffersonen ut av planene Figur 18. Kulturminner langs Knabeåna. Ny rørgatetrasé fra inntakene i Knabeåna og Reinsdalsbekken vil gå om lag 200 m fra Stølen ved Stakkshommen Figur 19. Pelledammen ved Bjørlofossen Figur 20. utslipp av minstevann fra rørgata vil skje nedstrøms Grytefoss kraftverk. Kraftverket ved Bjørlofoss vist til høyre Figur 21. Utsnitt som viser rørgatetraséen for overføringen av Solliåna der denne krysser Knabeåna. Til venstre, sør for Knabeåna, vises lokaliseringen av kvernhus og sag Figur 22. Fattigmyr langs Knabeåna Figur 23. Blåbærskog (øverst) og bærlyngskog (nederst) Figur 24. Reinsdalsbekken rett ved utløpet i Knabeåna. Bildet er tatt i retning nord (motstrøms) Figur 25. Markslagskart (AR5). Kilde: Norsk Institutt for Skog og landskap Figur 26. Lokalisering av utløp fra Knaben renseanlegg i forhold til fra supplerende minstevannføring Figur 27. Oversikt over bygninger i nærheten av påhugg og massedeponi ved Knabekniben Figur 28. Kommuneplanens arealdel fra området Figur 29. Utsnitt av forslag til reguleringsplan for Hattevarden hyttefelt. Planlagt inntak i Knabeåna er markert med blått punkt Figur 30. Kommunedelplan for Knaben Figur 31. Knaben skianlegg med tilhørende varmestue ligger på sørsiden av vassdraget, om lag 200 m fra planlagt inntaksområde i Knabeåna TABELLER Tabell 1. Omsøkt minstevannføring og restvannføring ned mot samløpene med Kvina. Tall i l/s Tabell 2. Antall dager med behov for slipp av minstevann fra rørgata til Knabeåna Tabell 3. Oversikt over registrerte rødlistearter Tabell 4. Arealbeslag i Knabedalen i dekar (daa). Beregninger utført med markslagsstatistikk fra NIBIO i ArcGis Tabell 5. Anbefalte støygrenser utendørs for bygge- og anleggsvirksomhet for anleggsarbeid med varighet på mer enn 6 uker (T ). Grenser gjelder ekvivalent lydnivå i db, innfallende lydtrykknivå og gjelder utenfor rom med støyfølsom bruksformål VEDLEGG Vedlegg 1. Artsliste fra kartlegging av biologisk mangfold i TVF-RAP februar 2018 Side 9 av 50

10 1 Forord 1 Forord Sira-Kvina Kraftselskap, heretter SKK, har søkt konsesjon for overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn for kraftproduksjon. Multiconsult AS, sammen med underkonsulenten Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), har utarbeidet konsekvensutredningen for tiltaket. SKK søker nå om en planendring som berører Knabedalen. Det er i den forbindelse gjort en vurdering av hva slags konsekvenser planendringen medfører, og hvordan disse skiller seg fra konsekvensene for det opprinnelig omsøkte tiltaket. Foreliggende utredning tar utgangspunkt i informasjonen som framkom gjennom arbeidet med konsekvensutredningen fra 2015 (Multiconsult rapport TVF-RAP-0002), supplert med en befaring av nye områder som blir berørt av planendringen. Befaringen ble gjennomført 23. august 2017 av Multiconsult v / biolog Tor-Amund Røsberg, og hadde hovedfokus på kartlegging av biologisk mangfold i områder som blir berørt av planendringene. Rapporten omhandler følgende tema: Landskap Store, sammenhengende urørte områder (tidligere kjent som INON) Kulturminner og kulturmiljø Flora og fauna Fisk og ferskvannsbiologi (inkl. bunndyr) Naturressurser Vannkvalitet og forurensning Friluftsliv Reiseliv TVF-RAP februar 2018 Side 10 av 50

11 2 Utbyggingsplanene 2 Utbyggingsplanene 2.1 Opprinnelig omsøkte planer Sira-Kvina Kraftselskap søkte i 2015 om konsesjon for overføring av Knabeåna og Solliåna til de eksisterende kraftverkene, Tonstad (960 MW) og Åna-Sira (150 MW), via det regulerte Homstølvatnet (Sira-Kvina Kraftselskap 2015). Figur 1 viser lokaliseringen av tiltaket som ble omsøkt. Tiltaket innebar inntak på nordre bredd av Heievatn (kote 499,5) for overføring av Solliåna, og en terskel i Solliåna for å overføre avrenningen fra Langevatnet nord til Heievatnet og inn på tunnel mot Homstølvatn. I tillegg kom inntak i Knabeåna på kote 510 som skulle påkobles overføringen i Knabedalen. Tunnelmassene var planlagt deponert i nærområdet til tverrslaget, nord for Knabeåna. Det ble planlagt minstevannslipp i Knabeåna på 1000 l/s i sommerhalvåret (1. mai 30. september) og 170 l/s i vinterhalvåret (1. oktober til 30. april). Tilsvarende tall for Solliåna var 100 l/s både i sommerog vinterhalvåret. Dette ga følgende middelvannføring i de to elvene: Tabell 1. Omsøkt minstevannføring og restvannføring ned mot samløpene med Kvina. Tall i l/s. Knabeåna Solliåna Sommer Vinter Sommer Vinter Minstevannføring fra inntaket Midlere avrenning fra restfeltet Restvannføring ved samløpet med Kvina Utbyggingen vil åpne for å gjennomføre en del av miljøtiltakene som er foreslått i Kvina, herunder etablering av vannpool for Kvina, og som er hensyntatt i konsekvensutredningen fra Noen tiltak gjennomføres som en del av eksisterende (Trælandsfoss) eller omsøkte (Rafoss) kraftverk, og inngikk da som en del av 0-alternativet. Det henvises til konsekvensutredningen for en nærmere beskrivelse av tiltakene. Tilleggsoverføringene fra de opprinnelige planene har et brutto, årlig energipotensial i Tonstad og Åna- Sira kraftverk på ca. 123 GWh (med slipp av kun alminnelig lavvannføring). En gjennomføring av alternativ 2 i NINA-rapporten Tilbake til historisk smoltproduksjon i Kvina, som var den omsøkte utbyggingsløsningen, ville redusere netto energiproduksjon til ca. 87 GWh TVF-RAP februar 2018 Side 11 av 50

12 2 Utbyggingsplanene Figur 1. Prosjektets beliggenhet (utbyggingsplaner fra 2015 er vist) TVF-RAP februar 2018 Side 12 av 50

13 2 Utbyggingsplanene 2.2 Planendring Sira-Kvina søker nå om en endring av de tidligere omsøkte planene. Kort fortalt innebærer planendringene at 1) deler av tidligere omsøkt tunneltrasé erstattes av nedgravd rørgate 2) nytt bekkeinntak i Reinsdalsbekken nord for Knabeåna. Disse to endringene søkes behandlet uavhengig av hverandre. Mer spesifikt innebærer omlegging til rørgate (1): Tunneltrasé fra Heievatnet for overføring av Solliåna flyttes vestover og vil gå gjennom Heiefjellet ned til påhugg ved Bakkan øst for Storeåsen. Tunnelens lengde er ca m. Tunnelportaler i Heiefjellet og Knabekniben, med dimensjoner på ca. 4 m x 5 m. Nedgravd rørgate fra tunnelpåhugg i Heifjellet fram til nytt område for påhugg i foten av Knabekniben (ca. 350 m øst for Knaben gård). Rørgaten vil krysse Knabeåna i dagen på en ca. 40 m lang rørbru. Total lengde på traséen er om lag 1730 m. Rørbru kan kombineres med gangbro for fastboende og tilreisende. Nedgravd rørgate fra inntaket i Knabeåna på kote 510 ned til påhugget ved foten av Knabekniben. Lengden på traséen er ca m. Punkt for slipp av supplerende minstevann flyttes nedstrøms i forhold til opprinnelig plan, nærmere bestemt til kote 470 for å få nok trykk til å kunne slippe minstevann også ved lav magasinvannstand i Homstøl der LRV ligger på kote 470. Dette innebærer at en ca. 800 m lang strekning av Knabeåna får lavere vannføring i lavvannperioder enn det som opprinnelig var planlagt (figur 26 viser utløpene for supplerende minstevann ved opprinnelig utbyggingsløsning og ved dagens planer). Vannslippet fra rørgaten er en løsning for å sikre minstevannføring på 1000 l/s om sommeren og 170 l/s om vinteren uavhengig av det naturlige tilsiget i Knabeåna. Tabell 2 viser antall dager det er nødvendig med tilførsel fra rørgaten i et tørt, middels og vått år. En del av denne tiden vil alt vannet måtte slippes fra rørgaten, mens det i tiden for øvrig kun vil være et supplement til slippet fra inntaket i Knabeåna som er det primære slippstedet. Det er størst behov for supplerende minstevannslipp om sommeren. Maksimal overføringskapasitet i rørgaten er noe lavere enn ved bygging av tunnel, og det vil dermed bli økt vanntap under flomsituasjoner i Knabeåna og Solliåna. Reduserte tunnellengder innebærer redusert mengde tippmasse, fra ca m 3 til ca m 3 i forhold til tidligere omsøkt plan. Massedeponi flyttes fra tipp på myr i området mellom Knabeåna og Stakkhommen til områdene ved tunnelpåhugget i Heiefjellet (ca m 3 ) og øst for Knaben gård (ca m 3 ). De oppgitte volumene har ikke tatt høyde for at det er planlagt å bruke masser til samfunnsnyttige formål ved Knaben, slik at volumene som må deponeres i praksis kan bli mindre. Opprusting av eksisterende og bygging av nye atkomstveier med bredde 5 m: - Atkomstvei til tunnelpåhugg i Heiefjellet krever opprusting av eksisterende vei på en om lag 1390 m lang strekning fra Kvilihalsen fram til vestsiden av Storeåsen, og bygging av ca. 570 m lang ny vei herfra rundt sørsiden av Storeåsen fram til tunnelpåhugget TVF-RAP februar 2018 Side 13 av 50

14 2 Utbyggingsplanene - Det må opprustes ca. 520 m traktorvei fra eksisterende vei nord for Knabeåna fram til tunnelpåhugget i Knabekniben. - Fra hovedveien i Knabedalen må det bygges ca. 220 m ny vei ned til inntaksområdet i Knabeåna. Overføring av Reinsdalsbekken (2) innebærer: Nytt inntak i Reinsdalsbekken nord for Knabeåna på ca. kote 512,8. Dersom det samtidig gis konsesjon for omlegging til nedgravd rørgate i Knabedalen (1), vil vannet føres via nedgravd rørgate de om lag 150 m ned til sammenkobling med rørgaten fra inntaket i Knabeåna. Dersom det ikke gis konsesjon til omleggingen, vil bekken føres inn på tidligere planlagte tunnelløsning via en kort, boret sjakt. Inntaket i bekken innebærer en ytterligere reduksjon i vannføringen i restfeltet i Knabeåna på gjennomsnittlig 270 l/s. Reinsdalsbekken utgjør om lag 10 % av vannføringen i Knabeåna. Ved å ta inn Reinsdalsbekken på overføringen, reduseres restfeltet ved Knabehylen fra 36 % av vannføringen før utbygging til 28 %. Figur 4 til figur 9 viser vannføringen i restfeltet før og etter utbygging med og uten Reinsdalsbekken. Merk at vannføringen før utbygging vist i figur 4 til figur 6 er fra et punkt rett nedstrøms inntaket i Knabeåna, mens vannføringen etter utbygging gjelder for samme punkt kun den tid det er tilstrekkelig med tilsig for å slippe alt minstevannet fra inntaket i Knabeåna. I tiden for øvrig vil dette minstevannsnivået kun oppnås nedstrøms punktet for slipp av supplerende minstevann. Tabell 2. Antall dager med behov for slipp av minstevann fra rørgata til Knabeåna. Tørt år Middels år Vått år Antall dager Figur 2 viser tidligere og foreliggende utbyggingsplaner, mens figur 3 viser kun de nye planene. Planendringene innebærer ingen endringer i den vannføringen som er planlagt i Kvina til tross for at restfeltet i Knabeåna ned til samløpet med Kvina reduseres ytterligere når Reinsdalsbekken tas inn på overføringen. Årsaken til dette er at vannføringen i Kvina, i tråd med Miljødesign Kvina, vil styres av kravet om en restvannføring på minimum 5 m³/s ved Stegemoen. Unntaket er ved omlegging til nedgravd rørgate, der man i flomsituasjoner vil få noe økt flomtap forbi inntakene i Sollisåna og Knabeåna som følge av redusert kapasitet, og dermed noe større flommer enn tilfellet var med de opprinnelige planene. Planendringene medfører i praksis ingen endring i utbyggingsplanene utenfor Knabedalen, med unntak av at inntaket i Heievatn flyttes marginalt. Planendringen med overgang til rørgate i Knabedalen gir en mer lønnsom utbygging, med en utbyggingspris på 2,90 kr/kwh, mot 3,18 kr/kwh for det opprinnelige utbyggingsalternativet (basert på beregninger utført i 2017). Energiproduksjonen reduseres imidlertid årlig med 1,5 GWh i forhold til opprinnelige utbyggingsplaner som følge av økt flomtap. Når Reinsdalsbekken inkluderes, oppnås en økt produksjon på 7,3 GWh til en pris på 2,0 MNOK, og økt lønnsomhet TVF-RAP februar 2018 Side 14 av 50

15 2 Utbyggingsplanene Figur 2. Oversikt over utbyggingsplanene som ble omsøkt i 2015 og planene som nå omsøkes TVF-RAP februar 2018 Side 15 av 50

16 2 Utbyggingsplanene Figur 3. Detaljert oversikt over utbyggingsplaner etter planendringen (2018). Rør for supplerende minstevann vist om lag midtveis i rørgatetraséen mellom inntak i Knabeåna og tunnelpåhugg i Knabekniben TVF-RAP februar 2018 Side 16 av 50

17 Vannføring (m³/s) Vannføring (m³/s) Sira-Kvina Kraftselskap 2 Utbyggingsplanene 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Før Utbygging uten Reindalsbekken Utbygging med Reindalsbekken Figur 4. Vannføring i restfeltet rett nedstrøms punkt for utløp av minstevann fra rørgata før og etter utbygging med og uten tilførselen fra Reinsdalsbekken. Tørt år. Det naturlige tilsiget (før-situasjonen) er vist for et punkt rett nedstrøms inntaket i Knabeåna. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Før Utbygging uten Reindalsbekken Utbygging med Reindalsbekken Figur 5. Vannføring i restfeltet rett nedstrøms punkt for utløp av minstevann fra rørgata før og etter utbygging med og uten tilførselen fra Reinsdalsbekken. Middels år. Det naturlige tilsiget (før-situasjonen) er vist for et punkt rett nedstrøms inntaket i Knabeåna TVF-RAP februar 2018 Side 17 av 50

18 Vannføring (m³/s) Vannføring (m³/s) Sira-Kvina Kraftselskap 2 Utbyggingsplanene 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Før Utbygging uten Reindalsbekken Utbygging med Reindalsbekken Figur 6. Vannføring i restfeltet rett nedstrøms punkt for utløp av minstevann fra rørgata før og etter utbygging med og uten tilførselen fra Reinsdalsbekken. Vått år. Det naturlige tilsiget (før-situasjonen) er vist for et punkt rett nedstrøms inntaket i Knabeåna. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Før Utbygging uten Reindalsbekken Utbygging med Reindalsbekken Figur 7. Vannføring i restfeltet ved Knabehylen før og etter utbygging med og uten tilførselen fra Reinsdalsbekken. Tørt år TVF-RAP februar 2018 Side 18 av 50

19 Vannføring (m³/s) Vannføring (m³/s) Sira-Kvina Kraftselskap 2 Utbyggingsplanene 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Før Utbygging uten Reindalsbekken Utbygging med Reindalsbekken Figur 8. Vannføring i restfeltet ved Knabehylen før og etter utbygging med og uten tilførselen fra Reinsdalsbekken. Middels år. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Før Utbygging uten Reindalsbekken Utbygging med Reindalsbekken Figur 9. Vannføring i restfeltet ved Knabehylen før og etter utbygging med og uten tilførselen fra Reinsdalsbekken. Vått år. 2.3 Avgrensning av tiltaks- og influensområdet Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte fysisk påvirket ved gjennomføring av det planlagte tiltaket og tilhørende virksomhet (jf. 3 i vannressursloven), mens influensområdet også omfatter de tilstøtende områder der tiltaket kan tenkes å ha en effekt. Tiltaksområdet til det opprinnelig omsøkte prosjektet omfatter fysiske installasjoner og øvrige berørte arealer innenfor nedbørfeltene til Solliåna, Knabeåna og Austdøla, dvs. inntak, tverrslag, terskler, riggområder, massedeponier, neddemte arealer, etc. Tiltaksområdet for planendringene omfatter imidlertid i praksis kun fysiske installasjoner og øvrige berørte arealer i Knabedalen TVF-RAP februar 2018 Side 19 av 50

20 2 Utbyggingsplanene Influensområde vil avhenge av hvilket fagområde som behandles. Når det gjelder biologisk mangfold, vil områder nært opp til anleggsområdene kunne bli påvirket særlig under anleggsperioden. Hvor store områder rundt som blir påvirket, vil variere både geografisk og i forhold til topografi og hvilke arter en snakker om. For vegetasjon kan en grense på 20 m fra fysiske inngrep være rimelig, men ofte mer i områder med fosserøykpåvirkning, mens det for vilt vil kunne dreie seg om vesentlig mer grunnet forstyrrelser i anleggsperioden (opp til 1 km for arter som kongeørn, hønsehauk.fl.). Når det gjelder landskap og friluftsliv vil influensområdet kunne defineres som hele området inngrepet er synlig fra. Omtrentlig influensområde for landskap og friluftsliv er vist i figur 10. Influensområdet for opprinnelig omsøkte utbyggingsplaner omfattet primært områdene langs Knabeåna og Solliåna, som er de områdene som blir mest berørt av utbyggingen, men for flere temaer var også Kvina inkludert i influensområdet siden vassdraget påvirkes av den planlagte overføringen eller noen av miljøtiltakene (se tabell 1) som er planlagt. For planendringen som her er utredet, omfatter influensområdet kun Knabedalen og områdene langs Knabeåna ned til samløpet med Kvina. Dette fordi det ikke er foreslått planendringer som påvirker øvrige deler av tiltaksområdet i vesentlig grad TVF-RAP februar 2018 Side 20 av 50

21 2 Utbyggingsplanene Figur 10. Omtrentlig influensområde for planendringene TVF-RAP februar 2018 Side 21 av 50

22 3 Landskap 3 Landskap Planendringene berører ett av tre delområder som ble omtalt i opprinnelig utredning: Knabedalen og nedre del Austdøla. For de to øvrige delområdene (Heiene og Sollivassdraget og Kvina) vil det ikke bli endringer, og disse delområdene er derfor ikke videre omtalt. Området ble vurdert å ha middels verdi i konsekvensutredningen fra 2015, der nedre del av Knabedalen ble vurdert å ha visuelle kvaliteter som er typisk for regionen. I øvre del av Knabedalen har området reduserte visuelle kvaliteter i form av inngrep etter gruvedrift og sanddeponier. Inntaket i Reinsdalsbekken medfører en tørrlagt bekkestrekning på rundt 400 m ned til samløpet med Knabeåna (det er ikke planlagt slipp av minstevann i bekken). Bekken er lite synlig, og tiltaket vurderes slik sett å ha moderat påvirkning på landskapet. Denne strekningen vil gro igjen på sikt. Som følge av at punkt for slipp av supplerende minstevann fra rørgata er flyttet ca. 800 m lenger ned i Knabeåna, blir den negative visuelle virkningen av tiltaket større enn ved opprinnelig utbyggingsplan. For elva nedstrøms utslippspunktet for minstevann, vil imidlertid virkningen fremdeles være positiv ved at man unngår de tørreste periodene som inntreffer i dag. Rørgatetraséen fra inntaket i Knabeåna går dels i myr. Anleggsarbeid med maskiner/kjøretøy i myr kan sette fysiske spor som er synlige i svært langt tid. Det vil bli nødvendig med masseutskiftning langs rørgata og noe drenering, i tillegg til at inngrep i myr kan endre grunnvannstand og -strømning. Dette vil igjen påvirke artssammensetningen (fuktighetskrevende vs. tørketålende arter) nedstrøms inngrepet, og dermed hvordan myrområdet blir seende ut. Et langstrakt inngrep i form av rørgate vil kunne gi en synlig stripe/belte langs traséen, og en annen artssammensetning her og nedstrøms (myrvannets strømningsretning) enn oppstrøms. Traséen vil stort sett være lite synlig, med unntak av der den krysser veien opp til hytteområdet ved Hattevarden. Deler av rørgatetraséen opp mot Heiefjellet vil være synlig fra vei og bebyggelse. For denne må det også bygges en ca. 40 m lang rørbru over Knabeåna. Dette vil være et lokalt synlig inngrep. I påhuggene etableres portaler med en dimensjon på rundt 4 m x 5 m. Disse vil også være synlige avhengig av standpunktet. Som følge av kortere tunneler er det som beskrevet redusert behov for å deponere masser. Deponiene er planlagt å fylle naturlige søkk i terrenget, og kan gis en utforming som en naturlig forlengning av eksisterende terrengformasjoner. Landskapet ved de to deponiområdene vil følgelig se annerledes ut etter at deponiene er avsluttet og istandsatt, men kan likevel framstå som naturlige terrengformer. Deponiområdet ved Heiefjellet vil være godt synlig fra deler av Knabedalen, herunder fra veien. Deponiet ved Knaben gård vil være lite synlig fra bebyggelsen rundt dersom skogen som vokser rundt området bevares. Synligheten av deponiene avtar etter hvert som de revegeteres, og skogen vokser opp igjen. Som følge av mer synlige inngrep i Knabedalen, i hovedsak knyttet til omlegging til nedgravd rørgate, vil planendringen gi en noe større negativ konsekvens for landskapet enn opprinnelig omsøkt tiltak. Konsekvensgraden for delområdet Knabedalen og nedre del Austdøla vurderes å gå fra ubetydelig til liten negativ (0/-) opp til liten negativ konsekvens (-) TVF-RAP februar 2018 Side 22 av 50

23 3 Landskap Figur 11. Område for planlagt massedeponi ved Knabekniben (høyde er ikke vist). Område for tunnelpåhugg i bakgrunnen. Rørgatetraséen forbi deponiet er også vist. Figur 12. Visualisering av område for planlagt massedeponi ved Heiefjellet. Høyden framgår ikke. Rørgatetrasé og riggområde også vist TVF-RAP februar 2018 Side 23 av 50

24 3 Landskap Figur 13. Nedenfor påhugget i Knabekniben. Heiefjellet i bakgrunnen til høyre. Figur 14. Fra inntaksområdet i Knabeåna, sett i medstrøms retning. Atkomstvei vil gå i den synlige traséen til venstre i bildet TVF-RAP februar 2018 Side 24 av 50

25 4 Inngrepsfrie naturområder (INON) Figur 15. Elva Knabeåna renner gjennom et område med glissen furuskog med lyngvegetasjon og myrområder omgitt av lave åser med mye grunnfjell i dagen. 4 Inngrepsfrie naturområder (INON) Opprinnelig utbyggingsplan var beregnet å medføre at 16,7 km 2 av det som tidligere het inngrepsfrie naturområder går tapt (se tabellen under, samt figur 25). Netto tap av INON sone 2 utgjorde 12,5 km 2, mens tilsvarende tall for INON sone 1 er 4,2 km 2. Tapet ble hovedsakelig forårsaket av reguleringen av Langevatnet, mens inngrepene i Knabedalen kun medførte marginale tap fra INON-sone 2 som følge av massedeponiene. INON sone Avstand til tyngre tekniske inngrep (km) Tap ved utbygging (km 2 ) Omklassifisering ved utbygging (km 2 ) 1 Netto endring (km 2 ) Inngrepsfri sone ,8 +3,3-12,5 Inngrepsfri sone ,9-3,3-4,2 Villmarksprega områder > 5 0,0 0,0 0,0 Sum -16,7 0,0-16,7 1 Begrepet omklassifisering innebærer at arealet i for eksempel inngrepsfri sone 1 (3-5 km) går over til inngrepsfri sone 2 (1-3 km). Omlegging til rørgate medfører at massedeponi i Knabedalen ikke lenger gir tap av INON, mens inntaket i Reinsdalsbekken og den nedgravde rørgaten nord for Knabeåna til gjengjeld gir noe INONtap. Endringene vil være marginale. Se figur 17, som viser i hvilken grad opprinnelige og reviderte utbyggingsplaner berører buffersonen (1 km) rundt inngrepsfrie naturområder, og dermed gir omklassifisering av INON. Det er ingen reell forskjell på hvordan foreliggende og tidligere utbyggingsplaner vil påvirke opplevelsen av inngrepsfrie naturområder i Knabenområdet TVF-RAP februar 2018 Side 25 av 50

26 4 Inngrepsfrie naturområder (INON) Figur 16. INON-tap som følge av tidligere omsøkte utbyggingsplaner. Tap/omklassfisering av areal som følge av reguleringen vil være den samme med planendringene. På nordsiden av Knabedalen vil arealtapet øke marginalt TVF-RAP februar 2018 Side 26 av 50

27 4 Inngrepsfrie naturområder (INON) Figur 17. Oversikt over endringer i utbyggingstiltak som kan påvirke INON. Ny rørgatetrasé og inntak i Reinsdalsbekken ligger innenfor buffersonen mot INON (1 km sone rundt INON-områder), og vil medføre et marginalt bortfall fra INON-sone 2 (1-3 km fra tyngre, tekniske inngrep). Samtidig går tidligere planlagt massedeponi innenfor buffersonen ut av planene TVF-RAP februar 2018 Side 27 av 50

28 5 Kulturminner og kulturmiljø 5 Kulturminner og kulturmiljø Konsekvensutredningen fra 2015 beskriver områdets kulturhistorie og forekommende kulturminner. Av de to delområdene som er beskrevet i utredningen, blir kun Knabedalen og nedre del av Austdøla berørt av planendringene. En oversikt over kulturminnene i området er vist i figur 18. Det er ikke kjent automatisk freda kulturminner i områdene som blir direkte berørt av tiltaket. Langs Knabeåna finnes kulturminner knyttet til gruvedriften. Disse er tufter etter kraftstasjon for Ørnehommen gruver ( ) og for Knaben II ( ) ved Bjørlofossen (Askeladden id ) og kraftstasjon for Roma gruver ( ) (Askeladden id ) ved Grytefoss (se figur 20). Nord for Knabeåna er det registrert et stølsområde ved Stakkshommen (Askeladden id ), datert til 1900-tallet. Ny rørgatetrasé fra inntakene i Reinsdalsbekken og Knabeåna går om lag 200 m fra stølen på det nærmeste. I Knabeåna, om lag 250 m nedstrøms planlagt kryssingssted for rørgatetraséen for overføringen fra Solliåna, står et kvernhus og rester av en sag. Disse kulturminnene er datert til 1800-tallet, og er ikke fredet. Se kartutsnittet i figur 21. Lenger nede i Knabedalen ligger Knaben gård, med fulldyrka jord og innmarksbeite, her er det er registrert fire bygninger i SEFRAK. Disse ligger ikke nær tiltaket. Ingen av de kjente kulturminnene blir fysisk berørt verken av opprinnelig omsøkt tiltak eller av planendringen ut over av redusert vannføring. Kraftverkene ved Bjørlofoss og Grytefoss blir berørt av redusert vannføring som følge av inntak i Reinsdalsbekken. Ved omlegging til rørgate i Knabedalen, vil det supplerende minstevannslippet til forskjell fra opprinnelige utbyggingsplaner skje nedstrøms Bjørlofoss. Dette gir en større negativ konsekvens for opplevelsen av disse kulturminnene som er knyttet til elvas vannføring. Ettersom utløp av minstevannføring fra rørgata er planlagt kun om lag 30 m nedstrøms Grytfoss kraftverk (figur 20), må det ved detaljplanlegging sikres at tiltaket ikke gir inngrep i kulturminnet. For kvernhuset og saga lenger ned i elva vil den negative effekten av reduksjonen i vannføringen i noen grad oppveies av høyere vannføringer i perioder enn hva som er dagens situasjon. I anleggsfasen vil opplevelsesverdien av kulturminnene langs Knabeåna bli redusert som følge av byggeaktiviteter. Planendringen vurderes derfor å være marginalt mer negativ enn tiltaket som ble omsøkt i 2015, men konsekvensgraden settes fremdeles til liten negativ (-) TVF-RAP februar 2018 Side 28 av 50

29 5 Kulturminner og kulturmiljø Figur 18. Kulturminner langs Knabeåna. Ny rørgatetrasé fra inntakene i Knabeåna og Reinsdalsbekken vil gå om lag 200 m fra Stølen ved Stakkshommen TVF-RAP februar 2018 Side 29 av 50

30 5 Kulturminner og kulturmiljø Figur 19. Pelledammen ved Bjørlofossen. Figur 20. utslipp av minstevann fra rørgata vil skje nedstrøms Grytefoss kraftverk. Kraftverket ved Bjørlofoss vist til høyre TVF-RAP februar 2018 Side 30 av 50

31 6 Flora og fauna (naturmiljø) Figur 21. Utsnitt som viser rørgatetraséen for overføringen av Solliåna der denne krysser Knabeåna. Til venstre, sør for Knabeåna, vises lokaliseringen av kvernhus og sag. 6 Flora og fauna (naturmiljø) 6.1 Datagrunnlag og -kvalitet Denne utredningen er basert på følgende informasjon: Multiconsult Overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn, Kvinesdal kommune. Øvrige temaer. Multiconsult rapport TVF-RAP Ny befaring og kartlegging av biologisk mangfold 23. august 2017 utført av Tor-Amund Røsberg (Multiconsult). Naturbase (Miljødirektoratet 2017) Artskart (Artsdatabanken 2017) Befaringen i august omfattet Knabeåna med tilhørende inntaksområde, og området langs rørgatetraséene slik de var planlagt på dette tidspunktet. I etterkant har traséene blitt noe justert, og det er framlagt planer om atkomstveier og deponier som ikke er befart. Selv om potensialet for verdifullt terrestrisk naturmangfold i området på bakgrunn av naturgrunnlag og tidligere funn anses å være lavt, anbefales det en oppfølgende befaring i vekstsesongen av følgende: Rørgatetrasé fra påhugget i Knabekniben og ned til Knabeåna, samt videre til påhugg i Heiefjellet TVF-RAP februar 2018 Side 31 av 50

32 6 Flora og fauna (naturmiljø) Atkomstvei til påhugget i Knabekniben. Atkomstvei til påhugget i Heiefjellet øst for Storeåsen. Massedeponier. 6.2 Vegetasjon og arter Resultatene fra vegetasjonskartleggingen i 2017 sammenfaller med resultatene presentert i konsekvensutredningen fra Områdets fattige berggrunn gjenspeiles i vegetasjonen med vanlige og lite kravfulle vegetasjonstyper og arter. Vegetasjonstypene er her beskrevet iht. NiN (Naturtyper i Norge) i motsetning til i KU fra 2015 hvor klassifisering iht. Fremstad og Moen (1997) er benyttet. Deler av området som berøres av planendringen består av fattigmyr. Myrtypene kan klassifiseres som svært og temmelig kalkfattige myrflater (V1-C-1) iht. NiN basert på store innslag av rome, klokkelyng og torvmoser (Sphagnum sp.), som er gode skillearter for denne naturtypen. Resterende områder langs Knabeåna rørgatetraséen består av blåbærskog i forskjellig utforming med bjørk, furu og gran (T4-C-1). Den litt fattigere bærlyngskogen T4-C-5 forekommer også. Potensialet for funn av interessante arter vurderes som lite. På bakgrunn av dette vurderes vegetasjonen i influensområdet å ha liten verdi. En liste over moser og lav som ble registrert i 2017 er vist i vedlegg 1. Tiltaket medfører hogst av skog og inngrep i myr. Dette påvirker vanlig forekommende arter, og vurderes ikke å medføre vesentlige konsekvenser ut over det som er beskrevet i konsekvensutredningen fra Figur 22. Fattigmyr langs Knabeåna TVF-RAP februar 2018 Side 32 av 50

33 6 Flora og fauna (naturmiljø) Figur 23. Blåbærskog (øverst) og bærlyngskog (nederst) TVF-RAP februar 2018 Side 33 av 50

34 6 Flora og fauna (naturmiljø) 6.3 Naturtyper Iht. Rødliste for naturtyper er elveløp (deriblant Knabeåna og Solliåna) klassifisert som Nær truet (NT) (jf. Lindgaard og Henriksen, 2011). Nedre del av Knabeåna har tendenser til meandrerende partier, men elveforbygning og andre inngrep langs vassdraget gjør at denne strekningen ikke defineres som naturtypen kroksjøer, meandere og flomløp (EN). Naturtypen åpen myrflate er oppført som nær truet (NT) Verken fra befaringer eller Naturbase har det framkommet opplysninger om prioriterte (jf. DN håndbok ) eller utvalgte (jf. Naturmangfoldloven 52) naturtyper. Samlet sett vurderes influensområdet å ha liten til middels verdi med tanke på naturtyper. Det kan på nåværende tidspunkt imidlertid ikke konkluderes med at det ikke forekommer verdifulle naturtyper langs deler av rørgatetraséen fra Solliåna som ikke er befart, samt atkomstvei til og massedeponi ved påhugget i Heiefjellet, men potensialet vurderes som lite. Tiltaket, særlig pga. rørgatetraséer, vil medføre store inngrep i den nær truede naturtypen åpen myrflate (omfatter de fattige myrtypene registrert i området). Inngrepene vil bli større enn i opprinnelige utbyggingsplaner, og medføre endringer i vegetasjonen pga. endret grunnvannsregime. Deler av myrområdene vil utgå som naturtype. Det er ikke registrert rødlistede arter eller arter som ikke er vanlig forekommende innenfor lokalitetene. 6.4 Fugl og annet vilt Konsekvensutredningen fra 2015 gir en oversikt over faunaen i hele influensområdet. Her gis en kort omtale av arter i influensområdet i Knabedalen, oppdatert iht. gjeldende rødliste for arter (Henriksen og Hilmo 2015). Av vassdragstilknyttede fuglearter er både fossekall og strandsnipe registrert langs Knabeåna. Fossekallen er registrert med to sikre og én mulig hekkelokalitet i elva. Arten hekker i strykpartier i elva, og benytter stilleflytende partier til næringssøk. Om vinteren, når elva er islagt, trekker arten ned til isfrie partier (overvintringsområder) i Kvina. Strandsnipe er den vanligste vadefuglen i dette området. Den forekommer fortsatt relativt tallrikt, selv om det trolig har vært en tilbakegang de siste årene, og er registrert langs de fleste elver og vann i influensområdet. Sivspurv (NT) er i følge Artskart registrert Knabeåna, bl.a. på partiet som blir berørt av utbyggingen. Arten var ikke tidligere rødlistet. Det er ikke registrert vintererle langs Knabeåna, og potensialet for hekking vurderes som lite. Skogsnipe og enkeltbekkasin er vurdert å potensielt kunne hekke langs Knabeåna. Videre vil arter som rødstilk, grønnstilk og gluttsnipe trolig kunne benytte våtmarksområdene/myrene langs elva som rasteplass under trekket. Andefugl som laksand vil trolig også kunne påtreffes under trekket. Øvrige arter som nok påtreffes i området er lirype, gulspurv, taksvale, gjøk, blåstrupe og fiskemåke (alle NT). Konsekvensutredningen fra 2015 omtaler flere hekkelokaliteter og observasjoner for rovfuglarter i nærområdet til prosjektet. Ingen av disse er lokalisert på en slik måte at planendringen får noen konsekvens for artene. Av hjortedyr har elg og hjort relativt gode forhold i Knabedalen, mens rådyr hovedsakelig forkommer i mer lavereliggende områder i jordbrukslandskapet langs Kvina. Under befaringen i 2017 ble det observert mye avføring, tråkk og dagleier etter elg. Tiltaksområdet i Knabedalen ligger utenfor TVF-RAP februar 2018 Side 34 av 50

35 6 Flora og fauna (naturmiljø) områder som regnes å ha en verdi for villrein. Under befaringen i 2017 ble det observert eldre spor etter bevergnag og en eldre beverhytte i Knabeåna, rett ved innløpet av Reinsdalsbekken. Det er uklart om det fremdeles er tilhold av bever her. Virkningen for arten vil være den samme dersom tidligere omsøkte planer realiseres. Utredningen fra 2015 konkluderer med forbedrede forhold for vassdragstilknyttet fugl som følge av høyere lavvannføring i hekkesesongen. Denne konklusjonen er fremdeles gjeldende, selv om den positive konsekvensen er noe redusert som følge av at Reinsdalsbekken utgår fra restfeltet, og strekningen fra Pelledammen til utslippspunktet for minstevann fra rørgata får reduser vannføring i forhold til opprinnelig plan. Virkningen av planendringen avtar med avtagende avstand til samløpet med Kvina, der det er liten forskjell på vannføringen i restfeltet med og uten Reinsdalsbekken. Redusert vannføring i Knabeåna vil også påvirke området oppstrøms Pelledammen, der beverhytta ligger. Ettersom Pelledammen allerede har demmet opp dette området, vil det imidlertid fremdeles stå vann her selv i perioder hvor minstevannslippet skjer lenger ned i elva. Det er heller ikke planlagt effektkjøring, som beveren er sårbar ovenfor. Det vurderes derfor som sannsynlig at en eventuell bever i området vil greie seg til tross for redusert vannføring. Omlegging til nedgravd rørgate medfører flere inngrep i Knabedalen i forhold til opprinnelige planene. Men arealbeslagene er fremdeles små i dette området ettersom massedeponiene vil revegeteres, og vegetasjon med unntak av større trær kan tillates i rørgatetraséene. Dersom Reinsdalsbekken tas inn på tidligere planlagte tunnelløsning, vil arealbeslagene i Knabedalen være om lag de samme som ved opprinnelig utbyggingsplaner. Støy i anleggsfasen kan medføre at vilt, inkludert hjort og elg, trekker bort fra anleggsområdene så lenge anleggsarbeidet pågår. Ettersom planendringen (primært omleggingen til nedgravd rørgate) gir inngrep i flere områder i Knabedalen enn de opprinnelige planene, vil den negative effekten av dette være noe større, men fremdeles forbigående. 6.5 Rødlistede arter Tabell 3 viser registrerte rødlistearter i influensområdet rundt Knabeåna og Solliåna. Tabellen er basert på Artskart og tilsvarende tabell i konsekvensutredningen fra 2015, oppdatert iht. gjeldende rødliste (Henriksen og Hilmo 2015). Det ble ikke registrert nye rødlistede arter i forbindelse med befaringen i Det er ikke registrert forekomster av rødlistede karplanter, moser eller lav langs Knabeåna. Som omtalt i foregående kapittel er det imidlertid flere rødlistede fuglearter langs vassdraget. Som beskrevet forventes en viss positiv effekt som følge av økte lavvannsføringer. Effekten vil være noe mindre positiv langs Knabeåna enn det som ble vurdert for de opprinnelige planene. 6.6 Konsekvensvurdering Konsekvensgraden vurderes fremdeles å være liten positiv for vilt (primært pga. at økt vannføring bedrer forholdene for vassdragstilknyttet fugl). For vegetasjon/naturtyper vurderes konsekvensen imidlertid som mer negativ, nærmere bestemt liten negativ (-), pga. større arealbeslag innenfor den nær truede naturtypen åpen myrflate. Dette er primært knyttet til omleggingen til rørgate i Knabedalen. 6.7 Oppfølgende undersøkelser Det anbefales som nevnt innledningsvis en oppfølgende befaring med kartlegging av vegetasjonen i TVF-RAP februar 2018 Side 35 av 50

36 6 Flora og fauna (naturmiljø) følgende områder som ikke tidligere er befart: Rørgatetrasé fra påhugget i Knabekniben og ned til Knabeåna samt videre til påhugg i Heiefjellet Atkomstvei til påhugget i Knabekniben Atkomstvei til påhugget i Heiefjellet øst for Storeåsen Massedeponier Det fra før av anbefalt en oppfølgende kartlegging av fuglelivet langs Solliåna på vår (mai). Denne kartleggingen bør fokusere på vassdragstilknyttede arter, arter som hekker på myrområdene rundt Langevatn (som blir neddemt) samt sårbare arter av rovfugl i nærområdet til dam/terskel ved Langevatn. Tabell 3. Oversikt over registrerte rødlistearter. Art Status Mulig forekomst Fiskemåke NT Enkelte individer observeres jevnlig på næringssøk langs Kvina. Fiskeørn NT Arten er observert fiskende bl.a. i Knabeåna og kan opptre mer regelmessig innenfor dette området. Bestanden av fiskeørn i Kvinesdal kommune er regnet som økende. Hønsehauk NT Observert langs Sollivassdraget. Det foreligger ingen informasjon om hekkelokaliteter i dette området. Jaktfalk NT Sporadiske observasjoner av individer på næringssøk eller trekk. Det er lite trolig at arten hekker i influensområdet. Svartand NT Hekker i høyereliggende vann og opptrer på trekk i influensområdet (kan raste på vannene i Sollivassdraget) Vipe EN Registrert hekkende flere steder i jordbrukslandskapet. Sanglerke VU Knabedalen Stær NT Registrert flere steder i jordbrukslandskapet. Dverglo NT Flere funn i området like nedenfor samløpet mellom Knabeåna og Kvina som følge av et lokalt oppsving i bestanden på i midten av 1990-tallet, og spesielt i 1995-sesongen. Arten er ikke funnet konstatert hekkende etter dette. Etter år 2000 det bare enkeltindivider av voksen fugl som er observert i hekketiden. Li- og fjellrype NT Lirype i Knabedalen. Fjellrype i høyereliggende områder (utenfor influensomådet for planendringen). Gjøk NT Knabedalen Bergirisk NT Knabedalen Taksvale NT Knabedalen Sivspurv NT Langs Knabeåna i Knabedalen. Gulspurv NT Knabedalen Ulv CR En rekke observasjoner av streifdyr i Ingen fast bestand i området. Gaupe EN Streifdyr er observert en rekke ganger like sør for Solliåna. Kan trolig også forekomme i influensområdet TVF-RAP februar 2018 Side 36 av 50

37 7 Fisk og bunndyr 7 Fisk og bunndyr Som beskrevet i konsekvensutredningen er det stasjonær ørret i Knabeåna. Tilførsler av gruveavgang, et svært fattig bunndyrsamfunn og periodevis svært lave vannføringer oppgis å være en begrensende faktor for bestanden av ørret i Knabeåna. Knabeåna er en elv som med jevne mellomrom naturlig har en svært lav vannføring og en reduksjon av de midlere og høye vannføringene nedstrøms inntaket ble vurdert ikke å ha noen vesentlig negativ effekt på fiskebestanden. Fiskeinteressene i berørt del av Knabeåna antas dessuten å være forholdsvis små. En økning i lavvannføringen, som utbyggingen vil medføre, ble vurdert om positivt. Bedre forhold for bunndyr vil også kunne øke bestanden og kvaliteten på ørreten. Reinsdalsbekken vil bli tørrlagt etter utbyggingen over en strekning på om lag 400 m opp fra samløpet. Det er ikke gjort noen undersøkelser av fisk i denne, eller hvorvidt dette er en gytebekk for ørreten i Knabeåna. Figur 24. Reinsdalsbekken rett ved utløpet i Knabeåna. Bildet er tatt i retning nord (motstrøms). Vannføringskurver for restfeltet før og etter utbygging, med og uten bidrag fra Reinsdalsbekken, er vist i figur 4 til figur 9. Det er fremdeles planlagt en minstevannføring i Knabeåna på 1000 l/s i sommerhalvåret (1. mai 30. september) og 170 l/s i vinterhalvåret (1. oktober til 30. april). Som det framgår av vannføringskurvene, vil de laveste vannføringene etter utbyggingen fremdeles stort sett ligge høyere enn «normalen» før utbyggingen, både rett nedstrøms utslippspunktet for supplerende minstevann og ved samløpet med Kvina. Ved omlegging til nedgravd rørgate, vil strekningen mellom punktet for minstevannslipp fra rørgata og Pelledammen imidlertid i perioder bli tørrere enn i opprinnelig utbyggingsplan. Dette er de dagene av året hvor vannføringen i elva ikke er høy nok for slipp av tilstrekkelig minstevann fra inntaket i TVF-RAP februar 2018 Side 37 av 50

38 8 Naturressurser Knabeåna. I denne delen av elva, vil forholdene derfor forverres i forhold til ved utbyggingsplanene fra 2015, med stedvis økt fare for innfrysning av rogn og tørrlegging av fiskens leveområder. Foreliggende utbyggingsplaner medfører noe forverrede forhold for fisk sammenlignet med opprinnelige planer. Tatt i betraktning at en lengre strekning av elva får utjevnet vannføring, noe som er vurdert som positivt, vurderes imidlertid konsekvensen for fisk fremdeles som liten positiv (+). Konsekvensutredningen fra 2015 vurderer konsekvensene for laks og sjøørret å være positive som følge av etablering av vannbank, som muliggjør økt vannføring, og habitatforbedrende tiltak i Kvina. Denne konklusjonen gjelder fremdeles ettersom planendringen ikke berører vannføringen i hovedelva. Bunndyrsamfunnet i vassdraget består ifølge konsekvensutredningen fra 2015 av arter som er vanlig forekommende over hele landet og blant de mest tolerante formene. Vassdraget er påvirket av forsuring og gruveforurensninger i Knabeåna. Verdien ble vurdert å være middels til liten. Konsekvensen av utbyggingen for bunndyrsamfunnet i Knabeåna og Kvina ble vurdert som positiv som følge av økning i vanndekket areal i Knabeåna på sommeren og redusert sanderosjon som følge av reduserte flommer. Konsekvensgraden for planendringen vurderes også som middels positiv (++). 8 Naturressurser De opprinnelige planene medførte arealbeslag i Knabedalen kun til deponi, hvorav 10 dekar var skog (uproduktiv og lavproduktiv). Planendringen med omlegging til nedgravd rørgate medfører større arealbeslag av jord og skog. Det største arealbeslaget er av impediment, totalt ca. 80 dekar (se tabell 4). Rørgatetraséen nord for Knabeåna, inkludert fra inntaket i Reinsdalsbekken, gir beslag av 0,2 dekar fulldyrka jord. Det forutsettes at arealet vil bli istandsatt etter anleggsarbeidene, slik at beslaget kan betraktes som midlertidig. Videre vil det bli et arealbeslag av ca. 33 dekar skog av lav bonitet, hvorav 26,1 dekar kan regnes som permanent arealbeslag når det gjelder skogsdrift. Dersom Reinsdalsbekken overføres til tidligere planlagt tunnelløsning, dvs. løsningen med nedgravd rørgate ikke realiseres, vil arealbeslagene i Knabedalen være om lag de samme som i opprinnelig utbyggingsløsning. Konsekvensene for jakt som følge av forstyrrelse i anleggsfasen vurderes tilsvarende som ved opprinnelige utbyggingsplaner. Sterkt redusert vannføring i de tørreste periodene (da det er behov for supplerende minstevann) vil ha negativ virkning for fisk på strekningen mellom Pelledammen og utløpet for minstevann fra rørgata på et punkt ca. 800 m nedstrøms. Dette representerer en forverring i forhold til de opprinnelige planene med supplerende minstevannslipp rett nedstrøms Pelledammen. Ved kun «lave» vannføringer, kan fangbarheten på denne strekningen øke. Overføring av Reinsdalsbekken forsterker denne effekten. Lavvannføringen i sommerhalvåret (beitesesongen) i Knabeåna vil fremdeles med inntak av Reinsdalsbekken være høyere nedstrøms minstevannslippet fra rørgata etter utbygging enn den er i dag. Tiltaket vil derfor ikke redusere Knabeånas funksjon som naturlig gjerde for sau herfra og videre nedover, men styrke denne i perioder hvor vannføringen naturlig ville ha vært svært lav. På strekningen mellom vannspeilet fra Pelledammen og til slipp for supplerende minstevann, kan vannføringen i perioder imidlertid bli så lav at selvgjerdeeffekten forsvinner. Dersom dette skjer i sommerhalvåret hvor det er sau på beite, vil faren for at dyra kan krysse elva på denne strekningen øke. Grunneiere har opplyst om at vannforsyningen ved Knaben gård er fra grunnvann, og har uttrykt bekymring for at denne kan gå tapt ved etablering av tunnelen i retning Austdøla. Brønnene er TVF-RAP februar 2018 Side 38 av 50

39 8 Naturressurser lokalisert i området langs bebyggelsen vest for foten av Knabekniben, og ligger ifølge grunneier for høyt til å være matet fra Knabeåna (Jens Oddvar Eftestøl, pers. medd.). Før en eventuell utbygging starter, må det gjøres en kartlegging med kapasitets- og kvalitetstesting av brønnene, slik at det ved ev. skade som følge av rystelser eller påvirkning på vannkvalitet eller brønnkapasitet (drenering) kan sørges for at skaden utbedres eller at det sikres ny vannforsyning. Verken opprinnelige planer eller planendringen vil ha konsekvenser for utvinning av mineraler og masseforekomster eller ha vesentlige konsekvenser for bruken av elva til jordbruksvanning etc. Konsekvensgraden vurderes med dette å øke fra ubetydelig til liten negativ (0/-) til liten negativ konsekvens (-). Tabell 4. Arealbeslag i Knabedalen i dekar (daa). Beregninger utført med markslagsstatistikk fra NIBIO i ArcGis. Type Tiltak Deponi Rørgate Ny vei* Sum Hvorav permanent** Impediment 11,4 67 1,3 90 1,3* Lav bonitet 6,4 22,2 3, ,1* Fulldyrka jord Totalt ,4 *Oppgradering av vei er ikke medregnet. **Rørgatetrasé i skog regnes som permanent i og med at større trær ikke kan tillates i traséen. Ikke relevant for impediment TVF-RAP februar 2018 Side 39 av 50

40 8 Naturressurser Figur 25. Markslagskart (AR5). Kilde: Norsk Institutt for Skog og landskap TVF-RAP februar 2018 Side 40 av 50

41 9 Vannkvalitet / utslipp til vann og grunn 9 Vannkvalitet / utslipp til vann og grunn Knabeåna beskrives i konsekvensutredningen for de opprinnelige utbyggingsplanene å være svært påvirket av diffus avrenning fra gruvedeponiet til Knaben Gruver, og i stor grad av langtransportert forurensning. Renseanlegget Knaben ligger nedstrøms planlagt inntak i elva. Fra renseanlegget er det utslipp av fosfor, som er et næringsstoff som ved forhøyede nivåer vil gi økt algeoppblomstring og eutrofiering med påfølgende konsekvenser. Utslippsppet fra renseanlegget ligger ved utløpet av Hakkedalsbekken fra sør, om lag 260 m oppstrøms utløpslippspunktet for den supplerende minstevannføringen (se lokaliseringen i figur 26). Redusert vannføring nedstrøms inntaket i Knabeåna gir redusert resipientkapasitet og dermed en potensiell forverring av vannkvalitet med hensyn til forurensede utslipp fra punktkilder (som utslippet ved Knaben renseanlegg og avrenning fra avsatte avgangsmasser). For utslippet knyttet til avløpsanlegget kan dette forårsake økt næringsinnhold grunnet fosforinnhold i vannmassene som igjen kan føre til økt algeoppblomstring og eutrofiering. Problemstillingen er mest aktuell i sommerhalvåret ved lav vannføring, mye solenergi og stillestående vann i bekk. Utbyggingen vil imidlertid i perioder med naturlig lav vannføring i sommerhalvåret gi økt vannføring i elva nedstrøms punkt for slipp av supplerende minstevann. Dette vil gi en samlet sett økt resipientkapasitet i denne perioden og dermed bidra til å redusere risikoen for eutrofiering som følge av utslipp fra renseanlegget. Planendringene med nedgravd rørgate i Knabedalen innebærer at minstevannsutløpet flyttes ca. 800 m nedstrøms i forhold til opprinnelige planer, og at vannkvaliteten på denne strekningen, og særlig da på strekningen mellom utslippet fra renseanlegget og ned til minstevannsslippet (ca. 260 m) vil reduseres i perioder i forhold til opprinnelige utbyggingsplaner. Ved overføring av Reinsdalsbekken vil denne ikke lenger vil bidra til restfeltet, noe som ytterligere reduserer resipientkapasiteten i forhold til tidligere utbyggingsplaner. Det er gjennomført tiltak for å redusere erosjon og massetransport, men allerede avsatte avgangsmasser i Knabeåna og Kvina fører fortsatt til forurensning i form av partikler, nedslamming og transport av tungmetaller. Om lag 90 % av transporten foregår under flomsituasjoner ved høy vannføring i Knabeåna. De planlagte overføringene vil eliminere fremtidige flomsituasjoner i Knabeåna (alt flomvann vil kunne overføres til Homstølvatnet/Austdøla) og redusere flomvannføringen i Kvina. Dette kan medføre en stabilisering (redusert transport/utvasking) av avgangsmassene i Knabeåna og Kvina, noe som vil være positivt for vannmiljøet. Denne effekten øker i noen grad når også Reinsdalsbekken tas med på overføringen. Ved omlegging til rørgate reduseres denne positive effekten noe fordi overføringskapasiteten reduseres, og noe av flomvannet vil gå forbi inntakene. I Knabeåna vil det dermed være en redusert positiv effekt ved omlegging til nedgravd rørgate sammenlignet med opprinnelige utbyggingsplaner. Det er sannsynlig at potensiell avrenning fra sprengsteinmasser som kan inneholde finstoff, oljesøl, avfall og sprengstoffrester, ved omlegging til nedgravd rørgate vil reduseres i forhold til opprinnelige planer ettersom massedeponiene trekkes lenger vekk fra vassdraget, og samlet mengde sprengsteinsmasse dessuten reduseres. Fare for forurensning knyttet til anleggsfasen være om lag den samme som ved opprinnelige utbyggingsplaner TVF-RAP februar 2018 Side 41 av 50

42 9 Vannkvalitet / utslipp til vann og grunn Figur 26. Lokalisering av utløp fra Knaben renseanlegg i forhold til fra supplerende minstevannføring TVF-RAP februar 2018 Side 42 av 50

43 10 Annen forurensning (støy og støv) 10 Annen forurensning (støy og støv) Det er noe støy i Knabedalen knyttet til landbruk, veitrafikk, hyttebygging m.m., men totalt sett vurderes støybelastningen i dette dalføret som lav. Dagens situasjon med tanke på luftforurensning og støy i influensområdet er med andre ord generelt god. I anleggsfasen vil potensielle konsekvenser med hensyn på støy og luftforurensning i Knabedalen primært være knyttet til følgende kilder: Boring, pigging og sprengning ved driving av tunnel fra Knabedalen mot Austdøla (støv og støy) og fra Knabedalen mot Heievatn (støy). Boring, pigging, sprengning og betongarbeider ved dam/inntak i Knabeåna og Reinsdalsbekken Anleggstrafikk rundt tunnelpåhuggene og massedeponiene, samt oppe ved planlagt dam/ inntak i Knabeåna og Reinsdalsbekken (støy, støvflukt og luftforurensning) Tipping av tunnelmasser i deponi ved påhuggsområdene og planering/utjevning med bulldoser (støy, støvflukt og luftforurensning) Tunnelventilasjon (støy og noe støvflukt) Anleggstrafikken i Knabedalen vil i all hovedsak foregå mellom riggområde, tunnelpåhugg og massedeponier ved Knabekniben og Heiefjellet, samt ved inntakene i Knabeåna og Reinsdalsbekken og langs rørgatetraséen nord for Knabeåna. Rørgatetraséer og begge påhuggs- og deponiområdene ligger i LNF-område. Inntak i Knabeåna og øvre del av rørgatetrasé ligger innenfor reguleringsområdet for Hattevarden hyttefelt (se figur 28). Påhugg ved Knabekniben og massedeponi øst for Knaben gård ligger i nærheten av bolig- og fritidsbebyggelse (se figur 27). Det ligger åtte boliger og like mange fritidsboliger i sonen fra ca. 140 m til 600 m fra påhugg eller deponi. Alle boligene ligger vest for tiltaket; den nærmeste ca. 110 m fra massedeponiet. Boligene er imidlertid nokså skjermet fra påhuggsområdet pga. en utstikkende fjellfot. Fritidsboligene ligger både på øst- og vestsiden. De tre på østsiden er eksponert mot påhuggsområdet, og den ene ligger dessuten kun rundt 110 m fra massedeponiet. For disse boligene og fritidsboligene vil støy fra tipping av stein kunne oppleves plagsomt. Det forutsettes derfor at deponiet bygges opp med støyvoller ved anleggelsen, slik at denne plagen begrenses. Det er også en god del skog både rundt massedeponi og påhugg ved Knabekniben som vil dempe plager både med støy fra sprengning, massedeponering og generell anleggstrafikk. Det må imidlertid gjøres en nærmere vurdering (støyberegning) av hvor vidt det kan skje at anbefalte grenseverdier for støy som vist i tabell 5 likevel overskrides ved massetippingen. Om tiltaket mot formodning ikke skulle være tilstrekkelig for støydemping, må det vurderes andre tiltak, i siste instans også om deponiet bør flyttes. Med tanke på støy fra tunnelviften, bør det gjøres en vurdering av hvilken vifte som vil være tilstrekkelig støysvak for å unngå overskridelse av grenseverdiene. Driving av tunnel vil generelt ikke medføre støyulempe. Unntaket er der tunnel går rett under boliger eller fritidsboliger som er fundamentert på fjell og hvor overdekningen er lav (her vil strukturoverført lyd fra boring kunne medføre overskridelse av anbefalte grenseverdier for innendørs lydnivå iht. støyretningslinje T når det drives i området under bygningen). Dette er imidlertid ikke tilfellet i dette området. Ved Heiefjellet er det ingen boliger eller hytter som ligger innenfor områder som blir vesentlig påvirket av støy eller støv fra massedeponering eller tunneldrift. Noe støy fra området vil høres på lang avstand TVF-RAP februar 2018 Side 43 av 50

44 10 Annen forurensning (støy og støv) ved oppstarten av tunneldrivingen når sprengningsarbeider foregår i dagen og i tunnelen i kort avstand fra utløpet. I øvre del av tiltaksområdet i Knabedalen vil det bli mindre støy enn ved opprinnelige planer, ettersom det ikke lenger planlegges tunneldrift og deponi i dette området. Noe støy vil oppstå i forbindelse med bygging av inntak og rørgate. Det er relativt lite nedbør i Knabedalen. Samtidig er det skog rundt tunnelpåhugg og område for massedeponi ved Knaben gård. Dette vil dempe ev. problemer med støv, men ettersom det ligger hytter og boliger nær massedeponiet, må det sørges for at tiltak (f.eks. vanning) kan iverksettes for å dempe dette problemet om det skulle oppstå. Oppsummert vil det være noe større konsekvenser som følge av støv og støy knyttet til en planendring med omlegging til nedgravd rørgate. En planendring kun med inntak av Reinsdalsbekken på tidligere planlagt tunnel medfører liten endring. Tabell 5. Anbefalte støygrenser utendørs for bygge- og anleggsvirksomhet for anleggsarbeid med varighet på mer enn 6 uker (T ). Grenser gjelder ekvivalent lydnivå i db, innfallende lydtrykknivå og gjelder utenfor rom med støyfølsom bruksformål. Bygningstype Støykrav på dagtid (L paeq12h 07-19) Støykrav på kveld (L paeq4h 19-23) eller søn-/ helligdag (L paeq16h 07-23) Støykrav på natt (L paeq8h 23-07) Boliger, fritidsboliger Skoler, barnehager 60 i brukstid TVF-RAP februar 2018 Side 44 av 50

45 10 Annen forurensning (støy og støv) Figur 27. Oversikt over bygninger i nærheten av påhugg og massedeponi ved Knabekniben TVF-RAP februar 2018 Side 45 av 50

46 10 Annen forurensning (støy og støv) Figur 28. Kommuneplanens arealdel fra området TVF-RAP februar 2018 Side 46 av 50

47 11 Friluftsliv 11 Friluftsliv Friluftslivet i området er beskrevet i konsekvensutredningen fra Området hvor planendringen har en innvirkning er avsatt som LNF-område i kommuneplanens arealdel Spredt fritidsbebyggelse er tillatt. Det meste av dagens hyttebebyggelse ligger øst for planområdet, ved Knaben. Det ligger også åtte fritidsboliger i området rundt planlagt massedeponi øst for Knaben gård ved Knabekniben (se figur 27). I forbindelse med planlegging av et nytt hyttefelt nord for Knabeåna, Hattevarden hyttefelt, er det planlagt en omlegging av eksisterende skiløype som krysser elva et stykke nedstrøms planlagt inntak Se figur 29. Skiløypa er ifølge Kvinesdal kommune foreløpig ikke omsøkt (Johan Helle, pers. medd.). Ved detaljprosjektering og i anleggsfasen må man sørge for at forholdet til skiløypetraséen er avklart, slik at utbyggingen ikke kommer i konflikt med denne. Grunneier ved Knaben gård opplyser om en ny turløype fra dalen og opp til toppen av Knabekniben. Denne går forbi området hvor det er planlagt påhugg i fjellet, og er mye brukt (Jens Oddvar Eftestøl, pers. medd.). For brukerne av fritidsboligene i nærheten av massedeponiet ved Knabekniben, samt langs veien nord for Knabeåna der rørgatetraséen er planlagt, vil det være knyttet ulemper til anleggsfasen, primært i form av noe støy og økt trafikk gjennom området. Pelledammen like nedstrøms inntaket og badeplassen «Mallorca» ned mot samløpet med Kvina er mye brukte badeplasser. Ved sistnevnte er det er fin sandstrand og god temperatur på vannet. Det er aktivitet knyttet til bading med hest ved Knaben Gård som ligger mellom inntaket og samløpet med Kvina. Knabeåna er ikke regnet som spesielt viktig for fritidsfiske, utover rekreasjonsverdien for de som har tilknytning til området. Marginalt redusert vannføring i forhold til opprinnelig plan forventes ikke å ha en vesentlig påvirkning på bading og fiske ut over det som tidligere er utredet. For turgåere langs løypa til Knabekniben vil anleggsaktiviteten kunne medføre ulemper i form av begrenset ferdsel og forstyrrelser. Det er imidlertid muligheter for å tilpasse løypa slik at ferdselen kan passere gjennom området. I driftsfasen vil deler av tiltaket kunne sees fra løypa, men ikke være til hinder for ferdselen. Planendringene har kun virkning i dalføret, og berører ikke regionalt viktige eller statlig sikra friluftsområder som ligger i området rundt. For friluftslivet vurderes planendringen ikke å medføre noen endret konsekvensgrad TVF-RAP februar 2018 Side 47 av 50

48 11 Friluftsliv Figur 29. Utsnitt av forslag til reguleringsplan for Hattevarden hyttefelt. Planlagt inntak i Knabeåna er markert med blått punkt. Figur 30. Kommunedelplan for Knaben TVF-RAP februar 2018 Side 48 av 50

49 12 Reiseliv 12 Reiseliv Reiselivet i området er beskrevet i konsekvensutredningen fra Kort beskrevet er reiselivet først og fremst knyttet til friluftsliv; herunder med fasiliteter som alpinanlegg og langrennsløypenett; Knaben gruvemuseum; campingplass og leirskole. Det er også flere hyttefelt i området. Planendringene i Knabedalen vil gi noe større lokale inngrep enn opprinnelig omsøkt tiltak pga. rørgatetraséene som erstatter tunnel. Dette vurderes imidlertid ikke å påvirke konsekvensvurderingene, og konsekvensen vurderes derfor fremdeles som positive pga. påvirkningen på fisket i Kvina. Figur 31. Knaben skianlegg med tilhørende varmestue ligger på sørsiden av vassdraget, om lag 200 m fra planlagt inntaksområde i Knabeåna TVF-RAP februar 2018 Side 49 av 50

50 13 Referanser 13 Referanser Artsdatabanken Artskart. Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim Norges geologiske undersøkelse Kartinnsyn (grunnvann, mineral- og masseressurser m.fl.). Miljødirektoratet Naturbase. Multiconsult Konsekvensutredning for overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn. Multiconsult rapport TVF-RAP Riksantikvaren Kulturminnedatabasen Askeladden. Sira-Kvina Kraftselskap Konsesjonssøknad for overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn. Kvinesdal kommune. Multiconsult rapport TVF-RAP Datert 15. mai Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) Markslagskart (AR5). Personlige meddelelser Johan Helle Jens Oddvar Eftestøl Kvinesdal kommune Grunneier Knaben gård TVF-RAP februar 2018 Side 50 av 50

51 Planendring for overføring av Knabeåna og Sollisåna til Homstølvatn. Konsekvenser for miljø og samfunn Vedlegg 1 Moser registrert i influensområdet i 2017 Vitenskapelig navn Norsk navn Vitenskapelig navn Norsk navn Andreaea rupestris Bergsotmose Philonotis fontana Teppekildemose Barbilophozia attenuata Piskskjeggmose Plagiothecium undulatum Kystjamnemose Barbilophozia barbata Skogskjeggmose Pleurozium schreberi Furumose Bartramia halleriana Storkulemose Pogonatum urnigerum Vegkrukkemose Bazzania tricrenata Småstylte Pohlia drummondii Rødknoppnikke Blepharostoma trichophyllum Piggtrådmose Pohlia filum Svartknoppnikke Calypogeia fissa Tannflak Pohlia proligera Trådknoppnikke Calypogeia integristipula Skogflak Polytrichum commune Storbjørnemose Calypogeia muelleriana Sumpflak Polytrichum juniperinum Einerbjørnemose Cephalozia bicuspidata Broddglefsemose Polytrichum piliferum Rabbebjørnemose Ceratodon purpureus Ugrasvegmose Pseudotaxiphyllum elegans Skimmermose Dicranum fuscescens Bergsigd Ptilidium ciliare Bakkefrynse Dicranum montanum Stubbesigd Ptilium cristacastrensis Fjærmose Diplophyllum albicans Stripefoldmose Racomitrium aciculare Buttgråmose Gymnocolea inflata Torvdymose Racomitrium lanuginosum Heigråmose Heterocladium heteropterum Trådfloke Racomitrium macounii Svagråmose Hylocomiastrum umbratum Skyggehusmose Racomitrium microcarpon Duskgråmose Hylocomium splendens Etasjemose Rhizomnium punctatum Bekkerundmose Leiocolea heterocolpos Piskflik Rhytidiadelphus loreus Kystkransmose Lepidozia reptans Skogkrekmose Sanionia uncinata Klobleikmose Lophozia ventricosa Grokornflik Scapania undulata Bekketvebladmose Marsupella emarginata Mattehutremose Sphenolobus minutus Tråddraugmose Mnium hornum Kysttornemose Straminergon stramineum Grasmose Mylia taylorii Rødmuslingmose Tetralophozia setiformis Rustmose Nardia compressa Elvetrappemose Tetraphis pellucida Firtannmose Nardia scalaris Oljetrappemose Tritomaria quinquedentata Storhoggtann Oligotrichum hercynicum Grusmose Warnstorfia fluitans Vassnøkkemose Pellia epiphylla Flikvårmose Lav registrert i influensområdet i 2017 Vitenskapelig navn Norsk navn Pseudevernia furfuracea Elghornslav Vulpicida pinastri Gullroselav Cetraria islandica Islandslav Stereocaulon sp Saltlav sp Umbilicaria deusta Stiftnavlelav Hypogymnia physodes Vanlig kvistlav TVF-RAP februar 2018

52