RAPPORT. Overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn, Kvinesdal kommune. Sira Kvina kraftselskap. Konsekvensutredning øvrige temaer

Transkript

1 RAPPORT Overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn, Kvinesdal kommune. OPPDRAGSGIVER Sira Kvina kraftselskap EMNE Konsekvensutredning øvrige temaer DATO: 1. mars 2015 DOKUMENTKODE: TVF RAP 0002

2 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. Forsidefoto: Knabeåna ved Pelledammen. Foto: Arnulf Østerdal, Multiconsult TVF RAP mars 2015 Side 2 av 194

3 multiconsult.no SAMMENDRAG RAPPORT OPPDRAG Overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn. DOKUMENTKODE TVF RAP 0002 EMNE Konsekvensutredning TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Sira Kvina kraftselskap OPPDRAGSLEDER Kjetil Mork KONTAKTPERSON Per Øyvind Grimsby SAKSBEHANDLERE Se kap. 1 TELEFON ANSVARLIG ENHET 1085 Multiconsult AS SAMMENDRAG Landskap Delområdet Knabedalen og nedre del Austdøla og delområdet Kvina ligger i Landskapsregion 5, Skog og heiebygdene på Sørlandet hvor landskapet er dominert av lave åser og småkupert heielandskap som er gjennomskåret av sprekkedaler. Tiltaksområdet i Knabedalen og i nedre del Austdøla består for det meste av glissen furuskog med lyngvegetasjon og myrområder omgitt av lave åser med mye grunnfjell i dagen. Elva Knabeåna renner gjennom delområdet. Landskapsbildet er sammensatt med vanlige gode visuelle kvaliteter ved Knaben gård og langs Knabeåna. I øvre del av Knabedalen har området reduserte visuelle kvaliteter i form av inngrep etter gruvedrift og sanddeponier. Delområdet er vurdert å ha middels verdi for landskap. Delområdet Heievatnet og Sollivassdraget ligger i Landskapsregion 14 Fjellskogen i Sør Norge, underregion Åseralsheiane, og ligger i et heiområde med småkupert landskap sør for Knabedalen. Området er preget av ordinære vegetasjonsstyper med fattig furuskog med lyngvegetasjon og noen myrområder. Landskapsbildet er sammensatt med gode visuelle kvaliteter som landskapsrommene ved de ulike vannene og fosser som viktige landskapselementer langs Sollivassdraget. Området fremstår i stor grad som urørt og vurderes å ha middels til stor verdi. Delområdet Kvina har elva Kvina som bukter seg gjennom hele daldraget. I skoglandskapet ligger gårdene enkelt eller grendevis i små, lukkede landskapsrom. Nedre del av daldraget er mer åpent og det finnes store flater med jordbruksmark. Landskapsbildet er sammensatt med vanlige gode visuelle kvaliteter og vurderes å ha middels verdi. Inntaket og inntaksdammen i Knabeåna vil være lite synlig på grunn av topografi og vegetasjon langs elva. Eksisterende inntak i Austdøla vil delvis bli bygget om og konstruksjonen vil fremstå noe annerledes, men ha liten innvirkning på landskapsbildet. Utbyggingen vil medføre redusert vannføring i Knabeåna i perioder med middels til høy vannføring, men samtidig økt vannføring i perioder med naturlig lav vannføring. Tapet av variasjon i vannføringen, med de konsekvenser det har for landskapsopplevelse og inntrykk, oppveies av den økte lavvannføringen i vassdraget i sommerhalvåret. Adkomstveier til inntak, tverrslag og massedeponi vil bli lite synlige og kan istandsettes og samlet sett ha liten påvirkning på landskapet. Deponiene vil være godt synlige i anleggsfasen, mens synligheten i driftsfasen vil dempes en god del som følge av revegetering, skjermende skogvegetasjon og det småkuperte terrenget. Tunnelpåhugget vil ligge relativt skjult i terrenget på grunn av topografi. Tiltakene vil stort sett være tilpasset og forankret til landskapets og stedets form og elementer i delområdet Knabedalen og nedre del Austdøla. Tiltaket vurderes ha liten til middels negativ konsekvens ( / ) i anleggsfasen og ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/ ) i driftsfasen. Inntaket i Sollisåna ved Heievatnet vil være synlig, men med god landskapstilpasning og arrondering vil inntaket underordne seg landskapet og den visuelle kvaliteten vil ikke bli vesentlig redusert. Hevingen av Langevatnet vil medføre et noe endret landskapsbilde. Vannflatene vil bli større og mer sammenhengende og en vil miste noe av variasjonen i landskapsrommet. Terskelen vil bli noe synlig, men vegetasjon og topografiske forhold vil dempe synligheten. Redusert vannføring i Solliåna vil medføre endringer i landskapsbildet. Tiltakene vil stort sett være tilpasset og forankret til landskapets og stedets form og elementer, men den reduserte vannføringen i Solliåna redusere den visuelle og landskapsmessige kvaliteten i delområdet Heievatnet og Sollivassdraget og vurderes å ha TVF RAP mars 2015 Side 3 av 194

4 multiconsult.no SAMMENDRAG middels negativ konsekvens ( ), både i anleggs og driftsfasen. I Kvina vil middels til høye vannføringer bli redusert som følge av overføringen, men samtidig man vil få en vesentlig økning i lavvannannføringen i tørre perioder. Reduksjonen i flomtopper er trolig marginalt i forhold til visuelle virkninger, mens økt lavvannføring har større påvirkning på landskapsbildet. Overføringen med etablering av tilhørende vannbank vurderes samlet sett som positivt for landskapsbildet langs Kvina. Tiltakene vil styrke omgivelsenes kvaliteter og særpreg i delområdet Kvina og vurderes å ha middels positiv konsekvens (++). Samlet sett vurderes utbyggingen å ha liten til middels negativ konsekvens ( / ) for landskapsbildet i driftsfasen og liten negativ konsekvens ( ) i anleggsfasen. Inngrepsfrie naturområder (INON) Beregninger viser at utbyggingen vil medføre at 16,7 km 2 med inngrepsfrie naturområder går tapt, primært som følge av overføringen av Solliåna. Netto tap av INON sone 2 utgjør 12,5 km 2, mens tilsvarende tall for INON sone 1 er 4,2 km 2. Ingen villmarkspregede områder berøres. Det foreligger ingen etablerte omfangskriterier når det gjelder tap av INON, men 16,7 km 2 vurderes som et relativt høyt tall for et prosjekt av denne størrelsen. Det må presiseres at det tallmessige tapet av INON ikke alltid gir et representativt inntrykk for hvordan landskapet vil oppfattes av de som ferdes i området etter utbygging. I dette tilfellet vil oppdemmingen av Langevatnet, innenfor dagens vannstandsvariasjon, i liten grad merkes for de som ferdes fra Langevatnet og opp mot Heievatnet. Her vil vannet fremstå som et sammenhengende vann med stabilt høy vannstand. Selve dammen ved Langevatnet ligger også godt skjermet av topografi og vegetasjon, og har begrenset synlighet i dette landskapsrommet. Nedstrøms Langevatnet vil redusert vannføring være den eneste merkbare effekten av tiltaket. Kulturminner/kulturmiljø Det er kjent relativ få kulturminner i influensområdet. De øvre dalførene og heiområdene i Vest Agder har historisk sett vært spredtbygd og tynt befolka, med mest bebyggelse i de store dalførene. Kulturminnene i influensområdet knytter seg stort sett til stølsdrift og utmarksbruk. Det er kjent ett automatisk freda kulturminne i delområde Heiene og Sollivassdraget. Funnet består av en slaggforekomst, noe som indikerer at det har vært drevet jernproduksjon ved Heievatnet. Delområdet er vurdert å ha liten til middels verdi for kulturminner og kulturmiljø. Langs Knabeåni, i delområde Knabedalen og nedre Austdøla, er det demning og tufter etter kraftproduksjon fra første del av 1900 tallet. Kraftverket var en del av den omfattende gruvedriften i Knaben. Gruvemiljøet Knaben har stor kulturminneverdi med flere gruver, sanddeponi, vaskehall og arbeiderboliger. Delområdet Knabedalen og nedre Austdøla er vurdert å ha liten til middels verdi for kulturminner og kulturmiljø. Det planlagte vannkraftprosjektet med tilhørende infrastruktur berører i liten grad kjente kulturminner og kulturmiljø. Samlet sett er det den visuelle virkningen utbyggingen av vassdraget vil få, særlig i anleggsfasen, som kan ha negativ konsekvens på kulturminnene i influensområdet. Samlet sett vurderes utbyggingen av Knabeåna og Solliåna å ha liten negativ konsekvens ( ) for kulturminner og kulturmiljø, både i anleggs og driftsfasen. Terrestrisk flora og fauna Harde og næringsfattige grunnfjellsbergarter dominerer i dette området, noe som setter sitt tydelige preg på vegetasjonen. Skogsvegetasjonen langs de to vassdragene består i all hovedsak av røsslyng blokkebærfuruskog (A3), blåbærfuruskog (A4) og fattigmyr (K3 K4). Det er ikke påvist viktige naturtyper eller rødlistede plantearter langs Knabeåna og Solliåna. Av vassdragstilknyttede arter av fugl forekommer både fossekall og strandsnipe langs Knabeåna og Solliåna. Vintererle er kun registrert langs Kvina. Av øvrige våtmarks /andefugl, så antas det at skogsnipe, enkeltbekkasin, stokkand, kvinand og krikkand kan hekke langs Sollivassdraget. Av disse artene er det trolig kun skogsnipe og enkeltbekkasin som har potensial for hekking langs Knabeåna. Videre vil arter som rødstilk, grønnstilk, gluttsnipe og en og anne sotsnipe trolig kunne benytte våtmarksområdene/myrene langs Solliåna og Knabeåna som rasteplass under trekket. Andefugl som svartand (NT) og laksand vil trolig også kunne påtreffes under trekket, men det er lite trolig at disse artene hekker på vannene i Sollivassdraget. Det er heller ikke kjent at smålom eller storlom hekker på disse vannene, men det kan være et visst potensial for sistnevnte art. Myrene langs Sollivassdraget kan også være egnet som hekkeområde for trane, men arten er så langt ikke registrert i området. Det er registrert flere arter av rovfugl i dette TVF RAP mars 2015 Side 4 av 194

5 multiconsult.no SAMMENDRAG området, bl.a. kongeørn, hønsehauk og spurvehauk, men ingen i umiddelbar nærhet (< 1 km) av anleggsområdene. Fuglefaunaen langs Knabeåna og Solliåna vurderes som middels rik og representativ for regionen. Forekomsten av rødlistearter (alle i kategorien nær truet) er sparsom. Dette tilsier middels verdi. Kvina er et regionalt viktig vassdrag for en rekke arter av fugl, og vurderes å ha middels til stor verdi. Av hjortedyr forekommer normalt elg, hjort og rådyr i influensområdet. Tiltaksområdene i Knabedalen og ved Heievatnet ligger i hensynssone bygdeutvikling i heiplanen. Denne sona regnes som marginal for villreinen, og bygdeutviklingstiltak er derfor gitt prioritet her. De siste årene har det vært minimalt med observerte rein i influensområdet til dette prosjektet. Dette henger antakelig sammen med hele bestandssituasjonen, jaktuttaket og barrierene mellom nordområdet (Blåsjø Botsvatn) og sørområdet. På bakgrunn av dette vurderes derfor influensområdet å ha liten verdi for villrein. Når det gjelder øvrige artsgrupper fremstår influensområdet som representativt for regionen, og det er ingen delområder som fremstår som spesielt viktige. En overføring av Knabeåna og Solliåna vil i første rekke påvirke floraen og faunaen i området gjennom: Arealbeslag Støy og forstyrrelser Redusert vannføring i driftsfasen Arealbeslaget knyttet til massedeponi (ca. 70 dekar) og heving av vannstanden i Langevatnet (ca. 200 dekar) berører utelukkende vanlig forekommende og artsfattige vegetasjonstyper (fattigmyr, røsslyng blokkebærfuruskog og blåbærfuruskog) og plantearter. Neddemmingen av arealene langs Langevatn vil også kunne påvirke hekkeområder for våtmarks /andefugl. Sollivassdraget har trolig større betydning som rasteområde enn hekkeområde, og flere av de aktuelle artene (spesielt tringa vaderne) begunstiges trolig av de grunne områdene som dannes der det er myrer i dag (som følge av god tilgang på næringsdyr). Hekkende arter av andefugl, som stokkand, krikkand og kvinand, blir trolig lite berørt av neddemmingen, siden vannstanden varierer i takt med tilsiget (ingen regulering). Det samme gjelder en art som storlom, som muligens kan hekke i området. Samlet sett vil virkningen for disse artene trolig være svært marginal. Arealbeslaget berører også beiteområder for hjortevilt og leveområder for vanlig forekommende arter av øvrig vilt. Deler av det berørte arealet, inkl. massedeponi, vil bli dekket med jord og revegetert med stedegen vegetasjon etter at anleggsarbeidet er avsluttet. Dette vil redusere de negative virkningene knyttet til arealbeslag utover i driftsfasen. Støy og forstyrrelser i anleggsfasen vil i første rekke kunne gjøre seg gjeldende i området rundt tunnelpåhugg/massedeponi i Knabedalen, inntaket i Knabeåna og ved planlagt dam/terskel ved utløpet av Langevatnet. Dette vil kunne føre til at enkelte arter, deriblant hjort og elg, trekker bort fra anleggsområdene så lenge anleggsarbeidet pågår. Det er ikke registrert hekkeplasser for sårbare arter av rovfugl i nærområdet, dvs. under 1 km fra anleggsområdene, og det forventes derfor ikke at støy og forstyrrelser i anleggsfasen vil medføre vesentlige negative konsekvenser for disse artene. Den planlagte overføringen vil, som følge av etablering av en vannbank/ pool, føre til at Knabeåna og Kvina får betydelig økt lavvannføring, mens de midlere og høye vannføringen blir redusert. Solliåna vil få redusert sin vannføring til 100 l/s pluss avrenning fra restfeltet. Det er ingen fossesprøytsoner, bekkekløfter eller andre viktige naturtypelokaliteter (jf. DN Håndbok ) som blir berørt av endret / redusert vannføring. Det foreligger heller ingen funn av rødlistede karplanter, moser eller lav langs de to vassdragene. Redusert vannføring vil da i hovedsak berøre vanlig forekommende vegetasjonstyper og plantearter. Siden periodene med svært lav vannføring er en begrensende faktor (flaskehals) for både bunndyr og vanntilknyttede arter av fugl, vurderes overføringen som positiv for fuglelivet langs Knabeåna og Kvina, mens vanntilknyttede arter av fugl langs Solliåna får dårligere livsvilkår. Samlet sett vurderes overføringen av Knabeåna og Solliåna å ha liten negativ konsekvens ( ) for det biologiske mangfoldet i anleggsfasen. I driftsfasen vil konsekvensene variere fra område til område. Tiltaket vurderes å ha liten positiv konsekvens (+) for flora og fauna i og langs Knabeåna og Kvina, og liten negativ konsekvens ( ) for Solliåna TVF RAP mars 2015 Side 5 av 194

6 multiconsult.no SAMMENDRAG Fisk (ikke anadrom strekning) Det utføres årlige el fiske undersøkelser på to relevante stasjoner i øvre del av Kvina og en stasjon i Knabeåna. I 2013 ble det fanget 86 ørret og 71% av disse var årsyngel. Samlet tetthet for alle stasjonene er estimert til 27.8/100 m 2. Det er stor variasjon i total tetthet ved de tre stasjonene, delvis grunnet andel årsyngel. Tettheten er lavest i Knabeåna, til tross for stor prosentandel årsyngel. Total tetthet var samme som for Sira, men fordelingen yngel/eldre var svært forskjellig (0+: 15% i Sira, 71% i Kvina). Dette kan skyldes at ørretyngelen i Kvina har fordeler av minstevannføringen, særlig i kalde og tørre år. Etter svært lave tettheter i 2011 og 2012, trolig som følge av nedslammingseffekter på grunn av arbeidene på deponiene på Knaben, har fisketetthetene ved de tre stasjonene "normalisert" seg i Tilførsler av gruveavgang, et svært fattig bunndyrsamfunn og periodevis svært lave vannføringer i Knabeåna er utvilsomt begrensende faktorer for bestanden av ørret i Knabeåna. I Solliåna er det ikke utført el fiskeundersøkelser, og det er heller ikke utført prøvefiske i de tre mest berørte vannene oppstrøms (Heievatn, Langevatn og Hokksjøvatnet). Det opplyses fra grunneiere at det nå er fin fisk i de tre vannene etter fiskeutsettinger. Sollivassdraget er fortsatt forsuret med målte ph verdier ned mot 4.6. Med denne vannkvaliteten er det usikkert om det er selvrekruttering av ørret i Sollivassdraget. Settefisk ser imidlertid ut til å klare seg. Vannkvaliteten vil trolig bedre seg over tid og man vil kunne forvente bedret naturlig rekruttering. Det er viktig å merke seg at heievann som dette kan få en så stor rekrutering, om vannkvaliteten tillater det, at fiskebestandene kan bli for tette og småfalne sett fra et fiskerisynspunkt. Om dette er tilfelle for disse vannene er litt usikkert, men det kan se ut som at de fysiske forholdene for gyting er rimelig gode til disse vannene. Fiskebestanden i Kvinas hovedløp vil bli betydelig positivt påvirket av overføringen, da dette gir mulighet for en betydelig økt lavvannføring. Knabeåna er en elv som med jevne mellomrom naturlig har en svært liten vannføring og en reduksjon av de midlere og høye vannføringene nedstrøms inntaket ikke vil ha noen vesentlig negativ effekt på fiskebestanden. En økning i lavvannføringen vurderes som positivt. Bedre forhold for bunndyr vil også kunne øke bestanden og kvaliteten på ørreten. Påvirkningen på fiskebestandene i Heievatnet vurderes som minimal da det i utgangspunktet ikke blir noen endring i vannstand her. Den antatt viktigste gyteelven til Heievatnet, Smidsåna, vil ikke bli negativt påvirket. Langevatn vil bli hevet med ca. en meter og vanngjennomstrømningen vil snu. Vår erfaring tilsier at fiskebestanden ikke vil bli vesentlig påvirket av dette. Den antatt viktigste gytebekken til Langevatn, Øygardsbekken og Hoskuldshombekken, kan bli negativt påvirket ved en heving av Langevatnet da det er forholdsvis flatt i nedre del av disse bekkene. I tillegg vil det lille strykpartiet mellom Heievatn og Langevatn forsvinne. Ved en heving av Langevatn vil dette vannet gå i ett med Heievatn og den totale rekrutteringen til Heievatn/Langevatn vil trolig bli tilstrekkelig. Den største påvirkningen av en terskel i enden av Langevatn vil være sterkt redusert vannføring i Langevassåni, som er elvestrekningen mellom Langevatnet og Hokksjøvatnet. På denne strekningen er det fine fiskeplasser og elvas betydning som gyteelv til Hokksjøvatnet kan bli redusert. Teineåna er imidlertid trolig den viktigst gyteelven til Hokksjøvatnet. Vi antar at fiskebestanden i Hokksjøvatnet ikke vil bli sterkt berørt av overføringen og at det vil være tilstrekkelig rekruttering fra Teineåna. Solliåna fra utløpet av Hokksjøvatnet vil få redusert vannføring, men et stadig større bidrag fra restfeltet vil bidra til mer og mer vann nedover mot samløpet med Kvina. Det er noen fine loner og fiskeplasser på strekningen mellom utløpet av Hokksjøvatnet og fossepartiet ned mot Solli gård. Likeså er det fine forhold for ørret fra bunnen av fossepartiet og samløpet med Kvina. Vi antar at forholdene for ørret her, samt forholdene for fiske ikke vil bli påvirket i vesentlig grad. Det er viktig å nevne at Solliåna tidvis naturlig har svært liten vannføring. Samlet sett vurderes utbyggingen å ha liten negativ negativ konsekvens ( ) for fiskebestandene på ikke anadrom strekning i anleggsfasen og liten positiv konsekvens (+) i driftsfasen. Fisk (anadrom strekning) Til grunn for konsekvensutredningen for anadrom fisk ligger at det konstrueres en velfungerende fisketrapp i Rafoss. 0 alternativet med hensyn på fisk på anadrom strekning omfatter derfor en situasjon hvor anadrom strekning er utvidet 8 km i forhold til dagens situasjon. I dagens situasjon er øvre grense for androm strekning Rafoss. Fiskesamfunnet oppstrøms dette vandringshindret består av elvestasjonær ørret. Nedstrøms domineres fiskesamfunnet av laks og ørret (både sjøvandrende og trolig også noe elvestasjonær). I tillegg forekommer tre og nipigget stingsild, niøye og ål, i tillegg til ørekyte. Fra tidligere er Kvina kjent som en god lakseelv. Ut over 1900 tallet sank fangstene dramatisk, blant annet som en følge av forsuring, vassdragsregulering og gruvedrift. Verdien av anadrom strekning av Kvina som leveområde for fisk vurderes som høy. Dette vil derfor være utgangspunkt for alle fiskearter i influensområdet. For laks er det vurdert at konsekvensen av tiltaket, med foreslåtte miljøtiltak TVF RAP mars 2015 Side 6 av 194

7 multiconsult.no SAMMENDRAG (vannbank, habitatforbedrende tiltak m.m.) vil være middels til stor positiv (++/+++). For ørret vurderes tiltakets konsekvenser som ubetydelige/ingen (0). Også for ål og øvrige fiskearter vurderes tiltakets konsekvenser som ubetydelige/ingen (0). Bunndyr Selv om det har vært en tydelig forbedring de senere år, både i kalkede deler av Kvina og i ukalkede strekninger i Kvina og sidelver, er forekomster og artssammensetning av bunndyrsamfunnet relativt dårlig. Influensområdet når det gjelder bunndyrsamfunn vil være hele elvestrekningen fra utløp til sjøen og opp til øvre fysiske inngrep i Knabeåna. I tillegg kommer Sollisåna fra Langevatn til samløp Kvina hovedelv. De relevante effektene av tiltaket i dette influensområdet vil da være fraføring av vann fra elva og innføring av nytt vannføringsregime. I praksis vil dette innebære generelt lavere vannføring enn ved dagens situasjon for Sollisåna og Knabeåna ned til Knabehylen, men Knabeåna vil få vesentlig høyere lavvannføring i sommerhalvåret grunnet foreslått minstevannføring. Store deler av disse strekningene er imidlertid uproduktive svaberg. I Kvina vil vintervannføringen være høyere enn ved dagens situasjon, nesten hele vinteren i tørre år og periodvis i middels år. Dette vil ha en positiv innvirkning på bunndyrproduksjonen i Kvina, og bidra til at næringssituasjonen for fisk vil bedres. I henhold til kriteriene for verdisetting anses verdien på alle aktuelle strekninger i influensområdet å havne på middels til liten verdi med hensyn på bunndyr. Virkningen av utbyggingen vurderes derfor til nær ubetydelig (0) for Sollisåna og middels positiv (++) for Knabeåna og Kvina. Naturressurser Influensområdet består nesten utelukkende av utmarksarealer, og mesteparten av arealet er uproduktivt eller lite produktivt. Influensområdet dekker to beiteområder. Knabeåna har til en viss grad gjerdefunksjon for sau (kun ved høyevannføringer), mens Solliåna ikke har det. I dalføret rundt Solliåna har beitebruken avtatt de siste årene. Det leies ut beite for skotsk høglandsfe og i nedre del har Solli Jaktgaard hjort i hegn og hester. Det drives betydelig jakt av hjortevilt (elg, hjort og rådyr), samt villreinjakt lenger øst på heia. Rypejakt og annen småviltjakt har også en viss betydning. Fiske i Knabeåna og Solliåna gjelder i hovedsak rekreasjonsfiske. Det kjennes ikke til drikkevannskilder som benytter vann fra elvene eller indirekte fra tilsig fra elvene som vil bli berørt av utbyggingen. Ved Knaben er det viktige forekomster av molybden, men det er ikke registrert andre mineral eller masseforekomster innenfor influensområdet. Influensområdet vurderes samlet sett å ha liten verdi med tanke på jord, skog og vannressurser, samt middels verdi med tanke på utmarks og georessursser. De planlagte overføringene med tilhørende infrastruktur berører i stor grad uproduktive eller lavproduktive utmarksarealer, og konsekvensene for landbrukets ressursgrunnlag vurderes derfor som små. Det er ikke kjent viktige landbruksarealer som indirekte vil kunne påvirkes av redusert vannføring i de berørte elvene. En utbygging vil også kunne ha en viss påvirkning på bestanden av jaktbart vilt, spesielt i anleggsfasen, men med unntak av Solli Jaktgaard er inntektene fra salg av jaktkort uten betydning for den totale omsetningen til gårdsbrukene. Det er lite beitebruk i områdene som berøres, og konfliktpotensialet i forhold til vurderes også som lite. Utbyggingen berører heller ikke viktige vann eller georessurser. Overføringen av Knabeåna og Solliåna vurderes på bakgrunn av dette å ha liten negativ konsekvens ( ) for naturressursene i området i anleggsfasen og ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/ ) i driftsfasen. Forurensning Vannlokalitetene som antas å bli direkte eller indirekte berørt av den planlagte overføringen er Homstølvatnet (økt vanntilførsel, Knabeåna (redusert vannføring), Heievannet (uendret vannstand), Langevatnet (etablering av terskel og heving av vannstand), Solliåna (redusert vannføring) og Kvina (samlet sett redusert vannføring, men økt i tørre perioder). Vannlokalitetene er karakterisert som kalkfattige og klare. I henhold til vannforskriften 4 er miljømålet for disse lokalitetene som følger: Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på vannforekomstene skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. Knabeåna og Kvina er påvirket av erosjon og massetransport av avgangsmasser fra deponiet til det nå nedlagte Knaben gruver. Det er i dag gjennomført tiltak for å redusere erosjon og massetransport, men allerede avsatte avgangsmasser nedover vassdraget fører fortsatt til forurensning i form av partikler, nedslamming og tungmetaller, i hovedsak under flomsituasjoner. Renseanlegget Knaben ligger rett nedstrøms for planlagt vanninntak, men det foreligger informasjon om at utslipp ved renseanlegg har ført til en negativ påvirkning av vannkvalitet. Sur nedbør og langtransportert forurensning har også en effekt på vannkvaliteten. Kvina er i tillegg påvirket av avrenning fra diffuse TVF RAP mars 2015 Side 7 av 194

8 multiconsult.no SAMMENDRAG kilder. Overføringen av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatnet kan medføre konsekvenser for de berørte vannforekomstene både i anleggsfasen og i driftsfasen. I anleggsfasen er konsekvensene knyttet til forurensende utslipp av partikler, tungmetaller, sulfidholdige mineraler, olje og andre kjemikalier, samt sprengstoffrester knyttet til bruk av store anleggsmaskiner, terrenginngrep og sprengningsarbeider. I driftsfasen antas forurensningsfaren å være knyttet til olje/drivstofflekkasjer fra anleggsmaskiner ved vedlikehold, overføring av tungmetall og fosfatforurenset vann fra Knabeåna til Homstølvatnet og avrenning fra massedeponier. Redusert vannføring nedstrøms inntakspunktet i Knabeåna vil også gi en redusert resipientkapasitet og dermed en potensiell forverring av vannkvalitet med hensyn til forurensede utslipp fra punktkilder som utslippet ved Knaben renseanlegg og avrenning fra avsatte avgangsmasser. Redusert vannføring i Sollivassdraget nedstrøms Langevatnet forventes ikke å medføre vesentlige endringer av vannkvaliteten, siden det ikke er noen forurensningskilder langs vassdraget. Transport av avgangsmasser som allerede er avsatt nedover i Knabeåna og Kvina skyldes i hovedsak flomsituasjoner. Dette kan gi redusert transport/utvasking av avgangsmassene i Knabeåna og Kvina, noe som vil være positivt for vannmiljøet. Samfunnsmessige virkninger Næringsliv Av utbyggingskostnadene på ca. 264 mill. kr er det estimert at ca. 190 mill. kr kan gi grunnlag for entreprenørarbeid. Dette tilsvarer ca. 90 årsverk. Hovedentreprenøren som blir engasjert, vil normalt ha egen arbeidsstokk, men vil normalt også ansette lokal arbeidskraft midlertidig for prosjektet. Potensialet for lokalt næringsliv er estimert til i størrelsesorden 27,5 mill. kr, noe som tilsvarer ca. 13 årsverk. Det lokale næringsliv vil hovedsakelig kunne bidra med transport, graving, snekker og betongarbeider. Det er herunder ikke vurdert fratrekk for eventuell helikoptertransport som en del av anleggskostnadene. Det kan i tillegg antas ca. 10 % til ovenstående tall for indirekte virkninger til lokalt næringsliv, samt grunneiererstatninger. Summen av dette utgjør ca. 16 mill. kr. Samlet inntekt for lokalt næringsliv utgjør dermed ca. 46,3 mill. kr. Dette utgjør ca årsverk i anleggsfasen, som er antatt over ca. 2 år. All utbygging skjer i Kvinesdal kommune, som har en total arbeidsstyrke på ca 2900 personer. Hvis prosjektet genererer for eksempel 20 årsverk over to år i anleggsfasen, dvs. ca. 10 årsverk per år, tilsvarer dette ikke mer enn ca. 0,3 % av dagens totale årsverk i kommunen, men det kan tilsvare ca. 3 4 % innenfor bygg og anleggsbransjen. Det vil således kunne bidra til å opprettholde sysselsettingen innenfor bransjen i disse to årene. I driftsfasen vil det være lite lokal næringsinntekt fra utbyggingen. Konsekvensene for næringsliv og sysselsetting karakteriseres dermed som liten positiv (+) i anleggsfasen og ubetydelig (0) i driftsfasen. Tjenestetilbud og kommunal økonomi Kommunene vil få inntekter av kraftutbyggingen. I anleggsfasen vil kun Kvinesdal kommune få inntekter i form av eiendomsskatt, beregnet til ca. 0,7 mill. kr over perioden. Under driftsperioden vil Kvinesdal kommune få eiendomsskatt på ca. 1,6 mill. kr årlig, samt naturressursskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgift. Totale netto inntekter er estimert til 2,6 3,0 mill. kr første driftsår, stigende til 3,4 3,8 mill kr fra og med 7. driftsår beregnet i gjennomsnittlig 2014 kroneverdi. De økte kommuneinntektene fra 7. driftsår utgjør ca. 0,7 % av dagens driftsbudsjett i kommunen på ca 520 mill. kr (2013) og rundt 3,0 3,3 % av skatteinntektene på 115 mill. kr (2013). Dette karakteriseres som liten til middels positiv konsekvens (+/++) for kommunen i driftsperioden. Inntektene i anleggsperioden (eiendomsskatt) gir mindre enn 0,1 % av kommunens driftsbudsjett for hvert av anleggsårene. Dette gir dermed en ubetydelig konsekvens (0) i anleggsperioden. Sirdal kommune vil få noe konsesjonskraft og konsesjonsavgifter under driftsperioden på ca. 0,3 0,45 mill. kr årlig. Dette utgjør kun ca. 0,1 0,15 % av dagens driftsbudsjett i kommunen på ca 295 mill. kr (2014). Dette karakteriseres som en ubetydelig konsekvens (0) av prosjektet TVF RAP mars 2015 Side 8 av 194

9 multiconsult.no SAMMENDRAG Kommunene Flekkefjord, Lund og Sokndal vil få et samlet beløp på ca kr årlig i konsesjonskraft og konsesjonsavgifter under driftsperioden. Dette er ikke utredet nærmere siden beløpet er lite. Siden prosjektet først og fremst angår Kvinesdal kommune og ikke har negative konsekvenser for kommuneøkonomien i nabokommunene, anses konsekvensen for kommuneøkonomien samlet sett som ubetydelig (0) i anleggsfasen og liten til middels konsekvens (+/++) i driftsfasen. Bolig, sosiale og helsemessige forhold For sosiale og helsemessige forhold konkluderes det med at prosjektet vil ha ubetydelig/ingen konsekvens (0) i anleggsfasen. I driftsfasen kan man få ubetydelig til liten positiv konsekvens (0/+) for Kvinesdal kommune pga økte skatteinntekter til kommunen, hvis midlene brukes til å bedre tjenestetilbudet innenfor denne sektoren. Det anses ikke at prosjektet vil ha noen direkte innvirkning av betydning for befolkningsutvikling og boligbygging i kommunen, hverken i anleggs eller driftsfasen. Konsekvens for befolkningsutvikling/boligbygging er dermed ubetydelig (0). Friluftsliv, jakt og fiske De viktigste friluftslivsaktivitetene rundt tiltaksområdet i Knabedalen er knyttet til fritidsfiske, bading og bruk av turog skiløyper. Denne delen av Knabedalen er imidlertid noe mindre brukt til friluftsliv enn selve Knaben og fjellområdet rundt (inkl. Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde). Friluftsområdet Knaben (som det er benevnt i kartleggingen av regionalt viktige friluftsområder) har et høyt bruksomfang pga. hyttefeltene og aktivitetstilbudene ved Knaben og vurderes jevnt over som godt egnet for friluftsliv. Dette friluftsområdet regnes som et svært viktig i regional sammenheng. Friluftsområdet Knaben sør, som omfatter områdene langs Sollivassdraget, er vesentlig mindre brukt til friluftsliv. Knaben sør er imidlertid mer uberørt av tekniske inngrep, som som teller i positiv retning med tanke på landskapsopplevelse. Dette området er i første rekke brukt av lokalbefolkningen til turer, jakt og fiske, samt padling og bading i Heievatnet og Langevatnet. Området er primært egnet til formål som det finnes alternative områder til også andre steder i Kvinesdal, og skårer derfor noe lavere på dette området. Knaben sør regnes som regionalt viktig friluftsområde. Anadrom strekning i Kvina klassifisert som et svært viktig friluftsområde i regional sammenheng. På 1800 tallet var Kvina en god lakseelv med årlige rapporterte fangster på over 5 tonn i perioden Fangstene ble sterkt redusert utover 1900 tallet og i 1989 var den opprinnelige laksebestanden antatt utdødd. Sur nedbør var den viktigste årsaken til bestandssammenbruddet, og etter at kalking ble satt i gang i 1994 har en laksebestand blitt reetablert og vassdraget har utviklet seg til å bli en viktig elv for sportsfiske etter både laks og ørret. Tall fra Kvina laksefiske viser at det i 2014 ble tatt 273 laks med en samlet vekt på 833,9 kg, samt 178 sjøørret med en samlet vekt på 186,4 kg. Som en del av Miljødesign Kvina er det planlagt en rekke tiltak for å bedre forholdene for anadrom fisk i Kvina. I forbindelse med bygging av Rafoss kraftverk vil det bli etablert en fisketrapp som vil utvide anadrom strekning med ca. 8 km. Det er også planlagt tiltak i Trælandsfoss kraftverk for å lette oppvandringen av gytefisk og redusere dødeligheten blant nedvandrende fisk, inkl. smolt. Disse tiltakene ligger inne som en del av 0 alternativet, og det forventes derfor en vesentlig utvidelse (8 km oppover vassdraget) av det regionalt viktige friluftsområdet, samt økte fangster som følge av økt rekruttering til bestandene av anadrom fisk (spesielt laks). Anadrom strekning i Kvina forventes derfor å styrke sin posisjon som et regionalt svært viktig friluftsområde. I tillegg er det et utbredt fiske etter stasjonær bekkeørret hele veien opp til samløpet med Knabeåna. Ikke anadrom strekning i Kvina vurderes som et lokalt viktig friluftsområde. I anleggsfasen vil friluftslivet i og rundt tiltaksområdet i Knabedalen bli negativt berørt av anleggsarbeid, massedeponering, etc. I driftsfasen vil en reduksjon av de midlere og høye vannføringene i Knabeåna nedstrøms inntaket ikke påvirke mulighetene for bading i vesentlig grad. Økt lavvannføring og bedre forhold for bunndyr vil kunne øke bestanden av ørret, og med det bedre forhold for fritidsfiske i Knabeåna. Videre vurderes økt lavvannføring i Knabeåna som positivt med tanke på landskapsopplevelse. Langs Solliåna vil bruken trolig i stor grad bli som før utbygging, der jakt, fiske og padling er viktige aktiviteter. Noe tap av landskapsopplevelser i driftsfasen, som følge av redusert vannføring i Solliåna, må imidlertid påregnes. Som tidligere beskrevet vil anadrom strekning bli utvidet med 8 km etter at Rafoss kraftverk med tilhørende fisketrapp TVF RAP mars 2015 Side 9 av 194

10 multiconsult.no SAMMENDRAG er bygget (ligger inne som en del av 0 alternativet). Videre er det flere miljøtiltak som vil bli gjennomført i forbindelse med O/U prosjektet Knabeåna og Sollisåna. De skisserte tiltakene er viktige for å få realisert produksjonspotensialet for både anadrom fisk og stasjonær bekkeørret i Kvina. Dersom de skisserte tiltakene fungerer etter intensjonene, vil man kunne oppnå en smoltproduksjon som er vesentlig høyere enn i dag og på nivå med det den var før utbyggingen av vassdraget. Økt smoltproduksjon, og økt overlevelse av laksesmolt under smoltutvandringen som følge av tiltak i Trælandsfoss kraftverk, vil bidra til økt innsig av gytefisk. NINA konkluderer med at de planlagte tiltakene trolig vil ha middels til stor positiv konsekvens for laks og ubetydelig/ingen konsekvens for sjøørret. Dette gjør at utbyggingsplanene med tilhørende miljøtiltak vurderes å ha middels positive konsekvenser for fritidsfisket på anadrom strekning i Kvina, og liten positiv konsekvens på ikke anadrom strekning. Samlet sett vurderes utbygging av Knabeåna og Solliåna å ha liten til middels negativ konsekvens ( / ) for friluftsliv, jakt og fiske i anleggsfasen og liten til middels positiv konsekvens (+/++) i driftsfasen. De positive konsekvensene for friluftslivet langs Kvina og Knabeåna (primært fiske og landskapsopplevelse), vurderes med andre ord å oppveie for de negative virkningene for friluftslivet langs Sollivassdraget. Reiseliv Reiselivstilbudet i tilknytning til influensområdet er relativt begrenset, med unntak av Knaben, hvor det er en betydelig pågående satsning, samt Liknes / nedre del av Kvina med Hotell Utsikten, Kvinesdal Gjestehus, Sarons Dal, lakseførende strekning, golfbane m.m. Det finnes noen få etablerte turistattraksjoner i området, men ellers er reiselivet hovedsakelig basert på friluftsaktiviteter og naturopplevelse. Innenfor influensområdet vurderes Knaben og Liknes ha middels verdi med tanke på reiseliv/turisme, mens Sollivassdraget og øvrige deler av Kvina vurderes å ha liten til middels verdi. Reiselivsinteresser med utgangspunkt i Knaben er i stor grad relaterte til friluftslivsaktiviteter. Omfang og konsekvenser vil derfor i stor grad samsvare med deltema friluftsliv, spesielt når det gjelder utøvelsen av enkelt friluftsliv. For brukere av tilrettelagte aktiviteter knyttet til alpinanlegget, gruvemuseet, handel og serveringstilbud eller andre mer «urbane» aktiviteter har naturen og landskapet mindre betydning, og det skal mer til for at brukerne endrer adferd som følge av en utbygging i nærområdet. Her vil også tilknytning til området kunne ha noe å si. Omfanget for reiselivsinteresser vil tilsvare omfanget for friluftsliv, men vil være noe mindre. Selv om utbyggingen vil kunne påvirke landskapsopplevelsen til enkelte, spesielt i anleggsfasen, er det ikke noe som tilsier at det er grunn til å forvente endret interesse for hyttetomter, endret tilstrømning av turister eller reduserte inntekter til eksisterende reiselivsbedrifter på Knaben som følge av dette prosjektet. Til det vurderes tiltakets påvirkning på friluftsliv og landskap som for liten. Overføringen med tilhørende miljøtiltak vil kunne øke anadrom strekning i Kvina sitt potensial med tanke på reiseliv/turisme i betydelig grad. Dersom man får smoltproduksjonen i Kvina tilbake til historisk nivå (før utbyggingen av vassdraget), og fangstene øker tilsvarende, vil Kvina kunne øke sin tiltrekningskraft på laksefiskere. Laksefiskere er en kjøpesterk gruppe. Eksempelvis regner Bjerkreim elveeigarlag med at den samlede verdiskapningen knyttet til fiske etter laks og sjøørret i Bjerkreimselva normalt er ca. 5 ganger fiskekortinntektene (lokale ringvirkninger knyttet til overnatting, servering, handel, etc.). Eksempelvis solgte Bjerkreim elveeigarlag fiskekort for 2,33 mill. kr i 2014, og de lokale økonomiske ringvirkningene i 2014 ble beregnet til 11,66 mill. kr. På anadrom strekning i Kvina blir det solgt fiskekort for ca kr/år (Randulf Øysæd, pers. medd.). Ved en ca. 70 % økning av anadromt areal i Kvina, og en betydelig økning i laksebestanden, er det gode muligheter for å øke salget betraktelig. Dersom det i fremtiden omsettes fiskekort for eksempelvis kr/år, vil dette da kunne generere ytterligere 2,5 mill. kr i omsetning hos lokale reiselivs og handelsbedrifter. Dette forutsetter da at lokalbefolkningen satser på å tilby «pakkeløsninger» som inkluderer fiske, overnatting, servering, etc. og ikke bare salg av fiskekort. Kort oppsummert vil det omsøkte prosjektet trolige ikke medføre negative virkninger for lokale reiselivsbedrifter nord i Kvinesdal (Knaben og Solli) hverken i anleggs eller driftsfasen. For anadrom strekning i Kvina innebærer utbyggingen et økt potensial for satsning på reiseliv knyttet til fiske etter laks og sjøørret. Samlet sett vurderes overføringen av Knabeåna og Solliåna med tilhørende miljøtiltak i Kvina å ha ubetydelig/ingen konsekvens (0) for reiselivet i anleggsfasen og liten positiv konsekvens (+) i driftsfasen TVF RAP mars 2015 Side 10 av 194

11 multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Forord Utbyggingsplanene Metodikk KU programmet Datagrunnlag/ kvalitet Vurdering av verdier og konsekvenser Avgrensning av tiltaks og influensområdet alternativet Landskap Innledning Metodikk Områdebeskrivelse og verdivurdering Mulige konsekvenser Mulige avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Inngrepsfrie naturområder (INON) Innledning Metodikk Områdebeskrivelse og verdivurdering Mulige konsekvenser Mulige avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Kulturminner og kulturmiljø Innledning Metodikk Områdebeskrivelse og verdivurdering Mulige konsekvenser Mulige avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Flora og fauna (naturmiljø) Innledning Metodikk Områdebeskrivelse og verdivurdering Mulige konsekvenser Samlet belastning Mulige avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Fisk (ikke anadrom strekning) Innledning Metodikk Områdebeskrivelse og verdivurdering Mulige konsekvenser Mulige avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Fisk (anadrom strekning) Innledning Metodikk alternativet Valg av vannføringsregime Oppsummering Verdisetting og vurdering av konsekvenser Oppfølging Bunndyr Innledning Metodikk Bunndyr Verdisetting og vurdering av konsekvenser Naturressurser TVF RAP mars 2015 Side 11 av 194

12 multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE 11.1 Innledning Metodikk Områdebeskrivelse og verdivurdering Mulige konsekvenser Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Vannkvalitet / utslipp til vann og grunn / forurensning Innledning Metodikk Områdebeskrivelse Omfangs og konsekvensvurdering Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Annen forurensning (støy og støv) Innledning Metodikk Områdebeskrivelse Mulige konsekvenser Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Samfunnsmessige virkninger Innledning Metodikk Overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn Befolkningsutvikling/boligbygging, samt sosiale og helsemessige forhold Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Friluftsliv Innledning Metodikk Områdebeskrivelse og verdivurdering Mulige konsekvenser Mulige avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Reiseliv Innledning Metodikk Områdebeskrivelse og verdivurdering Mulige konsekvenser Mulige avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Oppsummering av konsekvenser TVF RAP mars 2015 Side 12 av 194

13 multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE BILDER/FIGURER Figur 1. Prosjektets beliggenhet Figur 2. Oversikt over utbyggingsplanene Figur 3. Konsekvensvifte (Statens vegvesen, 2006) Figur 4. Heievatnet Figur 5. Oversikt over delområder og landskapsregioner langs Knabeåna,Solliåna og øvre del av Kvina Figur 6. Oversikt over delområder og landskapsregioner langs midtre og nedre del av Kvina Figur 7. Elva Knabeåna renner gjennom et område med glissen furuskog med lyngvegetasjon og myrområder Figur 8. Tettstedet Knaben med Knaben gruver. Det store sanddeponiet er godt synlig i området Figur 9. Hyttefeltet Reinshommen er et av de mange hyttefeltene i Knabedalen Figur 10. Nederst i Knabedalen ligger Knaben gård som har fulldyrkete arealer og noe innmarksbeite ned mot elva Figur 11. I nordenden av Heievatnet ligger gården Håland Figur 12. Langevatnet sett fra sørenden Figur 13. Hokksjøvatnet og Solliåna sett fra sørvest Figur 14. Sollisfossen er et fremtredende landskapselement i Solliåna Figur 15. Solli gård og Solliåna danner et idyllisk landskapsrom Figur 16. Kvina sett nordover fra brua ved Solli Figur 17. Kvina ved Lindefjeld Figur 18. Område for bekkeinntak i Knabeåna Figur 19. Bildet viser Knabeåna ved Pelledammen med vannføring på 1200 l/s Figur 20. Bildet viser Knabeåna nedenfor Knaben gård med en vannføring på 1400 l/s Figur 21. Deponiområdet (midt i bildet på andre siden av elva) sett fra hovedveien Figur 22. Område for planlagt terskel Figur 23. Bildet viser Solliåna ved Solli gård med vannføring på 200 l/s Figur 24. Bildet viser en del av Sollisfossen med lav vannføring Figur 25. Oversikt over inngrepsfrie naturområder (INON). Kilde: Miljødirektoratet og AsplanViak AS Figur 26. Bilder fra dalføret langs Solliåna. Store deler av dette vassdraget er uberørt av tyngre, tekniske inngrep Figur 27. Utsnitt av Knaben og Knabedalen, fra Riksantikvarens database Askeladden Figur 28. Pelledammen ved Bjørlofossen Figur 29. Utsnitt av Heievatnet og ned til Knabedalen og Knaben, fra Riksantikvarens database Askeladden Figur 30. Oversikt over kulturminner og kulturmiljø i området. Kilde: Askeladden (RA) og SEFRAK Figur 31. Det foreligger spredte observasjoner av gaupe sør for influensområdet. Foto: Kjetil Mork Figur 32. Oversikt over berggrunnen i influensområdet. Kilde: NGU Figur 33. Oversikt over løsmasser i influensområdet. Kilde: NGU Figur 34. Nedre del av Solliåna Figur 35. Gul nøkkerose og fattigmyr i Langevassåna Figur 36. Langevatnet Figur 37. Heievatnet sett fra nord i nærheten av planlagt inntak Figur 38. Knabeåna nedenfor planlagt inntak Figur 39. Nedre del av Knabeåna før samløpet med Kvina Figur 40. Fattigmyr i nærheten av mulig massedeponi Figur 41. Oversikt over viktige og utvalgte naturtyper i regionen. Kilde: Naturbase Figur 42. Oversikt over hekkeplasser for fossekall. Kilde: Grimsby Naturtjenester (2014) Figur 43. Oversikt over viktige viltområder og trekkruter. Kilde: Naturbase Figur 44. Oversikt over observasjoner av fossekall, vintererle, strandsnipe og andefugl langs Kvina TVF RAP mars 2015 Side 13 av 194

14 multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE Figur 45. Oversikt over observasjoner av rødlistearter. Arter untatt offentlighet er ikke vist her Figur 46. Oversikt over posisjonene til GPS merkede villrein de siste årene. Kilde: er.no Figur 47. Vannføring (m 3 /s) i et middels år, før (blå linje) og etter utbygging (oransje linje) Figur 48. Vannføring (m 3 /s) i Kvina i et tørt år, før (blå linje) og etter utbygging (oransje linje) Figur 49. Registrerte funn av prioriterte arter. Kilde: Artsdatabanken Figur 50. Oversikt over konsesjonsgitte og omsøkte vind og vannkraftprosjekter, samt kraftlinjer i området Figur 51. El fiskestasjonene på Netland, Stusvik og Knabeåna (kart fra Enge 2014) Figur 52. Lengdefordelingen fra el fisket i Kvina og Knabeåna 2013 (Fra Enge 2014) Figur 53. Tettheter av ørret for de tre stasjonene ved Netland, Stusvik og Knabeåna fra 2004 til Figur 54. Øvre del av Sollivasdraget. Kilde: finn.no/kart Figur 55. Nedre del av Sollivasdraget. Kilde: finn.no/kart Figur 56. Oversikt over anadrom strekning og vandringshindre i Kvina Figur 57. Knabeåna, stasjon 1. På oversiden av Store Knabetjødn. Substratet består av grov stein Figur 58. Knabeåna, stasjon 2. Nedenfor Store Knabetjødn består elva av mye svaberg og blokkstein Figur 59. Knabeåna, stasjon 3. Ved bekkeinnløp fra sør Figur 60. Knabeåna, stasjon 4, rett nedenfor vannføringsmåleren Figur 61. Nordbøbekken, som drenerer Heievatnet. Figur 62. Nederst i Solliåna. I et rolig parti med grov grus Figur 63. Øverst i Solliåna. Elva er her ganske lik øvre deler av Knabeåna Figur 64. Solliåna Figur 65. Markslagsfordeling innenfor influensområdet til Knabeåna og Solliåna Figur 66. Solli Jaktgaard ligger ved Solliåna Figur 67. Markslagskart. Kilde: Norsk Institutt for Skog og landskap Figur 68. Treslagsfordeling. Kilde: Norsk Institutt for Skog og landskap Figur 69. Beitelagskart. Kilde: Norsk Institutt for Skog og landskap Figur 70. Molybdenforekomster (punkter) og bergrettighetsområder (ruter) ved Knaben. Kilde: NGU Figur 71. Ferskvannsressurser. Kilde: Granada, Norges geologiske undersøkelse Figur 72. Mineraler og masseforekomster. Kilde: Norges geologiske undersøkelse Figur 73. Arealbeslaget er størst for planlagte massedeponier ved Knabeåna Figur 74. Oversikt over støyfølsom bebyggelse (boliger og fritidsboliger). Kilde: Naturbase Figur 75. Befolkningsutvikling Kvinesdal kommune Kilde: Wikipedia Figur 76. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel i Kvinesdal for planperioden Figur 77. Kommunedelplan for Knaben Figur 78. Utsnitt av forslag til reguleringsplan for Hattevarden hyttefelt Figur 79. Oversikt over fritidsbebyggelse samt regionalt viktige og statlig sikra friluftsområder Figur 80. Oversikt over fritidsbebyggelse samt regionalt viktige og statlig sikra friluftsområder Figur 81. Reinshommen hyttefelt / Knaben Figur 82. Kart som viser skiløypenettet ved Knaben (Kilde: Figur 83. Kart over turløyper med utgangspunkt i Knaben Figur 84. Mulige endringer i brukstype og omfang som følge av en utbygging i et friluftslivsområde Figur 85. Like nedstrøms badeplassen ved Pelledammen ved vannføring tilsvarende 1500 l/s Figur 86. Badeplassen «Mallorca» i Knabeåna ved vannføring tilsvarende 1500 l/s Figur 87. Oversikt over reiselivstilbudet innenfor influensområdet TVF RAP mars 2015 Side 14 av 194

15 multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE TABELLER Tabell 1. Planlagte miljøtiltak i Kvina. Kilde: Sira Kvina kraftselskap Tabell 2. Omsøkt minstevannføring og restvannføring ned mot samløpene med Kvina. Tall i l/s Tabell 3. Klassifisering av datakvalitet Tabell 4. Verdikriterier for temaet landskap. Kilde: Statens vegvesen (2006) Tabell 5. Omfangskriterier for temaet landskap. Kilde: Statens vegvesen (2006) Tabell 6. Oppsummering av konsekvenser for utbyggingen Tabell 7. Tap av inngrepsfrie naturområder (INON) ved en utbygging Tabell 8. Tidsperioder Tabell 9. Verdikriterier for temaet kulturminner/kulturmiljø. Kilde: Statens vegvesen (2006) Tabell 10. Omfangskriterier for temaet kulturminner/kulturmiljø. Kilde: Statens vegvesen (2006) Tabell 11. Oppsummering av konsekvenser for utbyggingen Tabell 12. Verdikriterier for temaet terrestrisk flora og fauna. Kilde: Statens vegvesen (2006) Tabell 13. Omfangskriterier for temaet terrestrisk flora og fauna. Kilde: Statens vegvesen (2006) Tabell 14. Oversikt over registrerte rødlistearter Tabell 15. Naturtyper og arter vurdert i forhold til samlet belastning Tabell 16. Verdikriterier for temaet fisk og ferskvannsbiologi Tabell 17. Resultater fra el fisket 2. august 2013 (fra Enge 2014) Tabell 18. Sentrale arbeider med fokus på laks og sjøørret i Kvina etter år Tabell 19. Estimert smoltgevinst i forbindelse med forskjellige tiltak og for de to alternativene (2 og 3) Tabell 20. Kriterier for verdsetting av områder for bunndyr (fra Museth mfl. 2012) Tabell 21. Kriterier for vurdering av virkning (fra Museth mfl. 2012) Tabell 22. Grupper og arter funnet i Kvina på de ulike stasjonene Tabell 26. Verdikriterier for temaet naturressurser. Kilde: Statens veg vesens håndbok 140 (2006) Tabell 27. Verdikriterier for jordbruksarealer. Kilde: Statens vegvesens håndbok 140 (2006) Tabell 28. Omfangskriterier for temaet naturressurser. Kilde: Statens vegvesens håndbok 140 (2006) Tabell 29. Markslagsfordeling innenfor influensområdet til Knabeåna og Solliåna Tabell 30. Skogarealer innenfor influensområdet, fordelt på bonitetsklasser Tabell 31. Skogarealer innenfor influensområdet, fordelt på treslag Tabell 32. Statistikk for beitelag som disponerer beiteområder innenfor influensområdet Tabell 33. Klassifiseringsklasser kjemisk og økologisk tilstand angitt i Veileder 02: Tabell 31. Resultater karakterisering og vannkvalitetsanalyser i Homstølvatnet april Tabell 32. Resultater vannkarakterisering og vannkvalitetsanalyser i Knabeåna 2012, 2013 og Tabell 33. Resultater vannkarakterisering og vannkvalitetsanalyser i Solliåna i Tabell 34. Resultater vannkarakterisering og vannkvalitetsanalyser i Heievatnet i Tabell 35. Resultater vannkarakterisering og vannkvalitetsanalyser i Kvina i Tabell 36. Innhold av tungmetaller (mg/kg TS) i analyserte sedimentprøver i Knabeåna og Kvina Tabell 40. Anbefalte støygrenser utendørs for bygge og anleggsvirksomhet Tabell 41. Kriterietabell for vurdering av konsekvensene for næøringsliv og sysselsetting og kommunal økonomi Tabell 42. Kommunefordeling etter vassdragsreguleringsloven. Nat.hk Tabell 43. Kommunefordeling etter Netto ervervskonsesjon. Nat.hk Tabell 44. Kommunefordeling av nat.hk mhp. konsesjonskraft. Nat.hk Tabell 45. Konsesjonskraft til Kvinesdal og Sirdal kommuner. GWh Tabell 46. Årlig konsesjonskraftinntekt til Kvinesdal og Sirdal kommuner Tabell 47. Kommunefordeling av konsesjonsavgift etter Netto ervervskonsesjon. Nat.hk TVF RAP mars 2015 Side 15 av 194

16 multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell 48. Kommunefordeling av nat.hk mhp. konsesjonsavgift. Nat.hk Tabell 49. Årlig konsesjonsavgift til Kvinesdal og Sirdal kommuner ved 25 og 35 kr/nat.hk. Mill.kr Tabell 50. Sum inntekter til Kvinesdal kommune ved prosjektet (fast kroneverdi 2014) Tabell 51. Sum inntekter til Sirdal kommune ved prosjektet (fast kroneverdi 2014) Tabell 52. Verdikriterier for friluftsliv. Kilde: DN håndbok Tabell 53. Sammenstilling av verdi. Kilde: DN håndbok Tabell 54. Omfangskriterier for friluftsliv. Kilde: DN håndbok Tabell 55. Oppsummering av delområdenes verdi som friluftsområder Tabell 56. Verdikriterier for turisme og reiseliv Tabell 57. Omfangskriterier for turisme og reiseliv Tabell 58. Overnattingssteder i tilknytning til influensområdet Tabell 59. Turistattraksjoner og reiselivsaktiviteter i tilknytning til influensområdet Tabell 60. Oppsummering av konsekvensvurderingene på de ulike fagområdene VEDLEGG Vedlegg 1. KU programmet fra NVE. Vedlegg 2. Kart over områder med krypsiv i Kvina, hentet fra Krypsivprosjektet på Sørlandet. Vedlegg 3. Fare for remobilisering av giftig aluminium i brakkvannssonen. Notat fra NIVA TVF RAP mars 2015 Side 16 av 194

17 1 Forord 1 Forord I henhold til plan og bygningslovens 14 2 og tilhørende forskrift av skal vannkraftanlegg med en årlig produksjon på over 40 GWh alltid konsekvensutredes. Hensikten med en slik konsekvensutredning er å sørge for at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. På oppdrag fra Sira Kvina Kraftselskap har Multiconsult AS, sammen med underkonsulenten Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), utarbeidet en konsekvensutredning for den omsøkte overføringen. De er utarbeidet to separate fagrapporter: 1) Hydrologi og 2) Øvrige temaer. Disse rapportene skal tjene som grunnlag for ansvarlige myndigheter (NVE og OED) når de skal fatte en beslutning på om det skal gis konsesjon, og eventuelt på hvilke vilkår. Rapportene skal også bidra til en best mulig utforming og lokalisering av anlegget dersom prosjektet blir realisert. Miljørådgiver Kjetil Mork har vært Multiconsults oppdragsleder. Følgende personer har vært fagansvarlige for de ulike temaene/fagområdene som er behandlet i konsekvensutredningen: Hydrologi: Multiconsult v / Kristine Lilleeng Walløe. Landskap: Multiconsult v / Eva Hjerkinn. Inngrepsfrie naturområder (INON): Multiconsult v / Kjetil Mork. Kulturminner og kulturmiljø: Multiconsult v / Vigdis Berge. Flora og fauna (naturmiljø): Multiconsult v / Kjetil Mork. Fisk/ferskvannsbiologi (ikke anadrom strekning): Sira Kvina Kraftselskap v / Lars J. Gjemlestad. Fisk/ferskvannsbiologi (anadrom strekning): NINA v / Kjetil Olstad. Naturressurser: Multiconsult v / Annbjørg Backer Lied. Vannkvalitet / Utslipp til vann og grunn / Forurensning: Multiconsult v / Silje Røysland. Annen forurensning (støy og støv): Multiconsult v / Kjetil Mork. Samfunnsmessige virkninger: Multiconsult v / Alexander Kristiansen. Friluftsliv: Multiconsult v / Annbjørg Backer Lied. Reiseliv: Multiconsult v / Annbjørg Backer Lied. Per Øyvind Grimsby har vært prosjektleder for Sira Kvina Kraftselskap. Vi vil takke for et godt og konstruktivt samarbeid på dette prosjektet. Vi vil også takke de som har hjulpet til med å fremskaffe nødvendige opplysninger. Alle fotografier, kartfigurer og illustrasjoner er utarbeidet av Multiconsult om ikke annet vises TVF RAP mars 2015 Side 17 av 194

18 2 Utbyggingsplanene 2 Utbyggingsplanene Sira Kvina kraftselskap ble stiftet i 1963 med formål å bygge ut kraftkildene i Sira og Kvinavassdragene, og de står nå bak utbyggingsplanene i Knabeåna og Solliåna i Kvinesdal kommune (se figur 1 for en oversikt over prosjektets beliggenhet). Knabeåna og Solliåna er planlagt overført til de eksisterende kraftverkene, Tonstad (960 MW) og Åna Sira (150 MW), via det regulerte Homstølvatnet. Vassdragene er typiske sørlige kystfelt med høy avrenning vinter og høst og perioder med lavvannføring sommerstid. Nedbørfeltet til Knabeåna dekker 29,2 km 2 og elva har en midlere avrenning på 2,2 m 3 /s. Knabeåna tas inn på tunnelen via et bekkeinntak på kote 510 (se også figur 2). Bekkeinntaket dimensjoneres for å ta relativt høye vannføringer inn på tunnelen, slik at man reduserer flommene i vassdraget. Den delen av nedbørfeltet til Solliåna som skal overføres utgjør 22,3 km 2 og elva har en midlere avrenning på 1,4 m 3 /s. Inntaket i Solliåna er foreslått plassert på nordre bredde av Heievatn (kote 499,5). Det er også planlagt en 70 m lang terskel i Solliåna, nedenfor Langevatnet, slik at avrenningen fra Langevatnet føres nordover til Heievatnet og inn på tunnelen mot Homstølvatn. Dagens vannstand i Langevatnet heves permanent med ca. 1,2 m, fra kote 498,3 til 499,5, og dette vil sette ca. 0,2 km 2 landareal under vann. Etter utbygging vil vannstandsvariasjonen i de to vannene ligge godt innenfor det som er normal vannstandsvariasjon i dag. De to tunnelene vil bli drevet fra et 250 m langt tverrslag på nordsida av Knabeåna. Tunnelen til Heievatn vil ha en lengde på ca. 4,4 km, mens tunnelen til Austdøla vil ha en lengde på ca. 5,0 km. Tverrsnittet vil bli ca. 20 m 2. Tunnelen fra Heievatn og vil gå via et lavbrekk under Knabeåna til sammenkobling med eksisterende tunnel ved Austdøla på kote 484. Vannet overføres videre til Homstølvatn via eksisterende tunnel. Størstedelen av anleggsarbeidet vil foregå i Knabendalen. Her er det planlagt et riggområde for driving av tunnel både mot Austdøla og Heievatn. Tunnelmassene er planlagt deponert i nærområdet til tverrslaget. Ved Heievatn/Langevatn vil det bli to små arbeidsområder med fangdammer i forbindelse med bygging av det nye inntaket og den nye terskelen. Det foreligger omfattende planer om miljøtiltak i Kvina (heretter benevnt miljødesign Kvina). En del av disse tiltakene forutsetter at det gis konsesjon til en overføring av Knabeåna og Solliåna, og er derfor inkludert i utbyggingsplanene og hensyntatt i konsekvensvurderingene i denne rapporten. Noen tiltak gjennomføres som en del av eksisterende (Trælandsfoss) eller omsøkte (Rafoss) kraftverk, og inngår da som en del av 0 alternativet. Dette er nærmere beskrevet i tabellen under. Tabell 1. Planlagte miljøtiltak i Kvina. Kilde: Sira Kvina kraftselskap. Tiltak 1) Biotopforbedrende tiltak på lakseførende strekning 2) Etablering av vannpool for Kvina Kommentar På strekningen mellom Klosterøya og Liknes er det allerede gjennomført betydelige arbeider med utskifting av bunnsubstrat for å bedre oppvekstforholdene, ombygging av terskler, samt etablering av gytearealer for laks og sjøørret. Allerede gjennomførte tiltak har resultert i økt produksjon av laksesmolt. Det er planer for ytterligere tiltak på terskler og strekninger som er viktig for gyting og oppvekst (oppstrøms Liknes). Disse tiltakene ligger inne som en del av utbyggingsplanene for overføringen av Knabeåna og Solliåna, og forventet effekt/virkning er vurdert i denne konsekvensutredningen. Ved å sette av i snitt ca. 11 % av vannmengden som overføres fra Knabeåna og Solliåna kan man etablere en vannbank eller vannpool som kan disponeres i form av økt vannføring på kritiske og prioriterte tidspunkt. Noe av vannet slippes som permanent minstevannføring i Knabeåna og Solliåna (se omtale under), mens det øvrige slippet skjer fra Homstølvatnet TVF RAP mars 2015 Side 18 av 194

19 2 Utbyggingsplanene Tiltak 3) Laksetrapp i Rafoss 4) Fiskepassasje og andre tiltak i Trælandsfoss kraftverk 5) Opprensking av begroing og sedimenter i Kvina Kommentar Sira Kvina kraftselskap har i konsesjonssøknaden lagt til grunn at krav til restvannføring ved Stegemoen i Kvina økes til minimum 5 m³/s, fra dagens 3,7 m³/s (sommer) og 1,3 m³/s (vinter). I tillegg planlegges det å slippes lokkeflommer for å sikre oppvandring av gytefisk og utvandring av smolt. Siden periodene med svært lav vannføring er en flaskehals for anadrom fisk i Kvina, vil dette tiltaket innebære en betydelig forbedring av forholdene i Kvina (se kap. 9). Dette tiltaket ligger inne som en del av utbyggingsplanene for overføringen av Knabeåna og Solliåna, og forventet effekt/virkning er vurdert i denne konsekvensutredningen. Rafoss utgjør i dag et naturlig vandringshinder i Kvina. I forbindelse med utbygging av kraftverk i Rafoss tenkes etablert en laksetrapp med inngang i kraftverkets utløp. Løsningen som er valgt sikrer en optimal løsning mht oppvandring av laks. Tiltaket gir en økt lakseførende strekning på ca. 8,0 km. Det skal i tillegg bl.a. etableres et eget lakseobservatorium i tilknytning til laksetrappa. Turstier og friluftsområder i området skal oppgraderes og gjøres tilgjengelig for besøkende. Siden disse tiltakene er en del av utbyggingsplanene for omsøkte Rafoss kraftverk, inngår de som en del av 0 alternativet. Virkningene av tiltaket er derfor ikke vurdert i konsekvensutredningen for overføringen av Knabeåna og Solliåna. Trælandsfoss AS fikk i 2009 en konsesjon som inneholder bestemmelser som skal sikre oppvandring og utvandring av laks. I denne rapporten forutsetter vi derfor at gytefisk skal kunne passere Trælandsfoss kraftverk på vei opp, og at smolt og utgytt fisk skal kunne passere kraftverket uskadd på vei til sjøen. Siden disse tiltakene er en del av konsesjonsvilkårene til Trælandsfoss kraftverk, inngår det som en del av 0 alternativet. Virkningene av tiltakene er derfor ikke vurdert i konsekvensutredningen for overføringen av Knabeåna og Solliåna. Som et ledd i arbeid med revisjon av konsesjonsvilkår utarbeider Sira Kvina kraftselskap langtidsplaner for fremtidig skjøtsel av begroingsarter og opprensking av sedimenter fra vassdraget. Det legges opp til omfattende opprensking av vannvegetasjon som spesielt i øvre deler av vassdraget medfører store problemer for utøvelse av friluftsliv og forringelse av landskapskvaliteten. Det ses også på planer for etablering av luker i terskler, og styringsregimer for å kunne drive skjøtsel av krypsiv med regulering av terskelbasseng. Ansvarsforholdet knyttet til dette arbeidet er imidlertid delt med staten, som ansvarlig for den utlekking av Knabensedimenter som har forekommet. Disse tiltakene vil bli gjennomført uavhengig av en eventuell overføring av Knabeåna og Solliåna. Virkningene av tiltaket er derfor ikke vurdert i konsekvensutredningen for overføringen av Knabeåna og Solliåna. Som nevnt under punkt 2, legger Sira Kvina kraftselskap opp til minstevannslipp i Knabeåna og Solliåna. I Knabeåna er det foreslått 1000 l/s i sommerhalvåret (1. mai 30. september) og 170 l/s i vinterhalvåret (1. oktober til 30. april). Tilsvarende tall for Solliåna er 100 l/s både i sommer og vinterhalvåret. Dette gir følgende middelvannføring i de to elvene: Tabell 2. Omsøkt minstevannføring og restvannføring ned mot samløpene med Kvina. Tall i l/s. Knabeåna Solliåna Sommer Vinter Sommer Vinter Minstevannføring fra inntaket Midlere avrenning fra restfeltet Restvannføring ved samløpet med Kvina TVF RAP mars 2015 Side 19 av 194

20 2 Utbyggingsplanene Figur 1. Prosjektets beliggenhet TVF RAP mars 2015 Side 20 av 194