Forfall meldes på tlf til resepsjonen, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Sauherad kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf til resepsjonen, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Dokumenter som ikke er tilsendt, kan du få kopi av på kommunehuset. Dokumenter som ikke er offentlige, blir utlevert i møtet. Dersom medlemmene på forhånd ønsker å gjøre seg kjent med innholdet i disse dokumentene, er de tilgjengelige på kommunehuset. Saksnr Sakstittel 001/15 Godkjenning av protokoll 002/15 Kommunestruktur/kommunereform - forstudierapport Lifjell Rundt 003/15 Finansrapportering 2014 (2. tertial) side Hans Sundsvalen ordfører 1

2 Sauherad kommune Arkiv: FE-033 Saksmappe: 15/243-1 Saksbehandler: Svein Taranrød Dato: Godkjenning av protokoll Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 001/15 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Protokoll fra forrige møte godkjennes. Hans Erik Utne rådmann Vedlegg: Protokoll fra forrige møte Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID KS

3 Sauherad kommune Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 13:00 18:00 Møteleder: Hans Sundsvalen Medlemmer: AP - Hans Sundsvalen (Utvalgleder) AP - Olav Sondre Tveiten (Medlem) AP - Bjørg Hesthag (Medlem) FRP - Arne Ingvar Moen (Medlem) FRP - Gunnar Kaasa (Medlem) H - Wenche Karin Akkerhaugen (Nestleder) H - Morten Eek (Medlem) H - Svein Tore Bakaas (Medlem) H - Martin Solaas (Medlem) KRF - Alf Rose Sørgaarden (Medlem) KRF - Even Tengesdal (Medlem) KRF - Torstein Haukvik (Medlem) kom til sak 63. KRF - Jarl Olav Rugtveit (Medlem) (Forlot møtet før behandling av siste sak 70) KRF - Marit Richards Omdal (Medlem) KRF - Bente Iren Vogsland (Medlem) SP - Nils Angard (Medlem) SP - Anne Grete Evju (Medlem) SP - Hans Kortner Ryen (Medlem) kom til sak 72 som ble behandlet før sak 64. SP - Bjørn Bunkholt Sæter (Medlem) SV - Oda A. Kise Hjertstrøm (Medlem) V - Aslaug Norendal (Medlem) V - Heine Århus (Medlem) Varamedlemmer: AP - Gunhild Kleven Ripegutu (Vararepresentant) AP - Oddvar Rønningen (Vararepresentant) AP - Berit Astrid Grimsrud (Vararepresentant) AP - Jon J. Åse (Vararepresentant) Forfall: AP - Kari Vala (Medlem) AP - Mari Anne Jensseter (Medlem) AP - Odd Arvid Vogsland (Medlem) AP - Morten A. Fossen (Medlem) AP - Arne Petter Akseth (Medlem) FRP - Helga Marie Finsveen (Medlem) SP - Jarle Halvorsen (Medlem) Av 29 medlemmer møtte: 22. Totalt frammøtte: 26 Side 1 3

4 Ved møtets åpning var det 24 representanter til stede. Fra administrasjonen møtte: Rådmannen, kommunalsjef Mona Slaaen, kommunalsjef, Cecilie Stangeby, kommunalsjef Monika Bø, avd.leder Svein Taranrød Merknader: Utlevert i møtet: Orientering: - Sp.mål/interpell.: Befaring: - Diverse: Innkalling og saksliste ble enstemmig godkjent. Ordføreren foreslo at sak 72 behandles etter sak 63. Sak 70 kommunestruktur blir behandlet sist. Enstemmig vedtatt. Forprosjekt Lifjell Rundt Even Tengesdal spurte om status i sak vedrørende arbeidsmiljøundersøkelse ved Sauherad barne- og ungdomsskole og når det vil bli lagt noe fram for kommunestyret. Rådmannen besvarte spørsmålet. Ordføreren takket for det gode samarbeidet i kommunestyret gjennom året som er gått og ønsket alle en god jul. Kommunestyret hadde den årlige julemiddagen ved Norsjø hotell med utdeling av erkjentlighetsgave til 9 ansatte med 25 års tjeneste og utdeling av kulturpris til Akkerhaugen Rockesamfunn. Hege og Dag Eilev Fagermo fikk en oppmerksomhet fra framsnakking av Sauherad kommune og for medaljeplass i eliteserien. Hans Sundsvalen ordfører 4 Side 2

5 Saksliste Saksnr Sakstittel 058/14 Godkjenning av protokoll 059/14 Referatsaker 060/14 Tilstandsrapport for opplæringen i grunnskolen i Sauherad /14 Avvikling av viltfaglige utvalg i Midt-Telemark 062/14 Sluttbehandling av kommuneplanens samfunnsdel for Sauherad /14 Styrking av skolens uterom 064/14 Samlokalisering MT PPT og MT Barnevern 065/14 Renovasjon - redusert avgift for enslige 066/14 Etterlønn ordfører 067/14 Budsjett- og økonomiplan /14 Kommunale Næringsfond, retningslinjer og plan for /14 Trafikksikkerhetsplan for Sauherad kommune egengodkjenning 070/14 Kommunestruktur/kommunereform 071/14 Utbyggingsavtale for reguleringsplan Mjågetjønn steinuttak planid godkjenning av avtale 072/14 Tilrettelagt botilbud til personer med demens i Sauherad kommune 5 Side 3

6 058/14: Godkjenning av protokoll Rådmannens innstilling: Protokoll fra forrige møte godkjennes Kommunestyret Behandling i møtet: Innstillinga ble enstemmig vedtatt. KS-058/14 Vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjennes. 059/14: Referatsaker Rådmannens innstilling: Referat tas til orientering slik de foreligger Kommunestyret Behandling i møtet: Wenche K. Akkerhaugen kommenterte protokoll fra MT-rådet og orienterte om at det ble bevilget i tillegg til barnevern for Innstillinga ble enstemmig vedtatt. KS-059/14 Vedtak: Referat tas til orientering slik de foreligger. 060/14: Tilstandsrapport for opplæringen i grunnskolen i Sauherad 2013 Rådmannens innstilling: Tilstandsrapporten for grunnskolen i Sauherad 2013 tas til orientering Utvalg for oppvekst og omsorg Behandling i møtet: Innstillinga ble enstemmig vedtatt med følgende tillegg: Utvalget vil, i løpe av februar 2015, ha tilbakemelding om hva skolen identifiserer som de viktigste, svake områdene innen læringsresultatene. Utvalget vil ha redegjørelse for tiltak og strategier som, fra skoleeier side, skal iverksettes for å forbedre resultatene. Utvalget vil ha spesielt fokus på strategier for å få 1/3 av elevmassen opp i toppen. UFO-032/14 Vedtak: Tilstandsrapporten for grunnskolen i Sauherad 2013 tas til orientering. Utvalget vil, i løpe av februar 2015, ha tilbakemelding om hva skolen identifiserer som de viktigste, svake områdene innen læringsresultatene. Utvalget vil ha redegjørelse for tiltak og strategier som, fra skoleeier side, skal iverksettes for å forbedre resultatene. Utvalget vil ha spesielt fokus på strategier for å få 1/3 av elevmassen opp i toppen. 6 Side 4

7 Kommunestyret Behandling i møtet: Innstillinga ble enstemmig vedtatt. KS-060/14 Vedtak: Tilstandsrapporten for grunnskolen i Sauherad 2013 tas til orientering. Utvalget vil, i løpe av februar 2015, ha tilbakemelding om hva skolen identifiserer som de viktigste, svake områdene innen læringsresultatene. Utvalget vil ha redegjørelse for tiltak og strategier som, fra skoleeier side, skal iverksettes for å forbedre resultatene. Utvalget vil ha spesielt fokus på strategier for å få 1/3 av elevmassen opp i toppen. 061/14: Avvikling av viltfaglige utvalg i Midt-Telemark Rådmannens innstilling: Sauherad kommune vedtar å avvikle Vilt- og fiskeutvalget f.o.m ny kommunestyreperiode. Avgjørelsesmyndighet etter gjeldende lovverk delegeres slik der er skissert i saken Utvalg for næring, plan og teknikk Behandling i møtet: Rådmannens forslag falt med 5 mot 2 stemmer. UNPT-058/14 Vedtak: Utvalget går i mot å avvikle vilt- og fiskeutvalget fom. ny kommunestyreperiode Kommunestyret Behandling i møtet: Innstillinga fra UNPT ble enstemmig vedtatt. KS-061/14 Vedtak: Kommunestyret går i mot å avvikle vilt- og fiskeutvalget fom. ny kommunestyreperiode. 062/14: Sluttbehandling av kommuneplanens samfunnsdel for Sauherad Rådmannens innstilling: 1. Kommuneplanens samfunnsdel for Sauherad vedtas med de endringer som er gjort rede for i saken. 2. Rådmannen godkjenner grafisk utforming redaksjonell ferdigstilling Formannskapet Behandling i møtet: 7 Side 5

8 Innstillinga ble enstemmig vedtatt. FS-066/14 Vedtak: 1. Kommuneplanens samfunnsdel for Sauherad vedtas med de endringer som er gjort rede for i saken. 2. Rådmannen godkjenner grafisk utforming redaksjonell ferdigstilling Kommunestyret Behandling i møtet: Innstillinga ble enstemmig vedtatt. KS-062/14 Vedtak: 1. Kommuneplanens samfunnsdel for Sauherad vedtas med de endringer som er gjort rede for i saken. 2. Rådmannen godkjenner grafisk utforming redaksjonell ferdigstilling. 063/14: Styrking av skolens uterom Rådmannens innstilling: Det vedtas å oppgradere skolens uterom for totalt kr Dette forutsatt at det realiseres anlegg for kr , hvorav 50 % finansieres av spillemidler Formannskapet Behandling i møtet: Innstillinga ble enstemmig vedtatt. FS-063/14 Vedtak: Det vedtas å oppgradere skolens uterom for totalt kr Dette forutsatt at det realiseres anlegg for kr , hvorav 50 % finansieres av spillemidler Kommunestyret Behandling i møtet: Torstein Haukvik ankom møte til denne sak. 25 representanter til stede. Innstillinga ble enstemmig vedtatt. KS-063/14 Vedtak: Det vedtas å oppgradere skolens uterom for totalt kr Dette forutsatt at det realiseres anlegg for kr , hvorav 50 % finansieres av spillemidler. 064/14: Samlokalisering MT PPT og MT Barnevern Rådmannens innstilling: Rådmannen/ordfører gis fullmakt til å inngå en endelig leieavtale med Sparebankgården i tråd med de rammene og prinsippene som fremkommer i saksgrunnlaget. Side 6 8

9 PPT bygget legges ut for salg og går tilbake til kommunestyret for endelig godkjenning Formannskapet Behandling i møtet: Innstillinga ble enstemmig vedtatt. FS-060/14 Vedtak: Rådmannen/ordfører gis fullmakt til å inngå en endelig leieavtale med Sparebankgården i tråd med de rammene og prinsippene som fremkommer i saksgrunnlaget. PPT bygget legges ut for salg og går tilbake til kommunestyret for endelig godkjenning Kommunestyret Behandling i møtet: Representanten Svein Tore Bakaas fratrådte som inhabil. Enstemmig vedtatt. 25 representanter til stede. Innstillinga ble enstemmig vedtatt. KS-064/14 Vedtak: Rådmannen/ordfører gis fullmakt til å inngå en endelig leieavtale med Sparebankgården i tråd med de rammene og prinsippene som fremkommer i saksgrunnlaget. PPT bygget legges ut for salg og går tilbake til kommunestyret for endelig godkjenning. 065/14: Renovasjon - redusert avgift for enslige Rådmannens innstilling: Tilbud om redusert renovasjonsavgift til husstander bestående av én person I Sauherad fjernes fom slik at kommunens praksis blir i tråd med gjeldende forskrifter og statlige retningslinjer Utvalg for næring, plan og teknikk Behandling i møtet: Wenche K. Akkerhaugen ba utvalget vurdere hennes habilitet som styremedlem i IRMAT. Utvalget anså henne som habil. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. UNPT-055/14 Vedtak: Tilbud om redusert renovasjonsavgift til husstander bestående av én person i Sauherad fjernes fom slik at kommunens praksis blir i tråd med gjeldende forskrifter og statlige retningslinjer Kommunestyret Behandling i møtet: Side 7 9

10 Wenche K Akkerhaugen ble enstemmig ansett som habil. Innstillinga ble enstemmig vedtatt. KS-065/14 Vedtak: Tilbud om redusert renovasjonsavgift til husstander bestående av én person i Sauherad fjernes fom slik at kommunens praksis blir i tråd med gjeldende forskrifter og statlige retningslinjer. 066/14: Etterlønn - ordfører Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner etterlønn for ordfører med.% godtgjøring i måneder Formannskapet Behandling i møtet: Saken ble behandlet etter sak 67. Ordføreren fratrådte som inhabil. Enstemmig vedtatt. Wenche K Akkerhaugen ledet møtet. Alf Rose Sørgaarden foreslo 3 måneders med full lønn for ordfører Hans Sundsvalen. Forslaget ble enstemmigvedtatt. FS-061/14 Vedtak: Kommunestyret godkjenner etterlønn for ordfører Hans Sundsvalen med 100 % godtgjøring i 3 måneder Kommunestyret Behandling i møtet: Ordføreren fratrådte som inhabil. 25 representanter til stede. Varaordfører Wenche K Akkerhaugen ledet møtet. Svein Tore Bakaas: Kommunestyret godkjenner etterlønn for ordfører Hans Sundsvalen med 100 % godtgjøring i 1,5 måneder. Etter prøveavstemning ble forslaget til Svein Tore Bakaas sitt forslag ble enstemmig vedtatt. KS-066/14 Vedtak: Kommunestyret godkjenner etterlønn for ordfører Hans Sundsvalen med 100 % godtgjøring i 1,5 måneder. 067/14: Budsjett- og økonomiplan Rådmannens innstilling: 1. Økonomiplan for vedtas med de netto.rammer for enhetene som fremgår av rådmannens forslag. Dette framgår av tabell i budsjettdokumentet. 2. Første året i økonomiplanen vedtas som kommunens årsbudsjett for 2015 med en samlet ramme til fordeling drift på kr (jfr. tab i kapittel 4) og en 10 Side 8

11 brutto utgiftsramme investering på kr (jf. tab og i kapittel 4). 3. Rammen for investeringer i anleggsmidler (investeringsrammen) for 2015 fastsettes til pluss kr til VAR-området. Rammen er fordelt på enkeltprosjekter i samsvar med spesifikasjonen i tabell og i dokumentet. Kommunestyret godkjenner låneopptak til egenfinansiering av investeringsprosjektene med Avdragstiden fastsettes til opp mot den maksimale av hva forskriftsverket fastsetter. 4. Rammen for interkommunale enheter vedtas slik Rådmennene har innstilt til Midt Telemark Tinget (jfr referatsak). Ved ytterligere kutt reduseres Samhandlingskoordinator og 15% planlegging kommuneoverlege. 5. Skatt på inntekt og formue for forskuddspliktige skattytere skrives ut på grunnlag av lovens maksimum for inntektsåret Marginavsetningen for 2015 fastsettes til 11% av forskuddsbetalt skatt. 6. Kommunestyret fastsetter satser for gebyrene, avgifter og egenbetalinger slik de framgår i eget gebyrreglement (vedlegg 6). Generelt gjelder at endringene har effekt fra årsskiftet 2014/2015 dersom ikke annet er spesielt angitt. Gebyrer utenfor selvkostområdene, oppjusteres med ordinær prisstigning (deflator) på 3% fra 1/ der loven eller reglement ikke setter begrensing. 7. Kommunestyret godkjenner en trekkrettighet på opptil 15 mill kr ved opptak av kassakredittlån/ likviditetslån/trekkrettighet i DnB bank, på vilkår i hht. inngått bankavtale Formannskapet Behandling i møtet: Alf Rose Sørgaarden la fram slikt forslag: 1. Helsesøsterhjemmelen i Sauherad opprettholdes på 1,8 stillinger. 2, Differansen mellom dette og rådmannens budsjettforslag dekkes mot rammen for Sauherad barne- og ungdomsskole med den forutsetningen at økt helsesøsterressurs tilføres skolen i form av tilstedeværelse der. Forslaget fra Alf Rose Sørgaarden ble forkastet med 3 mot 3 og falt med ordførerns dobbeltstemme. Rådmannens forslag i 7 punkt ble enstemmig vedtatt. FS-064/14 Vedtak: 1. Økonomiplan for vedtas med de netto.rammer for enhetene som fremgår av rådmannens forslag. Dette framgår av tabell i budsjettdokumentet. 2. Første året i økonomiplanen vedtas som kommunens årsbudsjett for 2015 med en samlet ramme til fordeling drift på kr (jfr. tab i kapittel 4) og en brutto utgiftsramme investering på kr (jf. tab og i kapittel 4). 3. Rammen for investeringer i anleggsmidler (investeringsrammen) for 2015 fastsettes til 11 Side 9

12 pluss kr til VAR-området. Rammen er fordelt på enkeltprosjekter i samsvar med spesifikasjonen i tabell og i dokumentet. Kommunestyret godkjenner låneopptak til egenfinansiering av investeringsprosjektene med Avdragstiden fastsettes til opp mot den maksimale av hva forskriftsverket fastsetter. 4. Rammen for interkommunale enheter vedtas slik Rådmennene har innstilt til Midt Telemark Tinget (jfr referatsak). Ved ytterligere kutt reduseres Samhandlingskoordinator og 15% planlegging kommuneoverlege. 5. Skatt på inntekt og formue for forskuddspliktige skattytere skrives ut på grunnlag av lovens maksimum for inntektsåret Marginavsetningen for 2015 fastsettes til 11% av forskuddsbetalt skatt. 6. Kommunestyret fastsetter satser for gebyrene, avgifter og egenbetalinger slik de framgår i eget gebyrreglement (vedlegg 6). Generelt gjelder at endringene har effekt fra årsskiftet 2014/2015 dersom ikke annet er spesielt angitt. Gebyrer utenfor selvkostområdene, oppjusteres med ordinær prisstigning (deflator) på 3% fra 1/ der loven eller reglement ikke setter begrensing. 7. Kommunestyret godkjenner en trekkrettighet på opptil 15 mill kr ved opptak av kassakredittlån/ likviditetslån/trekkrettighet i DnB bank, på vilkår i hht. inngått bankavtale Kommunestyret Behandling i møtet: Alf Rose Sørgaarden la fram slikt forslag: 1. Helsesøsterhjemmelen i Sauherad økes til 2,0 stillinger. 2. Differansen mellom dette og rådmannens budsjettforslag dekkes mot budsjett for Sauherad barne- og ungdomsskole (personal/lønn) med den forutsetningen at økt helsesøsterressurs tilføres skolen i form av tilstedeværelse der. Alf Rose Sørgaardens forslag falt med 14 mot 12 stemmer som ble avgitt for forslaget fra Alf Rose Sørgaarden. Alf Rose Sørgaarden la fram slikt forslag: 1. Helsesøsterhjemmelen i Sauherad opprettholdes på 1,8 stillinger. 2. Differansen mellom dette og rådmannens budsjettforslag dekkes mot budsjett for Sauherad barne- og ungdomsskole (personal/lønn) med den forutsetningen at økt helsesøsterressurs tilføres skolen i form av tilstedeværelse der. Ordføreren satt forslaget fra Alf Rose Sørgaarden opp mot rådmannens forslag (1,5 stilling). Rådmannens forslag ble vedtatt med 15 mot 11 stemmer om ble avgitt for Alf Rose Sørgaardens forslag. Innstillinga fra formannskapet i 7 punkt ble enstemmig vedtatt. KS-067/14 Vedtak: 12 Side 10

13 1. Økonomiplan for vedtas med de netto.rammer for enhetene som fremgår av rådmannens forslag. Dette framgår av tabell i budsjettdokumentet. 2. Første året i økonomiplanen vedtas som kommunens årsbudsjett for 2015 med en samlet ramme til fordeling drift på kr (jfr. tab i kapittel 4) og en brutto utgiftsramme investering på kr (jf. tab og i kapittel 4). 3. Rammen for investeringer i anleggsmidler (investeringsrammen) for 2015 fastsettes til pluss kr til VAR-området. Rammen er fordelt på enkeltprosjekter i samsvar med spesifikasjonen i tabell og i dokumentet. Kommunestyret godkjenner låneopptak til egenfinansiering av investeringsprosjektene med Avdragstiden fastsettes til opp mot den maksimale av hva forskriftsverket fastsetter. 4. Rammen for interkommunale enheter vedtas slik Rådmennene har innstilt til Midt Telemark Tinget (jfr referatsak). Ved ytterligere kutt reduseres Samhandlingskoordinator og 15% planlegging kommuneoverlege. 5. Skatt på inntekt og formue for forskuddspliktige skattytere skrives ut på grunnlag av lovens maksimum for inntektsåret Marginavsetningen for 2015 fastsettes til 11% av forskuddsbetalt skatt. 13 Side 11

14 6. Kommunestyret fastsetter satser for gebyrene, avgifter og egenbetalinger slik de framgår i eget gebyrreglement (vedlegg 6). Generelt gjelder at endringene har effekt fra årsskiftet 2014/2015 dersom ikke annet er spesielt angitt. Gebyrer utenfor selvkostområdene, oppjusteres med ordinær prisstigning (deflator) på 3% fra 1/ der loven eller reglement ikke setter begrensing. 7. Kommunestyret godkjenner en trekkrettighet på opptil 15 mill kr ved opptak av kassakredittlån/ likviditetslån/trekkrettighet i DnB bank, på vilkår i hht. inngått bankavtale. 068/14: Kommunale Næringsfond, retningslinjer og plan for 2015 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar retningslinjer for forvaltning og tildeling av næringsfondsmidler som er vedlagt saka. 2. Kommunestyret vedtar planer og prioriteringer gitt i saksframlegget. 3. Muligheten for å søke på midlene, kriterier og Retningslinjer annonseres på kommunens hjemmeside og i samarbeid med MTNU. 4. Rådmannen følger opp partnerskapsavtale med fylkeskommunen slik at nødvendig forankring om bruk av distrikts- og regionalpolitiske virkemidler sikres Utvalg for næring, plan og teknikk Behandling i møtet: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. UNPT-062/14 Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar retningslinjer for forvaltning og tildeling av næringsfondsmidler som er vedlagt saka. 2. Kommunestyret vedtar planer og prioriteringer gitt i saksframlegget. 3. Muligheten for å søke på midlene, kriterier og Retningslinjer annonseres på kommunens hjemmeside og i samarbeid med MTNU. 4. Rådmannen følger opp partnerskapsavtale med fylkeskommunen slik at nødvendig forankring om bruk av distrikts- og regionalpolitiske virkemidler sikres Kommunestyret Behandling i møtet: 14 Side 12

15 Innstillinga ble enstemmig vedtatt. KS-068/14 Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar retningslinjer for forvaltning og tildeling av næringsfondsmidler som er vedlagt saka. 2. Kommunestyret vedtar planer og prioriteringer gitt i saksframlegget. 3. Muligheten for å søke på midlene, kriterier og Retningslinjer annonseres på kommunens hjemmeside og i samarbeid med MTNU. 4. Rådmannen følger opp partnerskapsavtale med fylkeskommunen slik at nødvendig forankring om bruk av distrikts- og regionalpolitiske virkemidler sikres. 069/14: Trafikksikkerhetsplan for Sauherad kommune egengodkjenning Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner Trafikksikkerhetsplan for Sauherad kommune med følgende tillegg: Rådmannen foreslår følgende supplering av utkast til trafikksikkerhetsplanen som har til offentlig ettersyn: 1. Etablering av fartshumper på Liagrendvegen på strekningen fra fv 553 til Norsjø Ferieland, legges inn i planens tiltaksdel under kommunale veger i Stipulert kostnad er ca. kr I planens tiltaksdel legges det inn at Vålakrysset (kryss Nordagutuvegen/Valebøvegen) skal vurderes med hensyn til trafikksikkerhet i Tiltaket må vurderes sammen med Telemark fylkeskommune/statens vegvesen. 3. Ny busslomme langs fv 360 på motsatt side av ny sjukeheim på Gvarv, legges inn i planens tiltaksdel under fylkesveger. 4. Forslaget om å sette ut dunker med sand ved uteområder for hindre fallulykker legges inn i planens tiltaksdel. 5. Det legges inn et punkt i planen om at utforming av veg og vintervedlikehold skal være i tråd med Statens vegvesens håndbok 278. Dette bør også suppleres med Statens vegvesens håndbok V128 om fartsdemping. 6. Det legges inn et punkt i planens tiltaksdel om at trafikksituasjonen ved Nedre Lovald skal vurderes i løpet av Sauherad kommune vil drøfte spørsmålet om å sette fartsgrensen ned langs Hørtvegen med vegeier Telemark fylkeskommune/statens vegvesen. 8. Etablering av stabbesteiner/autovern i Kåsinbakken opp mot Hetterudfelt på Gvarv, skal vurderes i Belysning fra Sagavoll til Ødegaardsfeltet legges i uprioritert liste. 15 Side 13

16 10. Lyssetting av gang- og sykkeleveg Gvarv Årnes legges i uprioritert liste. 11. Det legges inn et punkt i planens tiltaksdel at gangfelt på Gvarvbrua utvides under avsnittet om fylkesveger. 12. Etablering av undergang under riksvegen 360 ved Sauar legges i uprioritert liste. 13. Rådmannen forslår at gang- og sykkelveg mellom kryss og bussholdeplass legges inn i tiltaksdelen under fylkesveger. Stipulert kostnad er Gang- og sykkelveg mellom Sauar kirke og Jonsåsreset legges i uprioritert liste Utvalg for næring, plan og teknikk Behandling i møtet: Rådmannen orienterte om vurderinger gjort om krysset ved Skrivarvegen/fv 360 ved Sauherad sjukeheim. Gjennomgang av selve planen: I tiltaksdelen legges det inn et punkt om at det skal vurderes å etablere en tilrettelagt kryssing (gatelys, merking, etc.) av fv. 360 ved Samholdvegen (Sauherad kirke). Forslag til omformulering basert på utvalgets diskusjon: Rådmannens forslagspunkt 5) Det legges inn et punkt i planen om at utforming av veg og vintervedlikehold skal være i tråd med Statens vegvesens håndbok 278. Dette bør også suppleres med Statens vegvesens håndbok V128 om fartsdemping» gis en rundere «hensiktsformulering». Forslag fra Wenche Akkerhaugen: Viser til planens tiltaksdel punkt Fysiske tiltak på fylkesveger som er prioritert i perioden Tiltaksfrist 2015: Ny busslomme ved kryss Norsjøvegen fv. 553 på sørsiden av fv Forslag: Ved etablering av busslommen må leskur være inkludert på begge sider. Leskur må også etableres på begge sider av fv. 360 ved avkjøring til Liagrendvegen. Forslag fra Johan Haukvik: Utvalget ba administrasjonen se på om trafikksikkerhet ved kryssingen av fv. 553 kan sikres ytterligere og at farlige områder ved brua sikres. Rådmannens forslag med tilleggsforslag gitt i møtet ble enstemmig vedtatt. UNPT-051/14 Vedtak: Kommunestyret godkjenner Trafikksikkerhetsplan for Sauherad kommune med følgende tillegg: Rådmannen foreslår følgende supplering av utkast til trafikksikkerhetsplanen som har til offentlig ettersyn: 1. Etablering av fartshumper på Liagrendvegen på strekningen fra fv 553 til Norsjø Ferieland, legges inn i planens tiltaksdel under kommunale veger i Stipulert kostnad er Side 14 16

17 ca. kr UNPT ber administrasjonen se på om trafikksikkerhet ved kryssingen av fv. 553 kan sikres ytterligere, og at farlige områder ved brua sikres. 2. I planens tiltaksdel legges det inn at Vålakrysset (kryss Nordagutuvegen/Valebøvegen) skal vurderes med hensyn til trafikksikkerhet i Tiltaket må vurderes sammen med Telemark fylkeskommune/statens vegvesen. 3. Ny busslomme langs fv 360 på motsatt side av ny sjukeheim på Gvarv, legges inn i planens tiltaksdel under fylkesveger. 4. Forslaget om å sette ut dunker med sand ved uteområder for hindre fallulykker legges inn i planens tiltaksdel. 5. Det legges inn et punkt i planen om at en i utforming av veg og vintervedlikehold også ser hen til Statens vegvesens retningslinjer for veg og vintervedlikehold og for fartsdemping. 6. Det legges inn et punkt i planens tiltaksdel om at trafikksituasjonen ved Nedre Lovald skal vurderes i løpet av Sauherad kommune vil drøfte spørsmålet om å sette fartsgrensen ned langs Hørtvegen med vegeier Telemark fylkeskommune/statens vegvesen. 8. Etablering av stabbesteiner/autovern i Kåsinbakken opp mot Hetterudfelt på Gvarv, skal vurderes i Belysning fra Sagavoll til Ødegaardsfeltet legges i uprioritert liste. 10. Lyssetting av gang- og sykkeleveg Gvarv Årnes legges i uprioritert liste. 11. Det legges inn et punkt i planens tiltaksdel at gangfelt på Gvarvbrua utvides under avsnittet om fylkesveger. 12. Etablering av undergang under riksvegen 360 ved Sauar legges i uprioritert liste. 13. Rådmannen forslår at gang- og sykkelveg mellom kryss og bussholdeplass legges inn i tiltaksdelen under fylkesveger. Stipulert kostnad er Gang- og sykkelveg mellom Sauar kirke og Jonsåsreset legges i uprioritert liste. 15. Viser til planens tiltaksdel punkt Fysiske tiltak på fylkesveger, som er prioritert i perioden Tiltaksfrist 2015: Ny busslomme ved kryss Norsjøvegen fv. 553 på sørsiden av fv Forslag: Ved etablering av busslommen må leskur være inkludert på begge sider. Leskur må også etableres på begge sider av fv. 360 ved avkjøring til Liagrendvegen. 16. I tiltaksdelen legges det inn et punkt om at det skal vurderes å etablere en tilrettelagt kryssing (gatelys, merking, etc.) av fv. 360 ved Samholdvegen (Sauherad kirke) Kommunestyret Behandling i møtet: Aslaug Norendal la fram slikt forslag til nytt punkt 7: Sauherad kommune vil drøfte spørsmålet om å sette fartsgrensen ned langs Hørtevegen og på Hjuksebø der gatelyset i dag starter sør for gamleskolen, med vegeier Telemark fylkeskommune/ Statens vegvesen. Side 15 17

18 Forslaget fra Aslaug Norendal ble satt opp mot innstillingas pkt 7. Forslaget fra Aslaug Norendal ble enstemmig vedtatt. Resterende 15 punkt ble enstemmig vedtatt. KS-069/14 Vedtak: Kommunestyret godkjenner Trafikksikkerhetsplan for Sauherad kommune med følgende tillegg: Rådmannen foreslår følgende supplering av utkast til trafikksikkerhetsplanen som har til offentlig ettersyn: 1. Etablering av fartshumper på Liagrendvegen på strekningen fra fv 553 til Norsjø Ferieland, legges inn i planens tiltaksdel under kommunale veger i Stipulert kostnad er ca. kr UNPT ber administrasjonen se på om trafikksikkerhet ved kryssingen av fv. 553 kan sikres ytterligere, og at farlige områder ved brua sikres. 2. I planens tiltaksdel legges det inn at Vålakrysset (kryss Nordagutuvegen/Valebøvegen) skal vurderes med hensyn til trafikksikkerhet i Tiltaket må vurderes sammen med Telemark fylkeskommune/statens vegvesen. 3. Ny busslomme langs fv 360 på motsatt side av ny sjukeheim på Gvarv, legges inn i planens tiltaksdel under fylkesveger. 4. Forslaget om å sette ut dunker med sand ved uteområder for hindre fallulykker legges inn i planens tiltaksdel. 5. Det legges inn et punkt i planen om at en i utforming av veg og vintervedlikehold også ser hen til Statens vegvesens retningslinjer for veg og vintervedlikehold og for fartsdemping. 6. Det legges inn et punkt i planens tiltaksdel om at trafikksituasjonen ved Nedre Lovald skal vurderes i løpet av Sauherad kommune vil drøfte spørsmålet om å sette fartsgrensen ned langs Hørtevegen og på Hjuksebø der gatelyset i dag starter sør for gamleskolen, med vegeier Telemark fylkeskommune/ Statens vegvesen. 8. Etablering av stabbesteiner/autovern i Kåsinbakken opp mot Hetterudfelt på Gvarv, skal vurderes i Belysning fra Sagavoll til Ødegaardsfeltet legges i uprioritert liste. 10. Lyssetting av gang- og sykkeleveg Gvarv Årnes legges i uprioritert liste. 11. Det legges inn et punkt i planens tiltaksdel at gangfelt på Gvarvbrua utvides under avsnittet om fylkesveger. 12. Etablering av undergang under riksvegen 360 ved Sauar legges i uprioritert liste. 13. Rådmannen forslår at gang- og sykkelveg mellom kryss og bussholdeplass legges inn i tiltaksdelen under fylkesveger. Stipulert kostnad er Gang- og sykkelveg mellom Sauar kirke og Jonsåsreset legges i uprioritert liste. 18 Side 16

19 15. Viser til planens tiltaksdel punkt Fysiske tiltak på fylkesveger, som er prioritert i perioden Tiltaksfrist 2015: Ny busslomme ved kryss Norsjøvegen fv. 553 på sørsiden av fv Forslag: Ved etablering av busslommen må leskur være inkludert på begge sider. Leskur må også etableres på begge sider av fv. 360 ved avkjøring til Liagrendvegen. 16. I tiltaksdelen legges det inn et punkt om at det skal vurderes å etablere en tilrettelagt kryssing (gatelys, merking, etc.) av fv. 360 ved Samholdvegen (Sauherad kirke). 070/14: Kommunestruktur/kommunereform Rådmannens innstilling: Formannskapet Behandling i møtet: Oda Kise Hjertstrøm deltok i drøftingene i denne sak. Ordfører og rådmann tar med signalene fra formannskapet til videre informasjonsopplegg for innbyggerne i Sauherad kommune og opplegget sendes på høring til formannskapet. Enstemmig vedtatt. FS-065/14 Vedtak: Ordfører og rådmann tar med signalene fra formannskapet til videre informasjonsopplegg for innbyggerne i Sauherad kommune og opplegget sendes på høring til formannskapet Kommunestyret Behandling i møtet: Rådmannen orienterte om saken. Ordfører foreslo: Saken tas til orientering. Forslaget ble enstemmig vedtatt. KS-070/14 Vedtak: Saken tas til orientering. 071/14: Utbyggingsavtale for reguleringsplan Mjågetjønn steinuttak planid godkjenning av avtale Rådmannens innstilling: Utbyggingsavtalen godkjennes i henhold til plan- og bygningslovens 17-4 slik den foreligger og der justeringene beskrevet i saken er tatt med Formannskapet Behandling i møtet: Innstillinga ble enstemmig vedtatt. FS-067/14 Vedtak: 19 Side 17

20 Utbyggingsavtalen godkjennes i henhold til plan- og bygningslovens 17-4 slik den foreligger og der justeringene beskrevet i saken er tatt med Kommunestyret Behandling i møtet: Innstillinga ble enstemmig vedtatt. KS-071/14 Vedtak: Utbyggingsavtalen godkjennes i henhold til plan- og bygningslovens 17-4 slik den foreligger og der justeringene beskrevet i saken er tatt med. 072/14: Tilrettelagt botilbud til personer med demens i Sauherad kommune Formannskapet Behandling i møtet: Innstillinga fra UFO ble enstemmig vedtatt. FS-062/14 Vedtak: 1. For å løse situasjonen på kort sikt bør en leie ordinære sykehjemsplasser i Demente pasienter vil fortsatt oppta sykehjemsplasser. 2. Styrke hjemmesykepleien i tråd med foreslått budsjett 2015, for å kunne ta hjem flere pasienter fra sykehuset og gi tjenester i hjemmet. 3. Planlegge økt kapasitet med 16 sykehjemsplasser i tilknytning til Sauherad Bygdeheim. Rådmannen ferdigstiller politisk sak til revidert budsjett Gjøre nødvendige fysiske tilrettelegginger på bygg på Furumoen Omsorgssenter i 2015, for å klargjøre til en omgjøring av Furumoen omsorgssenter (24 plasser) til skjermet bofellesskap for demente i Utrede ulike modeller for dagaktiviteter for demente i løpet av En etablering av aktivitetstilbud for demente, vil kunne redusere ytterligere press på plasser i bofelleskap og institusjon og gi avlastning til pårørende Kommunestyret Behandling i møtet: Denne saken ble behandlet etter sak 63. Hans Kortner Ryen ankom møtet ved behandling av denne sak. 26 representanter til stede. Innstillinga ble enstemmig vedtatt. KS-072/14 Vedtak: 1. For å løse situasjonen på kort sikt bør en leie ordinære sykehjemsplasser i Demente pasienter vil fortsatt oppta sykehjemsplasser. Side 18 20

21 2. Styrke hjemmesykepleien i tråd med foreslått budsjett 2015, for å kunne ta hjem flere pasienter fra sykehuset og gi tjenester i hjemmet. 3. Planlegge økt kapasitet med 16 sykehjemsplasser i tilknytning til Sauherad Bygdeheim. Rådmannen ferdigstiller politisk sak til revidert budsjett Gjøre nødvendige fysiske tilrettelegginger på bygg på Furumoen Omsorgssenter i 2015, for å klargjøre til en omgjøring av Furumoen omsorgssenter (24 plasser) til skjermet bofellesskap for demente i Utrede ulike modeller for dagaktiviteter for demente i løpet av En etablering av aktivitetstilbud for demente, vil kunne redusere ytterligere press på plasser i bofelleskap og institusjon og gi avlastning til pårørende 21 Side 19

22 Sauherad kommune Arkiv: FE-026 Saksmappe: 13/ Saksbehandler: Hans Erik Utne Dato: Kommunestruktur/kommunereform - forstudierapport Lifjell Rundt Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 006/15 Formannskapet /15 Adminstrasjonsutvalget /15 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Adminstrasjonsutvalget Behandling i møtet: Ordføreren fremmet slikt forslag: Administrasjonsutvalget tar saken til orientering. Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. ADM-003/15 Vedtak: Administrasjonsutvalget tar saken til orientering Formannskapet Behandling i møtet: Ordføreren la fram slikt forslag på vegne av H,SP,AP: 1. Formannskapet anbefaler kommunestyret å gå videre fra forstudierapporten til et forprosjekt for de seks kommunene Lifjell rundt, med tanke på framtidig sammenslåing. 2. Det legges opp til politisk behandling av forprosjektet i inneværende kommunestyreperiode, med vekt på god innbyggerinvolvering i forkant. 22

23 Bakgrunn for saka. Notodden kommune ved ordfører tok kontakt med sine nabokommuner i januar Det resulterte i at seks kommuner gikk sammen om forstudie Lifjell rundt. Denne forstudien viser at en kommune på ca innbyggere vil være i stand til å møte morgendagens krav fra myndighetene med hensyn til befolkningsstørrelse, arbeidsmarked, kompetanse og utviklingsmuligheter. I sluttrapporten fra ekspertutvalget, som regjeringen satte ned, vises det til at «Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning». Sett ut fra dagens perspektiv, vil dagens samarbeidskommuner Bø, Nome og Sauherad ligge i nederste skala for denne anbefalingen. Det kan derfor være riktig for Sauherads befolkning i framtida å være en del av en større kommune som er i stand til å løse framtidige oppgaver. Tinn kommune var i utgangspunktet invitert til å være med i forstudien Lifjell rundt. Tinn takka nei til å være med, men opplyste samtidig at dette var en tenkepause. Tinn kommune har mange likhetstrekk med vår region, Rjukan som tettsted med landbruk som primærnæring, Telemarksvassdraget, Bratsbergbanen og vegforbindelse. Rjukan og Notodden med jernbaneforbindelsen basert på industrireisinga Hydro er nå til vurdering om den skal komme med på UNESCO sin verdensarvliste over unike områder i verden. Dette vil ha stor betydning i framtida i forhold til historie og turisme. Sauherad ønsker Tinn velkommen til å være med sammen med kommunene Lifjell rundt i et videre forprosjekt med kommunesammenslåing som mål. Sauherad vil være en positiv medspiller i den videre prosessen mot en ny kommunestruktur. Sauherad ønsker å bidra til at regionen, med sitt store mangfold, bør ha gode muligheter til vekst og utvikling, og dermed også muligheter til å gi innbyggerne gode kommunale tjenester. Arne Ingvar Moen la fram slikt forslag på vegne av FrP: Ønsker å slå sammen Bø-Nome og Sauherad kommune Starte forstudie på bakgrunn av dette. Ordførerns forslag ble vedtatt med 6 mot 1 stemme som ble avgitt for Arne Ingvar Moens forslag. FS-006/15 Vedtak: 1. Formannskapet anbefaler kommunestyret å gå videre fra forstudierapporten til et forprosjekt for de seks kommunene Lifjell rundt, med tanke på framtidig sammenslåing. 2. Det legges opp til politisk behandling av forprosjektet i inneværende kommunestyreperiode, med vekt på god innbyggerinvolvering i forkant. Bakgrunn for saka. Notodden kommune ved ordfører tok kontakt med sine nabokommuner i januar Det resulterte i at seks kommuner gikk sammen om forstudie Lifjell rundt. Denne forstudien viser at en kommune på ca innbyggere vil være i stand til å møte morgendagens krav fra myndighetene med hensyn til befolkningsstørrelse, arbeidsmarked, kompetanse og utviklingsmuligheter. I sluttrapporten fra ekspertutvalget, som regjeringen satte ned, vises det til at «Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning». Sett ut fra dagens perspektiv, vil dagens samarbeidskommuner Bø, Nome og Sauherad ligge i nederste skala for denne anbefalingen. Det kan derfor være riktig for Sauherads befolkning i framtida å være en del av en større kommune som er i stand til å løse framtidige oppgaver. 23

24 Tinn kommune var i utgangspunktet invitert til å være med i forstudien Lifjell rundt. Tinn takka nei til å være med, men opplyste samtidig at dette var en tenkepause. Tinn kommune har mange likhetstrekk med vår region, Rjukan som tettsted med landbruk som primærnæring, Telemarksvassdraget, Bratsbergbanen og vegforbindelse. Rjukan og Notodden med jernbaneforbindelsen basert på industrireisinga Hydro er nå til vurdering om den skal komme med på UNESCO sin verdensarvliste over unike områder i verden. Dette vil ha stor betydning i framtida i forhold til historie og turisme. Sauherad ønsker Tinn velkommen til å være med sammen med kommunene Lifjell rundt i et videre forprosjekt med kommunesammenslåing som mål. Sauherad vil være en positiv medspiller i den videre prosessen mot en ny kommunestruktur. Sauherad ønsker å bidra til at regionen, med sitt store mangfold, bør ha gode muligheter til vekst og utvikling, og dermed også muligheter til å gi innbyggerne gode kommunale tjenester. 24

25 Sammendrag I kommunestyret sitt møte fatta kommunestyret følgende vedtak: Sauherad kommune deltar i en forstudie om kommunesammenslåing med kommunene Hjartdal, Nome, Seljord, Notodden, og Bø i tråd med den ramme som er fremlagt i saken. I kommuneproposisjonen 2015 la regjeringen frem sitt syn på hvordan en kommunereform bør gjennomføres i Norge. Stortinget har senere behandle dette spørsmålet. I innstillingen fra Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, og påfølgende behandling av denne, ble det sikret en god tverrpolitisk oppsluttning om de viktigste hovedprinsippene i reformen. Stortinget sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen: Gode og likeverdige tenester til innbyggerene Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Sett fra et nasjonalt perspektiv vil reformen omhandle fire ulike områder: Desentralisering av oppgaver. Struktur på kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltning. Prinsipp for styring og organisering av kommuner og hvordan staten styrer kommunal sektor. Finansiering i forbindelse med gjennomgang av det kommunale inntektssystemet som er varslet iverksatt fra For å få gode råd om reformen og hvordan den bør gjennomføres har regjeringen satt ned et ekspertutvalg som på fritt faglig grunnlag skal foreslå kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene. Ekspertutvalget leverte en delrapport i mars 2014 som dannet grunnlag for regjeringen sin meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015, med påfølgende behandling i Stortinget. Sluttrapporten, som ble levert 1. desember 2014, danner grunnlaget for en varslet melding fra Regjeringen til Stortinget om oppgavefordelingen i mars Ekspertutvalget har tre viktige anbefalinger for en god kommunestruktur: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. 3. Staten bør redusere detaljstyring og ordninger for politisk deltaking bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Det er viktig å merke seg at regjeringa har lagt mindre vekt på tallet på innbyggere enn det ekspertutvalet har gjort. Her bør det også tas hensyn til areal og avstander. Når det gjeld delegering av oppgaver fra statlig- og fylkeskommunalt forvaltingsnivå til kommunene kommer ekspertutvalget med noen føringer og eksempel, men viser til departementet for en mere konkret oppgavefordeling. Noe som kan forventes i en melding fra departementet til Stortinget i mars

26 Da kommunereformen ble behandlet av Stortinget i juni 2014, ønsket et flertall på Stortinget at det ble gjennomført en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunen parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver til kommunene. For å gi regjering og Storting et godt faglig grunnlag for beslutning, fikk Møreforsking høsten 2014 i oppdrag å sammenstille og vurdere mulige modeller for det regionale folkevalgte nivå ut ifra tidligere utredning av regionsspørsmålet. I meldingen som regjeringen legger frem for Stortinget i mars 2015 vi det bli orientert om oppfølgning av Stortingets vedtak om det regionale folkevalgte nivået. Kommunalminister Jan Tore Sanner har sendt et brev til kommunene der han oppfordrer kommunene til å starte et arbeid med å utrede kommunereformen på kommunalt forvaltningsnivå. Brevet fra kommunalministeren ble følgt opp av Fylkesmannen i Telemark som orienterte formannskapet i Sauherad kommune om reformen. Sauherad kommune har startet sitt utredningsarbeid i samen med kommunene Bø, Hjartdal, Nome, Notodden og Sauherad. Forstudien er nå ferdig og skal behandles av kommunestyret. Forstudien om «Lifjell rundt» vil bli behandlet samtidig av alle kommunane 29. januar Etter at kommunestyret har gort vedtak om eventuell videreføring til et forprosjekt, vil forprosjekt starte opp. Forprosjektet vil ende opp med forslag til vedtak om sammenslåing våren 2016 eller hausten 2015 avhengig av progresjon, noe som det er orientert om i forstudierapporten. Dersom kommunestyret fatter vedtak om sammenslåing med andre kommuner vil saken sendes over til Regjering og Storting for endelig vedtak samtidig som et hovedprosjekt starter opp. I løpet av forprosjektet bør kommunene lage en intensjonsavtale eller en intensjonsplan som legger føringer for organisering av den nye kommunen. I denne fasen bør det også gjennomførest innbyggjer involvering. Hvordan innbyggerene skal involveres er et spørsmål som kommunestyret selv må ta stilling til. Departementet vil komme med et «skreddersydd» opplegg mars 2015 som kan benyttes av kommunene. Vurdering Rådmannen legger saken frem til behandling i formannskapet uten innstilling Viser eller til kommunens nettside som har samlet all aktuell informasjon for innbyggere og folkevalgte. Sauherad kommune gjennomfører nå en innbyggerundersøkelse. Denne vil være ferdig fredag 16.1 og ettersendes formannskapets medlemmer. 26

27 Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID LifjellRundt_ferdig.pdf Innbyggerundersøkelse Sauherad kommune (Endelig versjon).pdf Kommentarer nettside pr pdf Kommentarer nettside pr pdf Dokumentliste fra saken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Nome kommune Vedtak fra Nome kommune - Kommunestruktur i framtida - utredning 3 I Nome kommune Politisk vedtak fra Nome - deltakelse i forstudie for ny kommunestruktur - kommunene Nome-Notodden-Bø-Sauherad- Hjartdal og Seljord 4 I Seljord kommune Prinsippvedtak om kommunal organisering - politisk vedtak i Seljord kommune 5 I Notodden kommune Politisk vedtak fra Notodden kommune - Kommunestruktur - forstudie 6 U Nome kommune; Utredning kommunereform Seljord kommune; Notodden kommune; Hjartdal kommune; Bø kommune 7 I Hjartdal kommune Melding om politisk vedtak i Hjartdal - kommunestruktur - forstudie 8 I Seljord kommune Notat om kommunereform med mandat 9 I Seljord kommune Mandat forstudie kommunestruktur 14 I Seljord kommune Mandat for forstudie - kommunereform 13 U Seljord kommune; Mandat for utredning av ny kommunestruktur Hjartdal kommune; Notodden kommune; Seljord kommune; Nome kommune; Bø kommune 15 I KS Anmodning om kommunal og fylkeskommunal politisk behandling av KS medvirkning i lokale og regionale prosesser i en kommunereform 16 I Fylkesmannen i Telemark Kommunereformen i Telemark - Oppstartskonferanse I Kommunal- og Invitasjon til å delta i reformprosessen moderniseringsdepartementet 18 I Eldrerådet i Sauherad Kommunereform - framtidig kommunestruktur 20 I Regionrådsekretær i Midt-Telemark Forstudierapport prosjekt Lifjell Rundt 22 I Kongsberg kommune Kommunereform - prosess Kongsberg kommune 23 U Kongsberg kommune Kommunereform - prosess Kongsberg kommune 24 I Lokalsamfunnsforeningen Kommunereformen, utredningsplikten og de lokale folkevalgte 25 U Arbeiderpartiet; Høgre; Fremskrittspartiet; Senterpartiet; Sosialistisk Venstreparti; Venstre; Folkemøte om kommunereform - Representant til paneldebatt 27

28 Kristelig Folkeparti 26 U ledere, presse, ansatte i kommunen Kommunestyrerepresentanter Folkemøte om kommunereform - mandag 12. januar I Halgeir Kaasa Informasjon omkring kommunereform og prosess i Sauherad 29 U Halgeir Kaasa Svar på spørsmål om Informasjon omkring kommunereform og prosess i Sauherad 28

29 Formannskapet Behandling i møtet: Oda Kise Hjertstrøm deltok i drøftingene i denne sak. Ordfører og rådmann tar med signalene fra formannskapet til videre informasjonsopplegg for innbyggerne i Sauherad kommune og opplegget sendes på høring til formannskapet. Enstemmig vedtatt. FS-065/14 Vedtak: Ordfører og rådmann tar med signalene fra formannskapet til videre informasjonsopplegg for innbyggerne i Sauherad kommune og opplegget sendes på høring til formannskapet Kommunestyret Behandling i møtet: Rådmannen orienterte om saken. Ordfører foreslo: Saken tas til orientering. Forslaget ble enstemmig vedtatt. KS-070/14 Vedtak: Saken tas til orientering. 29

30 LIFJELL RUNDT Forstudierapport 30

31 FORORD Dette forstudiet er laga for å gje kommunane eit breidt grunnlag for å gjere retningsval i kommunestrukturdebatten. Rapporten er bestilt av kommunane Notodden, Hjartdal, Seljord, Bø, Nome og Sauherad gjennom politiske vedtak. Arbeidet med utviklinga av rapporten er gjennomført som eit felles prosjekt som er leia av styringsgruppa som består av dei seks ordførarane. Prosjektgjennomføringa er gjort av prosjektleiar i samarbeid med prosjektgruppa som består av dei seks rådmennene. Det har vore ei referansegruppe i prosjektet som består av hovedtillitsvalgte og hovedverneombud frå kvar kommune. Prosjektansvarleg har vore Per Dehli, rådmann i Seljord og prosjektleiar har vore Erling Rønnekleiv, regionrådssekretær i Midt-Telemarkrådet. Sauland barnehage, Hjartdal kommune Helsesektor, Bø kommune Dyrskuplassen, Seljord kommune Fruktlandskapet, Sauherad kommune Telemark Teknologipark, Notodden kommune Ulefoss skole, Nome kommune 31 Media AS Grafisk produksjon og trykk: Superlativ

32 BAKGRUNN Ein forstudie om mogeleg kommunesamanslåing mellom kommunane Nome, Bø, Seljord, Hjartdal, Notodden og Sauherad. Frå utgreiingsmandatet er følgjande leveranse bestilt: 1. Avklare kommunane sine posisjonar og vedtak 2. Avklare fordelar og ulemper med ei samanslåing 3. Avklare korleis innbyggjarane skal involverast 4. Avklare økonomiske tilhøve for den einskilde kommunen og den nye kommunen i grove trekk. 5. Greie ut prosess for gjennomføring til og med etablering av ny kommune. Klargjere korleis heile prosjektet kan gjennomførast. 6. Vurdere stortingets kriterier opp mot områda tenesteyting, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og demokratisk arena. Kriterier er: tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse, tilstrekkelig distanse, effektiv tenesteproduksjon, økonomisk soliditet, valfridom, funksjonelle samfunnsutviklingsområde, høy politisk deltakelse, lokal politisk styring og lokal identitet. Regjering og Storting har i år gitt kommunane ei klår bestilling om å utgreie kven dei ynskjer å slå seg saman med. Eit stort fleirtal på Stortinget har gjeve startsignal til ein felles prosess i kommune-noreg der ein har som klart mål å slå saman ei rekkje mindre kommunar. 32 3

33 Avklare kommunane sine posisjonar og vedtak Lifjell rundt består av 6 kommunar i Midt og Aust Telemark. Alle kommunane har slutta seg til mandat for felles forstudie for å skaffe seg kunnskapsgrunnlag for å drøfte aktuelle forslag til ny kommunestruktur. TINN VINJE HJARTDAL NOTODDEN SELJORD TOKKE BØ SAUHERAD KVITESEID NOME SKIEN SILJAN FYRESDAL NISSEDAL DRANGEDAL PORS- GRUNN BAMBLE KRAGERØ GEOGRAFI Folketal Areal Av dette Av dette Av dette by og Av dette km 2 skog dyrka tettbygd industriareal Bø ,72 1,53 0,25 Hjartdal ,61 0,05 0,07 Nome ,16 0,25 Notodden ,95 3,83 0,6 Sauherad ,65 1,15 0,04 Seljord ,4 0,56 0,19 Lifjell rundt ,33 9,28 1,4 33 4

34 Befolkningsutvikling og arbeidsplassutvikling Lifjell rundt Mange av illustrasjonane i rapporten nedanfor er henta frå KMD sitt verktøy for å sjå på mogelege nye kommunar på nykommune.no. Modellen for våre kommunar finn du her. Samla folketal er Med SSB midlane framskriving vil folketalet i 2040 vere over I følge SSB vil veksten i hovudsak skje i Notodden, Bø og Seljord. Samla vekst er lågare enn landsgjennomsnittet. Per 1. januar 2014 er samla befolkning i den nye kommunen Kommune SAMLET NOME BØ SAUHERAD SELJORD HJARTDAL NOTODDEN Tala for utviklinga av befolkninga er henta frå SSB. Dei har også berekna framskrivingar av folketalet på landsbasis og brote dei ned på kommunenivå etter ulike scenarier. Desse blir klassifisert som lågt, middels eller høgt anslag. For modellen øverst reknar ein at Lifjell rundt vil ha innbyggjarar i 2040, dette er då etter den midlare utrekninga. 34 5

35 2020 Kommune LÅGT MIDDELS HØGT SAMLET NOME BØ SAUHERAD SELJORD HJARTDAL NOTODDEN Næringsstruktur Tabellen viser prosentdel sysselsette i dei ulike næringane i kommunane i Tal frå SSB 35 6

36 Utvikling i antall arbeidsplasser Sidan år 2000 er det Bø og Seljord som har hatt størst arbeidsplassvekst Lifjell rundt. Den relativt svake arbeidsplassveksten i Grenland er ei viktig årsak til manglande vekst i store delar av fylket. Både Nome, Notodden og Hjartdal har mista arbeidsplassar sidan Den sterke arbeidsplassveksten på Kongsberg er også viktig for Telemark særleg for Notodden. Kjelde: Telemarksbarometeret. KOMMUNE Sysselsatte personer med arbeidssted i regionen Sysselsatte personer med arbeidssted i regionen Sysselsatte personer med arbeidssted i regionen Utvikling i % 2000 til 2013 Bamble ,06 Bø ,72 Drangedal ,57 Fyresdal ,81 Hjartdal ,74 Kragerø ,15 Kviteseid ,55 Nissedal ,81 Nome ,01 Notodden ,55 Porsgrunn ,33 Sauherad ,80 Seljord ,77 Siljan ,89 Skien ,50 Tinn ,25 Tokke ,56 Vinje ,45 Lifjell rundt ,45 Telemark ,41 Midt-Telemark ,74 Kongsberg ,

37 Pendling 37 8

38 Frå Knut Vareide Telemarksforskning har vi fått følgjande oppstilling over pendling og arbeidsplassutvikling Pendlingsmatrise 2013 Arbeidssted Kongsberg Porsgrunn Skien Notodden Nome Bø Sauherad Hjartdal Seljord Bosted Bosted Utenfor Sysselsatte Kongsberg Porsgrunn Skien Notodden Nome Bø Sauherad Hjartdal Seljord Utenfor Arbeidsplasser Pendlingsmatrise 2000 Arbeidssted Kongsberg Porsgrunn Skien Notodden Nome Bø Sauherad Hjartdal Seljord Utenfor Sysselsatte Kongsberg Porsgrunn Skien Notodden Nome Bø Sauherad Hjartdal Seljord Utenfor Arbeidsplasser

39 Pendling, andel av sysselsettinga 2013 Arbeidssted Kongsberg Porsgrunn Skien Notodden Bosted Nome Bø Sauherad Hjartdal Seljord Utenfor Sysselsatte Kongsberg 81,8 0,0 0,1 0,9 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 17, Porsgrunn 0,3 54,9 24,3 0,1 0,1 0,2 0,0 0,0 0,0 20, Skien 0,2 18,0 66,9 0,3 0,2 0,2 0,1 0,0 0,1 13, Notodden 10,4 1,1 1,6 70,5 0,2 1,2 1,6 1,9 0,2 11, Nome 0,2 4,4 13, ,6 9,4 3,1 0,0 1,0 10, Bø 1,0 1,3 3,7 4,3 5,5 59,8 8,4 0,0 3,9 12, Sauherad 3,0 2,4 4,9 14,8 5,3 17,5 40,3 0,1 1,2 10, Hjartdal 2,6 0,2 1,7 22,3 0,2 0,5 0,5 52,8 4,6 14,5 808 Seljord 0,4 1,4 2,0 1,9 0,6 4,0 0,7 0,6 67,0 21, Utenfor 27,3 20,4 11,8 6,4 6,2 8,2 4,0 4,3 23, Arbeidsplassar Endringar frå 2000 til 2013, prosent av sysselsetting i 2000, unntatt vekst arbeidsplassar som er prosent av arbeidsplassar Arbeidssted Kongsberg Porsgrunn Skien Bosted Notodden Nome Bø Sauherad Hjartdal Seljord Utenfor Vekst Sysselsatte Kongsberg 0,1 0,0 0,0-0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 14,9 Porsgrunn 0,2-8,2 5,1 0,0 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 2,6 9,7 Skien 0,2 1,1-2,1 0,1 0,2 0,1 0,1 0,0 0,1 0,4 6,4 Notodden 5,1-0,3-0,2-5,3-0,1 0,3-0,2-0,1 0,0 0,7 2,9 Nome 0,0 0,3-0, ,0 2,0 1,2 0,0 0,5 1,2-1,6 Bø 0,3-0,7-0,3 0,3-0,6-0,5 1,1 0,0 0,9-0,8 10,5 Sauherad 1,5 0,0 0,5-2,5 0,8 3,9-4,0-0,3 0,5-0,4 2,9 Hjartdal 0,6-0,5 0,4-2,5 0,1 0,2-1,3-1,7 2,1 2,5 1,5 Seljord -0,1 0,3-1,1 0,2-0,2 0,2 0,2-0,4-1,2 2,1-1,1 Utenfor 7,1 1,5 0,2 0,1 1,2 0,7-0,9-1,3 6,0 0,0 Vekst arb.pl. 23,2 2,3 7,8-3,7-3,1 15,1 0,8-5,0 12,

40 NÆRINGSLIV OG NÆRINGSSTRUKTUR 40 11

41 Bø og Hjartdal Næringsstrukturen i kommunane Lifjell rundt er samansett av mange næringar utan at ei eller nokre få næringar er dominerande. Telemarksforsking lagar her eit bilete på kor stor kvar næring i kommunen er i høve til landsgjennomsnittet rekna pr innbyggjar. Landsgjennomsnittet er sett til verdien 1. Altså der verdien er høgare enn 1 er næringa viktigare pr innbyggjar enn landsgjennomsnittet. Der han er lågare enn 1 er næringa mindre i våre kommunar enn landsgjennomsnittet. Bø Hjartdal Annan industri 2,2 Annan industri 0,3 Næringsmiddel 0,0 Næringsmiddel 0,0 Olje og gass utvinning 0,0 Olje og gass utvinning 0,0 Prosessindustri 0,0 Prosessindustri 0,0 Regional Besøk Basis Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/Vitenskap Tele/IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tenesteyting 0,7 0,0 0,0 0,6 0,2 1,5 1,5 1,7 1,7 1,1 0,5 1,6 0,8 0,7 0,6 2,3 3,7 Regional Besøk Basis Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/Vitenskap Tele/IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tenesteyting 0,0 0,2 0,0 0,0 0,1 0,1 0,7 0,6 1,1 0,4 0,1 0,5 1,5 0,5 0,7 0,3 5,7 Transport 0,4 Transport 0,2 Utleige av arbeidskraft 0,1 Utleige av arbeidskraft 1,

42 Nome og Notodden Næringsstrukturen i kommunane Lifjell rundt er samansett av mange næringar utan at ei eller nokre få næringar er dominerande. Telemarksforsking lagar her eit bilete på kor stor kvar næring i kommunen er i høve til landsgjennomsnittet rekna pr innbyggjar. Landsgjennomsnittet er sett til verdien 1. Altså der verdien er høgare enn 1 er næringa viktigare pr innbyggjar enn landsgjennomsnittet. Der han er lågare enn 1 er næringa mindre i våre kommunar enn landsgjennomsnittet. Nome Notodden Annan industri 1,6 Annan industri 0,7 Næringsmiddel 0,0 Næringsmiddel 0,0 Olje og gass utvinning 0,0 Olje og gass utvinning 0,1 Prosessindustri 0,0 Prosessindustri 1,3 Regional Besøk Basis Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/Vitenskap Tele/IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tenesteyting 0,0 0,4 0,0 0,1 0,0 0,6 0,6 0,2 0,4 0,5 0,0 0,7 0,5 0,4 0,2 2,1 2,8 Regional Besøk Basis Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/Vitenskap Tele/IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tenesteyting 0,8 0,0 0,7 1,3 0,0 0,7 0,3 1,0 1,4 0,3 1,1 1,5 0,3 0,8 0,6 0,4 0,4 Transport 0,5 Transport 0,8 Utleige av arbeidskraft 1,7 Utleige av arbeidskraft 0,

43 Seljord og Sauherad Næringsstrukturen i kommunane Lifjell rundt er samansett av mange næringar utan at ei eller nokre få næringar er dominerande. Telemarksforsking lagar her eit bilete på kor stor kvar næring i kommunen er i høve til landsgjennomsnittet rekna pr innbyggjar. Landsgjennomsnittet er sett til verdien 1. Altså der verdien er høgare enn 1 er næringa viktigare pr innbyggjar enn landsgjennomsnittet. Der han er lågare enn 1 er næringa mindre i våre kommunar enn landsgjennomsnittet. Seljord Sauherad Annan industri 1,7 Annan industri 1,5 Næringsmiddel 1,2 Næringsmiddel 0,1 Olje og gass utvinning 0,0 Olje og gass utvinning 0,0 Prosessindustri 0,0 Prosessindustri 0,0 Regional Besøk Basis Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/Vitenskap Tele/IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tenesteyting 0,0 0,0 0,8 0,0 1,2 0,5 1,6 1,9 1,8 1,2 0,2 0,3 1,4 1,1 0,6 0,8 3,3 Regional Besøk Basis Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/Vitenskap Tele/IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tenesteyting 0,3 0,2 0,0 0,0 0,2 0,0 0,4 0,4 1,3 0,6 1,3 0,3 0,6 0,7 0,4 0,3 4,8 Transport 2,5 Transport 1,4 Utleige av arbeidskraft 0,1 Utleige av arbeidskraft 0, Ut frå desse bileta kan ein sjå at alle kommunane og regionen samla er avhengig av utviklinga i fleire næringar for vidare arbeidsplassutvikling. Det er variasjonar mellom storleiken på næringane i dei ulike kommunane, noko som såleis kan indikere at næringsstrukturen samla er sterkare enn kvar for seg

44 Kommunane sine posisjonar og vedtak I forstudiefasen skjer det fleire parallelle utgreiingar i dei deltakande kommunane. Dette fordi kommunane som ser for seg ulike scenarier for framtida gjerne vil vurdere desse saman med denne forstudien før dei tek endeleg stilling til vegvalet vidare. Nome kommune har gjort følgjande vedtak: KS-052/14 VEDTAK: 1. Vedtak i kommunestyresak 102/13 utgår. 2. Utredningen skal synliggjøre ulike modeller og framtidig struktur for Nome. Det skal synliggjøres modeller som viser sammenslåing hvor hele eller deler av Nome blir sammenslått med andre kommunar, også at Nome blir delt og slått sammen med andre kommunar i to retninger. 3. Utredningen skal synliggjøre mulige gevinster og mulige ulemper ved de ulike modellene. Inklusiv Nome som egen kommune. 4. Utredningen skal foreligge til Når utredningene foreligger inviteres det til folkemøte i Lunde og Ulefoss. 6. Kommunestyret ber rådmannen igangsette arbeidet med gjennomføring av en spørreundersøkelse blant Nomes innbyggere i henhold til utredningsoppdrag mottatt fra Kommunal- og moderniseringsministeren. Det bør innhentes tilbud fra flere leverandører av spørreundersøkelsen. Seljord har parallelt med Lifjell rundt vedteke å vere med i forstudie for Vest-Telemark. Politisk vedtak i Seljord kommune : Seljord kommune ser positivt på ei kommunareform som fører til at talet på kommunar i Noreg vert redusert samstundes som det vert skapt meir robuste kommunar. I ein ny kommune må dei kommunale tenestene leverast desentralisert der folk treng dei. For å oppnå ei effektiv og god leiing må leiing sentraliserast. Seljord kommune er open for å sjå breidt på aktuelle kommunar å slå seg saman med, men Vest-Telemark er prioritert i fyrste omgang. Politisk vedtak i Seljord kommune Seljord kommune er positiv til å delta i ein forstudie om kommunareform med kommunane i regionen rundt Lifjell. Seljord kommune vil også delta i forstudiar om andre alternativ dersom nabokommunar ynskjer å gå inn i slikt arbeid. Formannskapet vil ta stilling til dei økonomiske tilhøve i kvar studie dersom det er naudsynt med tilleggsløyvingar. Hjartdal kommune er positiv til å delta i andre forstudier om kommunesamanslåing dersom andre konstellasjonar av nabokommunar ønskjer å gå inn i eit slikt arbeid. Notodden har eit alternativt vedtak dersom Lifjell rundt skulle strande, så ynskjer dei å ta kontakt med Kongsberg. Kva som skjer av vedtak i omliggande kommunar kan også få innverknad på desse ulike scenaria i den vidare politiske handsaminga

45 ØKONOMI Avklare økonomiske tilhøve for den einskilde kommune og den nye kommunen i grove trekk Vedlegg: Berekning av nye inntektsrammer etter KS modellen

46 Hovudprinsippet for økonomi i staten sine føringar er at kommunar som slår seg saman kan behalde det såkalla inndelingstilskotet i 15 år. Deretter vert dette gradvis trappa ned over dei neste 5 åra. For Lifjell rundt alternativet utgjer dette ca 71,5 mill kr årleg. Eingongsstøtte til reformarbeid vil utgjere kr 25 mill og støtte til eingongskostnader vil utgjere kr 55 mill. Altså vil Lifjell rundt motta 80 mill kr i eingongstilskot for å gjennomføre ei kommunesamanslåing ved dette alternativet. Det er varsla at inntektssystemet til kommunane skal reviderast i Dette kan påverke dei økonomiske rammene i framtida. Likevel må vi kunne legge desse rammene for kommunesamanslåing til grunn for å vurdere dei finansielle verknadene i denne saka. KMD varslar også at dei vil støtte gjennomføring av spørjeundersøkjing til innbyggjarane med kr pr kommune i utgreiingsfasen før kommunestyra gjer vedtak. Andre økonomiske verknader Konsesjonskraft og eigarskap til kraftverk: Det er henta inn tal frå 2013 kva kommunane har fått i inntekter frå kraftverk og konsesjonskraft. Nome, Bø og Sauherad presiserer at utbytte frå eigarskap var ekstraordinært høgt i Difor er brukt tal for 2014 som normalår. Men samla har altså kommunane henta ut vel 72 millioner kr årleg eller samla om lag 2300 kr pr innbyggjar. Det er nokre skilnader mellom kommunane men det er likevel i stor grad bidrag frå alle kommunar relativt etter folketal. Eigedomsskatt på kraftverk Konsesjonskraft Utbytte frå eigarskap i vasskraft Bø 0,001 mill 0,2 mill 4,6 mill* Hjartdal 9,45 mill 7,45 mill 0 Nome 5,6 mill 1,7 mill 5,8 mill* Notodden 18 mill 4,25 mill 1 mill Sauherad 0 0,6 mill 3,1 mill* Seljord 7,5 mill 7,2 mill 1,9 mill *

47 Eigedomsskatt Seljord har i dag berre eigedomsskatt på verk og bruk. Altså ikkje på private bustader og hytter. Dei øvrige kommunane i Lifjell rundt har i dag eigedomsskatt på all fast eigedom. Ein ny kommune vil måtte harmonisere bruk av eigedomsskatten likt over heile kommunen. Det vil formelt vere opp til det nye kommunestyret å bestemme, men det er vel høgst truleg at dette ville bety at også Seljord ville bli omfatta av eigedomsskatt i den nye kommunen. Overgangsordningar er mogelege ref dept. Kommunale avgifter Kommunale avgifter varierer mellom kommunane. Desse avgiftene blir rekna ut etter kostpris, altså kommunens kostnader med å få tenestene til feiing, vatn, avløp og renovasjon produsert. Eigedomsskatten kan også variere etter vilkår og promillesats. For den enkelte kommune er avgiftsnivået for ein gjennomsnittsinnbyggjar slik i dag: Ein gjennomsnittsbustad over 60m2 med ei pipe, 6000 kr i eigedomsskatt og standard renovasjonsordning kostar ifølge data frå kommunane dette i 2014: Årskostnad inkludert mva. og evt. eigedomsskatt Bø Kr Hjartdal Kr Nome Kr Notodden Kr Sauherad Kr Seljord Kr Ein ny kommune har beslutningsmyndighet til å bestemme korleis sjølvkostprinsippet skal bereknast. Det fins heimel i lovgrunnlag til å differensiere dersom ein del av kommunen har klårt lågare kostnader til dømes til vassforsyning, så kan denne delen behalde lokal berekning som grunnlag for slike avgifter. Dette betyr at det kan vere mogeleg og lovleg å behalde ulike renovasjonsordningar som gjev ulik renovasjonsavgift

48 Nøkkeltall fra rekneskapen 2013 samla for Lifjell rundt og kommunevis. Driftsresultat og lånegjeld Kommune NETTO DRIFTSRESULTAT 2013 NETTO LÅNEGJELD 2013 Samlet 0,7% 78,8% Nome 0,2% 67,7% Bø (i Telemark) 4,0% 95,7% Sauherad 1,0% 73,2% Seljord 0,7% 68,9% Hjartdal -1,3% 29,7% Notodden -0,5% 89,9% 48 19

49 Driftsinntekter Alle tal i 1000 kr. Kommune PER INNBYGGJAR SUM FOR KOMMUNEN Samla Kr. 83 Kr Nome Kr. 90 Kr Bø (i Telemark) Kr. 81 Kr Sauherad Kr. 81 Kr Seljord Kr. 86 Kr Hjartdal Kr. 100 Kr Notodden Kr. 78 Kr

50 Akkumulert underskudd Alle tal i 1000 kr. Bø har nedbetalt 8 mill kr på akkumulert underskot. Kommune PER INNBYGGJAR SUM FOR KOMMUNEN Samla Kr. -1 Kr Nome Kr. 0 Kr. 0 Bø (i Telemark) Kr. -3 Kr Sauherad Kr. -2 Kr Seljord Kr. 0 Kr. 0 Hjartdal Kr. 0 Kr. 0 Notodden Kr. 0 Kr

51 Fondsavsetninger Alle tal i 1000 kr. Bø har brukt fondet til nedbetaling av tidligare års underskot. Kommune PER INNBYGGJAR SUM FOR KOMMUNEN Samla Kr. 1 Kr Nome Kr. 1 Kr Bø (i Telemark) Kr. 1 Kr Sauherad Kr. 0 Kr. 621 Seljord Kr. 2 Kr Hjartdal Kr. 5 Kr Notodden Kr. 1 Kr

52 GJENNOMFØRING 52 23

53 Greie ut prosess for gjennomføring til og med etablering av ein ny kommune. Klargjere korleis heile prosjektet kan gjennomførast. Forstudierapporten skal liggje føre 15. november Då tek kommunane denne opp til politiske drøftingar og tek politisk stilling til vegval vidare i prosessen. Frå regjeringa er det skissert to ulike løp for framdrift. Det er inndelingslova som regulerer dei formelle delene av denne prosessen. Regjeringa har også lagt ut ein rettleiar for prosess. Frå inndelingslova og stortingsmeldinga kan vi hente ut fristane for å gjere vedtak i kommunestyra. Ut frå desse har vi skissert følgjande prosessar: Prosess Lokalt vedtak Hausten 2015 Nasjonalt vedtak Våren 2016 Val september 17 Løp1 Forprosjekt Hovudprosjekt / Felles nemnd * Ny kommune Forstudie Nasjonalt vedtak Våren 2017 Proposisjon til Stortinget våren 2017 Løp 2 Forprosjekt Lokalt vedtak. Våren 2016 Hovedprosjekt / Felles nemnd * Val september 19 (18) Ny kommune (1.1.19) * Fylkesmannen kallar inn til felles kommunestyremøte som er grunnlag for etablering av felles nemnd

54 Oppsummert må då eit forprosjekt etter denne modellen innehalde: Vurdering av korleis nye oppgåver skal handsamast. Detaljert utgreiing. Innbyggjarhøyring. Avsluttast med lokale vedtak om samanslåing. Fylkesmannen kallar inn til felles kommunestyremøte Sentralt vedtak i form av kongeleg resolusjon (løp1) eller vedtak i Stortinget (løp 2) Kommunar som ynskjer å slå seg saman må gjere to vedtak: 1. Vedtak om at kommunane ynskjer å slå seg saman. Eit slikt vedtak kan vera relativt kortfatta, men må vera klart og tydeleg på at kommunane ynskjer å slå seg saman. Etter at kommunane har fatta vedtak om at dei ynskjer å slå seg saman, skal fylkesmannen i samråd med departementet, kalle inn til eit felles kommunestyremøte. Det går fram av inndelingslova 25 kva for punkt som skal drøftast på fellesmøtet: Forslag til namn på den nye kommunen. Talet på medlemmar i det nye kommunestyret. Kriterier for samansetjing av og funksjonar til felles nemnd etter 26 i inndelingslova. Val av revisor for verksemda i fellesnemnda. Oppretting av eventuelle andre fellesorgan for å sikre samanslåinga. 2. Etter at punkta i 25, og eventuelt andre spørsmål er diskutert i fellesmøtet, skal dei einskilde kommunestyra stadfeste semje i kommunestyrevedtek

55 Framdrift Løp1 Forutset mellom anna lokal semje mellom alle dei berørte kommunane, inga deling av kommunar eller grensejusteringar, ingen kommunar som berører fylkesgrenser involvert. Forslaget skal vere grunngjeve i tråd med dei faglege krava i stortingsmeldinga. I løpet av hausten 2015 må det gjerast kommunestyrevedtak som pliktar kommunen til å søkje samanslåing med ein eller fleire andre kommunar. For eksempelet Lifjell rundt må då alle seks kommunestyra gjere likelydande vedtak for at prosessen kan starte. Før kommunestyra gjer vedtak skal saka greiast ut med ulike alternativ som skal gjerast kjent for innbyggjarane. Innbyggjarane skal høyrast i saka før vedtak. Etter kommunestyrevedtak skal denne søknaden tilrådast av fylkesmannen og det kan gjerast formelt vedtak av regjeringa våren Ved vedtak i regjeringa våren 2016 er det mogeleg å velje eit nytt kommunestyre til den nye kommunen ved ekstraordinært kommuneval i 2017 samtidig med Stortingsvalet. Ein ny kommune kan då vere operativ frå Dei tilsette vil arbeide i dei gamle kommunane heilt fram til og gå over til ny kommune ved same årsskiftet Løp 2 Det vil vere ulike årsaker til at prosessen vil kunne følgje løp 2. Der kommunar har litt ulike vedtak, seier nei til kommunesamanslåing, har ynskje om grensejustering eller deling av kommunar eller der nye kommunesamanslåingar går over fylkesgrenser, så må desse følgje alternativ 2. Dels er dette heimla i inndelingslova og dels framgår dette av stortingsvedtaket om prosessen som skal gjennomførast. Dei kommunane som kjem inn under alternativ 2, vil bli med i fylkesmannen si samla vurdering over fylket, og deretter inngå i regjeringas forslag til heilskapleg kommunestruktur som skal leggjast fram for Stortinget våren Vurdering: «Lifjell rundt» er et sjølvstendig, konsistent og realiserbart alternativ som byggjer på at alle kommunane vedtek tilslutning, utan deling og utan grensejusteringer. Dersom alle kommunane vedtek å gå vidare inneber det altså at den nye kommunen kan realiserast etter alternativ 1. Tilråding: Når forstudierapporten vert handsama i kommunane må dei ta stilling til om dei vil gå vidare i utgreingsfasen for prosjektet Lifjell rundt, altså frå forstudie til forprosjekt

56 AVKLARE KORLEIS INNBYGGJARANE SKAL INVOLVERAST Inndelingslova som regulerer dei formelle prosessane ved kommunesamanslåingar, grensejustering eller deling av kommunar, legg dei juridiske rammene for kva for prosessar som må gjennomførast. I lova vert det slege fast at innbyggjarane skal høyrast i slike saker sitat : 10.Innbyggjarhøyring Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møte eller på annan måte. Det er altså kommunestyret som pliktar å høyre innbyggjarane før dei gjer vedtak i spørsmål om kommunesamanslåing, grenseendring eller deling. Det er samstundes kommunestyret som vel kva form for høyring som blir valt. Formell høyring må altså skje i forprosjektfasen jfr forrige avsnitt om prosess. Kommunal og moderniseringsdepartementet har varsla at dei vil utarbeide eit særskilt framlegg til spørjeundersøking som kommunane kan velje å ta i bruk. Kommunar som gjer dette vil også få kr som skal dekke kostnaden med gjennomføring av ei slik spørjeundersøking. Tilråding: Kommunestyret må på eit tidspunkt velje korleis den formelle høyringsprosessen i forprosjektfasen skal skje i kvar kommune, og når i forprosjektfasen det skal gjennomførast

57 Vurdere stortingets forslag til kriterier opp mot områda: TENESTEYTING MYNDIGHETSUTØVELSE SAMFUNNSUTVIKLING DEMOKRATISK ARENA Kriteria som skal vurderast er tilstrekkeleg kapasitet, relevant kompetanse, tilstrekkeleg distanse, effektiv tenesteproduksjon, økonomisk soliditet, valfridom, funksjonelle samfunnsutviklingsområde, høg politisk deltaking, lokal politisk styring og lokal identitet

58 TENESTEYTING 58 29

59 Det skal leggjast vekt på følgjande samfunnsmessige omsyn: Kvalitet Effektivitet Likeverd Dei kriteria som tenesteyting skal vurderast etter er: Kapasitet Kompetanse Effektivitet Økonomisk soliditet Valfridom Statleg rammestyring Større kommunar gjev meir ressursar til utvikling av tenesteområda Alle seks kommunar har i dag ein skule/barnehagesjef, ein helse/omsorgssjef, ein teknisk sjef, ein personalsjef og ein rådmann eller tilsvarande funksjonar. Einingsorganiseringa varierer mellom kommunane. I tillegg er det i nokre kommunar eigne fagstillinger som har kompetanse og kapasitet til å drive tenesteutvikling for sin sektor. Men stort sett ser ein at reine fagutviklingsstillingar i dei store tenesteområda skole og helse er det lite eller ikkje ressursar til i små kommunar. Slår ein saman seks kommunar vil altså fem av seks slike faglege leiarstillingar kunne omdisponerast frå rein administrasjon til meir fagleg utviklingsarbeid. Ved å slå saman desse seks kommunane vil ein få frigjort stillingar med høgt kompetente folk som i dag driv styring og administrasjon til å kunne bidra til fagleg tenesteutvikling i sine sektorar. Når ein samanslegen kommune beheld inndelingstilskota i 15 år er desse stillingane i utgangspunktet finansierte. Altså vil ein samanslegen kommune kunne få økonomisk soliditet til å kunne velje å satse meir på fagleg tenesteutvikling og kompetansebygging i fagavdelingane. Dette illustrerer den sterkaste effekten av å slå saman kommunar knytt til styrka evne til å produsere fagleg gode tenester på alle tenesteområder. Effektiviseringspotensiale ved kommunesamanslåing Som vist i forrige avsnitt er det truleg lite potensiale for effektivisering gjennom store strukturendringar på dei store tenesteområda. Skule, barnehage og pleie/omsorgstenester er dei største områda som kommunane leverer tenester på. Og desse må leverast i hovudsak der folk bur. Men på administrasjon vil det sjølvsagt vere noko å effektivisere gjennom kommunesamanslåing

60 Ser ein på Kostratal for administrasjon (netto driftsutgifter for funksjonane 100 Politisk styring og kontrollorganer, 110 Kontroll og revisjon, 120 Administrasjon, 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen og 130 Administrasjonslokaler ) samla for dei seks kommunane og delt på samla innbyggjartal så ligg administrasjonskostnaden i dag klart over både kommunegruppe 11 (som Notodden tilhøyrer) og landsgjennomsnittet. Om ein effektiviserer administrative funksjonar ned til desse nivåa vil ein då omdisponere mellom 20 og 35 millionar kroner pr år til administrasjon. Desse ressursane kan altså eit nytt felles kommunestyre bruke til tenesteproduksjon og tenesteutvikling i staden. Landssnitt i kr pr innbyggjar. Kommunegruppe 11 i Porsgrunn i Nedre Eiker i Ringerike i Lifjell rundt administrasjonskostnad samla i pr innb Nome i Bø i Sauherad i Notodden i Hjartdal i Seljord i Ein større kommune vil også få effekt av sterkare fagmiljø på administrative fellesfunksjonar som lønn, personal, fakturering, regnskap, innkjøp og skatteoppkreving. Kva med NAV? I dag er det bestemt nasjonalt at det skal vere eitt NAV kontor i kvar kommune. NAV kontora har tenester både frå statleg sektor og for kommunesektoren. Med ny kommunestruktur vil denne avgjerda seie at det kan bli færre NAV kontor enn i dag. Det er i forstudiet ikkje greidd ut om dette betyr berre eitt kontor eksempelvis Lifjell rundt. I forprosjektfasen vil ein måtte vurdere om dette er hensiktsmessig ut frå framtidig tenestebehov og servicenivå eller om det vil vere aktuelt å legge servicefunksjonar frå NAV på fleire stader utfrå eksempelvis krav til reiseavstand frå bopel til eit slikt kontor. Formelt vil dette nok i stor grad vere opp til det nye kommunestyret å avgjere, men her kan det også komme statlege føringar som påverkar dette. Interkommunalt samarbeid status Lifjell rundt i dag og korleis blir dette påverka av forslag til ny kommune Lifjell rundt? Generelt Interkommunale samarbeid oppstår på område der kommunen har ei oppgåve eller eit forvaltningsansvar som er så spesialisert at det ikkje blir noko fagmiljø i den enkelte kommune. Kravet til storleik på dette fagmiljøet varierer etter type kompetanse og oppgåve. Men i alle fall vil vi ha ein del samarbeid som i dag dekker heile Telemark eller til og med kommunar frå 60 31

61 fleire fylke. Desse vil stort sett forbli uendra av ny kommunestruktur. Men tyngre tenestesamarbeid mellom to eller fleire kommunar i eksisterande regionsamarbeid vil bli sterkt påverka av ny kommunestruktur. Vi vil i dette avsnittet belyse kva dette vil seie for den enkelte kommune ut frå scenariet Lifjell rundt som ny kommune. Kommunalt eller interkommunalt eigde selskap vil ved kommunesamanslåing overføre aksjane frå samanslåtte kommunar til den nye kommunen. Den/ dei nye eigarane vil så måtte ta stilling til eigarskap og formål for slike selskap for framtida. Frå Telemarksforskning R5/2001 er det illustrert tilhøvet mellom interkommunale samarbeid og kommunesammenslåing. Utenrikspolitikk Innenrikspolitikk Kontakt i enkeltsaker Uformelle nettverk Interkommunalt samarbeid om enkeltsaker Regionalt samarbeid Helhetlig kommunalt samarbeid om kjerneområder KOMMUNESAMMENSLÅING Liten forpliktelse Stor forpliktelse Alle seks kommunane deltek i mange interkommunale samarbeid om tenesteproduksjon. Nokre er omfattande forpliktande gjennom vertskommunelova 28, AS eller IKS. Nokre mindre forpliktande gjennom avtalar om konkrete tenester, og nokre prosjektbaserte utviklingsprosjekt eller samarbeid om kjøp av IKT programvare. I grove trekk kan ein seie at dei fleste interkommunale samarbeid om tenesteproduksjon enten følgjer dei eksisterande regionsamarbeida, eller dei er meir omfattande, altså samarbeid der alle kommunane i Telemark i stor grad samarbeider om same teneste. Eitt unntak er legevaktsamarbeid som følgjer inntaksområde for sjukehusa. Gjennom intern kartlegging av alle desse samarbeida får vi fram følgjande oversikter: Bø deltek i regionrådssamarbeid i Midt-Telemarkrådet, og er med i tenestesamarbeid på til saman 20 områder. Av desse vil 16 truleg inngå i scenariet Lifjell rundt som ein kommune. Dei andre fire samarbeider kommunen med endå fleire kommunar og vil truleg gjere det i framtida. Hjartdal deltek i regionrådssamarbeid i Kongsbergregionen, og er med i ei rekkje tenestesamarbeid med Notodden, til saman 20 område, av desse vil 15 naturleg blir løyst innanfor Lifjell rundt

62 Nome deltek i regionrådssamarbeid i Midt-Telemark, og er med i 20 interkommunale samarbeid. Av desse er det 12 som blir naturleg innlemma i Lifjell rundt scenariet. Notodden deltek i regionrådssamarbeid med Kongsbergregionen, og er med i ei rekkje tenestesamarbeid. Dei fleste i form av å levere tenester til Hjartdal. Men IKT strategi og IKT drift er eit forpliktande samarbeid i Kongsbergregionen av samarbeida i Notodden vil bli løyst i eigen kommune ved Lifjell rundt-scenariet. Sauherad deltek i regionrådssamarbeidet i Midt-Telemark, og er med i 21 tenestesamarbeid. Av desse vil 16 bli innlemma i Lifjell rundt. Seljord deltek i regionrådssamarbeidet i Vest-Telemark, og er med i 15 tenestesamarbeid med andre kommunar. Av desse er det to som blir automatisk innlemma ved Lifjell rundt scenariet. For ni interkommunale samarbeid som Seljord i dag har i Vest-Telemark vil seks vere høgst aktuelle å hente inn i scenariet Lifjell rundt. Dei ulike tenesteområda kommunane samarbeider om, med vurderingar: Generelt kan vi slå fast at dei fleste interkommunale samarbeida som Bø, Nome og Sauherad deltek i, er med kvarandre i Midt-Telemark. I tillegg til lovpålagde tenesteområde har også Bø, Nome og Sauherad samarbeid om felles næringsutviklingsselskap og felles satsing på destinasjonsselskap for reiselivet. Seljord har flest samarbeid i Vest-Telemark. Og Notodden og Hjartdal har mange samarbeid der Notodden leverer fagtenester til Hjartdal. Så deltek dei fleste kommunar i Telemark i spesialiserte interkommunale samarbeid som Krisesenter, Incenstsenter, Interkommunalt arkiv, Telemark kommunerevisjon, Kontrollutvalgssekretariat og Beredskap mot akutt forureining. Slike tenester vil nok kommunane i Telemark, Vestfold, Buskerud og kanskje Agder framleis samarbeide om etter ny kommunestruktur. I Kongsbergregionen har alle dei sju kommunane strategisk og operativt samarbeid om IKT i kommunane. I Midt-Telemark har ein tilsvarande for dei tre kommunane. I Vest-Telemark har ein strategisk IKT samarbeid i regionrådet. Dette indikerer at utviklinga for IKT samarbeid kanskje går lenger enn det ny kommunestruktur kjem til å omfatte. I alle fall på det strategiske området. Dette vil truleg bli eit område der det framleis blir behov for interkommualt samarbeid også med ny kommunestruktur. IKT-system når det gjeld lisensar for bruk av både tekniske og administrative styringsssystem samt fagsystem i kommunane er i dag anskaffa og lisensiert etter dagens forvaltningsorganisering. Ein samanslegen kommune kan ikkje berre ta i bruk det som dei gamle kommunane bruker, men må gjennom ny anskaffing kjøpe dei lisensar og system som trengs for å drifte den nye kommunen. Desse må så settast i drift i eit teknisk driftsmiljø som enten blir bygt i den nye kommunen eller kjøpt/leigd av andre. Men for dei tenesteutøvande områda som leverer direkte til innbyggjar vil mange interkommunale samarbeid som kommunane i dag deltek i, naturleg bli avløyst av ein ny kommuneorganisasjon etter Lifjell rundt scenariet. På dei områda der alle kommunane deltek i interkommunale tenestesamarbeid med sikte på å få effekt av eit større fagmiljø vil ikkje kommunesamanslåing gje særleg større fagmiljø. Men styringsmodellen eitt kommunestyre i staden for tre eller seks ulike blir enklare

63 MYNDIGHETS- UTØVING 63 34

64 Det skal leggast vekt på følgjande samfunnsmessige omsyn: Rettstryggleik Kriterier for på oppnå dette: Kapasitet Kompetanse Tilstrekkeleg distanse Juridisk og fagleg solid saksbehandlerkompetanse, sårbarheit i kompetansekrevjande stillingar. Kommunen har ansvar for offentleg forvaltning av ei lang rekkje lover, både lover som gjev innbyggjarane rett til tenester, og lover som regulerer kva innbyggjarar og næringsliv kan gjere av tiltak. Med ei utvikling av stadig nye slike forvaltningsoppgåver som kommunane får ansvaret for, kombinert med stadig meir finmaska lovverk, krev det omfattande kompetanse på mange lovområde. I små kommunar er det ei utfordring å etablere så breie kompetansemiljø at innbyggjarane vert sikra fagleg rett sakshandsaming i tråd med lovkrav. Fagstillingar som består av ein person eller til og med del av eit årsverk i ein kommune vert svært sårbart når denne personen sluttar eller det oppstår fråvær eller vakanse av andre grunnar. I større kommunar med fleire saker blir slike fagmiljø meir robuste. Av dei kommunane som deltek i denne forstudien er det fleire som har berre ei stilling eller mindre til byggesaksbehandling og til planarbeid i kommunane til dømes. Nye område spesialiserte tilsynsoppgåver mv krev stadig kompetanse og til dels spisskompetanse av kommunane på stadig nye felt. Dette er ei av utfordringane som mindre kommunar i dag opplever som problematiske med små ressursar og stadige nye krav til lovforvaltning

65 SAMFUNNS- UTVIKLING 65 36

66 Det skal leggast vekt på følgjande samfunnsmessige omsyn: Heilskapleg areal og transportplanlegging i tråd med nasjonale og regionale mål. Tilrettelegge for utvikling av lokalsamfunnet og storsamfunnet. Kriterier for å oppnå dette: Funksjonelle samfunnsutviklingsområde Kapasitet Kompetanse Er Lifjell rundt eit funksjonelt samfunnsutviklingsområde? Infrastruktur Ein viktig europaveg E 134 går gjennom regionen. RV 36 bind E 134 saman med E18 gjennom regionen. Sørlandsbanen gjev jernbanetilbod gjennom store deler av regionen. Ein kommunal flyplass med rutetrafikk og ein privat klubbeigd flyplass med fritidsflyging i regionen. Telemarksvassdraget gjev regionen tilgang til havet gjennom vassvegar. Industri Lifjell rundt vil ha store utviklingsmogelegheiter for moderne norsk fastlandsindustri. Også geografisk ligg det til rette for tenesteytande næringsliv retta mot hovudstadsmarknaden. Næringslivet i dag utfyller kvarandre og gjer regionen lite utsett for svingningar i enkeltbransjar. Likevel har heller ikkje regionen nokon stor andel bedrifter i typiske vekstbransjar, noko som i stor grad forklarar at veksten i arbeidsplassar er lågare enn landsgjennomsnittet. Lifjell rundt som turistdestinasjon? Alle fyrtårnattraksjonane i Telemark ligg i denne regionen. Sommarland Bluesfestivalen Dyrskun og sjøormen Telemarkskanalen Gaustadtoppen Lifjell rundt som kompetanseregion? I kommunane ligg det i dag vidaregåande skular, to avdelingar av Høgskulen i Telemark samt forskningsinstitusjonar. Det vert gjeve tilbod om utdanning i eit breidt spekter til ungdom som veks opp i distriktstelemark, nettopp frå utdanningsinstitusjonar som ligg i denne regionen. Desse kompetansemiljøa er viktige leverandørar av både utdanna folk og kunnskap til samfunns- og næringsliv i regionen

67 Funksjonell? Denne oversikten viser ein region med mange ressursar og mogelegheiter for samfunnsutvikling. Reint planøkonomisk vil det vere fullt mogeleg å planlegge og drifte kommunale tenester og regionale utviklingstiltak i denne regionen. Om den er funksjonell vil difor ofte bli eit politisk spørsmål. Vil befolkning og kommunestyre i ein slik ny kommune stå samla om utviklingsstrategiar for ein slik region? Eller er det geografiske eller kulturelle sperrer for å kunne få til dette med god lokalpolitisk forankring. Dette må politikarane svare på. Kommunen som samfunnsutviklingsaktør Av kartlegginga av kommunane sin kapasitet til samfunnsutvikling og næringsutvikling ser vi at kommunane Lifjell rundt kvar for seg har relativt få årsverk knytt til overordna strategisk planarbeid. Næringsutviklingsarbeidet er i Midt-Telemark samla i eit felles selskap som kommunane finansierer over driftsbudsjettet med litt over 2 faste stillingar. I Notodden er NUAS finansiert gjennom næringsfond med 3-4 stillingar. I Hjartdal er det 0,5 årsverk til næringsutvikling og i Seljord er det 0,5 årsverk til dette. Altså mange små fagmiljø. Midt-Telemark har samla landbruksforvaltninga i eit felles landbrukskontor for dei tre kommunane samlokalisert med andre fagmiljø for landbruk. Landbruksforvaltninga i Seljord inngår i kultur, næring og landbruksteam, Hjartdal og Notodden er organisert inn i teknisk etat/arealforvaltning. Samla er det likevel meir enn 10 årsverk Lifjell rundt som arbeider med plan, samfunnsutvikling og næringsutvikling. Desse fagmiljøa er i dag kvar for seg små og sjølvsagt då med avgrensa kompetanse kvar for seg. Ved å samle slike stillingar i eit større fagmiljø i ein samanslått kommune vil ein ha gode mogelegheiter for meir samansett kompetanse og dermed større evne til å løyse samfunnsutviklingsoppdrag for eit større område enn med dagens kommunestruktur. Næringslivet Lifjell rundt består av ulike bransjar som har ulike utviklingstrender. Tradisjonelle industrikommunar som Nome og Notodden mister arbeidsplasser de siste ti årene på grunn av store omstillingar i tradisjonell norsk landbasert industri. Småsamfunn som Bø og Seljord har ein sterk vekst i arbeidsplassar dei siste åra, både innanfor handel, service, tenesteytande og faktisk også på industriarbeidsplassar. I Midt-Telemark har landbruket gått mot straumen og auka sysselsettinga dei siste åra. På mange måtar kan ein seie at ei slikt samansett næringsliv som har ulike trendar for utvikling utfyller kvarandre. På den måten at der ein kommune får nye arbeidsplassar, kan det sysselsetje innbyggjarar i nabokommunen som kanskje misser nokre arbeidsplassar same året. Svakheten er at vi ikkje får full uttelling i ein av bransjane som går oppover når det skjer. Geografisk har alle Lifjell rundt kommunane det til felles at vi ligg i randsona rundt Storgrenland og Kongsberg. Dette er begge viktige arbeidsmarknader for våre kommunar og enten vi er enkeltkommunar eller ein samanslegen kommune vil våre innbyggjarar ha arbeidsmarknadene i Kongsberg og Grenland som ein del av vår totale arbeidsmarknad. Samtidig vil også handel og servicetilbod i desse byane vere konkurrentar til våre lokale handels- og servicetilbod til eigne innbyggjarar og tilreisande

68 Utvikling av lokalsamfunnet og storsamfunnet Ved ein samanslegen Lifjell rundt kommune vil eitt kommunestyre vere planmyndighet som avgjer om bygging, tettstedsutvikling, infrastruktur og arealpolitikk for heile området. Dette gjev større beslutningskraft enn om mange små kommunar må samarbeide om felles arealpolitikk. Eksempel på at det er mogeleg finst likevel Bø og Sauherad har samarbeidd både om arealdisponering og utbygging av felles næringsareal på grensa mellom dei to kommunane. Arealet ligg fysisk i Sauherad, men også Bø har bidrege med investeringsmidlar og arealpolitikk. Lifjell rundt består av Notodden som største by/tettstad med 8800 innbyggjarar. Bø, Ulefoss, Lunde, Seljord og Gvarv er også tettstader med fra ca 1000 innbyggere opp mot I kommunane elles er Akkerhaugen, Sauland, Nordagutu og Hjuksebø definert som tettsted i gjeldande kommuneplanar. Desse har mellom 3 til 400 innbyggjarar kvar. Tettstad Innbyggjarar i tettstaden Notodden 8762 Bø 2982 Ulefoss 2726 Lunde 1506 Seljord 1278 Gvarv 980 Ein ny Lifjell rundt kommune må planlegge for utvikling av alle desse tettstadene for å lykkast med vidare vekst i næringsliv og folketal. Eit viktig spørsmål å ta med seg i drøftinga om ny kommunestruktur er difor korleis ein ynskjer å planlegge for å lykkast med dette. Nome har Lunde og Ulefoss som tidlegare var sjølvstendige kommunar og som nå har vore ein kommune i 50 år. Eksempelet Nome viser at det framleis er spenningar i befolkningen mellom tettstadane. Identiteten er knytt til bustad, ikkje til kommunenamn. Men sjølv om kommunesenteret vart lagt til Ulefoss har befolkningsutvikling og næringsutvikling i Lunde vore i sterkare vekst enn på Ulefoss. Altså er også andre krefter enn kommunesenter viktig for vekst og samfunnsutvikling. Kan vi av desse erfaringane vite kva som skjer med 5 av dei 6 tettstadane Lifjell rundt som ikkje vert kommunesenter? Vil den nye kommunen klare å få alle 6 tettstadane til å vekse vidare? Og dei mindre grendene? Uansett om den nye kommunen prioriterer bustadbygging anten hit eller dit i den nye kommunen, vil attraktiviteten til kvar tettstad bety mykje for om det faktisk blir bygt nye bustader der. Eitt døme på slike utfordringar er tildeling av tippemidlar til idrettsanlegg og kulturanlegg. I dag er det eit idrettsråd i kvar kommune som prioriterer idrettsanlegg. Det blir difor viktig at ein i framtidig struktur tek omsyn til alle delar av den nye kommunen ved slike tildelingar. På same vis blir det viktig at frivillige lag og foreningar får rammevilkår til å drive frivillig arbeid utfrå der dei bur og ikkje etter kommunegrenser. Med større kommunar blir desse faktorane endå viktigare enn i dag å ta hensyn til

69 Tre mogelege scenarier for lokalisering Det er også sjølvsagt viktig for tilsette og kanskje også for innbyggjarane kor dei kommunale leiarfunksjonane vert lokaliserte. Telemarksforskning har lansert ein modell som illustrerer kva val ein har i ein slik samanslåingsprosess. Samlokaliseringsmodell Lokaliserer alle kommunen sine administrative oppgåver til ein stad. Stordriftsfordelar, større fagmiljø, men mindre tilgjengelegheit og lengre reiseavstand for nokon. Funksjonsdelingsmodell Samlar saman oppgåver som naturleg høyrer saman. T.d. vert økonomi, rekneskap og lønn plassert i ein kommune, barnevern i ein kommune, kulturadministrasjon i ein o.s.v. Bra for å etablere kompetansemiljø, men mindre stordriftsfordelar. Desentralisert modell Administrasjon og tenesteproduksjon vert vidareført om lag slik dei er i kommunane i dag. Bra tilgjengelegheit, ingen stordriftsfordelar, og lite styrkt kompetansemiljø

70 DEMOKRATISK ARENA 70 41

71 Det skal leggast vekt på følgjande samfunnsmessige omsyn: Kommunane skal få betydelige oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levande lokalt folkestyre Aktiv lokalpolitisk arena Kriterier for å oppnå dette: Høg politisk deltaking Lokal politisk styring Lokal identitet Brei oppgåveportefølje Statleg rammestyring Høg politisk deltaking, lokal politisk styring. Kommunestyra i eksisterande kommunar har frå 17 medlemmer i den minste kommunen til 43 i den største. Samla for dei 6 kommunane er det i dag 164 medlemmer i kommunestyra. Kommunelova 7 pkt 2 seier at ein kommune med innbyggjarar må minst ha 27 medlemmer. I dei minste kommunane er det gjennomgåande færre parti som stiller lister enn i dei større kommunane. Det vert ofte grunngjeve med at småpartia ikkje greier å finne nok namn på personar som er villige til å stå på liste til val av kommunestyre. Eit spørsmål som er reist er om samanslegne kommunar fører til fleire eller færre bygdelister. Dette er det nok ingen fasit på. Ein samanslegen kommune vil måtte føre til at partia omorganiserer seg til partiorganisasjonar som følgjer dei nye kommunegrensene slik at dei ved nominasjonsprosessar har ein organisasjon som representerer den nye kommunen. Bygdelister er eit demokratisk lovleg verkemiddel som oppstår dersom partia ikkje er flinke nok til å ta omsyn til heile kommunen ved nominasjonar og politiske vedtak, enn som følgje av ny struktur. Større kommunar har også meir komplekse administrative strukturar og ei større samla økonomisk verksemd å ta ansvar for. Difor har større kommunar i aukande grad gjeve fleire enn ordføraren heil eller delvis løn for politisk arbeid. Dette avgjer det enkelte kommunestyre sjølv. Men dette kan vere ein måte å sikre politisk styring av kommunen ved at eksempelvis utvalsledere i tillegg til ordførar og varaordførar blir heilt eller delvist frikjøpt for å drive politisk styring av kommunen. Ved å gå ned frå 164 til 27 kommunestyrerepresentantar vil den nye kommunen kunne omdisponere midlar til politisk arbeid eksempelvis på denne måten

72 Køyreavstandar for deltaking på politiske møter Ein gjennomgang av interne reiseavstandar etter veg mellom dei ulike tettstadane Lifjell rundt synet at dei aller fleste interne reiser med bil kan gjennomførast innanfor ein times reiseveg i heile denne regionen. Det reisemessige (køyreavstand) midtpunktet ligg rundt Gvarv ein stad. Der er gjennomsnittleg køyreavstand frå dei andre tettstadene rundt 2 mil. Og ingen har lengre køyreveg enn 7 mil frå dei ytste grendene til Gvarv. På den andre sida kan ein seie at dersom møte vert lagt til Tuddal vil dei aller fleste innbyggjarar Lifjell rundt få mellom 5 og 8 mil køyreavstand. Geografisk representasjon til kommuneval vil bli partia sitt ansvar. Partiorganisering vil måtte følgje kommuneorganisering. I motsetnad til frivillig organisering elles som vanlegvis er knytt til bustad. Lokal identitet Kva skjer med lokaldemokratiet og den lokale identiteten når fleire mindre kommunar vert slegne saman til ein? KS FOU har sett på forskning knytt til desse tema og laga ein rapport som er nyttig lesnad før ein gjer politiske vedtak i denne type spørsmål. Rapporten finn du lenke til her. Konklusjonane frå dei forskningsprosjekta som der er refererte til, er at det er liten samanheng mellom kommunestorleik og folk sin tillit til lokaldemokratiet. Og det er andre faktorar enn kommunen som er viktig for den lokale identiteten. Frivillig sektor må hegne om sin lokale identitet i større kommunar. Viktig å skilje kommuneorganisering frå lokal stedlig identitet. Brei oppgaveportefølje Statlig rammestyring Krev god internkontroll i det kommunale styringssystemet, kapasitet og kompetanse. Krav til kommunestorleik for å få mindre statleg detaljstyring og meir lokalpolitisk styring er ikkje talfesta i stortingsmeldinga. Ekspertutvalet antyder at for å vere tilstrekkeleg bemanna på alle dagens fagområder bør kommunane ha minst innbyggjarar. Dersom staten faktisk tilfører nye oppgåver av noko omfang kan det tenkjast at slike «grenser» vert noko høgare. Uansett vil «Lifjell rundt» vere i stand til å ha gode fagmiljø på alle kommunale tenesteområde og ha mange nok brukarar til at det vert bygt opp tilstrekkeleg kompetanse og kapasitet i vårt område

73 FORDELAR OG ULEMPER Avklare fordelar og ulemper med ei samanslåing Ved ei samanslåing av to eller fleire kommunar til ein ny kommune vil dette få konsekvensar for både innbyggjarar, lokalpolitikarar, næringslivet, tilsette i kommunane og samarbeidet med andre kommunar. Her peikar vi på ulike fordelar og ulemper for ulike grupper og interessentar frå våre kommunar

74 TEMA FORDELAR ULEMPER Innbyggjarar som tenestemottakar Betre kapasitet og kompetanse i tenesteproduksjon og kommunal forvaltning gjev jevnt over betre kvaliet på tenestene til innbyggjarane. Kommunen blir i større grad i stand til å levere spesialiserte kommunale tenester. Basistenester frå kommunen som barnehage, skule og heimetenester vil leverast der folk bur som i dag. Enkelte spesialiserte tenester kan bli sentraliserte, altså leverast på færre stader enn i dag i ein større kommune og dermed gje auka avstand til brukarane. Dette vil alltid vere ei avveging i høve til kvaliteten det er mogeleg å levere ved meir desentrale tilbod. Lengste køyreavstand mellom større tettstader Lifjell rundt er 60 km Næringsliv Ein større kommune med eit sterkare fagmiljø på samfunnsutvikling og næringstilrettelegging gjev meir forutsigbare rammer for næringslivet. Ein sterkare kommune kan har større påverknad på infrastruktur og rammevilkår for næringslivet. Styrka kompetanse innanfor myndighetsutøving gjev like vilkår for næringslivet For mindre bedrifter kan det kanskje bli større avstand til «ordføraren». Det blir viktig at den nye kommunen klarer å utvikle befolkning og arbeidsplassar i alle tettstadane i kommunen. Samarbeid med andre kommunar Større kommunar vil redusere behovet for interkommunale tenestesamarbeid om basistenester. Større kommunar vil ha større styrke i samfunnsutvikling og planlegging i regionalt og nasjonalt perspektiv. Det vil framleis vere tenesteområder som kommunane har ansvar for som det vil vere hensiktsmessig å samarbeide om. Også ved større kommunar enn Lifjell rundt. Alt interkommunalt samarbeid vil derfor ikkje forsvinne

75 TEMA FORDELAR ULEMPER Folketalsutvikling og demografi Større geografisk einskap med variert næringsliv og busetjing vil kunne ta opp i seg mindre svingningar i marknader og næringar og dermed gje ei jamnare folketalsutvikling. Ser vi på historisk statistikk, så er det slik. Utfordringa er å ivareta befolkningsutvikling på lang sikt i dei mange tettstadene i ein så vid kommune. Arbeidsplassutvikling I Lifjell rundt modellen viser historisk statistikk at arbeidsplassutviklingen i dei enkelte kommunene utfyller kvarandre slik at når nokre kommunar har mista arbeidsplassar har nabokommunane vore alternative arbeidsmarknader. I den grad dei kommunale kompetansearbeidsplassane blir sentraliserte som følgje av kommunereforma vil det blir færre av den type jobbar rundt i dei ulike tettstadene. Innanfor dei kommunale tenesteområda syner framskrivingane for alle kommunane at det blir behov for fleire årsverk i denne regionen dei neste 20 åra

76 TEMA FORDELAR ULEMPER Identitet og tilhørighet I følgje KS sin rapport om kommunestorleik og lokaldemokrati henta frå ulike forskningsrapportar er det liten samanheng mellom kommunestorleik og lokal identitet og stadkjensle. Lifjell rundt kommunen må ta vare på kvar tettstad i ein større geografisk kommune enn det har vore før. Dette krev bevisste politikarar og administrasjon som sørger for at bulyst og lokalsamfunnsutvikling skjer i heile kommunen. Identitet kan i mindre grad enn i dag samanfalle med kommunenamnet for samtlege innbyggjarar. Frivillig innsats frivillig sektor er i stor grad knytt til bustad. I kva for bygd eller tettstad ein bur tyder meir enn kommunenamn korleis ein engasjerer seg i frivillig sektor. Det kan alltid vere ein risiko for at den nye kommunen ikkje ivaretek desse omsyna godt nok. Demokrati Færre representantar samla gjev mogelegheiter for fleire politikarar med frikjøpt tid. Kan vere lettare å få til lister frå alle/mange parti. Kommunen vert sterkare overfor fylke og stat. Færre kommunestyrerepresentantar kan gjere det vanskelegare å finne «sin» representant for å tale si sak. Lengre avstand til ordføraren Det kan oppstå bygdelister. Partia må sørge for geografiske prosessar innanfor partia

77 TEMA FORDELAR ULEMPER Tilhøve for dei tilsette i kommunane Ingen tilsette i direkte tenesteproduksjon vil bli særleg berørt når det gjeld arbeidsoppgåver eller arbeidsstad. Det aller meste av skular, barnehagar, heimetenester og dei største institusjonane vil i alle fall på kort og mellomlang sikt vere der dei er i dag også etter ei kommunesamanslåing. Ved flytting av stilling frå gammal kommune til ny, vil prinsippet om verksemdsoverdraging gjelde. Kvar einskild tilsette treng altså ikkje vere redd for å miste jobben sin. Nokre tilsette i stab, administrasjon og leiing vil måtte få ny arbeidsstad ved omorganisering frå seks til ein kommune. Ny leiarstruktur og ny politisk leiing vil sjølvsagt kreve harmonisering av tenestenivå og utvikling av felles arbeidskultur. Dette er prosessar som er krevjande for tilsette å delta i og det er viktig å fokusere på god tilsettoppfølgjing i prosessane. 77

78 Bakgrunnsdokument Alle dokument finn du på midt-telemark.no/mtraadet/prosjekter Stortingsmeldingen Modell for våre kommunar Berekning av nye inntektsrammer etter KS modellen Kommunale avgifter Inndelingslova Vegleiar frå regjeringa Intern kartlegging av samarbeid Kommunelova 7 pkt. 2 Reiseavstandar Rapport frå KS - Kva skjer med lokaldemokratiet og den lokale identiteten 78

79 79 50

80 Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i Sauherad kommune januar

81 Innledning Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Sauherad kommune å gjennomføre en innbyggerundersøkelse om kommunestruktur. Undersøkelsen inngår som en del av arbeidet med kommunereformen, og er gjennomført i januar Spørreskjemaet er utarbeidet av Telemarksforsking, i samråd med administrativ og politisk ledelse i Sauherad kommune. Ved Telemarksforsking har Audun Thorstensen vært prosjektleder og Bente W. Sudbø har bidratt i analyse- og rapporteringsarbeidet. Norstat AS har hatt ansvar for gjennomføring av telefonintervju. Sauherad er en kommune som pendlingsmessig og kulturelt har tilknytning i ulike retninger. Som grunnlag for valg av sammenslåingsalternativer som det kan være aktuelt å gå videre med, har det derfor vært av interesse å kartlegge innbyggernes preferanser i en tidlig fase. 2 81

82 Bakgrunn for undersøkelsen I forbindelse med regjeringens kommunereform, ble alle landets kommuner høsten 2014 invitert til å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Regjeringens hovedmål med kommunereformen er: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner 4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Regjeringen ønsker kommuner som er bedre rustet til å håndtere oppgavene de har, og som kan møte utfordringer og nye oppgaver som kommer i årene framover. Det nye kommunekartet skal bli til gjennom regionale og lokale prosesser, der kommunene selv kan diskutere hvilke kommuner de ønsker å slå seg sammen med. Reformperioden varer fram til nasjonale vedtak er fattet, innen 1. januar

83 Gjennomføring Det er gjennomført 350 telefonintervjuer med innbyggere i Sauherad kommune; Sauherad (Akkerhaugen, Nordagutu, Hjuksebø) og Nes (Gvarv). Gjennom undersøkelsen har det vært ønskelig å få svar på følgende hovedspørsmål: Hvordan er innbyggernes tilhørighet til ulike geografiske områder? I hvilken grad benytter innbyggerne seg av ulike tilbud (handel, kultur- og fritidstilbud) utenfor kommunen, og hvor ligger disse tilbudene? Hva er innbyggernes syn på regjeringens mål for kommunereformen? Hva er innbyggernes syn på ulike sammenslåingsalternativer? 4 83

84 5 sammenslåingsalternativer ble presentert Sammenslåingsalternativer Antall innbyggere Sauherad som fortsatt egen kommune Sauherad, Bø og Nome («Midt-Telemark») Sauherad og Notodden Sauherad, Nome, Bø, Seljord, Hjartdal og Notodden («Lifjell rundt») Sauherad, Nome, Bø, Skien og noen kommuner i Grenland ca innbyggere ca innbyggere ca innbyggere ca innbyggere innbyggere 5 84

85 Økonomiske virkemidler i reformperioden Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner) Antallkommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner) innbyggere Over innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner kommuner eller flere Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere

86 Sammenslåingsalternativer og økonomiske virkemidler Sammenslåingsalternativer Antall kommuner Antall innbyggere Dekning av engangskostnaderi reformperioden (kroner) Reformstøttei reformperioden (kroner) Økonomiske virkemidler totalt Sauherad som fortsatt egen kommune Sauherad, Bø og Nome («Midt-Telemark») Sauherad og Notodden Sauherad, Nome, Bø, Seljord, Hjartdal og Notodden («Lifjellrundt») Sauherad, Nome, Bø, Skien og noen kommuner i Grenland

87 Resultat av undersøkelsen 350 innbyggere i Sauherad kommune ble intervjuet på telefon første halvdel av januar Resultatene av undersøkelsen er presentert i diagramform, og viser innbyggernes syn på og preferanser når det gjelder: Tilhørighet til geografiske områder Handlemønster Bruk av kultur- og fritidstilbud Regjeringens mål med kommunereformen Sammenslåingsalternativer 8 87

88 Nærmere om respondentene 350 innbyggere ble intervjuet på telefon og følgende bakgrunnsvariabler ligger til grunn i undersøkelsen Kjønn: Menn Kvinner 51 % 49 % Alder: Under 30 år år år 60 år og eldre 23 % 20 % 26 % 31 % Fødested: Født og oppvokst i Sauherad kommune Innflyttere 44 % 56 % Yrkesaktivitet: Yrkesaktiv i offentlig sektor Yrkesaktiv i privat sektor Ikke yrkesaktiv 31 % 38 % 31 % Arbeidssted: Sauherad Bø Nome Notodden Grenland Andre 35 % 18 % 4 % 16% 4 % 23 % 9 88

89 Vurdering av tilhørighet Innbyggerne i kommunen ble spurt om i hvilken grad de føler tilhørighet til ulike geografiske områder. Respondentene kunne svare på en skala fra 1-6, der 1 = ingen tilhørighet og 6 = svært stor tilhørighet. Innbyggerne svarer at de føler sterkest tilhørighet til «Stedet der du bor», det vil si bygda, tettstedet, boligfeltet, dernest følger Telemark fylke. Samlet sett får «Stedet der du bor» en gjennomsnittlig score på 4,8 på skalaen fra 1-6, og Telemark fylke får en score på 4,7. Midt-Telemark og Kommunen får en score på 4,2 og 4,0 og «Lifjell rundt» og Notodden får lavest score; 3.0 og 2,9. Telemark 4,7 Midt-Telemark + Seljord, Hjartdal og Notodden ("Lifjell rundt") 3,0 Notodden 2,9 Midt-Telemark 4,2 Kommunen 4,0 Stedet der du bor (del av kommunen - bygd, tettsted, boligfelt) 4,8 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,

90 Vurdering av tilhørighet - etter geografi Ser vi nærmere på svarfordelingen på delområdene Nes (Gvarv) og Sauherad (Akkerhaugen, Nordagutu, Hjuksebø), viser resultatene at innbyggerne i Sauherad har like stor tilhørighet til «Stedet der du bor» som til Telemark (4,8 på skalaen 1-6) og Nes har noe større tilhørighet til «Stedet der du bor» enn til Telemark (4,6). Imidlertid har innbyggerne i Sauherad (3,7) betydelig større tilhørighet til Notodden enn innbyggerne i Nes (2,2). Telemark 4,6 4,8 4,7 Midt-Telemark + Seljord, Hjartdal og Notodden ("Lifjell rundt") 2,7 3,2 3,0 Notodden 2,2 2,9 3,7 Midt-Telemark 4 4,2 4,4 Kommunen 4,1 3,8 4,0 Stedet der du bor (del av kommunen - bygd, tettsted, boligfelt) 4,7 4,8 4,8 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Nes (Gvarv) Sauherad (Akkerhaugen, Nordagutu, Hjuksebø) Sauherad kommune 11 90

91 Vurdering av tilhørighet født/oppvokst i kommunen eller innflytter Ser vi nærmere på tilhørighet til geografiske områder, sammenlignet med om man er født/oppvokst i kommunen, eller innflytter, tyder det på at innbyggerne som er født og oppvokst i kommunen har en større tilhørighet enn de som er innflyttere. Tilsvarende ser vi for kommunen, mens det er liten variasjon for Telemark. Telemark 4,6 4,9 Midt-Telemark + Seljord, Hjartdal og Notodden (Lifjell rundt) Notodden 2,9 3,0 3,0 3,2 Midt-Telemark 4,1 4,4 Kommunen 3,7 4,5 Stedet der du bor (del av kommunen - bygd, tettsted, boligfelt) 4,5 5,5 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Innflytter Født og oppvokst i kommunen 12 91

92 Vurdering av tilhørighet - hovedfunn Innbyggerne i Sauherad kommune har størst tilhørighet til «Stedet der du bor», det vil si bygda, tettstedet, boligfeltet minst tilhørighet til Notodden 6 4, , Stedet der du bor Størst tilhørighet Notodden Minst tilhørighet 13 92

93 Vurdering av handel hvor ofte I undersøkelsen ble innbyggerne i kommunen spurt om hvor ofte de handler utenfor kommunen. De fikk oppgitt følgende alternativer: «daglig», «noen ganger i uken», «hver uke», «noen ganger i måneden», «noen ganger i året», «sjeldnere/aldri». 35 % av innbyggerne oppgir at de handler utenfor kommunen noen ganger i uken, mens 9 % handler utenfor kommunen daglig og 3% sjeldent eller aldri. Daglig 9% Noen ganger i uken 35% Hver uke 19% Noen ganger i måneden 28% Noen ganger i året 6% Sjeldnere/aldri 3% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 14 93

94 Vurdering av handel - hvor I undersøkelsen ble innbyggerne i kommunen spurt om hvor de vanligvis handler dersom de handler utenfor kommunen. De fikk oppgitt følgende alternativer: Bø, Nome, Notodden, Seljord, Skien og Grenland, Andre steder, og resultatene viser at flest (53%) handler i Bø. Bø 53% Nome 2% Notodden 20% Seljord 0% Skien og Grenland 10% Andre steder 14% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 15 94

95 Vurdering av handel - etter arbeidssted Ser vi nærmere på hvor innbyggerne handler sammenlignet med hvor de har sitt arbeidssted, tyder resultatene på at de som jobber i Bø også handler mest i Bø. Men innbyggere som har sitt arbeidssted i hjemkommunen Sauherad, ser også ut til å handle ofte i Bø. Bø 24,3% 22,2% 42,9% 50,8% 66,9% 86,7% Nome 38,9% Notodden 3,8% 16,4% 14,3% 12,9% 27,8% 48,6% Seljord 2,3% 1,5% Skien og Grenland 7,8% 5,4% 11,1% 6,7% 7,6% 33,3% Andre steder 2,9% 9,5% 11,0% 22,7% 21,6% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Andre Grenland Notodden Nome Bø Hjemkommunen Sauherad Arbeidssted 16 95

96 Vurdering av handel - hovedfunn Innbyggerne i Sauherad handler utenfor kommunen noen ganger i uken, og da helst i Bø. 35% 30% 25% 20% 15% 35% 60% 50% 40% 30% 53% 10% 5% 3% 20% 10% 2% 0% 0% 0% Noen ganger i uken Sjeldent eller aldri Bø Nome Seljord 17 96

97 Bruk av kultur-/fritidstilbud hvor ofte I undersøkelsen ble innbyggerne i kommunen spurt om hvor ofte de benytter seg av kultur- og fritidstilbud utenfor kommunen. De fikk oppgitt følgende alternativer: «daglig», «noen ganger i uken», «hver uke», «noen ganger i måneden», «noen ganger i året», «sjeldnere/aldri». 35 % av innbyggerne oppgir at de benytter seg av kultur- og fritidstilbud utenfor kommunen noen ganger i måneden, mens 1% oppgir at de benytter seg av kultur- og fritidstilbud utenfor kommunen daglig og 18% sjeldent eller aldri. Daglig 1% Noen ganger i uken 9% Hver uke 11% Noen ganger i måneden 35% Noen ganger i året 26% Sjeldnere/aldri 18% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 18 97

98 Bruk av kultur-/fritidstilbud - hvor I undersøkelsen ble innbyggerne i kommunen spurt om hvor tilbudene de benytter seg av utenfor kommunen ligger. De fikk oppgitt følgende alternativer: Bø, Nome, Notodden, Seljord, Skien og Grenland, Andre steder, og resultatene viser at de fleste (66%) benytter seg av kultur- og fritidstilbud i Bø, mens 1% oppgir at de benytter seg av kultur- og fritidstilbud i Nome og Seljord. Bø 66% Nome 1% Notodden 30% Seljord 1% Skien og Grenland 21% Andre steder 26% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 19 98

99 Bruk av kultur-/fritidstilbud - hovedfunn 35 % av innbyggerne benytter seg av kultur- og fritidstilbud utenfor kommunen noen ganger i måneden 66 % av innbyggerne benytter seg av kultur- og fritidstilbud i Bø. 35% 66% 35% 70% 30% 60% 25% 50% 20% 40% 15% 30% 10% 1% 20% 1% 1% 5% 10% 0% 0% Noen ganger i måneden Daglig Bø Nome Seljord 20 99

100 Vurdering av regjeringens mål med kommunereformen Innbyggerne i kommunen ble bedt om å vurdere hva som er viktig dersom Sauherad kommune skulle slå seg sammen med andre kommuner. Respondentene kunne svare på en skala fra 1-6, der 1 = svært lite viktig og 6 = svært viktig. Resultatene viser at det liten variasjon i innbyggernes vurdering av hva som er minst eller mest viktig av målene med kommunereformen. «Sikre og forbedre de kommunale tjenestene for innbyggerne» får høyest score (4,9 på skalaen 1-6) og «Øke interessen og styrke kompetansen for lokalpolitisk arbeid» får lavest score (4,1). Være rustet for å møte framtidige utfordringer, nye oppgaver og framtidige krav til kommunene 4,7 Øke interessen og styrke kompetansen for lokalpolitisk arbeid 4,1 Hente ut økonomiske gevinster som følge av mer effektiv drift 4,4 Sikre og forbedre de kommunale tjenestene for innbyggerne 4,9 Sikre større og bedre fagmiljø i kommunen 4,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,

101 Vurdering av regjeringens mål med kommunereformen - etter kjønn Resultatene viser at det er små forskjeller i vurdering av målene med kommunereformen mellom kjønn, og det er «Sikre og forbedre de kommunale tjenestene for innbyggerne» som får høyest score hos både kvinner (4,6 på skalaen 1-6) og menn (5,0) og «Øke interessen og styrke kompetansen for lokalpolitisk arbeid» får lavest score hos både kvinner (3,9) og menn (4,3). Være rustet for å møte framtidige utfordringer, nye oppgaver og framtidige krav til kommunene 4,5 4,9 Øke interessen og styrke kompetansen for lokalpolitisk arbeid 3,9 4,3 Hente ut økonomiske gevinster som følge av mer effektiv drift 4,4 4,3 Sikre og forbedre de kommunale tjenestene for innbyggerne 5,0 4,6 Sikre større og bedre fagmiljø i kommunen 4,3 4,7 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 Kvinne Mann

102 Vurdering av regjeringens mål med kommunereformen - etter alder Det er liten variasjon i vurdering av målene med kommunereformen mellom ulke aldersgrupper. Nærmere analyser viser at aldersgruppen år har høyest score på «Sikre og forbedre de kommunale tjenestene for innbyggerne» (5,3 på skalaen fra 1-6), dernest kommer de yngste med en score på 5,0. De eldste innbyggerne scorer også høyt på dette målet (4,7), men høyest på «Være rustet til å møte framtidige utfordringer, nye oppgaver og framtidige krav til kommunene» (4,8). Være rustet for å møte framtidige utfordringer, nye oppgaver og framtidige krav til kommunene 4,8 4,5 4,7 4,7 Øke interessen og styrke kompetansen for lokalpolitisk arbeid Hente ut økonomiske gevinster som følge av mer effektiv drift Sikre og forbedre de kommunale tjenestene for innbyggerne Sikre større og bedre fagmiljø i kommunen 4,1 4,0 4,2 4,2 4,2 4,4 4,7 4,7 4,7 4,6 5,3 5,0 4,5 4,4 4,3 4,6 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 60 år og eldre år år Under 30 år

103 Vurdering av regjeringens mål med kommunereformen - født/oppvokst i kommunen eller innflytter Det er svært liten forskjell i vurderingen av hva som er mest eller minst viktig av målene for kommunereformen mellom innbyggere som er født og oppvokst i kommunen og innflyttere til kommunen. Være rustet for å møte framtidige utfordringer, nye oppgaver og framtidige krav til kommunene 4,6 4,7 Øke interessen og styrke kompetansen for lokalpolitisk arbeid 4,1 4,1 Hente ut økonomiske gevinster som følge av mer effektiv drift 4,2 4,7 Sikre og forbedre de kommunale tjenestene for innbyggerne 4,7 4,9 Sikre større og bedre fagmiljø i kommunen 4,5 4,4 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 Innflytter Født og oppvokst i kommunen

104 Vurdering av regjeringens mål med kommunereformen - etter ansettelse i privat/offentlig sektor, ikke yrkesaktiv Resultatene av undersøkelsen viser at innbyggere som er ansatt i privat og offentlig sektor, samt ikke yrkesaktive vurderer «Sikre og forbedre de kommunale tjenestene for innbyggerne» som det viktigste målet med kommunereformen. Være rustet for å møte framtidige utfordringer, nye oppgaver og framtidige krav til kommunene 4,7 4,6 4,6 Øke interessen og styrke kompetansen for lokalpolitisk arbeid 4,2 4,0 4,0 Hente ut økonomiske gevinster som følge av mer effektiv drift 4,4 4,5 4,2 Sikre og forbedre de kommunale tjenestene for innbyggerne 4,7 4,8 5,0 Sikre større og bedre fagmiljø i kommunen 4,4 4,4 4,7 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 Ikke yrkesaktiv Privat Offentlig

105 Vurdering av regjeringens mål med kommunereformen - etter arbeidssted Nærmere analyse tyder på at de fleste er mest positive til målet «Sikre og forbedre de kommunale tjenestene for innbyggerne», målt etter arbeidssted, men her er det svært små variasjoner. Være rustet for å møte framtidige utfordringer, nye oppgaver og framtidige krav til kommunene 3,8 4,6 4,9 4,8 4,5 5,3 Øke interessen og styrke kompetansen for lokalpolitisk arbeid 3,9 3,5 3,8 4,5 4,2 4,4 Hente ut økonomiske gevinster som følge av mer effektiv drift 3,3 4,1 4,5 4,8 4,7 5,3 Sikre og forbedre de kommunale tjenestene for innbyggerne 3,6 4,6 5,0 5,3 5,2 5,2 Sikre større og bedre fagmiljø i kommunen 3,4 4,6 4,5 4,5 4,3 4,9 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 Andre Grenland Notodden Nome Bø Hjemkommunen Sauherad

106 Vurdering av regjeringens mål med kommunereformen - hovedfunn Innbyggerne har svart hva de mener er viktig dersom Sauherad kommune skulle slå seg sammen med andre kommuner og svarene er rangert under på en skala fra ,9 5,5 5 4,7 4,5 4,4 4,1 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Sikre og forbedre de kommunale tjenestene for innbyggerne Være rustet for å møte framtidige utfordringer, nye oppgaver og framtidige krav til kommunene Sikre større og bedre fagmiljø i kommunen Hente ut økonomiske gevinster som følge av mer effektiv drift Øke interessen og styrke kompetansen for lokalpolitisk arbeid

107 Vurdering av sammenslåingsalternativer Innbyggerne i kommunen ble bedt om å vurdere de ulike sammenslåingsalternativene. Respondentene fikk oppgitt at ekspertutvalget anbefaler at kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre innbyggerne gode tjenester, og at staten bidrar med mer økonomisk støtte jo flere kommuner og innbyggere som omfattes av sammenslåingen. Respondentene kunne svare på en skala fra 1-6, der 1 = svært negativt og 6 = svært positivt. Figuren under viser hvordan innbyggerne stiller seg til ulike sammenslåingsalternativer og det tyder på at innbyggerne gjennomsnittlig er mest positive til Midt-Telemark som sammenslåingsalternativ og mest negative til Sauherad, Nome, Bø, Skien og noen kommuner i Grenland. Sauherad, Nome, Bø, Skien og noen kommuner i Grenland 2,0 Sauherad, Nome, Bø, Seljord, Hjartdal og Notodden («Lifjell rundt») 3,1 Sauherad og Notodden 2,9 Sauherad, Bø og Nome («Midt-Telemark») 4,2 Sauherad som fortsatt egen kommune 2,7 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,

108 Vurdering av sammenslåingsalternativer etter geografi Figuren under viser gjennomsnittsverdien blant respondentene i delområdene Nes og Sauherad. Begge delområdene har høyest oppslutning om Midt-Telemark-alternativet, men Nes har klart høyest oppslutning om dette alternativet med en score på 4,8 på skalaen fra 1-6. Sauherad har forholdsvis høy oppslutning om alternativet Sauherad og Notodden, med score på 3,5. Nes har her en lav score på 2,3. Sauherad, Nome, Bø, Skien og noen kommuner i Grenland 1,9 2,1 2,0 Sauherad, Nome, Bø, Seljord, Hjartdal og Notodden («Lifjell rundt») 2,9 3,2 3,1 Sauherad og Notodden 2,3 2,9 3,5 Sauherad, Bø og Nome («Midt-Telemark») 3,6 4,2 4,8 Sauherad som fortsatt egen kommune 2,7 2,8 2,7 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Nes (Gvarv) Sauherad (Akkerhaugen, Nordagutu, Hjuksebø) Sauherad kommune

109 Vurdering av sammenslåingsalternativer - etter kjønn Ser vi nærmere på svarfordelingen brutt ned på kjønn, ser vi at det er svært liten variasjon og det er Midt-Telemark som får høyest score med 4,2 på skalaen fra 1-6, for både kvinner og menn. Alternativet Sauherad, Nome, Bø, Skien og noen kommuner i Grenland får lavest score for kvinner (1,8) og menn (2,1). Sauherad, Nome, Bø, Skien og noen kommuner i Grenland ( innbyggere) 1,8 2,1 Sauherad, Nome, Bø, Seljord, Hjartdal og Notodden (Lifjell rundt) (ca innbyggere) 3,1 3,2 Sauherad og Notodden (ca innbyggere) 2,9 2,9 Sauherad, Bø og Nome (Midt-Telemark) (ca innbyggere) 4,2 4,2 Sauherad som fortsatt egen kommune (ca innbyggere) 2,5 2,7 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 Kvinne Mann

110 Vurdering av sammenslåingsalternativer - etter alder Ser vi nærmere på svarfordelingen brutt ned på kjønn, ser vi at det også her er liten variasjon. Midt-Telemark får høyest score, og aldersgruppen år er mest positiv til dette alternativet. Alternativet Sauherad som egen kommune får lav score hos aldersgruppene 30 år og eldre, mens dette alternativet har høyere oppslutning hos innbyggerne som er under 30 år (3,4 på skalaen fra 1-6). Sauherad, Nome, Bø, Skien og noen kommuner i Grenland ( innbyggere) 2,0 1,8 2,3 2,1 Sauherad, Nome, Bø, Seljord, Hjartdal og Notodden (Lifjell rundt) (ca innbyggere) 2,5 3,0 3,4 3,3 Sauherad og Notodden (ca innbyggere) 3,1 2,9 2,6 2,8 Sauherad, Bø og Nome (Midt-Telemark) (ca innbyggere) 4,2 4,1 4,4 4,1 Sauherad som fortsatt egen kommune (ca innbyggere) 2,5 2,5 2,6 3,4 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 60 år og eldre år år Under 30 år

111 Vurdering av sammenslåingsalternativer etter - født/oppvokst i kommunen eller innflytter Figuren under viser at Midt-Telemark får høyest score både hos innbyggere som er født og oppvokst i Sauherad kommune, og blant innflyttere. Alternativet Sauherad, Nome, Bø, Skien og noen kommuner i Grenland får lavets score. Sauherad, Nome, Bø, Skien og noen kommuner i Grenland ( innbyggere) 1,8 2,1 Sauherad, Nome, Bø, Seljord, Hjartdal og Notodden (Lifjell rundt) (ca innbyggere) 3,2 3,1 Sauherad og Notodden (ca innbyggere) 3,0 2,8 Sauherad, Bø og Nome (Midt-Telemark) (ca innbyggere) 4,1 4,3 Sauherad som fortsatt egen kommune (ca innbyggere) 2,5 2,7 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,

112 Vurdering av sammenslåingsalternativer - etter ansettelse i privat/offentlig sektor, eller ikke yrkesaktiv Figuren under viser innbyggernes preferanser fordelt på om man er ansatt i privat eller offentlig sektor, eller ikke yrkesaktiv, også her er det Midt-Telemark som får høyest oppslutning. Sauherad, Nome, Bø, Skien og noen kommuner i Grenland ( innbyggere) 2,1 1,9 1,9 Sauherad, Nome, Bø, Seljord, Hjartdal og Notodden (Lifjell rundt) (ca innbyggere) 3,1 2,9 3,4 Sauherad og Notodden (ca innbyggere) 2,8 2,7 3,2 Sauherad, Bø og Nome (Midt-Telemark) (ca innbyggere) 4,1 4,1 4,3 Sauherad som fortsatt egen kommune (ca innbyggere) 2,6 2,6 2,6 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 Ikke yrkesaktiv Privat Offentlig

113 Vurdering av sammenslåingsalternativer - etter arbeidssted I denne figuren synliggjøres preferansene til innbyggerne fordelt på hvor de har sitt arbeidssted og her er det en del variasjoner. Blant innbyggerne som har sitt arbeidssted i Bø og i Grenland, er Midt-Telemark det mest foretrukne alternativet. Blant innbyggerne som jobber på Notodden er det størst oppslutning om alternativet Sauherad og Notodden og deretter «Lifjell rundt». Sauherad, Nome, Bø, Skien og noen kommuner i Grenland ( innbyggere) 1,9 2,0 1,6 2,0 1,8 2,8 Sauherad, Nome, Bø, Seljord, Hjartdal og Notodden (Lifjell rundt) (ca innbyggere) 2,6 2,7 3,2 3,4 3,6 3,2 Sauherad og Notodden (ca innbyggere) 2,8 2,6 2,5 2,6 3,0 3,7 Sauherad, Bø og Nome (Midt-Telemark) (ca innbyggere) 3,5 3,9 4,0 4,3 4,7 4,8 Sauherad som fortsatt egen kommune (ca innbyggere) 1,8 2,4 2,8 2,8 2,6 2,7 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 Andre Grenland Notodden Nome Bø Hjemkommunen Sauherad

114 Vurdering av sammenslåingsalternativer - hovedfunn Innbyggerne har svart hvordan de stiller seg til følgende sammenslåingsalternativer og svarene er rangert under på en skala fra 1-6 6,0 5,5 5,0 4,2 4,5 4,0 3,5 3,1 2,9 2,7 3,0 2,5 2,0 2,0 1,5 1,0 Sauherad, Bø og Nome («Midt-Telemark») (ca innbyggere) Sauherad, Nome, Bø, Seljord, Hjartdal og Notodden («Lifjell rundt») (ca innbyggere) Sauherad og Notodden (ca innbyggere) Sauherad som fortsatt egen kommune (ca innbyggere) Sauherad, Nome, Bø, Skien og noen kommuner i Grenland ( innbyggere)

115 Sammenfattende vurderinger Undersøkelsen viser at et klart flertall av respondentene er positive til alternativet Midt-Telemark (4,2 på skalaen fra 1-6). Spesielt innbyggerne i delområde Nes (Gvarv) er positive til dette alternativet. Når det gjelder vurdering av de øvrige alternativene heller et flertall av respondentene i negativ retning (dvs. under 3,5 på skalaen fra 1-6). Undersøkelsen gir svar på hvilke preferanser innbyggerne har i en tidlig fase av kommunestrukturprosessen, og hvilke alternativer som oppfattes som mest attraktive. Dersom man utelukkende tar hensyn til innbyggernes syn, vil det være mest nærliggende å se nærmere på alternativet med Midt-Telemark. Vi vil benytte anledningen til å takke Sauherad kommune for et godt samarbeid i forbindelse med gjennomføringen

116 116

117 117

118 118

119 119

120 Kommunereformen - Sauherad kommune Side 1 av SAUHERAD KOMMUNE Kommunereformen NB! Du kan si din mening om dette nederst på siden under "legg inn kommentar". Regjeringen signaliserte allerede i Sundvoll erklæringen (oktober 2013) en forestående kommunereform. Målsettingen var større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Arbeidet mot et Stortingsframlegg ble satt i gang umiddelbart og i mai 2014 la Kommunal-og moderniseringsminister Jan Tore Sanner frem regjeringens Kommuneproposisjon juni fikk regjeringen flertall for sitt framlegg. Følg prosessen via Kommunal- og moderniseringsdepartementets hjemmesider Veien videre for kommunereformen Mai Kommuneproposisjonen legges frem for Stortinget Høst Alle landets kommuner skal avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner Desember Ekspertutvalget legger fram en sluttrapport om kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver Vår Stortingsmelding om nye oppgaver til større og mer robuste kommuner legges fram Plan for to ulike løp i reformperioden: Løp 1: Kongelig resolusjon -Kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vedtas sammenslått av Kongen i statsråd innen sommeren Sammenslåinger tres i kraft 1. januar 2018 Løp 2: Proposisjon om en helhetlig ny kommunestruktur legges fram for Stortinget våren 2017 Kommunereform - oppdragsbrev til fylkesmennene Brev Kommunesammenslåing -Sauherad kommune I tråd med signalene fra Solberg-regjeringen ble det fra Notodden kommune tatt initiativ til en utredning av samarbeidsalternativer i de nærliggende kommunene. I januar 2014 møttes Bø, Hjartdal, Nome, Notodden, Seljord og Sauherad kommune og jobbet frem en bestilling på en forstudie kalt "Lifjell rundt". Informasjon om mandat og bestilling til "Lifjell rundt" finner du her. Prosjektplan forstudie Lifjell Rundt Forstudie Orientering fra rådmannen til ansatte - kommunestyret september 2014 Orientering Fylkemannens side om kommunereformen Økonomisk beregningsmodell for kommunesammenslåing Kommunenummer Ny kommune Ferdig forstudierapport Lifjell Rundt Informasjonsside Lifjell Rundt Midt Telemark rådet ( Her finnes vedlegga til forstudierapporten) Ekspertutvalget første delrapport 31. mars 14 Kriterier for god kommunestruktur Eksertutvalgets sluttrapport 01.desember 14 Kriterier for god kommunestruktur Innbyggerundersøkelsen 2015 Kommentarer: Peder Rekkedal: trykk her får å lese kommentar Tilbake Tips en venn Utskriftsvennlig versjon Kommentarer 120