MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: Tid: kl SAKSLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: Tid: kl Eventuelt forfall meldes til telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Journalnr. Side Tittel 0111/05 05/03230 BIDRAG TIL TV-AKSJONEN "DRØMMEFANGER" 0112/05 05/01432 RALLY-NORWAY - SØKNAD OM ØKONOMISKE BIDRAG/GARANTIER FOR SØKNADSARBEIDET OM EN NORSK VM-RUNDE I RALLY /05 05/02060 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET EGET VEDLEGG 0114/05 05/02360 ADRESSETILDELING I NAVNEBERGET /05 05/02970 HELSE- OG SOSIALPLAN /05 05/02751 HOVEDPLANER VANN OG AVLØP EGNE VEDLEGG 0117/05 05/03241 REFERATSAKER

2 0118/05 05/03312 ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP 2004 FOR NÆRINGSSAMARBEIDET HAMAR/STANGE EGET VEDLEGG 0119/05 05/02558 STRATEGIPLAN FOR JORDBRUK I HEDMARK HØRING EGET VEDLEGG 0120/05 03/05344 ORGANISERING AV NÆRINGSSAMARBEIDET HAMARREGIONEN HAMARREGIONEN UTVIKLING - PARTNERSKAPSAVTALE. 0121/05 05/03142 FORSLAG OM LOKAL FORSKRIFT FOR MOTORISERT FERDSEL PÅ HARASJØEN 0122/05 05/03252 SØKNAD OM FRITAK FRA KOMMUNALE VERV AUD KARIN FURULUND MØRK Stange, den Jan Tyriberget ordfører Tertialrapport 2. tertial 2005 vil bli ettersendt.

3 BIDRAG TIL TV-AKSJONEN "DRØMMEFANGER" Saksbehandler: Kari Vasaasen Arkivsak: 05/ /05 Arkiv: 223 X03 Saken skal sluttbehandles av: Formannskapet Saksnr.: Utvalg Møtedato 0111/05 Formannskapet Rådmannens innstilling: TV-aksjonen 2004 Drømmefanger, bevilges et bidrag på kr ,. Beløpet dekkes av budsjettpost Andre tilskudd. Stange, den Erik Heldal Haugerud rådmann

4 RALLY-NORWAY - SØKNAD OM ØKONOMISKE BIDRAG/GARANTIER FOR SØKNADSARBEIDET OM EN NORSK VM-RUNDE I RALLY Saksbehandler: Lise-Mette Lund Arkivsak: 05/ /05 Arkiv: 223 Saken skal sluttbehandles av: Formannskapet Saksnr.: Utvalg Møtedato 0112/05 Formannskapet Rådmannens innstilling: Stange kommune deltar ikke i finansieringen av søknadsarbeidet om en norsk VM runde i rally. Stange, den Erik Heldal Haugerud rådmann

5 SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn: Formannskapet behandlet i sak 0069/05 søknad om økonomiske bidrag / garantier fra Stange kommune for søknadsarbeidet om en norsk VM runde i rally Følgende vedtak ble fattet : Stange kommune bevilger ikke midler til søknadsarbeidet om en norsk VM runde i rally Stange kommune har nå mottatt fornyet søknad om økonomisk støtte til arrangementet, se vedlegg. I brevet skriver fylkesrådsleder Reidar Åsgard at søknad til det internasjonale bilsportforbundet nå er sendt og at flere forhold taler til fordel for den norske søknaden. Han sier videre at Hamar evt. skal være vertskapsby for VM rundene fra 2007 og årene framover. Det hevdes at dette vil ha store ringvirkninger for omlandet rundt byen, og at Rally VM er et stort og viktig næringsutviklingsprosjekt for Innlandet, spesielt for reiselivsnæringen i regionen. Det bes om en engangsinvestering /- forpliktelse fra kommunene som vil nyte godt av arrangementet. Vurdering: Rådmannen kan ikke se at det har fremkommet vesentlig nye opplysninger i saken. Det dreier seg fremdeles om å bidra med økonomiske midler i en søknadsprosess til et arrangement som ennå ikke er vedtatt lagt til området. Et arrangement av denne typen anses å få betydelig oppmerksomhet og vil kunne skape ringvirkninger for næringslivet i regionen. Slik sett vil et arrangement av denne type kunne være positivt for Hamarregionen. Rådmannen anser fremdeles et arrangement av denne karakter for ikke å være en kommunal kjerneoppgave. Kommunen har heller ikke avsatt frie disponible midler til å kunne støtte et slikt tiltak. Rådmannen anbefaler at søknaden ikke imøtekommes. Vedlegg: Fornyet søknad søknad om økonomisk støtte fra fylkesrådsleder Sak 0069/05

6 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Saksbehandler: Else Bjørke Arkivsak: 05/ /05 Arkiv: 143 C2 Saken skal sluttbehandles av: Formannskapet Saksnr.: Utvalg Møtedato 0113/05 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Utkast til Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Stange kommune legges ut til offentlig høring og sendes berørte parter til uttalelse. 2. Høringsfrist settes til 1. november, som er vel 30 dager etter at utkastet legges fram. Stange, den Erik Heldal Haugerud Rådmann Terje Moshaug Leder for kultur og fritid

7 SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag: Forslag til Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Stange kommune er nå ferdig etter at en tverrfaglig, administrativ arbeidsgruppe, ledet av kultursjefen har levert et første utkast til planen. Politisk komitè for miljø og oppvekst er også involvert i arbeidet, og vil behandle planen i et eget møte etter høringsrunden. Frist for uttalelse settes til 1. november, som er godt og vel 30 dager etter at forslaget er lagt fram. Bakgrunn: Fra 1988 har kommunene vært pålagt å utarbeide Kommunedelplaner for utarbeiding av idrettsanlegg. Dette er en forutsetning for å få spillemidler. Planen behandles etter Plan og bygningsloven. Arbeidet med kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble formelt startet opp med vedtak i formannskapet, som kommunens faste planutvalg, 22. juni Der ble det vedtatt at planarbeidet skal legges til politisk komitè for miljø og oppvekst, med Frode Kayser (Sv) som leder. I tillegg har administrasjonen opprettet følgende referansegruppe: Leder for Kultur og Fritid: Terje Moshaug, sekretær for BUK: Else Bjørke, kommunegartner: Johnny Rognlien, skolekonsulent: Kristin Schjetne, kommuneoverlege: Hege Raastad Basmo, miljøvernsjef: Leif Skar, barnehageleder Knut Bryhni og leder av fysioterapitjenesten Bente Mostuen, der de tre siste har vært med fom. 2. møtet i referansegruppa. Plandokumentet bygger på tidligere vedtatt Kommunedelplan for anlegg og område for idrett og friluftsliv og rullering av handlingsprogram, innspill fra enkeltpersoner, lag og foreninger, Veileder fra Kulturdepartementet, Handlingslan for fysisk aktivitet , samt vår kjennskap til temaet. Vurdering: Tidligere årganger av planen har vært rene idretts-anleggsplaner. Det som er nytt i denne planen er del 3 om Fysisk aktivitet og friluftsliv, som følges opp med nye tiltak i del 7. Eget vedlegg: Utkast til Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

8 ADRESSETILDELING I NAVNEBERGET Saksbehandler: Terje Moshaug Arkivsak: 05/ /05 Arkiv: L32 Saken skal sluttbehandles av: Formannskapet Saksnr.: Utvalg Møtedato 0114/05 Formannskapet Rådmannens innstilling: Det fastsettes følgende vegnavn i Navneberget i Stange: Veg nr 1144: Georg Fjelds veg Veg nr 1145: Langbergvegen Stange, den Erik Heldal Haugerud rådmann Terje Moshaug

9 SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag: To veger i Navneberget skal ha navn, henholdsvis veg nr 1144 fra Ljøstadvegen og mellom Navneberget og Stangehallen/Stange idrettspark og veg nr 1145 inne på boligområdet med avkjøring til veg nr Saken har vært lyst ut i avisen og på kommunens hjemmeside, og det har kommet to forslag fra publikum. Det foreslås følgende navn: Veg nr 1144: Georg Fjelds veg Veg nr 1145: Langbergvegen Bakgrunn: I brev datert 9. juni fra Per Hauge, bygg- og oppmålingsseksjonen i virksomheten Service, informasjon og forvaltning anmodes det om å få tildelt adressenavn på følgende to adresseparseller: Veg nr 1144: Veg som går forbi nytt boligfelt i Navneberget rett øst for Stangehallen. Veg nr 1145: Veg inne på nytt boligområde i Navneberget fra veg nr I forbindelse med dette arbeidet har det vært innrykket annonse i slutten av juni samt beskrivelse av saken på kommunens hjemmeside. Frist for å komme med forslag ble da satt til 5. august. Det har kommet følgende forslag: Veg nr 1144: Ingen forslag som nevner denne vegen eksplisitt. Veg nr 1145: Geir Pedersen, bosatt på Tangen, men oppvokst på Stange, foreslår å kalle veg nr 1145 for Maruis Langbergs veg. Hans begrunnelse for dette er den unike stilling Marius har i Stangebygda som lærer og trener, og hans tilknytning til stedet. Alternativt foreslår Pedersen det mer nøytrale Langbergs veg eller Langbergvegen under henvisning til familiens tilknytning til området. Tore Nyland, Stange, har også grepet fatt i navnespørsmålet uten å nevne om det er veg nr 1144 eller 1145, og foreslår å benytte navnet Steinar Hagens veg. Steinar Hagen er identisk med den tidligere mangeårige lederen i Stange sportsskyttere og lagets forløper og mottaker av Stangeprisen i 2003 for sitt arbeid for skyttersaken i og utenfor kommunen. Dette forslaget kom kommunen i hende etter fristens utløp. I en presentasjon av denne saken i Hamar Arbeiderblad rett etter fristens utløp står det skrevet om Pedersens forslag. I denne sammenheng nevnte jeg (Moshaug) at det kanskje kunne være aktuelt å minnes andre personer og brakte i den anledning fram navnet på vår tidligere rådmann, Georg Fjeld. Vurdering:

10 Aller først finner vi det riktig å nevne at Stange kommune alltid har holdt på regelen om at det bør unngås å benytte navn på nålevende personer når en skal sette navn på veger og gater - adressenavn. Dette prinsipp fhar vi hentet fra boka Adresser og stadnamn Del 1 Handbok i kommunal adressetildeling. I begrunnelsen for den anbefalingen som gis der, heter det: Når ein rår i frå å nytte namn på nolevande personar i adressenamn, har det m.a. samanheng med den særlege prestisjen dei aktuelle personane ville få. Det vil òg vere vanskelig å avgjere kven som var fortent til ei slik oppkalling. Dessutan kunne det lett gå inflasjon i slike namnelagingar. Omdømet til ein person kunne òg endre seg gjennom tidene. Rådmannen ønsker å signalisere at en finner det mest naturlig å følge dette rådet. Derfor er det ikke aktuelt å vurdere forslaget knyttet til Marius Langberg, selv om begrunnelsen er riktig nok. Derimot synes den andre delen av forslaget til Pedersen å være mer aktuell. Det er uomtvistelig slik at dette området før i tida ble kalt Langbergroa (opplysning fra Kari Sørholte, Stange), og rådmannen vil derfor foreslå navnet Langbergvegen på veg nr Veg nr 1144, som går inn bak Stangehallen og løper parallelt med Stange idrettspark kunne naturligvis ha fått navn knyttet opp mot denne koplingen til sport og idrett, alternativt til den eiendommen som har avgitt grunn til idrettsparken, Volla. Men både Idrettsvegen, Vollavegen og Vollasvingen er i bruk, i henholdsvis Ottestad og Stange sentrum, og faller derfor ut som alternativer. Det synes derfor nærliggende å vende tilbake til forslag med personnavn, men da navn på personer som ikke lenger lever, idet vi ønsker å holde fast på den sondringen som det ble redegjort for ovenfor. Da er det navnene til tidligere rådmann Georg Fjeld og den tidligere Stangeprisvinneren, Steinar Hagen, som for øvrig nylig døde, som kommer inn i bildet. Vi vil foreslå å benytte Georg Fjelds navn. Bakgrunnen for dette er hans svært lange offentlige tjeneste i kommunen, om lag 50 år, og den betydning han derfor har hatt for utviklingen av og i bygda. Når dette er hovedbegrunnelsen, er det heller ikke like viktig hvor et vegnavn knyttet til hans navn ligger, men en beliggenhet i Stangebyen er likevel å foretrekke, både fordi han selv bodde her, og fordi Stangebyen er kommunens administrative sentrum. Når det gjelder området Navneberget, var Fjeld også aktivt med i arbeidet med å etablere dette som en utvidelse av Stangebyen, noe som ytterligere kan være med og understreke hans betydning også for dette området. For å oppsummere: På veg nr 1144 foreslås navnet Georg Fjelds veg. På veg nr 1145 foreslås navnet Langbergvegen. Utrykte vedlegg: 2 forslag på navn

11 HELSE- OG SOSIALPLAN Saksbehandler: Inger-Eline Tjønneland Arkivsak: 05/ /05 Arkiv: 144 F Saken skal sluttbehandles av: Formannskapet Saksnr.: Utvalg Møtedato 0115/05 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Helse- og sosialplan rulleres, og ny plan skal omfatte perioden Planen skal vise en utviklingsretning basert på strategiske og verdibaserte mål. Samtidig skal den samordne eksisterende rapporter og handlingsplaner innenfor helseog sosialtjenesteområdet. Det skal rettes sterkest fokus mot områder som byr på de største utfordringene i perioden. 3. Administrasjonen bes legge til rette for politisk deltakelse i arbeidet etter den tidsplan og modell formannskapet bestemmer. Stange, den Erik Heldal Haugerud rådmann

12 SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn: Stange kommunes gjeldende Helse- og sosialplan går ut ved årsskiftet, og det bør vurderes om det skal igangsettes et rulleringsarbeid for kommende periode. Det er ikke samme lovkrav til utforming av helse- og sosialplaner som tidligere. Alle kommunale planer skal nå presenteres som delplaner under kommuneplanen (jf plan- og bygningsloven), selv om det også ligger et plankrav i kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og barnevernsloven. Perioden har vært preget av mange store omveltninger på nasjonalt og kommunalt nivå innenfor helse- og sosialtjenesteområdet, og gjeldende plan viser at man i stor grad evnet å se riktig inn i glasskula den gangen den ble skrevet. Vi står overfor store utfordringer også i de neste åtte årene. Eksempelvis kan nevnes: Et mer rettighetsbasert samfunn med sterkere pasientrettigheter og større valgfrihet innenfor sosial- og helsetjenestene Samordnet lovgivning for sosialtjenester, trygd og arbeid Boliger for funksjonshemmede med bistandsbehov Konsekvenser av redusert vertskommunetilskudd Utvikling av dagsenter for eldre og differensierte sykehjemsplasser Manglende Bo- og servicesenter i Stange pleie- og omsorgsdistrikt Konsekvenser av psykiatri- og rusreformen Gjennomført bruk av individuelle planer for brukere med langvarige og koordinerte tjenester Demografiske endringer, utvikling av samarbeidet på tvers av kommunegrensene og eventuelle kommunesammenslåinger er også forhold som må vurderes i forhold til en del av de strategiske valg som må tas i kommende åtte års periode. Arbeidet med en ny plan kan organiseres som prosjekt og bør involvere politisk nivå, men det må avklares på hvilke måte det politiske nivå ønsker å delta. Vurdering: Rådmannen vurderer nåværende plan til å ha vært et nyttig planleggingsvertøy i årene som har gått. Rådmannen vil derfor anbefale at det iverksettes et arbeid med rullering av Helse- og sosialplan , men at den nye planen får en enklere utforming. Det bør legges vekt på samordning av en rekke handlingsplaner som er utarbeidet de senere årene på helse- og sosialtjenestefeltet, og ellers ha fokus på de felt som vil representere de største utfordringene. Samtidig skal planen vise vei fremover basert på strategiske og verdibaserte mål. Grunnlagsmateriale: Det er de siste årene utarbeidet en rekke planer/rapporter om ulike tema innenfor helse- og sosialtjenesteområdet. Disse må vurderes og trekkes inn som grunnlagsmateriale for en ny helse- og sosialplan, sammen med lovgivning og nasjonale føringer. Det vises til følgende eksempler på aktuelt grunnlagsmateriale (lista er ikke uttømmende): Lover og offentlige utredninger innen helse- og sosialtjenesteområdet

13 Kommuneplanen, samfunnspolitisk del Beredskapsplanen, helse- og sosialtjenester Veivalg for fremtiden eldreomsorg i Stange Rehabiliteringsplanen Plan for helsestasjonene Plan for legetjenesten Plan for fysioterapitjenesten Smittevernplanen Psykiatriplanen Ruspolitisk handlingsplan Boligsosial handlingsplan Mandat: Ut fra det ovenstående foreslår rådmannen at det gis følgende mandat: Det skal foretas en rullering av Stange kommunes Helse- og sosialplan Den nye planen skal vedtas av kommunestyret senest juni 2006 og skal gjelde for perioden Planen skal vise en utviklingsretning basert på strategiske og verdibaserte mål. Samtidig skal den samordne gjeldende rapporter og handlingsplaner innenfor helseog sosialtjenesteområdet. Det skal rettes sterkest fokus mot de områder som gir Stange kommune de største utfordringene frem mot Planen skal synliggjøre nasjonale føringer og politiske prioriteringer for perioden. Organisering av arbeidet: Hvilke kommunikasjonsmodell som skal benyttes mellom politisk og administrativt nivå er i hovedsak et spørsmål om hvilket politisk nivå en administrativ prosjektgruppe skal rapportere til eller samarbeide med under arbeidets gang. Det kan være Komite for velferd og trivsel eller Formannskapet. Arbeidsformen styres også av spørsmålet om det er formannskapet eller komiteen som skal legge saken fram for kommunestyret og generelt hvor stor grad av involvering det politiske nivå ønsker.

14 Politisk nivå: KOMMUNESTYRET Styringsgruppe FORMANNSKAP KOMITÈ VELFERD OG TRIVSEL Administrativt nivå:? PROSJEKTLEDELSE Rådmannsgruppa V/Ragnar Christoffersen PROSJEKTGRUPPE Inger-Elie Tjønneland (leder/sekretær) Merete Nordsveen Bjørn Jahrn Hege Basmo Tillitsvalgt Brukerrepresentant REFERANSEGRUPPER - Forum for fagutvikling - Brukerorganisasjoner ARB.GRUPPE Endret.lovgivnin g, sosial, trygd, arbeid Brukerfokus og pasientrettighete r ARB.GRUPPE Strategi/konsekven s bortfall av vertskomm.tilskudd og nye brukere med bistandsbehov ARB.GRUPPE Psykiatri og rusreform, Individuell plan Konsekvens og muligheter ARB.GRUPPE Dagsent. eldre Bo/servicesent. Stange Differensierte sykehj.plasser og kapasitet

15 Tidsplan og økonomi: Dersom politisk nivå vedtar å igangsette arbeidet mener rådmannen at det administrativt bør nedsettes en prosjektgruppe og arbeidsgrupper som vist på modellen. Rådmannen anbefaler at det avholdes ett til to fellesmøter pr. halvår mellom prosjektgruppa og det politiske organ som velges til å følge arbeidet. Arbeidet bør kunne ferdigstilles slik at man kan få en formannskapsbehandling i slutten av mai og kommunestyrebehandling i midten av juni Det kan være ønskelig/behov for noe ekstern bistand i arbeidet videre i forbindelse med økonomiske analyser og struktur i tjenestetilbudet. Rådmannen vil komme tilbake til en økonomisk ramme for dette i tertial og/eller i forbindelse med budsjettet 2006.

16 HOVEDPLANER VANN OG AVLØP Saksbehandler: Kristian Emil Holme Arkivsak: 05/ /05 Arkiv: 146 M Saken skal sluttbehandles av: Formannskapet Saksnr.: Utvalg Møtedato 0116/05 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Hovedplan vann 2005 og Hovedplan avløp 2005, med bl.a. målbeskrivelser og tiltaksvurderinger, legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. 2. Investeringsnivået og konsekvenser for gebyrene er lagt opp jevnt fordelt over planperioden Investeringsplanen vil bli revidert og samordnet mellom kommunene og Hias. Stange, den Erik Heldal Haugerud rådmann Trond A. Nilsen virksomhetsleder

17 SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn Planene er utarbeidet i samarbeid mellom Stange kommune, Løten kommune og Hias. Hias har arbeidet med hovedplan vann i 2004 og i 2005 og vil antakeligvis starte med hovedplan avløp i løpet av Konsulentfirmaet COWI ble engasjert for alle planene, og Hias har vært kontraktspartner på vegne av alle. Kostnadene er fordelt mellom partene. Selve hovedplandokumentene er for omfangsrike til å bli lagt som vedlegg i denne saken. Det er utarbeidet sammendragsrapporter med kartvedlegg som gir en tilfredsstillende beskrivelse av planene. Det vises til disse vedleggene. Innledning Hovedplaner vann og avløp for Stange kommune har omfattet arbeid med følgende dokumenter; Delrapporter som behandler ulike tema i hovedplanarbeidene Hovedplandokumentene (ett for vann og ett for avløp) Sammendragsrapportene (en for vann og en for avløp) Hovedplanenene er utarbeidet for å Vise Stange kommunes ambisjonsnivå for vannforsyningen og avløpshåndteringen Sikre at enkelttiltak inngår i helhetlige og langsiktige hovedløsninger Få oversikt over aktuelle tiltak for å nå kommunens målsetninger på vann og avløp Koordinere tiltak på kommunens anlegg på vannsiden med tiltak på Hias-anleggene Koordinere tiltak på kommunens avløpsanlegg med andre infrastrukturtiltak Få oversikt over investeringsbehov og investeringsnivå på vann og avløp Hovedplanenene skal få fram sammenhengene mellom mål, tiltak og kostnader. De skal behandles som kommunedelplaner Hovedmål vann Nok vann Godt vann Sikker vannforsyning Optimal ressursbruk Fornøyde kunder Sikre tilbud til privat vannforsyning

18 Hovedmål avløp Unngå forurensning av grunnvann og vassdrag Et godt utbygd avløpssystem skal sikre helse og velferd Optimal ressursbruk Fornøyde kunder Bærekraftige avløpsløsninger i spredt bebyggelse Sammendrag av vann-situasjonen Stange kommune har eget vannrenseanlegg på Bottenfjellet for rensing av grunnvann til de lokalt tilknyttede på Bottenfjellet. Anlegget overholder stort sett rensekrav, men vannkvaliteten kunne blitt bedre med nytt råvannsuttak. Kapasiteten til anlegget er foreløpig god nok. Ellers kjøper kommunen Mjøs-vann fra Hias. Det er viktig at kommunen samarbeider med Hias og samordner sin utbygning med Hias-utbygninger. Hias har følgende planer om systemtekniske tiltak som må samordnes med Stange kommune; Nytt behandlingsanlegg ved avløpsanlegget for forsyning av hele regionen Utvidelse av eksisterende Stange vannbehandlingsanlegg til å kunne forsyne hele regionen Ny hovedledning Grønstadbassengene Vikingskipet Ny hovedledning Ottestad E6-Hamar nord De største systemtekniske tiltakene foreslått for Stange kommune kan oppsummeres; Nytt styringsbasseng ved Hellum for styring av vanntrykk Nytt basseng ved Tangen for utjevning av større forbruk i Tangen, brannvann og tosidig vannforsyning Bygging av nye trykkøkningsstasjoner Nytt styringsbasseng i Tøstilia for å redusere trykkvariasjoner på overføringsledning Sanering av vannledninger er prioritert etter alder på ledninger og problemstrekk på nettet. Videre må arbeidet samordnes med tiltak på avløpsnettet. Det anbefales å øke saneringstakten i forhold til i dag for å motvirke økt lekkasjeandel. Sammendrag av avløps-situasjonen(kloakk og overvann) Bottenfjellet og Strandlykkja renseanlegg er avløpsrenseanlegg som tilhører Stange kommune. Begge anlegg renser tilfredsstillende og har stor nok kapasitet per dags dato og fremover ved normert stigning i antall tilknyttede. Ellers leverer kommunen avløp til rensing til Hias. Tilnærmet alt avløpsnett i kommunen er bygd ut etter seperatsystemet (separert i spillvann og overvann). Spillvann blir pumpet og/eller går på selvfall til rensing ved Hias sitt renseanlegg i Stange. Avløp som levers til Hias blir målt i målestasjoner. De rene spillvannsmengdene vil normalt ikke medføre kapasitetsproblemer i ledningsnettet. Overvannsnettet i Stange er overbelastet i enkelte områder. Nettet er derfor underkastet en egen kapasitetsanalyse. Modellberegninger for ledningsnettet viser at deler av nettet ikke har normalkapasitet til å transportere store flomtopper.

19 Innlekking av fremmedvann er et problem på områder av spillvannsnettet. Dette fører til større leveranse av spillvann til Hias enn nødvendig. Følgende forslag til tiltak gjelder for planperioden; Sanering av avløpsnettet Det vil være kostnadseffektivt å holde avløpsmengdene til Hias på et minimum Sanering av pumpestasjoner Administrative tiltak o Oppgradering av driftskontrollanlegg o Oppgradering av registrerings- og analyseverktøy Utvidelse av avløpsnettet Det kan bli aktuelt å koble til spredt bebyggelse Prisutviklingen på vann og kloakkavgiftene Som foreløpig grunnlag for investeringstakt er det gjennomført en gebyrberegning basert på en jevn investeringstakt i planperioden og basert på serielån med 7 % rentefot. De totale kostnadene på vannsiden er beregnet til 119 mill kr, dvs. ca 10 mill kr/år ekskl. uforutsette kostnader og avgifter, eller ca. 11 mill kr/år inkl. uforutsette kostnader. Økningen i vannavgiften vil grovt angitt ligge på 1 kr per kubikkmeter per år, altså en økning på kr 12 i planperioden som en følge av investeringene. De totale kostnadene på avløpssiden er beregnet til 82 mill.kr., dvs. ca 7 mill kr/år ekskl. uforutsette kostnader og avgifter, eller 7,5 mill kr/år når uforutsette kostnader inkluderes. Årsutgiftene på avløp øker fra 7,25mill kr i 2005 til 12,50 mill kroner i Økningen i kubikkmeterprisen vil med dette være på i overkant av 0,5 kroner per år slik at økningen i planperioden blir på ca. 6,5 kroner/kubikkmeter. Anbefaling Rådmannen anbefaler å legge hovedplan vann 2005 og hovedplan avløp 2005 ut til offentlig ettersyn og at planene sendes berørte parter til høring. Investeringsnivået vurderes nærmere når planene sluttbehandles med tanke på en samordning med Hias Trykte vedlegg HOVEDPLAN VANN 2005 HOVEDPLAN AVLØP 2005 Sammendragsrapport Sammendragsrapport

20 Sammendragsrapportene er tilgjengelige på kommunens hjemmesider på internett-adressen De ligger under planer/nyheter, kunngjøringer og planer a-å. Utrykte vedlegg HOVEDPLAN VANN 2005 HOVEDPLAN AVLØP 2005 Hovedplandokumentet Hovedplandokumentet

21 REFERATSAKER Saksbehandler: Kari Vasaasen Arkivsak: 05/ /05 Arkiv: Saken skal sluttbehandles av: Formannskapet Saksnr.: Utvalg Møtedato 0117/05 Formannskapet Rådmannens innstilling: Referatsakene tas til orientering. Stange, den Erik Heldal Haugerud rådmann

22 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FS Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 05/ PERS/PERS/LML 223 X /05 Juridisk rådgivning for kvinner JURK SØKNAD OM DRIFTSSTØTTE TIL JURIDISK RÅDGIVNING FOR KVINNER / PLAN/PLAN/JAH Q /05 Sørbygda vel v/steinar Nybruket, Langmyrv. 13, 2335 Stange TRAFIKKSIKKERHETEN LANGS RV. 24 STREKNINGEN STARHELLINGA - STANGE 05/ FORM/FORM/KVA /05 Formannskapet SKATTEINNGANG PR 31.- AUGUST / KOMM/KOMM/TAN MAT 80/1/ /05 Kommunens klagenemnd KLAGE PÅ AVSLAG OM UTSLIPPSTILLATELSE, GNR. 80, BNR. 1, FNR. 53 GILLUNDSTRANDA Vedlegg.

23 ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP 2004 FOR NÆRINGSSAMARBEIDET HAMAR/STANGE Saksbehandler: Jørn A. Haugen Arkivsak: 05/ /05 Arkiv: U01 &14 Saken skal sluttbehandles av: Kommunestyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 0118/05 Formannskapet Rådmannens innstilling: Årsrapport og årsregnskap for 2004 for Næringssamarbeidet Hamar Stange tas til orientering. Stange, den Jørn A. Haugen Fungerende rådmann Eget vedlegg: Næringssamarbeidets årsrapport og årsregnskap for 2004

24 STRATEGIPLAN FOR JORDBRUK I HEDMARK. HØRING Saksbehandler: Eli Grøntoft Gjerdrum Arkivsak: 05/ /05 Arkiv: V2 Saken skal sluttbehandles av: Kommunestyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 0119/05 Formannskapet Rådmannens innstilling: Stange kommune vil, i samarbeid med de øvrige kommunene i regionen, legge strategiplan for jordbruket i Hedmark som førende for utviklingsarbeidet og virkemiddelbruken i jordbruket i åra framover. Arbeidet vil være avhengig av et tettere og mer målrettet samarbeid mellom det offentlige virkemiddelapparat/den offentlige landbruksforvaltningen, politiske miljøer, næringsorganisasjonene og ikke minst den enkelte næringsdrivende. Fra kommunens side er den konkrete oppfølgingen av strategiplan lagt til samarbeidsrådet for landbruksforvaltningen i Hamar, Stange, Løten og Ringsaker. Utviklingsarbeidet vil måtte foregå bredt faglig og organisasjonsmessig, være målrettet og med økt fokus rundt de muligheter som faktisk finnes i vår region. Strategiplanen generelt og tilhørende tiltaksplan/handlingsplan spesielt, vil være styrende i dette arbeidet. Stange, den Erik Heldal Haugerud rådmann

25 SAKSOPPLYSNINGER Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen har i samarbeid med landbruksnæringa, kommunene, fylkeskommunen og Innovasjon Norge utarbeidet en strategiplan for jordbruket i Hedmark. Planen har et 10-års perspektiv. Høringsutkaset er datert og har høringsfrist 1. oktober Regionrådet for Hamarregionen har bedt samarbeidsrådet for landbruksforvatningen å utarbeide en høringsuttalelse og at denne behandles politisk i hver enkelt kommune. Bakgrunn og formål: Planen har sin bakgrunn i Regionalt utviklingsprogram Hedmark og fokuserer på verdiskapning, stimulere til utviklingsarbeid og peke ut ønskede strategier for verdiskapningen i jordbruket i Hedmark. Det er forventninger til at offentlig virkemiddelapparat, politiske miljøer og næringsorganisasjonene skal bidra i gjennomføringen av planen. Regionale prosesser. Det er gjennomført regionale prosesser i Nord-Østerdal, Sør-Østerdal, Glåmdal og i Hamarregionen. Hamarregionen var tidlig ute og kjørte sin prosess med regional utviklingsanalyse i 2003 med 30 ressurspersoner fra næringa. Sluttrapporten derfra ble hetende En framtid for landbruket i Hamarregionen. For Hamar og Stanges vedkommende utgjorde denne analysen en del av næringsplan Hamar/Stange. Arbeidet ble avsluttet med en egen tiltaksplan på i alt 32 tiltak og rapporten ble behandlet av regionrådet. Samarbeidsrådet for landbruksforvaltningen er tildelt ansvaret for gjennomføring av prioriterte tiltak som skal framgå av årlige handlingsplaner og resultatene skal rapporteres hvert år. Ved at tiltaksplan er styringsdokumentet og forankret til samarbeidsrådet er regien for gjennomføring av strategiplanen for hamarregionen klarlagt. Virkninger av planen og oppfølging: Planen skal forankres i fylkesting og fylkeslandbruksstyre. Planen skal være førende for utviklingsarbeid og virkemiddelbruk samt premissgrunnlag for politiske beslutninger på landbruksområdet. Fagområder som arealforvaltning, jordvern, miljø, kulturlandskap og utmark berøres ikke direkte i planen, men fanges opp gjennom andre planer og strategier. Planen inneholder en god og fyldig beskrivelse av utviklingen i jordbruket i Hedmark i forhold til verdiskapning, sysselsetting, planteproduksjon og husdyrhold. Deretter muligheter og utfordringer for jordbruket i Hedmark basert på regionvise innspill. VURDERING: Hamar, Stange, Løten og Ringsaker kommuner viser til framlagt strategiplan for jordbruket i Hedmark med betegnelsen: Trygg mat, levende bygder og kulturlandskap. Disse begrepene peker på innholdet i det såkalte multifunksjonelle landbruket et begrep som vektlegges stadig sterkere både i internasjonal og norsk politikk. Å produsere mat oppfattes av mange ikke lenger å være det viktigste for norsk landbruk. Man mener derimot at det er vel så viktig å produsere fellesgoder. Dette er det mange ulike oppfatninger om. For mange bønder føles dette som konfliktfylt; på den ene sida å innfri

26 kravet om rasjonalisering, omstilling og billigere mat og på den andre sida produsere fellesgodene. For andre åpner dette for nye muligheter i å skape lønnsom næringsutvikling på bygdene. For alle knytter det seg stor usikkerhet til framtidige rammebetingelser i forhold til WTO og EU. Framtidsutsikter Strukturrasjonaliseringen i landbruket i Hamarregionen vil fortsette med økt andel leiejord. Vi vil få færre aktive bønder, men de som fortsetter produserer mer enn noen gang før. Den teknologiske utviklingen gjør dette mulig. Volumproduksjon av mjølk, kjøtt, korn og poteter vil fortsatt være viktigst for verdiskapningen og sysselsettingen i regionens landbruk. Det er derfor avgjørende at investeringsnivået holdes oppe i tradisjonelt jordbruk for å kunne videreutvikle en rasjonell og effektiv volumproduksjon. Knoppskyting av nye næringer/tilleggsnæringer er på god tur og stadig flere bønder vil prøve seg med nye næringer slik som reiseliv, grønn omsorg, matforeding osv. Framtidas bønder må bli flinkere til å utnytte mer av gårdens samlede ressurser, og må derfor og stimuleres gjennom virkemiddelbruken Økt fokus på biologisk mangfold, kulturlandskap og matopplevelser er av stor betydning for å se jordbruket som en viktig del av samfunnsutviklingen. Likedan økt interesse for hest og bynært landbruk med de markedsmuligheter som følger av det. Landbruksforvaltningen og rådgivningstjenesten må møte utfordringer tilknyttet det multifunksjonelle landbruket så vel som tradisjonell matproduksjon. Landbruks- og matdepartementets svar på dette er Landbruk Pluss. For Hamarregionen er strategiplanen allerede utgangspunkt for det konkrete tiltaksarbeidet som utføres i regi av samarbeidsrådet for landbruksforvaltningen i Hamar, Stange, Ringsaker og Løten. Dette arbeidet kommer i tillegg til bruken av det regionale miljøprogrammet, handlingsplaner for BU-midler og handlingsplan for økologisk landbruk gjeldende for Hedmark og Oppland. Samarbeidsrådet utarbeider hvert år en handlingsplan og har ansvaret for gjennomføring av de planlagte tiltak og hvor resultatene rapporteres hvert år. Selv om det i noen grad er etablert prosjektsamarbeid og samhandling mellom aktørene innen det offentlige virkemiddelapparat, de politiske miljøer og næringsorganisasjonene så må det fokuseres enda mer på dette i åra framover. I Hamarregionen vil det bli lagt særlig fokus på utviklingsstrategier for landbruksforvaltningen og rådgivningstjenesten, FOU og utdanningen. Det er økende behov for å sikre jordbruket i regionen tilstrekkelig fagkompetanse, koordinere ressursbruken, skape gode produsentmiljøer, målrettet satsing gjennom prosjekter og virkemiddelbruken. Som nøkkelfaktorer i strategiplan vil Hamarregionen framheve: Økt profesjonalisering av bøndene og bedre lønnsomhet. Et mer miljøvennlig landbruk, økt andel økologisk drift Økt mangfold i produksjon og tjenester i landbruket Økt samhandling mellom offentlig landbruksforvaltning og privat veiledningstjeneste Samarbeidsarenaer mellom FOU og primærlandbruket. Bynært landbruk en trivselsfaktor for bybefolkningen Som eksempel på tiltak som er gjennomført eller er under arbeid kan nevnes:

27 Regional utviklingsanalyse for landbruket i Hamarregionen med tiltaksplan, avgitt Integrasjon av landbruksforvaltningen i Hamarregionen, prosjektrapport Sammenslåing av landbrukskontorene i Hamar, Stange og Løten og samlokalisering med privat veiledningstjeneste er under arbeid og sluttbehandles høsten Agrokonsult Innlandet v/løten regnskapskontor og Hedmark Forsøksring. Det er gjennomført to utviklingsprosjekter for utvikling av en totaløkonomisk rådgivningsmodell i landbruket (Deltagelse i styringsgruppe og prosjektgrupper) 2004/2005. Prosjekt Innpå Tunet. Samarbeidsrådet i samarbeid med FMLA, ansettelse av prosjektleder i september 2005 og hvor Stange er vertskommune. Grønn begeistring planlagt nasjonal konferanse 16-17/ Samarbeidsprosjekt med grønnsaksprodusenter og Hedmark Bondelag. Arbeidet med strategiplaner og tiltaks-/handlingsplanert må rulleres og forankres politisk. Andre viktige deler av landbruksområdet herunder arealdisponering, jordvern og andre landbrukspolitiske spørsmål bør få større oppmerksomhet etter hvert.. Strategiplaner for skogbruk og reiseliv sammen med strategiplan jordbruk vil utgjøre viktig styringsverktøy for den totale satsingen i Hamarregionen. Eget vedlegg: Trygg mat, levende bygder og kulturlandskap. Strategiplan for jordbruk i Hedmark, høringsutkast fra Fylkesmannen i Hedmark den

28 ORGANISERING AV NÆRINGSSAMARBEIDET HAMARREGIONEN HAMARREGIONEN UTVIKLING - PARTNERSKAPSAVTALE. Saksbehandler: Jørn A. Haugen Arkivsak: 03/ /05 Arkiv: U01 Saken skal sluttbehandles av: Kommunestyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 0120/05 Formannskapet Rådmannens innstilling: Stange kommunestyre godkjenner vedtekter for medlemsorganisasjonen Hamarregionen Utvikling, HrU, slik de fremgår av vedlegg. Stange kommunestyre delegerer til Partnerskapsforum å fatte de nødvendige vedtak for gjennomføring av etableringen som i hovedsak forutsettes å skje i tråd med de føringer som ligger i vedlegg. Partnerskapsforum kan delegere enkeltsaker til Prosjektgruppa. Næringssamarbeidet Hamar-Stange opprettholdes inntil den nye organisasjonen er på plass med ansettelser. Stange, den Jørn A. Haugen fungerende rådmann

29 SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn: Stange kommunestyre fattet i møte , sak 0030/05, slikt vedtak: 1. Stange kommune er positiv til den samarbeidsmodell for næringsarbeid som regionrådet har lagt fram. 2. Stange kommune ønsker primært et næringssamarbeid hvor alle de fire kommunene i regionen deltar, i tillegg til Hedmark fylkeskommunen og Fylkesmannen i Hedmark. Som følge av at Ringsaker kommune allerede har avslått å delta i næringssamarbeidet, er Stange kommune positive til et formalisert næringssamarbeid mellom kommunene Hamar, Løten og Stange. 3. Stange kommune ønsker en utvikling av næringssamarbeidet hvor også næringslivet deltar som partner i samarbeidet, enten organisert eller som bedrifter enkeltvis. 4. Stange kommune finner det mest hensiktsmessig å organisere næringssamarbeidet mellom kommunene og fylkeskommunen/fylkesmannen som et IKS. Dersom næringslivet ønsker å tre inn i organisasjonen synes en medlemskapsorganisasjon å være hensiktsmessig. 5. Stange kommune vil tilrå at de deltakende kommuners representanter i regionrådet ivaretar kommunenes interesser i næringssamarbeidet, og utgjør selskapets generalforsamling i en IKS-organisering. 6. Stange kommune slutter seg til partnerskapsavtalen for næringsutvikling mellom kommunene Hamar, Løten og Stange, Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark. Kommunen slutter seg til prinsippene for finansiering, men må i dagens økonomiske situasjon begrense den økonomiske deltakelsen til det som er budsjettmidlene for 2005 dvs tilnærmet kr. 40 pr. innbygger. 7. Kommunestyrets vedtak av gis forlenget virkningstid fram til Hamarregionen Utvikling er etablert, begrenset til Stange kommune ønsker at det innen nær framtid blir et representantskap som øverste myndighet, - bestående av for eksempel 15 representanter fra næringslivet og det offentlige. Det videre arbeidet med saken er senere drøftet i Partnerskapsforum som består av representantene i Regionrådet fra Hamar, Stange og Løten samt fylkeskommunen og fylkesmannen. I møte 21 juni ble følgende konklusjoner trukket: Partnerskapsforum vedtar organisasjonsmodell og fremdriftsplan. Det opprettes en prosjektgruppe med følgende sammensetning: -Einar Busterud -Martin Skramstad -Marit Strætkvern -Sverre Bjørnstad -En representant fra Stange.(Utnevnes av formannskapet) Sekretariat for prosjektgruppa ivaretas av næringssamarbeidet Prosjektleder ansettes av prosjektgruppa Prosjektgruppa sammenkalles så tidlig som mulig i neste uke. Formannskapet har senere oppnevnt Jan Tyriberget til å tiltre denne prosjektgruppa.

30 Prosjektgruppa har engasjert Rokade AS v/terje Uggen til å komme med et konkret forslag til gjennomføring og forslag til vedtekter. Forslaget til organisering og vedtekter følger vedlagt. Som det framgår av det framlagte forslaget, er det ikke anbefalt å gå vegen om et IKS-selskap for deretter å omdanne det til en medlemsorganisasjon, jfr. k.styrets vedtak pkt. 4. Det er heller ikke fremmet forslag om å danne et representantskap på for eksempel 15 medlemmer, jfr. k.styrets vedtak pkt. 8. Derimot er det forslag om at medlemsorganisasjonen styres av 2 organer: - Årsmøtet hvor alle medlemmer er representert med 1 stemme hver - Styret på 7 medlemmer som velges av Årsmøtet Vurdering: Rådmannen har ikke spesielle merknader til de foreslåtte vedtektene. Når det gjelder den videre framdrift bør denne i størst mulig grad delegeres til Partnerskapsforum eller Prosjektgruppa slik at en har et felles organ som kan drøfte seg fram til de mest mulig hensiktsmessige løsninger. Partnerskapsforum kan igjen delegere enkelte spørsmål til Prosjektgruppa der hvor en finner det hensiktsmessig. Rådmannen vil dog stille spørsmål ved om ikke ansettelse av daglig leder bør komme allerede i interimsperioden da dette er avgjørende for at organisasjonen skal komme i gang. En vil også bemerke at de personene fra næringslivet som går inn i Prosjektgruppa i interimsperioden må ha posisjon og tid til å trekke næringslivet med inn i en medlemsorganisasjon. Av hensyn til videre framdrift i saken er det ønskelig at saken kan behandles snarest mulig i kommunestyret dvs Rådmannen har ikke hatt tid/anledning til å innhente synspunkter på forslaget til organisering og vedtekter, spesielt fra Partenskapsforum og den nedsatte Prosjektgruppa. Rådmannen forutsetter at eventuelle synspunkter fra disse organene, spesielt på vedtektene, blir framlagt direkte i formannskapets møte. I interimsperioden forutsetter en at de nåværende ansatte fortsetter sitt arbeid der de er. Det innebærer konkret at næringssamarbeidet Hamar-Stange fortsetter inntil den nye organisasjonen er på plass med ansettelser. Vedlegg: 1. Organisering av næringssamarbeidet i Hamarregionen, anbefaling datert Forslag til Vedtekter for medlemsorganisasjonen Hamarregionen Utvikling.

31 FORSLAG OM LOKAL FORSKRIFT FOR MOTORISERT FERDSEL PÅ HARASJØEN Saksbehandler: Leif Skar Arkivsak: 05/ /05 Arkiv: K01 &00 Saken skal sluttbehandles av: Kommunestyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 0121/05 Formannskapet Rådmannens innstilling: Forslag til lokal forskrift vedrørende motorferdsel i Stange kommune legges ut til høring. Stange, den Erik Heldal Haugerud Rådmann Jørn A. Haugen

32 SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag: Det har i de siste 2 3 år i takt med økt bruk av Harasjøen til fritidsformål vært etterspørsel etter bestemmelser for bruk av motorbåt. For vann mindre enn 2 kvadratkilometer er det med hjemmel i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.juni 1977 nr.82 forbud mot bruk av båtmotor. Det har frem til senere tid vært benyttet motorbåt i den tro at Harasjøen er større enn 2 kvadratkilometer. Tidligere, når demningen ved utløpet var intakt, var sjøen over denne størrelsen. I dag er vannets areal på 1, 81 kvadratkilometer. Arealopplysninger er innhentet fra oppmålingsvesenet 24. februar Fritidsbruken ved Harasjøen har i den siste tiden økt blant annet fordi det legges til rette for utvikling av nye hyttefelt. Det har vært tendenser til bruk av store motorer som har medført høy fart, farefull adferd og skarpe interessekonflikter. Det er nå nødvendig å avklare kommunens holdning til fremtidig bruk av motorbåt i sjøen. Kommunestyret kan ved forskrift gi adgang til bruk av motorbåt på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige grunner. Særlige grunner skal angis i forskriften. Grunneier, Romedal allmenning, og Sjøenden vel har skriftlig meddelt ønske om at dette arbeidet igangsettes. I tillegg har det vært økt etterspørsel rundt temaet fra enkeltbrukere av sjøen. Det er kommunestyret som vedtar en forskrift etter at forslaget eventuelt har vært ute til høring. Vurdering: Det vurderes som nødvendig å innføre egen forskrift for bruk av motorbåt på Harasjøen med begrensninger på motorstørrelse og fart. Harasjøen vurderes å være eneste vannet, unntatt Mjøsa, innfor kommunegrensen som slik motorferdsel kan godkjennes. Motorferdsel i Mjøas er regulert i egen forskrift fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Alle vann for øvrig er langt under 2 kvadratkilometer og etter en generell gjennomgang er det ikke mulig å angi særlige grunner for bruk av motorbåt i noen av de andre fritidsvann vi har innen kommunegrensen. Rådmannens syn er at det heller ikke er ønskelig med utvidet adgang til motorferdsel på vann i Stange ut fra allmenne natur og friluftshensyn med unntak av Harsjøen slik vedlegget viser. Dette gjelder også elektrisk motor. Nasjonalt regelverk skiller ikke mellom type motorer. Planavdelingen har utarbeidet et forslag til forskrift der det åpnes for bruk av båtmotor med begrensninger i størrelse/fart og som beskriver særlig grunn til at det bør åpnes for bruk av båmotor. Forslaget er vedlagt. Vedlegg: Forslag til forskrift.

33 SØKNAD OM FRITAK FRA KOMMUNALE VERV - AUD KARIN FURULUND MØRK Saksbehandler: Kari Vasaasen Arkivsak: 05/ /05 Arkiv: 033 &16 Saken skal sluttbehandles av: Kommunestyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 0122/05 Formannskapet Rådmannens innstilling: Aud Karin Furulund Mørk s søknad om fritakelse fra kommunale verv imøtekommes. AP s representant- og vararepresentantgruppe til kommunestyret og formannskapet rykker opp i rekkefølge. Som medlem til komitè for velferd og trivsel foreslås valgt: Som medlem til administrasjonsutvalget foreslås valgt: Som kommunens representant til Ottestad aldersboliger velges: Stange, den Erik Heldal Haugerud rådmann

34 SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag: Aud Karin Furulund Mørk søker om fritakelse fra sine kommunale verv av helsemessig årsak. Furulund Mørk innehar følgende verv: - Medlem av kommunestyret - Varamedlem av formannskapet - Medlem av komitè for velferd og trivsel - Medlem av administrasjonsutvalget. Nedenfor henvises til KL 16 om opprykk og nyvalg, nr. 2 som sier: 2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget, formannskapet eller fylkesutvalget, trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i formannskapet eller fylkesutvalget, skal varamedlem fra det underrepresenterte kjønn tre inn så langt det er mulig. FORMANNSKAPET: Fra Arbeiderpartiet Varamedlemmer: 1. Jan Tyriberget 1. Aud Karin Furulund 2. Gunn R. Fjæstad 2. Kristian Engevold 3. Bjarne H. Christiansen 3. Anne-Grethe Henriksen 4. Marianne Pedersen 4. Ole Bråthen 5. Nils Amund Røhne 5. Erik Holst 6. Henny Harms KOMITÈ FOR VELFERD OG TRIVSEL: Medlemmer: Erik Holst Henny Margrethe Harms Aud Karin Furulund Bjørn Åstrøm Knut Edvardsen Varamedlemmer: AP's gruppe: 1. Kåre Olav Haugli 2. Martin Nysæther 3. Harald Rønning LEDER: NESTLEDER: Erik Holst Henny Margrethe Harms

35 Ved suppleringsvalg til komitè for velferd og trivsel og administrasjonsutvalget, vises til KL 16 nr. 3 med følgende tekst: 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, formannskap og fylkesutvalg trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Er organet valgt ved forholdsvalg, skal det suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. ADMINISTRASJONSUTVALG - (underutvalg under formannskapet). Medlemmer: Varamedlemmer: AP's gruppe: Bjarne H. Christiansen 1. Kristian Engevold Aud Karin Furulund 2. Anne-Grethe Henriksen. LEDER: NESTLEDER: Bjarne H. Christiansen Helle Norunn Tenningås (SV) Vurdering: Rådmannen anbefaler søknaden innvilget. AP s representant- og vararepresentantgruppe til kommunestyret og formannskapet rykker opp i rekkefølge. Når det gjelder Komitè for velferd og trivsel og administrasjoneutvalget foretas suppleringsvalg i henhold til KL. 16nr. 3. Kommunens representant til: Stiftelsen Ottestad aldersboliger. Utrykt vedlegg: Legeerklæring.