SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 002 Arkivsaksnr. 16/2167

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 002 Arkivsaksnr. 16/2167 Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret KOMMUNEREFORMEN Rådmannens forslag til vedtak Vedlegg 1 Grunnlagsdokument Rakkestad kommune som egen kommune også etter Sarpsborg og Rakkestad kommuner Grunnlagsdokument for sammenslåing av kommunene. 3 Eidsberg, Rakkestad, Trøgstad og Marker kommuner Grunnlagsdokument for sammenslåing av kommunene. 4 Strategisk analyse av Rakkestad kommune av september Innledende Etter framlegg av regjeringen, besluttet Stortinget 18. juni 2014 en større kommunereform i I sin begrunnelse for prosjektet sier Stortinget og regjeringen at kommunene i de siste femti årene har fått stadig flere oppgaver og nytt ansvar samtidig som kommunestruktur i grove trekk er den samme som midt på tallet. Landets kommuner står på denne måte i dag overfor helt andre utfordringer forventninger og krav hos innbyggere og lokalsamfunn som helhet enn for bare noen tiår siden. Staten mener at de eksisterende kommuner ikke er bærekraftige i forhold til de oppgaver og det ansvar de har som samfunnsutviklere, planmyndigheter, forvaltningsorganer og tjeneste-ytere i framtiden. Regjeringen opprettet et eget utvalg «ekspertutvalget» som skulle gi kommuner og staten tilrådninger og beslutningspremisser om de ulike problemstillinger som kommunereformen reiser. Det la fram disse tre anbefalingene for en god kommunestruktur: - Kommunene bør ha minst innbyggere. - Kommunestrukturen bør i større grad bygge på kommuner som såkalte «funksjonelle enheter».

2 - Staten bør redusere sin detaljstyring av kommunene. Det bør utvikles andre ordninger for slagferdige og gode demokratiske arenaer. Statlige målsettinger for kommunereformen På grunnlag av ekspertutvalgets innstillinger, har Stortinget og regjeringen fastsatt følgende mål for reformen: Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Flere og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta frivillige oppgaver. Generalistkommuneprinsippet er et utgangs-punkt for reformen. Som generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine oppgaver selv. Kommunestrukturen skal legge til rette for enhetlig og oversiktlig forvaltning. Regjeringen har følgende mål for reformen: - Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. - Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. - Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. - Styrket lokaldemokrati. Regionale og lokale prosesser Kommunene beskriver selv sin status pr Innen kommunereformens mandat, utreder de enkelte kommune videre sin framtid som egen kommune og som en del av nye og større kommuner. Som en hovedregel, er frist for kommunene til å fatte vedtak i kommunereformspørsmålet Milepælsplanen for kommunestrukturprosjektet løp 2 er dermed som følger: - I juni 2014 gjorde Stortinget vedtak om kommunereformen. - Melding om nye oppgaver til kommunene ble behandlet av Stortinget i desember I perioden juni 2014 juni 2016 gjennomfører kommunene lokale prosesser der de skal konkludere på egen status og sammenslåingsalternativer med andre kommuner. - Vedtakene går videre til fylkesmennene.

3 - Fylkesmennene gjør en oppsummering av prosesser og prosjektet som sådant i sitt fylke innen De gir en anbefaling til departementet om framtidig inndeling av kommuner i sine områder. - I første halvår 2017 legger regjeringen en lovproposisjon om ny kommunestruktur fram for Stortinget. - Stortinget fatter vedtak i kommunereformspørsmålet før sommerferien i Ny kommunestruktur trer i kraft fra Innledende lokale prosesser I Rakkestad kommune ble de forskjellige prosesser satt i gang fra 1. september 2014 etter at kommunestyret behandlet oppstart av kommunereformprosjektet i møte 19. juni s.å., sak nr. 20/14. Rakkestad kommunestyre er eier av kommunereformprosjektet og gjør alle strategiske og prinsipielle vedtak i sakskomplekset. Funksjonen som styringsgruppe å passe på framdrift i arbeidet og at lokale og sentrale mål for prosjektet blir nådd har ligget i formannskapet. I enkelte saker har styringsgruppen blitt forsterket med gruppelederne fra de politiske partier som ikke er representert i dette organ. Styringsgruppen rapporterer til kommunestyret. I oktober 2014 etablerte styringsgruppen et arbeidsutvalg på tre av sine medlemmer som skulle være et operativt organ som rådmannen rapporterer direkte til og som aktivt deltar i de ulike deler av utredningsprosessen. Fram til valget i fjor høst var arbeidsutvalget: - Ordfører, Ellen Solbrække (AP), - Peder Harlem (SP), - Sølvi Brekklund Sæves (V). Etter valget er det satt sammen som følger: - Ordfører, Ellen Solbrække (AP), - Varaordfører, Lars Kristian Holøs Pettersen (KrF), - Karoline Fjeldstad (SP). Arbeidsutvalget har opptrådt som forhandlingsutvalg for Rakkestad kommune i de prosesser som er gjennomført med Sarpsborg kommune og Eidsberg, Trøgstad og Marker kommuner i tidsrommet 1. februar 15. juni 2016.

4 Grunnlagsdokumentet for K 0 (Rakkestad kommune fortsetter som egen kommune) har også forhandlingsutvalgets signatur. Arbeidsutvalget rapporterer til styringsgruppen. Rådmannen følger kommunereformprosjektet opp administrativt og rapporterer som nevnt til arbeidsutvalget på politisk nivå. Rakkestad kommunestyre delte tidlig kommunereformprosjektet lokalt inn i fem faser: Fase Tema Tidsrom 1 Sonderings- og kartleggingsfase. September desember 2014, Eidsberg kommune ( ), Sarpsborg kommune ( ), Askim kommune ( ), Marker kommune ( ), Aremark kommune ( ), Halden kommune ( ). 2 Mulighetsvurderinger for sammenslåinger. November februar 2015, Eidsberg kommune ( ), Halden og Aremark kommuner ( ), Sarpsborg kommune ( ) Innbyggermedvirkning og innbyggerhøring. Mars september Retningsvalg og regiontilhørighet. April september Vedtak i kommunereformprosjektet. Oktober februar Fase 1 sondering og kartlegging og 2 mulighetsvurderinger for sammenslåinger ble avsluttet før sommeren Denne del av prosjektet er oppsummert av rådmannen i referat av

5 Arbeidsutvalget og styringsgruppen for kommunereformprosjektet vedtok referatet i møte Rakkestad kommune har arrangert to folkemøter for å ivareta innbyggermedvirkning og innbyggerhøring i den aktuelle saken: På det sist nevnte var oppslutningen stor. Ca. 450 mennesker deltok. Innbyggerinvolveringen hadde som formål er å skape et så bredt og godt vurderings- og konkluderingsgrunnlag for kommunestyret i saken som mulig. I tillegg har Rakkestad kommune gjort to innbyggerundersøkelser (Oponion AS): - Januar 2016 med 500 telefonintervjuer. - Mai 2016 med telefonintervjuer. Med hensyn til så vel metode som utvalg av personer, er undersøkelsene av en slik karakter at de er statistisk valide innenfor en feilmargin på ca prosentenheter. Rakkestad kommune har hatt i lokale prosesser med både Sarpsborg kommune og Eidsberg, Trøgstad og Marker kommuner, og det er derfor ikke foretatt retningsvalg i kommunereform-prosjektet som milepælsplanen forutsetter. Senere lokale prosesser Rakkestad kommune har i vinter deltatt i eller selv stått for følgende utredninger i det aktuelle sakskomplekset: - Å fortsette som egen kommune (K 0) også etter En sammenslåing med Sarpsborg kommune fra Å etablere en ny kommune av Eidsberg, Rakkestad, Trøgstad og Marker kommuner (4 K) fra Det foreligger grunnlagsdokumenter for realisering av samtlige tre alternativer som nevnt ovenfor. Utredningene er gjort etter samme prinsipp og mal. Grunnlagsdokumentene er kun holdningsdokumenter. De er ikke juridisk bindende for nye kommunestyrer. I det perspektiv kan de når som helst fravikes uten at det har annet enn moralske konsekvenser.

6 Sarpsborg kommune har grunnlagsdokument med Råde kommune tilsvarende det som fore-ligger med Rakkestad kommune. I Indre Østfoldregionen er det laget et grunnlagsdokument mellom Askim, Eidsberg, Spydeberg, Hobøl, Trøgstad og Marker kommuner (6 K). Hovedpunkter i de tre grunnlagsdokumenter er: Rakkestad kommune består som egen kommune etter : - Rakkestad er kommunesenter. - Den politiske styringsstruktur baseres på eksisterende organisasjonsstruktur. - Samlede og enhetlige administrative strukturer der det er en målsetting å hente ut økonomiske effekter i forhold til status i dag. - Prinsipper for arbeidsgiverpolitikk og arbeidsgiver-/arbeidstakerforholdet i eksisterende kommune videreføres. - Kommunale tjenester tilbys i overveiende grad i egen regi. - Interkommunale ordninger og kjøp av tjenester i den utstrekning kommunen ikke finner det formålstjenlig eller selv ikke kan tilby tjenestene eller funksjonene. - Styrke utsatte spesialist- og fagmiljøer. - Utvikle og styrke Rakkestad som kommunesenter. - Rakkestad kommune ivaretar sin rolle som kultur- og samfunnsaktør i lokalsamfunnet. - Prinsipper for forvaltning av eierskap til aktiva er regulert. - Status for planverk i Rakkestad sentrum og kommunen som helhet er regulert. - Det er gjort enkle stipulat for eiendomsskatt, selvkostgebyrer og andre innbygger-betalinger for Rakkestad kommune som egen kommune. - Inntektssystemets virkninger for Rakkestad kommune. For enkeltheter vises til grunnlagsdokument for Rakkestad kommune som en egen kommune også etter Rakkestad kommune slår seg sammen med Sarpsborg kommune fra :

7 - Sarpsborg er kommunesenter. - Overgangsregime forutsatt sammenslåing fra Den politiske styringsstruktur baseres på formannskapsmodellen. - Samlede og enhetlige administrative strukturer som skal hente ut økonomiske effekter av større drift. - Prinsipper for arbeidsgiverpolitikk og arbeidsgiver-/arbeidstakerforholdet i dagens to kommuner videreføres. - Basistjenester tilbys lokalt på aktuelle steder i kommunen. - Spesialist- og brede, sterke fagmiljøer lokaliseres sentralt i kommunen. - Sarpsborg utvikles og styrkes som by. - Rakkestad utvikles og styrkes som tettsted. - Sarpsborg (nye) kommune ivaretar sin funksjon som en aktiv og pådrivende kultur- og samfunnsaktør i henholdsvis Rakkestad og Sarpsborgsamfunnet. - Prinsipper for forvaltning av eierskap til aktiva i dagens to kommuner er fastsatt. - Status for planverk i de to kommunene fram til 2020 og i de første årene etter en sammenslåing er regulert. - Det er gjort enkle stipulat over eiendomsskatt, selvkostgebyrer og andre innbygger-betalinger for Rakkestad og Sarpsborg kommuner. - Økonomi inntektssystemets virkninger for de to kommuner og engangs- og reform-støtte til kommunene ved en sammenslåing. For enkeltheter vises til grunnlagsdokument for sammenslåing av Rakkestad og Sarpsborg kommuner til en ny kommune fra Rakkestad kommune går inn i en ny kommune sammen med Eidsberg, Trøgstad og Marker kommuner (4 K) fra : - Mysen er kommunesenter. - Overgangsregime forutsatt sammenslåing fra

8 - Den politiske styringsstruktur baseres på formannskapsmodellen. - Samlede og enhetlige administrative strukturer som skal hente ut økonomiske effekter av større drift. - Prinsipper for arbeidsgiverpolitikk og arbeidsgiver-/arbeidstakerforholdet i dagens fire kommuner videreføres. - Basistjenester tilbys lokalt på aktuelle steder i kommunen. - Spesialist- og brede, sterke fagmiljøer lokaliseres sentralt i kommunen. - Mysen utvikles og styrkes som by. - Rakkestad, Skjønhaug og Ørje utvikles og styrkes som tettsteder. - Den nye kommunen ivaretar sin funksjon som en aktiv og pådrivende kultur- og samfunnsaktør i henholdsvis Eidsberg-, Rakkestad-, Trøgstad og Markersamfunnet. - Den nye kommunen har store ambisjoner som samferdselsaktør og på samferdsels-området. - Prinsipper for forvaltning av eierskap til aktiva i dagens fire kommuner er fastsatt. - Status for planverk i fire to kommunene fram til 2020 og i de første årene etter en sammenslåing er regulert. - Det er gjort enkle stipulat over eiendomsskatt, selvkostgebyrer og andre innbygger-betalinger for Eidsberg, Rakkestad, Trøgstad og Marker kommuner. - Økonomi inntektssystemets virkninger for de fire kommuner og engangs- og reformstøtte til kommunene ved en sammenslåing. For enkeltheter vises til grunnlagsdokument for Eidsberg, Rakkestad, Trøgstad og Marker kommuner som en ny kommune fra Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelsen i mai d.å. gir disse hovedkonklusjoner: - Et stort flertall av de spurte vil at Rakkestad kommune fortsetter som egen kommune.

9 - Et knapt flertall av de spurte mener at Rakkestad kommune bør orientere seg nordover mot Eidsberg, Trøgstad og Marker kommuner framfor sørover mot Sarpsborg kommune. - I aldersgruppene år er det en overvekt av de spurte ca. 15 prosent som foretrekker Eidsberg, Trøgstad og Marker kommuner framfor Sarpsborg kommune. - I aldersgruppene over 45 år er det en overvekt av de spurte ca. 5 prosent som fortrekker Sarpsborg kommune framfor Eidsberg, Trøgstad og Marker kommuner. Det er noen flere respondenter i aldersgruppene over 45 år enn i aldersgruppene år men det er begrunnet i at en større andel av befolkningen hører hjemme i de først nevnte aldersgruppene. Undersøkelsesmetode og utvalg av personer er statistisk valid. Forskjellene mellom Eidsberg, Trøgstad og Marker kommuner og Sarpsborg kommune er ikke statistisk signifikant. Økonomi engangsstøtte og reformstøtte Stortinget har vedtatt ulike økonomiske stimuli for å realisere sine målsettinger i kommune-reformen. Det er blant annet fastsatt engangstilskudd for kommuner som slår seg sammen fra Engangsstøtte utbetales straks nasjonale vedtak om sammenslåing av kommunene er fattet (2017), mens reformstøtten gis på tidspunkt for sammenslåing av enhetene (2020). Det knytter seg ikke spesielle vilkår for disponering av ressursene, men en stor del av dem vil naturlig være bundet opp i transaksjons- og andre kostnader relatert til prosjektet. For alternativer som involverer Rakkestad kommune innebærer det: Reformstøtt e Engangsstøtt e Sum Rakkestad kommune (K 0), kr Eidsberg, Rakkestad, Trøgstad og Marker kommuner (4 K), " Rakkestad - Sarpsborg kommuner, " Kroner. Stimuleringsordningene faller når dette kommunereformprosjektet blir avsluttet med vedtak i Stortinget våren 2017.

10 Økonomi inntektssystemet Som ledd i etableringen av en ny kommunestruktur, endrer Stortinget også det kommunale inntektssystemet. Rakkestad kommune fortsetter som egen kommune (K 0): - Statlige overføringer går ned med minst 1,25 millioner kroner p.a. Den samlede effekt avhenger av hvordan kommunereformen totalt sett blir finansiert. - For Rakkestad kommunes årlige overføringer, spiller det såkalte pu-kriteriet en stor rolle. Hvis effekten av det går ned, kan Rakkestad kommune tape ytterligere noen millioner kroner pr. år i tilskudd innenfor inntektssystemet. Rakkestad kommune slår seg sammen med Sarpsborg kommune: - Sarpsborg (nye) kommune får ca. 4 millioner kroner mer i årlige overføringer i de første 15 årene enn om kommunene fortsetter hver for seg. - Etter ca. 20 år mottar Sarpsborg (nye) kommune ca. 9 millioner kroner mindre i årlige tilskudd enn om kommunene består som i dag. Eidsberg, Rakkestad, Trøgstad og Marker kommuner (4 K) etablerer en ny kommune: - For dette alternativet er det ikke gjort den samme regneøvelsen som for «alene og Sarpsborgalternativet». Dette skyldes tid og en viss kompleksitet knyttet til at fire kommuner er involvert. - Rådmannen er like fullt rimelig sikkerhet på at de økonomiske forutsetninger er noe dog totalt sett ikke mye svakere enn for Sarpsborgalternativet. Som rådmannen vurderer det, er det stor usikkerhet relatert til det kommunale inntektssystemet på kort og lang sikt. Økonomi eiendomsskatt og andre brukerbetalinger I dag krever Rakkestad kommune inn eiendomsskatt på bolig- og næringseiendommer i hele kommunen. Rådmannen karakteriserer eiendomsskatteordningen sammenlignet med andre kommuner slik: - Boliger og fritidseiendommer: Relativt høy. - Næringseiendommer: Relativt lav. Om Rakkestad kommune fortsetter som egen kommune, slår seg sammen med Sarpsborg kommune eller etablerer en ny kommune med Eidsberg, Trøgstad og Marker

11 kommuner, vil innbyggere og næringsliv uansett måtte betale eiendomsskatt omtrent på samme nivå som nå. Som det framgår av grunnlagsdokumenter, er årsgebyrene for spesielt vann og avløp i dag høye. For Rakkestad og Sarpsborgalternativet er det på gitte betingelser et potensial en merkbar reduksjon av de aktuelle gebyrene for Rakkestaddelen av befolkningen. Når det gjelder de andre brukerbetalingene, er det ikke noe spesielt å bemerke verken for Rakkestad kommune eller sammenslåingsalternativene. Økonomi ytterligere stimuleringsordninger I det kommunale inntektssystemet og øvrige kommuneopplegget som i løpet av noen uker blir vedtatt med Høyres, Fremskrittspartiets, Kristelig Folkepartis og Venstres stemmer, er det opprettet ytterligere stimuleringsordninger for å oppnå målsettingene med kommune-reformen. Det dreier seg om: - Ressurser til bedret infrastruktur på 100 millioner kroner. - Årlige stimuleringstiltak på 200 millioner kroner for å etablere mer funksjonelle og sterkere regionale tyngdepunkt. - Lokalisering av eksisterende og nye statlige arbeidsplasser utenfor Oslo. Som egen kommune, kvalifiserer Rakkestad kommune ikke for disse tiltakene. De to første strekpunktene har størst relevans i forhold til 4 K alternativet, mens både 4 K og Sarpsborgalternativet nok har aktualitet i forhold til det siste punktet. Økonomi potensial for effektiviseringer og besparelser Inntektssystemet som det i øyeblikket tegner til å bli innebærer ikke de helt store og avgjørende endringene på kort sikt i alle fall. Rakkestad kommune alene (K 0) og i enda større utstrekning Eidsberg, Rakkestad, Trøgstad og Marker kommuner (4 K) og Rakkestad og Sarpsborg kommuner bør derimot ha potensial for effektiviseringer og besparelser. I 2015 hadde disse enhetene ca. disse totalkostnader på styring og administrasjon: Styring og administrasjon Rakkestad kommune (K 0), kr Eidsberg, Rakkestad, Trøgstad og Marker kommuner (4 K), "

12 Rakkestad - Sarpsborg kommuner, " Kroner. Rådmannen vurderer det over tid realistisk å hente ut effekter på administrative tjenester og bruke frigjorte ressurser direkte på brukertjenestene mest i 4 K og Sarpsborgalternativet om i mindre grad for Rakkestad kommune alene. Økonomisk status eksisterende kommuner Sarpsborg kommune er en stor bykommune med et større omland, Eidsberg kommune en liten bykommune med et betydelig omland og Rakkestad, Trøgstad og Marker kommuner landkommuner med varierende nærings- og industrivirksomhet. Demografisk er det flere likhetspunkt mellom kommunene noe som kommer til uttrykk i et forholdsvis likt inntektsnivå for kommunene og befolkningen og for øvrig sammenlignbare levekårsutfordringer i området som helhet. Kommunenes økonomiske stilling er omtrent lik: - Utsatt budsjettmessig og økonomisk balanse. - Små fonds og egenkapital. - Høy lånegjeld. - Utsatt soliditet. Rakkestad kommune sin situasjon er verken verre eller bedre enn for de øvrige kommunene. Statisk Sentralbyrås kostrastatistikk og ulike tjenestebarometere lagt til grunn, har Rakkestad jevnt over klart seg vel så godt som de andre kommunene. Rådmannens vurderinger Flertallet i Stortinget og regjeringen har som målsetting å reformere kommunesektoren i de nærmeste 3 4 årene. Det kommer til uttrykk på flere måter og langs flere dimensjoner: - Stortingets brede vedtak om kommunereformen i Utvidede oppgaver for nye kommuner. - Stortingets vedtak om maksimalt 10 regioner til erstatning for dagens 19 fylkeskommuner. - Nytt kommunalt inntektssystem tilpasset en ny kommuneinndeling.

13 - Et sett av insitamenter og stimuleringsordninger til kommuner som slår seg sammen. - Sterk statlig involvering i lokale prosesser og en åpning for overstyring og tvang når regionale eller nasjonale hensyn rettferdiggjør det. Som en mindre eller mellomstor kommune på Østlandet nært beliggende større befolknings-konsentrasjoner og bysamfunn, er Rakkestad kommune for så vidt i en målgruppe for å bli slått sammen med en eller flere nabokommuner. Dette er bakteppet for prosessene som har pågått i ca. to år og samtalene og forhandlingene med Sarpsborg kommune og Eidsberg, Trøgstad og Marker kommuner (4 K) i de seneste tre fire måneder. Rådmannen vurderer at identitet, kultur og tradisjon er av stor viktighet for det vedtak som kommunestyret skal gjøre Rakkestad kommune har gjennomført to innbyggerundersøkelser i det siste halve året for ikke minst å kartlegge hvordan innbyggerne identifiserer seg med Rakkestad, Sarpsborg og aktuelle deler av Indre Østfoldområdet. Det bildet som i hovedtrekk tegner seg er: - Nærmere to tredjedeler av befolkningen ønsker at Rakkestad kommune skal bestå som en egen kommune. - Det er stor overvekt for dette standpunktet i alle aldersgrupper størst i aldersgruppene under 45 år. - Menn ønsker i noe større grad enn kvinner at Rakkestad kommune fortsetter som en egen kommune. - Innbyggerne identifiserer seg bare i litt større utstrekning med Eidsberg, Trøgstad og Marker kommuner enn med Sarpsborg kommune. - For aldersgruppene år og år, er orienteringen mot Indre Østfoldområdet likevel markert sterkere enn i befolkningen totalt. - For aldersgruppene år og 60 år og over, er det et lite flertall som foretrekker Sarpsborg kommune foran Indre Østfoldområdet. - Det er ingen forskjeller mellom menn og kvinner i spørsmålet som går på regional tilhørighet. Statistisk metode og utvalg av personer, gjør undersøkelsen og resultatene valide. Flertallet som foretrekker at Rakkestad kommune består som egen kommune, er statistisk signifikant.

14 De funn som gjelder preferanser mellom Sarpsborg kommune og Indre Østfoldkommuner er derimot ikke signifikante. Regjeringen sier at lokaldemokratiet blir styrket med kommunereformen. Med det mener den at større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver og et mer omfattende samfunns-ansvar, og at det lokalpolitiske ledd som følge av det oppnår større innflytelse og myndighet i sitt område. Det reelle innhold i dette momentet, blir synliggjort også i den regionreformen som tenkes gjennomført parallellt med kommunereformen. Rådmannen er enig i at det kan både vitalisere og styrke lokaldemokratiet å etablere større kommuner. I den andre retningen trekker at innbyggernes nærhet til beslutningstakere og vedtaksorganer blir svekket. Flere og høyere kompleksitet i oppgaver og ansvar vil gjøre hverdagen mer krevende for mindre kommuner i framtiden. De må i betydelig utstrekning basere sin virksomhet på interkommunale samarbeidsordninger og kjøp av tjenester i markedet for å oppfylle sin funksjon. Dette svekker den demokratiske dimensjonen i kommunesektoren. I en rekke sammenhenger har rådmannen framhevet at Rakkestad kommune er lokalisert midt i fylket i et skjæringspunkt mellom Nedre Glomma -, Indre Østfold og Halden regionen. Både kommunal og annen offentlig samhandling går i flere retninger spesielt mot Indre Østfold og Sarpsborgsområdet, og det er tilfelle også for det sivile samfunns bo- og arbeidsreiser og private gjøremål preferanser. Dette blir indirekte bygget opp under av innbyggerundersøkelsen. Rådmannen vurderer Sarpsborg kommune som en større bykommune som rett nok har et betydelig omland, men som naturlig nok har sitt fokus og sine prioriteringer først og fremst rettet mot det enda større byområdet Sarpsborg og Fredrikstad i Nedre Glommaområdet. På samfunn og samfunnsutviklingsdimensjonen mener rådmannen at Rakkestad kommune kommer i et bakland, og at det denne variabel lagt til grunn i en lengere horisont ikke tjener Rakkestadsamfunnet at kommunen slår seg sammen med Sarpsborg kommune. Hvis Råde kommune også går inn i Sarpsborg kommune, blir dette ankepunktet forsterket. Når det gjelder «4 K alternativet», er det mer en landkommune som har et bysentrum, og hvis primære fokus og primære prioriteringer hovedsakelig går mot «E 18 aksen» og Askim og Folloområdet. Rådmannen mener at Rakkestad kommune i denne konstellasjon også ligger i et bakland, og at Rakkestadsamfunnet denne variabel pekt på risikerer å ende opp i et utviklingsmessig dødvann. Det kan gi stagnasjon.

15 I øyeblikket er «4 K» en usikker framtidig konstellasjon selv om den kom ganske godt ut i innbyggerundersøkelsene i både Eidsberg, Rakkestad og Trøgstad kommuner. Av andre alternativer enn det foreligger grunnlagsdokumenter for, er rådmannen av en oppfatning at Rakkestad og Eidsberg kommuner (til sammen ca innbyggere) samfunnsmessig sett har flere fellesnevnere og burde blitt utredet som en særskilt «2 K løsning» i sammenheng med reformen. Det trenger enda ikke å være for seint. For Rakkestad Sentrum og utviklingen av det, gjør mange av de samme resonnementer seg gjeldende som for samfunn og samfunnsutvikling generelt. Rakkestad kommune kan også i framtiden ivareta de aller fleste grunnleggende eller basis tjenesteytelser selv, men vil være en relativt liten kommune med begrenset kapasitet og kompetansebredde i sitt arbeidstakerkorps. Det resulterer i en sårbarhet som det både tjenestemessig og forvaltningsmessig følger med å være liten og ikke ha alle ønskede fag- og speialistmiljøer selv. Som egen kommune er Rakkestad kommune etter 2020 også avhengig av interkommunale samarbeidsordninger og kjøp av tjenester i markedet for å kunne skjøtte sine oppgaver på en tilstrekkelig og forsvarlig måte. Rådmannen mener at det lar seg gjøre, men det er gjerne kostbart og det er ikke alltid at kvalitet på produktet og prioritering av kunder tilfredsstiller kommunens forventninger. Sarpsborg kommune er en robust enhet og partner i den aktuelle forbindelse. I relasjon til reformens målsettinger er et alternativ på innbyggere i Indre Østfold det samme. Av premissene for kommunereformen heter det for øvrig at «som generelt prinsipp skal reformen legge til rette for at kommuner kan løse sine oppgaver selv». Rakkestad kommune, Sarpsborg kommune og 4 K kommunene er økonomisk sett i omtrent samme situasjon preget av: - Svak økonomisk balanse svake netto driftsresultater. - Små fonds og egenkapital. - Høy lånegjeld. - Utsatt soliditet. For Rakkestad kommune er resultatene gjennomgående heller bedre enn verre enn i de andre kommunene. Endringen av inntektssystemet forandrer inntektsbildet på en slik måte at større kommuner forbedrer sin ressurssituasjon, men små og mellomstore kommuner mister inntekter. Rådmannen oppfatter utslagene av revisjonen av strukturkriteriet i inntektssystemet etter forliket mellom regjeringspartiene og Venstre som moderate.

16 For Rakkestad kommune er en usikkerhet og risiko uavklart så lenge at vekten av «pu kriteriet» i de framtidige inntektssystem ikke er fastsatt. Brutto inntektstap kan ligge i en størrelsesorden 6 7 millioner kroner hvert år. Det er betydelig for Rakkestad kommune. Rådmannen mener at inntektssystemet med et mulig unntak for utslag av «pu kriteriet» for Rakkestad kommune alene ikke bør være avgjørende for det valg og de prioriteringene som kommunene gjør. Sammenslåtte kommuner bør derimot ha potensial for å kunne hente ut betydelige effekter av felles ledelses- og administrative funksjoner og større drift på ulike drifts- og tjeneste- områder. Uten å kunne kvantifisere det i dag, vil det trolig dreie seg om flere titalls millioner kroner for Rakkestad og Sarpsborg alternativet og store summer også for 4 K alternativet. Frigjorte ressurser kan brukes til å heve nivået på tjenesteytelser og annen brukerrettet kommunal drift. Sammenfatning Rådmannen vurderer at Rakkestad kommune kan fortsette som en egen kommune, men det krever tiltak for å tilpasse seg en ny inntektssituasjon og løse eksisterende og varslede nye oppgaver på en forsvarlig og god måte. I den administrative og politiske hverdagen medfører det vanskelige prioriteringsutfordringer som kommunen, innbyggerne og lokalsamfunnet må være villige til å ta negative konsekvenser av. Rakkestad kommune må som rådmannen ser det finne at lokalsamfunnet totalt sett er best tjent med det, for å beslutte å fortsette som egen kommune etter Det er en bestemmelse som bør tas innenfor de inntektsmessige og andre premisser som kommune- reformen har trukket opp. Når det gjelder forholdet til omgivelsene, har Rakkestad kommune ingen areal- eller plan-konflikter med nabokommuner. Den stenger heller ikke for andre, ønskede endringer i kommuneinndelingen verken i Sarpsborg eller Nedre Glommaområdet. I det perspektiv burde det ikke være regionale eller nasjonale hensyn som overstyrer kommunens vedtak i denne saken. Både Sarpsborg og 4 K alternativet er langs flere dimensjoner gode sammenslåingsløsninger for Rakkestad kommune Politisk nivå må veie dem mot hverandre og mot å fortsette som egen kommune. Det er på det grunnlag at konklusjon og vedtak i reformprosjektet kan fattes. Rådmannen mener for øvrig jf. framstilling over at Rakkestad og Eidsberg kommuner burde utredet et eget 2 K alternativ. Forhandlingsutvalget har bestemt å gjøre en konklusjon som den legger fram for formannskapet og kommunestyrets behandling og vedtak i saken: Siden 1. februar d.å. har forhandlingsutvalget bestående av ordfører Ellen Solbrække (AP), varaordfører Lars Kristian Holøs Pettersen (KrF) og Karoline Fjeldstad (SP) hatt

17 samtaler og ført forhandlinger med Sarpsborg kommune og Eidsberg, Trøgstad og Marker kommuner (4 K) om en mulig sammenslåing fra Det har resultert i at det foreligger grunnlagsdokumenter for sammenslåingsalternativene som kommunestyrene i de involverte kommuner skal ta stilling til innen Dokumenter: - Sarpsborg og Rakkestad kommuner Grunnlagsdokument for sammenslåing av kommunene. - Eidsberg, Rakkestad, Trøgstad og Marker kommuner Grunnlagsdokument for sammenslåing av kommunene. I tidsrommet 11. april 24. mai d.å. har forhandlingsutvalget forsterket med Knut Magne Bjørnstad (AP) også laget et grunnlagsdokument for at Rakkestad kommune kan fortsette som egen kommune etter (K 0). Dokument: - Grunnlagsdokument Rakkestad kommune som egen kommune også etter I samtalene, forhandlingene og den øvrige prosess har også rådmann Alf Thode Skog, personalsjef Steffen Tjerbo og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Marit Bratlie vært involvert. Grunnlagsdokumentene er holdningsdokumenter. For framtidige kommunestyrer er de ikke juridisk bindende. De kan fravikes når som helst uten at det har noe annet enn moralske konsekvenser. Forhandlingsutvalget peker på det som er Stortingets og regjeringens målsetting med reformen. På grunnlag av ekspertutvalgets innstillinger, har Stortinget og regjeringen fastsatt følgende mål for reformen: Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Flere og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta frivillige oppgaver. Generalistkommuneprinsippet er et utgangs-punkt for reformen. Som generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine oppgaver selv. Kommunestrukturen skal legge til rette for enhetlig og oversiktlig forvaltning. Regjeringen har følgende mål for reformen: - Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne.

18 - Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. - Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. - Styrket lokaldemokrati. Forhandlingsutvalget mener at både - Sarpsborg og Rakkestad kommuner Grunnlagsdokument for sammenslåing av kommunene, - Eidsberg, Rakkestad, Trøgstad og Marker kommuner Grunnlagsdokument for sammenslåing av kommunene, - Grunnlagsdokument Rakkestad kommune som egen kommune også etter , er adekvate og saklige plattformer for kommunal drift og annen kommunal virksomhet også etter Som forhandlingsutvalget ser det kan Rakkestad kommune - bestå som egen kommune etter , - slå seg sammen med Sarpsborg kommune fra , - etablere en ny kommune med Eidsberg, Trøgstad og Marker kommuner fra Hvilket alternativ Rakkestad kommune velger, avhenger av hvordan det vektlegger følgende aktuelle kriterier: - Identitet, kultur og tradisjon, - Lokaldemokrati, - Forvaltning og myndighetsutøvelse, - Samfunn og samfunnsutvikling, - Tettsted og tettstedsutvikling, - Tjenester og tjenesteutvikling, - Interkommunale samarbeidstiltak og samarbeidsordninger, - Økonomi.

19 Basert på foreliggende materiale og forhandlingsutvalgets vurderinger, er det forhandlings-utvalgets oppfatning at vekting av forskjellige kriterier og valg av alternativ for Rakkestad kommune fra mest av alt blir et politisk spørsmål. Det er på objektivt grunnlag ikke mulig entydig og skråsikkert å slå fast hvilket alternativ som Rakkestad kommune bør velge fra