Forslag til PLANPROGRAM RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Transkript

1 Forslag til PLANPROGRAM RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL

2 Forord Hadsel kommune skal rullere kommuneplanens arealdel. Dette planprogrammet er første del av planprosessen. Hadsel kommune skal fastsette planprogrammet senest 6 uker etter fristen for uttalelse til forslag til planprogram. Planprogrammet fastsettes på bakgrunn av dette forslaget og uttalelsene som kommer inn. Eventuelle spørsmål kan rettes til kommunen. Stokmarknes Knut Granlund Teknisk sjef

3 Innhold 1 Innledning 3 2 Formål med og innhold i planen 3 3 Beskrivelse av dagens situasjon 3 4 Beskrivelse av prosessen 3 5 Avklare rammer, forholdet til overordnede planer, miljømål 4 6 Beskrivelse av antatte problemstillinger Næringsvirksomhet Boligarealer Fritidsområder Samferdsel Generelle forhold i gjeldene plan Samfunnssikkerhet risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Verdi-og konsekvensvurdering \ Tema som skal utredes Tema til utredning Metodikk Vedlegg -fremdriftsplan 12

4 1 Innledning Kommuneplan med samfunnsdel og arealdel for ble vedtatt av kommunestyret den 21. juni Kommunestyret vedtok revidert arealplan Ny kommuneplan bestående av strategi-og arealdel ble gitt virkningstid frem til Kommunestyret vedtok oppstart av rullering av arealdelen gjennom vedtak av styringsdokument. Vedtatt samfunnsdel skal sammen med styringsdokumentet danne grunnlag for rulleringen av arealplanen. 2 Formål med og innhold i planen Arealplanen m/tilhørende planbestemmelser skal rulleres. Det skal utarbeides en arealplan som skal være et godt verktøy for å bidra til å nå målene i kommuneplanens samfunnsdel samtidig som planen ivaretar de sentrale og regionale føringene. Arealplanen skal være et godt styringsverktøy for detaljplanlegging og byggesaksbehandling. Arealdelen skal ha som hovedmål å fremme bolyst og etablererlyst. Derfor er det viktig med et variert tilbud til mennesker som vil etablere seg i kommunen. Det må legges vekt på å legge til rette for næringslivet, friluftsliv/idrett og kultur/fritid. Hyttebygging og reiseliv er også viktige satsningsområder. 3 Beskrivelse av dagens situasjon Gjeldende kommuneplanens arealdel ble vedtatt i Denne er, etter vårt syn, noe mangelfull. Det er mange søknader om dispensasjon fra gjeldende plan. Dette genererer mye arbeid, og det er vanskelig å gjennomføre en helhetlig arealforvaltning. Det er økende behov for varierende næringsarealer, samt et økende behov for boligtomter. 4 Beskrivelse av prosessen Kommunen anser ikke behovet for folkemøter mens planprogrammet ligger ute til offentlig ettersyn. Det skal imidlertid vurderes slike møter når planforslaget legges ut til ettersyn. 4.1 Planprosessen a) Formannskapet ivaretar funksjonen som styringsgruppe. Saksansvarlig er Teknisk sjef. b) Prosjektgruppe bestående av: Leder Teknisk hovedutvalg Representant fra Formannskapet Teknisk sjef Prosjektleder Fagleder plan og miljø Prosjektingeniør plan og miljø Barn- og unges representant i plansaker Jordbrukssjef Andre i administrasjonen tas med i prosessen etter behov.

5 c) Kunngjøring og informasjon om planarbeidet skal ivaretas på følgende måte: Annonsering i lokalavisene ved oppstart Info på kommunens hjemmeside Eventuelle åpne møter d) Det vises for øvrig til vedlagt fremdriftsplan. For nærmere informasjon, eller eventuelle spørsmål til planarbeidet, vennligst kontakt: Jens Are Johansen , Jens-Are.Johansen@hadsel.kommune.no Birgitte Adal , birgitte.adal@hadsel.kommune.no 5 Avklare rammer, forholdet til overordnede planer, miljømål 5.1 Lokale føringer Gjeldende planverk, innspill til planprogram, og endringsforslag til gjeldende arealdel skal legges til grunn i det videre planarbeidet. 5.2 Regionale føringer Fylkesplanen med arealpolitiske retningslinjer skal legges til grunn for kommuneplanarbeidet. Fylkesdelplaner skal også legges til grunn for planarbeidet så langt de er relevante. 5.3 Nasjonale føringer Mål og rammer for den nasjonale politikken blir blant annet formidlet i stortingsmeldinger, rikspolitiske bestemmelser, rikspolitiske retningslinjer og rundskriv. Rikspolitiske retningslinjer er ikke juridisk bindende for den enkelte grunneier, men er formell instruksjon til myndighetene, og skal legges til grunn i all planleggingsvirksomhet etter loven, og er samtidig viktige saksforutsetninger i enkeltsaksbehandling etter loven. Følgende rikspolitiske retningslinjer (RPR) er relevante for planlegging i Hadsel kommune: RPR for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen RPR for samordnet areal-og transportplanlegging Universell utforming, informasjon fra Miljøverndepartementet Forskrift om rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre, vedtatt 27.juli 2008 Følgende stortingsmeldinger ser Hadsel kommune som særlig relevante i kommuneplanleggingen: St.m. nr. 16 Folkehelsemeldingen skal styrke folkehelseperspektivet i planleggingen St.m. nr 17 ( ) -Om samfunnssikkerhet. St.m. nr 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Lovverk og forskrifter som er sentralt i kommuneplanleggingen er i Naturmangfoldloven og Vannforskriften.

6 6 Beskrivelse av antatte problemstillinger 6.1 Næringsvirksomhet Selv om det i gjeldende plan er satt av områder med erverv industri bør det i rullering av planen gjennomføres drøftinger om utvidelse av eksisterende områder og mulige nye områder samt nye næringsvirksomheter som kan utvikles i kommunen. Her listes opp aktuelle næringer som det bør ses nærmere på: Tradisjonelt jord- og skogbruk Landbruksrelatert reiseliv Småkraft Bioenergi Oppdrett, fisk -og fiskeforedling Handel og servicetilbud Reiseliv Industri Kulturbasert næringsutvikling Følgende foreløpige satsingsområder er nevnt: - Legge til rette for videreutvikling av eksisterende industri og servicebedrifter - Arbeid for å få tilrettelagt bedre kommunikasjonsløsninger m.h.t effektive Transportløsninger og kombinasjoner. - Fokus på foredlingsindustrien og tiltak i tilknytning til denne for eksempel utdanningstilbud, forskning. - Støtte opp under næringsklynger, særlig i tilknyntning til nisjenæringer. - Legge til rette for reiseliv der dette kan skje uten konflikt samt prioritere reiseliv som tilleggsnæring. Landbruket Landbrukets betydning for bosetting er ivaretatt i gjeldende plan. Det er igangsatt arbeid med Temaplan for landbruk (landbruksplan)som forventes ferdigstilt i løpet av Råstoffutvinning (masseuttak) Områder til råstoffutvinning er ivaretatt i gjeldende plan. Det er vedtatt at det skal utarbeides Temaplan for råstoffutvinning (masseuttak). Fiskeri og havbruk Hadsel har en betydelig fiskeri-og havbruksaktivitet som bør underlegges drøftinger i forhold til næringsutvikling og arealforvaltning. For å unngå konflikter mellom akvakulturanlegg og andre interesser som biologisk mangfold, kulturminner og tilgrensede fritidsboliger gjennomføres kartlegging av strandsonen der hvor det er aktuelt å etablere nye akvakulturanlegg.

7 6.2 Boligarealer For nye utbyggingsområder skal avkjørselsforhold og trafikksikkerhet underlegges nærmere vurderinger. Kriterier for lokalisering av utbyggingsområder utarbeides, og skal behandles i kommuneplanutvalget før vurdering av mottatte innspill påbegynnes. Bestemmelser med veiledende retningslinjer om rekkefølge, lokalisering, form samt areal og funksjonskrav for områder for boligbygging skal vurderes. Grad av utnytting i områder for spredt boligbygging vurderes tatt inn i planbestemmelsene. Retningslinjer for felles leke-og friområder i byggeområder for boliger skal vurderes og innarbeides i planbestemmelsene. Verdi og konsekvensvurdering for utbyggingstiltak skal underlegges behandling i tråd med forskrift Spredt boligbygging I gjeldende kommuneplan er det lagt inn områder som legger til rette for spredt boligbygging. Nye områder for spredt boligbygging skal kunne vurderes for deler av kommunen, områder der det er særlige bosettingshensyn og der det ikke er godkjent områder for boligbygging i nærheten. Bruks-og vernehensyn i strandsonen I planprosessen vurderes utbygging og arealformål med utgangspunkt i lokale forhold, og hvilke behov og vern som skal legges til grunn for allmennhetens bruk av områdene til rekreasjon mv. 6.3 Fritidsområder og fritidsbebyggelse Friluftslivsinteresser Kartlegging av friluftsområder skal igangsettes i regi av Vesterålen friluftsråd i samråd med lokale og regionale myndigheter. Friluftsområder som ligger i gjeldende plan videreføres. I Hadsel er det flere småbåter og det er i gjeldende kommuneplan ikke lagt ut områder for flere småbåthavner. Det må i revidert plan søkes nye områder og eller vurdere utvidelse av eksisterende til dette formålet. Fritidsbebyggelse Nye utbyggingsområder må ses i forhold til hva som fins av tilgjengelige planavklarte områder. Det skal kartlegges ledige tomter og mulighet for fortetting i eksisterende hyttefelt i forhold til å oppfylle behovet for hyttetomter i planperioden. Slik vurdering skal danne grunnlag for å ta inn nye områder for hyttebygging. Eksisterende hyttefelt skal også underlegges ny vurdering om disse kan tas ut av gjeldende plan. Endring av gjeldende plankrav skal vurderes i byggeområder for fritidsbebyggelse. Behovet for naust og flytebrygge skal vurderes. 6.4 Samferdsel Ny utredning for flyplasstruktur i Lofoten og Vesterålen skal legges til grunn for planarbeidet.

8 6.5 Generelle forhold i gjeldene plan Landskap, kulturmiljøer, natur, miljø og friluftsliv LNF områder ( grønne arealer), biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljø, inkl. samiske, jakt og fiske, bruk av viltfondsmidlene, kommunal avløpsplan og behandling av avfall anses ivaretatt i gjeldende plan, men med unntak av disse områdene: Sikring av viktige jordbruksarealer for fremtidige generasjoner skal vektlegges i planarbeidet. Folkehelsearbeid I hovedsak er dette område ivaretatt i gjeldende plan. For nye områder skal også folkehelsearbeidet tas med i vurderingen. Drikkevannsforsyning Dette er ivaretatt i gjeldende plan. Barn og unges oppvekstmiljø I hovedsak er dette område ivaretatt i gjeldende plan. For nye områder skal barn og unges oppvekstmiljø tas med i vurderingen. Tilgjengelighet for alle (Universell utforming) I hovedsak er dette område ivaretatt i gjeldende plan. For nye områder skal tilgjengelighet for alle tas med i vurderingen. Planbestemmelsene skal gjennomgås og eventuelt gis ny vurdering og behandling 6.6 Samfunnssikkerhet risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Dette temaet er ivaretatt i gjeldende plan. For nye utbyggingsområder skal temaet opp til ny vurdering. Vurderinger i forhold til flom, erosjon og skred skal inngå i planprosessen. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) skal vektlegges i planarbeidet.

9 7 Verdi-og konsekvensvurdering 7.1 Tema som skal utredes. Følgende gjennomgående tema skal legges til grunn i planarbeidet: Miljø og bærekraftig utvikling og forvaltning Universell utforming, tilgjengelighet for alle Barn og unges interesser Helseperspektivet Følgende temaer skal underlegges arealmessige vurderinger, og skal inngå i verdiog konsekvensvurderingene: Landskap kulturlandskap Landbruk (jord og skogbruk), andre næringer Samiske forhold Friluftsliv og rekreasjon Naturverdier og biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljø Lekeområder for barn og unge Støy og forurensing Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhetsanalyse ROS. Infrastruktur, transportbehov og muligheter for miljøvennlig transport Kommunale tjenester Innen samtlige temaområder med unntak av ikke tilstekkelige registreringer innen kulturminner og kulturmiljøer, finnes det tilfredsstillende registreringer som kan legges til grunn i utredningen, planleggingen og saksbehandlingen. 7.2 Tema til utredning Verdi- og konsekvensvurderingen skal følge forskriftens bestemmelser og følgende tema skal underlegges nærmere vurdering: Datagrunnlag: Miljø Kulturminner og kulturmiljø Samiske kulturminner Iflg. sametinget er det registrert en mengde automatisk fredete samiske kulturminner (ikke kartfestet), men at det høyst sannsynlig finnes flere kulturminner som ikke ennå er registrert. Arkeologiske kulturminner (automatiske fredete) Kulturminnebasen Askeladden ble tatt i bruk i 2006/7, og det er utarbeidet et eget temakart med utgangspunkt i Askeladden. Det finnes 352 registrerte kulturminner. Av disse er ca 80 geometriløse (mangler sikker kartfesting). Nyere tids kulturminner SEFRAK-registeret vil være et hjelpemiddel i planarbeidet, men det må likevel være et særlig fokus på temaet når nye området for utbygging planlegges. Krigsminner Rester av installasjoner finnes

10 Landskap Landskapstype dokumenter som kan benyttes i planarbeidet Landskapstyper i Lofoten og Vesterålen (NJOS-rapport 5/98) Landskapskartlegging på Hadseløya (NIJOS-rapport 6/98) Skogtakst Hadsel Vegetasjonskartlegging i Hadsel Naturverdi og biologisk mangfold Det er gjennomført registreringer som finnes i naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning. Denne skal benyttes som hjelpemiddel i planleggingen. Strandsonen Ses blant annet i sammenheng med registreringer i naturbasen. Forurensing Støy Luftkvalitet/støv Forurenset grunn/sedimenter Naturressurser Jord-og skogbruk Dyrka mark, beiteområder og produktiv skog/kulturskog. Dokumenter som kan benyttes i planarbeidet Skogbrukstakst, vegetasjonskartleggingen og plan for nærings-og miljøvirkemidler i landbruket (LO-Ve Plan ) Fiskeri og akvakultur Eksisterende områder for fiske og oppdrett legges til grunn i planarbeidet. Samisk utmarksnæring / Reindrift Næringsinteressene er lokalisert til områdene på Hinnøya. Mineralske ressurser Omfatter i hovedsak grus og steinforekomster Samfunn: Risiko og sårbarhet ROS-analyse Følgende planer foreligger: Kommunal kriseplan Beredskapsplan for vannverk Kriseplan for Stokmarknes lufthavn Smittevernplan helse Flom, erosjon og ras/skred: Kjente flomproblemer i mindre vannveier i tettbygde områder registreres. Kjente problemer med overvannshåndtering registreres. Ras/skredkart for Hadsel kommune legges til grunn i planarbeidet Heving av havnivå: Faktaark 7 til CICERO Senter for klimaforskning legges til grunn i planleggingen. Rekreasjon Friluftsliv Mye brukte områder er sikret i vedtatt arealplan. Det skal imidlertid igangsettes kartlegging av friluftsområder i regi av Vesterålen friluftsråd. Denne skal legges til grunn for senere revisjoner.

11 Hytte-/fritidsbebyggelse Planavkarte områder for fritidsbebyggelse registreres, og vurderes opp mot nye innspill. Næringsliv og sysselsetting Innspill som har betydning for bosetting og sysselsetting vektlegges i planarbeidet. Infrastruktur Kommunalt tjenestetilbud Kommunikasjon/transport Trafikksikkerhet Gjeldende trafikksikkerhetsplan legges til grunn. Barn og unge Tidligere registreringer i regi av barnehager og skoler skal legges til grunn i planarbeidet. Bosetting Planavklarte områder og behovet for boligtomter i planperioden legges til grunn for behandling av innspill. By-og tettsted Klima, energi og vann Klima og energiplan. De data som fremkommer i planen vil være nyttige for arealplanarbeidet. 8.2 Metodikk Hvert enkelt innspill som underlegges behandling skal konsekvensvurderes. Summen av de ulike konsekvensene og virkningen av planen i sin helhet belyses. Temaene skal vurderes med en kortfattet beskrivelse og en sammenfatning etter en firedelt skala. For hvert område skal det vurderes hvor verdifullt området er for hvert tema. Deretter skal konsekvensene ved den foreslåtte arealbruk vurderes. De gjennomgående perspektivene (miljø, helse, tilgjengelighet) skal vurderes som del av temaene der dette er naturlig.

12 Følgende skala benyttes ved vurderingen av områdene : Verdivurdering: Verdien vises med 1 til 4 stjerner: = liten verdi = middels verdi = stor verdi = svært stor verdi Konsekvensvurdering: Konfliktgraden vurderes fra 4 til + 4: = svært store negative konsekvenser = store negative konsekvenser = middels negative konsekvenser = små negative konsekvenser = ingen konsekvenser = små positive konsekvenser = middels positive konsekvenser = store positive konsekvenser = svært store positive konsekvenser I de tilfellene hvor det ikke er mulig å vurdere verdier eller konsekvenser skal det heller ikke føres opp noen vurdering. Utgangspunktet er at denne framstillingen, sammen med tekstdelen til planen skal tilfredsstille kravene i 8 i forskrift om konsekvensutredninger. Vurdering av verdier og konsekvenser skal baseres på kjente registreringer i kommunen, lokalkunnskap, analyser, faglig skjønn og befaringer. Tilgjengelige databaser som blant annet kulturminnebasen ASKELADDEN (Riksantikvar), SEFRAK-registreringer, og naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning) som omfatter biologisk mangfold vil bli benyttet som kilde i planarbeidet. Først vurderes de enkelte områdenes karaktertrekk og verdier innenfor hvert enkelt tema så objektivt som mulig. Deretter vurderes mulige konsekvenser av foreslåtte tiltak. Konsekvensen av planlagt utbyggingstiltak blir så vurdert opp mot verdien av område. Konsekvensvurderingen for hvert utbyggingstiltak som tas opp til behandling i planprosessen skal fremstilles slik:

13 9 Vedlegg -fremdriftsplan Rullering av arealdel til kommuneplan Fremdriftsplan Nivå ansvar tidsrom 1 Skisse til planprogram Plan og miljø Februar Kunngjøring Planprogram legges ut til Plan og miljø Formannskap Februar2012 Mars off. ettersyn 3 Fastsetting av planprogram Formannskap Juni Utarbeide forslag til Arb.gruppe/Plan og miljø Juni - Oktober kommuneplanens arealdel 5 1.gangs behandling: Arealdelen legges ut til off. ettersyn 6 Samråd med offentlige sektormyndigheter om planforslag 2012 Formannskap Oktober 2012 Plan og miljø Oktober/ november Høringsfrist arealdelen Januar gangs behandling Formannskap Mars Sluttbehandling og vedtak av arealdelen kommunestyret Mars 2013