INNKALLING OG SAKSPAPIRER

Transkript

1 INNKALLING OG SAKSPAPIRER Innkalling til Velferdstingsmøte Tirsdag 13. mai kl. 17:00-21:00 Sted: Høgskolen i Oslo og Akershus Velkommen, kjære representanter! 1

2 Til: Alle valgte representanter i Velferdstinget Alle valgte vararepresentanter i Velferdstinget Studentdemokratiene ved: Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus, Handelshøgskolen BI, Norges idrettshøgskole, Politihøgskolen, Høyskolen Campus Kristiania, Det teologiske menighetsfakultet, Lovisenberg diakonale høgskole, Norges informasjonsteknologiske høyskole, Norges Musikkhøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Høyskolen Diakonova, Kunsthøgskolen i Oslo, Norges Veterinærhøgskole, Westerdals Høyskole, Bjørknes Høyskole, Atlantis Medisinske Høgskole, Norsk Gestaltinstitutt, Nordisk Institutt for Scene og Studio, NLA Høgskolen i Staffeldtsgate, Steinerhøyskolen, Høyskolen for Ledelse og Teologi, Barratt Due Musikkinstitutt, Norges Dansehøyskole, Den Norske Eurytmihøyskole, Musikkteaterhøyskolen og Folkeuniversitetene. Kopi: Hovedstyrets studentmedlemmer Velferdstingets kontrollkomité Veldferdstingets representanter i SiOs delstyrer Studentmediene og Kulturstyret Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus Norsk Studentorganisasjon v/velferdsansvarlig ISU v/ UiOs lokallag Det Norske Studentersamfund v/hovedstyret Ordstyrer Innkalling til Velferdstingsmøte Dette er endelig innkalling til Velferdstingets møte 13. mai. Møtet finner sted på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Pilestredet 52 i Oslo, auditorium 3 i P52 Denne innkallingen sendes ut til alle valgte representanter fra lærestedene. Det er møteplikt i Velferdstinget, og dersom du ikke kan møte må du selv varsle ansvarlig for din lærestedsgruppering eller fraksjon for å finne vara. I tillegg må du varsle Velferdstingets administrasjon, hvis du ikke kan møte og din vara stiller i stedet for deg. Representanter valgt via valgforsamling må ved forfall ta kontakt med Suzanne Sagli (s.sagli@studentvelferd.no) for å finne vara. Ved spørsmål om praktisk informasjon: kontakt Sarah Sørensen på eller s.sorensen@studentvelferd.no. 2

3 Forslag til dagsorden V = Vedtakssak D = Diskusjonssak O = Orienteringssak VT 01 Møtekonstituering 1a) Valg av ordstyrer og referent V 1b) Godkjenning av innkalling V 1c) Godkjenning av dagsorden og tidsplan V 1d) Godkjenning av referat fra Velferdstingsmøte V 1e) Godkjenning av valgprotokoller V VT 02 Orienteringer 2a) Arbeidsutvalgets orientering O 2b) Hovedstyrets orientering O 2c) Andre orienteringer O VT 03 Organisasjon 3a) Vedtektsendringer D/V VT04 Politikk 4a) Helsepolitisk dokument D 4b) Plattform for læringsmiddel D VT 05 Økonomi 5a) Godkjenning av regnskap V VT 06 Godkjenninger og valg 6a) Valg av styremedlemmer til Radio Nova V 6b) Valg av styremedlemmer til Universitas V VT 07 Eventuelt 3

4 Forslag til kjøreplan 17:00 Hilsningstaler 17:15 Møtestart med opprop 1a) Valg av ordstyrer og referent 1b) Godkjenning av innkalling 1c) Godkjenning av dagsorden og tidsplan 1d) Godkjenning av referat fra Velferdstingsmøtet e) Godkjenning av valgprotokoller 17:30 Orienteringer 2a) Arbeidsutvalgets orientering 2b) Hovedstyrets orientering 2c) Andre orienteringer 18:10 3a) Vedtektsendringer 18:30 4a) Helsepolitisk dokument 19:00 Pause (med pausebevertning) 19:30 4b) Plattform for læringsmiddel 20:00 5a) Godkjenning av regnskap 20:15 6a) Valg av styremedlemmer til Radio Nova 20:35 6b) Valg av styremedlemmer til Universitas 20:55 7) Eventuelt 21:00 Møteslutt med møtekritikk (tentativt) 4

5 Saksfremlegg 1a Dato: 13. mai 2014 Sak: 1a) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Valg av ordstyrer og referent AU innstiller på følgende personer: Ordstyrer: Kjartan Almenning Referent: Sarah Sørensen Saksfremlegg 1b Dato: 13. mai 2014 Sak: 1b) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av innkalling AU innstiller på følgende: Innkallingen godkjennes med de merknader som framkommer på møtet. Saksfremlegg 1c Dato: 13. mai 2014 Sak: 1c) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av dagsorden og kjøreplan AU innstiller på følgende: Vedlagte forslag til dagsorden og kjøreplan godkjennes. For Arbeidsutvalget Kaia Marie Rosseland Morten Grinna Normann Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 5

6 Saksfremlegg 1d Dato: 13. mai 2014 Sak: 1d) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av referatet fra Velferdstingsmøtet 7. april 2014 Referatet finner dere på: AU innstiller på følgende: Referatet godkjennes med de merknader som framkommer på møtet. For Arbeidsutvalget Kaia Marie Rosseland Morten Grinna Normann Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget Saksfremlegg 1e Dato: 13. mai 2014 Sak: 1e) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av valgprotokoller Ordstyrer legger fram valgprotokoller for godkjenning. For Arbeidsutvalget Kaia Marie Rosseland Morten Grinna Normann Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 6

7 Saksfremlegg 2a Dato: 13. mai 2014 Sak: 2a), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Arbeidsutvalgets orientering AU innstiller på følgende: Orienteringen tas til etterretning. For Arbeidsutvalget Kaia Marie Rosseland Morten Grinna Normann Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget Arbeidsutvalgets orientering Bolig Politisk rådgiver er i gang arbeidet med prioriteringene til lokalvalget som ble vedtatt på forrige Velferdstingsmøte. Vi har lagt en plan for hvordan vi best mulig kan få spilt inn boligpunktene til de ulike partiene og vi prøver gjennom ulike kanaler å påvirke på best mulig måte. Vi feirer 75 års jubileum og åpning av de nye studentboligene på Sogn studentby mandag 12. mai klokken 11:00-12:00. Alle representantene skal ha fått invitasjon og vi håper på at flest mulig kan ta turen fra Velferdstinget. Vel møtt. 7

8 Helse I forbindelse med mer skiftende fokus over på helse arrangerer vi frokostmøte på Høgskolen i Oslo og Akerhus. Les mer om det under organisasjon. Vi har fulgt nøye med på det nye inntaksprosjektet i psykisk seksjon, som ble startet i 2013, og vi jobber stadig videre med kartlegging og utvikling av inntaksmodeller. Tidligere har arbeidsutvalget forsøkt å få timebestilling o.l. inn i SiOs nye digitale strategi, og det er et arbeid vi vil fortsette å jobbe med. Nestleder følger opp SiOs arbeid på dette. Reservasjonsretten blir avblåst av helseminister Bent Høie, og vi noterer derfor gjennomslag! Mat og drikke Arbeidet med SiO Mat og Drikke har kommet godt i gang, og vi har jevnlige møter med administrerende direktør for SiO MD, samt formøter før styremøtene i SiO MD. Det som blir viktig fremover er å etablere en sterkere påvirkningskraft inn i SiO MD og derfor skal vi se hvordan vi kan forbedre brukerutvalgene ved de enkelte institusjonene. SiO MD har nettopp gjennomført en periode med frokost-tilbud på Frederikke kantinen og det viser at de er villige til å prøve nye ting. I løpet av april og mai skal vi besøke alle SiO MDs spisesteder i Oslo og Akershus, dette gjør vi for å kartlegge og få et bedre inntrykk over tilbudet de har. Godt kjøp stempelet fra Velferdstinget er på vei tilbake og forventes med å være ute i alle kantinene innen semesterstart. Studentkultur Det har vært stiftelsesmøte for å lage et felles program for promotering av arrangement i semesterstartsukene som Det Norske Studentersamfund (DNS) tok initiativ til. Vi har valgt å være med på prosjektet fordi vi vil bidra til semesterstartsukene og synliggjøre Velferdstinget. Studenthovedstaden har kommet med innspill til emne som de skal arrangere sammen med Kunnskap Oslo. Vi ønsker at emnet skal være i samsvar med kunnskapsstrategien som omhandler hvordan Oslo skal bli et internasjonalt kunnskapssentrum. Organisasjon Vi har arrangert velferdsdebatt og stått på stand under studentvalget til UiO for å se hva neste års representanter tenker om studentvelferd. Samtidig har vi fått en gylden mulighet til å promotere Velferdstinget. Vi har planlagt neste frokostmøte den 20.mai på HiOA, og temaet blir helse. Under frokostmøtet vil vi ha en innleder med fagkunnskaper og en debatt med politikere fra forskjellige partier. Vi arrangerer sommerfest den 17.juni, invitasjon med nærmere informasjon vil bli sendt ut i løpet av mai. Vi håper at så mange som mulig har lyst til å delta, og vil feire halvåret sammen med oss. I løpet av mai skal Velferdstingene i Norge ha treff i Bergen hvor leder skal delta fra Velferdstinget i Oslo og Akershus. Vi skal planlegge veien fremover og om hva vi kan samarbeide om når høstsemesteret starter. Nytt for anledningen er at Velferdstinget i Stavanger skal delta og vi ønsker de velkommen. 8

9 Radio Nova har vært og hatt innspilling på Villa Eika, temaene var studentmedia og mastersyken. Leder deltok i debatt om studentmedia sin utstrekning over institusjonene i Oslo og Akershus. Annet Vi arbeider for tiden med en reorganisering av nettsidene, det skal bli mer innhold og en lettere navigasjonsstruktur. I 2014 skal Oslo bystyre vedta en ny kommuneplan. Kommuneplanen har fått navnet «Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn» og består av to deler: en samfunnsdel og en arealdel. Vi kommer til å avgi høringssvar til begge delene av kommuneplanen. I den forbindelse har Politisk rådgiver sendt ut en høring til Velferdstingets medlemsintitusjoner slik at vi kan få innspill til høringen. Det er viktig at medlemsinstitusjonene gir tilbakemelding på høringen som har blitt sendt ut. Leder og nestleder har vært Bingoverter på Chateau Neuf i en velferdsbingo. Leder har holdt tale og klippet bånd på åpningen av den nye Akademika i Nydalen. Vi er veldig fornøyd med at SiO har kjøpt treningssenteret på SATS Vulkan og vi har vært godt informert i prosessen både gjennom formøte med hovedstyret og på konsernlunsj. Vi ser på dette som en viktig del av satsingen på bedre student- og fysisk helse. På vegne av arbeidsutvalget Kaia Marie Rosseland Leder for Velferdstinget 9

10 Saksfremlegg 2b Dato: 13. mai 2014 Sak: 2b), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Hovedstyrets orientering AU innstiller på følgende: Orienteringen tas til etterretning. Hovedstyrets orientering ettersendes. For Arbeidsutvalget Kaia Marie Rosseland Leder for Velferdstinget Saksfremlegg 2c Dato: 13. mai 2014 Sak: 2c), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Andre orienteringer AU innstiller på følgende: Orienteringene tas til etterretning. For Arbeidsutvalget Kaia Marie Rosseland Leder for Velferdstinget Morten Grinna Normann Nestleder for Velferdstinget Morten Grinna Normann Nestleder for Velferdstinget 10

11 Saksfremlegg 3a Dato: 13. mai 2014 Sak: 3a), Diskusjonssak Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Vedtektsendringer AU innstiller på følgende: Vedtektsendringene dette innebærer anses som debattert dette møtet, og kan vedtas endret på det neste velferdstingmøtet. Saksnotat Velferdstingets vedtekt angående 3-8 Habilitet På forrige Velferdstingsmøte oppstod det en debatt om habiliteten til et medlem i Velferdstinget når det ble votert over resolusjonen fra Humanistlista. Bakgrunn for habilitetsspørsmålet var om hvorvidt medlemmet som har styreplass i en organisasjon som resolusjonen ville omfatte var habil i saken. Slik vedteksendringene er foreslått av representant Kristian Myhre er det en forenkling av forvaltningsloven innenfor rammene. Endringen gjør det lettere å forholde seg til habilitetsspørsmålet og vil gjøre arbeidet lettere for arbeidsutvalget, representanter og kontrollkomiteen i slike spørsmål. I tråd med Velferdstingets vedtekter 10-1 Endring, så må vedteksendring fremmes på ett møte og eventuelt vedtas på neste. Velferdstingets vedtekt angående 4-4 Avstemningsmåte Det har tidligere år vist seg utfordrende å gjennomføre valg med alminnelig flertallsvalg, og det har tatt lengre tid enn nødvendig med valg av personer. Dette er spesielt i valg der flere personer skal velges samtidig. Et eksempel på dette er valg til Kulturstyret. I slike valg har det ført til mer eller mindre kreative løsninger på hvordan mange personer skal velges. Arbeidsutvalget mener en slik endring vil gjøre prosessen lettere ved valg av mange personer, som for eksempel ved valg til Kulturstyret. Ved å inkludere preferansevalg i vedtektene vil vi skape en mer fleksibel valgordning som vil komme alle til gode. I tråd med Velferdstingets vedtekter 10-1 Endring, så må vedteksendring fremmes på ett møte og eventuelt vedtas på neste. 11

12 Vedlegg: Forslag til endringer i vedtektene Vedtekter for Velferdstinget ( For Arbeidsutvalget Kaia Marie Rosseland Morten Grinna Normann Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget Forslag Forslagstiller: Kristian Myhre (MF) Gammel tekst: 3-8 Habilitet I enhver sak som behandles av Velferdstinget skal det tas hensyn til forvaltningslovens regler om habilitet. Personer som etter denne bestemmelsen regnes som inhabile, fratas stemmerett i den enkelte angjeldende saken. Kontrollkomiteen vurderer spørsmål angående habilitet og fremmer innstilling til VT Ny tekst: 3-8 Habilitet Dersom en av Velferdstingets representanter a) selv er part i en sak, b) gjennom styreverv eller annen formell tilknytning er nær part i en sak, eller c) av andre tungtveiende grunner er usikker på egen habilitet skal vedkommende be Velferdstinget om å få prøvet sin habilitet i plenum ved votering. Velferdstinget kan i tillegg på eget initiativ prøve enkeltrepresentanter sin habilitet. Dersom Velferdstinget ber om det, eller Kontrollkomiteen selv finner det nødvendig, skal Kontrollkomiteen avgi innstilling før voteringen tar til. Alle vedtak om habilitet gjøres ved simpelt flertall. Den som av Velferdstinget er funnet inhabil i en sak, skal avstå fra debattering og votering i den aktuelle sak. 12

13 Forslagsstiller: William Sæbø Gammel tekst: 4.4 Alle valg av personer til Velferdstingets fora skal foretas ved alminnelig flertallsvalg. Personvalg skal foregå skriftlig dersom det er mer enn en kandidat, eller dersom noen krever det. Ny tekst: Alle valg av personer til Velferdstingets fora skal foretas ved alminnelig flertallsvalg. Velferdstinget kan med alminnelig flertall avgjøre å benytte preferansevalg i henhold til retningslinjene til UiO. Personvalg skal foregå skriftlig dersom det er mer enn en kandidat, eller dersom noen krever det. 13

14 Saksfremlegg 4a Dato: 13. mai 2014 Sak: 4a), Diskusjonssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Helsepolitisk dokument AU innstiller på følgende: Velferdstinget debatterer saken, kommer med innspill og debatten tas til etterretning. Saksnotat Velferdstingets politikk består av et arbeidsprogram, vedtatt av Velferdsseminaret, samt plattformer og resolusjoner som vedtas i løpet av resten av året. I denne saken skal vi ta opp helsepolitisk dokument, sist vedtatt i Saksbehandlers utkast, samt 2007-versjonen, ligger vedlagt sakspapirene. Bakgrunn for saken Behovet for et helsepolitisk dokument springer ut av behovet for en bred og sammenhengende politikk på helsefeltet. Dessuten er det bra for Velferdstinget og for arbeidsutvalget å ha ett enkelt dokument å forholde seg til, heller enn en diger bunke med resolusjoner og uttalelser. Det helsepolitiske dokumentet dere har foran dere er et førsteutkast. Endelig vedtak på dokumentet gjøres ikke før over sommeren, slik at arbeidsutvalget kan gjøre dokumentet så bra som mulig for Velferdstinget. Diskusjon Det er tre ting saksbehandler spesielt håper Velferdstinget diskuterer godt og lenge; detaljnivå, struktur på dokumentet og avgrensninger av dokumentet. Detaljnivået i et politisk dokument er aldri enkelt å finne ut av. Enten kan man lage et langt dokument med masse detaljer om allting, men da vil den bli uoversiktlig. Tilsvarende vil et kortere, mer overordnet dokument gi bedre oversikt, men mangelen på detaljer kan gjøre at AU må tolke hva som er Velferdstingets intensjon i en spesifikk sak. Strukturen i dokumentet finnes det ingen fasit på. Flere andre av Velferdstingets dokumenter er bare brødtekst, ingen kulepunkter. Samtidig er ofte dokumenter i andre organisasjoner fulle av kulepunkter. Det handler egentlig bare om hva Velferdstinget foretrekker, det er tross alt Velferdstingets dokument. Hvilke avgrensninger vi skal trekke for dokumentet er viktig å finne ut av. I utkastet Velferdstinget har fått forelagt seg mener saksbehandler noe om andre samskipnader og finansiering av helsetjenester her. Dersom dette er å gå for langt utenfor det Velferdstinget driver med kan man legge sterkere begrensninger på hva Velferdstinget ønsker å vedta politikk om. 14

15 Dagens diskusjon vil være en rettesnor for det videre arbeidet, som vil kulminere med vedtak etter sommeren. Med tanke på at det ikke har blitt vedtatt noe helsepolitisk dokument siden 2007 vil saksbehandler være ekstra nøye og ekstra lydhør overfor hvilke rammer Velferdstinget vil legge. For Arbeidsutvalget Kaia Marie Rosseland Morten Grinna Normann Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget Helsepolitisk dokument Dette dokumentet inneholder Velferdstinget i Oslo og Akershus (VTOA) sine politiske målsetninger for studentenes helsetjenester. Å være student innebærer mange omveltninger i livet. Man flytter ofte for seg selv til en ny by, må skaffe seg nye venner, mestre livet på egen hånd, skaffe seg en ny jobb og begynne med en ny utdanning. Dette gjør studietiden både til en unik tid, men også til en vanskelig tid for mange. Da er det avgjørende at samfunnet har solide rammer og sikkerhetsnett, slik at studietiden kan bli en tid for læring og utvikling. Det er mange faktorer som påvirker fysisk og psykisk helse. Studentsamskipnaden skal tenke helhetlig og bruke flere divisjoner i arbeidet med å fremme god helse blant studentene. Studentsamskipnadene er eksperter på studenthelse, og bidrar i dag med verdifulle helsetjenester. Disse tjenestene må sees på som spesialisttjenester også i det øvrige helsevesenet. Der samskipnadens helsetjenester tar seg av pasienter som har krav på et tilbud i det offentlige helsevesenet, bør stat og kommune vurdere å gi særskilt støtte til samskipnaden. Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) skal være en naturlig og foretrukket aktør for studentene. Hele studenthelsetjenesten skal oppleves trygg og tilgjengelig for studentene. Studentsamskipnaden skal ha et bredt tilbud, som kan dekke de fleste behov. Likevel skal SiO først og fremst drive med studiestøttende helsetilbud. Langtidsoppfølging, kroniske skader o.l. kan og bør behandles best i det øvrige helsevesenet. Velferdstinget mener at utdanningsinstitusjoner, samskipnaden og det offentlige har et felles ansvar for å tilby et godt sikkerhetsnett for studenter. at finansieringen av studentenes helsetjenester skal være et spleiselag mellom studentene selv og det offentlige. at SiO skal tenke helhetlig når det kommer til forebygging og behandling av lidelser. 1. Forebygging, kurs og informasjonsarbeid Mange sykdommer kan unngås ved at pasienten ikke blir syk i utgangspunktet. Dette krever godt forebyggende arbeid. Å forebygge både fysiske og psykiske lidelser innebærer at man tenker på alle sider av helsefremmende aktiviteter. Både fysisk aktivitet, kosthold, kurs og informasjon er viktige elementer. 15

16 God fysisk helse er en viktig årsak til trivsel, overskudd og for å forebygge sykdom. Samskipnaden må legge til rette for fysisk aktivitet på alle nivåer, og se sammenhengen mellom trening og studier. Godt samarbeid mellom SiO Helse og SiO Athletica er et viktig moment i dette. SiO bør også ta initiativ til enkle forebyggingsprosjekter, som Gå et busstopp - aksjoner etter modell fra Trondheim. Samskipnadens rådgivningstjenester er i dag viktig for å forebygge psykiske lidelser blant studentene. En bred og mangfoldig kursportefølje sikrer at mange behov kan ivaretas. Ved opprettelsen av nye kurs bør SiO se på kurs som involverer flere divisjoner, for eksempel et samarbeid mellom SiO Helse, SiO Athletica og SiO Mat og Drikke. Det er viktig at disse kursene dimensjoneres for å kunne ta imot alle studenter som har behov for dem. I pressperioder bør SiO Rådgivning bruke ekstra kapasitet, og trekke inn ekstern kompetanse der det passer. Godt informasjonsarbeid, både om helsetjenestene og om sykdom i seg selv, er avgjørende for å skape gode vaner og kunne tilby hjelp tidlig. Studentsamskipnadens helsetjenester må markedsføres bredt, slik at SiO blir den mest naturlige aktøren å oppsøke for studentene. Dette arbeidet må gjøres i samarbeid med institusjonene og studentdemokratiene. SiO bør vurdere å reise rundt til forskjellige institusjoner der det er mulig. For at SiO skal være lett å elske må terskelen for å oppsøke SiO være lav. SiO skal, i samarbeid med helseforetakene eller øvrige helsemyndigheter, satse spesielt på forebygging av psykiske lidelser blant studenter og øvrig ungdom. Dette krever nyinvesteringer i de psykiske helsetjenestene og et tett samarbeid med lokale aktører som helsestasjoner og skoler. Det er et spesielt behov for lavterskeltilbud knyttet til seksualhelse og prevensjon. Minst en helsesøster e.l. bør ha prevensjonsveiledning som uttalt ansvar. Velferdstinget mener at forebygging er en effektiv måte å sikre god studenthelse på. Det forebyggende arbeidet bør være bredt sammensatt, og inneholde elementer fra flere divisjoner i SiO. at kursporteføljen i SiO må holdes bred og mangfoldig. Ytterligere utvidelser bør vurderes. at SiO skal begynne med omreisende rådgivningstjeneste der det lar seg gjøre. at SiO skal knytte seg tett til helseforetakene og øvrige relevante aktører for å drive forebyggingsarbeid. at problematikk knyttet til prevensjon og seksualhelse må gis spesiell vekt. 2. Legetjenester Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus skal tilby en helsetjeneste som blir sett på som studentenes foretrukne aktør, med spesiell kompetanse på studentproblematikk. Dette gjelder både fastleger, helsesøstre og tannleger. Studentsamskipnaden skal ha egne ansatte fastleger, eller avtaler med eksterne fastleger. Studenter, spesielt innflyttere, er avhengig av å ha et sted det er enkelt å henvende seg og skifte fastlege til. Studentsamskipnaden skal være det naturlige alternativet for studenter som bytter fastlege. Tjenestene må dimensjoneres med forventing om økte studenttall i nær fremtid. SiOs fastleger skal være en trygg og stabil ordning for studentene. Ingen skal oppleve å bli nektet de tjenester man har krav på. Derfor skal ingen av SiOs fastleger kunne reservere seg mot de lovpålagte fastlegetjenestene etter pasientrettighetsloven. Dette inkluderer abortspørsmål og prevensjon. 16

17 Studentsamskipnadens tannlegetjenester skal ha studentvennlige priser, og være enkelt tilgjengelig i nærheten av campus. Der det er nødvendig skal SiO forsøke å lage avtaler med andre tannleger, så studenter kan få rabatterte tannlegebesøk også hos andre aktører. Velferdstinget mener at SiOs fastleger ikke skal kunne reservere seg mot lovpålagte tjenester etter pasientrettighetsloven. at fastlegetjenestene skal være dimensjonert for å kunne ta imot et økende studenttall frem mot at tannhelsetjenester under samskipnaden skal ha studentvennlige priser. at SiO og utdanningsinstitusjonene sammen må legge til rette for at flere studenter bruker SiOs fastleger. 3. Psykisk helse Studenter er en gruppe som er spesielt utsatt for psykiske lidelser. Dette gjør at både samskipnaden og samfunnet forøvrig må stå godt rustet til å støtte disse studentene. Samskipnaden har hovedansvaret for å drive med studiestøttende behandling. Det må finnes gode muligheter og kanaler for å gå fra behandling i samskipnaden til behandling i det øvrige helsevesenet. Studentsamskipnaden skal tilby en helsetjeneste med høy kompetanse og nok kapasitet til å møte fremtidig studentvekst. Dette gjør nyinvesteringer nødvendig. Det er urimelig at studentene selv, gjennom semesteravgiften, skal ta hele kostnaden for dette. Det offentlige må bidra i et spleiselag i samarbeid med studentene ved nyinvesteringer i psykiske helsetjenester. Kvaliteten på de psykiske helsetjenestene må holdes på et jevnt høyt nivå, og studentsamskipnaden må prioritere å senke ventetiden til maksimalt to uker. Terskelen for å oppsøke psykologer under SiO skal være så lav som mulig. Denne terskelen kan senkes gjennom oppsøkende tiltak rettet mot studentene, for eksempel omreisende psykolog der det er mulig. SiO skal aktivt promotere sine studenttilpassede tiltak, som rådgivningstjenestene. Mange samskipnader har ikke egne kliniske psykologtjenester, mens SiO har landets best utbygde. Der det er mulig bør SiO samarbeide og dele av sin ekspertise med omkringliggende samskipnader som vurderer å starte egne psykiske helsetjenester. Samskipnader som i dag ikke har disse tjenestene, må få oppstartsstøtte av det offentlige for å skape et studenttilpasset helsetilbud. Undersøkelser har vist at en god psykisk helse henger tett sammen med studiemestring og -gjennomføring. Derfor må utdanningsinstitusjonene legge godt til rette for at SiO kan være nært studentene over hele Oslo, for eksempel gjennom fristasjonsordninger og samarbeid om studentoppfølging og læringsmiljø. Velferdstinget mener at SiOs psykiske helsetjenester må utvides for å møte økende studenttall og økende etterspørsel. Dette skal gjøres gjennom et spleiselag med det offentlige. at psykologtjenester skal gjøres så lavterskel som mulig, for eksempel gjennom omreisende psykologer. at SiOs tjenester må markedsføres og profileres bredt mot hele studentmassen. at ventetiden på psykiske helsetjenester skal være maksimalt to uker. at SiO skal dele av sin ekspertise på studentproblematikk med andre samskipnader og helsevesenet forøvrig. at flere institusjoner må legge til rette for SiO Helses tilstedeværelse på campus. 17

18 Saksfremlegg 4b Dato: 13. mai 2014 Sak: 4b), Diskusjonssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Plattform for læringsmiddel AU innstiller på følgende: Velferdstinget debatterer læremidler, kommer med innspill og debatten tas til etterretning. Saksnotat Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) og Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) har som kjent solgt Akademika til forlagshuset Vigmostad & Bjørke. Akademika ble en gang i tiden opprettet for å sørge for at alle studenter skulle få tak i pensumet sitt på en god og billig måte. I Plattform om læremidler mener vi at lett tilgjengelig og billig pensum er med på å sikre lik rett til utdanning. Over tid gjorde den store konkurransen i bokmarkedet at Akademika gikk i minus og det ble vedtatt at salg skulle utredes dersom underskuddet gikk utover annen velferd ( Akademika er Norges største akademiske bokhandel med en omsetning på over 300 millioner og 25 bokhandlere i blant annet Oslo og Trondheim, Bodø, Narvik, Telemark og Buskerud. Arbeidsutvalget ønsker at Velferdstinget skal ta stilling til om vi bør endre våre politiske synspunkter om læremidler og oppfordrer Velferdstinget til å ta en debatt rundt endringen av vår situasjon nå som Akademika ikke er studentstyrt lenger. Spørsmål til diskusjon: Hvilken rolle skal SiO ha? Hvilken rolle skal Velferdstinget ha? Skal Plattform for læremidler endres? Vedlegg: Plattform om læremidler For Arbeidsutvalget Kaia Marie Rosseland Leder for Velferdstinget Morten Grinna Normann Nestleder for Velferdstinget 18

19 Saksfremlegg 5a Dato: 13. mai 2014 Sak: 5a), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av Velferdstingets regnskap 2013 AU innstiller på følgende: Regnskapet godkjennes og revisjonsberetning tass til etterretning. Saksnotat Det endelige regnskapet for Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT) viser driftsinntekter på NOK og samlede driftskostnader på NOK Dette gir et driftsresultat på NOK og samlet årsresultat inkludert finansinntekter er NOK Mesteparten av driftsinntektene er tilskudd fra Samskipnaden i Oslo og Akershus som er på NOK , hvorav NOK er drift av VT og NOK er øremerket til tilskuddsporteføljen. En annen betydelig andel av driftsinntektene er tilskudd fra medlemsinstitusjonene; NOK fra Universitet i Oslo, NOK fra Høgskolen i Oslo og Akershus og NOK fra Handelshøgskolen BI. Videre er det tilskudd fra øvrige medlemmer på NOK Andre driftsinntekter er NOK som blant annet omfatter tilskudd fra Oslo Kommune til lønnskostnader, betaling fra Studentparlamentet ved UiO for felleskostnader i huset og diverse fondsmidler til kampanjer. Av de totale driftskostnadene er NOK bevillinger som utbetales til studentdemokratier, studentmedier og kulturinstitusjoner. NOK dekker lønnskostnader og andre personalkostnader. NOK går til annen drift, blant annet representasjon, markedsføring og kontordrift. Årsresultatet for 2013 er et overskudd på NOK Det budsjetterte resultat for 2013 var et underskudd på NOK , med et mål om å gå i null. VT bør ha en solid egenkapital for å kunne betale ut bevillinger i den størrelsesorden hvert år og for å kunne holde driften på nivået det er på i dag. I overskuddet ligger hovedsakelig bevillinger fra Kulturstyret (KS) som ennå ikke er utbetalt (men bevilget). Dertil ble det bestemt å bruke forventet overskytende midler fra KS (herunder ikke utbetalte underskuddsgarantier) i inneværende år. Trekker man fra KS midler er driftsresultatet på NOK Det mangler tilskudd fra følgende medlemsinstitusjoner; Politihøyskolen, Helsehøyskolen og Eurytmihøyskolen. Dette er totalt NOK som mangler i inntekt. Markedshøyskolen har heller ikke betalt inn tilskudd for 2013, men VT har ikke budsjetterte med det tilskudd. Markedshøyskolen og Helsehøyskolen vil i fremtiden betale tilskudd sammen som Campus Kristiania, og har allerede betalt inn tilskudd for Eurytmihøyskolen har også betalt inn sitt tilskudd for

20 Det positive driftsresultat på tross av manglende innbetalinger fra tre institusjoner, skyldes streng budsjettering i tillegg at noen få poster er betalt og regnet på 2014 regnskapet. En del utgiftsposter ligger derved under budsjettnivået og utlikner de manglende inntekter. Etter årets resultat har velferdstinget en egenkapital på NOK , hvorav er KS midler. Vedlegg: Revisjonsberetning 2013 VT Regnskap signert Regnskap m noter 2013 spesifisert For Arbeidsutvalget Kaia Marie Rosseland Leder for Velferdstinget Sarah Sørensen, Økonomi- og organisasjonskonsulent Morten Grinna Normann Nestleder for Velferdstinget 20

21 Saksfremlegg 6a + 6b Dato: 13. mai 2014 Sak: 6a), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Valg av styremedlemmer til Radio Nova og Universitas AU innstiller på følgende: Kandidater fremmes og velges på møtet. Saksnotat Valg av styremedlemmer til Radio Nova Det skal velges to studentrepresentanter til styret i Radio Nova. Alle semesterregistrerte SiO-studenter er valgbare. Valg av to medlemmer med personlige varaer til styret i Radio Nova: Det skal velges to medlemmer med vara for perioden fram til sommer Det velges nestleder med vara for to år og styremedlem med vara for ett år. Radio Nova har styremøte 6-8 ganger i semesteret, og jobber primært med økonomi og strategi. Det er viktig at valgte medlemmer har tid og motivasjon til å gjøre en god jobb i sitt styreverv. Valg av styremedlemmer til Universitas Det skal velges to studentrepresentanter til styret i Universitas. Alle semesterregistrerte SiO-studenter er valgbare. Valg av to medlemmer (for 1 år) med personlige varaer til styret i Universitas: Det skal velges to medlemmer med vara for perioden fram til sommer Universitas har styremøte 3-4 ganger i semesteret, og jobber primært med økonomi og strategi. Det er viktig at valgte medlemmer har tid og motivasjon til å gjøre en god jobb i sitt styreverv. For Arbeidsutvalget Kaia Marie Rosseland Morten Grinna Normann Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 21

22 Endringsforslag til VTs vedtekter Innsendt av Kristian Myhre (MF) Gammel tekst: 3-8 Habilitet I enhver sak som behandles av Velferdstinget skal det tas hensyn til forvaltningslovens regler om habilitet. Personer som etter denne bestemmelsen regnes som inhabile, fratas stemmerett i den enkelte angjeldende saken. Kontrollkomiteen vurderer spørsmål angående habilitet og fremmer innstilling til VT Ny tekst: 3-8 Habilitet Dersom en av Velferdstingets representanter a) selv er part i en sak, b) gjennom styreverv eller annen formell tilknytning er nær part i en sak, eller c) av andre tungtveiende grunner er usikker på egen habilitet skal vedkommende be Velferdstinget om å få prøvet sin habilitet i plenum ved votering. Velferdstinget kan i tillegg på eget initiativ prøve enkeltrepresentanters habilitet. Dersom Velferdstinget ber om det, eller Kontrollkomiteen selv finner det nødvendig, skal Kontrollkomiteen avgi innstilling før voteringen tar til. Alle vedtak om habilitet gjøres ved simpelt flertall. Den som av Velferdstinget er funnet inhabil i en sak, skal avstå fra debattering og votering i den aktuelle sak.

23 Vedtektsendring i Velferdstinget Forslagsstiller: William Sæbø 4.4. Alle valg av personer til Velferdstingets fora skal foretas ved alminnelig flertallsvalg. Personvalg skal foregå skriftlig dersom det er mer enn en kandidat, eller dersom noen krever det. Endres ti Alle valg av personer til Velferdstingets fora skal foretas ved alminnelig flertallsvalg. Velferdstinget kan med alminnelig flertall avgjøre å benytte preferansevalg i henhold til retningslinjene til UiO. Personvalg skal foregå skriftlig dersom det er mer enn en kandidat, eller dersom noen krever det. Begrunnelse: Det har i tidligere år vist seg krøkkete å gjennomføre alle valg på denne måten. Valg til Kulturstyret for eksempel hvor det velges større mengder mennesker i en blokk har vært en krøkkete affære på konstituerende møter som har ført til nye, mer eller mindre kreative løsninger.

24 Vedtekter for Velferdstinget i Oslo og Akershus Vedtatt 5. februar.2011 Revidert 20. november 2013 Kapittel 1 Innledende bestemmelser 1-1 Formål Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT) er det overordnede studentpolitiske organet i velferdssaker for studentene tilsluttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Velferdstinget ivaretar studentenes velferdspolitiske interesser overfor og gjennom Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus og de tilknyttede lærestedene. Velferdstinget fremmer studentenes velferdspolitiske interesser lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 1-2 Overordende oppgaver Velferdstinget er politisk styringsorgan overfor Studentsamskipnaden i Oslo og Akerhus og behandler herunder samskipnadens planer og budsjetter. Velferdstinget velger studentrepresentanter i samskipnadens organer og velger herunder leder i Hovedstyret i samskipnaden etter innstilling fra Hovedstyret. Velferdstinget bevilger etter søknad økonomisk støtte til de høyeste studentorganene og til studentforeninger og studentmedier ved lærestedene tilsluttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Kapittel 2 Valg til Velferdstinget 2-1 Lærestedets selvstyre Det høyeste studentorganet ved hvert lærested tilsluttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus bestemmer selv hvordan og når lærestedets representanter i Velferdstinget skal velges innenfor rammene i disse vedtektene. 2-2 Lærestedets antall representanter Hvert lærested tilsluttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus med minst 1500 semesterregistrerte studenter får plasser i Velferdstinget basert på Saint-Lagüe metoden. Hvert lærested tilsluttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus med færre enn 1500 semesterregistrerte studenter deltar i en felles valgforsamling til Velferdstinget. Lærestedet velger en representant til valgforsamlingen per påbegynte 500 semesterregistrerte studenter. 1

25 Lærestedene som deltar på valgforsamling velger representanter til Velferdstinget på bakgrunn av den samlede studentmassen ved lærestedene som inngår i valgforsamlingen og etter Saint-Lagüe metoden. Velferdstingets sammensetning skal oppdateres årlig, og så snart det foreligger oppdaterte tall fra studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Studenttallet som legges til grunn er Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus sine tall. Valg i valgforsamlingen skjer etter nøyere instruks i Reglement for valgforsamling til Velferdstinget i Oslo og Akershus. Velferdstinget består av 37 studenter. 2-3 Beregningsgrunnlag Lærestedets antall semesterregistrerte studenter beregnes etter tallene for semesteret før Velferdstingets valgperiode. 2-4 Valgbarhet Enhver student som er semesterregistrert i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus på valgtidspunktet, kan stille til valg til Velferdstinget fra læresteder hun eller han er semesterregistrert ved. Ingen kan velges som representant fra mer enn ett lærested. Organer ved lærestedet kan ikke begrense valgbarheten ut over det som følger av disse vedtektene. 2-5 Valgmåte Lærestedet velger selv valgmåte for representanter til Velferdstinget. Lærestedet velger inntil tre ganger så mange vararepresentanter som representanter. Denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for valg av representanter til valgforsamlingen fra læresteder med færre enn 1500 semesterregistrerte studenter. 2-6 Kjønnsfordeling Læresteder som velger flere enn én representant skal tilstrebe en lik kjønnsmessig fordeling. 2-7 Tidsfrister Lærestedet velger sine representanter og vararepresentanter i Velferdstinget senest 15. november hvert år. Representanter og vararepresentanter valgt etter dette, må godkjennes av Velferdstinget med 2/3 flertall. Lærestedets høyeste utøvende studentorgan sender valgprotokoll og lister over de valgte representantene og vararepresentantene til Velferdstingets Arbeidsutvalg senest 20. november hvert år, og så snart som mulig for representanter og vararepresentanter valgt etter dette. Arbeidsutvalget leverer umiddelbart innkommende valgprotokoller til Kontrollkomitéen. 2

26 2-8 Valgperiode Velferdstingets valgperiode løper fra 1. januar til 31. desember. Kapittel 3 Velferdstingets møter 3-1 Konstituerende møte Velferdstinget konstituerer seg selv etter at representantene og vararepresentantene er valgt og før valgperioden begynner. Velferdstingets konstituerende møte behandler representantenes og vararepresentantenes valgprotokoller etter innstilling fra Kontrollkomitéen. Velferdstingets konstituerende møte velger Arbeidsutvalget og andre verv som skal besettes. Velferdstingets konstituerende møte fatter ikke vedtak i andre saker. 3-2 Velferdsseminar Arbeidsutvalget skal snarest mulig etter konstituerende møte i hver valgperiode og senest 15. februar arrangere Velferdsseminar for Velferdstinget. Velferdstinget behandler der politisk grunndokument og arbeidsprogram etter innstilling fra Arbeidsutvalget. Arbeidsprogrammet skal inneholde en organisatorisk del, en politisk del og et årsprogram. Velferdstinget kan på Velferdsseminaret velge komiteer til å jobbe med utvalgte saker. 3-3 Innkalling, saksliste og saksdokumenter Velferdstinget møter minst to ganger hvert semester i tillegg til konstituerende møte og innkalles av Arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget fastsetter tid og sted for møtene, dersom Velferdstinget ikke selv har bestemt dette. Arbeidsutvalget sender elektronisk innkalling og foreløpig saksliste til Velferdstingets representanter og observatører senest to uker før møtet. Arbeidsutvalget sender endelig saksliste og saksdokumenter til Velferdstingets representanter og observatører senest ti dager før møtet. 3-4 Innmelding av saker Enhver student tilsluttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus kan melde saker til sakslisten. Vedtakssaker og resolusjoner må være meldt og saksdokumenter være innlevert til Arbeidsutvalget senest ti dager før møtet. Diskusjonssaker må meldes senest under godkjenning av dagsorden for 3

27 møtet. Utenom i saker om mistillit, kan Velferdstinget likevel med 2/3 flertall sette en sak på dagsorden og behandle for sent innkomne saksdokumenter. Saker kan når som helst meldes til eventuelt. Velferdstinget kan ikke fatte vedtak i slike saker. 3-5 Faste saker Andre saker på Velferdstingets ordinære møter er godkjenning av innkalling, saksliste og tidsplan med sakenes tidsramme, valg av møteledelse og referent, godkjenning av referat fra forrige møte, referater og orienteringer fra Arbeidsutvalget og komiteene, orienteringer fra studentrepresentantene i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus sine organer og andre orienteringer. 3-6 Ekstraordinært møte Arbeidsutvalget innkaller til ekstraordinært møte i Velferdstinget når det selv bestemmer, eller innen én uke etter at minst en firedel av Velferdstingets representanter, eller det høyeste utøvende studentorganet ved et av lærestedene tilsluttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, eller minst ett av studentmedlemmene av Hovedstyret i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, krever det. De som krever ekstraordinært møte skal sende en kopi av kravet til Kontrollkomiteen. Det ekstraordinære møtet kan bare behandle saker meldt i innkallingen. Dersom Arbeidsutvalget ikke overholder fristen for innkalling, innkaller Kontrollkomitéen snarest mulig til det ekstraordinære møtet i Velferdstinget. 3-7 Møterettigheter og møteplikter Velferdstingets møter er åpne for enhver. Velferdstingets representanter har møteplikt og møterett med tale-, forslags- og stemmerett på Velferdstingets møter. Ved forfall varsler de sin vararepresentant og Arbeidsutvalget, og vararepresentanten trer inn med samme plikter og rettigheter. Læresteder tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus med mindre enn 1500 studenter, og som ikke er representert gjennom valgforsamlingen, er berettiget én representant med møte-, taleog forslagsrett på alle Velferdstingets møter. Arbeidsutvalget, Kontrollkomitéen og studentmedlemmene av Hovedstyret og delstyrene i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus har møteplikt og møterett med tale- og forslagsrett på Velferdstingets møter. Personer valgt av Velferdstinget, herunder til verv i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, har møterett med tale- og forslagsrett på Velferdstingets møter. Disse personene har også møteplikt etter særlig innkalling fra minst fem av Velferdstingets representanter, Arbeidsutvalget eller Kontrollkomitéen. 4

28 Velferdstingets ansatte, andre medlemmer av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus sine organer, samskipnadens konsern- og avdelingsledelse og samskipnadens fagforeninger har møterett med taleog forslagsrett på Velferdstingets møter. Velferdstinget kan innvilge andre personer tale- og/eller forslagsrett for et møte eller i en sak. 3-8 Habilitet I enhver sak som behandles av Velferdstinget skal det tas hensyn til forvaltningslovens regler om habilitet. Personer som etter denne bestemmelsen regnes som inhabile, fratas stemmerett i den enkelte angjeldende saken. Kontrollkomiteen vurderer spørsmål angående habilitet og fremmer innstilling til VT 3-9 Offentlighet Velferdstingets møter, saker og saksdokumenter er offentlige, og sakslisten og saksdokumentene skal være lett tilgjengelige for enhver. Arbeidsutvalget kan likevel bestemme at en sak og dens saksdokumenter ikke skal være offentlige i innkallingen. Velferdstinget avgjør for lukkede dører om en sak og dens saksdokumenter skal behandles for lukkede dører. Under møter for lukkede dører har bare Velferdstingets representanter, eventuelt vararepresentanter, og møteledelse, Arbeidsutvalget og Kontrollkomitéen møterett, og ellers dem som Velferdstinget bestemmer Settedyktighet og vedtaksdyktighet Velferdstinget er settedyktig og vedtaksdyktig når minst halvparten av dets valgte representanter, eventuelt vararepresentanter, er til stede Møteledelse og referent Velferdstinget velger møteledelse og referent på hvert møte Taletid Innledere har fem minutter taletid, og det er anledning til å stille spørsmål. Innlegg i debatten har tre minutter taletid med adgang til to replikker på ett minutt hver og svarreplikk på ett minutt. Innlegg til saksopplysning, dagsorden, forretningsorden eller voteringsorden har ett minutt taletid uten adgang til replikk. Velferdstinget kan etter forslag fra møteledelsen endre taletiden i den enkelte sak og redusere antall replikker Taleliste 5

29 Møteledelsen fører taleliste og setter strek for den. Møteledelsen opplyser i god tid om når strek settes. Møteledelsen kan foreslå å redigere talelisten etter at strek er satt og deretter foreslå å stryke resten av talelisten når en saks tidsramme er brukt opp. Stryking av resten av talelisten må vedtas med 2/3 flertall. Når talelisten redigeres, prioriteres forslagsstillere først og i den rekkefølgen de står på talelisten, deretter Velferdstingets representanter som ikke tidligere har hatt ordet i saken og i den rekkefølgen de står på talelisten, deretter Velferdstingets representanter som tidligere har hatt ordet i saken og i den rekkefølgen de står på talelisten, deretter personer innkalt etter ledd 2. setning, og til slutt andre personer i den rekkefølgen de står på talelisten. Etter at strek er satt kan man bare ta ordet til saksopplysning, dagsorden, forretningsorden eller voteringsorden. Velferdstinget kan oppheve møteledelsens satte strek Temaredigering av taleliste Velferdstinget kan vedta å benytte taleliste redigert etter tema for en sak. Forslag om dette framsettes senest under godkjenningen av tidsplanen med sakenes tidsramme. Møteledelsen legger fram liste for inntegning til debatten Forslag Forslag framsettes skriftlig til møteledelsen før strek er satt, med mindre Velferdstinget bestemmer noe annet. Møteledelsen refererer innkomne forslag fortløpende. Forslag kan ikke fremmes når voteringene i en sak har begynt Avstemning Avstemning skjer ved alminnelig flertall blant de stemmeberettigede på møtet dersom ikke annet er bestemt. Ved stemmelikhet foretas omvalg. Ved fortsatt stemmelikhet innvilges Velferdstingets leder stemmerett. Avholdende (blanke) stemmer teller ved kvalifiserte flertallskrav. Der avstemningen skjer ved alminnelig flertall, foretas omvalg dersom antall avholdende stemmer er utslagsgivende. I andre voteringsrunde, er ikke avholdende stemmer utslagsgivende. Representanter som kommer inn i møtesalen etter at voteringene i en sak har begynt, har ikke stemmerett i denne saken. Dersom forsamlingen ønsker å gå rett til votering underveis i debatten, kreves det 2/3 flertall Avstemningsmåte Avstemning skjer ved håndsopprekning, men ved navneopprop dersom minst tre representanter skriftlig krever det. 6

30 Dersom minst tre representanter krever det, skal antall for, mot og avholdende stemmer protokollføres, uten navn Avstemningsorden Velferdstinget vedtar avstemningsorden etter forslag fra møteledelsen Fraksjonsmøte Enhver møtende representant kan kreve fraksjonsmøte i inntil femten minutter. Velferdstingets møte blir da midlertidig hevet. Det kan ikke kreves fraksjonsmøte etter at voteringene i en sak har begynt Uravstemning Velferdstinget kan legge fram en sak for uravstemning blant studentene tilsluttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus dersom Velferdstinget, det høyeste studentorganet ved minst halvparten av de tilsluttede lærestedene, eller minst fem hundre semesterregistrerte studenter skriftlig krever det. Uravstemningen er bindende for Velferdstinget dersom minst ti prosent av studentene tilsluttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus stemmer i den. Ellers er uravstemningen rådgivende. Uravstemning om endring av disse vedtektene må i tillegg oppnå 2/3 flertall for å være bindende for Velferdstinget. Kapittel 4 Valg i Velferdstinget 4-1 Virkeområde Dette kapitlet gjelder ved personvalg og nominasjoner til personvalg i Velferdstinget og supplerer vedtektenes øvrige bestemmelser. 4-2 Valgbarhet Enhver student tilsluttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus kan stille til valg i Velferdstinget, unntatt ved valg til Velferdstingets interne komiteer, der bare Velferdstingets representanter og vararepresentanter kan stille. 4-3 Avstemning Ved stemmelikhet mellom kandidater foretas omvalg. Ved fortsatt stemmelikhet skjer valget ved loddtrekning. 4-4 Avstemningsmåte Alle valg av personer til Velferdstingets fora skal foretas ved alminnelig 7

31 flertallsvalg. Personvalg skal foregå skriftlig dersom det er mer enn en kandidat, eller dersom noen krever det. 4-5 Vara Velferdstinget velger vara eller godkjenner eller forkaster den varaen som den valgte selv har utpekt. Dersom Velferdstinget krever det, opplyser en kandidat om sin vara før valget i Velferdstinget. 4-6 Valgperiode Valget gjelder for det tidsrommet Velferdstinget bestemmer og maksimalt for to år, dersom ikke annet er bestemt ved lov. Velferdstingets organer følger samme valgperiode som Velferdstinget, dersom ikke annet er bestemt i disse vedtektene. 4-7 Delegering Velferdstinget kan delegere valg til Arbeidsutvalget. Delegering kan bare skje etter at det har vært mulig å fremme kandidater i Velferdstinget, og ikke dersom det fremmes kandidater der. 4-8 Kjønnsfordeling Det skal tilstrebes at begge kjønn er likt representert i Velferdstingets organer og i Velferdstingets representasjon i organer utenfor Velferdstinget 4-9 Plassfratredelse Medlemmer av Arbeidsutvalget, Kontrollkomitéen, Hovedstyret i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus og det høyeste utøvende organet i nasjonale studentorganisasjoner, fratrer midlertidig sitt eventuelle verv som representant eller vararepresentant i Velferdstinget Konstituering Velferdstingets organer konstituerer seg selv innenfor rammene i disse vedtektene Møteplikt utenfor Velferdstinget Personer valgt av Velferdstinget til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus har møteplikt på formøter og lignende innkalt av Arbeidsutvalget Mistillit og annen fratredelse Velferdstinget kan med 2/3 flertall vedta at en person valgt av Velferdstinget skal fratre sitt verv. Kapittel 5 Valg til SiOs Hovedstyre 5-1 Virkeområde 8

32 Dette kapittelet gjelder ved personvalg til SiOs Hovedstyre og supplerer vedtektenes øvrige bestemmelser. 5-2 Valgbarhet Enhver student tilsluttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus kan stille til valg til SiOs Hovedstyre. 5-3 Styrets sammensetning Velferdstinget fatter vedtak om styrets sammensetning og størrelse på den måten innenfor rammene gitt i studentsamskipnadsloven tilhørende forskrift. Studentsamskipnadens styre, de tilknyttede utdanningsinstitusjoners styrer og de ansatte i studentsamskipnaden skal gis anledning til å uttale seg før slikt vedtak fattes. Velferdstinget kan bare fatte vedtak om endringer i styrets sammensetning og størrelse i forbindelse med valg. Studentene skal ha flertallet av stemmene i styret. 5-4 Valg av studentenes styremedlemmer Velferdstinget velger studentenes styremedlemmer og styrets leder. Styret velger selv nestleder. Studentene har fem medlemmer i SiOs hovedstyret. Hver representant velges for 2 år hvor det annenhvert år velges henholdsvis 2 og 3 ny representanter. Det bør etterstrebes at studenter fra flere ulike medlemsinstitusjoner er representert i SiOs hovedstyre. Kapittel 6 Arbeidsutvalget 6-1 Oppgaver Arbeidsutvalget er Velferdstingets ledelse mellom møtene og er dets utøvende organ. Det plikter å følge opp Velferdstingets vedtatte politikk. Velferdstinget fastsetter alminnelig instruks for Arbeidsutvalget med 2/3 flertall, og kan også ellers instruere Arbeidsutvalget i enhver sak, dersom ikke annet er bestemt ved lov. 6-2 Sammensetning Arbeidsutvalget består av følgende verv: a) Leder b) Nestleder c) Informasjonsansvarlig d) Politisk rådgiver e) Politisk rådgiver 9

33 Leder, nestleder og informasjonsansvarlig honoreres for fulltid. De andre vervene honoreres deltid oppad begrenset til 35 % av full arbeidstid. 6-3 Valgmåte Velferdstinget velger medlemmene til Arbeidsutvalget ved særskilte valg. Det bør etterstrebes at studenter fra flere ulike institusjoner er representert i Arbeidsutvalget. 6-4 Offentlighet Arbeidsutvalgets saker og saksdokumenter er offentlige, med mindre Arbeidsutvalget bestemmer noe annet. Personalsaker som angår enkeltpersoner er likevel alltid unntatt offentligheten. Velferdstinget kan kreve innsyn i Arbeidsutvalgets saker og saksdokumenter som er unntatt offentligheten. Dette gjelder likevel ikke dersom annet er bestemt ved lov, eller dersom Arbeidsutvalget med ¾ flertall når særlige forhold krever det bestemmer at en sak og/eller dens saksdokumenter skal være unntatt fra Velferdstingets innsyn. Arbeidsutvalget skal gi Kontrollkomitéen begrunnelse for hvorfor saken og/eller dens saksdokumenter er unntatt fra Velferdstingets innsyn. Arbeidsutvalgets medlemmer har taushetsplikt i saker unntatt offentligheten. Velferdstingets representanter og observatører har taushetsplikt på linje med Arbeidsutvalget etter at Velferdstinget har fått innsyn etter andre avsnitt. 6-5 Settedyktighet og vedtaksdyktighet Arbeidsutvalget er settedyktig og vedtaksdyktig når minst 2/3 av dets medlemmer er til stede. 6-6 Avstemning Arbeidsutvalgets medlemmer har stemmeplikt uten anledning til å stemme blankt. Avstemning skjer ved alminnelig flertall dersom ikke annet er bestemt. Ved stemmelikhet foretas omvalg. Ved fortsatt stemmelikhet har leder dobbeltstemme, unntatt ved personvalg og nominasjoner til personvalg, der saken da avgjøres ved loddtrekning. 6-7 Valg i Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget kan foreta personvalg og nominasjoner til personvalg når Velferdstinget har delegert det til Arbeidsutvalget, og til midlertidige organer. Ut over dette kan Arbeidsutvalget bare foreta personvalg og nominasjoner til personvalg dersom det ikke er mulig å vente til neste møte i Velferdstinget. Sistnevnte valg og nominasjoner godkjennes eller omgjøres på neste møte i Velferdstinget. Personvalg og nominasjoner til personvalg skjer ved skriftlig og hemmelig flertallsvalg etter bestemmelser gitt av Velferdstinget, dersom minst ett medlem krever det, og ellers ved akklamasjon. 10

34 Kapittel 7 Komitéene 7-1 Oppgaver Velferdstingets komitéer tar opp saker av eget tiltak eller når Velferdstinget eller andre organer ber om det. Komitéene innstiller på saker overfor Velferdstinget eller det organet som ber dem om en innstilling. En komité kan ta del i Arbeidsutvalgets arbeid dersom dette avtales mellom Arbeidsutvalget og komitéen. 7-2 Komiteer Velferdstinget kan opprette komiteer til å arbeide med utvalgte saker. Dette kan gjøres på Velferdsseminaret eller i løpet av året. Komiteene kan bestå av fra 4 til 8 medlemmer, og ledes av en representant fra Velferdstingets Arbeidsutvalg. 7-3 Kontrollkomitéen Kontrollkomitéen kontrollerer at Velferdstinget og dets organer overholder Velferdstingets vedtekter og andre bestemmelser som gjelder for Velferdstinget og dets organer. Komitéen innstiller overfor Velferdstinget på godkjenning av valgprotokollene til Velferdstingets representanter og vararepresentanter. Komitéen uttaler seg om tolkningen av dette reglementet og andre regler og lignende. Kontrollkomitéens enstemmige tolkning av disse vedtektene har bindende og oppsettende virkning dersom ikke Velferdstinget med 2/3 flertall vedtar noe annet. Kontrollkomiteen kan kontrollere og gi innstilling på at budsjettene og regnskapene fra de som søker støtte gjennom Velferdstinget eller dets organer, er i tråd med Velferdstingets krav og god regnskapsskikk. Kontrollkomiteen skal kontrollere budsjettene og regnskapene fra studentmediene som får sin søknad behandlet av Velferdstinget. Komiteen innstiller overfor Velferdstinget på Velferdstingets regnskap og budsjetter. Alle budsjett og regnskap som skal behandles av Kontrollkomiteen skal være komiteen i hende senest ti dager før dokumentene skal behandles politisk. Kontrollkomiteen kan også sette andre frister Kontrollkomitéen består av tre medlemmer. Velferdstinget velger de tre medlemmene under ett. Kapittel 8 Kulturstyret og Mediepolitikk 8-1 Kulturstyret Kulturstyrets formål er å bidra til å ivareta den mangfoldige studentkulturen gjennom økonomisk støtte til studentforeninger, mindre studentmedier og andre tiltak av og for studentene tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Velferdstinget velger Kulturstyrets studentmedlemmer. Velferdstinget fastsetter alminnelig instruks for Kulturstyret med 2/3 flertall. 11

35 Kontrollkomiteen gis fullmakt til å foreslå innarbeidelse av regler om Kulturstyret i Vedtektene. Endringsforslag til Kulturstyrets instruks og tildelingskriterier fremsettes skriftlig på et møte og behandles først på neste møte i Velferdstinget. Kun studenter som er semesterregistrert i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus på valgtidspunktet, kan stille til valg til Kulturstyret. Kulturstyret har en kontrollkomité som består av Velferdstingets kontrollkomité, samt at Velferdstingsleder og Kulturstyreleder tiltrer med møte- og talerett 8-2 Tildeling av støtte til studentmedier Velferdstinget bevilger støtte til studentmediene etter Mediepolitiske tildelingskriterier. Dissa kan vedtas og endres av Velferdstinget med 2/3 flertall. Endringsforslag framsettes skriftlig på ett møte og behandles først på neste møte i Velferdstinget. 8-3 Velferdstingets representasjon på studentmedienes årsmøter Velferdstinget er representert på årsmøtene i studentmediene ved leder. Leders stedfortreder er nestleder. 8-4 Binding av Velferdstingets representanter på studentmedienes årsmøter Velferdstingets representant på årsmøtene er bundet til å stemme mot alle vedtektsendringer i foreningene som gjør at studentmediet ikke lenger oppfyller Velferdstingets krav for støtteberettigelse, så sant Velferdstinget ikke aktivt har vedtatt noe annet. Velferdstingets representant på årsmøtene er bundet til å velge som styreleder og medlemmer i foreningene de personer som er nominert av Velferdstinget som følge av disse vedtektene. Velferdstingets representant er bundet til å stemme mot foreningenes regnskap hvis disse ikke er godkjent av revisor. Velferdstinget kan også i andre enkeltsaker vedta å binde representantens stemme. 8-5 Velferdstingets nominasjon til styrene for studentmedier som mottar støtte fra VT Velferdstinget nominerer annethvert år leder for det enkelte styre, med vara, for en periode på to år. Velferdstinget nominerer det år det ikke nomineres leder til styret et medlem til styret, med vara, for en periode på to år. Velferdstinget nominerer hvert år et medlem til det enkelte styre, med vara, for en periode på ett år. Medlemmer av Velferdstingets Arbeidsutvalg kan ikke sitte i styret til et studentmedium som mottar støtte fra Velferdstinget. 12

36 Kapittel 9 Oppløsning 9-1 Oppløsning Oppløsning av Velferdstinget kan bare vedtas med ¾ flertall på to møter etter hverandre i Velferdstinget. Det siste møtet skal være ekstraordinært og kan bare behandle saken om oppløsning. Begrunnet forslag om oppløsning sendes Arbeidsutvalget minst én måned før et ordinært møte i Velferdstinget. Arbeidsutvalget sender forslaget til høring hos det høyeste studentorganet ved hvert lærested tilsluttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Dersom oppløsning blir vedtatt, bestemmer det samme møtet i Velferdstinget hvordan Velferdstingets midler og arkiver skal forvaltes. Kapittel 10 Endring, ikrafttredelse og overgangsordninger 10-1 Endring Disse vedtektene vedtas og endres av Velferdstinget med 2/3 flertall. Endringsforslag framsettes skriftlig på et møte og behandles først på neste møte i Velferdstinget Ikrafttredelse Disse vedtektene gjelder fra det tidspunktet de er vedtatt. Endringer trer i kraft fra den tid Velferdstinget bestemmer, ellers etter at møtet er hevet. 13

37 Plattform om læremidler Akademika er studentenes egen bokhandel, og formålet med Akademika er én ting: å sørge for at studentene på billigst mulig vis får tak i alt pensumet de trenger for å studere. Tilgang til pensum er ikke i seg selv studentvelferd, men det at Akademika sikrer at alt pensum er billig er utvilsomt med på å sikre lik rett til utdanning. Akademika sikrer den akademiske friheten ved å garantere at pensum alltid er tilgjengelig. Den akademiske friheten må være et samarbeidsprosjekt mellom utdanningsinstitusjonene, studentene og samfunnet forøvrig. Det koster penger å garantere for den akademiske friheten, og det er ikke rimelig at studentene alene skal betale den kostnaden. For å kunne sikre at alt pensum som studentene trenger er tilgjengelig, må Akademika legge ned et betydelig forarbeid. For at dette forarbeidet skal bli så effektivt som mulig, skal lærestedene forholde seg til gitte frister for innlevering av pensumlister og lignende. Resultatet av det arbeidet blir senere fritt tilgjengelig for alle. Oppgaven skal fremdeles ivaretas av Akademika, men kostnaden for dette arbeidet må tilfalle utdanningsinstitusjonene. Det er naturlig at Akademika får gjenytelser for de tjenestene de yter utdanningsinstitusjonene. Gjenytelsene kan for eksempel være gratis eller redusert leie, og at institusjonen dekker kostnader til strøm eller vedlikehold av lokalene. Akademika er ikke den eneste aktøren som sørger for at studentene får det pensumet de trenger. De fleste lærestedene har biblioteker som i større eller mindre grad sørger for deler av studentenes pensum. Det er viktig at det er kommunikasjon mellom de forskjellige bibliotekene og Akademika slik at man får god arbeidsdeling. Det er ikke Akademikas oppgave å utvikle nye læremidler. Det er ikke ønskelig å ta risiko der det kan gå utover de øvrige velferdstilbudene. Fremtidens læremidler bør være åpne og frie, og ikke være knyttet til en bestemt leverandør, selv ikke når den leverandøren eies av studentene. Utdanningsinstitusjonene bør ta ansvar for å utvikle og tilby fremtidens læremidler, men det er svært viktig at det er studentene selv som definerer egne behov og har en stemme når fremtidens læremidler skal utformes. Man må

38 se på nye muligheter for hvordan slik påvirkning best mulig kan skje. Her må velferdstingene spille en større rolle i fremtiden. Akademika skal sørge for at alt pensum som er tilgjengelig formidles til studentene. De skal være selvfinansierende og skal ikke subsidieres med unntak av der det er investeringer som kan gi inntjening på sikt. Underskudd i Akademika går utover annen velferd, og om Akademika går i underskudd over tid, bør et salg utredes. Nasjonalt For å bevare norsk som fagspråk og akademisk frihet må fagbøker omfattes av et lovfestet fastprisvern. Dette gjelder både digitale og fysiske bøker. Fastprisperioden for fagbøker bør være utgivelsesåret og påfølgende år. Velferdstinget skal jobbe for fri tilgang til akademiske artikler og læremidler. Utdanningsinstitusjonene skal dekke utgifter til spesielt dyre læremidler.