EISCAT. Delplan for EISCAT Svalbard Radar. Beskrivelse og bestemmelser. Kilde:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EISCAT. Delplan for EISCAT Svalbard Radar. Beskrivelse og bestemmelser. Kilde: www.eiscat.se"

Transkript

1 EISCAT Delplan for EISCAT Svalbard Radar Kilde: Beskrivelse og bestemmelser Tromsø

2 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) 2 Tittel: Forfatter: Oppdragsnr.: Oppdragsgiver(e): Rapportstatus: Tilgjengelighet: Oppdragsansvarlig: Kvalitetssikrer(e): Antall sider: Filreferanse: Delplan for EISCAT Svalbard Radar Tom Langeid, landskapsarkitekt mnla EISCAT Forslag til delplan Åpen Tom Langeid Guri Ugedahl, sivilingeniør 52 sider pluss vedlegg E:\10316EISC\Dokumenter\Avd PU\Forslag til plan\eiscat Svalbard Radar planbeskrivelse pr doc Adresse: Multiconsult AS Postadresse: Postboks 2274, 9269 Tromsø Besøksadresse: Sjølundveien 2 Telefon: Telefaks: Med mindre annet er oppgitt er alle illustrasjoner og fotografier utarbeidet av Multiconsult AS (tidl Barlindhaug Consult AS).

3 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) 3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn Lokalisering av ny antenne Overordnede planer og regelverk Planprosessen Planprogram tilrådning fra Longyearbyen lokalstyre Forhåndsvarsel og kunngjøring Forhåndsuttalelser Beskrivelse av planen Generelt Hensynssone Kulturminne, natur og friluftsområde Forskningsområde Veier, flyplasser, havner, taubaner, høyspentledninger og andre viktige ledd i kommunikasjonssystemet Teknisk infrastruktur Bemanning Mellomlagring Terrengarbeider Massebehov Trafikale forhold Lokalklimatiske forhold Eiendomsforhold Konsekvenser av planforslaget Kulturminner Friluftsliv Naturmiljø Landskap Risiko og sårbarhet Eksisterende anlegg Utslipp Grunnlagsmateriale Vedlegg... 52

4 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) 4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn EISCAT 1 Scientific Association er en internasjonal forskningsorganisasjon med hovedkvarter i Kiruna, Sverige. Den ble etablert i 1972 og består i dag av følgende medlemsland: England Finland Japan Kina Norge Sverige Tyskland ESR anlegget på Gruve 7 fjellet ble innviet i Ved innvielsen bestod anlegget av én antenne (32 m i diameter) finansiert av medlemslandene. Helt fra planleggingen av ESR startet var det et sterkt ønske om å ha tre antenner tilgjengelig på ESR. Det ville gi ESR en unik posisjon som et av verdens mest avanserte, vitenskapelig instrument i sitt slag. I 1999 ble anlegget utvidet med en ny antenne (42 m i diameter). Japan ble medlem av organisasjonen og antennen var deres bidrag, eller contribution in kind. Ved sin beliggenhet på høy breddegrad har ESR blitt et meget viktig, og avgjørende tilskudd til den vitenskapelige utviklingen av EISCAT. EISCAT tar nå sikte på å utvide sitt anlegg på Gruve 7 fjellet med en 3dje antenne og en Dynasonde, en kortbølgeradar. Det vil være nødvendig å utvide eksisterende bygningsmasse. Den nye antennen og utvidelsen av bygningsmassen vil være Kina s bidrag (contribution inkind) som nytt medlem av EISCAT. Antennen vil ha en diameter på 50 m og vil bli plassert i radom (kuppel) med diameter på 70 m. Ved denne utvidelsen vil ESR oppfylle forskernes opprinnelige ønske om tre antenner som kan opereres samtidig. Utvidelsene vil skje i regi av EISCAT som ansvarlig organisasjon og utbygger. Prosjektet har fått betegnelsen ESR 3rd Antenna Project. 1.2 Lokalisering av ny antenne Den nye antennen skal benytte samme sender som de øvrige to antennene. Det er derfor ikke aktuelt at antennen lokaliseres et annet sted. Planen er å plassere antennen på oversiden av eksisterende bygning. Den vil bli plassert i en radom (kuppel) med diameter på 70 m. Kuppelen vil bli montert på et fundament med vegghøyde på ca. 3,85 meter. 1 European Incoherent Scatter

5 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Overordnede planer og regelverk Arealplan for Longyearbyen Figuren viser et utsnitt av gjeldende Arealplan for Longyearbyen Eksisterende EISCAT anlegg er etablert innenfor arealet som er avsatt til Forskningsområde / Permanent forskningsområde (lyserødt). Arealene omkring er avsatt som KNF område i kombinasjon med andre hovedformål. Rødt kryss antyder plassering av ny antenne. Det aktuelle planområdet vil overskride arealet som er avsatt til Forskningsområde / Permanent forskningsområde. Dvs at arealer som i dag er avsatt som KNF område i kombinasjon med andre hovedformål, vil måtte omreguleres. Det er således behov for en ny delplan. I arealplanen er nedfelt slike bestemmelser knyttet til forskningsområder: «I områder for forskning kombinert med natur- og friluftsområde skal annen aktivitet som er tillatt i natur- og friluftsområde være tilpasset forskningsaktivitetenes behov, men ikke slik at allmennhetens rett til ferdsel begrenses, jf Svalbardmiljøloven 73. Forskningsaktivitet skal foregå mest mulig skånsomt og ta hensyn til eventuelle kulturminner, områder som er viktige for biologisk mangfold samt andre vernehensyn. Forskningsaktivitet som medfører tiltak eller installasjoner er søkepliktig etter byggesaksforskriften. Søknaden skal omfatte beskrivelse av tiltaket, planlagt tidsrom og aktiviteter, samt plan for opprydding. Ved etablering av forsknings- og kommunikasjonsanlegg som medfører søknadspliktige arbeider og tiltak skal det foreligge en delplan før godkjenning av arbeider eller tiltak kan gis.

6 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) 6 Planen skal i nødvendig grad gjøre rede for følgende: o Anleggets omfang, herunder høyde, avgrensing, samt nødvendig tilhørende infrastruktur, grunnarbeider og eventuelle andre inngrep i naturmiljøet. o Virkninger av virksomheten for naturmiljøet, kulturminner og utøvelse av friluftsliv i og utenfor planområdet. o Forholdet til annen virksomhet i planområdet, herunder eksisterende tele- og kommunikasjonsvirksomhet.» Forskrift om konsekvensutredninger På vegne av EISCAT rettet Barlindhaug Consult den en henvendelse til Sysselmannen med sikte på å få avklart om planlagte tiltak utløser utredningsplikt ihht Forskrift om konsekvensutredninger m.v.: «Etter vår vurdering er ikke planlagte utvidelse uten videre å anse som et tiltak som kan få betydelig og varig virkning for miljøet, jfr 3 b). Dette knyttes bl.a. til at området allerede er tatt i bruk gjennom etablering av Gruve 7, EISCAT og Nordlysobservatoriet, og at den totale aktiviteten i Adventdalen allerede har bidratt til betydelige inngrep som er både synlige og fattbare på relativt stor avstand. Ut fra en slik vurdering utløses ikke KU-plikt. På samme måte som vi i samråd med Sysselmannen la opp til i forbindelse med delplan for omlegging av vegen til Gruve 7 fjellet, vil det likevel kunne være aktuelt å fokusere på særlig beslutningsrelevante forhold i delplanarbeidet. I denne saken vil for eksempel forholdet til synlighet og fjernvirkninger kunne følges opp særskilt, ved at krav til slik avklaring nedfelles i planprogrammet.» Sysselmannen konkluderte som følger i brev av : «Sysselmannen vedtek at forskningsorganisasjonen Eiscat ikkje treng å utarbeide ei særskild konsekvensutgreiing etter Svalbardmiljølova 59 for Eiscat 3rd Antenna Project. For å sikre at saka blir tilstrekkeleg opplyst, stiller vi ei rekke krav til synlegheitsanalyser som del av den vanlege planprosessen og eit utvida offentleg ettersyn.»

7 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) 7 2. Planprosessen 2.1 Planprogram tilrådning fra Longyearbyen lokalstyre Miljø og næringsutvalget (MNU) fattet følgende enstemmige vedtak i møte den (sak 6/12): 2.2 Forhåndsvarsel og kunngjøring Varsel om igangsetting av planarbeid ihht Svalbardmiljølovens 50, ble kunngjort ved brev til berørte organer, organisasjoner og myndigheter datert Annonse om kunngjøring av oppstart ble samtidig trykket i Svalbardposten. 2.3 Forhåndsuttalelser I det følgende blir det gitt en kort redegjørelse for innholdet i innkomne uttalelser. Forslagsstillers kommentarer er skrevet under UNIS UNIS har uttalt seg i brev datert : «Nordlysstasjonen i Adventdalen ble flyttet opp til Breinosa, hovedsakelig fordi lysforurensninga fra Longyearbyen ble for sterk. Ett nasjonalt løft og betydelige statlige midler ble stilt til disposisjon for å sikre Norges posisjon innen optisk nordlysforskning. I 2007 stod det nye stasjonen ferdig. Kjell Henriksen Observatoriet (KRO) er det største optiske anlegget i sitt slag, og har blitt en suksess. Vi har per dags dato bare 3 ledige instrumentplasser av 30 mulige. 18 grupper fra 8 land har svært lysfølsomme instrumenter installert på KRO, inkludert instrumenter fra det kinesiske polarinstituttet (PRIC). Vi leser med stor bekymring Svalbardposten nr.5 (2012) at det planlegges en radon med en diameter på 7Dm. Lokaliseringa av denne radaren vil komme i synsfeltet til våre instrumenter på KRO, og i følge norske luftfartsmyndigheter må det installeres lys (rødt) i toppen av installasjoner som er høyere en 50 m. Eksiterende lys på 42m antenna er allerede et stort problem for oss. Ei fransk gruppe har allerede forlatt KRO på grunn av lysforurensinga fra denne lampa.

8 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) 8 Det er svært alvorlig for oss om vi får lignende lysforurensning i rett synsfeltet til våre instrumenter. Det vil rett og slett gjøre oss blinde. KRO vitenskaplige posisjon og hensikt vil forringes til ubrukelig. Dette vil også påvirke EISCAT. Uten optisk støtte fra KRO vil de nye radardataene være punkt målinger av middelmådig vitenskaplig interesse. Vi ber om at utbygger, EISCAT og våre luftfartsmyndigheter tar overnevnte i betraktning og vurderer alternative løsninger enn at et lys på toppen av radaren blir installert. I denne prosessen vil UNIS kunne bidra med konstruktiv bistand.» Forslagsstillers kommentar Forslagsstiller registrerer at UNIS har motforestillinger, primært med bakgrunn i ulemper som følge av navigasjonsslys, og er innstilt på å sørge for nødvendig avbøtende tiltak. I den forbindelse pekes det på at planprogrammet stiller krav om at det skal «gjøres rede for tiltakets betydning for eksisterende virksomhet i området.» Med hensyn til evt konflikt med KHO, har EISCAT allerede tatt initiativ for å drøfte saken med Avinor Svalbard. Se også kommentarer under avsnitt Spørsmålet om navigasjonsbelysning og forholdet til KHO er behandlet i avsnittene og Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Direktoratet har uttalt seg i brev datert «Bergmesteren for Svalbard har gått gjennom varselet og det tilsendte planprogrammet og ber om at det i planprogrammet blir tatt med et punkt som sier noe om hvorvidt radaren kan komme i berøring med virksomheten i gruve 7. Det tenkes her på hvorvidt radaren kan bli plassert over områder i gruva som kan tenkes å bli aktuelle for drift. Utover dette har Bergmesteren for Svalbard ingen merknader.» Forslagsstillers kommentar I planprogrammet stilles krav om at det skal «gjøres rede for tiltakets betydning for eksisterende virksomhet i området.» EISCAT vil i samråd med SNSK gjøre sitt ytterste for ikke å komme i konflikt med fremtidig drift av Gruve 7 anlegget. I den forbindelse har EISCAT allerede tatt initiativ for å drøfte saken med SNSK. Forholdet til Gruve 7 er behandlet i avsnitt Statsbygg Statsbygg har uttalt seg i brev datert : «Statsbygg støtter UNIS vurdering i denne saken. Anlegget på Breinosa sto ferdig i 2007 til en investeringskostnad på ca. 25 mill. kr. Statsbygg kan ikke akseptere tiltak som reduserer verdien på våre eiendommer, og ber om at utbygger utreder alternative løsninger.»

9 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) 9 Forslagsstillers kommentar Problemstillingen omkring lys som forstyrrer målingene på KHO ble drøftet med ledelsen i KHO så tidlig som i januar Partene er enig om problemstillingen og vil gjøre sitt ytterste for å finne en praktisk løsning. Løsningen vil være avhengig av innspill fra Avinor/Luftfartsmyndighetene. EISCAT har allerede tatt initiativ for å drøfte saken med Avinor Svalbard og Luftfartstilsynet. Spørsmålet om navigasjonsbelysning og forholdet til KHO er behandlet i avsnittene og Sysselmannen på Svalbard Sysselmannen har uttalt seg i brev datert «(..) Longyearbyen lokalstyre har gjennom samarbeidet «Geovekst Longyearbyen» etablert nye detalj kartdata for Longyearbyen arealplanområde. Vi ber om at oppdaterte kartdata blir lagt til grunn for vidare planarbeid. Miljøverndepartementet har per mars 2012 utkast til ny planstandard for Svalbard ute på høyring. Desse reglane skal nyttast ved utarbeiding av sjølve plankartet og ved utarbeiding av digital versjon av planen (sosi-fil). Planområdet må avgrensast eintydig, det er ikkje gjort i planprogrammet. Vi føreset at både eksisterande og nye anlegg blir tatt med i planen. Vidare må ein vurdere om delar av «Delplan for Feltstasjon Nordlys» bør gå inn i denne delplanen. Det gjeld i så fall vegareal og det bør vere uproblematisk og eventuelt ta dette inn i den nye delplanen. Sysselmannen gjorde ei vurdering av konsekvensar for naturmiljø, kulturminner, friluftsliv og andre allmenne interesser ved vurdering av KU-plikta. Planprogrammet har fanga dette opp på ein tilstrekkeleg måte. Vi hadde vidare krav til synlegheitsanalyser. Vi gjentek her desse vilkåra: Det må gjerast skikkelege synlegheitsanalyser basert på beste høgdedata som er tilgjengeleg for Svalbard. Det må utarbeidast 3d-visualiseringar som viser korleis ny antenne vil ta seg ut både frå Adventdalen, Longyearbyen, Gruve7-fjellet, og frå områda lengst aust i Adventdalen. Antenna sin påverknad på villmarksprega områder: Vil antenna vere synleg frå områder som i dag ikkje har visuell påverknad frå dei tyngre tekniske inngrepa i Adventdalen. Vi ber her om at de legg metoda skildra i e-post av til grunn. Dette er ei velprøvd metode utvikla av Institutt for Skog og Landskap. 3d-data av både eksisterande og nye anlegg på Eiscat må gjerast tilgjengeleg for høyringspartane på standardformat. Dette må gjerast tilgjengeleg seinast når saka blir lagt ut til offentleg ettersyn. Vi ser vidare at Sysselmannen sitt forslag om å legge planen ut til offentleg ettersyn i 60 dagar (30 dagar er minimum) er tatt inn i planprogrammet.» Forslagsstillers kommentar Som en del av arbeidet vil det bli gjort synlighetsberegninger basert på høydedata innhentet fra Polarinstituttet. Det vil bli utarbeidet 3D illustrasjoner fra representative ståsteder.

10 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) 10 Når det gjelder avklaring av tiltakets betydning for villmarksprega områder, legges i utgangspunktet foreslått metodikk til grunn. Digitale 3D data knyttet til planlagte anlegg vil bli tilgjengelig. Tilsvarende data ifht eksisterende anlegg har ikke vært tilgjengelig. I den forbindelse anses fotografier som tilfredsstillende. EISCAT ser ingen problemer med en 60 dagers høringsperiode Store Norske Spitsbergen Kulkompani SNSK har uttalt seg i brev datert : «Utover vår generelle interesse av planen i kraft av å være grunneier, har Store Norske en særskilt interesse på grunn av gruvevirksomheten til Gruve 7. Det foregår som kjent gruvedrift under store deler av Breinosa. I festeavtalen (pkt. 4) for tomten dagens anlegg står på, forplikter SNSK som bortfester seg til «å planlegge og gjennomføre den videre gruvedriften slik at grunnforholdene for EISCAT s anlegg ikke svekkes, eller at virksomheten i området skjer på en slik måte at det hindrer driften av forskningsstasjonen». En utbygging av anlegget innebærer imidlertid en ny tomt og en endring av festeforholdet som går ut over de forpliktelsene partene påtok seg ved etableringen av det opprinnelige anlegget. For SNSK er det viktig at et evt. nytt anlegg ikke legger ytterligere begrensninger på Gruve 7s drift i området. I driftsplanene for Gruve 7 planlegges det gruvedrift i området rett innenfor daganlegget, jfr. vedlagt kartskisse. Det må etter vårt syn tas høyde for dette i planen, herunder evt. gjennomføre relevante undersøkelser og vurdere alternative plasseringer, slik at det planlagte anlegget ikke får problemer pga. gruvevirksomheten og vice versa. Aktuelle problemstillinger knytter seg til mulige setninger i grunnen, rystelser ved sprenging og bergslag, støy, lysforurensing, støv og evt. andre påregnelige konsekvenser av gruvedriften. Eiendomsforhold Vi kan ikke se at avklaring om eiendomsforholdet er tatt med i delplanen. Det vil etter vårt syn være hensiktsmessig å avklare hvilke eiendommer som vil bli direkte berørt av planen. Plangrensen Det kommer dårlig fram hvor plangrensen vil gå. Etter vår mening bør dette komme klarere fram i planen.»

11 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) 11 Forslagsstillers kommentar Det framgår av mottatt skisse at SNSK ser for seg at uttaksområdet vil utvides mot nord, dvs rett innenfor daganlegget. Når det gjelder kommentarene vedr manglende avklaring i planprogrammet mtp eiendomsforhold og planavgrensning, legges til grunn at det i planen vil bli klarlagt hvilke eiendommer som vil bli berørt, både direkte (endret arealbruk) og indirekte (naboskap e.a.). Plangrensen vil framgå av planforslaget. EISCAT vil presentere forslag til nye plangrenser så snart detaljene omkring den nye antennen foreligger. Det ventes ikke å fremkomme vesentlig utvidelser med unntak av Dynasondeinstallasjonen som vil ha behov for et areal på ca 100 x 100 m. Så snart alle detaljer er klarlagt vil EISCAT ta kontakt med SNSK med sikte på å revidere eiendomsforholdet. I forbindelse med å avklare tiltakets virkninger for Gruve 7, vil EISCAT be om en detaljert orientering om fremtidig gruvedrift. EISCAT har allerede tatt initiativ for å drøfte saken med SNSK, og forholdet til Gruve 7 er behandlet i avsnitt

12 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Beskrivelse av planen 3.1 Generelt Planområdet er på ca 188 dekar. Plankartet er tegnet i målestokk 1:1000, med 1 meter ekvidistanse. Digitalt kartgrunnlag er levert av Longyearbyen lokalstyre. Planområdet er disponert til hhv: KULTURMINNE, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDE o Natur og friluftsområde i kombinasjon med område for råstoffutvinning (sosikode 5900) FORSKNINGSOMRÅDE o Permanent forskningsområde (sosikode 1167) VEIER, FLYPLASSER; HAVNER, TAUBANER M.V. o Veg (sosikode 2010) HENSYNSSONE o Annen sikringssone (sosikode H190) 3.2 Hensynssone I rapporten «Analyse av mulig påvirkning fra ny parabolantenne ved EISCAT på gruvedriften i Store Norske Spitsbergen Grubekompanis Gruve 7» datert , blir det vurdert hva planlagte etablering av en ny antenne innebærer for en evt videre utvikling av Gruve 7. Kfr avsnitt Basert på disse vurderingene, er det definert en sone som strekker seg minimum 60 m omkring eksisterende og planlagt infrastruktur, hvor det ikke tillates gruvevirksomhet, heller ikke under bakken. I plankartet er sikringssonen som framgår i nevnte rapport, avsatt som hensynssone. 3.3 Natur og friluftsområde i kombinasjon med område for råstoffutvinning Restarealer som er avsatt til byggeområde i overordnet arealplan omreguleres til Natur og friluftsområde i kombinasjon med område for råstoffutvinning.

13 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Forskningsområde Utvidelse av bygningsmassen Dagens ESR bygg har en grunnflate på ca 800 kvm. på en flate. Halvparten av bygningen inneholder kraftige sendere og hele bygningen er derfor bygget som et Faraday bur. Det vil si at alle bærevegger og yttervegger, tak og vinduer er skjermet med nettingverk. Dette er gjort for å unngå noen form for stråling fra senderne, både innvendig og stråling ut av bygningen. Det vil være behov å plassere utstyr som sendere, mottakere og prosesseringsutstyr i tilknytning til den nye antennen. Videre kan det være behov for batteriutstyr i forbindelse kraftforsyningen, kjøleutstyr osv. Dette løses ved å utvide eksisterende bygningsmasse. Utvidelsen er gjort ved forlengelse av bygningens administrasjonsfløy (lavfløy) mot vest. På enden av utvidelsen er det planlagt traktorgarasje. Bygningen har atkomst fra nordsiden. Traktorgarasjen må ha innkjøring fra sørsiden på grunn av bygningen høyde og takform. Det må derfor etableres en atkomstvei til traktorgarasjen langs bygningens vestvegg. Tilbygget er prosjektert som en forlengelse av dagens bygning med samme form og materialbruk. Utvidelsen har bruttoareal 200 m 2. Dagens kontrollrom er utvidet med 74 m 2, i forlengelsen av dette er kontorer og lagerrom plassert og på enden traktorgarasjen. Kontordelen har atkomst via kontrollrommet. I tillegg til nybyggets program, vil det trolig bli krav om å etablere et toalett som er universelt utformet. Dette foreslås plassert i eksisterende bygning ved siden av dagens toaletter. Bygningen forutsettes bygget på samme måte som dagens bygning. TEK 10 legges til grunn for utformingen, det innebærer først og fremst mer isolasjon i golv, vegger og tak. Bygningen må ha stråleskjerming tilsvarende eksisterende bygning. Planlagt bygg har en maksimal gesimshøyde som tilsvarer dagens bygg, på ca 7,30 meter. Perspektiv av planlagt bebyggelse, fra vest. (A3 Arkitektkontor)

14 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Eksisterende antenner Eksisterende antenner har en høyde over terreng på hhv ca 26 meter (fast) og ca 40 meter (dreibar). Utsikt mot eksisterende anlegg. (Arvid Øvergård) Ny antenne Den nye parabolantennen med en diameter på 50 m, vil bli plassert i en radom (kuppel) med diameter på 70 m. Kuppelen vil bli montert på et fundament med vegghøyde på ca. 3,85 meter. Største høyde over terreng er ca 66 meter. Den nye antennen er planlagt etablert i overkant av eksisterende antenner, i en avstand av ca 65 meter fra eksisterende bygning. Den er planlagt brukt for følgende formål: ESR antenna and receiver Anvendelsen inkluderer den nye antennen som en del av dagens ESR. Den nye antennen vil benytte eksisterende senderututrustning. Den må derfor plasseres i umiddelbar nærhet til den eksisterende bygningen. Utvidelsen innebærer at forskere kan benytte alle tre antennene, eller en kombinasjon av de tre, samtidig. Space debris radar Dette innebærer at den nye antennen med en egen frekvens og sender vil være i stand til å kartlegge rom søppel. Dette er tema som blir stadig viktigere.

15 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) 15 Very Long Base Interferometer (VLBI) Dette er et område som allerede er i drift i Ny Ålesund. Målsettingen med den nye antennen vil bl.a. være å få bedre oppløsning når det gjelder å måle astronomiske objekter. Kuppelen vil være hvitmalt. Det vil ikke være lys på eller i kuppelen unntatt når det foregår arbeidsoperasjoner i antennen. Perspektiv av planlagt bebyggelse, fra nordøst. (A3 Arkitektkontor) Dynasonde Dette er en kortbølge radar som vil bli plassert nedenfor ESR anlegget. Radaren vil dekke et areal på ca. 100 x 100 meter, og vil bestå av 4 antennemaster med høyde på ca 25 meter. Totalt berørt areal inkl barduner/stag fra mastene blir ca 140x140 meter. Det tekniske utstyret vil bli plassert i en container (2,5x6 meter) plassert ved siden av antenneelementene Byggehøyder I planen er høyden for de ulike antenneanleggene er begrenset til hhv kote +486 (eks antenner), kote +505 (radom) og kote +452 (dynasonde) Tomteutnyttelse Mens eksisterende bebyggelse er på om lag 880 m 2, er planlagt bebyggelse på om lag 200 m 2. I planen er tillatt byggeareal begrenset til 1100 m 2. Areal knyttet til evt funksjoner som er plassert inne i antennefundamentet er ikke medregnet.

16 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) 16 Forslag til delplan, nedfotografert.

17 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Veier, flyplasser, havner, taubaner, høyspentledninger og andre viktige ledd i kommunikasjonssystemet Veg Ny veg er gitt en bredde på totalt 10 meter, med en maks stigning på 10 %. Langs veg er det avsatt areal til fylling/skjæring, grøfter, rekkverk o.a. Fyllinger og skjæringer er gitt en skråning 1:3. I plankartet er avsatt et vegareal med tilstrekkelig bredde for at endringer i vegens utforming kan komme som følge av mer detaljert prosjektering. 3.6 Teknisk infrastruktur Elkraft Dagens ESR har et anlegg med kapasitet på ca 3000 kva. Basert på eksisterende informasjon synes det ikke å være behov for ytterligere effekt. Det vil være behov for egne transformatorer for den nye antennen og en del av utstyret. Det kan videre være behov for avbruddsfri strømforsyning (UPS anlegg). Dette vil bli avklart i detaljplanleggingen Tele/data Hvorvidt en i forbindelse med planlagte utvidelse vil knytte seg til eksisterende anlegg, vil bli endelig avklart i den detaljerte prosjekteringen Vannforsyning I forbindelse med planlagte utvidelse vil en knytte seg til eksisterende anlegg Avløp I forbindelse med planlagte utvidelse vil en knytte seg til eksisterende anlegg. 3.7 Bemanning Anleggsfasen I anleggsfasen (monteringsfasen) vil det arbeide om lag personer med å montere radom, antenne og tilhørende utstyr. Dette vil være utenlandsk personell som er stasjonert i byen en begrenset periode, anslått til 4 6 måneder i Når det gjelder innkvartering av disse planlegges en egen brakkerigg plassert på godkjent område i Longyearbyen. Personell knyttet til vegbygging og tomteopparbeidelse (planlagt til 2013), vil i hovedsak være bosatt i byen.

18 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Driftsfasen ESR har i dag 2 personer i heltidsstilling. I perioder vil forskergrupper være tilstede i kortere perioder mens de driver sine eksperimenter. Det er ingen overnattingsmuligheter og alt personell forlater bygningen ved arbeidstidens slutt, eller når eksperimentene er gjennomført. I nødsfall er det mulig å overnatte dersom værforholdene skulle gjøre uforsvarlig å dra ned fra fjellet. Utvidelsen av anlegget vil kunne føre til en økning i den faste bemanningen i Longyearbyen med 1 til 2 personer. De utvidede forskningsmulighetene vil kunne medføre at det kommer flere forskere som besøker anlegget i kortere eller lengere perioder. På den annen side vil de gode kommunikasjonsfasilitetene mellom Longyearbyen og fastlandet gjøre det mulig for forskere å følge sine eksperimenter fra sine institutter i hjemlandet. 3.8 Mellomlagring Den nye antenna vil bli transportert til Longyearbyen i om lag 100 stk 40 fots containere. Containerne vil bli mellomlagret på godkjent sted i Longyearbyen før de fraktes til tiltaksområdet for montering. Problemstillinger knyttet til mellomlagring og logistikk av containere, drøftes med SNSK og andre relevante aktører. EISCAT vil sørge for at lagring kun skjer på godkjente og opparbeide plasser. 3.9 Terrengarbeider Antenna er plassert slik at en skal oppnå tilnærmet massebalanse i det totale prosjektet, dvs. at en bruker de mengder en tar ut av tomta til å bygge vei samt etablere plass for antennebyggingen. For å sikre at planlagt utbygging skjer på en skånsom måte, nedfelles krav om dette som rekkefølgebestemmelser i planen.

19 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) 19 Sett mot tiltaksområdet fra Vei 400 ved Gruvedalen (Arvid Øvergård) 3.10 Massebehov I forprosjektrapporten datert framgår at det for området sett under ett ikke skal bli behov for inntransport av masser. Det er kun masser til oppbygning av bærelag i veger og plasser som må importeres fra fastlandet Trafikale forhold Det er lagt til grunn at det ikke blir behov for inntransport av masser til fylling og forstrekningslag, dette hentes lokalt i tiltaksområdet. Dvs at transportbehov i anleggs og monteringsfasen knyttes til: masser til oppbygning av bærelag i veger og plasser som må importeres fra fastlandet containere med konstruksjonsdeler til antenne og radom anleggspersonell I perioder vil den skisserte trafikken skape utfordringer i forhold til løpende aktivitet og trafikk i tilknytning til Gruve 7, spesielt mtp langsomtgående tungtrafikk. Det vil være behov for å planlegge trafikk og logistikk grundig. Transportbehov i driftsfasen knyttes til: driftspersonell vedlikeholdspersonell

20 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Lokalklimatiske forhold I forprosjektrapporten datert blir det pekt på følgende utfordringer, som følges opp i planen ved at det stilles krav i bestemmelsene om at det i forbindelse med rammesøknad skal dokumenteres at problemstillingene er ivaretatt Snødrift Plassering av radomen er bestemt ut fra EISCAT, og er en plassering det ikke under noen omstendigheter vil la seg gjøre å fravike. Det er viktig at en gjør en jobb/modellering mht. snødrift, for å se hvilke konsekvenser antenne 3 kan få for eksisterende anlegg og dette nye anlegget til Eiscat. Sett fra vegen opp til KHO (Arvid Øvergård)

21 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Vind Vind er den største eksterne kilden til krefter påtrykt konstruksjonen. Som grunnlag for vindkraftberegninger i videre arbeider anbefales at det utføres vindmålinger på stedet hvor antennen skal stå som grunnlag for beregning av vindlaster Ising Ising på konstruksjoner i arktiske strøk kan være et stort problem, som bør kartlegges før neste fase Eiendomsforhold Det aktuelle planområdet går utover grensene til eiendommen 23/2, som ble utskilt i forbindelse med etablering av eksisterende anlegg. I utgangspunktet legges til grunn at det nye planområdet vil skilles ut som separat(e) eiendom(mer). Hvordan dette løses i praksis, vil bli avklart med grunneier og myndighet.

22 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Konsekvenser av planforslaget I forbindelse med beskrivelse av området og vurdering av virkninger er både konsekvensutredningene knyttet til SPEAR og Feltstasjon for nordlysobservasjoner, samt delplan for omlegging av vegen Gruve 7 fjellet benyttet som kilder. 4.1 Kulturminner Området ligger i et høydelag hvor det ikke har vært gruvedrift eller annen menneskelig aktivitet. I følge tilgjengelige databaser er det ikke kartlagt kulturminner eller kulturmiljøer i eller ved området. Ut fra foreliggende dokumentasjon, dvs konsekvensutredningene knyttet til hhv SPEAR og Feltstasjon for nordlysobservasjoner, samt opplysninger fra Sysselmannen er det ingen kjente kulturminner og heller ikke sannsynlig å finne noen i området. Planlagte utbygging vurderes dermed ikke å berøre viktige kulturminner eller kulturmiljøer.

23 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Friluftsliv Breinosa benyttes i dag til både organisert og ikke organisert friluftsliv; til skigåing og kjøring med hundespann om vinteren og fotturer (med og uten kløvhund) om sommeren og rypejakt om høsten fram til jul. I konsekvensutredningen for Feltstasjon for nordlysobservasjoner, pekes det bl.a. på følgende: I følge Svalbard Reiseliv er det en økende etterspørsel etter kortere utflukter (halvdag) til uberørt natur nær Longyearbyen. Breinosa har i denne sammenheng en særlig kvalitet pga kort avstand, enkel atkomst og ved at en raskt legger sivilisasjonen bak seg. I forbindelse med bruk av området til reiseliv og friluftsliv parkeres det i dag i krysset 2 ved avkjøringen til SPEAR og til Eiscat. Breinosa er dessuten attraktiv ved at det her er gode forhold for skiturer og hundekjøring seint i sesongen, dvs etter medio mai til medio juni. Når det gjelder det allmenne friluftslivet for fastboende for øvrig, synes ikke Breinosa å være mer brukt enn de andre nærfjellene til Longyearbyen. Vegen inn til anlegget er skiltet, og vil kunne sperres med bom. Området er derfor i begrenset grad tilgjengelig for offentligheten. Selve tiltaksområdet vurderes som lite attraktivt med tanke på friluftsliv. Dette ikke minst som følge av nærheten til eksisterende anlegg ved EISCAT og de andre anleggene. Dagens parkering ved EISCAT ligger ugunstig plassert i forhold til den store radaren og skaper forstyrrelser for de målingene som utføres. Med bakgrunn i dette blir ikke vegen opp til EISCAT driftet/brøytet om vinteren. Selv om det tidvis likevel er mulig å kjøre til, og endog parkere ved anlegget, er det ikke lagt til rette for utfartsparkering her. Heller ikke i forbindelse med planlagte utbygging, legges det opp til å etablere parkeringsplasser for offentligheten ved EISCAT. Det legges ikke opp til endringer ifht eksisterende utfartsparkering lenger nord. Planlagte utbygging vurderes å ha begrenset betydning for utøvelse av friluftsliv. 2 I forbindelse med etablering av KHO ble det etablert en oppstillingsplass ved nevnte kryss.

24 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) 24 Sett fra terrenget ovenfor antenneparken (Arvid Øvergård)

25 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Naturmiljø Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennomførte i 2007 på oppdrag fra lokalstyret en kartlegging av biologisk mangfold i og omkring Longyearbyen. Det ble ikke registrert forekomster som blir direkte berørt av tiltaket, men i relativ nærhet er det registrert to lokaliteter som er vurdert som viktige for biologisk mangfold (oransje). I NINA rapport 252 konkluderes det med at lokalitet 44 har stort artsmangfold, inneholder en vegetasjonstype som ikke er så vanlig i Longyearbyen planområde, og i tillegg er viktig for gås (verdiklasse 2). Lokalitet 45 inneholder velutvikla og typiske vegetasjonstyper, samt innslag av noe uvanlige arter (verdiklasse 2). Planlagte utbygging vurderes dermed ikke å berøre viktige biologisk mangfold. I forhold til fugle og dyreliv, framgår i konsekvensutredningen for Feltstasjon for nordlysobservasjoner, bl.a. følgende: Livsgrunnlaget for fugl og pattedyr er (..) generelt begrenset. Området er et marginalt leveområde for planteetere som rein og gjess. Disse artene er derfor kun sporadiske brukere av området. Heller ikke som trekkorridor eller forflytningssone for reinen har området spesielle kvaliteter. Området antas å være lite egnet som hiområde for polarrev tross omfattende kartlegginger er det ikke funnet hi i dette området. Den karrige naturen gjør at de aller fleste fuglearter kun i svært liten grad bruker området til hekking eller næringssøk. Adventdalen er i så måte langt mer attraktiv. Svalbardrypa er registrert med kull og flokker sommer og høst. Det er ikke registrert særskilte naturverdier i eller ved det aktuelle planområdet som blir berørt av planlagt utbygging.

26 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Landskap I tråd med planprogrammet utarbeides synlighetsanalyser basert på tilgjengelige høydedata, som viser hvilke områder planlagte antenne vil kunne sees fra. Videre utarbeides 3D visualiseringer som viser hvordan ny antenne vil ta seg ut fra ulike ståsteder Innledning Tiltaksområdet, som er lokalisert på Gruve 7 fjellet ligger ca 440 moh. Selv om området er vidt eksponert, vil det variere i hvilken grad anlegget er synlig. Figuren på neste side viser at tiltaket vil være potensielt synlig fra store deler av dalbunnen i Adventsdalen og fra fjell i området, i første rekke nord for Adventsdalen. Merk imidlertid at været byr på variasjon og raske skiftninger, hvilket også spiller inn i forhold til hvordan en opplever landskapet omkring seg. Været bidrar til at det varierer hva en ser, hvor langt en ser og hva en evt. ikke ser. På samme måte vil landskapet oppleves på ulike måter til forskjellige tider av døgnet og året. Hvorvidt terrenget er dekket av snø eller ikke, vil bidra til variasjon. Synligheten er illustrert på bilder fra et utvalg standpunkter. Det er lagt vekt på standpunkter hvor det er ferdsel eller aktivitet. Sikt utover Adventdalen, med eksisterende anlegg ved EISCAT i forkant (eiscat.se)

27 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Synlighetsanalyse Basert på en digital terrengmodell er det gjennomført en synlighetsanalyse. Analysen er utført ved bruk av GIS verktøyene ArcMap og 3D Analyst. I figuren under er områder hvorfra planlagt antenne er synlig (teoretisk), vist med lysgrønt. Antennas høyde over terreng er satt til 0m, øyehøyden til 2m. Merk at skissen beskriver betydningen av endringen i tiltaksområdet, og at det fra de identifiserte områdene vil kunne være andre anlegg som er synlige.

28 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) 28 I figuren under er områder hvorfra planlagt antenne er synlig (teoretisk), vist med lysgrønt Antennas høyde over terreng er satt til 74m inkl fundament, øyehøyden til 2m. Siden dataverktøyet ikke kan beregne synlighet for en kuleform, er i analysen lagt til grunn at antenna har sylinderform (og en diameter på 50 m). Videre er lagt til grunn en situasjon hvor høyden er 74m over terreng. På denne måte er beregnet situasjon noe mer negativ enn faktisk situasjon. Merk at skissen beskriver betydningen av endringen i tiltaksområdet, og at det fra de identifiserte områdene vil kunne være andre anlegg som er synlige.

29 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) 29 Under er vist forskjellen mellom ovennevnte analyser. Merk at skissen beskriver betydningen av endringen i tiltaksområdet, og at det fra de identifiserte områdene vil kunne være andre anlegg som er synlige. Dermed vil «endret synlighet» være mindre omfattende enn vist D visualiseringer Vi har valgt å bruke synlighetsvurderinger, dels til å beskrive opplevelsen av landskapet fra relevante betraktningspunkter, dels til å beskrive virkninger av tiltaket sett fra de samme punktene. Basert på resonnementene over er følgende ståsteder benyttet: 1. Gruvedalen 2. Isdammen ytre 3. Isdammen 4. Avkjøring til Endalen 5. Todalselva 6. Avkjøring til Gruve 6 7. Bolterdalselva 8. Gruve 7 9. Jansson haugen 10. Jernsenga 11. Nordlysobservatoriet

30 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) 30 3D illustrasjonene nedenfor er framstilt ved at terreng og antennemodeller etter bearbeiding i Civil 3D er importert til 3DS MAX. Deretter er terrenget drapert med et ortofoto. Om ortofoto med bedre oppløsning hadde vært tilgjengelig, ville kvaliteten på illustrasjonene økt tilsvarende.

31 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Ståsted 1 Gruvedalen Avstanden i luftlinje fram til antenna er om lag meter. Førsituasjonen. Ved god sikt og gunstige snøforhold vil en kunne ane eksisterende antenner. Ettersituasjonen. Ved god sikt og gunstige snøforhold vil planlagt antenne kunne sees.

32 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Ståsted 2 Isdammen ytre Avstanden i luftlinje fram til antenna er om lag meter. Førsituasjonen. Ved god sikt og gunstige snøforhold vil en kunne ane eksisterende antenner. Ettersituasjonen. Ved god sikt og gunstige snøforhold vil planlagt antenne kunne sees.

33 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Ståsted 3 Isdammen Avstanden i luftlinje fram til antenna er om lag 9000 meter. Førsituasjonen. Ved god sikt og gunstige snøforhold vil en kunne ane eksisterende antenner. Ettersituasjonen. Ved god sikt og gunstige snøforhold vil planlagt antenne kunne sees.

34 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Ståsted 4 avkjøring til Endalen Avstanden i luftlinje fram til antenna er om lag 7500 meter. Førsituasjonen. Ved god sikt vil en kunne ane eksisterende antenner. Ettersituasjonen. Ved god sikt vil planlagt antenne kunne sees herfra.

35 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Ståsted 5 Todalselva Avstanden i luftlinje fram til antenna er om lag 5400 meter. Førsituasjonen. Ved god sikt kan eksisterende antenner sees herfra. Ettersituasjonen. Ved god sikt vil planlagt antenne kunne sees herfra.

36 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Ståsted 6 avkjøring til Gruve 6 Avstanden i luftlinje fram til antenna er om lag 4300 meter. Førsituasjonen. Ved god sikt kan eksisterende antenner sees herfra. Ettersituasjonen. Ved god sikt vil planlagt antenne kunne sees tydelig herfra.

37 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Ståsted 7 Bolterdalselva Avstanden i luftlinje fram til antenna er om lag 2700 meter. Førsituasjonen. Sett herfra danner den nye antenna en tydelig profil mot horisonten. Ettersituasjonen. Sett herfra danner den nye antenna en tydelig profil mot horisonten.

38 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Ståsted 8 Gruve 7 Avstanden i luftlinje fram til antenna er om lag 500 meter. Førsituasjonen. Herfra framstår eksisterende antenner som betydelige anlegg. Ettersituasjonen. Herfra framstår eksisterende og planlagte antenner som betydelige anlegg.

39 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Ståsted 9 Jansson haugen Avstanden i luftlinje fram til antenna er om lag 8000 meter. Førsituasjonen. Ved god sikt og gunstige snøforhold vil en kunne ane eksisterende antenner. Ettersituasjonen. Ved god sikt og gunstige snøforhold vil planlagt antenne kunne sees.

40 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Ståsted 10 Jernsenga Avstanden i luftlinje fram til antenna er om lag 5400 meter. Førsituasjonen. Ved god sikt og gunstige snøforhold vil en kunne ane eksisterende antenner. Ettersituasjonen. Ved god sikt og gunstige snøforhold vil planlagt antenne kunne sees.

41 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Ståsted 11 Nordlysobservatoriet Avstanden i luftlinje fram til antenna er om lag 500 meter. Førsituasjonen. Herfra framstår eksisterende antenner som betydelige anlegg. Ettersituasjonen. Herfra framstår eksisterende og planlagte antenner som betydelige anlegg.

42 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Villmarksprega områder For å beskrive inngrepsfrie områder er det med utgangspunkt i tilgjengelige data (S100 kartserien fra Svalbard og data fra Lokalstyret for Longyearbyen), generert et INON datasett for Svalbard som baserer seg på fastlandskriteriene til INON. Til grunn for datasettet ligger kraftlinjer, veger, traktorveger og taubanetraséer. Analysene er utført ved bruk av GIS verktøyene ArcMap og 3D Analyst. Sonene karakteriseres som inngrepsnære (0 1 km), inngrepsfri sone 2 (1 3 km), inngrepsfri sone 1 (3 5 km) og villmarkspregede områder (mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep). Pga anleggets plassering, midt mellom eksisterende bygg/anlegg og kjøreveger, vil planlagte tiltak i utgangspunktet ikke bidra til noen reduksjon av inngrepsfrie områder. Imidlertid vil opplevelsen av villmark kunne endres dersom nye tiltak medfører at en får innsyn fra områder der en tidligere ikke hadde innsyn til menneskeskapte inngrep.

43 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) 43 I skissen under er vist hvilke områder som blir berørt av endringen, kfr synlighetsanalysen i avsnitt Merk at beregningen i avsnitt ikke har hensyntatt at det allerede er etablert antenner og andre anlegg i områdene omkring Longyearbyen som er mer synlig enn «dagens situasjon» viser. Merk at skissen beskriver betydningen av endringen i tiltaksområdet, og at det fra de identifiserte områdene vil kunne være andre anlegg som er synlige.

44 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) 44 Gjennom å kople disse datasetta, er det identifisert hva slags områder som blir berørt av endringen, om de er hhv inngrepsnære, inngrepsfrie eller villmarkspregede. Siden «endret synlighet» dermed vil være noe mindre omfattende enn vist med blått foran, er omfanget av villmarksprega arealer (mørkegrønn) som blir visuelt berørt av planlagte etablering, reelt sett mindre enn det som framgår av skissen under. Merk at skissen beskriver betydningen av endringen i tiltaksområdet, og at det fra de identifiserte områdene vil kunne være andre anlegg som er synlige.

45 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Risiko og sårbarhet Skredfare Tidligere var vegen opp til gruve 7 fjellet utsatt for snøras om vinteren. Ut fra dette ble det i 2009 gjennomført en delvis omlegging av vegtraséen i fjellsida nedenfor Gruve 7. Etter omleggingen framstår vegen som skredsikker og med tilfredsstillende regularitet. Terrenget ovenfor EISCAT er ikke vurdert som rasfarlig. Det er ikke kjent at det har gått ras i området tidligere Flysikkerhet Som svar på en forespørsel fra EISCAT, skriver Luftfartstilsynet følgende i en e post datert : Vårt vedtak står ved lag inntil annet eventuelt blir bestemt. Dere bør få på plass hinderlyset på Gruve 7. Da er det hvertfall ett lys i området. Det gode med Svalbard ut fra et flysikkerhetsmessig perspektiv er at det er et meget begrenset antall luftfartøy som har anledning til å fly i området, og de som flyr der er godt kjent i lokalområdet. Luftfartstilsynet skal sannsynligvis på revisjon av Svalbard lufthavn, Longyear i Vi kan komme tilbake til saken da. Av kapasitetsmessige årsaker har vi de kommende ukene ikke anledning til å saksbehandle denne saken nærmere, men som nevnt ovenfor, et hinderlys på gruve 7, slik vi tidligere har krevd vil være en god start på et mulig merkefritak på radomen med høyde ca 62 meter. Ut fra dette vurderes forholdet til flysikkerheten som tilfredsstillende ivaretatt Grunnforhold Det er sålangt ikke gjennomført grunnundersøkelser knyttet til planlagte utvidelse av EISCAT. Professor emeritus Arne Myrvang vurderer situasjonen slik i rapporten «Analyse av mulig påvirkning fra ny parabolantenne ved EISCAT på gruvedriften i Store Norske Spitsbergen Grubekompanis Gruve 7» datert : «I tilsendt materiale er det opplyst at total vekt av parabol, kuppel og fundamenter er anslått til ca tonn. Dette er belastning som ligger innenfor et areal på ca m 2 (med en diameter på 42 m av kuppelfundamentet).» Bergoverdekningen over hovedstollen er ca 60 m. «Vekten av en bergsylinder med diameter 42 m og høyde 60 m over stollen vil med en midlere egenvekt av berget på 2,5 være tonn. Dette vil i praksis si at tilleggvekten fra det nye anlegget ikke har noen betydning for stabiliteten av hovedadkomststollen. Noe vekt vil sannsynligvis også bli fjernet ved at masse forflyttes under planering av tomten.» I forprosjektrapporten datert gis følgende vurdering av grunnforholdene: «Ut fra tidligere erfaringer i området antas det et ca.1meter tykt løsmasselag på berg. Dette laget må fjernes, og fundamentene settes på godt berg. Berggrunnen forventes å bestå av sandstein/leirskifer. For å kartlegge bergkvaliteten og dybder til berg, skal det utføres boreprøver.(..)»

46 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) 46 Ut fra ovennevnte legges til grunn at grunnforholdene er tilfredsstillende ifht etablering av planlagt antenne. For å sikre at fundamentering skjer på en tilfredsstillende måte, nedfelles i planens bestemmelser krav om at det ifbm søknad om rammetillatelse skal dokumenteres at geotekniske forhold er tilfredsstillende ivaretatt Grunnvann I den samme rapporten vurderer Myrvang forholdet til grunnvann slik: «Den nye antennen ligger ca. 450 m fra Isdammen. Planering av tomten vil ikke medføre dramatisk større inngrep i terrenget enn ved tidligere anlegg, og dessuten råder det permafrost i hele området. Tidligere anleggsarbeider har ikke medført synlig innflytelse på Isdammen, og det antas at dette heller ikke vil være tilfelle i forbindelse med det nye anlegget.» Ut fra ovennevnte er det i planens bestemmelser nedfelt krav om at det ifbm søknad om rammetillatelse skal dokumenteres at geotekniske forhold er tilfredsstillende ivaretatt HMS / Værmessige forhold I avsnitt 3.12 er det redegjort for lokalklimatiske utfordringer. Med en værutsatt beliggenhet kan det oppstå situasjoner hvor det vil være vanskelig for brukerne av feltstasjonen å komme ned derfra. Det er derfor etablert et begrenset antall overnattingsplasser og et matlager på stasjonen. Denne risikofaktoren anses med dette å være tilfredsstillende håndtert.

47 DELPLAN FOR EISCAT SVALBARD RADAR (ESR) Eksisterende anlegg Forholdet til Gruve 7 Med bakgrunn i innspill fra SNSK i forbindelse med høring av planprogrammet, kfr avsnitt 2.3.5, ble det igangsatt en vurdering av hva planlagte etablering av en ny antenne innebærer for en evt videre utvikling av Gruve 7. Professor emeritus Arne Myrvang vurderer situasjonen slik i rapporten «Analyse av mulig påvirkning fra ny parabolantenne ved EISCAT på gruvedriften i Store Norske Spitsbergen Grubekompanis Gruve 7» datert : «Av teknologiske og markedsmessige årsaker kan den delen av kullforekomsten som også ligger under EISCAT nå bli aktuell for brytning. Kullfløtsen (kullaget) i det aktuelle området ligger som en tilnærmet flattliggende plate med en mektighet (tykkelse) på ca. 2 m. Over og under kullene ligger flattliggende lag av sandstein og leirstein. Som nevnt ovenfor er den vertikale bergoverdekningen i området ca. 60 m. I prinsippet kan selve brytningen foregå på to måter: Longwallbrytning, hvor alt kull tas ut i felter med bredde m, hvor overliggende berg ( hengen ) går i kontrollert ras. Rom- og- pilar-brytning, hvor det først settes igjen kullpilarer i et regelmessig mønster. Deretter brytes deler av pilarene, i det en trekker seg tilbake. Dette gir setninger og noen ganger ras i det overliggende berget. I Gruve 7 brukes i dag rom-og-pilar-brytning, men longwallbrytning har også vært brukt. Med en overdekning på ca. 60 m må en ved begge metodene forvente til dels betydelige setninger også på overflaten. Dette betyr at gruvedrift direkte under EISCAT-anleggene ikke kan finne sted. Av figuren fremgår det at setningene også vil kunne spre seg ut til siden for det aktuelle brytningsområde, og dette må tas med i beregningen når en sikker sone skal defineres. Hvor langt ut dette går, er avhengig av den såkalte Angle of draw,... Denne vinkelen kan variere mellom 0 og 45 og vil være avhengig av de mekaniske egenskapene av det overliggende berget. For gruvene på Svalbard finnes ingen kjente verdier for.., og for å være på den sikre side har jeg derfor valgt maksimal vinkel på.. = 45. Eventuelle setninger på overflaten kan etter dette kunne forekomme inntil (60 x tan 45) = 60 m utenfor brytningsgrensen under jord. Ut fra dette har jeg laget et forslag til et setningsfritt areal rundt EISCAT hvor brytningsfronten under jord har minst 60 m horisontalavstand fra fundamentene av eksisterende antenner og bygg, samt fremtidig ny parabol, dynasonde og nybygg. (..) I den endelige avtalen mellom EISCAT og SNSK må området rundt EISCAT og også hovedadkomststollen måles nøyaktig inn. Andre geometrier enn angitt på skissen kan naturligvis komme på tale. Uansett må kravet til minste horisontale avstand mellom brytningsfront og fundamenter på 60 m overholdes.»

SIGMA H as Bergmekanikk

SIGMA H as Bergmekanikk H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H SIGMA H as Bergmekanikk RAPPORT vedrørende Analyse av mulig påvirkning fra ny parabolantenne ved EISCAT på gruvedriften i Store Norske Spitsbergen Grubekompanis

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Miljø- og næringsutvalget Tidspunkt: 03.06.2013, kl 14:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

DELPLAN FOR FORSKNINGSRELATERTE AKTIVITETER I ADVENTDALEN Varsel om igangsetting av privat planarbeid

DELPLAN FOR FORSKNINGSRELATERTE AKTIVITETER I ADVENTDALEN Varsel om igangsetting av privat planarbeid Adressater ihht lister DERES REF: VÅR REF: Tromsø, 6. desember 2013 DOKUMENTKODE: 711969 PLAN BREV 001 TILGJENGELIGHET: Åpen DELPLAN FOR FORSKNINGSRELATERTE AKTIVITETER I ADVENTDALEN Varsel om igangsetting

Detaljer

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema Grunnforhold

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema Grunnforhold Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Deltema Grunnforhold Tromsø 10.10.2008 rev 06.05.2009 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Tittel: Arkitekt:

Detaljer

UNIS. Delplan for SPEAR radaren, Svalbard. Beskrivelse og bestemmelser. SPEAR (Foto: UNIS)

UNIS. Delplan for SPEAR radaren, Svalbard. Beskrivelse og bestemmelser. SPEAR (Foto: UNIS) UNIS Delplan for SPEAR radaren, Svalbard SPEAR (Foto: UNIS) Beskrivelse og bestemmelser Tromsø 09.08.2013 2 Tittel: Forfatter: Delplan for SPEAR radar, Svalbard Per Olav Bye, ingeniør Oppdragsnr.: 711514

Detaljer

Avinor Svalbard. Delplan for utvidelse av Brannøvingsfeltet med merknader. Beskrivelse og bestemmelser

Avinor Svalbard. Delplan for utvidelse av Brannøvingsfeltet med merknader. Beskrivelse og bestemmelser Avinor Svalbard Delplan for utvidelse av Brannøvingsfeltet med merknader Beskrivelse og bestemmelser Tromsø 27.08.2008 DELPLAN FOR UTVIDELSE AV BRANNØVINGSFELTET Tittel: Forfatter(e): DAKer(e): Delplan

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: 08.04.2014, kl 14:00 Sted: Næringsbygget, 1. etg., møterom Nordlys Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE PlanID: 2012007 Arkivsaksnr: 11/2211 Dato: 13.08.12 Revidert: Varsel om oppstart: 31.01.12, 28.03.12

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. Fosnes kommune Plan og utvikling Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. I medhold av plan- og bygningslovens 12-10 og 12-11 vedtok Fosnes formannskap 25.06.14 å legge forslag

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Delplan for kullkaia på Hotellneset Longyearbyen. Beskrivelse og bestemmelser

Delplan for kullkaia på Hotellneset Longyearbyen. Beskrivelse og bestemmelser Plan vedtatt av Longyearbyen Lokalstyre 25.10.2012 Tiltakshaver: Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS Delplan for kullkaia på Hotellneset Longyearbyen Beskrivelse og bestemmelser INNHOLD 1. INNLEDNING...

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Varsel om oppstart av detaljregulering for Kruses gate 7-9 m.fl, Bydel Frogner.

Varsel om oppstart av detaljregulering for Kruses gate 7-9 m.fl, Bydel Frogner. vår dato vår referanse 28.03.12 2012.139/RAS deres dato deres referanse Varsel om oppstart av detaljregulering for Kruses gate 7-9 m.fl, Bydel Frogner. I henhold til plan- og bygningsloven 12-8 varsles

Detaljer

Snorre Haukalid 11.05.2015 2013/01002-13 snorre.haukalid@sysselmannen.no. a.551.1 79024319 Deres dato: Deres ref: 27.03.2015

Snorre Haukalid 11.05.2015 2013/01002-13 snorre.haukalid@sysselmannen.no. a.551.1 79024319 Deres dato: Deres ref: 27.03.2015 Universitetssenteret på Svalbard AS Postboks 156 9171 LONGYEARBYEN Vår saksbehandler: Vår dato: Vår ref:(bes oppgitt ved svar) Snorre Haukalid 11.05.2015 2013/01002-13 snorre.haukalid@sysselmannen.no a.551.1

Detaljer

Barlindhaug Eiendom AS

Barlindhaug Eiendom AS Barlindhaug Eiendom AS Plan med konsekvensutredning for næringsområde ved Leirbakken, Tromsø kommune Deltema kommunal økonomi Tromsø 30.10.2009 2 PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Tittel: Plan med konsekvensutredning

Detaljer

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom Plan ID 201401 Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom PLANBESTEMMELSER Plan dato 16.10.2014 Dato sist rev.: 20.03.2015 Dato vedtak: 21.05.2015 I henhold til 12-5 og 12-6 i Plan- og

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Detaljregulering MERKNADSBEHANDLING. Prosjekt: Fv. 98 Ifjordfjellet. Parsell: 5B: Soulojávri - Giilaš. Tana kommune

Detaljregulering MERKNADSBEHANDLING. Prosjekt: Fv. 98 Ifjordfjellet. Parsell: 5B: Soulojávri - Giilaš. Tana kommune MERKNADSBEHANDLING Frank Martin Ingilæ Detaljregulering Prosjekt: Fv. 98 Ifjordfjellet Parsell: 5B: Soulojávri - Giilaš Tana kommune Planforslag til politisk behandling. Nasjonal arealplan-id: 20252013001

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN

DETALJREGULERINGSPLAN DETALJREGULERINGSPLAN TRÆDAL Gnr 20 Bnr 49, Froland verk Froland kommune PLANBESKRIVELSE Utsikt fra området Plankartets dato: 12.05.2011 Sist revidert: 06.09.2011 Innledning Strandli Bygg og Eiendom har

Detaljer

PLAN- OG OMRÅDEBESKRIVELSE

PLAN- OG OMRÅDEBESKRIVELSE Lyngdal kommune Postboks 353 4577 Lyngdal Sandnes, den 23.10.2014 REGULERING AV HYTTEOMRÅDE BJØRNESTAD, DEL AV GNR.84 BNR.5, PLANID: 200815 PLAN- OG OMRÅDEBESKRIVELSE 1.0 Innledning Teknaconsult AS vil

Detaljer

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Engerdal kommune Saksmappe: 2014/472-3738/2015 Saksbehandler: Markus Pettersen Særutskrift Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Rapport UNIS CO 2 LAB. Delplan for forskningsrelaterte aktiviteter i Adventdalen. Planbeskrivelse med bestemmelser OPPDRAG EMNE

Rapport UNIS CO 2 LAB. Delplan for forskningsrelaterte aktiviteter i Adventdalen. Planbeskrivelse med bestemmelser OPPDRAG EMNE Rapport UNIS CO 2 LAB OPPDRAG Delplan for forskningsrelaterte aktiviteter i Adventdalen EMNE Planbeskrivelse med bestemmelser DATO: 4. juni 2015 DOKUMENTKODE: 711969 PLAN RAP 001 711969 PLAN RAP 001 4.

Detaljer

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale. Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige

Detaljer

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR SNEVEIEN 9-11, STILLE DAL/JENSVOLL, GNR 40, BNR 217, 143, 555, 643, 271, SAMT UMATRIKULERT GRUNN.

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR SNEVEIEN 9-11, STILLE DAL/JENSVOLL, GNR 40, BNR 217, 143, 555, 643, 271, SAMT UMATRIKULERT GRUNN. PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR SNEVEIEN 9-11, STILLE DAL/JENSVOLL, GNR 40, BNR 217, 143, 555, 643, 271, SAMT UMATRIKULERT GRUNN. Siste behandling i PNM komiteen dato: Vedtatt av Bodø bystyre

Detaljer

Oppstart av detaljregulering

Oppstart av detaljregulering Ringerike kommune v/guro Skinnes Miljø- og arealforvaltning, plan ADRESSE C O WI A S H vervenmoveien 4 5 3 5 1 1 H ønefoss TLF +4 7 0 2 6 94 WWW c owi.no DATO 2 6.0 6.15 SIDE 1 /5 REF hebe OPPDRAGSNR A

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015 Side 1 av 6 sider Meråker kommune Arkiv: 2014001 Arkivsaksnr: 2014/1018-15 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST

REGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST Kvitsøy kommune REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST DETALJREGULERING FOR VEG I DAGEN, PLAN 11442012002 (R601, R602 OG R603) KVITSØY KOMMUNE Vedtatt i Kvitsøy kommunestyre

Detaljer

Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring

Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring Sirdal kommune Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring Iht. plan- og bygningsloven, 2008, 12.5, 6 og 7. Plankart datert : 05.07.2012 Siste endring datert: 19.07.2012 1 Reguleringsplan

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås. II Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.) Planbeskrivelse til reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9/5 Planens

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning:

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Alstahaug kommune FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22 Nasjonal planid: 20120040 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Revisjon: sign sign REGULERINGSBESTEMMELSER: Planområdet er

Detaljer

SAKSFREMLEGG TIL POLITISK BEHANDLING Saksbehandler: Elin Blütecher Arkiv: PLAN - Arkivsaksnr: 13/149 Løpenummer: 5017/13

SAKSFREMLEGG TIL POLITISK BEHANDLING Saksbehandler: Elin Blütecher Arkiv: PLAN - Arkivsaksnr: 13/149 Løpenummer: 5017/13 SAKSFREMLEGG TIL POLITISK BEHANDLING Saksbehandler: Elin Blütecher Arkiv: PLAN - Arkivsaksnr: 13/149 Løpenummer: 5017/13 Utvalg: Teknisk utvalg (1.gangsbeh. 25.6.2013) DETALJREGULERING - BRATTREIN 1.gangsbehandling

Detaljer

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR»

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplankart datert: 15.01.2015 Reguleringsbestemmelser datert: 15.01.2015 Siste revisjon av reguleringsplan: Siste revisjon av reguleringsbestemmelsene:

Detaljer

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING MOLO HAMNNESET I MEHAMN. PLAN-ID 201402

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING MOLO HAMNNESET I MEHAMN. PLAN-ID 201402 1 PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING MOLO HAMNNESET I MEHAMN. PLAN-ID 201402 Dato: 23.04.2014. Dato for siste revisjon: 26.01.2015 Dato for vedtak i kommunestyret: 19.03.2015, PS 15/15 1. Bakgrunn Hensikten

Detaljer

Longyearbyen lokalstyre

Longyearbyen lokalstyre Longyearbyen lokalstyre Utsnitt av Arealplan Longyearbyen tettsted Delplan for adkomst til nye boliger Vei 234 Beskrivelse og bestemmelser Tromsø 19.11.2007 DELPLAN FOR ADKOMSTVEG TIL NYE BOLIGER I VEI

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for del av plan Vegglifjell

Reguleringsbestemmelser for del av plan Vegglifjell 1 Reguleringsbestemmelser for del av plan Vegglifjell Dato: 5 desember 2012 Tilhørende plankart datert: 5 desember 2012 http://projectscowiportalcom/ps/a014542/documents/3 Prosjektdokumenter/Planbestemmelser_vegglifjelldocx

Detaljer

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd Innhold 1. Nøkkelopplysninger... 3 2. Bakgrunn for planarbeidet... 4 3. Beskrivelse av planområdet.... 5 4. Beskrivelse

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FROL OPPVEKSTSENTER

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FROL OPPVEKSTSENTER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FROL OPPVEKSTSENTER Kommunens arkivsaksnummer: Planforslag er datert: 27.06.2014 Dato for siste revisjon av plankartet: 27.06.2014 Dato for siste revisjon

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

Sist oppdatert 26. september 2012. Bestemmelser og retningslinjer til delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium

Sist oppdatert 26. september 2012. Bestemmelser og retningslinjer til delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium Sist oppdatert 26. september 2012 Bestemmelser og retningslinjer til delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium 1 GENERELT Delplanen består av et plankart, samt en planbeskrivelse, og dette dokumentet

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE

FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE hålogaland plankontor a/s Hålogaland Kraft AS FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE Planbeskrivelse Reguleringsplan for Art Gym Siden 0 hålogaland plankontor

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

Innhold. PLANBESKRIVELSE FOR GEITGALJEN LODGE PLANID 257 Sist revidert av Vågan kommune 14.12.2015

Innhold. PLANBESKRIVELSE FOR GEITGALJEN LODGE PLANID 257 Sist revidert av Vågan kommune 14.12.2015 Innhold 1. INNLEDNING... 2 1.1. Oppdragsgiver... 2 1.2. Fagkyndige... 2 1.3. Planforslagets bakgrunn... 2 1.4. Planområdets beliggenhet, omfang og planstatus... 2 2. INNKOMNE FORHÅNDSUTTALELSER... 3 2.1.

Detaljer

1. Generell informasjon

1. Generell informasjon - MUDRING OG SJØDEPONERING, LANGNESBUKT I ALTA KOMMUNE Søknad om tillatelse til mudring og dumping i sjø og vassdrag i henhold til forurensningsforskriften kap. 22 og ved søknad om utfylling over forurensede

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 006/15 Bystyret 11.02.2015 003/15

Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 006/15 Bystyret 11.02.2015 003/15 Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 006/15 Bystyret 11.02.2015 003/15 Arkivnr: K2 - L13 Saksbehandler: Mariann Skei Fossheim Dok.dato: 21.01.2015 Arkivsaksnr.: 14/1528-15 Tittel:

Detaljer

Forslagsstillers planbeskrivelse Flerbrukshall Bjørnemyr skole Reguleringsplan. Innhold

Forslagsstillers planbeskrivelse Flerbrukshall Bjørnemyr skole Reguleringsplan. Innhold Forslagsstillers planbeskrivelse Flerbrukshall Bjørnemyr skole Reguleringsplan Utarbeidet av: Sweco Norge AS for Nesodden kommune, November 2010 Revidert etter vedtak i Planutvalget 07.12.2010 - ("Nesodden

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Batteriet/Kirkeparken, Hammerfest kommune Risiko og sårbarhet

Detaljreguleringsplan for Batteriet/Kirkeparken, Hammerfest kommune Risiko og sårbarhet Batteriet AS Detaljreguleringsplan for Batteriet/Kirkeparken, Hammerfest kommune Risiko og sårbarhet Tromsø 07.07.2010 2 REGULERINGSPLAN FOR BATTERIET/KIRKEPARKEN Tittel: Forfatter(e): Reguleringsplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE, SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-14 Arkiv: L05 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Detaljer

Bjørnlia Nord 2010 S4A. Planprogram hyttefelt Bjørnlia Nord i Kvalsund kommune

Bjørnlia Nord 2010 S4A. Planprogram hyttefelt Bjørnlia Nord i Kvalsund kommune Planprogram hyttefelt Bjørnlia Nord i Kvalsund kommune Innhold Innledning... 3 Presentasjon av Bjørnlia Nord... 3 Bakgrunn for prosjektet... 3 Formålet med planprogrammet... 3 Beskrivelse av planområdet...

Detaljer

Høring - Ny antennepark og tilhørende infrastruktur i tilknytning til geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund på Svalbard

Høring - Ny antennepark og tilhørende infrastruktur i tilknytning til geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund på Svalbard Sysselmannen på Svalbard Postboks 633 9171 Longyearbyen Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/00411-37 2011/8164 ARE-ES-KB 09.09.2011 Arkivkode: 871.13 Høring - Ny antennepark og tilhørende

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

DETALJREGULERING FOR REINSHOMMEN HYTTEFELT 1

DETALJREGULERING FOR REINSHOMMEN HYTTEFELT 1 DETALJREGULERING FOR REINSHOMMEN HYTTEFELT 1 PLANID 10372011002 REGULERINGSBESTEMMELSER Plankart, datert 07.08.12, rev. 28.02.2013 Bestemmelser datert 07.08.12, rev. 28.02.2013 og 20.03.13 1.0 Bebyggelse

Detaljer

2 Forord Statsbygg planlegger ny feltstasjon for nordlysobservasjoner ved Longyearbyen. Nåværende feltstasjon i Adventdalen er utsatt for lysforurensning og derfor uegnet for videre utvikling. Ønsket om

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 1. Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Det er for Øvre Eikrem vedtatt en områdeplan som er grunnlag for utarbeiding av detaljregulering for

Detaljer

FORENKLET PLANBESKRIVELSE

FORENKLET PLANBESKRIVELSE Forslagstillers logo e.l. Tiltakshavers logo e.l. viser felt som må fylles ut med riktig informasjon. Tekst i kursiv er veiledningstekst for utfylling og skal slettes før innlevering. FORENKLET

Detaljer

Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble

Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble Planbeskrivelse Øyvind Amundsgård 02.03.2016 1 1 Bakgrunn Arbeidet med reguleringsplanen er gjennomført av tiltakshaver. Hensikten

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Planutvalget. Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&&

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Planutvalget. Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& SAKSFREMLEGG Saksnummer: 12/1832-29 Arkiv: PLNID 20120010 Saksbehandler: Reidar Andre Olsen Sakstittel: REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR SALTVIKA STEINBRUDD FASTSETTING AV PLANPRGRAM Planlagt

Detaljer

FOR KVENVIKMOEN GOLFBANE -UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN

FOR KVENVIKMOEN GOLFBANE -UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Saksfremlegg Saksnr.: 06/265-23 Arkiv: PLNID 20060018 Sakbeh.: Mari Wiborg-Jenssen Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR KVENVIKMOEN GOLFBANE -UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Planlagt behandling: Planutvalget

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM SPYDEBERG KOMMUNE HOVIN KIRKE OG UTVIDELSE AV KIRKEGÅRDEN Alternativ syd FORSLAG TIL PLANPROGRAM Detaljreguleringsplan for og kirkegård 14. mai 2014 Side 2 av 15 FORORD Spydeberg kommune er forslagsstiller

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhuset Møtedato: 18.11.2015 Tid: 10:00-00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

PLANBESTEMMELSER til områderegulering for. Søbbesva

PLANBESTEMMELSER til områderegulering for. Søbbesva PLANBESTEMMELSER til områderegulering for Søbbesva SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Dato Sign. Oppstartsmøte 09.07.2014 R.H.B. Kunngjøring om igangsatt planlegging 26.07.2014 R.H.B. 1.gangs

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KJERLINGLAND, PLAN NR. 2007156 LILLESAND KOMMUNE 1. GENERELT

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KJERLINGLAND, PLAN NR. 2007156 LILLESAND KOMMUNE 1. GENERELT FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KJERLINGLAND, PLAN NR. 2007156 LILLESAND KOMMUNE 1. GENERELT 1.1. Reguleringsformål Planområdet er vist med reguleringsgrense. Innenfor planen er det regulert til

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER 2015 Høgtuns Plankontor AS Sommersetlia 39, 9143 Skibotn e-mail: shogtun@hotmail.com Tlf.: +4790834114 Steinar Høgtun REGULERINGSPLAN FOR SKIBOTN SYKEHJEM, STORFJORD KOMMUNE Tromsø Olderdalen Lyngseidet

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Gressholman i Harstad kommune

Forslag til reguleringsplan for Gressholman i Harstad kommune Forslag til reguleringsplan for Gressholman i Harstad kommune Beskrivelse m/bestemmelser hålogaland plankontor a/s Nessevegen 6, 9411 HARSTAD Tlf. 77 07 30 40 Fax. 77 07 35 58 haalogaland.plankontor@c2i.net

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR BJØRNEVÅG FERIE, BJØRNEVÅG gnr. 227 bnr.3,4 og del av 1 PLANBESTEMMELSER FARSUND KOMMUNE

DETALJREGULERINGSPLAN FOR BJØRNEVÅG FERIE, BJØRNEVÅG gnr. 227 bnr.3,4 og del av 1 PLANBESTEMMELSER FARSUND KOMMUNE DETALJREGULERINGSPLAN FOR BJØRNEVÅG FERIE, BJØRNEVÅG gnr. 227 bnr.3,4 og del av 1 PLANBESTEMMELSER FARSUND KOMMUNE Plankart datert 06.02.2014 Plan ID 201407 GENERELT 1 Det planlagte området er vist på

Detaljer

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN (DETALJ) FOR GRØNDAL HYTTEGREND. PLAN NR. 1502200916 Vedtatt 16.12.2010, KST sak 91/10

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN (DETALJ) FOR GRØNDAL HYTTEGREND. PLAN NR. 1502200916 Vedtatt 16.12.2010, KST sak 91/10 PLAN NR. Vedtatt 16.12.2010, KST sak 91/10 1 Generelt 1.1 I henhold til Plan- og bygningslovens 12-7 gjelder disse reguleringsbestemmelsene for det regulerte området som er avgrenset med reguleringsgrenser

Detaljer

Detaljregulering for Askvegen Sør (PlanId 10372012003) - 1. gangs behandling. Saksnr: Utvalg: Dato: 123/12 Forvaltningsutvalget 06.12.

Detaljregulering for Askvegen Sør (PlanId 10372012003) - 1. gangs behandling. Saksnr: Utvalg: Dato: 123/12 Forvaltningsutvalget 06.12. Kvinesdal kommune Detaljregulering for Askvegen Sør (PlanId 10372012003) - 1. gangs behandling Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 10372012003 2012/902 17200/2012 Nina Nissestad Saksnr: Utvalg:

Detaljer

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Deltema energi og energibruk Tromsø 10.10.2008, rev 10.05.2009 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Planutvalget 08.10.14. Administrasjonens innstilling:

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Planutvalget 08.10.14. Administrasjonens innstilling: SAKSFREMLEGG Saksnr.: 05/923-90 Arkiv: PLNID 20050008 Sakbeh.: Renate Mienna Olsen Sakstittel: VEDTAK AV DETALJREGULERING FOR BOLLOSETER HYTTEFELT - OMRÅDE UNTATT RETTSVIRKNING Planlagt behandling: Planutvalget

Detaljer

.. PROSJEKTFORM AS. Planbeskrivelse, Nybu

.. PROSJEKTFORM AS. Planbeskrivelse, Nybu PLANBESKRIVELSE FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR NYBU. GNR 36 BNR 1 og 5 I TINN KOMMUNE. 01. BAKGRUNN Prosjektform as har på vegne av og i samarbeid med grunneier Tarjei Rue utarbeidet ett forslag

Detaljer

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling ARENDAL KOMMUNE Saksframlegg Vår saksbehandler Barbro Olsen, tlf Referanse: 2010/1931 / 28 Ordningsverdi: 1523pua1 Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret Gulknapp flyplass

Detaljer

Delplan Nedlastingsstasjon for satelittdata Barentsburg. Forslag til beskrivelse og bestemmelser

Delplan Nedlastingsstasjon for satelittdata Barentsburg. Forslag til beskrivelse og bestemmelser Planbeskrivelse 15.06.2012, revidert 11.07.2012 Sysselmannens vedtak: dd.mm.åååå Tiltakshaver: Trust Arktikugol Forslagsstiller: LPO arkitekter as Delplan Nedlastingsstasjon for satelittdata Barentsburg

Detaljer

Vedtatt av Stjørdal kommunestyre i møte den,..., sak...

Vedtatt av Stjørdal kommunestyre i møte den,..., sak... 1 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR 4-047 DETALJPLAN FOR HEGRENESET Dato: 13.03.14 Vedtatt av Stjørdal kommunestyre i møte den,..., sak... 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014 DETALJREGULERING FOR FELT B7B PÅ SKORPEFJELL PLANID 2012005 - FØRSTE GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Trust Arktikugol. LPO arkitekter as. Forslag til beskrivelse og bestemmelser

Trust Arktikugol. LPO arkitekter as. Forslag til beskrivelse og bestemmelser Planbeskrivelse 20.11.2012, Sysselmannens revidert 15.01.2013 vedtak: dd.mm.åååå Tiltakshaver: Trust Arktikugol Forslagsstiller: LPO arkitekter as Delplan I Anlegg for havforskning I Barentsburg Forslag

Detaljer

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995 HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL Detaljregulering for Kvartal 54 Vangsvegen, Grønnegata, Enggata og Østregate Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 30.06.09

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015 Detaljregulering for Hallset B 1.1, Trøbakken Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Detaljer

GRANE KOMMUNE PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR LAKSFORS MASSEUTTAK PLAN ID 2015002. formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER

GRANE KOMMUNE PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR LAKSFORS MASSEUTTAK PLAN ID 2015002. formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER GRANE KOMMUNE PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR LAKSFORS MASSEUTTAK PLAN ID 2015002 Sist revidert 17.07.2015 Siste behandling i PNM komiteen den: Vedtatt av Bodø bystyre i møte den: Under

Detaljer

Arealplan for Longyearbyen planområde 2009 2019 Utfyllende bestemmelser, vedtatt 15.12.2009

Arealplan for Longyearbyen planområde 2009 2019 Utfyllende bestemmelser, vedtatt 15.12.2009 Deres referanse: Vår referanse: -- Saksbehandler: Dato: Arealplan for Longyearbyen planområde 2009 2019 Utfyllende bestemmelser, vedtatt 15.12.2009 A. Fellesbestemmelser: A. Ny bebyggelse skal tilknyttes

Detaljer

SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN MAXBO, SØRUMSAND

SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN MAXBO, SØRUMSAND SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN MAXBO, SØRUMSAND Planen er datert 15.11.2010, sist revidert 24.3.2011 Bestemmelsene er datert 15.11.2010, sist revidert 24.3.2011 Planen med

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST, BODØ KOMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST, BODØ KOMMUNE PLANBESKRIVELSE FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST REGULERINGSPLAN FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST, BODØ KOMMUNE Bjørn Støver PLANBESKRIVELSE 11. september 2012 BOARCH arkitekter a.s. Sjøgt. 21, postboks 324,

Detaljer

Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00

Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00 Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00 INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Planstatus... 3 1.3 Beskrivelse av planområdet Eksisterende forhold... 4 2. BESKRIVELSE

Detaljer

Delplan for Forskerhotell Beskrivelse og bestemmelser

Delplan for Forskerhotell Beskrivelse og bestemmelser Barlindhaug Utbygging AS Delplan for Forskerhotell Beskrivelse og bestemmelser Tromsø 31.01.2008 2 DELPLAN FOR FORSKERHOTELL Tittel: Forfatter(e): Arkitekt(er): Tegner(e): Delplan for Forskerhotell Per-Olav

Detaljer

Bo landlig på idylliske Jendem

Bo landlig på idylliske Jendem Bo landlig på idylliske Jendem Attraktive boligtomter i Fræna kommune. Jendemshagen ligger kun 15 minutter fra Molde sentrum. Byggefeltet ligger i et flott naturområde med kort vei til sjø, fjell, lekeplasser,

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Reguleringsplan for Gran helsesenter Reguleringsbestemmelser

Reguleringsplan for Gran helsesenter Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan for Gran helsesenter Reguleringsbestemmelser Gran kommune, 10.10.2011. Sist revidert 13.01.2012 Vedtatt i Gran kommunestyre den 16.02.2012 Generelle opplysninger Formål Formålet med planen

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 53/2012 Planutvalget 05.06.2012 63/2012 Kommunestyret 19.06.2012 63/2012 Planutvalget 18.06.

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 53/2012 Planutvalget 05.06.2012 63/2012 Kommunestyret 19.06.2012 63/2012 Planutvalget 18.06. Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2011/889 Arkiv: L12/02/HE07 Saksbehandler: Jan Petter Vad Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 53/2012 Planutvalget 05.06.2012 63/2012 Kommunestyret

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN PLANBESKRIVELSE INNHOLD 1.0 PLANBESKRIVELSE 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Eksisterende forhold 3 1.2.1 Gjeldende reguleringsplan 3 1.2.2 Beskrivelse av nåværende situasjon

Detaljer