BJELLEKUA Meldingsblad fra Genressursutvalget Nr. 1/ årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BJELLEKUA Meldingsblad fra Genressursutvalget Nr. 1/2 2000 10. årgang"

Transkript

1 BJELLEKUA Meldingsblad fra Genressursutvalget Nr. 1/ årgang Vestlandsk Raudkolle, Balestrand. Foto: NLM Produksjonstilskudd til eiere av gamle storferaser En produsentrettet støtteordning for hold av gamle storferaser er nå i gang, og søknadsfristen for dette var for inneværende år 20. januar. Foreløpig gjelder ordningen kyr av rasene østlandsk rødkolle, vestlandsk raudkolle, vestlandsk fjordfe, sidet trønderfe og nordlandsfe, telemarkfe og dølafe. Kyrne må ha kalvet minst èn gang og være minst 7/8 rein. Tilskuddsordningen er underlagt de eksisterende ordninger for produksjonstilskudd i landbruket, men besetninger som ikke tilfredsstiller de generelle kriteriene kan søke på særskilt grunnlag via Genressursutvalget. Dyrene må være registrert i Husdyrkontrollen eller i kuregisteret hos Norsk Landbruksmuseum. For i år har det kommet inn søknader for i alt 1487 kyr. Dette gav et støttebeløp på ca. kr. 670,- pr. dyr og ble nylig utbetalt til brukerne. Det viste seg at det oppsto noen problemer i forbindelse med utbetalingene, spesielt i besetninger som både er registrert i Husdyrkontrollen og hos NLMs Kuregister.Statens Kornforretning har da sjekket disse besetningene mot Husdyrkontrollens register,som viste seg å samsvare dårlig med NLMs Kuregister. Det ser ut til at det er en del å rette opp når det gjelder rasekode og raserenhet i Husdyrkontrollen. For en del brukere var altfor få tilskuddsberettigede dyr registrert i Husdyrkontrollen i forhold til til hva vi har registrert i NLMs Kuregister, og dermed har de fått for lav utbetaling. Når det gjelder klager på søknadsbehandlingene,må dette følge ordinær klagefrist og henvendes direkte til landbrukskontorene. NLM kan bekrefte det dyrematerialet som er registrert i Kuregisteret på forespørsel,så ta gjerne kontakt. For å unngå problemet videre, oppfordres alle eierne til å gå igjennom besetningene med de lokale rådgiverne og få rettet opp rasekoder i Husdyrkontrollen. Ordningen videreføres neste år med søknadsfrist 20. januar BJELLEKUA, ISBN Redaksjon: Bine Melby, Sandrup Nordvoll Adresse: Norsk Landbruksmuseum, Postboks 5104, 1432 Ås Tlf: Fax: e-post:

2 Utvidelse av tilskuddsordningen til andre dyreslag Genressursutvalget har sendt søknad til LD om utvidelse av tilskuddsordningen til også å gjelde gårdsokser og noen andre av de truede norske raser. Søknaden er ikke ferdigbehandlet, og vi avventer svar i løpet av høsten. Gårdsokser Bakgrunnen for å søke, var åt stimulere til bruk av flere hanndyr i avl.det er et svært viktig tiltak for å begrense innavlsøkningen i de små storfepopulasjonene. Bruk av gårdsokser i tillegg til seminoksene i avl vil bidra til at et bredere genetisk grunnlag opprettholdes både på hunndyr- og hanndyrsiden. Andre arter En stor del av Genressursutvalgets midler går i dag til å drive bevarings- og sikringsbesetninger for de mest utsatte rasene (Unntatt bevaringsbesetningene for storfe som i hovedsak er økonomisk sjølgående). Genressursutvalget har i dag ikke nok midler til å opprette og drive de bevaringsbesetninger som det er behov for. Dette gjelder i første rekke bevarings- og sikringsbesetning for gammeltypisk spæl, samt sikringsbesetninger for smålensgås og grå trøndersau. Det er i denne omgang søkt om midler til å etablere og drive de bevarings- og sikringsbesetninger som utfra et faglig synspunkt er ønskelig. På lengre sikt ønskes denne ordningen utvidet til å omfatte direkte støtte til enkelteiere av de truede rasene. Dette forutsetter imidlertid et helhetlig registreringssystem for de aktuelle artene, samt at de mest prekære tiltak for disse rasene er iverksatt. Dersom det bevilges midler vil vi komme tilbake til kriterier for tildeling. Genressursutvalgets strategiplan for er ferdig Etter Genressursutvalgets oppnevnelse i 1986 har det vært satt i verk mange tiltak for å bevare genressursene hos norske husdyr.tiden var inne for å oppsummere det arbeidet som har vært gjort, og legge opp en langsiktig plan for det videre arbeidet. Planen inneholder kort sagt følgende hovedpunkter: Oppsummering av status og arbeid for de enkelte arter og raser fram til i dag Aktuelle bevaringstiltak framover,både generelt og rase/artsspesifikt Videre drift av Genbank for fjørfe på Hvam Videre samarbeid med aktuelle organisasjoner og andre Prioriteringer og budsjett for arbeidet i de kommende fem årene Strategiplanen har vært ute til høring hos aktuelle lag, organisasjoner og instanser. Disse får planen tilsendt. For andre interesserte kan den bestilles hos NLM til sjølkost. Strategiplanen skal også legges ut på internett med det første, og du finner den på NLMs hjemmesider: Planen er på ca 50 sider. Etter en lang periode med diskusjon og utredninger om Genbankens framtid, er nå avtalen mellom Hvam vgs. og Norsk Fjørfelag reforhandlet for en 5- årsperiode. Det er allerede høsten 2000 planer om radikal omlegging av drifta, der en går bort fra individkontroll på haner og høner på individbur,og slutter med kunstig sædoverføring. Over Tiltaksfond for småfe, fjørfe m.m. er det bevilget midler til innredede bur for genbevaring i småfamilier på 5-8 høner og 1 hane på den ene avdelingen i hønehuset, og innredning for frittgående høns på den andre,med formål å drive avl - og utviklingsarbeid på dyremateriale av verpehøns til økologisk og småskala bruk. Så snart kyllingavd./haneavd.i kyllinghuset blir ledig høsten 2000 vil arbeidet med sanering av eternittplater og ominnredning starte opp i regi av Hvam vgs. og Akershus Fylkeskommune. Årets reproduksjon av dyrematerialet ved Genbanken ble gjennomført på NFLs teststasjon for fjørfe på Ås den 15.og 16. juni, med kontrollklekking og individmerking av 4085 hønekyllinger og 806 hanekyllinger. Klekkinga var meget vellykket, og spesielt viser egg fra jærhøna en enestående god klekkbarhet.ingen av de 15 avlslinjer/ rasene ved Genbanken ble sanert. Genbanken går ei spennende framtid i møte! 2 Bjellekua nr. 1 og

3 Resultater fra «Genetiske profiler hos nordiske storferaser» Innledning: Mange kjenner til - og har ventet på resultater fra dette prosjektet som ble startet opp i Deler av resultatene har vært gjengitt i Bjellekua tidligere, og det har vært diskutert hvordan disse skulle presenteres til de eierne som har vært involvert i prosjektet og andre interesserte. Oppsummering av prosjektet «Genetiske profiler hos nordiske husdyrraser - storfe» I n g rid Olsake r I 1994 ble det etter initiativ fra Stefa n A d a l s t e i n s s o n, d av æ rende direktør i N o rdisk genbank for husdy r, satt i gang et nordisk samarbeidsprosjekt med målsetning å beskri ve ge n e t i s ke særp reg hos de enkelte nord i s ke storfera s e n e, og å beregne slektskapet mellom ra s e n e. P rosjektet fikk delfi n a n s- i e ring fra Nordisk ministerråd og re s t e n av fi n a n s i e ri n g s b e h ovet ble dekket opp med nasjonale midler i de enkelte land. P rosjektet har vært (og er fo rtsatt) et samarbeid mellom fo rs k n i n g s i n s t i t u s j o- ner i alle de fem nord i s ke land. S. Adalsteinsson var nordisk pro s j e k t l e d e r til da han ble avløst av ny prosjektleder fra Norge. En styri n g s gru p p e med en re p resentant fra hve rt land har sammen med prosjektleder sørget fo r g j e n n o m f ø ring av arbeidet. D e n n e gruppen består nå av L.-E. H o l m, D a n m a rks Jo rd b rugs Fo rs k n i n g, T j e l e, J. K a n t a n e n, A gri c u l t u ral Research C e n t re of Fi n l a n d, Jo k i o i n e n, E. E y t h o rs d o t t i r, L a n d b ru kets fo rs k- n i n g s i n s t i t u t, R ey k j av i k, B. D a n e l l, S ve ri ges lantbru k s u n i ve rs i t e t, U p p s a l a og prosjektleder I. O l s a ke r, N o rges ve t e ri n æ r h ø g s ko l e. B l o d p r ø ver fra opptil 40 ubeslektede dyr fra totalt 20 raser ble samlet inn og a n a ly s e rt for genetisk va riasjon i 11 bl o d gru p p e - s y s t e m e r, 8 pro t e i n e r, 1 vev s t y p e ge n - m a rkør og 9 anony m e D NA mark ø rer (mikro - s a t e l i t t e r ). I tillegg ble dy renes pelsfa rge og om de hadde horn eller ikke re gi s t re rt. B å d e bl o d p r ø ver og DNA er lagret med tanke på fre m t i d i ge analy s e r. På grunn av manglende nasjonal fi n a n s i e ring ble innsamlingen av prøve r f ra to nord i s ke raser (Svensk rödbro k i g boskap og Svensk låglandsboskap) fo r- s i n ke t. Disse rasene ble derfor ikke typet for alle systemene. Juha Kantanen har hatt hove d a n- s va ret for å analy s e re typingsdataene. Resultatene viser for det første at de n o rd i s ke storfe rasene er fo rs k j e l l i ge. H ver enkelt rase utgjør en genetisk defin e rt enhet. B a k grunnen for å inkludere typing for tradisjonelle bl o d grupper og s e ru m p roteiner i dette prosjektet var at det mu l i g j o rde en sammenligning med e l d re data fra tidlige re undesøkelser i de samme ra s e n e. Blodtypingsdata hentet fra publikasjoner på 1960 og 70 tallet ble sammenlignet med våre d a t a. Disse analysene viser at det ikke har skjedd nev n eve rd i ge endri n ger i ge n s a m m e n s e t n i n gen i de fleste ra s e n e i løpet av de siste år. Rasene har o p p rettholt sine ge n e t i s ke særpre g. Men det er en tendens til tap av ge n e- tisk va riasjon både i de små lokale Det har vært knyttet spenning til hvordan resultatene ville samsvare med den kjennskap vi har hatt til dyrematerialet til nå og hvordan bevaringsarbeidet har vært lagt opp. Og hvorvidt resultatene vil få store konsekvenser for det videre bevaringsarbeidet. Dette er ikke ferdig diskutert i Genressursutvalget, men det ser ikke ut til at det blir noen store prinsipielle forandringer mhp.prioriteringer i bevaringsarbeidet og de ulike rasene. Vi presenterer her en artikkel skrevet av Ingrid Olsaker som var prosjektleder. Øvrig diskusjon omkring resultatene og bruk av disse ønskes tatt opp på årsmøtene i de enkelte avls-og interesselag for de gamle storferasene. nasjonale rasene og i de større aktive av l s p o p u l a s j o n e n e.(se Kantanen et al ). Dette er et va rselsignal som bør taes til etterretning i det fre m t i d i ge av l s- arbeidet både for små og store ra s e r. A n a lyse av va riasjon i fi re melke p roteiner viste at kappa kasein va riant B (CSN3 (B)), som er fo rdelaktig for p roduksjon av ost, var til stede i høye re f re k vens hos de gamle nord i s ke ra s e n e enn hos de moderne av l s p o p u l a s j o n e- ne (Lien et al ). M e l ke p rotein a n a lysene indike rte dessuten at ra s e n e kunne gru p p e res i en nordlig lokal gru p p e, en sydlig lokal gru p p e, en gruppe med moderne raser og en ege n gru p p e med Dansk Je rs ey. A n a ly s e n e av de andre ge n e t i s ke systemene b e k reftet denne inndelinge n. B a s e rt på data fra bl o d gru p p e r, p roteiner og mikro s a t e l i t t e r, tilsammen 29 ge n e t i s ke systemer, kunne rasene gru p- p e res sammen i fi re hove d grupper (se fi g u r ) : 1) nord l i ge nasjonale og lokale raser bestående av Øst-, Vest- og Nord - fi n s ke ra s e r, I s l a n d s fe,sidet trønder- og n o rd l a n d s fe og Svensk fjellra s e, 2) s ø r l i ge raser med nasjonale rødko l l e r som Østlandsrødkolle og Svensk r ø d ko l l e, samt nasjonale og gamle imp o rt e rte sørlige raser som Te l e m a rk s fe, Dansk ko rt h o rnskvæg og Rød dansk m e l ke ra s e , 3) ay rs h i re og fri e s e r 3

4 gruppen med Sort b ro get dansk melkerase 1965, Jydsk kvæg, Finsk holsteinf ri e s e r, Finsk ay rs h i re, og Norsk Rødt Fe og 4) Je rs ey gruppen med Dansk Je rs ey. Rasene Dølefe,Ve s t l a n d s r ø d ko l l e og Vestlandsk fjord fe lot seg ikke plass e re innenfor en bestemt av de fi re gru p p e n e. Dette kan skyldes tidlige re i n n k ry s s n i n ger fra andre ra s e r. Det va r liten fo rskjell i nivået av genetisk va ri a- sjon i disse 29 systemene innen hve r ra s e.de små gamle rasene viste like stor va risjon som de store moderne pro d u k- s j o n s ra s e n e.dette gir fo r h å p n i n ger om at det skulle være mulig å sikre sunne populasjoner av de små rasene for ett e rtiden ved å sørge for at flest mulig av de gjenlevende dy rene bidrar til neste ge n e ra s j o n. Det er også som nev n t ove n for en påminnelse om at den ge n e- t i s ke va riasjonen i moderne raser må ove rv å ke s. D e rsom antallet av av l s dy r som bidrar til neste ge n e rasjon blir fo r l avt synker den effe k t i ve populasjonss t ø rrelsen raskt til tross for et stort antall dyr totalt. Resultatene kan også utnyttes til å b e regne antall ge n e rasjoner som har gått siden de ulike rasene ble separe rt. Mellom Islandsfe og Sidet trønder- og n o rd l a n d s fe er det 221 ge n e ra s j o n e r. Med et ge n e ra s j o n s i n t e rvall på 5-6 år utgjør dette mellom 1105 og 1326 år. Avstanden mellom Islandsfe og de and re nord i s ke rasene er adskillig større ( f ra 300 til 857 ge n e rasjoner) og øke r mot øst og sør. Det ser ut til at storfe kom til Nord e n både fra sør og nordøst og at Islandsfe har sine røtter i nord ø s t. Det ville være i n t e ressant å unders ø ke raser nord i Russland for å se om denne teorien kan b e k re f t e s. Va riasjon i pelsfa rger og horn viser litt andre resultater enn de andre mark ø re n e. Det er som ventet klare fo r- skjeller mellom ra s e n e. Dessuten viser de gamle rasene stort sett større intern va risjon enn de moderne ra s e n e. E n stor del av den totale ge n e t i s ke va ri a s j o- nen (74%) kan fo rk l a res av fo rs k j e l l e n e mellom ra s e n e. Dette er adskillig Figuren viser et slektskapstre mellom nordiske storferaser.treet er basert på genetiske avstander (DA) beregnet ut fra 29 genetiske systemer.tallene ved forgreningspunktene angir i % hvor sikker plasseringen er. Konstruksjon av treet er også basert på kunnskaper om rasenes historiske bakgrunn og geografiske utberedelse. (Figuren er hentet fra J. Kantanen 1999) h ø ye re enn tilsva rende tall for de andre ge n e t i s ke mark ø re n e.g ru p p e ri n gen av rasene av v i ker også fra de fi re gru p p e- ne ove n fo r. Fa rger og horn er ege n s k a- per det ble selektert spesielt for tidlig på nittenhudretallet og denne seleksjonen bidrar til å fo rk l a re av v i kene i fo r- hold til de andre ge n e t i s ke systemene. Arbeidet i Norden er ko o rd i n e rt med t i l s va rende arbeid på andre euro p e i s ke raser gjennom deltagelse i et EU nettve rk s p ro s j e k t. En del analyser gjenstår før en større sammenligning mellom n o rdisk raser og andre raser i Europa og ve rden fo r ø v rig kan fo re t a e s. Det planl e g ges også nye analyser med basis i det l agrede prøve m a t e ri a l e t. Som en kuriositet kan det også n evnes at gjennom samarbeid med fo r- s ke re ved Trinity College,D u bl i n,i r l a n d ble mitoko n d rie DNA fra kyr av nålevende nord i s ke (NRF, Te l e m a rk s fe, Vestlansk fjord fe og Islandsfe) og irs ke raser sammenlignet med mitoko n d ri e D NA ekstra h e rt fra 1000 år gamle benrester av storfe funnet ved utgraving av Viking Wood Quay området i Dubl i n. B e n restene viste samme nivå av va ri a- sjon i mitoko n d ri e - D NA som nåleve n d e raser fra Norge, Island og Irland. To ra s e r, Ke rry og Te l e m a rk s fe skilte seg ut f ra både benrestene og andre euro p e i s- ke populasjoner ved å vise svært lav mit o ko n d rie va riasjon (MacHugh et al ). Det kan være ulike fo rk l a ri n ge r på dette inkludert at rasene har vært gjennom en populasjonsfl a s kehals med s v æ rt få dy r. M i t o ko n d rier nedarve s s t o rt sett gjennom morlinjene. Te l e m a rk s fe viser ikke spesielt lav va ri a- sjon i de andre ge n e t i s ke systemene som er unders ø k t. P rosjektet har fre m s k a ffet data både om den ge n e t i s ke sammensetningen av de ulike nord i s ke storfe rasene og om slektskapet mellom ra s e n e. Denne info rmasjonen vil være nyttig i fo r b i n d e l- se med det pra k t i s ke arbeidet med beva ring og bruk av de små ra s e n e. I tillegg vil info rmasjonen utgjøre en basis ved videre analyser av om noen ra s e r har beholdt positive egenskaper som 4 Bjellekua nr. 1 og

5 fortsatt fra forrige side kan ha gått tapt f eks hos de større p ro d u k s j o n s ra s e n e.ved å gjemme prøver i fry s e ren har en også sørget for muligheten til å teste ut nye mark ø rer og gensystemer senere. Samtidig kan en ove rv å ke populasjonsendri n ger som måtte oppstå i fre m t i d e n.ved å sette de n o rd i s ke rasene inn i sammenheng med andre raser i Europa og ellers i ve r- den kan info rmasjon om ge n e t i s ke profiler også nyttes f eks i forbindelse med u n d e rs ø kelser av opprinnelsen til kjøttva re r. P rosjektet har hittil medført 4 publ i- kasjoner i internasjonale tidsskri f t e r, 4 m a nus klare for publ i s e ri n g,4 møtera p- p o rter samt en PhD avhandling (Ju h a K a n t a n e n,fi n l a n d ). Referanser Kantanen J., Olsaker I.,Adalsteinsson S., Sandberg K., Eythorsdottir E., Pirhonen K. & Holm L.-E. (1999).Temporal changes in genetic variation of North European cattle breeds.animal Genetics 30, Kantanen J. (1999). Genetic diversity of domestic cattle (Bos taurus) in North Europe. PhD thesis University of Joensuu publications in science 52. Lien S., Kantanen J., Olsaker I., Holm L.-E., Eythorsdottir E., Sandberg K., Dalsgard B. & Adalsteinsson S. (1999). Comparison of milk protein allele frequencies in Nordic cattle breeds.animal Genetics 30, MacHugh D.E.,Troy C.S., McCormick F., Olsaker I., Eythórsdóttir E. & Bradley D.G. (1999). Early mediaeval cattle remains from a Scandinavian settlement in Dublin: genetic analysis and comparison with extant breeds. Philosophical Transactions of the Royal Society of London. Series B: Biological Sciences 354, Nye seminokseemner Følgende okser av vestlandsk raudkolle ble vedtatt til semin på oksemøte 9.mai: Krossvoll, f hos Lars Kristian Grude, 4340 Bryne. Far: 6476 Askvik, mor: 258 Maia. Råmen, f hos Arnt Otto Grødem, 4365 Nærbø. Far:6483 Lomen, mor: Råma. Årets oksekatalog Følgende okser av gamle raser settes opp i GENOs oksekatalog for sesongen: Vestlandsk raudkolle 6491 Lyngbas Rød, kollet, f hos Lars Kristian Grude, Hauge, 4340 Bryne Vekt 12 mnd. 337 kg Far: 6480 Basse Mor: 232 Lyngrei Middelavdrått 4 år: 5050 kg - 4,6-3,4 Mf: 1433 Torland Ff: Riste, gardsokse 6492 Elling Rød m. stjerne, kollet, f hos Amund E.Tomasgard, 6763 Hornindal Vekt 12 mnd.348 kg Far: 6484 Burmann Mor: 049 Dina Avdrått i 1998: 4462 kg - 4,0-3,3 Mf: 6480 Basse Ff: 6476 Askvik 6493 Kalle Rød,kollet,f hos Sigbjørn Åbjørsbråten, 2910 Aurdal Vekt 12 mnd. 306 kg Far: 6479 Burik Mor: Gullkrona 4240 kg - 3,4-3,1 Mf: 6477 Fotland (Kvia) Ff: 6465 Tjugum 1 Vestlandsk fjordfe 6811 Ulven Grå,hornet, f hos Per Magne Grebstad, 6133 Lauvstad Vekt 12 mnd. 365 kg Far: 4 Ulvestad Mor: 78 Pryde 3981 kg - 4,1-3,4 Mf: 6467 Børve Ff:6459 Rønning 6717 Solbrann Gul, ensfarget, kollet, f hos Kleo Delaveris og Sigbjørn Ånes,8724 Saura Vekt ved 12 mnd. 300 kg Far: 97 Gullik, gardsokse Mor:57 Soleia 4411 kg - 3,5-3,2 Mf:VFF, ukjent Ff:Sølve, gardsokse 6818 Balder Lysbrun, kollet, f hos Per Magne Grebstad, 6133 Lauvstad Vekt ved 12 mnd. 367 kg Far: Kvikk Mor: 99 Sylvelin 5784 kg - 3,5-3,0 Mf: 6459 Rønning Ff: 584 Runde, gardsokse fortsetter neste side 5

6 Dølafe 6726 Hirsch Lysrød, hornet f , Jønsberg Landbruksskole, 2335 Stange Vekt ved 12 mnd. 388 kg Far: 6715 Krossdølen Mor:419 Hirsa 4933 kg - 5,2-3,6 Mf: 6702 Nestinghagen 2 Ff: 6710 Byrbotten 6723 Taragon Svart, hornet, f hos Anne og Kåre Saglien, Rustom, 2642 Kvam Vekt ved 12 mnd.382 kg Far: 6714 Tor Mor:83 Springros Middelavdrått 4 år: 2757 kg - 3,91-3,5 Mf:6706 Børve Ff: 6705 Nestinghagen 15 Østlandsk rødkolle 6770 Ruben Rød, kollet, f på Jønsberg Landbruksskole, 2335 Stange Vekt ved 12 mnd. 437 kg Far: 6760 Ribe Mor:379 Lina Middelavdrått 3 år: 4971 kg - 5,3-3,6 Mf:6761 Kalnes Ff: ØR, ukjent 6769 Ludvig Rød, kollet, f på Jønsberg Landbruksskole, 2335 Stange Vekt ved 12 mnd.348 kg Far: 6761 Kalnes Mor: 307 Linda Middelavdrått 4 år: 5355 kg - 5,2-3,5 Mf: 6753 Bjørnstad 3 Ff: 6752 Bjørnstad 2 Gammeltypisk spælsau Det ble etterlyst dyr av eldre typer av spælsau i Bjellekua nr. 1/99. Det ble også søkt etter eldre spælsau i Sau og Geit nr.3/99. Dette har resultert i tips om ca. 30 besetninger, hvorav 14 var aktuelle for nærmere vurderinger. NLM har i løpet av våren 2000 besøkt en del av disse. På bakgrunn av de nye besetningene som er kartlagt er det nødvendig med en revidering av Genressursutvalgets arbeid med gammeltypisk spælsau. Blå søye fra Borghild Berglien Foto: Else Asplin Det er foreløpig vurdert ca. 150 dyr fordelt på 6 besetninger i Sør- Trøndelag av den typen som var vanlig for år siden og som ikke ser ut til å være påvirket av islandsk sau som ble importert rundt Typen samsvarer godt med eksteriørbeskrivelser av eldre spælsau. Foreløpig har vi valgt å bruke betegnelsen 60-talls type på disse dyra og de karakteriseres slik, i samsvar med eldre definisjoner av spælsau: En relativt kortbeint, kompakt sau med god muskelfylde på kropp og lår. Dyra har en kort spæl uten ullhår som er bred i rota og smalnende til en spiss (trekantform).ulla kan greit skilles i botnull og dekkull, og dekkulla er lang og glansfull med lite marghår. Dyra har en krone av ull på hodet og små ører som er forholdsvis høyt ansatt. Det er stor variasjon i farger og behorning. Det må med rimelig sikkerhet kunne dokumenteres at dyrematerialet er upåvirket eller svært lite påvirket av moderne avlsarbeid og import av islandsk dyrematerialet fra 1960 og seinere. Det bør heller ikke være krysset inn gammelnorsk sau. Målet med gammeltypisk spælsau er å: Bevare både en genetisk og fenotypisk eldre spælsautype. Bevare fargevariasjon og behorningsegenskaper. Bevare og utvikle en spælsautype med ullkvalitet som er etterspurt til husflid. Bevare og utvikle en lettere spælsautype med god slakte- og kjøttkvalitet. Genressursutvalget har vedtatt å arbeide videre med denne sauetypen på følgende måte: Litteraturstudie for å dokumentere spælsauens eldre historie, eksteriør, fargevariasjon m.m. Fullføre kartlegging og registrering av aktuelle besetninger Arrangere treff for eiere av gammeltypisk spælsau, etablere kontaktnett for disse. Bestemme værer til sæduttak høsten Starte opp og etablere registrering av denne typen som egen gruppe i Sauekontrollen i samsvar med de andre gruppene som nå skal opprettes. Definere avlsmål og avlstiltak for gammeltypisk spælsau når kartleggingsarbeidet er fullført. 6 Bjellekua nr. 1 og

7 Nye rasekoder for eldre sauetyper i sauekontrollen Det er svært viktig å få til en systematisk dataregistrering av de mest fåtallige sauepopulasjonene og å kunne bruke dette som et redskap til å ha oversikt over og forvalte dyra videre tilsvarende som det gjøres for storfe. Både praktisk og kapasitetsmessig er det et mål for Genressursutvalget at dette gjøres gjennom de allerede eksisterende registreringssystemer for sau.på denne bakgrunn har GU hatt møte med Sauekontrollen for å få til et samarbeid. Det vil bli opprettet fem nye ra s e koder i Saueko n t ro l l e n : Gammelnorsk sau Gammeltypisk spælsau Grå trøndersau Fuglestadsau Blæsesau Følgende data vil bli obligatorisk å registrere: dyrets identitet og avstamning lamminger høstvekter på lammene Sauekontrollen har i dag ikke mulighet for å beregne innavl. På kort sikt er dette aktuelt å gjøre via eksterne innavlsprogram på Institutt for Husdyrfag ved NLH. En av konsulentene ved NLM vil opprettes som en rådgiver i Sauekontrollen, slik at eiere av de små populasjonene kan få tilbud om hjelp til registrering hos NLM, spesielt i oppstartingsfasen.på sikt er målet at registrering og oppfølging gjøres gjennom de lokale rådgiverne i Sauekontrollen. Det er et mål å begynne registreringen av dyr fra de aktuelle sauegruppene fra og med høstens paringer. Aktuelle saueeiere som er registrert hos NLM vil få nærmere informasjon om dette. Ta gjerne kontakt dersom du kjenner til aktuelle dyr/ besetninger som NLM hittil ikke har vært i kontakt med. Semin på sau - oppfølging av prosjekt sommer/høst 2000 Det ble i 1999 startet opp et prosjekt for å sikre sæd fra grå trøndersau og gammeltypisk spælsau og vi følger opp med inntak av flere værer i år. Målet er å få sæd av i alt 10 værer av hver rase. Målet med prosjektet er både å sikre sæd for langtidslagring og å lette tilgangen på avlsmateriale for de få som har dyr av disse rasene. Restriksjoner på flytting av dyr gjør det ekstra vanskelig å få tak i avlsdyr for disse fåtallige gruppene. Det er til nå tatt inn 4 grå trønderværer som alle ga sæd til lager og 4 gammeltypiske spælværer hvorav 3 ga sæd til lagring. Prosjektet videreføres i høst med inntak av nye værer. NLM vil i utgangspunktet konsentrere seg om å få inn aktuelle væremner fra de besetningene vi har kontakt med. Norsk sau og geitealslag forvalter sæd fra disse to rasene i samarbeid med NLM. Nsg sender i disse dager ut henvendelse til alle sine medlemmer om inseminering av søyer i høst, der alle som er interessert må søke på eget skjema innen Søknad om bruk av sæd fra grå trøndersau og gammeltypisk spælsau sendes direkte til NLM med samme tidsfrist. Sæden fra disse rasene vil foreløpig bli prioritert til besetninger som NLM har vært i kontakt med og registrert henholdsvis grå trøndersau og gammeltypisk spæl. Kystgeitlaget er nå dannet Kystgeit i Selje. Foto: Bine Melby Det er lang tradisjon for å holde geit i utegangerdrift for kjøttproduksjon og kulturlandskapspleie i Selje nord i Sogn og Fjordane.Samtidig har kunnskap om å lage tradisjonelle matretter av geiteslakt holdt seg levende fra generasjon til generasjon.etter en del år hvor interessen har vært synkende,er det nå blitt ett oppsving for å ta vare på både dyrematerialet og kulturen rundt disse,og 7. juni ble Kystgeitlaget formelt stiftet.etter det Norsk Landbruksmuseum kjenner til er det kun noen få flokker igjen av disse geitene som har vært holdt og avlet for kjøttproduksjon og ikke mjølk.det finnes pr. i dag totalt om lag 200 dyr på Selje, hvorav i underkant av 100 ammegeiter. Følgende sitter i styret i Kystgeitlaget: Leder: Magne Skårbø Nestleder: Åge Ervik Sekretær: Helge Borgund Kasserer: Gerd Bakkebø Styremedlem: Sissel Otnes I tillegg til dyrene på Selje finnes det to flokker på Sandsøya og Skorpa i Møre og Romsdal med i alt 100 dyr. Norsk Landbruksmuseum har fått tips om noen få andre dyr som skal undersøkes nærmere, men totalt sett er det snakk om få dyr og ut i fra et bevaringssynspunkt må antallet økes og forvaltes fornuftig framover for å sikre dyrematerialet. Genressursutvalget har satt videre arbeid med kjøttgeit/utegangergeit på dagsorden i forbindelse med Strategiplanen, og kommer til å engasjere seg videre i kystgeita. 7

8 C Returadresse: Norsk Landbruksmuseum, Postboks 5104, 1432 Ås NLMs årbok «Jord og gjerning» selges Årbøkene inneholder artikler som burde fenge landbrukshistorisk interesserte folk.jord og gjerning 2000 inneholder artikler om historien til sidet trønderfe og nordlandsfe,modernisering av hønseholdet i Norge,plantevern og bruk av plantevernmidler i 1950-årenes landbruk samt tre artikler om bygningshistorie: Kubbehus og andre murte vedhus, Jordhus i Norge og Steinhus i Østfold Årbøkene kan bestilles hos NLM og kjøpes enkeltvis eller gjennom abonnement. Abonnement koster kr. 150,- pr.bok. Gamle stambøker selges NLM har en del gamle stambøker for storfe til overs, og ønsker å selge ut disse til spesielt interesserte. De koster kr. 10,- pr. stk.pluss porto. Ta kontakt på telefon nr Dyrsku n i Seljord Går av stabelen september i årviss tradisjon med utstilling av kyr. Personalia Mona Holtet gikk ut i svangerskaps - permisjon 30.juni. Sandrup Nordvoll er å treffe som før, dvs. onsdag, torsdag og annenhver fredag. De øvrige da gene er han hos Norsk Fjørfelag ( tlf ) Bine Melby er tilbake i reduser t stilling, og er å treffe hos NLM mandag og tirsdag, samt på hjem - mekontor på Kongsvinger torsdag (tlf/fax.nr /01) Hege Davidsen treffes mandag, tirsdag og annenhver onsdag. Årsmøter Laget for vestlandsk fjordfe holder i år sitt årsmøte på Runde i Møre og Romsdal helga juli. Landslaget for dølehest har årsmøte i Sikkilsdalen, også siste helg i juli. By og land på Hellerudsletta september 2000 Mangfoldig folkefest og utstilling med fire hovedtemaer: IT, regionutvikling, landbruk og mat. Genressursutvalget og Norsk Landbruksmuseum kommer til å presentere seg på stor stand med dyr i husdyravdelingen i samarbeid med bl.a. Norsk Bufe. Bjellekua er et informasjonsorgan fra husdyrkonsulentene i Norsk Landbruksmuseum (NLM), som også er sekretærer for Genressursutvalget,til alle eiere av gamle husdyrraser. Bjellekua sendes gratis ut til alle NLM har registrert som eiere og andre interesserte som ber om å få Bjellekua tilsendt. Bjellekua skal komme ut med minst 2 nummer i året. Det er anledning til å komme med artikler/leserbrev eller sette inn gratis annonser for kjøp/salg av gammelrasedyr for registrerte eiere.

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord.

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Telemarkfeseminar Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser

Detaljer

BJELLEKUA Meldingsblad fra Genressursutvalget Nr. 3/4 2001 11. årgang

BJELLEKUA Meldingsblad fra Genressursutvalget Nr. 3/4 2001 11. årgang BJELLEKUA Meldingsblad fra Genressursutvalget Nr. 3/4 2001 11. årgang Møte med Norsk Hestesenter på Starum Fra venstre: Nina H. Sæther (NLM), Odd Vangen (GU) Tore Kvam (avlsleder, Norsk Hestesenter) Mildrid

Detaljer

Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser

Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser Prof. Gerd E.Vegarud Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, Universittetet for Miljø og Biovitenskap, Ås, 2111 2005 Innhold Melkesammensetning

Detaljer

Strategiplanen. Leder i Genressursutvalget

Strategiplanen. Leder i Genressursutvalget Strategiplanen for Genressursutvalget Strategiplanen for Genressursutvalgets arbeid i perioden 2000-2005 er nå ferdig. Planen ble sendt ut til ekstern høring hos 40 instanser som er involvert i forvaltningen

Detaljer

Tøft år for norske gåserasar

Tøft år for norske gåserasar Bjellekua Meldingsblad fra Genressursutvalget for husdyr Nr. 1 2006 16. årgang Tøft år for norske gåserasar Kvit norsk gås. Foto: Dag Holm Restriksjonane på uteliv for fjørfe tidlegare i år har gjort situasjonen

Detaljer

NORSK SAU- OG GEITALSLAG

NORSK SAU- OG GEITALSLAG NORSK SAU- OG GEITALSLAG Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 10. mars 2005 Referat

Detaljer

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

Rundskriv nr 3/2006 til væreringene

Rundskriv nr 3/2006 til væreringene Til væreringene v/kontaktperson Kopi: Regionutvalgene (alle medlemmene) Avlsrådet for sau NSG Sauekontrollen www.nsg.no Saksbehandler: Thor Blichfeldt Telefon: 901 99 560 E-post: tb@nsg.no Vår referanse:

Detaljer

fra møte i Landsrådet for saueavl 4. april 2002

fra møte i Landsrådet for saueavl 4. april 2002 REFERAT fra møte i Landsrådet for saueavl 4. april 2002 Møtested: Deltakere: Lagskontoret, Parkveien 71, Oslo Sigurd Krekke Kjell Horten Tormod Ådnøy Ken Lunn Per Liahagen Lars Bryhni (observatør) Leiv

Detaljer

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit Telefonmøte i Fagrådet for geit UT REFERAT Tidspunkt: Fredag 22. juni kl. 10.00-12.00 Deltakere: Forfall: Magnhild Nymo (leder), Helga Kvamsås, Tone Edland, Einar Arne Stennes, Hege Gonsholt, Thor Blichfeldt,

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Referat fra spælsaumøte

Referat fra spælsaumøte Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 29. mars 2005 Referat fra spælsaumøte Tid: 25.

Detaljer

Norge får Genressurssenter! Nytt Kuregister er snart i drift!

Norge får Genressurssenter! Nytt Kuregister er snart i drift! Bjellekua Meldingsblad fra Genressursutvalget for husdyr Nr. 1 2005 15. årgang Norge får Genressurssenter! Landbruks- og matdepartementet (LMD) har evaluert dagens organisering av arbeidet med bevaring

Detaljer

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

HVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE? - STATUS OG FORSLAG PÅ TILTAK FOR Å ØKE ANTALL DYR

HVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE? - STATUS OG FORSLAG PÅ TILTAK FOR Å ØKE ANTALL DYR Rapport fra Norsk genressurssenter, Skog og landskap 01/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- HVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE

Detaljer

REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007

REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007 REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007 Sted: Randsvangen hotell, Jevnaker Tid: Tirsdag 14. mars kl. 10.30 onsdag 15. mars kl. 13:00 Deltakere: Representanter fra raselag av sau og geit, Animalia (Sauekontrollen),

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

Sak 07/04 Innkalling og sakliste

Sak 07/04 Innkalling og sakliste Tidspunkt: Onsdag 21. april 2004, kl. 09.30 14:00 Sted: Nsg sine lokaler i Parkveien 71, Oslo Til stede: Åge Lohn (leder), Veronika Fagerland, Tormod Ådnøy, Anne Nordstoga (vara for Heiko Paulenz), Ewa

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit REFERAT Telefonmøte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Fredag 15. juni 2007, kl. 09.30 12:30 Deltakere: Ingrid Arneng (leder), Magnhild Nymo, Veronica Fagerland, Ola Søgnesand, Tormod Ådnøy, Helga Kvamsås,

Detaljer

Referat fra møte i Landsrådet for saueavl 18. 19. juni 2003

Referat fra møte i Landsrådet for saueavl 18. 19. juni 2003 Referat fra møte i Landsrådet for saueavl 18. 19. juni 2003 Møtested: Lagskontoret i Parkveien 71, Oslo. Landsrådets faste medlemmer møtte på onsdag etter kl 16:00 i Parkveien 71 for diskusjoner. Deltakere:

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

NORSK SAU- OG GEITALSLAG

NORSK SAU- OG GEITALSLAG NORSK SAU- OG GEITALSLAG Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 09 november 2004 Referat

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Sakliste: Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Sakliste: Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm Referat Møte i Avlsrådet for sau Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm Tilstede: Medlemmer Bjørn Høyland - leder Øivind Gurandsrud Per Liahagen Rolf Aass Tormod Åndnøy

Detaljer

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Tidspunkt: 14. juni 2005, klokka 1400-2030. Sted: Quality hotell, Gardermoen

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Tidspunkt: 14. juni 2005, klokka 1400-2030. Sted: Quality hotell, Gardermoen Referat Møte i Avlsrådet for sau Tidspunkt: 14. juni 2005, klokka 1400-2030 Sted: Quality hotell, Gardermoen Til stede: Bjørn Høyland, Øivind Gurandsrud, Sigurd Krekke, Gunnar Klemetsdal (vara), Per Liahagen,

Detaljer

NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015

NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 62, 2016 NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015 NINA SÆTHER OG ANNA REHNBERG Norsk genressurssenter, NIBIO TITTEL/TITLE NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

FOTO: VERA GJERSØE. bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying

FOTO: VERA GJERSØE. bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying FOTO: VERA GJERSØE bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying I Norden drives det i dag et aktivt arbeid for å bevare, samt å øke bruken av våre tradisjonelle husdyrraser. Via

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF-052 B Søknadsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Send søknaden elektronisk på www.slf.dep.no Søknadsfrist 20. januar 2014 1. Grunnopplysninger

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit REFERAT Telefonmøte i Fagrådet for geit Tid: Torsdag 22. mai kl. 10.00-12.00, 2014 Deltakere: Forfall: Sigurd Vikesland, Helga Kvamsås, Håkon Gjelstad, Hilde G. Marvik, Thor Blichfeldt, Tormod Ådnøy, Ingrid

Detaljer

Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS

Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS Oversikt Hva er robusthet? Forskjellige strategier for å avle for robusthet Oppsummering og konklusjon Definisjon: Robuste dyr

Detaljer

REFERAT. Møte i Fagrådet for geit

REFERAT. Møte i Fagrådet for geit REFERAT Møte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Tirsdag 29. april kl. 12:30 onsdag 30. april kl. 14:30, 2008 Sted: Deltakere: Forfall: Gardermoen Airport Hotel Ingrid Arneng (leder), Veronica Fagerland, Ola

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Antall slakt levert i løpet av året

Antall slakt levert i løpet av året 06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

Søknad og CV - PhD position - Enzymatic and non-enzymatic biomass deconstruction mechanisms - st. ref. (2484352251) - ***** *****

Søknad og CV - PhD position - Enzymatic and non-enzymatic biomass deconstruction mechanisms - st. ref. (2484352251) - ***** ***** Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 16.2.2015-22.2.2015, Dokumenttype:,,N,X, Status: J, 23.02.2015 Søknad og CV - PhD position - Enzymatic and non-enzymatic biomass deconstruction mechanisms

Detaljer

Rolf Aass hadde meldt forfall før møtet. Møtet startet kl. 12.30 den 12. desember og ble avsluttet kl.14.00 den 13. desember.

Rolf Aass hadde meldt forfall før møtet. Møtet startet kl. 12.30 den 12. desember og ble avsluttet kl.14.00 den 13. desember. REFERAT fra møte i Landsrådet for saueavl 12. og 13. desember 2001 Møtested: Deltakere: Eidsgard Hotel, Gol Sigurd Krekke Kjell Horten Tormod Ådnøy Ken Lunn Per Liahagen Lars Bryhni (observatør) Leiv Sigbjørn

Detaljer

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura)

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) 27 Nor-X er en farrase ment til bruk i bruksdyrkryssing med søyer av norsk

Detaljer

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 Vedtatt av Avlsrådet for sau i NSG 20.10.2011 1 Formål Væreringer og væreholdslag er organisasjoner der medlemmene samarbeider om

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

K U R S H E F T E WEB REDAKSJON

K U R S H E F T E WEB REDAKSJON K U R S H E F T E WEB REDAKSJON * WEB Redaksjon Innhold Innlogging................................................................................................................ 4 Startbilde.................................................................................................................

Detaljer

REFERAT. Møte i Fagrådet for geit

REFERAT. Møte i Fagrådet for geit REFERAT Møte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Torsdag 29. januar kl.13:00 - fredag 30. januar kl.15:30, 2009 Sted: Til stede: Forfall: Garder kurs- og konferansesenter, Sogndalsveien 3, 2060 Gardermoen Ingrid

Detaljer

REFERAT. Møte i Avlsrådet for geit. Tidspunkt: Onsdag 14. september 2005, kl. 09.30 15.30

REFERAT. Møte i Avlsrådet for geit. Tidspunkt: Onsdag 14. september 2005, kl. 09.30 15.30 REFERAT Møte i Avlsrådet for geit Tidspunkt: Onsdag 14. september 2005, kl. 09.30 15.30 Deltok: Forfall: Åge Lohn (leder), Veronika Fagerland, Tormod Ådnøy, Vibeke Vonheim, Heiko Paulenz, Thor Blichfeldt

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling

Detaljer

Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau

Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau Referat Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau Tid: Tirsdag 20. oktober 2009 kl 15.30 onsdag 21. oktober kl 12:00 Sted: Best Western Oslo Airport Hotell og Garder Kurs- og konferansesenter, Gardermoen Deltakere:

Detaljer

SAK 26/2009 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE... 2 SAK 27/2009 REFERAT FRA MØTE I AVLSRÅDET 1.-2. JULI 2009... 2

SAK 26/2009 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE... 2 SAK 27/2009 REFERAT FRA MØTE I AVLSRÅDET 1.-2. JULI 2009... 2 Referat Møte nr 3/2009 i Avlsrådet for sau Tid: Mandag 28. september kl 19:00 21:15 Sted: Deltakere: Telefonmøte Bjørn Høyland, leder Eirik Larsen, region Nord Kent Berg, region Midt Audun Nedrebø, region

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Referat fra møte i Landsrådet for saueavl 29. januar 2003

Referat fra møte i Landsrådet for saueavl 29. januar 2003 Referat fra møte i Landsrådet for saueavl 29. januar 2003 Møtested: Lagskontortet, Parkveien 71, Oslo Deltakere: Sigurd Krekke Kjell Horten Ken Lunn Tormod Ådnøy Per Liahagen Rolf Aass (Observatør) Tone

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Juni 2015 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

Nytt om krysningsprosjektet

Nytt om krysningsprosjektet Nytt om krysningsprosjektet Av Hanna Gautun, Ingvild S. Espelien og Turid Helfjord Styret for Norsk Lundehund Klubb har nedsatt ei gruppe bestående av avlsrådet og en representant fra styret som skal arbeide

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 S itu a s jo n e n i p e n s jo n s k a m p e n K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 H o v e d p u n k te r N y tt fo rs la g til A F P b y g d p å p e n s jo n s re fo rm e n B e g ru n n e ls e n fo

Detaljer

Melk fra bevaringsverdige

Melk fra bevaringsverdige Melk fra bevaringsverdige storferaser Ragnhild Aabøe Inglingstad 2 Bakgrunn for studien Få avlsdyr men verdt å bevare! Unike egenskaper Karakterisering av melka Genetisk kartlegging i 1999 (Lien) Forskjellig

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300

Detaljer

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.

Detaljer

Vi i avlsrådet har som mål å få til ett nedfrysnings prosjekt av sæd. Dette er for å bevare genmaterialet.

Vi i avlsrådet har som mål å få til ett nedfrysnings prosjekt av sæd. Dette er for å bevare genmaterialet. Info fra avlsrådet for finskstøver Avlsrådet for finskstøver er et valgt organ på RS i NHKF etter forslag fra FFN. De som er valgt inn sitter der på frivillig basis. Avlsrådet sin oppgave er å forbedre

Detaljer

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED Bjørn Dahle Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED Seniorrådgiver Norges Birøkterlag Førsteamanuensis II Institutt for Husdyrfag og Akvakulturvitenskap Norges Miljø og Biovitenskapelige

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Interesselaget for farga spælsau ble stiftet 19.mars 2011 på Sandefjord Motorhotell i Vestfold.

Interesselaget for farga spælsau ble stiftet 19.mars 2011 på Sandefjord Motorhotell i Vestfold. Å rsmelding 2011 Stifting av laget Interesselaget for farga spælsau ble stiftet 19.mars 2011 på Sandefjord Motorhotell i Vestfold. Følgende styre ble valgt: Else Horge Asplin, leder (Buskerud) Audun Hjelmeland,

Detaljer

Høring om avlsarbeidet på sau i NSG Svarskjema/uttalelse fra

Høring om avlsarbeidet på sau i NSG Svarskjema/uttalelse fra Høring om avlsarbeidet på sau i NSG Felles høringssvar fra Ring 41 Oppland alle 11 avdelinger og fra Oppland Sau og Geit. Vi føler at det er noe uklart hva avlsrådetets oppgave og ansvar er. Særlig er

Detaljer

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF HEGE HOPEN AMUNDAL¹, MORTEN SVENDSEN² OG BJØRG HERINGSTAD¹, ² ¹IHA, UMB, ²GENO Innledning Drektighetslengde er perioden fra kua

Detaljer

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit Telefonmøte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Mandag 20. april, 2009 REFERAT Til stede: Ingrid Arneng (leder), Magnhild Nymo, Ola Søgnesand, Helga Kvamsås, Veronica Fagerland, Tormod Ådnøy, Thor Blichfeldt

Detaljer

STYREPROTOKOLL 26-27. august 2015

STYREPROTOKOLL 26-27. august 2015 STYREPROTOKOLL 26-27. august 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad,John Skogmo, Torill Helgerud Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3 1.1 Konsekvenser

Detaljer

Referat fra møte for vurdering av islandspælsauen

Referat fra møte for vurdering av islandspælsauen Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 29. mars 2005 Referat fra møte for vurdering

Detaljer

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge NAVF'S EDB-SENTER FOR HUMANISTISK FORSKNING V IL L A V E I 1 0, POSTBOKS 53 50 1 4 BERG EN-UNIVERSITETET 7 O k to b e r 1979 NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge 1. FO RHISTORIE D a ta m a s k in e ll

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

ÅRSMELDING FOR LIER SAU OG GEIT 2011

ÅRSMELDING FOR LIER SAU OG GEIT 2011 ÅRSMELDING FOR LIER SAU OG GEIT 2011 Værmønstring på Ål vgs. Avdeling Lien. 27. oktober. Hans Hjelstuen og Jon R. Aas var dommere. 1. Tillitsvalgte 2011 Styret: Knut Birkeland (formann) Henrik Trømborg

Detaljer

Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord

Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Introduksjon Norsk Lundehund Klubb (NLK) startet i

Detaljer

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g Ge i r Berge 47 En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk 1. In n le d n in g Det a r b e id e t som s k a l r e f e r e r e s h e r hadde som m ål å k o n s tru e re

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper

Detaljer

RIMFAKSE. SØLVFARGEHYSTERI??? Sølvfargenes forklaring og historie Av Gudrun Bøhler

RIMFAKSE. SØLVFARGEHYSTERI??? Sølvfargenes forklaring og historie Av Gudrun Bøhler SØLVFARGEHYSTERI??? Sølvfargenes forklaring og historie Av Gudrun Bøhler De vakre sølvfargene på nordlandshest/lyngshest er blitt veldig populære, og noen velger avlsdyr bevisst for å forsøke å få fram

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

Vestnorsk matkultur som et konkurransefortrinn

Vestnorsk matkultur som et konkurransefortrinn Vestnorsk matkultur som et konkurransefortrinn Spisestedet på høyden Konseptet: Norsk profil kompromissløst norsk Ny nordisk mat nordiske kjøkken manifest Lokale produsenter Økologiske råvarer Økologisk

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid

Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid Rase-fakta om pelssauen Den yngste norske sauerasen (godkjent i 1968) Avla fram gjennom krysning

Detaljer

Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011. Dag Lindheim, prosjektleder

Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011. Dag Lindheim, prosjektleder Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011 Dag Lindheim, prosjektleder Sluttfaseprosjekt Friskere geiter - Status, tilslutning - Prosjektbeskrivelse sluttfaseprosjekt - Påmelding

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 3. JANUAR 2016 I denne katalogen kan ungokser, eliteokser og importokser fra kjøttsimmentaler

Detaljer

R E T N I N G S L I N J E R F O R I N K L U S J O N A V K V I N N E R I M E D I S I N S K F O R S K N I N G

R E T N I N G S L I N J E R F O R I N K L U S J O N A V K V I N N E R I M E D I S I N S K F O R S K N I N G R E T N I N G S L I N J E R F O R I N K L U S J O N A V K V I N N E R I M E D I S I N S K F O R S K N I N G Kjønn som va riabel i all medisinsk fo rs k n i n g B a kgru n n Det er i økende grad blitt klart

Detaljer

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge.

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Seminar Dansk Landbrugsmuseum, Gl. Estrup. Gamle husdyrracer: Mad med merverdi og til bruk i Naturplejen. Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Utegangersau av gammel norrøn

Detaljer

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning Petter Marum og Kristin Daugstad Bevaringsformer Ex situ In situ Ex Situ bevaring Ex situ bevaring omfatter bevaring av genetisk materiale utenfor populasjonens

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 -^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag OTTATT Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 - J JAN 6151,.? ify Saksbehandler Kjell Vidar

Detaljer

Informasjon fra styret i Oppland Sau og Geit - januar 2014

Informasjon fra styret i Oppland Sau og Geit - januar 2014 Oppland Sau og Geit Informasjon fra styret i Oppland Sau og Geit - januar 2014 Sau på sommerbeite 2013. Foto: Rasmus Kjorstad Ledermøter 2014 Dokka 15/1 2014 og Kvam 16/1 2014 Årsmøte og seminar Beitostølen

Detaljer