BJELLEKUA Meldingsblad fra Genressursutvalget Nr. 1/ årgang

Transkript

1 BJELLEKUA Meldingsblad fra Genressursutvalget Nr. 1/ årgang Vestlandsk Raudkolle, Balestrand. Foto: NLM Produksjonstilskudd til eiere av gamle storferaser En produsentrettet støtteordning for hold av gamle storferaser er nå i gang, og søknadsfristen for dette var for inneværende år 20. januar. Foreløpig gjelder ordningen kyr av rasene østlandsk rødkolle, vestlandsk raudkolle, vestlandsk fjordfe, sidet trønderfe og nordlandsfe, telemarkfe og dølafe. Kyrne må ha kalvet minst èn gang og være minst 7/8 rein. Tilskuddsordningen er underlagt de eksisterende ordninger for produksjonstilskudd i landbruket, men besetninger som ikke tilfredsstiller de generelle kriteriene kan søke på særskilt grunnlag via Genressursutvalget. Dyrene må være registrert i Husdyrkontrollen eller i kuregisteret hos Norsk Landbruksmuseum. For i år har det kommet inn søknader for i alt 1487 kyr. Dette gav et støttebeløp på ca. kr. 670,- pr. dyr og ble nylig utbetalt til brukerne. Det viste seg at det oppsto noen problemer i forbindelse med utbetalingene, spesielt i besetninger som både er registrert i Husdyrkontrollen og hos NLMs Kuregister.Statens Kornforretning har da sjekket disse besetningene mot Husdyrkontrollens register,som viste seg å samsvare dårlig med NLMs Kuregister. Det ser ut til at det er en del å rette opp når det gjelder rasekode og raserenhet i Husdyrkontrollen. For en del brukere var altfor få tilskuddsberettigede dyr registrert i Husdyrkontrollen i forhold til til hva vi har registrert i NLMs Kuregister, og dermed har de fått for lav utbetaling. Når det gjelder klager på søknadsbehandlingene,må dette følge ordinær klagefrist og henvendes direkte til landbrukskontorene. NLM kan bekrefte det dyrematerialet som er registrert i Kuregisteret på forespørsel,så ta gjerne kontakt. For å unngå problemet videre, oppfordres alle eierne til å gå igjennom besetningene med de lokale rådgiverne og få rettet opp rasekoder i Husdyrkontrollen. Ordningen videreføres neste år med søknadsfrist 20. januar BJELLEKUA, ISBN Redaksjon: Bine Melby, Sandrup Nordvoll Adresse: Norsk Landbruksmuseum, Postboks 5104, 1432 Ås Tlf: Fax: e-post: norsk.landbruksmuseum@nlm.nlh.no

2 Utvidelse av tilskuddsordningen til andre dyreslag Genressursutvalget har sendt søknad til LD om utvidelse av tilskuddsordningen til også å gjelde gårdsokser og noen andre av de truede norske raser. Søknaden er ikke ferdigbehandlet, og vi avventer svar i løpet av høsten. Gårdsokser Bakgrunnen for å søke, var åt stimulere til bruk av flere hanndyr i avl.det er et svært viktig tiltak for å begrense innavlsøkningen i de små storfepopulasjonene. Bruk av gårdsokser i tillegg til seminoksene i avl vil bidra til at et bredere genetisk grunnlag opprettholdes både på hunndyr- og hanndyrsiden. Andre arter En stor del av Genressursutvalgets midler går i dag til å drive bevarings- og sikringsbesetninger for de mest utsatte rasene (Unntatt bevaringsbesetningene for storfe som i hovedsak er økonomisk sjølgående). Genressursutvalget har i dag ikke nok midler til å opprette og drive de bevaringsbesetninger som det er behov for. Dette gjelder i første rekke bevarings- og sikringsbesetning for gammeltypisk spæl, samt sikringsbesetninger for smålensgås og grå trøndersau. Det er i denne omgang søkt om midler til å etablere og drive de bevarings- og sikringsbesetninger som utfra et faglig synspunkt er ønskelig. På lengre sikt ønskes denne ordningen utvidet til å omfatte direkte støtte til enkelteiere av de truede rasene. Dette forutsetter imidlertid et helhetlig registreringssystem for de aktuelle artene, samt at de mest prekære tiltak for disse rasene er iverksatt. Dersom det bevilges midler vil vi komme tilbake til kriterier for tildeling. Genressursutvalgets strategiplan for er ferdig Etter Genressursutvalgets oppnevnelse i 1986 har det vært satt i verk mange tiltak for å bevare genressursene hos norske husdyr.tiden var inne for å oppsummere det arbeidet som har vært gjort, og legge opp en langsiktig plan for det videre arbeidet. Planen inneholder kort sagt følgende hovedpunkter: Oppsummering av status og arbeid for de enkelte arter og raser fram til i dag Aktuelle bevaringstiltak framover,både generelt og rase/artsspesifikt Videre drift av Genbank for fjørfe på Hvam Videre samarbeid med aktuelle organisasjoner og andre Prioriteringer og budsjett for arbeidet i de kommende fem årene Strategiplanen har vært ute til høring hos aktuelle lag, organisasjoner og instanser. Disse får planen tilsendt. For andre interesserte kan den bestilles hos NLM til sjølkost. Strategiplanen skal også legges ut på internett med det første, og du finner den på NLMs hjemmesider: Planen er på ca 50 sider. Etter en lang periode med diskusjon og utredninger om Genbankens framtid, er nå avtalen mellom Hvam vgs. og Norsk Fjørfelag reforhandlet for en 5- årsperiode. Det er allerede høsten 2000 planer om radikal omlegging av drifta, der en går bort fra individkontroll på haner og høner på individbur,og slutter med kunstig sædoverføring. Over Tiltaksfond for småfe, fjørfe m.m. er det bevilget midler til innredede bur for genbevaring i småfamilier på 5-8 høner og 1 hane på den ene avdelingen i hønehuset, og innredning for frittgående høns på den andre,med formål å drive avl - og utviklingsarbeid på dyremateriale av verpehøns til økologisk og småskala bruk. Så snart kyllingavd./haneavd.i kyllinghuset blir ledig høsten 2000 vil arbeidet med sanering av eternittplater og ominnredning starte opp i regi av Hvam vgs. og Akershus Fylkeskommune. Årets reproduksjon av dyrematerialet ved Genbanken ble gjennomført på NFLs teststasjon for fjørfe på Ås den 15.og 16. juni, med kontrollklekking og individmerking av 4085 hønekyllinger og 806 hanekyllinger. Klekkinga var meget vellykket, og spesielt viser egg fra jærhøna en enestående god klekkbarhet.ingen av de 15 avlslinjer/ rasene ved Genbanken ble sanert. Genbanken går ei spennende framtid i møte! 2 Bjellekua nr. 1 og

3 Resultater fra «Genetiske profiler hos nordiske storferaser» Innledning: Mange kjenner til - og har ventet på resultater fra dette prosjektet som ble startet opp i Deler av resultatene har vært gjengitt i Bjellekua tidligere, og det har vært diskutert hvordan disse skulle presenteres til de eierne som har vært involvert i prosjektet og andre interesserte. Oppsummering av prosjektet «Genetiske profiler hos nordiske husdyrraser - storfe» I n g rid Olsake r I 1994 ble det etter initiativ fra Stefa n A d a l s t e i n s s o n, d av æ rende direktør i N o rdisk genbank for husdy r, satt i gang et nordisk samarbeidsprosjekt med målsetning å beskri ve ge n e t i s ke særp reg hos de enkelte nord i s ke storfera s e n e, og å beregne slektskapet mellom ra s e n e. P rosjektet fikk delfi n a n s- i e ring fra Nordisk ministerråd og re s t e n av fi n a n s i e ri n g s b e h ovet ble dekket opp med nasjonale midler i de enkelte land. P rosjektet har vært (og er fo rtsatt) et samarbeid mellom fo rs k n i n g s i n s t i t u s j o- ner i alle de fem nord i s ke land. S. Adalsteinsson var nordisk pro s j e k t l e d e r til da han ble avløst av ny prosjektleder fra Norge. En styri n g s gru p p e med en re p resentant fra hve rt land har sammen med prosjektleder sørget fo r g j e n n o m f ø ring av arbeidet. D e n n e gruppen består nå av L.-E. H o l m, D a n m a rks Jo rd b rugs Fo rs k n i n g, T j e l e, J. K a n t a n e n, A gri c u l t u ral Research C e n t re of Fi n l a n d, Jo k i o i n e n, E. E y t h o rs d o t t i r, L a n d b ru kets fo rs k- n i n g s i n s t i t u t, R ey k j av i k, B. D a n e l l, S ve ri ges lantbru k s u n i ve rs i t e t, U p p s a l a og prosjektleder I. O l s a ke r, N o rges ve t e ri n æ r h ø g s ko l e. B l o d p r ø ver fra opptil 40 ubeslektede dyr fra totalt 20 raser ble samlet inn og a n a ly s e rt for genetisk va riasjon i 11 bl o d gru p p e - s y s t e m e r, 8 pro t e i n e r, 1 vev s t y p e ge n - m a rkør og 9 anony m e D NA mark ø rer (mikro - s a t e l i t t e r ). I tillegg ble dy renes pelsfa rge og om de hadde horn eller ikke re gi s t re rt. B å d e bl o d p r ø ver og DNA er lagret med tanke på fre m t i d i ge analy s e r. På grunn av manglende nasjonal fi n a n s i e ring ble innsamlingen av prøve r f ra to nord i s ke raser (Svensk rödbro k i g boskap og Svensk låglandsboskap) fo r- s i n ke t. Disse rasene ble derfor ikke typet for alle systemene. Juha Kantanen har hatt hove d a n- s va ret for å analy s e re typingsdataene. Resultatene viser for det første at de n o rd i s ke storfe rasene er fo rs k j e l l i ge. H ver enkelt rase utgjør en genetisk defin e rt enhet. B a k grunnen for å inkludere typing for tradisjonelle bl o d grupper og s e ru m p roteiner i dette prosjektet var at det mu l i g j o rde en sammenligning med e l d re data fra tidlige re undesøkelser i de samme ra s e n e. Blodtypingsdata hentet fra publikasjoner på 1960 og 70 tallet ble sammenlignet med våre d a t a. Disse analysene viser at det ikke har skjedd nev n eve rd i ge endri n ger i ge n s a m m e n s e t n i n gen i de fleste ra s e n e i løpet av de siste år. Rasene har o p p rettholt sine ge n e t i s ke særpre g. Men det er en tendens til tap av ge n e- tisk va riasjon både i de små lokale Det har vært knyttet spenning til hvordan resultatene ville samsvare med den kjennskap vi har hatt til dyrematerialet til nå og hvordan bevaringsarbeidet har vært lagt opp. Og hvorvidt resultatene vil få store konsekvenser for det videre bevaringsarbeidet. Dette er ikke ferdig diskutert i Genressursutvalget, men det ser ikke ut til at det blir noen store prinsipielle forandringer mhp.prioriteringer i bevaringsarbeidet og de ulike rasene. Vi presenterer her en artikkel skrevet av Ingrid Olsaker som var prosjektleder. Øvrig diskusjon omkring resultatene og bruk av disse ønskes tatt opp på årsmøtene i de enkelte avls-og interesselag for de gamle storferasene. nasjonale rasene og i de større aktive av l s p o p u l a s j o n e n e.(se Kantanen et al ). Dette er et va rselsignal som bør taes til etterretning i det fre m t i d i ge av l s- arbeidet både for små og store ra s e r. A n a lyse av va riasjon i fi re melke p roteiner viste at kappa kasein va riant B (CSN3 (B)), som er fo rdelaktig for p roduksjon av ost, var til stede i høye re f re k vens hos de gamle nord i s ke ra s e n e enn hos de moderne av l s p o p u l a s j o n e- ne (Lien et al ). M e l ke p rotein a n a lysene indike rte dessuten at ra s e n e kunne gru p p e res i en nordlig lokal gru p p e, en sydlig lokal gru p p e, en gruppe med moderne raser og en ege n gru p p e med Dansk Je rs ey. A n a ly s e n e av de andre ge n e t i s ke systemene b e k reftet denne inndelinge n. B a s e rt på data fra bl o d gru p p e r, p roteiner og mikro s a t e l i t t e r, tilsammen 29 ge n e t i s ke systemer, kunne rasene gru p- p e res sammen i fi re hove d grupper (se fi g u r ) : 1) nord l i ge nasjonale og lokale raser bestående av Øst-, Vest- og Nord - fi n s ke ra s e r, I s l a n d s fe,sidet trønder- og n o rd l a n d s fe og Svensk fjellra s e, 2) s ø r l i ge raser med nasjonale rødko l l e r som Østlandsrødkolle og Svensk r ø d ko l l e, samt nasjonale og gamle imp o rt e rte sørlige raser som Te l e m a rk s fe, Dansk ko rt h o rnskvæg og Rød dansk m e l ke ra s e , 3) ay rs h i re og fri e s e r 3

4 gruppen med Sort b ro get dansk melkerase 1965, Jydsk kvæg, Finsk holsteinf ri e s e r, Finsk ay rs h i re, og Norsk Rødt Fe og 4) Je rs ey gruppen med Dansk Je rs ey. Rasene Dølefe,Ve s t l a n d s r ø d ko l l e og Vestlandsk fjord fe lot seg ikke plass e re innenfor en bestemt av de fi re gru p p e n e. Dette kan skyldes tidlige re i n n k ry s s n i n ger fra andre ra s e r. Det va r liten fo rskjell i nivået av genetisk va ri a- sjon i disse 29 systemene innen hve r ra s e.de små gamle rasene viste like stor va risjon som de store moderne pro d u k- s j o n s ra s e n e.dette gir fo r h å p n i n ger om at det skulle være mulig å sikre sunne populasjoner av de små rasene for ett e rtiden ved å sørge for at flest mulig av de gjenlevende dy rene bidrar til neste ge n e ra s j o n. Det er også som nev n t ove n for en påminnelse om at den ge n e- t i s ke va riasjonen i moderne raser må ove rv å ke s. D e rsom antallet av av l s dy r som bidrar til neste ge n e rasjon blir fo r l avt synker den effe k t i ve populasjonss t ø rrelsen raskt til tross for et stort antall dyr totalt. Resultatene kan også utnyttes til å b e regne antall ge n e rasjoner som har gått siden de ulike rasene ble separe rt. Mellom Islandsfe og Sidet trønder- og n o rd l a n d s fe er det 221 ge n e ra s j o n e r. Med et ge n e ra s j o n s i n t e rvall på 5-6 år utgjør dette mellom 1105 og 1326 år. Avstanden mellom Islandsfe og de and re nord i s ke rasene er adskillig større ( f ra 300 til 857 ge n e rasjoner) og øke r mot øst og sør. Det ser ut til at storfe kom til Nord e n både fra sør og nordøst og at Islandsfe har sine røtter i nord ø s t. Det ville være i n t e ressant å unders ø ke raser nord i Russland for å se om denne teorien kan b e k re f t e s. Va riasjon i pelsfa rger og horn viser litt andre resultater enn de andre mark ø re n e. Det er som ventet klare fo r- skjeller mellom ra s e n e. Dessuten viser de gamle rasene stort sett større intern va risjon enn de moderne ra s e n e. E n stor del av den totale ge n e t i s ke va ri a s j o- nen (74%) kan fo rk l a res av fo rs k j e l l e n e mellom ra s e n e. Dette er adskillig Figuren viser et slektskapstre mellom nordiske storferaser.treet er basert på genetiske avstander (DA) beregnet ut fra 29 genetiske systemer.tallene ved forgreningspunktene angir i % hvor sikker plasseringen er. Konstruksjon av treet er også basert på kunnskaper om rasenes historiske bakgrunn og geografiske utberedelse. (Figuren er hentet fra J. Kantanen 1999) h ø ye re enn tilsva rende tall for de andre ge n e t i s ke mark ø re n e.g ru p p e ri n gen av rasene av v i ker også fra de fi re gru p p e- ne ove n fo r. Fa rger og horn er ege n s k a- per det ble selektert spesielt for tidlig på nittenhudretallet og denne seleksjonen bidrar til å fo rk l a re av v i kene i fo r- hold til de andre ge n e t i s ke systemene. Arbeidet i Norden er ko o rd i n e rt med t i l s va rende arbeid på andre euro p e i s ke raser gjennom deltagelse i et EU nettve rk s p ro s j e k t. En del analyser gjenstår før en større sammenligning mellom n o rdisk raser og andre raser i Europa og ve rden fo r ø v rig kan fo re t a e s. Det planl e g ges også nye analyser med basis i det l agrede prøve m a t e ri a l e t. Som en kuriositet kan det også n evnes at gjennom samarbeid med fo r- s ke re ved Trinity College,D u bl i n,i r l a n d ble mitoko n d rie DNA fra kyr av nålevende nord i s ke (NRF, Te l e m a rk s fe, Vestlansk fjord fe og Islandsfe) og irs ke raser sammenlignet med mitoko n d ri e D NA ekstra h e rt fra 1000 år gamle benrester av storfe funnet ved utgraving av Viking Wood Quay området i Dubl i n. B e n restene viste samme nivå av va ri a- sjon i mitoko n d ri e - D NA som nåleve n d e raser fra Norge, Island og Irland. To ra s e r, Ke rry og Te l e m a rk s fe skilte seg ut f ra både benrestene og andre euro p e i s- ke populasjoner ved å vise svært lav mit o ko n d rie va riasjon (MacHugh et al ). Det kan være ulike fo rk l a ri n ge r på dette inkludert at rasene har vært gjennom en populasjonsfl a s kehals med s v æ rt få dy r. M i t o ko n d rier nedarve s s t o rt sett gjennom morlinjene. Te l e m a rk s fe viser ikke spesielt lav va ri a- sjon i de andre ge n e t i s ke systemene som er unders ø k t. P rosjektet har fre m s k a ffet data både om den ge n e t i s ke sammensetningen av de ulike nord i s ke storfe rasene og om slektskapet mellom ra s e n e. Denne info rmasjonen vil være nyttig i fo r b i n d e l- se med det pra k t i s ke arbeidet med beva ring og bruk av de små ra s e n e. I tillegg vil info rmasjonen utgjøre en basis ved videre analyser av om noen ra s e r har beholdt positive egenskaper som 4 Bjellekua nr. 1 og

5 fortsatt fra forrige side kan ha gått tapt f eks hos de større p ro d u k s j o n s ra s e n e.ved å gjemme prøver i fry s e ren har en også sørget for muligheten til å teste ut nye mark ø rer og gensystemer senere. Samtidig kan en ove rv å ke populasjonsendri n ger som måtte oppstå i fre m t i d e n.ved å sette de n o rd i s ke rasene inn i sammenheng med andre raser i Europa og ellers i ve r- den kan info rmasjon om ge n e t i s ke profiler også nyttes f eks i forbindelse med u n d e rs ø kelser av opprinnelsen til kjøttva re r. P rosjektet har hittil medført 4 publ i- kasjoner i internasjonale tidsskri f t e r, 4 m a nus klare for publ i s e ri n g,4 møtera p- p o rter samt en PhD avhandling (Ju h a K a n t a n e n,fi n l a n d ). Referanser Kantanen J., Olsaker I.,Adalsteinsson S., Sandberg K., Eythorsdottir E., Pirhonen K. & Holm L.-E. (1999).Temporal changes in genetic variation of North European cattle breeds.animal Genetics 30, Kantanen J. (1999). Genetic diversity of domestic cattle (Bos taurus) in North Europe. PhD thesis University of Joensuu publications in science 52. Lien S., Kantanen J., Olsaker I., Holm L.-E., Eythorsdottir E., Sandberg K., Dalsgard B. & Adalsteinsson S. (1999). Comparison of milk protein allele frequencies in Nordic cattle breeds.animal Genetics 30, MacHugh D.E.,Troy C.S., McCormick F., Olsaker I., Eythórsdóttir E. & Bradley D.G. (1999). Early mediaeval cattle remains from a Scandinavian settlement in Dublin: genetic analysis and comparison with extant breeds. Philosophical Transactions of the Royal Society of London. Series B: Biological Sciences 354, Nye seminokseemner Følgende okser av vestlandsk raudkolle ble vedtatt til semin på oksemøte 9.mai: Krossvoll, f hos Lars Kristian Grude, 4340 Bryne. Far: 6476 Askvik, mor: 258 Maia. Råmen, f hos Arnt Otto Grødem, 4365 Nærbø. Far:6483 Lomen, mor: Råma. Årets oksekatalog Følgende okser av gamle raser settes opp i GENOs oksekatalog for sesongen: Vestlandsk raudkolle 6491 Lyngbas Rød, kollet, f hos Lars Kristian Grude, Hauge, 4340 Bryne Vekt 12 mnd. 337 kg Far: 6480 Basse Mor: 232 Lyngrei Middelavdrått 4 år: 5050 kg - 4,6-3,4 Mf: 1433 Torland Ff: Riste, gardsokse 6492 Elling Rød m. stjerne, kollet, f hos Amund E.Tomasgard, 6763 Hornindal Vekt 12 mnd.348 kg Far: 6484 Burmann Mor: 049 Dina Avdrått i 1998: 4462 kg - 4,0-3,3 Mf: 6480 Basse Ff: 6476 Askvik 6493 Kalle Rød,kollet,f hos Sigbjørn Åbjørsbråten, 2910 Aurdal Vekt 12 mnd. 306 kg Far: 6479 Burik Mor: Gullkrona 4240 kg - 3,4-3,1 Mf: 6477 Fotland (Kvia) Ff: 6465 Tjugum 1 Vestlandsk fjordfe 6811 Ulven Grå,hornet, f hos Per Magne Grebstad, 6133 Lauvstad Vekt 12 mnd. 365 kg Far: 4 Ulvestad Mor: 78 Pryde 3981 kg - 4,1-3,4 Mf: 6467 Børve Ff:6459 Rønning 6717 Solbrann Gul, ensfarget, kollet, f hos Kleo Delaveris og Sigbjørn Ånes,8724 Saura Vekt ved 12 mnd. 300 kg Far: 97 Gullik, gardsokse Mor:57 Soleia 4411 kg - 3,5-3,2 Mf:VFF, ukjent Ff:Sølve, gardsokse 6818 Balder Lysbrun, kollet, f hos Per Magne Grebstad, 6133 Lauvstad Vekt ved 12 mnd. 367 kg Far: Kvikk Mor: 99 Sylvelin 5784 kg - 3,5-3,0 Mf: 6459 Rønning Ff: 584 Runde, gardsokse fortsetter neste side 5

6 Dølafe 6726 Hirsch Lysrød, hornet f , Jønsberg Landbruksskole, 2335 Stange Vekt ved 12 mnd. 388 kg Far: 6715 Krossdølen Mor:419 Hirsa 4933 kg - 5,2-3,6 Mf: 6702 Nestinghagen 2 Ff: 6710 Byrbotten 6723 Taragon Svart, hornet, f hos Anne og Kåre Saglien, Rustom, 2642 Kvam Vekt ved 12 mnd.382 kg Far: 6714 Tor Mor:83 Springros Middelavdrått 4 år: 2757 kg - 3,91-3,5 Mf:6706 Børve Ff: 6705 Nestinghagen 15 Østlandsk rødkolle 6770 Ruben Rød, kollet, f på Jønsberg Landbruksskole, 2335 Stange Vekt ved 12 mnd. 437 kg Far: 6760 Ribe Mor:379 Lina Middelavdrått 3 år: 4971 kg - 5,3-3,6 Mf:6761 Kalnes Ff: ØR, ukjent 6769 Ludvig Rød, kollet, f på Jønsberg Landbruksskole, 2335 Stange Vekt ved 12 mnd.348 kg Far: 6761 Kalnes Mor: 307 Linda Middelavdrått 4 år: 5355 kg - 5,2-3,5 Mf: 6753 Bjørnstad 3 Ff: 6752 Bjørnstad 2 Gammeltypisk spælsau Det ble etterlyst dyr av eldre typer av spælsau i Bjellekua nr. 1/99. Det ble også søkt etter eldre spælsau i Sau og Geit nr.3/99. Dette har resultert i tips om ca. 30 besetninger, hvorav 14 var aktuelle for nærmere vurderinger. NLM har i løpet av våren 2000 besøkt en del av disse. På bakgrunn av de nye besetningene som er kartlagt er det nødvendig med en revidering av Genressursutvalgets arbeid med gammeltypisk spælsau. Blå søye fra Borghild Berglien Foto: Else Asplin Det er foreløpig vurdert ca. 150 dyr fordelt på 6 besetninger i Sør- Trøndelag av den typen som var vanlig for år siden og som ikke ser ut til å være påvirket av islandsk sau som ble importert rundt Typen samsvarer godt med eksteriørbeskrivelser av eldre spælsau. Foreløpig har vi valgt å bruke betegnelsen 60-talls type på disse dyra og de karakteriseres slik, i samsvar med eldre definisjoner av spælsau: En relativt kortbeint, kompakt sau med god muskelfylde på kropp og lår. Dyra har en kort spæl uten ullhår som er bred i rota og smalnende til en spiss (trekantform).ulla kan greit skilles i botnull og dekkull, og dekkulla er lang og glansfull med lite marghår. Dyra har en krone av ull på hodet og små ører som er forholdsvis høyt ansatt. Det er stor variasjon i farger og behorning. Det må med rimelig sikkerhet kunne dokumenteres at dyrematerialet er upåvirket eller svært lite påvirket av moderne avlsarbeid og import av islandsk dyrematerialet fra 1960 og seinere. Det bør heller ikke være krysset inn gammelnorsk sau. Målet med gammeltypisk spælsau er å: Bevare både en genetisk og fenotypisk eldre spælsautype. Bevare fargevariasjon og behorningsegenskaper. Bevare og utvikle en spælsautype med ullkvalitet som er etterspurt til husflid. Bevare og utvikle en lettere spælsautype med god slakte- og kjøttkvalitet. Genressursutvalget har vedtatt å arbeide videre med denne sauetypen på følgende måte: Litteraturstudie for å dokumentere spælsauens eldre historie, eksteriør, fargevariasjon m.m. Fullføre kartlegging og registrering av aktuelle besetninger Arrangere treff for eiere av gammeltypisk spælsau, etablere kontaktnett for disse. Bestemme værer til sæduttak høsten Starte opp og etablere registrering av denne typen som egen gruppe i Sauekontrollen i samsvar med de andre gruppene som nå skal opprettes. Definere avlsmål og avlstiltak for gammeltypisk spælsau når kartleggingsarbeidet er fullført. 6 Bjellekua nr. 1 og

7 Nye rasekoder for eldre sauetyper i sauekontrollen Det er svært viktig å få til en systematisk dataregistrering av de mest fåtallige sauepopulasjonene og å kunne bruke dette som et redskap til å ha oversikt over og forvalte dyra videre tilsvarende som det gjøres for storfe. Både praktisk og kapasitetsmessig er det et mål for Genressursutvalget at dette gjøres gjennom de allerede eksisterende registreringssystemer for sau.på denne bakgrunn har GU hatt møte med Sauekontrollen for å få til et samarbeid. Det vil bli opprettet fem nye ra s e koder i Saueko n t ro l l e n : Gammelnorsk sau Gammeltypisk spælsau Grå trøndersau Fuglestadsau Blæsesau Følgende data vil bli obligatorisk å registrere: dyrets identitet og avstamning lamminger høstvekter på lammene Sauekontrollen har i dag ikke mulighet for å beregne innavl. På kort sikt er dette aktuelt å gjøre via eksterne innavlsprogram på Institutt for Husdyrfag ved NLH. En av konsulentene ved NLM vil opprettes som en rådgiver i Sauekontrollen, slik at eiere av de små populasjonene kan få tilbud om hjelp til registrering hos NLM, spesielt i oppstartingsfasen.på sikt er målet at registrering og oppfølging gjøres gjennom de lokale rådgiverne i Sauekontrollen. Det er et mål å begynne registreringen av dyr fra de aktuelle sauegruppene fra og med høstens paringer. Aktuelle saueeiere som er registrert hos NLM vil få nærmere informasjon om dette. Ta gjerne kontakt dersom du kjenner til aktuelle dyr/ besetninger som NLM hittil ikke har vært i kontakt med. Semin på sau - oppfølging av prosjekt sommer/høst 2000 Det ble i 1999 startet opp et prosjekt for å sikre sæd fra grå trøndersau og gammeltypisk spælsau og vi følger opp med inntak av flere værer i år. Målet er å få sæd av i alt 10 værer av hver rase. Målet med prosjektet er både å sikre sæd for langtidslagring og å lette tilgangen på avlsmateriale for de få som har dyr av disse rasene. Restriksjoner på flytting av dyr gjør det ekstra vanskelig å få tak i avlsdyr for disse fåtallige gruppene. Det er til nå tatt inn 4 grå trønderværer som alle ga sæd til lager og 4 gammeltypiske spælværer hvorav 3 ga sæd til lagring. Prosjektet videreføres i høst med inntak av nye værer. NLM vil i utgangspunktet konsentrere seg om å få inn aktuelle væremner fra de besetningene vi har kontakt med. Norsk sau og geitealslag forvalter sæd fra disse to rasene i samarbeid med NLM. Nsg sender i disse dager ut henvendelse til alle sine medlemmer om inseminering av søyer i høst, der alle som er interessert må søke på eget skjema innen Søknad om bruk av sæd fra grå trøndersau og gammeltypisk spælsau sendes direkte til NLM med samme tidsfrist. Sæden fra disse rasene vil foreløpig bli prioritert til besetninger som NLM har vært i kontakt med og registrert henholdsvis grå trøndersau og gammeltypisk spæl. Kystgeitlaget er nå dannet Kystgeit i Selje. Foto: Bine Melby Det er lang tradisjon for å holde geit i utegangerdrift for kjøttproduksjon og kulturlandskapspleie i Selje nord i Sogn og Fjordane.Samtidig har kunnskap om å lage tradisjonelle matretter av geiteslakt holdt seg levende fra generasjon til generasjon.etter en del år hvor interessen har vært synkende,er det nå blitt ett oppsving for å ta vare på både dyrematerialet og kulturen rundt disse,og 7. juni ble Kystgeitlaget formelt stiftet.etter det Norsk Landbruksmuseum kjenner til er det kun noen få flokker igjen av disse geitene som har vært holdt og avlet for kjøttproduksjon og ikke mjølk.det finnes pr. i dag totalt om lag 200 dyr på Selje, hvorav i underkant av 100 ammegeiter. Følgende sitter i styret i Kystgeitlaget: Leder: Magne Skårbø Nestleder: Åge Ervik Sekretær: Helge Borgund Kasserer: Gerd Bakkebø Styremedlem: Sissel Otnes I tillegg til dyrene på Selje finnes det to flokker på Sandsøya og Skorpa i Møre og Romsdal med i alt 100 dyr. Norsk Landbruksmuseum har fått tips om noen få andre dyr som skal undersøkes nærmere, men totalt sett er det snakk om få dyr og ut i fra et bevaringssynspunkt må antallet økes og forvaltes fornuftig framover for å sikre dyrematerialet. Genressursutvalget har satt videre arbeid med kjøttgeit/utegangergeit på dagsorden i forbindelse med Strategiplanen, og kommer til å engasjere seg videre i kystgeita. 7

8 C Returadresse: Norsk Landbruksmuseum, Postboks 5104, 1432 Ås NLMs årbok «Jord og gjerning» selges Årbøkene inneholder artikler som burde fenge landbrukshistorisk interesserte folk.jord og gjerning 2000 inneholder artikler om historien til sidet trønderfe og nordlandsfe,modernisering av hønseholdet i Norge,plantevern og bruk av plantevernmidler i 1950-årenes landbruk samt tre artikler om bygningshistorie: Kubbehus og andre murte vedhus, Jordhus i Norge og Steinhus i Østfold Årbøkene kan bestilles hos NLM og kjøpes enkeltvis eller gjennom abonnement. Abonnement koster kr. 150,- pr.bok. Gamle stambøker selges NLM har en del gamle stambøker for storfe til overs, og ønsker å selge ut disse til spesielt interesserte. De koster kr. 10,- pr. stk.pluss porto. Ta kontakt på telefon nr Dyrsku n i Seljord Går av stabelen september i årviss tradisjon med utstilling av kyr. Personalia Mona Holtet gikk ut i svangerskaps - permisjon 30.juni. Sandrup Nordvoll er å treffe som før, dvs. onsdag, torsdag og annenhver fredag. De øvrige da gene er han hos Norsk Fjørfelag ( tlf ) Bine Melby er tilbake i reduser t stilling, og er å treffe hos NLM mandag og tirsdag, samt på hjem - mekontor på Kongsvinger torsdag (tlf/fax.nr /01) Hege Davidsen treffes mandag, tirsdag og annenhver onsdag. Årsmøter Laget for vestlandsk fjordfe holder i år sitt årsmøte på Runde i Møre og Romsdal helga juli. Landslaget for dølehest har årsmøte i Sikkilsdalen, også siste helg i juli. By og land på Hellerudsletta september 2000 Mangfoldig folkefest og utstilling med fire hovedtemaer: IT, regionutvikling, landbruk og mat. Genressursutvalget og Norsk Landbruksmuseum kommer til å presentere seg på stor stand med dyr i husdyravdelingen i samarbeid med bl.a. Norsk Bufe. Bjellekua er et informasjonsorgan fra husdyrkonsulentene i Norsk Landbruksmuseum (NLM), som også er sekretærer for Genressursutvalget,til alle eiere av gamle husdyrraser. Bjellekua sendes gratis ut til alle NLM har registrert som eiere og andre interesserte som ber om å få Bjellekua tilsendt. Bjellekua skal komme ut med minst 2 nummer i året. Det er anledning til å komme med artikler/leserbrev eller sette inn gratis annonser for kjøp/salg av gammelrasedyr for registrerte eiere.