Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser"

Transkript

1 Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser RAPPORT TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 RAPPORT NR. 4 /

2

3 Rapport: Avdeling: Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser Landbruksproduksjon og Ressurs og areal Dato: Ansvarlig: Sissel Karine Nyhus Bidragsytere: Ida Lauvbu, Irina Alexeeva, Rannveig Bø Fløystad, Anna Caroline Rehnberg og Nina Hovden Sæther Rapport-nr.: 4/2016 Forsidefoto: Anna Rehnberg / Norsk genressurssenter / NIBIO Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser 3

4 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 4 Ordliste... 6 Sammendrag Bakgrunn og mandat Bakgrunn Tolkning av mandatet: konkrete problemstillinger Organisering av arbeidet Status for bevaringsverdige husdyrraser Definisjon og anbefaling av bevaringsverdige husdyrraser Status for bevaringsverdige raser av storfe, sau, geit og hest Status for bevaringsverdige storferaser Status for bevaringsverdige saueraser Status for bevaringsverdig geit Status for bevaringsverdige hesteraser Målet med tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser, dagens regelverk og forvaltning Målene med tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser Produksjonstilskudd for bevaringsverdige husdyrraser Regionale miljøtilskudd for bevaringsverdige husdyrraser RMP-tilskudd for bevaringsverdige storferaser RMP-tilskudd for bevaringsverdige raser av sau og geit RMP-tilskudd for bevaringsverdige hesteraser Utforming av tilskuddsordningen Registreringsdato og søknadsfrist Vilkår og kontroll... 21

5 4.2.1 Tilskudd forbevaringsverdig storfe Tilskudd for bevaringsverdige småferaser (sau og geit) Tilskudd for bevaringsverdige hesteraser Økonomiske og administrative konsekvenser Differensiering mellom ulike husdyr og rase? Satser og økonomiske konsekvenser Storfe Sau Geit Hest Endringer i regelverk Vedlegg Vedlegg 1: Økonomiske rammer for RMP-tilskudd, budsjettåret 2015 Vedlegg 2: Oversikt over fylke, rase og sats RMP-tilskudd Vedlegg 3: Oversikt over vilkår for å få utbetalt RMP-tilskudd Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser 5

6 Ordliste RMP: LMD: NIBIO : FAO: STN: Kuregisteret: Kukontrollen: Sauekontrollen: Ammegeitkontrollen Regionale miljøprogram Landbruks- og matdepartementet Norsk institutt for bioøkonomi FNs organisasjon for ernæring og landbruk Sidet trønderfe og nordlandsfe Slektskapsdatabase for alle de bevaringsverdige norske storferasene, driftet av Norsk genressurssenter. Gir grunnlag for avlsrådgiving til de produsentene som holder disse rasene, og brukes for å overvåke populasjons- og innavlsutviklingen. Relevant data overføres automatisk fra Kukontrollen, dyr/besetninger som ikke er medlem av Kukontrollen må legges inn manuelt av Norsk genressurssenter. Husdyrkontroll driftet av TINE med sikte på å gi eierne av melkekyr veiledning i avlsarbeid og fôring på grunnlag av omfattende registrering av avdrått og helseopplysninger hos dyrene til de produsentene som er med i kontrollen Husdyrkontroll for sau driftet av Animalia i samarbeid med slakteribedriftene, med sikte på å gi eiere av sau veiledning i avlsarbeid og fôring på grunnlag av registrering av produksjon hos dyrene til de produsentene som er med i kontrollen Tilsvarende Sauekontrollen, tilpasset besetninger med ammegeit. Storfekjøttkontrollen Husdyrkontroll for kjøttfe, kjøttfekrysninger og fôringsdyr driftet av Animalia i samarbeid med slakteribedriftene. Husdyrregisteret Registreringsdato: Animalia Aichi-mål: NKS DNT NHS Register som forvaltes av Mattilsynet, og som skal sikre sporbarhet av storfe, småfe og svin. Det er krav om rapportering av ulike hendelser som skjer i dyreholdet til Husdyrregisteret. Foretak skal oppgi antall dyr/daa de disponer på denne datoen i søknaden om produksjonstilskudd. Registreringsdatoen blir også ofte kalt «telledato». Nøytral aktør som arbeider for og sammen med hele den norske kjøtt- og eggbransjen. De tilbyr norske bønder og norsk kjøtt- og eggbransje kunnskap og kompetanse gjennom e-læring og kursvirksomhet, forsknings- og utviklingsprosjekter, husdyrkontroller og dyrehelsetjenester. Forpliktende mål under FNs Konvensjon for biologisk mangfold Norsk kvit sau Det norske travselskap Norsk hestesenter

7 Sammendrag Mandatet har vært å utforme forslag til forskrift for nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige storferaser til også å omfatte småfe og hest. Landbruksdirektoratet foreslår et nytt fjerde ledd, i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket, som erstatning for forskriftens 3 tredje ledd bokstav b. Vi har følgende forslag til forskriftstekst: Det kan i tillegg gis tilskudd for a) bevaringsverdige raser av storfe, som definert i jordbruksavtalen såfremt individet er registrert i Kuregisteret ved Norsk genressurssenter, b) bevaringsverdige raser av sau, som definert i jordbruksavtalen såfremt individet er registrert med låst rasekode i Sauekontrollen, c) bevaringsverdige raser av geit, som definert i jordbruksavtalen såfremt individet er registrert med låst rasekode i Ammegeitkontrollen, d) bevaringsverdige raser av hest, som definert i jordbruksavtalen såfremt individet er stambokført (rasegodkjent) og har fått utstedt hestepass. Etter en helhetsvurdering av hvilke raser som er bevaringsverdige, samt vilkår og kontrollerbarhet av tilskuddene, foreslår vi at følgende raser og dyregrupper blir tilskuddsberettiget under tilskuddsordningen til bevaringsverdige raser av storfe, sau, geit og hest: Kyr og okser av storferasene dølafe, sidet trønderfe og nordlandsfe, telemarkfe, vestlandsk fjordfe, vestlandsk raudkolle, og østlandsk rødkolle Sau over 1 år av rasene blæset, dala, fuglestadbrogete, gammelnorsk spæl, grå trønder, rygja og steigar Ammegeit over 1 år av rasen kystgeit Unghest under 3 år av hesterasene fjordhest, dølahest, nordlandshest/lyngshest og norsk kaldblodstraver Rapporten redegjør også for hvor mange dyr som anslagsvis vil kvalifisere for tilskudd: Bevaringsverdige storferaser: ca kyr og okser. Dette anslaget regnes som presist. Bevaringsverdige saueraser: ca sauer. Dette er et grovt anslag. Kystgeit: ca. 400 geiter. Dette er et relativt presist anslag. Bevaringsverdige hesteraser: ca hester. Dette er et usikkert anslag. Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser 7

8 1 Bakgrunn og mandat 1.1 Bakgrunn I forkant av jordbruksoppgjøret 2015 ble det utarbeidet en «Helhethetlig gjennomgang av miljøvirkemidler i jordbrukspolitikken». Her ble eksisterende virkemidler omtalt, herunder målene med å bevare husdyrgenetiske ressurser og hvilke virkemidler som finnes. Innen landbruk har vi: - En nasjonal tilskuddsordning (produksjonstilskudd) for bevaringsverdige storferaser - Tilskudd under RMP-tilskudd til bevaringsverdige storferaser, småfe og hest Hvilke vilkår, satser og raser som gir grunnlag for RMP-tilskudd varierer mellom fylkene. I den nevnte utredningen ble det pekt på et forenklingspotensial i å gjøre de ulike regionale tilskuddene for bevaringsverdige husdyr om til en felles nasjonal ordning som er lik i hele landet. I jordbruksoppgjøret 2015 ble det bestemt at det skulle utarbeides en nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser som skulle omfatte sau, geit og hest. I Prop. 127 S ( ) Jordbruksoppgjøret 2015 endringer i statsbudsjettet 2015 m.m. kap heter det: Ny tilskuddsordning til bevaringsverdige husdyrraser Det gis også tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser gjennom Regionalt miljøprogram (RMP), totalt 4,5 mill. kroner i 2014, bl.a. for å bidra til tradisjonell skjøtsel av kulturlandskapet. Arbeidsgruppen som har utredet miljøvirkemidlene, foreslår som et forenklingstiltak å samordne RMP-tilskuddet med den nasjonale ordningen med tilskudd til bevaringsverdige storferaser. I tråd med dette er partene enige om å utvide den nasjonale tilskuddsordningen for bevaringsverdige storferaser til også å omfatte småfe og hest. Landbruksdirektoratet gis i oppgave å utforme utkast til forskrift for tilskuddsordningen i samarbeid med Norsk genressurssenter, slik at den kan iverksettes fra søknadsåret i 2016 med utbetaling i Tiltaket skal dermed ikke inngå i RMP fra søknadsåret I revidert tildelingsbrev fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) står følgende: Ny tilskuddsordning til bevaringsverdige husdyrraser Det vises til kap i Prp. 127 S ( ). Avtalepartene er enige om å utvide den nasjonale tilskuddsordningen for bevaringsverdige storferaser til også å omfatte småfe og hest. Landbruksdirektoratet gis i oppgave å utforme kriterier for tilskuddsordningen i samarbeid med Norsk genressurssenter, slik at den kan iverksettes og implementeres i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket fra søknadsåret i 2016, med utbetaling i Tiltaket skal ikke inngå i RMP fra søknadsåret Tolkning av mandatet: konkrete problemstillinger I mandatet står det at det skal «utformes kriterier for tilskuddsordningen for bevaringsverdige storferaser til også å omfatte småfe og hest». Den nasjonale ordningen skal altså omhandle storfe, sau, geit og hest. 8 Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser

9 Dagens tilskudd til bevaringsverdige storferaser og RMP-tilskudd bør ses i sammenheng. I 2014, med utbetaling i 2015, utgjorde utbetalingene for bevaringsverdig storfe 52 prosent av RMP-tilskuddet for bevaringsverdige husdyrraser. 1 De fleste foretakene med bevaringsverdig storfe mottar i dag både tilskudd gjennom den nasjonale ordningen og RMP-tilskudd. For bevaringsverdig storfe bør dermed dagens nasjonale ordning og kontrollsystem videreføres, men satsene samordnes. De regionale tilskuddene har hatt ulike vilkår og satser avhengig av fylke. Hvordan vilkårene har blitt kontrollert har også variert mellom fylkene. Ved å samle disse tilskuddsordningene i en nasjonal ordning må det utarbeides felles vilkår, satser og kontrollsystem. Med bakgrunn i oppdraget gitt i Prop. 127 S ( ) og bestillingen i revidert tildelingsbrev fra LMD datert 3. juli 2015, har vi stilt opp følgende problemstillinger: Hvilke husdyrraser er bevaringsverdige og bør gi grunnlag for tilskudd? Hvilke vilkår skal gjelde? Hvordan sørge for enkel forvaltning og kontroll? Vi har i tillegg vurdert økonomiske og administrative konsekvenser. 1.3 Organisering av arbeidet Rapporten er utarbeidet av Landbruksdirektoratet, i samarbeid med NIBIO v/ Norsk genressurssenter. Følgende personer har bidratt i arbeidet: Navn Sissel Karine Nyhus Ida Lauvbu Irina Alexeeva Rannveig Bø Fløystad Anna Caroline Rehnberg Nina Hovden Sæther Institusjon/ organisasjon Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet NIBIO v/ Norsk genressurssenter NIBIO v/norsk genressurssenter Det har blitt avholdt to møter høsten 2015, der oppdraget har blitt tolket og avgrenset, og arbeidsoppgaver fordelt mellom Landbruksdirektoratet og Norsk genressurssenter. Utkast til rapporten har blitt forelagt Norsk genressurssenter for kommentarer og innspill underveis. 1 RMP-tall som brukes i denne rapporten tar ikke med eventuelle interne trekk som skyldes for eksempel for sen levering av søknad eller mangler i dokumentasjonskrav for RMP-tilskudd. Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser 9

10 2 Status for bevaringsverdige husdyrraser 2.1 Definisjon og anbefaling av bevaringsverdige husdyrraser En bevaringsverdig husdyrrase er en nasjonal rase definert som truet eller kritisk truet. Kriteriene er utarbeidet av Norsk genressurssenter i samarbeid med Genressursutvalget for husdyr, og følger anbefalingene fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Antall avlshunndyr i populasjonen er den viktigste faktoren ved kategorisering av en rases grad av truethet. En rase av storfe, sau, geit eller hest er kategorisert som kritisk truet dersom det er færre eller lik 300 avlshunndyr. Rasen er kategorisert som truet dersom antallet avlshunndyr er flere enn 300 og færre eller lik Andre forhold, som nedadgående trend i antall avlsdyr, bruk av få avlshanndyr, geografisk spredning av populasjonen og veterinære restriksjoner, kan også spille inn ved vurdering av rasens grad av truethet. Av de 39 husdyrrasene som er klassifisert som nasjonale i Norge, regnes 29 som bevaringsverdige ved at de er truet eller kritisk truet, tre av rasene er kategorisert som sårbare, og sju er regnet som ikke truet. Etter en helhetsvurdering av kriteriene for en nasjonal og truet husdyrrase, har Norsk genressurssenter vurdert at følgende raser bør bli tilskuddsberettiget under tilskuddsordningen til bevaringsverdige raser av storfe, sau, geit og hest: Storferasene dølafe, sidet trønderfe og nordlandsfe (STN), telemarkfe, vestlandsk fjordfe, vestlandsk raudkolle, og østlandsk rødkolle. Sauerasene blæset, dala, fuglestadbrogete, gammelnorsk spæl, grå trønder, rygja og steigar. Kystgeit Hesterasene fjordhest, dølahest, nordlandshest/lyngshest (N/L) og norsk kaldblodstraver Landbruksdirektoratet anbefaler at Genressurssenterets vurdering av hvilke husdyrraser som skal være berettiget tilskudd følges. Med unntak av Norsk kaldblodstraver, er rasene de samme som det er gitt RMP-tilskudd for. Bakgrunnen for anbefalingen følger i kapittel 2.2, der status for de ulike rasene er nærmere beskrevet. 2.2 Status for bevaringsverdige raser av storfe, sau, geit og hest I Norge overvåker Norsk genressurssenter utviklingen og status for landbrukets genressurser innen skogtrær, kulturplanter og husdyr. Moderne foredlings- og produksjonsmetoder har økt landbrukets volumproduksjon dramatisk samtidig som det genetiske mangfoldet er kraftig redusert. Mange av de nasjonale husdyrrasene som var vanlige fram til 1960-tallet er p.t. truet eller kritisk truet, hovedsakelig på grunn av liten populasjonsstørrelse eller få avlsdyr. Det genetiske materialet hos husdyrraser som ikke lenger benyttes videre i landbruksproduksjon, og dermed ikke i videre avl, står i fare for å gå tapt over tid. 10 Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser

11 2.2.1 Status for bevaringsverdige storferaser Som bevaringsverdige storferaser regnes sidet trønderfe og nordlandsfe, østlandsk rødkolle, dølafe, vestlandsk raudkolle, vestlandsk fjordfe og telemarkfe. Alle rasene er regnet som truet, og fire er kritisk truet. Da registreringsarbeidet av bevaringsverdige storfe startet i 1990, sto flere av rasene i fare for å bli helt borte. Registreringsarbeidet var begynnelsen på et bredt engasjement for å bevare disse rasene, og Kuregisteret ble etablert. I 2000 ble det innført ekstra produksjonstilskudd for bevaringsverdige storferaser. Antall kyr det er utbetalt tilskudd for, har økt fra om lag kyr i 2000 til om lag kyr og okser i Antall kyr registrert i Kuregisteret av de enkelte rasene er vist i figur 1. Figuren viser at det har vært en økning i antall avlskyr for alle rasene siden registreringsarbeidet begynte i Dyretall Sidet trønder- og nordlandsfe Vestlandsk fjordfe Telemarkfe 1000 Vestlandsk raudkolle Dølafe 800 Østlandsk rødkolle Figur 1 Utviklingen av antall avlshunndyr fra registrert i Kuregisteret Kilde: Norsk genressurssenter. I 2014 ble registreringsdato endret fra 1.1. til Tilslutning til registreringssystem Kuregisteret driftes i dag av Norsk genressurssenter. Det er ingen medlemsavgift for produsentene. I Kuregisteret registreres blant annet slektskap, raserenhet og individenes innavlsgrad. Oppdatering av besetningene skjer enten ved at produsenten melder inn endringer manuelt til Norsk genressurssenter, eller gjennom automatisk samkjøring med data fra Kukontrollen som driftes av TINE. En tilsvarende automatisk samkjøring med Storfekjøttkontrollen er ventet å komme på plass i løpet av få år. Kuregisteret blir ikke samkjørt med Husdyrregisteret. Kuregisteret brukes til avlsrådgiving, populasjonsovervåking og kontroll av produksjonstilskudd for bevaringsverdige storferaser. Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser 11

12 2.2.2 Status for bevaringsverdige saueraser De nasjonale sauerasene blæset, dala, fuglestadbrogete, grå trønder og rygja er etter populasjonsstørrelse truet, og steigar er kritisk truet. Rasene regnes derfor som bevaringsverdige. Gammelnorsk spælsau var regnet som truet på begynnelsen av 2000-tallet og har i flere fylker fått RMP-tilskudd som bevaringsverdig husdyrrase etter at denne tilskuddsordningen ble innført i Antall dyr har økt de siste åra og det antas nå at populasjonen består rett i overkant av avlssøyer, som er grensen mellom truet og sårbar status. Dersom gammelnorsk spæl nå faller utenfor tilskuddsordningen, er det en risiko for nedgang i populasjonen igjen og da er rasen straks i status som truet. Grunnet usikkerhet rundt populasjonsanslaget, veterinære restriksjoner ved flytting av småfe og den sårbare situasjonen rasen er i, bør rasen omfattes av tilskuddsordningen. Rase og raseprosent ikke er vektlagt i husdyrkontrollen for sau, Sauekontrollen. Det er derfor vanskelig med sikkerhet å kunne oppgi antall avlsdyr av disse rasene. Derfor blir det foreløpig brukt anslag for å definere populasjonsstørrelsene. Som vist i tabell 1 er det registrert rasegodkjente dyr i til sammen 368 foretak i Sauekontrollen, mens den totale populasjonen trolig er på om lag dyr. Tabell 1 Antall registrerte sau fra sauekontrollen per 13. november 2015 og populasjonsestimat fra raselagene Rase Rasegodkjent i Sauekontrollen Populasjonsestimat Påbegynt registrering av rasegodkjente dyr i Sauekontrollen Gammelnorsk spælsau Rygja Dala Grå trønder Blæset Fuglestadbroket Steigar SUM Kilde: Norsk genressurssenter Tilslutning til registreringssystem Den største landsomfattende databasen som registrerer slektskap og rase for sau er Sauekontrollen. Sauekontrollen driftes av Animalia og omfatter rundt 30 prosent av landets saueprodusenter, i overkant av 40 prosent av søyene og 50 prosent av lammeslaktet. Sauekontrollen ble etablert på tallet og ble da driftet av det som i dag er TINE, mens Animalia overtok ansvaret i Det er ikke kjent hvor stor andel av de som har bevaringsverdige saueraser som er med i Sauekontrollen. Kombinasjonen av begrenset oppslutning og at rasekodingen tidligere var tilfeldig, har gjort at Sauekontrollen ikke var et hensiktsmessig registreringsverktøy for de nasjonale sauerasene. Databasen beregner ikke raseprosent, og rase til et lam følger i utgangspunktet fars rase, uansett hva morsrase er. Dessuten kan besetningseier selv endre rasekode. Det er derfor vanskelig å anslå korrekt antall rasereine avlsdyr innen hver rase. Fra 2012 ble det innført en såkalt låst rasekode, for at Sauekontrollen skulle kunne være den nasjonale databasen med nytte også for de bevaringsverdige sauerasene. Låst rasekode kan bare settes av det enkelte raselagets superbruker etter at sauene er godkjent av raselaget etter en helhetlig vurdering av avstamning og fenotype. Sauer med låst rasekode betegnes som rasegodkjent. Avkom får automatisk låst rasekode dersom både mor og far har låst rasekode av 12 Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser

13 samme rase. Arbeidet med å registrere rasereine dyr med låst rasekode har pågått over en tid for noen raselag, mens andre begynte seinere eller har ikke påbegynt arbeidet enda. Funksjonen låst rasekode gjør det mulig å få reelle tall og ikke bare usikre populasjonsanslag når en skal følge utviklingen av antall vinterfôra søyer av de bevaringsverdige sauerasene i Sauekontrollen. Låst rasekode har også gjort medlemskap i Sauekontrollen mer interessant for eiere av de bevaringsverdige sauerasene og det er forventet og lagt til rette for vesentlig økt oppslutning om Sauekontrollen fra disse brukerne de nærmeste årene. Fram til en større andel av de bevaringsverdige sauene er registrert i Sauekontrollen med låst rasekode, finnes det ikke sikre populasjonsdata for noen av disse rasene Status for bevaringsverdig geit Av geit er det kun rasen kystgeit som regnes som bevaringsverdig i Norge. Kystgeita er en unik norsk geitestamme som ble holdt som ammegeit for kjøttproduksjon i kyststrøkene på Vest- og Nord- Vestlandet, isolert fra den vanlige melkegeita i Norge. Da kystgeitene kom inn i bevaringsarbeidet midt på 1990-tallet ble det anslått at det fantes i underkant av 200 geiter fordelt på eiere. I dag anslår Kystgeitlaget at det finnes omtrent 600 geiter fordelt på om lag 20 eiere. Utbredelsesområdet til kystgeita er svært begrenset. I hovedsak finnes den nå bare som husdyr i Selje i Sogn og Fjordane. Derfra er det solgt noen livdyr til Aust-Agder og kanskje til Nordland eller Troms, men dette gjelder i tilfelle svært få dyr. Det finnes i tillegg om lag 150 forvillede kystgeiter på to øyer i Møre og Romsdal. De forvillede geitene disponeres ikke av noen, og blir ikke medberegnet i grunnlaget for utbetaling av tilskudd. Det pågår for tiden et prosjekt om å etablere kystgeita på øyer i Oslofjorden, noe som på sikt kan føre til at kystgeita blir mer utbredt. Tilslutning til registreringssystem Heller ikke for ammegeiter er det etablert stambok, men de senere årene har det blitt mulig å registrere kystgeitene i Ammegeitkontrollen. Ammegeitkontrollen er en kopi av Sauekontrollen, med tilsvarende funksjonalitet, og har i dag 80 medlemmer (med ulike raser av ammegeit). Ammegeitkontrollen oppgir at det historisk har vært registrert totalt 745 kystgeiter, fordelt på 10 besetninger. I dag står kun to av disse besetningene registrert som aktive medlemmer, med til sammen 49 kystgeiter. Bakgrunnen for at så få besetninger er korrekt registrert i Ammegeitkontrollen skyldes blant annet tekniske problemer. Kombinert med tilsvarende manglende kvalitetssikring av rasekoding som i Sauekontrollen, har dette bidratt til at oppslutningen om registrering i Ammegeitkontrollen har vært lav i kystgeitmiljøet. De tekniske problemene med slektskapsdatabasen skal nå være utbedret og låst rasekode er også gjort tilgjengelig for kystgeit. Kystgeitlaget ønsker at alle kystgeitene skal registreres med låst rasekode i Ammegeitkontrollen og vil arbeide for å gjennomføre dette allerede i løpet av Fram til en større andel av kystgeitene er lagt inn i Ammegeitkontrollen med låst rasekode, finnes det ikke sikre populasjonsdata for rasen. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har imidlertid signalisert at de fleste besetninger med kystgeiter av viss størrelse og med avklarte eierforhold, allerede er omfattet av RMP-tilskuddet. Vi anslår derfor at antallet tilskuddsberettigede geiter vil ligge nært antallet dyr det er utbetalt RMP-tilskudd for, og har kun avrundet opp til nærmeste hundre; til 400 geiter. I løpet av de nærmeste årene er det forventet at det blir mulig å hente ut rimelig sikre populasjonsdata for kystgeita fra Ammegeitkontrollen. Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser 13

14 2.2.4 Status for bevaringsverdige hesteraser De bevaringsverdige hesterasene er nordlandshest/lyngshest, fjordhest, dølahest og norsk kaldblodstraver. De fire nasjonale hesterasene er alle truet; dølahest, fjordhest og nordlandshest/lyngshest er kritisk truet. Dette skyldes få hopper i avl, og enda færre hingster, med betydelig risiko for høy innavlsgrad. Figur 2 viser at bedekningstallene er nedadgående for alle rasene, med unntak av nordlandshest/lynghest, som de siste årene har hatt en svak økning. Antall bedekte hopper fjordhest dølahest nordlandshest/lyngshest Norsk kaldblodstraver Figur 2 Utviklingen av antall bedekte hopper fra 1990 til 2014 for bevaringsverdige hesteraser Kilde: Norsk genressurssenter Tabell 2 viser at det blir registrert en del færre føll enn antall registrerte bedekninger. Dette skyldes til dels at ikke alle bedekninger resulterer i føll, men kan også ha sammenheng med at ikke alle føll blir registrert hos Norsk hestesenter. Tabell 2 Oversikt over antall registrerte føll per årgang Rase Organisasjon Født i 2015 Født i 2014 Født i 2013 Kaldblodstraver DNT Nordlandshest/lyngshest NHS Dølahest NHS Fjordhest NHS Kilde: Norsk Hestesenter Antall føll tilsier at det finnes omtrent unghester av de kritisk truede hesterasene. Norsk kaldblodstraver har registrerte føll i året, noe som tilsier at det finnes omkring hester under tre år av rasen Norsk Kaldblodstraver. 14 Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser

15 Det er vanskelig å anslå hvor mange av disse unghestene som disponeres av foretak som kan søke om tilskudd. Hestene faller ofte utenom tilskuddsordninger som er rettet mot jordbruket, da de i mange tilfeller holdes i mindre skala hos privatpersoner og brukes på andre måter enn produksjonsdyrene. Forskjellen mellom antallet hester (uavhengig av rase) i søknader om produksjonstilskudd (rundt hester, hvorav ca under 3 år) i forhold til antall hester totalt i Norge (ca ) tyder på at et mindretall av hesteholdet vil være tilskuddsberettiget. I denne rapporten er det anslått at halvparten av unghestene av de bevaringsverdige rasene, som vil si hester, vil kunne gi grunnlag for tilskudd. Dette antallet er høyst usikkert. Tilslutning til registreringssystem Norsk Hestesenter (NHS) er den stambokførende instans som registrerer og utsteder hestepass for nordlandshest/lyngshest, fjordhest og dølahest. For norsk kaldblodstraver er det Det Norske Travselskap (DNT) som har tilsvarende ansvar. Selve datasystemet er det samme for alle disse rasene og driftes av Norsk Rikstoto. Dette er det samme registeret som varmblods- og kaldblodstravere registreres/stambokføres i. Hestene blir registrert i stambokas A- eller B-register avhengig av hvilken grad de oppfyller kravene til stambokføring. Etter at hesten er ferdig registrert utstedes et hestepass. Av passet fremgår det tydelig om hesten er av angitt rase og når den er født. Hesteeier er pålagt å ha hestepass dersom hesten skal forflyttes innenfor EØS, jf. forskrift av nr. 67 om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien 6 første ledd. Stambøkene fungerer også som identitetsregister og hestepasset er et livslangt ID-dokument. Hesten må være stambokført for å bli rasegodkjent. Tilslutningen til registreringssystemet er dermed høy. Når hopper og hingster blir brukt i avl, så må alle hingsteholdere sende inn bedekningsliste for sine hingster til registrator/stambokfører innen 1.oktober i bedekningsåret. Her skal alle bedekte hopper påføres. Tilsvarende skal hver hoppeeier som har ført sin hoppe til hingst, få en springseddel fra hingsteholder som bekreftelse på bedekningen. Det er derfor ganske sikre registreringer av antallet bedekte hopper. Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser 15

16 3 Målet med tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser, dagens regelverk og forvaltning 3.1 Målene med tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser Norge har undertegnet en rekke internasjonale miljøavtaler og -konvensjoner som forplikter landet til å sikre miljøverdier og ta miljøhensyn, innen blant annet biologisk mangfold. I FNs strategiske plan for biologisk mangfold ( ) er det vedtatt 20 spesifikke mål (Aichi-målene) som skal hindre tap av globalt naturmangfold innen Aichimål 13 retter seg direkte mot det genetiske mangfoldet hos blant annet husdyr og lyder: «Innen 2020 er det genetiske mangfoldet opprettholdt hos kulturplanter, akvakulturorganismer og domestiserte dyr og deres ville slektninger, herunder andre arter av samfunnsøkonomisk og kulturell verdi, og det er utviklet og gjennomført strategier for å minimere genetisk utarming og ivareta deres genetiske mangfold.» De bevaringsverdige rasene er en del av landbrukets biologiske mangfold som Norge har forpliktet seg til å ta vare på og sikre for ettertida. I Prop. 1 S ( ) står følgende om de husdyrgenetiske ressursene: «Klimaendringar og press på ressursgrunnlaget utgjer eit trugsmål mot målet om auka matproduksjon. Desse utfordringane krev gode tilpassingar i landbruket. Dei genetiske ressursane innanfor husdyr og matvekstar er ein vesentleg del av det biologiske grunnlaget for auka matproduksjon. God forvaltning av dei genetiske ressursane gjennom bruk og vern er viktig for god måloppnåing i landbruket.» Tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser sorterer inn under landbrukets miljømål om å «Opprettholde matvaresikkerhet og et bærekraftig landbruk gjennom bruk og vern av landbrukets genetiske ressurser.» Formålet med å gi tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser er å støtte foretak med husdyr av disse rasene. Den nye tilskuddsordningen for bevaringsverdige husdyrraser blir en del av nasjonalt miljøprogram og retter seg spesifikt mot målet om økt bruk og vern av landbrukets genetiske ressurser. I følge handlingsplanen for bevaringsverdige husdyr er en målsetning å øke populasjonene slik at de ikke lengre regnes som truet. For Norsk genressurssenter er en tilskuddsordning med vilkår om å registrere de bevaringsverdige husdyrene i egnede slektskapsdatabaser, et godt verktøy for å overvåke utviklingen av rasens populasjonsstørrelse og bidra til nøyaktig rapportering om rasens grad av truethet nasjonalt og internasjonalt. Når alle dyra av de bevaringsverdige husdyrrasene er registrert i funksjonelle sleksskapsdatabaser gir det et godt grunnlag for å gi råd om avl ut til eierne av disse rasene. Det gjør det også mulig å velge ut hanndyr til semin etter gode kriterier. 3.2 Produksjonstilskudd for bevaringsverdige husdyrraser For avtaleåret gis det tilskudd til storferasene sidet trønderfe og nordlandsfe, østlandsk rødkolle, dølafe, vestlandsk raudkolle, vestlandsk fjordfe og telemarkfe. 16 Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser

17 I jordbruksavtalen er vilkårene for å være berettiget tilskuddet: Dyra må være minst 7/8 raserene Melkekyr og ammekyr av bevaringsverdig rase skal være registrert med kalving i løpet av de siste 15 måneder Okser av bevaringsverdig rase må være 12 måneder eller eldre per 1. januar. Det gis tilskudd for inntil 2 gårdsokser av samme rase per foretak. Videre er det et vilkår i forskrift 19. desember 2014 nr om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket (heretter produksjonstilskuddsforskriften) at «individet er registrert i Kuregisteret ved Norsk genressurssenter». Landbruksdirektoratet kontrollerer søknadsdataene mot Kuregisteret hos Norsk genressurssenter. Det laveste dyretallet, enten fra søknaden eller Kuregisteret, blir lagt til grunn for utmålingen av tilskuddet. Registreringsdatoen er 1. januar, med søknadsfrist 20. januar. Per oktober 2015 er det utbetalt kroner i tilskudd for om lag dyr. Satsen var da kroner per dyr. Foreløpig sats per dyr i 2016 er kroner. 3.3 Regionale miljøtilskudd for bevaringsverdige husdyrraser Fra 2005 ble det åpnet for at fylker kunne gi tilskudd for bevaringsverdige husdyrraser gjennom regionalt miljøprogram. Det er stor variasjon mellom fylkene både når det gjelder tilskuddssatser og hvilke raser som er berettiget tilskudd. Dette er en konsekvens av at det er fylkesvise forskrifter, ulikt handlingsrom innenfor tilskuddsrammen og at fylkene selv setter tilskuddssatser. Innen RMP gis det tilskudd for bevaringsverdige raser av storfe, sau, geit og hest. For 2014 med utbetaling i 2015 ble det gitt tilskudd for storfe, sauer, 342 geiter og 548 hester. Totalt ble det utbetalt om lag 4,5 mill. kroner til om lag 970 foretak. Tilskuddet ble gitt for totalt dyr. Dette utgjorde omtrent 1 prosent av det totale RMP-tilskuddet utbetalt i 2015 (427,5 mill. kroner). Vedlegg 1 viser en oversikt over fylkesvise utbetalinger og fordeling av tilskudd per dyreslag. I Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Møre og Romsdal og Finnmark gis det ikke tilskudd for bevaringsverdige husdyrraser. Det er bare Sogn og Fjordane som har utbetalt tilskudd for kystgeit. Flere fylker gir tilskudd for de rasene som har historisk tilknytning til området. For eksempel gis det tilskudd for telemarkfe i Telemark. Buskerud er det eneste fylket som gir RMP-tilskudd for alle bevaringsverdige husdyrraser. Det utføres maskinell kontroll av tallene oppgitt for bevaringsverdige husdyrraser mot dyretall oppgitt og godkjent i søknad om produksjonstilskudd. 5 prosent av alle RMP-søknader trekkes ut til stedlig kontroll som utføres av kommunene. Uttrekket er risikobasert RMP-tilskudd for bevaringsverdige storferaser For 2014 ble det utbetalt litt over 2,31 mill. kroner i RMP-tilskudd for bevaringsverdige raser av storfe fordelt på om lag 280 foretak. Dette tilsvarer litt over halvparten av det totale RMP-tilskuddet utbetalt til bevaringsverdige husdyrraser. Tabell 3 viser oversikt over tilskuddsberettigede storferaser i fylkene, antall dyr og foretak det ble gitt tilskudd til i 2014, samt foreløpige tilskuddssatser. De fleste fylker har stilt tilsvarende vilkår for RMP-tilskudd for bevaringsverdige storfe som i den nasjonale tilskuddsordningen. Dette vil si at det gis tilskudd til avlsokser og kyr som har kalvet, med krav om registrering i Kuregisteret. Noen fylker setter i tillegg et maksimalt antall okser det kan gis Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser 17

18 tilskudd for per foretak (Rogaland, Sør-Trøndelag og Nordland gir tilskudd for inntil 2 okser av samme rase per foretak). Det er saksbehandlende kommuner som kontrollerer at vilkårene for tilskuddet er oppfylt. Tabell 3 Oversikt over tilskuddsberettigede storferaser i fylkene, antall dyr og foretak det ble gitt tilskudd for i 2014, samt foreløpige tilskuddssatser for Fylke Rase Antall dyr Antall foretak Sats (kr) Østfold Østlandsk rødkolle Oslo og Østlandsk rødkolle Akershus Buskerud Alle bevaringsverdige raser Telemark Telemarkfe Rogaland Vestlandsk raudkolle, vestlandsk fjordfe, telemarkfe Hordaland Vestlandsk fjordfe, vestlandsk raudkolle Sogn og Vestlandsk fjordfe, vestlandsk raudkolle fjordane Sør-Trøndelag Alle bevaringsverdige storferaser Nord- Alle bevaringsverdige storferaser Trøndelag Nordland STN, telemarkfe, vestlandsk fjordfe Troms STN Kilde: Landbruksdirektoratet Tabellen viser at tilskuddssatsene varierer mye mellom fylkene. Den laveste satsen er i Buskerud (200 kroner), og den høyeste tilskuddssatsen er i Nordland (3 000 kroner). Gjennomsnittssatsen er kroner og medianen er kroner. I gjennomsnitt er det utbetalt kr per dyr RMP-tilskudd for bevaringsverdige raser av sau og geit I 2014 ble det utbetalt omtrent 1,52 mill. kroner i RMP-tilskudd for bevaringsverdige raser av sau og geit. Det ble utbetalt tilskudd for sauer og 342 geiter til om lag 277 foretak. Dette utgjør litt over en tredjedel av det totale tilskuddet til bevaringsverdige husdyrraser. For sau setter de fleste fylker som vilkår for tilskuddet at dyrene skal være over 1 år og registrert i Sauekontrollen. Det er kun Nordland og Buskerud som ikke eksplisitt setter deltakelse i Sauekontrollen som et vilkår for RMP-tilskuddet. Alle fylker krever at sauene det søkes tilskudd for skal være minst 7/8 raserene og/eller skal være tildelt låst rasekode (inkludert både Nordland og Buskerud). Fylkesmannen i Sogn og Fjordane setter som vilkår for utbetaling av tilskudd for kystgeit at individet skal være reinraset avlsdyr på 1 år eller eldre og registrert i Ammegeitkontrollen. I følge Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har det vært en del registreringsproblemer med Ammegeitkontrollen, og derfor har det blitt utbetalt tilskudd for flere geiter enn de som er registrert. Registreringsproblemene skal nå være utbedret, og Kystgeitlaget er innstilt på å bruke 2016 til å få oppdatert og registrert alle kystgeiter i Ammegeitkontrollen. 18 Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser

19 Nødvendig dokumentasjon som bekrefter at vilkårene for tilskuddet er oppfylt må fremlegges ved kontroll. Tabell 4 Oversikt over tilskuddsberettigede saue- og geiteraser i fylkene, samt foreløpige tilskuddssatser for 2015 Fylke Rase Antall dyr Antall foretak Sats (kr) Hedmark Blæset sau, dalasau, fuglestadbroget sau, grå trøndersau, rygjasau Oppland Gammelnorsk spælsau, blæset sau, rygjasau, steigarsau, fuglestadbroget sau, grå trøndersau, reinraset dalasau Buskerud Alle bevaringsverdige raser Rogaland Rygjasau, fuglestadbrogete sau, blæset sau, dalasau Sogn og Kystgeit fjordane Sør- Grå trøndersau, gammelnorsk spælsau Trøndelag Nord- Grå trøndersau Trøndelag Nordland Steigarsau Troms Steigarsau Kilde: Landbruksdirektoratet For bevaringsverdige saue- og geiteraser viser tabellen en stor variasjon i tilskuddssatser mellom fylkene, fra den laveste satsen i Nord-Trøndelag (100 kroner) til den høyeste tilskuddssatsen i Nordland (1 000 kroner). Gjennomsnittet er 303 kroner og medianen er 170 kroner. I gjennomsnitt ble det utbetalt 172 kr per sau og 500 kr per geit i RMP-tilskudd for bevaringsverdige hesteraser RMP-tilskudd for bevaringsverdige hesteraser utbetalt for 2014 utgjorde litt over 0,63 mill. kroner. Dette tilsvarer omtrent 14 prosent av det totale RMP-tilskuddet til bevaringsverdige husdyrraser. Det er kun de kritisk truede rasene som har blitt prioritert gjennom RMP, så det har ikke blitt gitt tilskudd for norsk kaldblodstraver. Det er utbetalt tilskudd for 548 hester fordelt på 237 foretak. Av disse 119 unghester fordelt på 74 foretak jf. søknader om produksjonstilskudd fra de samme foretakene. Tabell 5 Oversikt over tilskuddsberettigede hesteraser, antall dyr og foretak det ble gitt tilskudd for i 2014 og foreløpige satser Fylke Rase Antall dyr Antall foretak Sats (kr) Buskerud Alle bevaringsverdige raser Hordaland Fjordhest Sogn og fjordane Fjordhest, dølahest Nordland Nordlandshest/lyngshest Troms Nordlandshest/lyngshest Kilde: Landbruksdirektoratet Tabellen viser at det er variasjon i tilskuddssatser mellom fylkene, fra den laveste satsen i Buskerud (200 kroner) til den høyeste tilskuddssatsen i Troms (2 000 kroner), med gjennomsnittlig sats på Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser 19

20 kroner og median på kroner. I gjennomsnitt ble det utbetalt kroner per hest gjennom RMP i I Buskerud er det et generelt vilkår for RMP-tilskudd for bevaringsverdige husdyrraser at dyrene må være registrert hos Norsk genressurssenter som bevaringsverdige og ha minst 7/8 raserenhet. Dette gjelder både storfe, småfe og hest. Andre fylker setter som vilkår for tilskuddet at dyrene må være 1 år og eldre (i Sogn og Fjordane 3 år og eldre) og stambokført hos Norsk Hestesenter. Det antas å være ulik praksis i hvordan kravene til alder og rase kontrolleres, men vi kjenner til at noen kommuner krever fremlegging av hestepass før tilskuddet utbetales. 20 Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser

21 4 Utforming av tilskuddsordningen 4.1 Registreringsdato og søknadsfrist Ved søknad om produksjonstilskudd for bevaringsverdige storferaser er registreringsdatoen 1. januar med søknadsfrist 20. januar, og utbetaling i juni. Søknadsfristen for RMP-tilskuddet varierer mellom fylkene. Noen fylker har registreringsdato for de bevaringsverdige husdyrrasene per 1. januar, mens andre fylker har registreringsdato 31. juli. De fleste fylkene har søknadsfrist 20. august, men noen har søknadsfrist noe senere på høsten. RMP-tilskudd utbetales i februar året etter. Vi anbefaler en felles registreringsdato og søknadsfrist for de bevaringsverdige husdyrrasene. Videre anbefaler vi at registreringsdato og søknadsfrist blir på samme tidspunkt som dagens produksjonstilskudd for bevaringsverdige storferaser i innføringsåret. Registreringsdatoen den første søknadsomgangen blir da 1. januar 2017, med søknadsfrist 20. januar og utbetaling i juni Det innføres et nytt forvaltningssystem for produksjonstilskudd i I det nye forvaltningssystemet skal dyr registreres per 1. mars og 1. oktober. Det er lagt opp til at småfe kun registreres per 1. mars, mens storfe registreres ved begge datoene. Siden samtlige dyreslag skal registreres 1. mars, vil det enkleste være å samtidig søke om tilskudd for de bevaringsverdige husdyrrasene. Da kan også søknadsskjemaet ha logiske kontroller som hindrer at det søkes om tilskudd for flere bevaringsverdige dyr enn antallet dyr foretaket disponerer. Vi anbefaler derfor at 1. mars blir registreringsdato for bevaringsverdige husdyrraser. I overgangsåret 2017 vil foretakene søke tilskudd for bevaringsverdige husdyrraser både i januar, med utbetaling i juni 2017, og i mars, med utbetaling i februar/mars Fra og med 2018 vil foretak søke om tilskudd for bevaringsverdige husdyrraser i mars (eller oktober). 4.2 Vilkår og kontroll Vi anbefaler at Norsk genressurssenters definisjon av bevaringsverdige husdyrraser legges til grunn for hvilke husdyrraser det skal utbetales tilskudd for. Hvilke raser definisjonen omfatter, hvilke vilkår som bør stilles og hvordan vilkårene kan kontrolleres, redegjøres for under punkt Hvilke raser som er tilskuddsberettigede bør spesifiseres i jordbruksavtalen, med mulighet for å endre rasene som omfattes, etter råd fra genressurssenteret, i de årlige jordbruksforhandlingene. Tilskuddet bør rettes direkte eller indirekte mot dyr i avl. Det bør stilles vilkår om at individene er rasegodkjent og at dette kan dokumenteres. I praksis innebærer det at storfe må være 7/8 raserene og registrert i Kuregisteret, sau og geit må være registrert i Saue-/Ammegeitkontrollen med låst rasekode, og at hestene er stambokført i stambokas A eller B register, og har hestepass som bekrefter rasen og alderen. I tillegg bør inndelingen av husdyrene følge samme definisjoner som for produksjonstilskudd. Dette vil gjøre at begrepsbruken er kjent og dermed blir tilskuddene noe enklere å forvalte og kontrollere. Ved søknad om tilskudd for bevaringsverdig storfe er det for eksempel logiske kontroller som sørger for at det ikke kan føres opp flere kyr enn foretaket har som ammeku eller melkeku totalt. Det samme bør gjelde sau/ammegeit: over 1 år 1. januar, eller i det nye forvaltningssystemet: sau/ammegeit som ble født året før eller tidligere. Og for hest: under 3 år, som foretaket disponerer. Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser 21

22 4.2.1 Tilskudd forbevaringsverdig storfe Som redegjort for under kap anbefaler vi at det gis tilskudd for storferasene sidet trønderfe og nordlandsfe, østlandsk rødkolle, dølafe, vestlandsk raudkolle, vestlandsk fjordfe og telemarkfe. Dette innebærer ingen endring av rasene det i dag utbetales tilskudd for som produksjonstilskudd og RMPtilskudd. Vilkår for tilskudd Vi anbefaler at det gis tilskudd med samme vilkår som gjelder for utbetaling av tilskudd for bevaringsverdige storferaser per i dag. I jordbruksavtalen gis det tilskudd for ku (ammeku og melkeku) og okse, og vilkårene for å være berettiget tilskuddet er: Dyra må være minst 7/8 raserene Melkekyr og ammekyr av bevaringsverdigrase skal være registrert med kalving i løpet av de siste 15 måneder Okser av bevaringsverdigrase må være 12 måneder eller eldre per 1. januar. Det gis tilskudd for inntil 2 gårdsokser av samme rase per foretak. Videre følger det av forskrift av 19. desember 2014 nr om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket at det er et vilkår for utbetaling av tilskudd til bevaringsverdige storferase at «individet er registrert i Kuregisteret ved Norsk genressurssenter». Kontroll Siden Kuregisteret allerede i dag brukes til kontroll av tilskudd til bevaringsverdige storferaser, anbefales det at denne kontrollen videreføres. Norsk genressurssenter foretar kontrollen vederlagsfritt og i løpet av et par dager. Det er effektivt med en sentral maskinell kontroll mot Kuregisteret. Dette sikrer lik og forutsigbar forvaltning overfor foretak med bevaringsverdige storferaser, samt lave transaksjonskostnader. Kommunen sparer også tid da de slipper å vurdere om vilkårene om raserenhet og registrering er oppfylt Tilskudd for bevaringsverdige småferaser (sau og geit) Som redegjort for under kap anbefaler vi at det gis tilskudd for sauerasene blæset, dala, fuglestadbrogete, gammelnorsk spæl, grå trønder, rygja og steigar. Dette er de samme rasene som er omfattet av RMP-tilskudd i enkelte fylker i dag. Kystgeit er den eneste bevaringsverdige geiterasen i Norge. Som vi har redegjort i kapittel anbefaler vi at tilskuddsordningen også omfatter kystgeit. Vilkår for tilskudd Vi anbefaler at det gis tilskudd for samme grupper som for husdyrtilskudd for sau og geit. Da ingen av de bevaringsverdige sauerasene eller kystgeit brukes i melkeproduksjon, innebærer dette at individet for å kvalifisere til tilskuddsordningen må være sau/ammegeit over 1 år per 1. januar i For RMP-tilskuddet har det også vært vilkår om at individet skal være 7/8 raseren. Da det ikke finnes stambøker eller programvare (Sauekontrollen eller Ammegeitkontrollen) som beregner raseprosent, bør ikke kravet om 7/8 raserenhet videreføres. 22 Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser

23 Videre anbefaler vi at det settes som vilkår for utbetaling av tilskudd for bevaringsverdige saueraser og kystgeit at individet er registrert med låst rasekode i Sauekontrollen eller Ammegeitkontrollen. Som redegjort for under kap , er dette er en videreføring av vilkårene under dagens RMPtilskudd. Fordeler og ulemper med krav om låst rasekode Ved å stille vilkår om låst rasekode forutsettes det medlemskap i Sauekontrollen. Sauekontrollen finansieres gjennom omsetningsavgift som alle saueprodusenter bidrar med, resterende finansieres med medlemsavgift. Medlemsavgiften til Sauekontrollen varierer noe etter om foretaket er medlem av et slakteri, og om foretaket registrerer og oppdaterer data selv eller om dette gjøres av en rådgiver hos slakteriet. Slakteriene står fritt til å sette nivået på medlemsavgiften, basert på hvilke tjenester de yter for medlemmet. Veiledende pris i dag er rundt 850 kroner per år. Det er også en forutsetning at et raselag kan vurdere besetningen og sette låst rasekode. Ordningen med å sette låst rasekode er i en implementeringsfase. Noen av rasene er spredd over hele landet og raselagene vil ikke rekke å få vurdert alle potensielle besetninger før Inntil et raselag har godkjent besetningen, vil ikke disse kunne få tilskudd, med mindre fylkesmannen innvilger dispensasjon fra forskriftens krav. Vår vurdering er at det bør stilles som vilkår at individet er registrert i Sauekontrollen eller Ammegeitkontrollen med låst rasekode. For å kunne dokumentere at de enkelte dyra tilhører en bestemt rase er det nødvendig å kunne dokumentere dyrets avstamning og slektskap. Da det kun er Sauekontrollen og Ammegeitkontrollen som er egnede slektskapsdatabaser for bevaringsverdig småfe, vil kontrollarbeidet bli umulig om det ikke stilles krav til registrering med låst rasekode i de angitte databasene. Dersom det kun stilles krav om at foretaket må dokumentere at individet er renraset, er det en risiko for at tilskuddet blir svært krevende å forvalte. Kommunene kan bli satt i vanskelige situasjoner dersom det er uklare krav til kvaliteten på dokumentasjonen. Det vil bli en risiko for at foretak vil hevde at dyrene er av bevaringsverdig rase, mens kommunen ikke har kompetanse til å vurdere besetninger eller enkeltdyr. Dermed vil uansett registrering med låst rasekode være den eneste relativt sikre dokumentasjonen på at dyrene oppfyller krav til rase. Erfaringer fra RMP-tilskudd viser at uten et krav om låst rasekode i Sauekontrollen eller Ammegeitkontrollen, kan det åpne for at det gis tilskudd for individer som ikke er bevaringsverdige. I Troms måtte eksempelvis vilkårene presiseres etter at søknadsomgangen hadde startet i 2013 (første år etter rullering av RMP-tilskuddet): I 9 i forskrift av nr. 773 om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Troms sto det at «Tilskudd kan gis til dyr registrert som steigarsau i sauekontrollen per 1. januar». Denne formuleringen åpnet for at også sauer som i realiteten var norsk kvit sau (NKS) ble tilskuddsberettiget, da rase kan settes og endres av eieren av besetningen. Dette var ikke hensikten med tilskuddet, og teksten ble derfor endret i brev av til «Tilskudd kan gis til dyr registrert som steigarsau med låst rasekode i sauekontrollen per 1. januar». Før endringen hadde mange søkere allerede søkt om tilskudd for dyr som muligens var av rasen NKS. Da dette ble oppdaget av saksbehandlerne i kommunene fikk ingen i fylket innvilget tilskudd for steigarsau, siden ingen besetninger i fylket foreløpig har fått tildelt låst rasekode. Ved å sette vilkår om registrering av de bevaringsverdige husdyrrasene i egnede slektskapsdatabaser for å kontrollere tilskuddet, vil tilleggseffekten også være at det gir myndighetene et godt verktøy for å kunne overvåke utviklingen av rasenes populasjonsstørrelser. Populasjonsstørrelse (antall avlshunndyr) er en sentral indikator på rasens status og eventuelle grad av truethet som rapporteres jevnlig både nasjonalt og internasjonalt. Fram til nå er det bare de bevaringsverdige hest- og storferasene som det har vært mulig å rapportere nøyaktig på. Da det ikke har vært tilgjengelig Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser 23

NYE ELEKTRONISKE SKJEMA RMP OG OBB UTREDNING OM NY TILSKUDDSORDNING FOR BEVARINGSVERDIGE HUSDYRRASER. Turid Trötscher

NYE ELEKTRONISKE SKJEMA RMP OG OBB UTREDNING OM NY TILSKUDDSORDNING FOR BEVARINGSVERDIGE HUSDYRRASER. Turid Trötscher NYE ELEKTRONISKE SKJEMA RMP OG OBB 16.03.2016 UTREDNING OM NY TILSKUDDSORDNING FOR BEVARINGSVERDIGE HUSDYRRASER Turid Trötscher BAKGRUNN FOR NYE SKJEMA Ikke forøyd med utforming av skjema Skjemateknologien

Detaljer

Bevaringsverdige husdyrraser - tilgjengelige data. Fredag 28. oktober 2011

Bevaringsverdige husdyrraser - tilgjengelige data. Fredag 28. oktober 2011 Bevaringsverdige husdyrraser - tilgjengelige data Fredag 28. oktober 2011 Norsk genressurssenter > Norsk genressurssenter ble etablert 1. juli 2006 som en del av Norsk institutt for skog og landskap. >

Detaljer

Norsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser

Norsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser Norsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser Smårasemøte 14. mars 2007 Randsvangen hotell Nina Sæther, Norsk genressurssenter Side 1 Hva er husdyrgenetiske ressurser? Husdyr

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, 21.09.2016 Jordbruksoppgjøret 15.mai 2016 Lønnsvekst på 3,1 % eller kr. 10 700 pr. årsverk

Detaljer

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket Tema Jordbruksoppgjøret og nytt i PT Tips Vanlig jordbruksproduksjon Utmarksbeite Jordbruksoppgjøret Du kan lese avtalen her Økonomisk ramme DISTRIKTSTILSKUDD

Detaljer

NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015

NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 62, 2016 NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015 NINA SÆTHER OG ANNA REHNBERG Norsk genressurssenter, NIBIO TITTEL/TITLE NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE

Detaljer

Bevaring av nasjonale hunderaser

Bevaring av nasjonale hunderaser Bevaring av nasjonale hunderaser Nina Sæther, PhD Leder for Norsk genressurssenter Etisk og bærekraftig hundeavl Seminar på IHA, NMBU 11. mai 2017 Dagens tema Norsk genressurssenter Hva er en nasjonal

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER

BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER Anna Rehnberg, Oslo 1. september 2015 Det er en global trussel at en stor andel av verdens matproduksjon skjer på

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET Fagsamling PT Jens Windju

JORDBRUKSOPPGJØRET Fagsamling PT Jens Windju JORDBRUKSOPPGJØRET 2016 Fagsamling PT 30.08.2016 Jens Windju ØKONOMISK RAMME TILSKUDD FOR HUSDYR - Satsøkninger i de laveste intervallene for melkeku og sau for å styrke økonomien på små og mellomstore

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for

Detaljer

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord.

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Telemarkfeseminar Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Norsk genressurssenters. Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser

Norsk genressurssenters. Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser Norsk genressurssenters Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser 2016-2019 November 2016 Forord Norsk genressurssenters handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser 2016-2019 er et styringsverktøy

Detaljer

Norske truede storferaser. Hva brukes de til og hvor finner vi dem?

Norske truede storferaser. Hva brukes de til og hvor finner vi dem? Norske truede storferaser Hva brukes de til og hvor finner vi dem? 1 Norske truede storferaser Norge har seks nasjonale og truede storferaser; dølafe, vestlandsk raudkolle, telemarkfe, vestlandsk fjordfe,

Detaljer

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2015 Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd - regelendringer Innmarksbeite Det har vært et krav om at for innmarksbeitearealer gis det bare tilskudd

Detaljer

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 21. mars 5. april 2017 Anne Kari Birkeland, Solfrid Mygland og Kjellfrid Straume Fylkesmannen i Aust-

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for er fjernet Satsendringer:

Detaljer

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato

Detaljer

17/09. ammekyr. og ammeku. behandlet. og ammekyr på. i at det for. Utdrag av. Telefaks: Kontaktperson. o:

17/09. ammekyr. og ammeku. behandlet. og ammekyr på. i at det for. Utdrag av. Telefaks: Kontaktperson. o: Rundskriv 17/09 Kontaktperson Vår dato Vår referanse Rundskrivet erstatter: Vedlegg: Kopi til: Fylkesmennene Kommunene n: For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Jan Endre Aasmundtveit ( 24131039),

Detaljer

Fylkesmannen i Aust-Agder Postboks ARENDAL

Fylkesmannen i Aust-Agder Postboks ARENDAL Fylkesmannen i Aust-Agder Postboks 788 4809 ARENDAL Vår dato: 09.10.2015 Vår referanse: 15/56471-1 Deres dato: Deres referanse: Retningslinjer for avkorting ved brudd på krav om gjødslingsplan og forskrift

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BEVARING OG BÆREKRAFTIG BRUK AV HUSDYRGENETISKE RESSURSER I NORGE

HANDLINGSPLAN FOR BEVARING OG BÆREKRAFTIG BRUK AV HUSDYRGENETISKE RESSURSER I NORGE Dokument fra Skog og landskap 01/2009 HANDLINGSPLAN FOR BEVARING OG BÆREKRAFTIG BRUK AV HUSDYRGENETISKE RESSURSER I NORGE 2008-2010 Nina Sæther Dokument fra Skog og landskap 01/2009 HANDLINGSPLAN FOR BEVARING

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2013 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato

Detaljer

Nytt søknadssystem Produksjonstilskudd. Blæstad 28.mars 2017

Nytt søknadssystem Produksjonstilskudd. Blæstad 28.mars 2017 Nytt søknadssystem Produksjonstilskudd Blæstad 28.mars 2017 Endringer i bemanningen Anton I. Tøsti sluttet 28.2.17 (50 %) Anne Hval slutter 31.3.17 (50 %) Ny rådgiver i 100 % fra 1.4.2017: Ane Wormdal

Detaljer

1. Grunnopplysninger SLF 052 B. Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

1. Grunnopplysninger SLF 052 B. Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2011 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF-052 B Søknadsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Send søknaden elektronisk på www.slf.dep.no Søknadsfrist 20. januar 2014 1. Grunnopplysninger

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2013 Avkorting i tilskudd ved feilopplysninger

Jordbruksoppgjøret 2013 Avkorting i tilskudd ved feilopplysninger Jordbruksoppgjøret 2013 Avkorting i tilskudd ved feilopplysninger Kommunesamling hos FM i Oslo og Akershus 22. august 2013 Pål Aasvestad og Hans Edvin Flugund Statens landbruksforvaltning Maksimalbeløp

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Nytt frå jordbruksoppgjeret

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Nytt frå jordbruksoppgjeret Nytt frå jordbruksoppgjeret Tilskot for lammeslakt og kjeslakt Tilskot for lammeslakt og kjeslakt skal endrast frå å vere eit produksjonstilskot til å bli utbetalt på slakteoppgjeret. I omleggingsåret

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk

Detaljer

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Anne Kari Birkeland / Kjellfrid Straume Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøter høst 2016 Forvaltning av jordbruksavtalemidlene Riksrevisjonen

Detaljer

Landbruksdirektoratet

Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet Høringsinstanser Vår dato: 29.10.2014 Vår referanse: 14/27140 Deres dato: Deres referanse: Høring - forslag til ny forskrift om reisetilskudd ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk

Detaljer

KOMMUNESAMLING I NORDLAND 15. APRIL 2016

KOMMUNESAMLING I NORDLAND 15. APRIL 2016 KOMMUNESAMLING I NORDLAND 15. APRIL 2016 Tema 1. Avkorting ved brudd på annet regelverk 2. Ny forvaltningsmodell AVKORTING VED BRUDD PÅ ANNET REGELVERK 11 første ledd Videre gjennomgang Hva er avkorting?

Detaljer

Aktuelt for søknadsomgangen august 2016 og januar 2017

Aktuelt for søknadsomgangen august 2016 og januar 2017 Aktuelt for søknadsomgangen august 2016 og januar 2017 Fagdag 17.1.2017 Inger Skjerve Bjartnes Trude Larsen August 2016 Kopi av begrunnelse for avkorting til sendes til FM enkeltvis. Ca 1. februr Fra ca

Detaljer

Nytt system for søknad om produksjonstilskot frå 2017

Nytt system for søknad om produksjonstilskot frå 2017 Nytt system for søknad om produksjonstilskot frå 2017 Bakgrunn Sikrare og rettare utbetaling av tilskot i tråd med regelverket Søknadsåret følgjer kalenderåret Kortare tid fra søknad til utbetaling Opplysningar

Detaljer

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid En søknad, to registreringsdatoer 2017 Søknadsperiode 1.-15. mai 2017 Telledato 1. mai 2017 Søknadsfrist

Detaljer

Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? Veileder for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? Veileder for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? Veileder for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Unntatt offentlighet Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Hvordan

Detaljer

Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd

Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd Informasjon om estil PT Søknad Tilskudd til avløsning Krav og vilkår til søker, kontroll Eidsberg og Trøgstad 10. mai 2017 Egil Kolberg Fylkesmannens

Detaljer

Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd

Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd Informasjon om estil PT Tilskudd til avløsning Søknad Krav og vilkår til søker, kontroll Spydeberg 4. april 2017 Egil Kolberg Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Saksbehandling produksjonstilskot Fagsamling 11. august 2016

Saksbehandling produksjonstilskot Fagsamling 11. august 2016 Saksbehandling produksjonstilskot Fagsamling 11. august 2016 Registreringsdato og søknadsfrist For denne avtaleperioden (2016-2017) med utbetaling i 2017: 161710: Registreringsdato 31. juli og søknadsfrist

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

NSGs krav til raser og raselag

NSGs krav til raser og raselag NSGs krav til raser og raselag Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Daglig leder NSG Semin AS Lov om husdyravl 1.Lovens formål er å sikre forsvarlig husdyravl, herunder kunstig overføring av sæd,

Detaljer

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988

Detaljer

Norske truede storferaser. Hva er opprinnelsen deres og hvor gamle er de?

Norske truede storferaser. Hva er opprinnelsen deres og hvor gamle er de? Norske truede storferaser Hva er opprinnelsen deres og hvor gamle er de? DØLAFE Dølafeet har sin opprinnelse i Gudbrandsdalen, Østerdalen og på Hedemarken hvor det var lett tilgang på rikt fjellbeite.

Detaljer

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan

Detaljer

Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 /

Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 / Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 / 2015 13.02.2015 Innholdsfortegnelse 1 Mandat... 3 2 Forutsetninger for beregningene... 4 3 Endring i budsjettstøtte i millioner kroner

Detaljer

Vestlandsk Raudkolle.. i gammal og ny tid. Nr 21 SOMMER 2012 Årgang 10

Vestlandsk Raudkolle.. i gammal og ny tid. Nr 21 SOMMER 2012 Årgang 10 Vestlandsk Raudkolle. i gammal og ny tid. Nr 21 SOMMER 2012 Årgang 10 Styret Leiar: Olav Svoen 6817 Naustdal Tlf. 57 81 81 76 Nestleiar: Gunnar Skadberg 4370 Egersund Tlf. 979 89 142 Styremedlem: Marit

Detaljer

HVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE? - STATUS OG FORSLAG PÅ TILTAK FOR Å ØKE ANTALL DYR

HVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE? - STATUS OG FORSLAG PÅ TILTAK FOR Å ØKE ANTALL DYR Rapport fra Norsk genressurssenter, Skog og landskap 01/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- HVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE

Detaljer

Hva og hvorfor Miljøprogram. Regionale MiljøProgram (RMP) Organisering av RMP

Hva og hvorfor Miljøprogram. Regionale MiljøProgram (RMP) Organisering av RMP Regionale Miljø Program (RMP) Hvem Hva Hvor? Wenche Dramstad Hva og hvorfor Miljøprogram Miljøutfordringene i landbruket er knyttet til å sikre at nødvendige miljøhensyn blir tatt i produksjonen samtidig

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens

Detaljer

Nytt liv for gammelt fe. Snakk om å få nytt liv! Her har et gammelt dølafe endt opp som korsett.

Nytt liv for gammelt fe. Snakk om å få nytt liv! Her har et gammelt dølafe endt opp som korsett. 08.12.06 Nytt liv for gammelt fe Snakk om å få nytt liv! Her har et gammelt dølafe endt opp som korsett. Spælsau på slaget En gammel spælsau kan brukes til så mangt. Som krage på en designerdrakt, for

Detaljer

Saksbehandling produksjonstilskot Fagsamling 26. september 2017

Saksbehandling produksjonstilskot Fagsamling 26. september 2017 Saksbehandling produksjonstilskot Fagsamling 26. september 2017 GRUNNPRINSIPPENE En søknadsprosess med to registreringer og en utbetaling Absolutte frister med mulighet for endring i 14 dager etter søknadsfristen.

Detaljer

Postadr.: 9321 Moen Mobil: Bankforbindelse: Fokus Bank

Postadr.: 9321 Moen Mobil: Bankforbindelse: Fokus Bank 22.10.2013 Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007, Dep. 0030 Oslo SØKNAD OM MIDLER TIL SEKRETARIATSFUNKSJON VED NNHS FOR NORDLANDSHEST/LYNGSHEST Om søknaden De tre raseorganisasjonene og de nasjonale

Detaljer

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) - endringer i 2015, forvaltning og prioritering Kommunesamling i Telemark, 12. mai 2015 Cecilie Askhaven HVA SKAL VI INNOM? SMIL en del av nasjonalt miljøprogram

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2014 produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid. Kommunesamling Sogn og Fjordane

Jordbruksoppgjøret 2014 produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid. Kommunesamling Sogn og Fjordane Jordbruksoppgjøret 2014 produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid Kommunesamling Sogn og Fjordane Innhold Endringer fra 1.7.2014 Endringer i jordbruksavtalen og produksjonstilskuddsforskriften

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Regionalt miljøprogram

Regionalt miljøprogram Regionalt miljøprogram Samling for kommunal landbruksforvaltning 12. mars 2014 Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga 1 RMP på 90 minutt 45 minutt: Overblikk på 2013 og endringar i 2014

Detaljer

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt

Detaljer

REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007

REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007 REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007 Sted: Randsvangen hotell, Jevnaker Tid: Tirsdag 14. mars kl. 10.30 onsdag 15. mars kl. 13:00 Deltakere: Representanter fra raselag av sau og geit, Animalia (Sauekontrollen),

Detaljer

Håkon Gjerde ( ), Monica Tveit ( ), Ole Karsten Kirste ( ) Synnøve Kjos Frank ( )

Håkon Gjerde ( ), Monica Tveit ( ), Ole Karsten Kirste ( ) Synnøve Kjos Frank ( ) Rundskriv 17/22 Fylkesmannen kommunen Postadresse: Postboks 814 Dep. NO-33 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: +47 24 13 1 Telefaks: +47 24 13 1 5 E-post: postmottak@slf.dep.no Web: www.slf.dep.no

Detaljer

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Tidspunkt: 14. juni 2005, klokka 1400-2030. Sted: Quality hotell, Gardermoen

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Tidspunkt: 14. juni 2005, klokka 1400-2030. Sted: Quality hotell, Gardermoen Referat Møte i Avlsrådet for sau Tidspunkt: 14. juni 2005, klokka 1400-2030 Sted: Quality hotell, Gardermoen Til stede: Bjørn Høyland, Øivind Gurandsrud, Sigurd Krekke, Gunnar Klemetsdal (vara), Per Liahagen,

Detaljer

NYTT OM PRODUKSJONSTILKSOT

NYTT OM PRODUKSJONSTILKSOT NYTT OM PRODUKSJONSTILKSOT Linn Borsheim, Tilskotssamling 17.08.2016 1 Jordbruksoppgjeret 2016 Distriktstilskot for frukt, bær og veksthusgrønsaker Landbruksdirektoratet skal fram mot jordbruksoppgjeret

Detaljer

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark. Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Troms Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 06. juni 2013 med hjemmel i lov av 12. mai nr 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember

Detaljer

Høringsnotat -Forskrift om tilskudd til genressurstiltak- husdyr, planter og skogtrær

Høringsnotat -Forskrift om tilskudd til genressurstiltak- husdyr, planter og skogtrær Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 08.09.2017 Vår referanse: 17/28983-4 Deres dato: Deres referanse: Høringsnotat -Forskrift om tilskudd til genressurstiltak- husdyr,

Detaljer

Sauerasenes sterke og svake sider

Sauerasenes sterke og svake sider Sauerasenes sterke og svake sider Oppland, 9. mars 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Aktuelle raser i Oppland Hva er definisjonen på en rase? Vi har mer enn 20 raser i Norge NKS

Detaljer

Oppfølging av produksjonstilskudd i kommunene

Oppfølging av produksjonstilskudd i kommunene Oppfølging av produksjonstilskudd i kommunene Kommunene har blitt mye flinkere til å rapportere Vurderingene og reaksjonene varierer for mye Behov for mer ensartet forvaltning/praksis Avkorting ved feilopplysninger

Detaljer

Rundskriv 35/2008. Fylkesmannen Kommunen. For kommunen: Fylkesmannen

Rundskriv 35/2008. Fylkesmannen Kommunen. For kommunen: Fylkesmannen Rundskriv 35/2008 Fylkesmannen Kommunen Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Kontaktperson: For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Jon Løyland (24131083),

Detaljer

Produksjonstilskot i jordbruket og tilskot til avløysing ved ferie og fritid

Produksjonstilskot i jordbruket og tilskot til avløysing ved ferie og fritid SLF-052 N Søknadsskjema for Produksjonstilskot i jordbruket og tilskot til avløysing ved ferie og fritid Send søknaden elektronisk på www.slf.dep.no Søknadsfrist 20. januar 2014 1. Grunnopplysningar Har

Detaljer

Rundskriv 29/10. Pilotprosjekt for bruk av Husdyrregisteret ved utmåling av produksjonstilskudd ved søknadsomgangen i august 2010 og januar 2011

Rundskriv 29/10. Pilotprosjekt for bruk av Husdyrregisteret ved utmåling av produksjonstilskudd ved søknadsomgangen i august 2010 og januar 2011 Rundskriv 29/10 Kontaktperson: Fylkesmannen, kommunen For kommunen: Fylkesmannen For Fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd Vår dato: 12.07.2010 Vår referanse: 201000001-29/046.1 Rundskrivet erstatter:

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

NORSK SAU- OG GEITALSLAG

NORSK SAU- OG GEITALSLAG NORSK SAU- OG GEITALSLAG Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 10. mars 2005 Referat

Detaljer

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2017 Sole, 12.9.2017 Ragnhild Skar Jordbruksforhandlinger hver vår Årets jordbruksforhandlinger jordbrukets krav Jordbruket la fram sitt krav 26.4. Årets jordbruksforhandlinger

Detaljer

Endringer i oppfølging av krav om plantevernjournal i regionale miljøprogram

Endringer i oppfølging av krav om plantevernjournal i regionale miljøprogram Fylkesmannen i Aust- og Vest Agder Postboks 788, Stoa 4809 ARENDAL Vår dato: 06.07.2016 Vår referanse: 16/28656-1 Deres dato: Deres referanse: Endringer i oppfølging av krav om plantevernjournal i regionale

Detaljer

Følgende endringer ønskes foretatt i forskrift om vern av Villsau frå Norskekysten

Følgende endringer ønskes foretatt i forskrift om vern av Villsau frå Norskekysten Se høringsliste 1 av 6 966/506 29.09.2014 HØRING AV UTKAST TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VERN AV VILLSAU FRÅ NORSKEKYSTEN SOM GEOGRAFISK NEMNING På vegne av Mattilsynet sender Matmerk med dette utkast til

Detaljer

KOMMUNESAMLING. 21. mars 2017, Buskerud

KOMMUNESAMLING. 21. mars 2017, Buskerud KOMMUNESAMLING estil PT 21. mars 2017, Buskerud PROGRAM 10.00-12.00: 12.00-13.00: 13.00-16.00: Orientering om nytt fagsystem for produksjonstilskudd og avløsertilskudd, og demo av saksbehandlerløsningen

Detaljer

Veileder for hesteeiere. Hvilke krav gjelder for identifikasjon av hester? Forskrift om identifikasjon av dyr av hestefamilien

Veileder for hesteeiere. Hvilke krav gjelder for identifikasjon av hester? Forskrift om identifikasjon av dyr av hestefamilien Veileder for hesteeiere Hvilke krav gjelder for identifikasjon av hester? Forskrift om identifikasjon av dyr av hestefamilien Denne veilederen er rettet mot deg som er eier eller holder av hestedyr. Her

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Unntatt offentlighet jf. Offl. 5 første ledd Deres ref Vår ref Dato 15/1408-5 29.06.2015 Fylkesvise skjønnsrammer 2016 1. Innledning I dette brevet sender departementet ut den fylkesvise fordelingen

Detaljer

Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland

Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland den 25.06 2013 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegeringsvedtak 14. desember

Detaljer

estil PT Saksbehandling i nytt forvaltningssystem Kommunesamling 9. november 2017 Anne Kari Birkeland

estil PT Saksbehandling i nytt forvaltningssystem Kommunesamling 9. november 2017 Anne Kari Birkeland estil PT Saksbehandling i nytt forvaltningssystem Kommunesamling 9. november 2017 Anne Kari Birkeland Innhold Informasjonsmøter for bønder i vår Datoer og frister del 2 Arkivering Risikobasert kontroll

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen

Detaljer

Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen,

Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen, Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud Anna Rehnberg, Gardermoen, 18.11.2014 Karakterisering av melk fra de bevaringsverdige storferasene

Detaljer

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLeR for storfekjøttkontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Storfekjøttkontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter

Detaljer

Forslag til endring i forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrsproduksjon

Forslag til endring i forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrsproduksjon Høringsinstansene, jf liste Vår dato: 30.09.2011 Vår referanse: 201008253-14/384 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Landbruks- og matdepartementet Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo,

Detaljer

Søke og rapportere om tilskudd

Søke og rapportere om tilskudd Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Hvem kan søke Kontakt Kommuner. sjur.bjornar.hanssen@hels Beløp dir.no 16 mill. kroner i 2017 tlf. 24 16 38 46 Referanse Siw.Helene.Myhrer@helse

Detaljer

Avlsplan. Generell del for. Nordlands/ Lyngshest. Dølahest og. Fjordhest.

Avlsplan. Generell del for. Nordlands/ Lyngshest. Dølahest og. Fjordhest. Avlsplan Generell del for Nordlands/ Lyngshest Dølahest og Fjordhest. 1 Del 1 Generell del 1. INNHOLD 1. Innledning... 3 2. Rammeverk for avlsplanen... 3 2.1. Lovverk... 3 2.2. Reglementer... 4 3. Rollefordeling...

Detaljer

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLaR for sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Sauekontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter for medlemmene. Reglene

Detaljer

Produksjonstilskot. Kjellfrid Straume og Solfrid Mygland Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøter vinter/vår 2016

Produksjonstilskot. Kjellfrid Straume og Solfrid Mygland Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøter vinter/vår 2016 Produksjonstilskot Kjellfrid Straume og Solfrid Mygland Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøter vinter/vår 2016 Forvaltning av jordbruksavtalemidlane Riksrevisjonen Bondelaget Bonde- og småbrukarlaget

Detaljer

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2015 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Hva er verdien av beitegraset?

Hva er verdien av beitegraset? Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

37 Rundskriv 37/09. Pilotprosjekt for bruk av Husdyrregisteret ved utmåling av produksjonstilskudd

37 Rundskriv 37/09. Pilotprosjekt for bruk av Husdyrregisteret ved utmåling av produksjonstilskudd 37 Rundskriv 37/09 Fylkesmannen, kommunen Kontaktperson: Vår dato: 13.07.2009 Vår referanse: 200900001-37/046.1 Rundskrivet erstatter: Vedlegg: Kopi til: Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway

Detaljer

Fastsettelse av ny forskrift om reisetilskudd ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk

Fastsettelse av ny forskrift om reisetilskudd ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk Høringsinstansene (se adresseliste) Deres ref Vår ref Dato 14/1538 12.05.2015 Fastsettelse av ny forskrift om reisetilskudd ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk Landbruks- og matdepartementet fastsatte

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater gir deg: god oversikt og bedre resultater gode resultater krever god oversik t Ønsker du bedre oversikt over dyrenes tilvekst, slaktekvalitet, lammetall og helsestatus? Sauekontrollen gir deg et verktøy

Detaljer

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 6 Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Detaljer

Økonomiske konsekvenser ved å innføre konsesjonsgrense og krav om minimumsbemanning i pelsdyrnæringen. Av: Signe Kårstad

Økonomiske konsekvenser ved å innføre konsesjonsgrense og krav om minimumsbemanning i pelsdyrnæringen. Av: Signe Kårstad Økonomiske konsekvenser ved å innføre konsesjonsgrense og krav om minimumsbemanning i pelsdyrnæringen Av: Signe Kårstad 1 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1 Kort oppsummering av resultater... 3 2.0 Pelsdyrnæringen...

Detaljer