FOTO: VERA GJERSØE. bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying
|
|
- Ernst Thoresen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FOTO: VERA GJERSØE bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying
2 I Norden drives det i dag et aktivt arbeid for å bevare, samt å øke bruken av våre tradisjonelle husdyrraser. Via internasjonale avtaler har man i alle de nordiske landene forpliktet seg til å bevare og bruke de husdyrgenetiske ressursene på en bærekraftig måte. Praksisen er nokså ulik, men grunnpilarene er de samme. Vi står foran mange store utfordringer når det gjelder bevaring og bruk av våre nordiske husdyrraser; politiske rammer, miljøendringer og ikke minst bonden selv. Mange av våre tradisjonelle husdyrraser har en helt annen produksjon en våre kommersielle raser og helt spesielle egenskaper som gjør dem blant annet unike i ernæringssammenheng. Denne brosjyren er ment som en generell beskrivelse av aktuelle sider ved lokale husdyrraser. For mer detaljerte beskrivelser henviser vi til vårt Baltisk&Nordiske husdyr raseregister, vår egen Internettside, og til genressursutvalgene i hvert av de nordiske land. 2
3 Fjørfenæringen i Norden har fått en ny trussel - fugleinfluensa, og i denne sammenheng er det en tankevekker at det ikke finnes egne nasjonale avlsprogrammer for fjørfe i Norden. Det er kommet en anbefaling fra FAO, der de skriver at de ønsker etablering av nasjonale avlsprogram som et tiltak i bekjempelsen av fugleinfluensa. Men internasjonalt er fjørfeavlen konsentrert til noen få kommersielle selskaper lokalisert utenfor Norden, og dette i seg selv er en risiko for mangfoldet. Vi har i dag en rekke truede fjørferaser i Norden og det legges ned en formidabel arbeidsinnsats fra ulike aktører. Hvis det ikke settes i verk andre tiltak i nær framtid i Norden, står flere fjørferaser i fare for å forsvinne for oss. Vi har et unikt nordisk mangfold innen fjørfe og flere av rasene har helt spesielle egenskaper som dagens kommersielle fjørferaser ikke har i samme grad. Her kan vi trekke fram et mangfold av farger, gode moregenskaper, kuldetoleranse og historiene omkring rasene. 3 KALKUN FOTO: LIV LØNNE DILLE
4 Vi har mange spennende og unike nasjonale hesteraser i Norden - og noen av dem er å betegne som sterkt truet. Her ønsker vi spesielt å trekke fram den færøyske hesten, som var helt nede i et dyretall på fire, men som nå blir forvaltet, og dermed ser ut til å ha blitt reddet av ivrige ildsjeler. Hestehold er vel kanskje den produksjonen som de aller fleste av oss har et eller annet forhold til. Noen har vært på rideskoler, mens atter andre har en egen hest. I Norden er Islandshesten den mest kjente rasen internasjonalt, og er spredd over det meste av Norden og verden forøvrig. Skal vi rope at varsku for hesteholdet i Norden må det være at mange av våre tradisjonelle hesteraser er i ferd med å bli forskjøvet av mer populære internasjonale hesteraser. Igjen vil vi påpeke det unike mangfoldet som finnes blant nordiske hesteraser det være seg lynne, ride- og kjøreegenskaper og ikke minst fargevariasjonene ingen er like! Vil du ha noe utenom det vanlige, så sats på en nordisk lokal hesterase. 4 ISLANDSHEST FOTO: LIV LØNNE DILLE
5 Nordiske saue- og geiteraser, noe for seg selv. Det synes helt klart for mange at de tradisjonelle nordiske saue- og geiterasene er noe unikt og som vi må arbeide for å beholde. Det er mange trusler mot saue- og geitenæringa blant annet kan det nevnes; scrapie, rovdyr, nye internasjonale raser og beitegrunnlaget, som vil være med å skape usikkerhet for framtidig drift. Vektlegging av opprinnelse og drift i det tradisjonelle miljøet synes å være viktig og blir kanskje enda viktigere i tida som kommer. Gjennom utnyttelse av nasjonale og nordiske saue- og geiteraser vil man kunne være med å sikre bærekraftig landskapsforvaltning og dermed bidra til levende bygder i Norden. Igjen må vi påpeke de unike egenskapene mange av disse rasene innehar; lederegenskaper, ull, farger og spesielle ernæringsmessige sammensetninger av melken for å nevne noe. Det er flere produsenter som har tatt i bruk disse rasene og som er i ferd med å etablere seg internasjonalt med produksjon av nisjer, og det er plass for flere. 5 KYSTGEIT FOTO: LIV LØNNE DILLE
6 Storfeholdet er en stor og betydningsfull næring for Norden og vi har mange spennende raser med unike egenskaper. Vi har en rekke nordiske raser som hevder seg svært godt i internasjonal sammenheng og det eksporteres mye nordisk avlsmateriale. Undersøkelser av ulik karakter har vist at nordiske storferaser har en helt spesiell helsestatus, livskraft og reproduksjonsegenskaper som er framkommet gjennom et unikt avlsarbeid i over 30 år. Vi har i dag nordiske storferaser som er å regne for sterkt truet og skal disse sikres for framtida må vi legge ned mye ressurser. Det jobbes rundt om i Norden med ulike prosjekter for å øke interessen for våre nordiske storferaser. Her kan vi blant annet nevne prosjekter hvor man ser på yste egenskapene hvor det viser seg at disse rasene har en sammensetning i melken som egner seg særdeles godt til ysting. I tillegg jobbes det nå i flere land med å bruke nordiske storferaser i landskapspleie, noe som ser ut til å gi gode resultater både for bonde, ku og et levende landskap. 6 ISLANDSFE FOTO: LIV LØNNE DILLE
7 Svineproduksjonen i Norden er preget av de kommersielle rasene, men det er to unntak; Sortbroget dansk landsvin og svensk Linderödssvin og de er verdt en kort omtale. Sortbroget dansk landsvin Racen er sortbroget, og ses både som sort med hvide pletter og hvid med sorte pletter, samt at den ofte har titter (brusklapper) på undersiden af halsen. Racen er meget omgængelig, hårdfør og med meget stor frugtbarhed. Søerne mælker godt og passer deres smågrise med stor omhu. Kødet fra sortbroget dansk landrace minder på mange måder om vildsvinekød. Det er groft i strukturen, mørkt og meget velsmagende. Linderödsvin Linderödsvinen kännetecknas exteriört av en robust och något rund kroppsform. Grundfärgen är gråvit eller gråbrun (orangebrun på kultingar), ibland gulaktig. Djuren är svartfläckiga. De har goda föräldraegenskaper, god fodersöksoch foderomvandlingsförmåga även när det gäller inhemska fodermedel med låg proteinhalt. De har visat sig vara mycket effektiva som markberedare i framförallt grov ädellövskog. 7 LINDERÖDSVIN FOTO: ZOFIA KUROWSKA
8 Nordisk Genbank Husdyr Ble stiftet i 1984 og er et permanent samarbeidsorgan under Nordisk Ministerråd Arbeider ut ifra et mandat fra Nordisk Ministerråd Er en av mange aktører som arbeider for å sikre bærekraftig bevaring og bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norden Har et eget styre med en representant fra hvert av de nordiske land Fungerer som et informasjons- og kunnskapssenter for verdiskaping med grunnlag i bærekraftig utvikling og bevaring av husdyrgenetiske ressurser Medvirker til å realisere intensjonene i Konvensjonen om biologisk mangfold Er med å sikre verdiskaping gjennom bærekraftig forvaltning av husdyrgenetiske ressurser i Norden
RDM-avlsmatadorer... 3. Behov for kunnskap hva vil skje utvikling politikk... 6. Hva er bærekraftig husdyravl?... 8
NORDISK GENBANK HUSDYR NR. 2 DESEMBER 2006 FOTO: VERA GJERSØE RDM-avlsmatadorer... 3 Behov for kunnskap hva vil skje utvikling politikk... 6 Hva er bærekraftig husdyravl?... 8 Användning av inavelsprogrammet
DetaljerLÆRERVEILEDNING KAMPEN OM VANNET DEL 1A
LÆRERVEILEDNING KAMPEN OM VANNET DEL 1A En liten norsk bedrift har utviklet et helt nytt gjødselsprodukt. Produktet gjør at plantevekster kan ta opp vann direkte fra lufta. Dette vil kunne revolusjonere
DetaljerFrø & formering. Bønders rettigheter resultater fra en internasjonal undersøkelse. Frø og formering Tema 6D: Generelt 1
Frø & formering Tema 6 D - Generelt Bønders rettigheter resultater fra en internasjonal undersøkelse Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Fridtjof Nansens Institutt og Biodynamisk Forening Tekst:
Detaljer00:20 2. Arv og avl: Når to blir en
BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 2 - Arv og avl: Når to blir en 00:18 Bioteknologiskolen 00:20 2. Arv og avl: Når to blir en 00:26 Dette er en biologisk familie. 00:30 Øyefargen min kommer fra
DetaljerDE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1
Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man
DetaljerBarentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg
Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg Evalueringsrapport av Barentssamarbeidet utført av Erling Fløtten på oppdrag fra Utenriksdepartementet
DetaljerFå et profesjonelt nettverk i ryggen
Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede
DetaljerLeders tale til årsmøte 2011
4. mars 2011-1 - Leders tale til årsmøte 2011 Kjære årsmøtedeltagere Vi har igjen lagt ett år bak oss. Ett år med mange utfordringer. Men også positive opplevelser. Siste halvdel av 2010 har vi vært uten
DetaljerET LANDBRUK UTEN KVINNER
Norsk Bonde- og Småbrukarlag ET LANDBRUK UTEN KVINNER En kartlegging av årsaker til at ikke flere kvinner velger landbruket som yrkesvei Kvinner, demokrati og deltakelse Mars 2015 Innholdsfortegnelse
DetaljerHvordan hensynet til små og åpne båter best kan ivaretas.
Hvordan hensynet til små og åpne båter best kan ivaretas. En utredning av Forbundet KYSTEN i forbindelse med arbeidet med nasjonal verneplan for fartøyer. Oslo 2009 Innhold Forord...3 Kort sammendrag av
DetaljerHvordan hensynet til små og åpne båter best kan ivaretas.
Hvordan hensynet til små og åpne båter best kan ivaretas. En utredning av Forbundet KYSTEN i forbindelse med arbeidet med nasjonal verneplan for fartøyer. Oslo 2009 Innhold Forord... 3 Kort sammendrag
DetaljerLæringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009. Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver
Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009 Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver 20.10.2009 1 Læringsmiljøutvalg - en gjennomgang av årsrapporter fra 2007-2009 1.0 Innledning
DetaljerØkt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig
Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.
DetaljerRegionalpark som utviklingsstrategi. En introduksjon. TF-notat
Regionalpark som utviklingsstrategi En introduksjon SOLVEIG SVARDAL, KRISTIAN BJØRNSTAD OG MORTEN CLEMETSEN TF-notat nr. 16/2008 TF-notat Tittel: Regionalpark som utviklingsstrategi. En introduksjon. TF-notat
DetaljerKan oppdrettsnæringen bli like attraktiv som som oljeindustrien?
Kan oppdrettsnæringen bli like attraktiv som som oljeindustrien? Hvordan kan en forflåte eller et lakseslakteri konkurrere med en oljeplattform? Hvordan skal næringen være attraktiv og sikre tilstrekkelig
DetaljerStørre enn kval? - en utredning om den nordnorske filmbransjen. Jostein Ryssevik Malin Dahle
Større enn kval? - en utredning om den nordnorske filmbransjen Jostein Ryssevik Malin Dahle Ideas2evidence rapport 1/2015 Jostein Ryssevik Malin Dahle Større enn kval? En utredning om den nordnorske filmbransjen
DetaljerOpplæring gjennom Nav
10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av disse hadde
Detaljer«Vi spør ikke, vi bare gjør» En evaluering av kompetansenettverket BarnsBeste
FoU-rapport nr. 6/2011 «Vi spør ikke, vi bare gjør» En evaluering av kompetansenettverket BarnsBeste Randi Wærdahl Kathrine Bakke Tittel Forfattere Vi spør ikke, vi bare gjør Randi Wærdahl og Kathrine
DetaljerInfrastruktur gjør forskjell Evaluering av SIVA 2002-2008
Steinar Johansen, Harald Furre, Bjørn Brastad, André Flatnes og Frants Gundersen Infrastruktur gjør forskjell Evaluering av SIVA 2002-2008 Samarbeidsrapport NIBR/Oxford Research A.S. 2010 Infrastruktur
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerEvaluering av MOT i ungdomsskolen
R Evaluering av MOT i ungdomsskolen Rapport 2010-05 Proba-rapport nr. 2010-05, Prosjekt nr. 916 ISSN: 1891-8093 HB, LEB, 9. september 2010 Offentlig Rapport 2010-05 Evaluering av MOT i ungdomsskolen Utarbeidet
DetaljerGjør noe med det! Se mulighetene i sosialt entreprenørskap Veilederhefte
VEILEDERHEFTE Gjør noe med det! -Se mulighetene i sosialt entreprenørskap Gjør noe med det! Se mulighetene i sosialt entreprenørskap Veilederhefte SE MULIGHETENE! Ungt Entreprenørskap Forlag 2011 1 Gjør
DetaljerThorbjørn Hansen. Boligsamvirkets rolle i den sosiale boligpolitikken
Thorbjørn Hansen Boligsamvirkets rolle i den sosiale boligpolitikken 319 Prosjektrapport 2002 BYGGFORSK Norges byggforskningsinstitutt Thorbjørn Hansen Boligsamvirkets rolle i den sosiale boligpolitikken
DetaljerLeve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom
Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom «Hva er det med Monica?» Schizofrenidagene, 2014 v/kjersti B. Tharaldsen Plan for foredraget Bakgrunn for bøkene Presentasjon av Leve mer, gruble mindre!
DetaljerRAPPORT. Organisasjonsgjennomgang. Hvordan kan fremtidens næringsarbeid og næringsutvikling organiseres i Eigersund kommune? EN DØR INN!
RAPPORT Organisasjonsgjennomgang Hvordan kan fremtidens næringsarbeid og næringsutvikling organiseres i Eigersund kommune? EN DØR INN! Eigersund kommune 24.09.12 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 4 1.1 MANDAT 4
DetaljerHvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket?
Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket? - en kort veileder 1 Anskaffelsesregelverket 2 gir offentlige myndigheter mange utfordringer. Noen av dem skyldes detaljeringsgraden i regelverket, andre
DetaljerBent Høies tale til Høyres landsmøte 2012. NORGE 2030, HVOR VIL VI?
Bent Høies tale til Høyres landsmøte 2012. NORGE 2030, HVOR VIL VI? Kjære landsmøte! Et av barna som ble født i mars i år ble innbygger nummer 5 millioner. Når dette barnet blir 18 år i 2030 har vi trolig
DetaljerOm urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett?
Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Innlegg på Finnmark fylkestings temadag Urfolk, 15. juni 2004. Av Láilá Susanne Vars, doktorgradsstipendiat
DetaljerHVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID?
HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? Nysgjerrigperkonkurransen 2011 FORORD 3C kan igjen være stolte over jobben de har gjort. Finaleplassen i fjor ga mersmak, og klassen har vært
Detaljer