NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORDSJØEN OG SKAGERRAK"

Transkript

1 Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK INDIKATORER FOR OVERVÅKING

2

3 Forord Regjeringen planlegger å legge fram en melding til Stortinget om forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan) i Forvaltningsplanen skal gi overordnede rammer for eksisterende og ny virksomhet i havområdene, og legge til rette for sameksistens mellom næringer som påvirker havmiljøet. Som en del av det faglige grunnlaget for en slik forvaltningsplan, er det utarbeidet seks sammenstillingsrapporter. Sammenstillingsrapportene knytter sammen eksisterende kunnskap om miljø og ressurser, næringsaktivitet, miljø- og samfunnskonsekvenser i Nordsjøen og Skagerrak. Arbeidet med sammenstillingsrapportene utføres av faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak bestående av representanter fra Klima- og forurensningsdirektoratet (leder), Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kystverket, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Statens strålevern. Denne rapporten inneholder forslag til indikatorer, referanseverdier, tiltaksgrenser og stasjonsnett som bør inngå i et samordnet overvåkingssystem for økosystemets tilstand i forvaltningsområdet. Forslaget til indikatorer er relatert til nasjonale og internasjonale miljømål. Oslo, 11. mai 2012

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag for rapport om forslag til indikatorer for overvåking Bakgrunn og metodikk Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Forvaltningsplaner for alle norske havområder Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Mandat Organisering av arbeidet Oversikt over forslag for måleparametre og indikatorer Tiltaksgrenser og referanseverdier Norske og internasjonale miljømål Norske miljømål Forvaltningsplanene for Barentshavet Lofoten og Norskehavet Norske bærekraftindikatorer og nasjonale miljømål Vannforskriften Internasjonale miljømål Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR) Konvensjon for biologisk mangfold (CBD) Havstrategidirektivet (MSFD) Det internasjonale havforskerrådet (ICES) Forslag til utvalg av parametre og indikatorer Sammenhengen mellom indikatorforslagene og sektorutredningene Bakgrunn for utvalget av indikatorer Utvalgskriterier og stasjonsnett Utvelgelse av indikatorer for forurensning og trygg sjømat Forklaring av faktaark Indikatorer med utviklingspotensial Fysisk miljø og biologisk mangfold Forurensning og menneskelig påvirkning Veien videre Overvåking av måleparametre og indikatorer Valg og prioriteringer av indikatorer Forbedringspotensial for tidsserier og stasjonsnett Kunnskapshull Eksisterende metoder for samlet vurdering av økosystemet Referanser Vedlegg 1 Faktaark FYSISK-KJEMISK MILJØTILSTAND (PARAMETRE 1-4)... 45

5 1 a) Månedsmiddel i partikkelmengde samlet for i) Torungen, Lista og Utsira Fyr og ii) havsnittet Utsira-Start-Point, Shetland b) Organisk belastning målt som oksygen i bunnvannet i) Torungen-Hirtshals c) Temperatur i i) Kyststrømmen fra Torungen til Stadthavet, ii) Torungen-Hirtshals og iii) Utsira-Start Point, Orkenøyene a) Transport av vannmasser i snittet Utsira-StartPoint b) Transport av vannmasser ved Torungen og Utsira c) Transport av innstrømmende sørlige Nordsjø-vannmasser i Torungen-Hirtshals-snittet a) Havforsuring: ph b) Partialtrykk av CO c) Metningsgrad for kalkmineralet kalsitt, d) Metningsgrad for kalkmineralet aragonitt a) Næringssaltkonsentrasjonen ved i) faste stasjoner ved kysten og i ii) havsnittet Utsira Start Point, Shetland, og iii) havsnittet Torungen Hirtshals b) Tilførsler av næringssalter i) N og ii) P PLANKTON (INDIKATORER 5 TIL 8) a) Planteplankton biomasse, uttrykt som Chl-a i i) snittet Utsira Start Point og i ii) snittet Torungen-Hirtshals b) Artssammensetning av planteplankton i snittet Utsira Start Point c) Mengde av planteplankton (tall og vekt) i snittet Torungen Hirtshals a) Tidspunkt for våroppblomstring b) Frekvens av større oppblomstringer a) Dyreplanktonbiomasse i i) Utsira-StartPointsnittet, og ved ii) Arendal st b) Artsmangfold i dyreplanktonsamfunnet i Utsira-Start Pointsnittet ) Bestandsforhold mellom Calanus finmarchicus og Calanus helgolandicus BUNNDYR OG BUNNSAMFUNN (INDIKATORER 9 TIL 11) ) Artssammensetning, bløtbunn a) Total biomasse dypvannsreke (Pandalus borealis) tilgjengelig for trål b) Rekerekruttering (Pandalus borealis) i Norskerenna/Skagerrak a) Hardbunnsfauna - forekomst av ødelagt korall og svamp b) Tetthet av fastsittende megafaun FISK (INDIKATORER 12 TIL 15) a) Total biomasse av tobis (havsil) (Ammodytes marinus) b) Mengdeindeks brisling (Sprattus sprattus) a-f) Gytebestander (kommersielle fiskebestander) g) Bestandstabellen ) Rekruttering ( R ) a) Geografisk fordeling av tobis (havsil) (Ammodytes marinus) b) Gegrafisk utbredelse av nise (Phocoena phocoena) SJØPATTEDYR (INDIKATOR 16)... 97

6 16 a) Bestandsstørrelse for vågehval (Balaenoptera acutorostrata) b) Bestandsstørrelse for nise (Phocoena phocoena) SJØFUGL (INDIKATORER 17 TIL 21) ) Diett hos sjøfugl ) Overlevelse hos sjøfugl ) Reproduksjon hos sjøfugl ) Bestandsutvikling for utvalgte sjøfuglarter ) Populasjonstrender for sjøfugl i OSPAR region II TRUEDE OG FREMMEDE ARTER (INDIKATORER 22-23) ) Endringer i Rødlistestatus ) Fremmede arter / rapportering fra fiskefunn AREALBESLAG (INDIKATOR 24) ) Arealbeslag FORURENSNING (INDIKATORER 25 29) a) Atmosfæriske tilførsler av forurensninger til Nordsjøen og Skagerrak b) Tilførsler fra land av N og P (norske kilder) c) Tilførsler av tungmetaller fra land (Cd, Hg, Cu, Zn, Pb, As, Cr, Ni) a) Miljøgiftforurensning i sediment b) Radioaktivitet i sjøvann a) Blæretang (Fucus vesiculosus) b) Blåskjell (Mytilus edulis) c) Reke (Pandalus borealis) d) Brosme (Brosme brosme) (filet og lever) e) Rødspette (Pleuronectes platessa) (lever/filet) f) Tobis (Ammodytes marinus ) g) Torsk (Gadus morhua) (filet og lever) h) Sild (Clupea harengus) (filet og lever) i) Makrellterne (Sterna hirundo) j) Sildemåke (Larus fuscus) k) Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) (egg) l) Nise (Phocoena phocoena) m) Steinkobbe (Phoca vitulina) ) Imposex hos purpursnegl (Nucella lapillus) a) Strandsøppel b) Flytende søppel c) Søppel på bunnen d) Andel oljetilsølt lomvi (Uria aalge) e) Observerte oljestriper på vann f) Plast i havhestmager (Fulmarus glacialis)

7 PETROLEUMSRELATERTE INDIKATORER (30-33) ) Forurensning av sedimenter som følge av utslipp fra petroleumsaktivitet a) DNA-addukter i lever fra torsk (Gadus morhua) og hyse (Melanogrammus aeglefinus) b) CYP1A i lever fra torsk c) PAH-metabolitter i galle fra torsk og hyse a) Tilførsler av olje til sjø fra offshore installasjoner (regulære - og uhellsutslipp) b) Utslipp av produsert vann (radioaktivitet fra petroleumsaktivitet) ) Undervannsstøy fra seismikk FISKERIRELATERTE INDIKATORER (34-37) ) Beskatningsgrad (Fiskedødelighet F) ) Elektronisk fangstdagbok: Brunntrålaktivitet ) Størrelsesindeks a) Bifangst av sjøfugl b) Bifangst av sjøpattedyr c) Bifangst: Fiskebestander det ikke fiskes på SKIPSTRAFIKKRELATERTE INDIKATORER (38-40) a) Beregning av regulære utslipp av olje b) Beregning av produsert mengde søppel c) Beregning av utslipp av kloakk (svartvann og gråvann) d) Beregning av utslipp til luft Støy fra skipstrafikk Trafikk (AIS) med tankskip og andre skip over 5000 bruttotonn ANDRE SEKTORER (INDIKATORER 41-42) a) Utslipp fra nukleær industri til Nordsjøen og Skagerrak b) Utslipp fra ikke nukleær industri til Nordsjøen og Skagerrak ) Undervannsstøy fra bruk av sonar og detonasjoner Vedlegg 2 Indikatorsettet relatert til norske miljømål Vedlegg 3 Tabeller over overvåkede forurensningsstoffer Vedlegg 4 Foreslåtte indikatorer, referanseverdier, og tiltaksgrenser

8 Sammendrag for rapport om forslag til indikatorer for overvåking Rapport om forslag til indikatorer for overvåking I denne rapporten er det utarbeidet forslag til indikatorer som bør inngå i et samordnet overvåkingssystem for økosystemets tilstand for Nordsjøen og Skagerrak. Rapporten gir også en oversikt over tiltaksgrenser og referanseverdier, og det er utarbeidet et forslag til et hensiktsmessig stasjonsnett for samordnet overvåking av forurensning og biologisk mangfold, som ivaretar eksisterende tidsserier. Rapporten gir i tillegg en oversikt over referanseverdier, tiltaksgrenser, stasjonsnett og tokt som knytter seg til de foreslåtte indikatorene. Indikatorenes relevans til nasjonale og internasjonale miljømål, er oppsummert. Forslagene til indikatorer settes i rapporten i sammenheng med målene i nasjonal- og internasjonal miljøpolitikk innenfor forvaltningsplanområdet og arbeid som utføres innenfor konvensjonen for biologisk mangfold (CBD), Det internasjonale havforskerrådet (ICES), Oslo- Paris-konvensjonen (OSPAR) og EUs havstrategidirektiv. I tillegg er nasjonale miljømål og indikatorer brukt i andre norske havområder, trukket inn i arbeidet. For at Norge skal forvalte sine havområder på en bærekraftig måte, er det viktig å følge med på utviklingen i havets miljøtilstand. Når miljøtilstanden måles i arbeidet med de marine forvaltningsplanene, brukes utvalgte "målepunkter" i økosystemet, såkalte indikatorer. Denne rapporten gir forslag til et indikatorsett som er helhetlig tilpasset for å uttrykke tilstand og utvikling i økosystemet Nordsjøen og Skagerrak. Nordsjøen og Skagerrak skiller seg fra Barentshavet Lofoten og Norskehavet ved at det i mye større grad er preget av menneskelig aktivitet som blant annet petroleumsvirksomhet, fiskeri og skipstrafikk, inkludert turisme. I tillegg er havområdet omkranset av tett befolkede og høyt industrialiserte land, som gir en større påvirkning på havområdet i form av utslipp og tilførsler av ulike typer av miljøgifter, næringssalter og søppel. Gjennom arbeidet med indikatorene er det gjort et forsøk på å fange opp kompleksiteten i økosystemet, samtidig som det har vært en gjennomgang av eksisterende miljømål og foreslåtte indikatorer både nasjonalt og internasjonalt. Dette arbeidet er lagt til grunn for gruppens forslag til indikatorer og forslaget til stasjonsnett for en samordnet overvåking i norsk del av Nordsjøen og Skagerrak. En beskrivelse av de biologiske elementene i økosystemet og naturtyper i forvaltningsområdet for Nordsjøen og Skagerrak, er gitt i Arealrapporten, og er ikke gjengitt her. Indikatorenes relevans til miljømål Nordsjøen og Skagerrak er regulert gjennom internasjonale avtaler som regulerer ulike former for menneskelige aktiviteter. Internasjonalt arbeid som omhandler miljømål og bruk av indikatorer for å se på miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerrak, foregår blant annet i regi av ulike fora som CBD, ICES, OSPAR og EUs havstrategidirektiv.

9 Figur 1 Oversikt over økosystemet i Nordsjøen og Skagerrak med utvalgte arter som inngår som indikatorer, og fire menneskelige aktiviteter (petroleum, atmosfærisk tilførsel av miljøgifter, fiskeri og skipstrafikk). Illustrasjon: nyhetsgrafikk.no

10 Forslagene til indikatorer i denne rapporten er relatert til norske miljømål og bærekraftindikatorer i nasjonalbudsjettet, vannforskriften og eksisterende forvaltningsplaner i Barentshavet Lofoten og Norskehavet. De er i tillegg relatert til internasjonale miljømål i CBD, ICES, OSPAR samt kvalitetsdeskriptorer i EUs havstrategidirektiv. Overensstemmelsen mellom de ulike miljømålene og vedlagte forslag til indikatorer, vil kunne bidra til å fylle behovet for overvåking i henhold til både nasjonale og internasjonale avtaler og forpliktelser. Forslag til indikatorer De foreslåtte indikatorene dekker de fleste trofiske nivå, fra primærprodusenter til toppredatorer, men er ufullstendige i forhold til livssykluser, omløpet av energi og næringsstoffer i naturen. Manglene er særlig store innenfor mikrobielle samfunn, patogener og parasitter, pelagiske virvelløse organismer og organiske nedbrytere. Det er ingen etablert eller planlagt overvåking av dette på grunn av mangler ved teknologi og kunnskap. Det er behov for en utvikling for å bedre forstå prosessene i økosystemet. I arbeidet med indikatorer for å beskrive tilstand i økosystemet, er følgende indikatorer foreslått: Fysisk miljø og parametere (oseanografiske måleparametre, næringssalter, havforsuring, transport av vannmasser) Plankton (Planteplankton, arter og biomasse, lanteplankton, oppblomstring, Dyreplankton, arter og biomasse, dyreplankton, artssammensetning) Bunndyr (bløtbunn, dyp bløtbunn (reker), hardbunn (korall)) Fiskebestander (mengdeindeks, gytebestand, rekruttering, geografisk fordeling av tobis) Sjøpattedyr (bestandsstørrelse hos nise og vågehval) Sjøfugl (diett, overlevelse, hekkesuksess, bestandsutvikling, utvalgte arter, populasjonstrender) Sårbare, verdifulle arter (endring i rødlistestatus) Fremmede arter Arealbeslag Forurensning (tilførsler, miljøgifter i miljø, miljøgifter i biota og trygg sjømat, effekter av miljøgifter, overflateforurensning, marint søppel) Indikatorene og parameterne må kunne si noe om tilstand, påvirkning og effekt av påvirkning. Arbeidet har derfor inkludert både tilstands-, påvirknings- og effektindikatorer, etter anbefalinger gitt i Melding til Stortinget nr. 10 ( ) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Antallet indikatorer er noe høyere enn i Barentshavet Lofoten og Norskehavet, men samtidig er flere påvirkningsindikatorer og to effektindikatorer inkludert. De foreslåtte indikatorene vil gi et bilde av økosystemet i den norske delen av Nordsjøen og Skagerrak, som vil kunne bidra til en god forvaltning av økosystemet. Det er i dette arbeidet foreslått flere sektorspesifikke indikatorer innenfor fiskeri, skipstrafikk, petroleum og kjernekraft, som er klassifisert som påvirkningsindikatorer. Indikatorene viser i stor grad aktivitet som påvirker havområdet innenfor de ulike sektorene og er beskrevet i faktaarkene vedlagt i rapporten, samt i tabell 2 i sammendraget. I forhold til tidligere forvaltningsplaner, kommer 13 nye indikatorer knyttet til sektoraktiviteter: Petroleumssektoren (bunnkvalitet, produsert vann, utslipp av olje, støy (seismikk)) Fiskerisektoren (beskatningsgrad (fiskedødelighet F), bunnkvalitet, størrelsesindeks, bifangst)

11 Skipstrafikk (AIS-data til utslippsberegninger (tabell over grenseverdier, relateres til skipstrafikk), støy fra skipstrafikk, trafikk (AIS) med tankskip og andre skip over bruttotonn) Andre sektorer (utslipp fra nukleær og ikke-nukleær virksomhet, støy fra undervannsdetonasjoner og sonar) To effektindikatorer er foreslått, og det er imposex hos purpursnegl som direkte kan kobles til eksponeringen for miljøgiften TBT, og beskatningsgrad av fiskebestander. Det er på sikt ønskelig å utvikle og ta i bruk flere effektindikatorer i forvaltningsplanområdet. Stasjonsnettet for overvåkingen som indikatorforslagene skal bidra til, er i stor grad basert på eksisterende tidsserier og overvåkingsprogrammer. Unntaket er indikatorer hvor man har identifisert svakheter, mangelfull overvåking eller behov for videreutvikling. Stasjonsnettet for overvåking av klima, næringssalter, plankton og bløtbunnsamfunn er vurdert som bra, mens for hardbunnsamfunn (koraller og svamp) finnes det i dag ingen overvåking i forvaltningsplanområdet. Det samme gjelder for fremmede arter samt for sårbare og truede arter og naturtyper. Overvåkingen av ulike arter av fisk er vurdert som bra med unntak for sei og reker. Overvåking av sjøpattedyr og sjøfugl er tilknyttet internasjonale overvåkings- og rapporteringsrutiner. Tiltaksgrensene for indikatorene er nivåer hvor forvaltningstiltak bør iverksettes, mens referanseverdier oppfattes som verdier for tilstand som hver indikator kan refereres til. Referanseverdier for mange ikke høstede bestander, er definert som gjennomsnittet fra de siste ti årene. I tillegg er det i arbeidet med å definere referanseverdier, også brukt grenseverdier og tiltaksgrenser for blant annet kommersielle bestander under biologisk føre-var-grense, bestandsutvikling, sjømattrygghet og forurensning. Oversikt over hvilke stoffer som det finnes overvåkingsdata på i de ulike delene av økosystemet, er oppsummert i tabell 1. Tabell 1 Oversikt over foreslåtte forurensningsindikatorer og hvilke stoffer som overvåkes i dag, og/eller som ønskes overvåket Forurensning Abiotiske Biotiske Parametere Sedimenter Atmosfæriske tilførsler Tilførsler med kyststrømmen Vann a) Blæretang (Fucus vesiculosus) b) Blåskjell (Mytilus edulis) c) Purpursnegl (Nucella lapillus) d) Reke (Pandalus borealis) e) Brosme (Brosme brosme) f) Rødspette (Pleuronectes platessa) g) Tobis (Ammodytes marinus) h) Torsk (Gadus morhua) i) Nordsjøsild (Clupea harengus) j) Makrellterne (Sterna hirundo) k) Sildemåke (Larus fuscus) l) Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) m) Nise (Phocoena phocoena) n) Steinkobbe (Phoca vitulina) Tungmetaller Hg f f f f f u u f f f m u u Pb f f f f f u u f f f m Cd f f f f f u u f f f m u u Cu f f f f f m m u f f Ni u f f u As f f f f u u f f f Zn u

12 Abiotiske Biotiske Parametere Sedimenter Atmosfæriske tilførsler Tilførsler med kyststrømmen Vann a) Blæretang (Fucus vesiculosus) b) Blåskjell (Mytilus edulis) c) Purpursnegl (Nucella lapillus) d) Reke (Pandalus borealis) e) Brosme (Brosme brosme) f) Rødspette (Pleuronectes platessa) g) Tobis (Ammodytes marinus) h) Torsk (Gadus morhua) i) Nordsjøsild (Clupea harengus) j) Makrellterne (Sterna hirundo) k) Sildemåke (Larus fuscus) l) Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) m) Nise (Phocoena phocoena) n) Steinkobbe (Phoca vitulina) Ba Ag Cr m u m Se m m m m m m u m m m m TBT f f u u TBT effekt imposex Organiske miljøgifter PAH f f THC f u f PCB f f f f u u u f f m u u HCB f f f f u u f f f m u u BFH u f m f u m u f f m u u PFC u f f m m m f m m Forurensning Dioksinlignende PCB Dioksiner og furaner TBBA, Bisfenol A Klorparafi ner (kortog mellomkj.) Pesticider m u f u u u f u m u u u f u u u f u m u u m m m m m m m DDT f f f f u m f f f m u u Toxafen u f u m m f m m u u Chlordan f f u m m f m m u u HCH Radionuklider f * f f f u m u f f m u u Cs-137 f f f u f m u u u u m m m m m

13 Forurensning Abiotiske Biotiske Parametere Sedimenter Atmosfæriske tilførsler Tilførsler med kyststrømmen Vann a) Blæretang (Fucus vesiculosus) b) Blåskjell (Mytilus edulis) c) Purpursnegl (Nucella lapillus) d) Reke (Pandalus borealis) e) Brosme (Brosme brosme) f) Rødspette (Pleuronectes platessa) g) Tobis (Ammodytes marinus) h) Torsk (Gadus morhua) i) Nordsjøsild (Clupea harengus) j) Makrellterne (Sterna hirundo) k) Sildemåke (Larus fuscus) l) Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) m) Nise (Phocoena phocoena) n) Steinkobbe (Phoca vitulina) Sr-90 Tc-99 f f f Andre f f u u u m m m m m m m m Nitrogenholdige forbindelser NO x NH x HNO 3 f f f m = ikke overvåket, men overvåking er ønsket f = finnes måledataserier fra flere år (minimum tre år) og et eller flere steder/områder u = finnes enkelte måledata (under utvikling), inkluderer blant annet kartleggingsundersøkelser

14 Utvalg av indikatorarter i Nordsjøen og Skagerrak, som kan brukes til å vurdere miljøtilstand. Ærfugl, foto: Jo Anders Aulan. Vågehval, foto: Ann Kristin Balto, Norsk Polarinstitutt. Nise, foto: Kjell Arne Fagerheim, Havforskningsinstituttet. Torskeyngel og makrell, foto: Øystein Paulsen, Havforskningsinstituttet. Sei, foto: Irene Huse, Havforskningsinstituttet. Blæretang og steinkobbe, foto: Havforskningsinstituttet. Toppskarv, foto: Lars Løfaldli, Direktoratet for naturforvaltning

15 1 Bakgrunn og metodikk 1.1. Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Forvaltningsplaner for alle norske havområder Regjeringen ønsker en økosystembasert forvaltning av norske havområder. Det innebærer at forvaltningen av menneskelige aktiviteter tar utgangspunkt i de rammene som økosystemet setter for å opprettholde strukturen, virkemåten, produksjonen og naturmangfoldet. Økosystembasert forvaltning skal også sikre at ny aktivitet og nye påvirkninger underlegges en helhetsvurdering av hvilken belastning et økosystem vil bli utsatt for. I Norge skal dette oppnås gjennom utarbeidelse av helhetlige forvaltningsplaner. Forvaltningsplanene er verktøy både for å tilrettelegge for verdiskaping og for å opprettholde miljøverdiene i havområdene. Forvaltningsplanene skal derfor gi overordnede rammer for eksisterende og ny virksomhet i havområdene, og legge til rette for sameksistens mellom næringer som påvirker havmiljøet. Som basis for forvaltningsplanene ligger sentrale prinsipper knyttet til kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet og samlet belastning. Det er utarbeidet forvaltningsplaner for Barentshavet-Lofoten (2006 oppdatert i 2010) og Norskehavet (2009). Regjeringen skal legge fram en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak i Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak vil geografisk dekke områdene utenfor grunnlinja under norsk jurisdiksjon nord til 62 N (se Figur 1.1). Der det er relevant, dekker utredningsarbeidet også områder og problemstillinger innenfor grunnlinja og utenfor norsk økonomisk sone. I den grad det har vært relevant er det faglige arbeidet samkjørt med pågående internasjonalt samarbeid og knyttes til relevante EU-direktiver, blant annet havstrategidirektivet og vanndirektivet.

16 Figur 1.1 Kart over forvaltningsplanområdet Nordsjøen og Skagerrak Arbeidet er koordinert av den interdepartementale styringsgruppa for helhetlig forvaltning av norske havområder. Gruppa er ledet av Miljøverndepartementet og består i tillegg av Arbeidsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet.

17 Det forberedende arbeidet med det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen koordineres av faggruppen for Nordsjøen og Skagerak og arbeidsgrupper nedsatt av denne gruppen. Faggruppen består av Klima- og forurensningsdirektoratet (leder), Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kystverket, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Statens strålevern. 1.2 Mandat Faggruppen har opprettet en arbeidsgruppe som utarbeider forslag til parametre og indikatorer som kan brukes for å si noe om tilstanden og utviklingen til miljøtilstanden i Nordsjøen og Skagerrak. Arbeidsgruppens oppgave er gitt i punkt 6. 3 i Faggruppens mandat av 19.mai 2010: Det skal utarbeides forslag til indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser som bør inngå i et samordnet overvåkingssystem for økosystemets tilstand i forvaltningsområdet. Som del av dette skal det utarbeides et forslag til et hensiktsmessig stasjonsnett for samordnet overvåking av forurensning og biologisk mangfold som også ivaretar eksisterende tidsserier. Dette bør sees i sammenheng med internasjonalt arbeid med Nordsjøen, der arbeid innenfor OSPAR, EUs havstrategidirektiv og ICES vil være sentralt. Det er viktig i denne sammenheng at overvåkingsgruppen som koordinerer overvåkingen i Barentshavet og Norskehavet trekkes inn i arbeidet. Faggruppen skal levere endelige rapporter til styringsgruppen innen 1. juni Utkast til rapport forelegges styringsgruppen innen 1. april Denne rapporten må ses i sammenheng med Arealrapporten når det gjelder å beskrive karakteristiske trekk ved økosystemet, status og utviklingstrekk, og til kunnskapsrapporten når det gjelder eksisterende overvåkingsprogram og stasjonsnett. Nordsjøen er i forhold til andre norske forvaltningsområder et sørligere, mer temperert område, med store og relativt grunne areal, i tillegg ril en dyprenne. Skagerrak og nordlige Nordsjøen påvirkes av vann fra Østersjøen og fra sørlige Nordsjøen, i tillegg til vann fra Atlanterhavet. Havområdet er mer artsrikt enn Norskehavet og Barentshavet-Lofoten. Det er høy menneskelig aktivitet i Nordsjøen og Skagerrak. De foreslåtte indikatorene har forsøkt å fange opp dette aspektet. Noen indikatorer erdirekte knyttet til aktiviteten innen særlig tre sektorer: oljevirksomhet, fiskerier og skipstrafikk. De sektorrelaterte indikatorene er listet opp i tabell 2.5. For oppfølging av de ulike indikatorene er det behov for både et fast stasjonsnett og en mer fleksibel overvåking som gjør det mulig å følge med på miljøets tilstand og utvikling i tid og rom.. Forslaget til indikatorer for fysisk-kjemiske parametre, biologisk mangfold og forurensning stemmer i stor grad over ens med indikatorsettene for Barentshavet-Lofoten og for Norskehavet. Fysisk-kjemiske parametre og indikatorer for biologisk mangfold og forurensning er listet opp i tabellene Indikatorene er beskrevet nærmere i egne faktaark i vedlegg 1. Forvaltningen av Nordsjøen og Skagerrak er underlagt en rekke departementer og følges opp av en rekke forvaltningssektorer som, hver for seg, har ansvar for å følge opp forskifter og lovverk som regulerer de ulike aktivitetene i havområdet. 1.3 Organisering av arbeidet Det er hentet inn forslag til parametre og indikatorer for Nordsjøen og Skagerrak fra en rekke etater og faginsitusjoner. Disse forslagene har blitt gjennomgått i en tverrfaglig workshop, der de ble vurdert i forhold til faglig kvalitet og forvaltningsrelevans, og i forhold til norske

18 miljømål for 2012 (Vedlegg til St. prop 1, 2012). Dette var i praksis basert på eksisterende og etablert overvåking og rapportering (se Rapport fra indikatorarbeidsmøte, TA-2932/2012). I november 2011 deltok ca. 40 personer med en bred faglig kompetanse på en egen indikatorworkshop for Nordsjøen og Skagerrak. Resultatene fra dette to dagers arbeidsmøtet er beskrevet i denne arbeidsmøterapporten. Alle foreslåtte indikatorer ble sortert etter datakvalitet, forvaltningsrelevans og samhørighet med norske miljømål. I løpet av denne prosessen ble listen med forseslåtte indikatorer redusert til nesten to tredjedeler av den opprinnelige. I etterkant av arbeidsmøtet er likevel et fåtall av forslagene tatt inn igjen for å dekke opp for nasjonale og internasjonale miljømål, der det ikke forelå relevante indikatorer. Dette innebærer at det foreliggende forslaget inneholder noen indikatorer som per i dag ikke er optimale eller operasjonelle, og som kan utvikles ut fra eksisterende data og teknologi. Behovet for videreutvikling er markert i tabellene 2.1 til 2.5. Disse indikatorene er også inkludert i rapporten Prioriterte kunnskapsbehov Indikatorene er samlet sett vurdert til å gi et balansert tilstandsbilde over hele økosystemet for Nordsjøen og Skagerak, inkludert menneskelige påvirkninger og effekter av disse. De forslagene som kom opp på workshopen men som ikke er innlemmet i utvalget, ble utelatt fordi de: Ikke gir informasjon ut over det som allerede blir dekket av andre foreslåtte indikatorer Mangler eller har uferdige metoder eller teknologi til overvåking og analyser Ikke bygger på norske datakilder Den foreliggende rapporten med indikatorforslag er utarbeidet av en arbeidsgruppe med følgende deltakere: Anne Britt Storeng Ingvild Riisberg Trond Havelin Jens Henning Koefoed Tor Fadnes Amund Måge Anne Lene Brungot (red.) Gro I.van der Meeren (red.) Camilla F. Pettersen (red.) Direktoratet for naturforvaltning Klima- og forurensningsdirektoratet Fiskeridirektoratet Sjøfartsdirektoratet Oljedirektoratet Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Statens strålevern Havforskningsinstituttet Klima- og forurensningsdirektoratet

19 2 Oversikt over forslag for måleparametre og indikatorer De de forelåtte indikatorene skal samlet sett gi et forenklet, men så riktig bilde som mulig av miljøtilstanden og den menneskelige aktiviteten i havområdet. Grundig overvåking og tilstandsanalyser (assessment) er grunnleggende for forvaltning, og som basis for indikatorer. Bruk av indikatorer er først og fremst en måte for å formidle utviklingen i sammensatte system. En styrke ved helhetlige forvaltningsplaner er at det samles et bredt utvalg av informasjon fra ulike sektorer. Gjennom indikatorene kan tilstanden presenteres på en samlet og oversiktlig måte. Det er foreslått i alt 42 indikatorer. Hver av de foreslåtte indikatorene er næremere presentert med egne faktaark (vedlegg 1). Av de foreslåtte indikatorene er 24 tilstandsindikatorer, 16 påvirkningsindikatorer og to effektindikatorer (tabell ). Indikatorene er organisert i samme grupper som for overvåkingsgruppene for Barentshavet-Lofoten og Norskehavet. Sammenliknet med tidligere forvaltningsplaner kommer 13 nye indikatorer knyttet til sektoraktiviteter. Basert på innspill fra sektorer og forskningsinstitusjoner er det her foreslått et sett med måleparametre og indikatorer som skal kunne gi et godt bilde av tilstand og mennesklige påvirkninger som økosystemet utsettes for (tabell 2.1 og 2.5). Måleparametre i økosystemet beskriver viktige, naturlige drivkrefter i økosystemet, fra de fysiske forhold til primær- og sekundærproduksjonen. Den fysiske delen av økosystemet påvirkes i liten grad gjennom sektorvise forvaltningstiltak (tabell 2.1). Slike måleparametre er grunnleggende drivkrefter i øksosystemet og varsler om endringer. Indikatorer bør karakterisere en tilstand, påvirkning eller effekt som følge av påvirkninger i økosystemet. Ideelt skal hver indikator gi informasjon om tilstanden for denne delen av økosystemet ved et gitt tidspunkt. En indikator kan være bygd opp av en eller flere parametre og helst på bakgrunn av eksisterende tidsserier. Tilstandsindikatorer beskriver tilstanden eller endringen i tilstand i en del av økosystemet. For at indikatoren skal gi klar og tydelig informasjon må det også være ett eller flere referansenivåer knyttet til indikatoren som gjør det mulig å skille mellom gode og dårlige tilstander. Indikatoren skal være direkte knyttet til tilstander som kan endres gjennom forvaltningstiltak. Det er viktig å få med indikatorer som beskriver tilstanden for arter som blir høstet, tilstanden hos arter som er avhengige av disse og hos arter som blir tatt som bifangst. Det er sannsynlig at målbare endringer i tilstanden for slike arter er forårsaket av menneskelige aktiviteter. En tilstandsindikator som ofte brukes i fiskeriforvaltningen er vekten av gytebestanden ( gytebiomassen ) for kommersielle fiskearter, med grenseverdier som er satt slik at det under dette nivået kan forventes økt risiko for lav rekruttering. Påvirkningsindikatorer beskriver tilstander og endringer av menneskelige aktiviteter som i større eller mindre grad kan påvirke det marine økosystemet. Menneskelige aktiviteter kan styres gjennom forvaltningstiltak. Eksempler på menneskelige aktiviteter er skipstrafikk, petroleum, fiskeri og andre mindre sektorers aktiviteter. Påvirkningsindikatorene kan varsle om mulige negative endringer i økosystemet på et tidlig stadium, før effektene kan påvises. Påvirkningsindikatorer gir mål på aktivitet som på en eller annen måte kan sette spor i miljø eller biota. Effektindikatorer beskriver en eller flere målbar(e) effekt(er) på organismer, som endret rekrutteringsevne, helsetilstand eller livslengde. Effekten kan kobles direkte til en bestemt type påvirkning.

20 Basert på innspill fra sektorer og forskningsinstitusjoner er det her foreslått et sett med måleparametre og indikatorer som skal kunne gi et godt bilde av tilstand og mennesklige påvirkninger som økosystemet utsettes for (tabell 2.1 og 2.5). De foreslåtte sektorspesifikke indikatorene for Nordsjøen og Skagerrak er presentert i tabell 2.5. I de tidligere forvaltningsplanene er påvirkningen fra de ulike sektorene ikke inkludert i forslagene. Tabell 2.1 Oversikt over foreslåtte måleparametre som gir et bilde av tilstanden i det fysiske miljøet. Detaljert informasjon om hver enkelt måleparameter eller indikator er gitt i faktaark i vedlegg 1. Tabellen gir en oversikt over temaet som indikatoren representerer, navn og nummer på indikatoren, hvilke data og måleparametere som inngår i indikatoren, om de er i bruk, under utvikling eller om data mangler (I; U; M). Tabellen opplyser også om indikatortyper; tilstand, påvirkning og effekt (T; P; E). Den gir også en vurdering av egnethet markert med farger (turkis= tilstrekkelig, lilla= kan forbedres, grå = mangler) og beskrivelse av årsak til mangler eller utviklingsbehov. Tema Indikator Indikator nummer Fysisk-kjemiske parametere Indikatorbeskrivelse med måleserier og parametre Måleparametere Tilstand (T) Påvirkning (P) Effekt (E) I bruk (I) Under utvikling (U) Mangler (M) Vurdering av egnethet Vannkvalitet: Fysiskkjemisk miljøtilstand Transport av vannmasser Havforsuring Næringssalter 1 Månedsmiddel fra havsnitt: a) Partikkelmengde b) Organisk belastning målt som O 2 i bunnvann c) Temperatur 2 a) Snitt Utsira-Start Point, Orkenøyene b) Ved Torungen og Utsira c) Snitt Torungen- Hirtshals 3 a) ph b) pco 2 c) Metningsgrad for kalkmineralet: Kalsitt d) Metningsgrad for kalkmineralet aragonitt 4 a) Faste stasjoner kyst og havsnitt Utsira-Start Point og Torungen- Hirtshals b) Tilførsler av næringssalter N og P T T I I T I Behov for lengre tidsserier for regionale vurde-ringer T I Målefrekvens må vurderes

21 Tabell 2.2 Oversikt over foreslåtte indikatorer i Nordsjøen og Skagerrak for biologisk mangfold representert ved plankton, bunndyr og bunnsamfunn. Detaljert informasjon om hver enkelt måleparameter eller indikator er gitt i faktaark i vedlegg 1. Tabellen gir en oversikt over temaet som indikatoren representerer, navn og nummer på indikatoren, hvilke data og måleparametere som inngår i indikatoren, om de er i bruk, under utvikling eller om data mangler (I; U; M). Tabellen opplyser også om indikatortyper; tilstand, påvirkning og effekt (T; P; E). Den gir også en vurdering av egnethet markert med farger (turkis= tilstrekkelig, lilla= kan forbedres, grå = mangler) og beskrivelse av årsak til mangler eller utviklingsbehov. Tema Indikator Ind. nr. Biologisk mangfold Indikatorbeskrivelse med måleserier og parametre Plankton Tilstand (T) Påvirkning (P) Effekt (E) I bruk (I) Under utvikling (U) Mangler (M) Vurdering av egnethet Planteplankton arter og biomasse Planteplan ktonoppbl omstring Dyreplank ton arter og biomasse Bunndyr, bløtbunn Bunndyr, dypvann Dyreplankton artssamme nsetning hoppekreps Bunndyrsamfunn, hardbunn 5 a) Planteplankton biomasse, uttrykt som Chl-a i snittene Utsira-StartPoint og Torungen-Hirtshals b) Artssammensetning i snittet Utsira-StartPoint c) Mengde (tall og vekt) i snittet Torungen-Hirtshals 6 a) Tidspunkt for våroppblomstring b) Frekvens av større oppblomstringer 7 a) Dyreplankton biomasse i snittet Utsira-StartPoint og ved Arendal stasjon 2 b) Artsmangfold i dyreplanktonsamfunn i snittet Utsira-StartPoint 8 Bestandsforhold mellom Calanus finmarchicus og Calanus helgolandicus Bunndyr og bunnsamfunn T I c) U c) Behov for analyser av eksisterende og nytt materiale T U Lengre tidsserier for regionale vurderinger T I b) U b) Behov for analyser av eksisterende og nytt materiale T U Behov for analyser av eksisterende og nytt materiale 9 Artssammensetning bløtbunn T I Stasjonsnett kan utbedres 10 a) Total biomasse dypvannsreke tilgjengelig for trål b) Beregnet rekerekruttering i Norskerenna/Skagerrak 11 a) Hardbunnsfauna forekomst av ødelagt korall og svamp b) Tetthet av fastsittende megafauna T I Trenger lengre tidsserier T M Metodikk er tilgjengelig

22 Tabell 2.3 Oversikt over foreslåtte indikatorer i Nordsjøen og Skagerrak for biologisk mangfold hosfisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Detaljert informasjon om hver enkelt måleparameter eller indikator er gitt i faktaark i vedlegg 1. Tabellen gir en oversikt over temaet som indikatoren representerer, navn og nummer på indikatoren, hvilke data og måleparametere som inngår i indikatoren, om de er i bruk, under utvikling eller om data mangler (I; U; M). Tabellen opplyser også om indikatortyper; tilstand, påvirkning og effekt (T; P; E). Den gir også en vurdering av egnethet markert med farger (turkis= tilstrekkelig, lilla= kan forbedres, grå = mangler) og beskrivelse av årsak til mangler eller utviklingsbehov. Tema Indikator Ind. nr. Biologisk mangfold Indikatorbeskrivelse med måleserier og parametre Fisk Tilstand (T) Påvirkning (P) Effekt (E) I bruk (I) Under utvikling (U) Mangler (M) Vurdering av egnethet Mengdeindeks 12 a) Total biomasse tobis (havsil) b) Total biomasse brisling T I I b) Begrenset, pga lav frekvens i overvåking og liten geografisk dekning Gytebestand (komersielle fiskebestander) 13 a) Nordsjøsild b) Torsk c) Sei d) Hyse e) Øyepål f) Tobis (havsil) g) Bestandstabell Rekruttering 14 a) Nordsjøsild b) Makrell c) Torsk d) Sei e) Hyse f) Øyepål g) Tobis T T I c) U c) Mangler overvåkings strategi I d) I d) Mangler overvåkings strategi Geografisk utbredelse 15 a) Tobis (havsil) b) Nise T I

23 Tabell 2.3, forts. Tabellen gir en oversikt over temaet som indikatoren representerer, navn og nummer på indikatoren, hvilke data og måleparametere som inngår i indikatoren, om de er i bruk, under utvikling eller om data mangler (I; U; M). Tabellen opplyser også om indikatortyper; tilstand, påvirkning og effekt (T; P; E). Den gir også en vurdering av egnethet markert med farger (turkis= tilstrekkelig, lilla= kan forbedres, grå = mangler) og beskrivelse av årsak til mangler eller utviklingsbehov. Tema Indikator Ind. nr. Indikatorbeskrivelse med måleserier og parametre Tilstand (T) Påvirkning (P) Effekt (E) I bruk (I) Under utvikling (U) Mangler (M) Vurdering av egnethet Biologisk mangfold Sjøpattedyr 16 a) Vågehval b) Nise T I a)svekket med redusert overvåking Sjøpattedyr bestandstørrelse Sjøfugldiett Sjøfugloverlevelse Sjøfuglreproduksjon Bestandsutvikling for utvalgte sjøfuglarter Sjøfuglbestandsutvikling Sårbare og truede arter Fremmede arter Sjøfugl 17 a) Sildemåke b) Toppskarv c) Storskarv 18 a) Sildemåke b) Toppskarv c) Storskarv d) Ærfugl 19 a) Sildemåke b) Toppskarv c) Storskarv d) Ærfugl 20 a) Sildemåke b) Toppskarv c) Storskarv d) Ærfugl 21 Populasjonstrender hos sjøfugl - OSPAR region II Sårbare og truede arter T I Begrenset mengde data T I Begrenset mengde data T I Begrenset mengde data T I Begrenset mengde data T U Må revideres for regional relevans 22 Endring i Rødlistestatus T U Må revideres for regional relevans Fremmede arter 23 Rapportering fra Fiskefunn T U Må revideres for regional relevans

24 Tabell 2.4 Oversikt over foreslåtte indikatorer i Nordsjøen og Skagerrak for arealbeslag og forurensing av miljøgifter i abiotisk miljø og i biota. Detaljert informasjon om hver enkelt måleparameter eller indikator er gitt i faktaark i vedlegg 1. Tabellen gir en oversikt over temaet som indikatoren representerer, navn og nummer på indikatoren, hvilke data og måleparametere som inngår i indikatoren, om de er i bruk, under utvikling eller om data mangler (I; U; M). Tabellen opplyser også om indikatortyper; tilstand, påvirkning og effekt (T; P; E). Den gir også en vurdering av egnethet markert med farger (turkis= tilstrekkelig, lilla= kan forbedres, grå = mangler) og beskrivelse av årsak til mangler eller utviklingsbehov. Tema Indikator Ind.nr Indikatorbeskrivelse med måleserier og parametre Arealbeslag Arealbeslag Forurensning 24 Geografiske data (fiskeri, petroleum og skipstrafikk) Tilførsler 25 Miljøgifter: a) Atmosfæriske tilførsler av forurensning til Norsdjøen og Skagerrak b) Tilførsler fra land av N og P (norske kilder) c) Tilførsler av tungmetaller fra land Miljøgifter i miljø Miljøgifter i biota og trygg sjømat Effekter av miljøgifter Overflatefo rurensning 26 a) Miljøgiftforurensning i sediment b) Radioaktivitet i sjøvann 27 a) Blæretang b) Blåskjell c) Reke d) Brosme e) Rødspette f) Tobis g) Torsk h) Sild i) Makrellterne j) Sildemåke k) Toppskarv l) Nise m) Steinkobbe Tilstand (T) Påvirkning (P) Effekt (E) I bruk (I) Under utvikling (U) Mangler (M) Vurdering egnethet P U Metode må utvikles P P P I a) I a) Bare en målestasjon (Birkenes) I b) I b) bare radioaktivitet I l-m) U l-m) ingen prøvetagning 28 Imposex hos purpursnegl E U Avtagende problem 29 a) Strandsøppel b) Flytende søppel c) Søppel på bunnen d) Oljesølt sjøfugl (lomvi) e) Oljestriper på vann f) Plastpartikler i havhestmager T I a-c), f) U a- c), f) Begrenset mengde data av

25 Tabell 2.5 Sektorspesifikke påvirkningsindikatorer. Informasjon om hver enkelt indikator er gitt i faktaark i vedlegg 1. Tabellen gir en oversikt over temaet som indikatoren representerer, navn og nummer på indikatoren, hvilke data og måleparametere som inngår i indikatoren, om de er i bruk, under utvikling eller om data mangler (I; U; M). Tabellen opplyser også om indikatortyper; tilstand, påvirkning og effekt (T; P; E). Den gir også en vurdering av egnethet markert med farger (turkis= tilstrekkelig, lilla= kan forbedres, grå = mangler) og beskrivelse av årsak til mangler eller utviklingsbehov. Tema Indikator Indikator nummer Sektor Petroleum Sektor Fiskeri Fiskeri Offshore bunnkvalitet Påvirkning er av produsert vann Utslipp av olje Indikatorbeskrivelse med måleserier og parametre 30 Forurensning av sedimenter som følge av utslipp fra petroleumsaktivitet 31 a) DNA-addukter i lever fra torsk og hyse b) CYP1A i lever fra torsk c) PAH-metabolitter i galle fra torsk og hyse 32 a) Tilførsler av olje til sjø fra offshoreintsallasjoner (regulære og uhellsutslipp) b) Utslipp av produsert vann (radioaktivitet fra petroleumsaktivitet) Støy 33 Undervannsstøy fra seismikk Beskatningsgrad (Fiskedødlighet: F) c) Mangler overvåkingsstrategi Bunnkvalitet Størrelsesindeks 34 a) Nordsjøsild b) Torsk c) Sei d) Hyse e) Øyepål f) Tobis 35 Elektronisk fangstdagbok (bunntrålaktivitet) Tilstand (T) Påvirkning (P) Effekt (E) P I bruk (I) Under utvikling (U) Mangler (M) I Vurdering av egnethet P U Stasjonsnett et er ikke tilstrekkelig P P E I I I U P U Begrenset, trenger minst et tiår for å bli god 36 Stor-fisk-indeks P U Må utvikles fra eksisterende data

26 Tema Indikator Indikator nummer Indikatorbeskrivelse med måleserier og parametre Bifangst 37 a) Sjøfugl b) Sjøpattedyr c) Fiskebestander det ikke fiskes på Tilstand (T) Påvirkning (P) Effekt (E) I bruk (I) Under utvikling (U) Mangler (M) Vurdering av egnethet P U Begrenset, trenger minst et tiår for å bli god Sektor Skipsfart Andre sektorer Skipsaktivitet Kjernekraft Regulære utslipp fra skip 38 AIS-data til utslippsberegninger P U Kan utvikle tidsserie fra eksisterende data Støy 39 Støy fra skipstrafikk P U Kan utvikle tidsserier fra eksisterende data 40 Trafikk (AIS) med tankskip og andre skip over 5000 bruttotonn Utslipp 41 a) Utslipp fra kjernekraftindustri en til Nordsjøen og Skagerrak b) Utslipp fra ikkenukleærindustri til Nordsjøen og Skagerrak Forsvaret Støy 42 Undervannsstøy fra sonar og detonasjoner 2.1 Tiltaksgrenser og referanseverdier P U Kan utvikle tidsserie fra eksisterende data P I P U Kan utvikle tidsserier fra eksisterende data Tiltaksgrenser er nivåer hvor forvaltningstiltak bør iverksettes, mens referanseverdier oppfattes som verdier for tilstand som hver indikator kan refereres til. I Nordsjøen og Skagerak har vi grenseverdier for sjømat og tiltaksgrenser for kommersielle fiskebestander. Indikatorer for fysisk-kjemiske parametere, biologisk mangfold, forurensning og marint søppel har referanseverdier. Det er ikke foreslått nye tiltaksgrenser eller referanseverdier i denne rapporten. Grense- og referanseverdier for de respektive indikatorer er beskrevet i faktaarkene i vedlegg 1 og 4.

27 2.1.1 Sjømat Høsting av sjømatsressurser er en av de viktige tjenestene Nordsjøen bidrar med for den norske befolkningen. De høstede sjømatsressursene blir enten brukt direkte til humant konsum eller, for noen arter av industrifisk, til produksjon av fiskemel- og olje. Disse blir i stor grad benyttet som fôr-ingredienser i oppdrett og bidrar således indirekte til produksjon av sjømat. For fisk til humant konsum er det fastsatt øvre grenseverdier for innhold av en rekke miljøgifter, både for lever og filet. Disse grenseverdiene er gjeldende både i Norge og EU. De øvre grenseverdiene blir kontinuerlig revidert på bakgrunn av ny kunnskap, og direktivene må ved bruk sjekkes opp mot siste gjeldende versjon. I tillegg finnes grenseverdier for radioaktive stoffer i næringsmidler både innenfor og utenfor EU Biologisk mangfold Referanseverdier for mange ikke høstede bestander er definert som "Gjennomsnitt gjennom de siste 10 år". Disse har ikke definerte tiltaksgrenseverdier. Dette gjelder for eksempel for plankton og for noen sjøfuglarter. Tiltaksgrenser definert i Vannforskriften kan brukes for bløtbunnssamfunn. Referanseverdier og tiltaksgrenser mangler for reke, brisling og tobis. Tiltaksgrenseverdiene for kommersielle bestander er definert slik "Bestanden under biologisk føre-var grense (B pa ). For sjøfugl er det ikke definert noen tiltaksgrense for diett. Men OSPARs miljøkvalitetsvurdering (EcoQO'er) har definert referansverdier og tiltaksgrenser med hensyn på bestandsutvikling. Endringer i rødslistestatus har ikke definert noen referanseverdi eller tiltaksgrense for artene Forurensning av miljøgifter For de foreslåtte forurensningsindikatorene, er det etablert referanseverdier for atmosfæriske tilførsler (konsentrasjoner målt i luft) og sedimenter. Tiltaksgrenser i forhold til innholdet av forurensende stoffer i de foreslåtte indikatorene som representerer biota, er foreslått som "En jevn økning i nivået av forurensende stoffer over et visst antall år eller en plutselig større økning fra en prøvetaking til den neste i et område." For forurensning i sjøfugl, har OSPAR satt konsentrasjonsgrenseverdier for enkelte stoffgrupper. OSPAR har også definert grenseverdier knyttet til imposex hos purpursnegl. Gjennom implementeringen av Vannforskriften pågår det et nasjonalt arbeid (Klima- og forurensningsdirektoratet) på å fastsette nye grenseverdier for en rekke stoffer. Mye av arbeidet med å fastsette grenseverdier for stoffer vil være under kontinuerlig utvikling. Dette fordi nye stoffer kommer til, gamle stoffer utgjør etter hvert et mindre miljøproblem på grunn av utfasing og nedbrytning, og på grunn av økt kunnskap om stoffenes miljøkonsekvenser. Det vil være nødvendig å undersøke de siste oppdateringene på kjemikalielistene for hver revisjon av indikatorsettet som til slutt blir gjeldende for Nordsjøen og Skagerrak. Klima- og forurensningsdirektoratet sine eksisterende tiltaksgrenseverdier for sedimenter er gitt i Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann ( TA-2229/2007) og Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-1467/2004). Klassifiseringsveilederen til Vannforskriften er også tatt i bruk, og vil bli mer og mer viktig i tiden fremover Marint søppel Utslipp av søppel til Nordsjøen er forbudt, både fra skip, oljevirksomhet og fiskerier, samt fra land. Tilstedeværelse av søppel på overflaten indikerer derfor ulovlige utslipp. Slik sett er søppel på overflaten en indikator.

28 3 Norske og internasjonale miljømål Miljømålene for Nordsjøen og Skagerrak er ikke definert ved nåværende tidspunkt. Det er derfor hensiktsmessig å se på andre systemer av miljømål og indikatorer som er i bruk eller under utarbeidelse for andre havområder. Arbeidsgruppen har hatt en gjennomgang av i hvilken grad de foreslåtte indikatorene overlapper med et utvalg av indikatorer og miljømål som allerede eksisterer nasjonalt og internasjonalt. Indikatorforslaget er sett i sammenheng med norske miljømål (St.Prop. 1,2012), norske bærekraftindikatorer brukt i Nasjonalbudsjettet for 2012 (kap.6), indikatorer og miljømål brukt i forvaltningsplanene for Barentshavet-Lofoten og Norskehavet, samt økologiske og kjemiske kvalitetselementer brukt i Vannforskriften. Selv om ikke Norge har ratifisert Havstrategidirektivet (MSFD, EC, 2008), har arbeidsgruppen undersøkt hvordan de foreslåtte indikatorene kan relateres til mål, deskriptorer og indikatorer som inngår i dette direktivet. Et samarbeid med nabolandene Sverige og Danmark er startet opp for å finne felles indikatorer for Skagerrak. Sverige og Danmark har ratifisert Havstrategidirektivet. Norge har internasjonale forpliktelser og rapporterer om miljøtilstanden til OSPAR. Indikatorforslaget er derfor sett i sammenheng med temaene som rapporteres til OSPAR og hvordan de overlapper med de definerte økologiske kvalitetsobjektene (EcoQO). De foreslåtte indikatorene er også sett i sammenheng med temaene som Norge rapporterer i henhold til konvensjon for biologisk mangfold (CBD) og til det internasjonale havforskerrådet (ICES). 3.1 Norske miljømål Forvaltningsplanene for Barentshavet Lofoten og Norskehavet Det er mange likhetstrekk mellom de etablerte indikatorsettene for Barentshavet-Lofoten og Norskehavet med det foreslåtte indikatorsettet for Nordsjøen og Skagerrak (vedlegg 2, tabell V2.1). Siden Nordsjøen og Skagerrak er mer tempererte havområder, med et stort biologisk mangfold og samtidig en stor menneskelig aktivitet, vil et bredt utvalg av indikatorer være nødvendig for å gi en god dekning av situasjonen i økosystemet (jmf. Arealrapporten (TA-2681/2010), Rapport for samlet påvirkning og konsekvens, og rapportene fra sektorutredningene). Sammenlignet med de operative indikatorsettene for forvaltningsplanområdene Barentshavet-Lofoten og Norskehavet, er det for Nordsjøen og Skagerrak foreslått 13 indikatorer som knytter seg til sektorspesifikke aktiviteter. Nytt for Nordsjøen-Skagerrak, sammenlignet med Barentshavet-Lofoten og Norskehavet er også at det er foreslått indikatorer som beskriver utviklingen i rekebestanden, mengde av brisling og geografisk fordeling av tobis. Tobis er i all hovedsak arten havsil, og har en plass i økosystemet som i stor grad tilsvarer lodde i Barentshavet og kolmule i Norskehavet. Havforsuring foreslås inn i indikatorsettet. Arealbeslag er foreslått, men vil trenge en grundig vurdering. Sett i sammenheng med indikatorer knyttet til forurensning i forvaltningsplanene for Barentshavet-Lofoten og Norskehavet, er de godt samsvar mellom de foreslåtte forurensningsindikatorene for Nordsjøen og Skagerrak. Endringer i graden av imposex hos snegler som følge av eksponering av TBT (tributyltinn) er en effektindikator foreslått for Nordsjøen-Skagerrak, som ikke er inkludert i indikatorsettene for Barentshavet-Lofoten og Norskehavet. Når det gjelder sjømattrygghet er det store likhetstrekk mellom indikatorer i dette forslaget og indikatorer i de etablerte forvaltningsplanene.

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig orvaltningsplan or NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG INDIKATORER FOR OVERVÅKING Sammendrag or rapport om orslag til indikatorer or overvåking Rapport om orslag til indikatorer or overvåking

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig orvaltningsplan or NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG INDIKATORER FOR OVERVÅKING Sammendrag or rapport om orslag til indikatorer or overvåking Rapport om orslag til indikatorer or overvåking

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak

Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak 1. BAKGRUNN Det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Regjeringen signaliserte i St.meld.

Detaljer

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan

Detaljer

Overvåkingsgruppens statusrappporter

Overvåkingsgruppens statusrappporter Overvåkingsgruppens statusrappporter Oslo 29. januar 2015 Per Arneberg Leder av Overvåkingsgruppen Havforskningsinstituttet Overvåkingsgruppens statusrapporter 1. Hva er de? 2. Hvilke behov skal de svare

Detaljer

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) Bakgrunn Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) er etablert som rådgivende faggruppe i arbeidet med

Detaljer

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri

Detaljer

Barentshavet eksempel på integrert assessment

Barentshavet eksempel på integrert assessment Barentshavet eksempel på integrert assessment Gro I. van der Meeren Forskning, overvåking og kartlegging i forbindelse med økosystembasert havforvaltning I regi av Overvåkingsgruppa, Oslo 29. januar 2015

Detaljer

Land- og kystbasert aktivitet

Land- og kystbasert aktivitet Land- og kystbasert aktivitet Høring av program for utredning av miljøkonsekvenser, Nordsjøen - Skagerrak ved Runar Mathisen Arbeidsgruppe: Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) leder Direktoratet

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Rapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015

Rapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015 Rapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015 Den rådgivende gruppen for overvåking (heretter kalt overvåkingsgruppen) har i 2014 arbeidet ut fra mandatet

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007.

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007. Endelig program Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning September 2007 Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker

Detaljer

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG INTERESSEKONFLIKTER OG SAMORDNINGSBEHOV Sammendrag for rapport om interessekonflikter og samordningsbehov Interessekonflikter og samordningsbehov

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Mai 2007 Høringsutkast Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker 2 Forord

Detaljer

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet Visjon St. meld. Nr. 12 (2001-2003) Havmiljømeldingen:

Detaljer

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG SAMLET PÅVIRKNING OG MILJØKONSEKVENSER Sammendrag for rapport om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser Det er en rekke miljøutfordringer

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMLET PÅVIRKNING OG MILJØKONSEKVENSER Forord Regjeringen planlegger å legge fram en melding til Stortinget om forvaltning av norsk del av Nordsjøen

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Tilførselsprogrammet

Tilførselsprogrammet Tilførselsprogrammet 2009-2013 Viktig ny kunnskap og erfaringer fra programmet Presentasjon for Workshop, Miljødirektoratet, 18.november 2013 Norman Green på vegne av partnere: 1 Innhold Liten introduksjon

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Program for utredning av konsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger

Program for utredning av konsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger Faglig grunnlag for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Program for utredning av konsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger Endelig program 1

Detaljer

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Endelig arbeidsplan Barentshavet/Lofoten

Endelig arbeidsplan Barentshavet/Lofoten 20.09.2016 Endelig arbeidsplan Barentshavet/Lofoten 2016-2019 Arbeidet med revideringen vil ha fokus på endringer og vil ta utgangpunkt i det oppdaterte faggrunnlaget fra Barentshavet/Lofoten (2010). Det

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene

Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene Klima- og miljødepartementet Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene MAREANO-konferansen, Oslo 18. oktober 2017 Geir Klaveness, fagdirektør Norske hav- og kystområder - 2,28 mill. km

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav

Detaljer

Forvaltningsplaner for norske havområder

Forvaltningsplaner for norske havområder OVERVÅKINGSGRUPPEN Forvaltningsplaner for norske havområder Årsrapport fra overvåkingsgruppen til den interdepartementale styringsgruppen for helhetlig forvaltning av norske havområder 2012 15.02.2012

Detaljer

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Miljøgifter i vanndirektivet Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning I vannforskriften klassifiseres miljøgifter etter to systemer Prioriterte stoffer Fastsettes av EU Vannregionspesifikke stoffer Bestemmes

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 113 Saksmappe: 2012/2198-8512/2013 Saksbehandler: Grethe Murbræch Dato: 28.02.2013 Saksframlegg Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet

Detaljer

Næringssalter i Skagerrak

Næringssalter i Skagerrak Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK?

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK? ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK? Forskningssjef Kåre Julshamn 1 Hovedmålet for norske myndigheter er at alle markeder/konsumenter skal vite at norsk sjømat er trygg og har høy kvalitet. Mer enn

Detaljer

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr.12-2014 Vurdering av eksisterende indikatorer for økosystemenes tilstand og utvikling - Lofoten/Barentshavet og Norskehavet Mars 2014 www.imr.no ISSN 1893-4536 (online) Vurdering

Detaljer

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vannforskriften Status Utfordringer Forventninger Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vanndirektivet og vannforskriften Hvor er vi i dag Kjemi i vannforskriften- Endringer på trappen EU`s rammedirektiv

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 31/13 Kommunestyret 21.03.2013

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 31/13 Kommunestyret 21.03.2013 Søgne kommune Arkiv: 113 Saksmappe: 2012/2198-8512/2013 Saksbehandler: Grethe Murbræch Dato: 28.02.2013 Saksframlegg Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Forord Regjeringen planlegger å legge fram en melding til Stortinget om forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan)

Detaljer

Cecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012

Cecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012 Cecilie H. von Quillfeldt HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012 å være verdens fremste sjømatnasjon sikre et rent og rikt hav for kommende generasjoner å drive helhetlig og økosystembasert forvaltning

Detaljer

Forvaltningsplaner for norske havområder

Forvaltningsplaner for norske havområder OVERVÅKINGSGRUPPEN Forvaltningsplaner for norske havområder Rapport til den Interdepartementale styringsgruppen fra Overvåkingsgruppen 2013 15.02.2013 Forord Overvåkingsgruppen har i 2012 arbeidet etter

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Radioaktivitet i havet og langs kysten Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Biomasse av planteplankton i Norskehavet Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Tilførselsprogrammet

Tilførselsprogrammet Tilførselsprogrammet Et program finansiert av Klima- og forurensningsdirektoratet Klif, ledet av NIVA med partnere IMR, NIFES, NILU, NRPA, BCCR Koordinering og gjennomføring av programmet Norman Green

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver Bærekraftig bruk av kysten vår Fride Solbakken, politisk rådgiver Innledning Vannforskriften er viktig: Tverrsektorielt samarbeid mellom miljøpåvirkere Vi trekker i samme retning for å oppnå god miljøtilstand

Detaljer

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05 59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Radioaktivitet i saltvannsfisk Radioaktivitet i saltvannsfisk Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-havet-og-langs-kysten/radioaktivitet-i-saltvannsfisk/ Side 1 / 5 Radioaktivitet

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold

Detaljer

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER Forskrift om endring i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Fastsatt av Miljødirektoratet

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk. Høringsutkast

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk. Høringsutkast Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk Høringsutkast Mai 2007 Forord Regjeringen har satt i gang en prosess for å etablere en helhetlig forvaltningsplan

Detaljer

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009. Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet

Detaljer

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Deres ref: 200800434- /LF Vår ref: 2008/500 Bergen, 21. mai 2008 Arkivnr. 005 Løpenr: VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING

Detaljer

Bunndyr i Barentshavet

Bunndyr i Barentshavet Bunndyr i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Bunndyr i Barentshavet Publisert 20.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De største mengdene bunndyr i Barentshavet

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Faggruppens og ansvarlige etaters sammenstilling og behandling av innspill til sektorvise utredninger 1 Oppsummering av høringsuttalelser Kort om forvaltningsplanarbeidet

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG VERDISKAPING OG SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD Sammendrag for rapport om verdiskaping og samfunnsmessige forhold Verdiskaping og samfunnsmessige

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783 Arkiv: U22 DET FAGLIGE GRUNNLAGET FOR OPPDATERING AV FORVALTNINGS- PLANEN FOR BARENTSHAVET OG HAVOMRÅDENE UTENFOR LOFOTEN - HØRING Rådmannens

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer