NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORDSJØEN OG SKAGERRAK"

Transkript

1 Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK INDIKATORER FOR OVERVÅKING

2

3 Forord Regjeringen planlegger å legge fram en melding til Stortinget om forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan) i Forvaltningsplanen skal gi overordnede rammer for eksisterende og ny virksomhet i havområdene, og legge til rette for sameksistens mellom næringer som påvirker havmiljøet. Som en del av det faglige grunnlaget for en slik forvaltningsplan, er det utarbeidet seks sammenstillingsrapporter. Sammenstillingsrapportene knytter sammen eksisterende kunnskap om miljø og ressurser, næringsaktivitet, miljø- og samfunnskonsekvenser i Nordsjøen og Skagerrak. Arbeidet med sammenstillingsrapportene utføres av faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak bestående av representanter fra Klima- og forurensningsdirektoratet (leder), Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kystverket, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Statens strålevern. Denne rapporten inneholder forslag til indikatorer, referanseverdier, tiltaksgrenser og stasjonsnett som bør inngå i et samordnet overvåkingssystem for økosystemets tilstand i forvaltningsområdet. Forslaget til indikatorer er relatert til nasjonale og internasjonale miljømål. Oslo, 11. mai 2012

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag for rapport om forslag til indikatorer for overvåking Bakgrunn og metodikk Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Forvaltningsplaner for alle norske havområder Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Mandat Organisering av arbeidet Oversikt over forslag for måleparametre og indikatorer Tiltaksgrenser og referanseverdier Norske og internasjonale miljømål Norske miljømål Forvaltningsplanene for Barentshavet Lofoten og Norskehavet Norske bærekraftindikatorer og nasjonale miljømål Vannforskriften Internasjonale miljømål Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR) Konvensjon for biologisk mangfold (CBD) Havstrategidirektivet (MSFD) Det internasjonale havforskerrådet (ICES) Forslag til utvalg av parametre og indikatorer Sammenhengen mellom indikatorforslagene og sektorutredningene Bakgrunn for utvalget av indikatorer Utvalgskriterier og stasjonsnett Utvelgelse av indikatorer for forurensning og trygg sjømat Forklaring av faktaark Indikatorer med utviklingspotensial Fysisk miljø og biologisk mangfold Forurensning og menneskelig påvirkning Veien videre Overvåking av måleparametre og indikatorer Valg og prioriteringer av indikatorer Forbedringspotensial for tidsserier og stasjonsnett Kunnskapshull Eksisterende metoder for samlet vurdering av økosystemet Referanser Vedlegg 1 Faktaark FYSISK-KJEMISK MILJØTILSTAND (PARAMETRE 1-4)... 45

5 1 a) Månedsmiddel i partikkelmengde samlet for i) Torungen, Lista og Utsira Fyr og ii) havsnittet Utsira-Start-Point, Shetland b) Organisk belastning målt som oksygen i bunnvannet i) Torungen-Hirtshals c) Temperatur i i) Kyststrømmen fra Torungen til Stadthavet, ii) Torungen-Hirtshals og iii) Utsira-Start Point, Orkenøyene a) Transport av vannmasser i snittet Utsira-StartPoint b) Transport av vannmasser ved Torungen og Utsira c) Transport av innstrømmende sørlige Nordsjø-vannmasser i Torungen-Hirtshals-snittet a) Havforsuring: ph b) Partialtrykk av CO c) Metningsgrad for kalkmineralet kalsitt, d) Metningsgrad for kalkmineralet aragonitt a) Næringssaltkonsentrasjonen ved i) faste stasjoner ved kysten og i ii) havsnittet Utsira Start Point, Shetland, og iii) havsnittet Torungen Hirtshals b) Tilførsler av næringssalter i) N og ii) P PLANKTON (INDIKATORER 5 TIL 8) a) Planteplankton biomasse, uttrykt som Chl-a i i) snittet Utsira Start Point og i ii) snittet Torungen-Hirtshals b) Artssammensetning av planteplankton i snittet Utsira Start Point c) Mengde av planteplankton (tall og vekt) i snittet Torungen Hirtshals a) Tidspunkt for våroppblomstring b) Frekvens av større oppblomstringer a) Dyreplanktonbiomasse i i) Utsira-StartPointsnittet, og ved ii) Arendal st b) Artsmangfold i dyreplanktonsamfunnet i Utsira-Start Pointsnittet ) Bestandsforhold mellom Calanus finmarchicus og Calanus helgolandicus BUNNDYR OG BUNNSAMFUNN (INDIKATORER 9 TIL 11) ) Artssammensetning, bløtbunn a) Total biomasse dypvannsreke (Pandalus borealis) tilgjengelig for trål b) Rekerekruttering (Pandalus borealis) i Norskerenna/Skagerrak a) Hardbunnsfauna - forekomst av ødelagt korall og svamp b) Tetthet av fastsittende megafaun FISK (INDIKATORER 12 TIL 15) a) Total biomasse av tobis (havsil) (Ammodytes marinus) b) Mengdeindeks brisling (Sprattus sprattus) a-f) Gytebestander (kommersielle fiskebestander) g) Bestandstabellen ) Rekruttering ( R ) a) Geografisk fordeling av tobis (havsil) (Ammodytes marinus) b) Gegrafisk utbredelse av nise (Phocoena phocoena) SJØPATTEDYR (INDIKATOR 16)... 97

6 16 a) Bestandsstørrelse for vågehval (Balaenoptera acutorostrata) b) Bestandsstørrelse for nise (Phocoena phocoena) SJØFUGL (INDIKATORER 17 TIL 21) ) Diett hos sjøfugl ) Overlevelse hos sjøfugl ) Reproduksjon hos sjøfugl ) Bestandsutvikling for utvalgte sjøfuglarter ) Populasjonstrender for sjøfugl i OSPAR region II TRUEDE OG FREMMEDE ARTER (INDIKATORER 22-23) ) Endringer i Rødlistestatus ) Fremmede arter / rapportering fra fiskefunn AREALBESLAG (INDIKATOR 24) ) Arealbeslag FORURENSNING (INDIKATORER 25 29) a) Atmosfæriske tilførsler av forurensninger til Nordsjøen og Skagerrak b) Tilførsler fra land av N og P (norske kilder) c) Tilførsler av tungmetaller fra land (Cd, Hg, Cu, Zn, Pb, As, Cr, Ni) a) Miljøgiftforurensning i sediment b) Radioaktivitet i sjøvann a) Blæretang (Fucus vesiculosus) b) Blåskjell (Mytilus edulis) c) Reke (Pandalus borealis) d) Brosme (Brosme brosme) (filet og lever) e) Rødspette (Pleuronectes platessa) (lever/filet) f) Tobis (Ammodytes marinus ) g) Torsk (Gadus morhua) (filet og lever) h) Sild (Clupea harengus) (filet og lever) i) Makrellterne (Sterna hirundo) j) Sildemåke (Larus fuscus) k) Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) (egg) l) Nise (Phocoena phocoena) m) Steinkobbe (Phoca vitulina) ) Imposex hos purpursnegl (Nucella lapillus) a) Strandsøppel b) Flytende søppel c) Søppel på bunnen d) Andel oljetilsølt lomvi (Uria aalge) e) Observerte oljestriper på vann f) Plast i havhestmager (Fulmarus glacialis)

7 PETROLEUMSRELATERTE INDIKATORER (30-33) ) Forurensning av sedimenter som følge av utslipp fra petroleumsaktivitet a) DNA-addukter i lever fra torsk (Gadus morhua) og hyse (Melanogrammus aeglefinus) b) CYP1A i lever fra torsk c) PAH-metabolitter i galle fra torsk og hyse a) Tilførsler av olje til sjø fra offshore installasjoner (regulære - og uhellsutslipp) b) Utslipp av produsert vann (radioaktivitet fra petroleumsaktivitet) ) Undervannsstøy fra seismikk FISKERIRELATERTE INDIKATORER (34-37) ) Beskatningsgrad (Fiskedødelighet F) ) Elektronisk fangstdagbok: Brunntrålaktivitet ) Størrelsesindeks a) Bifangst av sjøfugl b) Bifangst av sjøpattedyr c) Bifangst: Fiskebestander det ikke fiskes på SKIPSTRAFIKKRELATERTE INDIKATORER (38-40) a) Beregning av regulære utslipp av olje b) Beregning av produsert mengde søppel c) Beregning av utslipp av kloakk (svartvann og gråvann) d) Beregning av utslipp til luft Støy fra skipstrafikk Trafikk (AIS) med tankskip og andre skip over 5000 bruttotonn ANDRE SEKTORER (INDIKATORER 41-42) a) Utslipp fra nukleær industri til Nordsjøen og Skagerrak b) Utslipp fra ikke nukleær industri til Nordsjøen og Skagerrak ) Undervannsstøy fra bruk av sonar og detonasjoner Vedlegg 2 Indikatorsettet relatert til norske miljømål Vedlegg 3 Tabeller over overvåkede forurensningsstoffer Vedlegg 4 Foreslåtte indikatorer, referanseverdier, og tiltaksgrenser

8 Sammendrag for rapport om forslag til indikatorer for overvåking Rapport om forslag til indikatorer for overvåking I denne rapporten er det utarbeidet forslag til indikatorer som bør inngå i et samordnet overvåkingssystem for økosystemets tilstand for Nordsjøen og Skagerrak. Rapporten gir også en oversikt over tiltaksgrenser og referanseverdier, og det er utarbeidet et forslag til et hensiktsmessig stasjonsnett for samordnet overvåking av forurensning og biologisk mangfold, som ivaretar eksisterende tidsserier. Rapporten gir i tillegg en oversikt over referanseverdier, tiltaksgrenser, stasjonsnett og tokt som knytter seg til de foreslåtte indikatorene. Indikatorenes relevans til nasjonale og internasjonale miljømål, er oppsummert. Forslagene til indikatorer settes i rapporten i sammenheng med målene i nasjonal- og internasjonal miljøpolitikk innenfor forvaltningsplanområdet og arbeid som utføres innenfor konvensjonen for biologisk mangfold (CBD), Det internasjonale havforskerrådet (ICES), Oslo- Paris-konvensjonen (OSPAR) og EUs havstrategidirektiv. I tillegg er nasjonale miljømål og indikatorer brukt i andre norske havområder, trukket inn i arbeidet. For at Norge skal forvalte sine havområder på en bærekraftig måte, er det viktig å følge med på utviklingen i havets miljøtilstand. Når miljøtilstanden måles i arbeidet med de marine forvaltningsplanene, brukes utvalgte "målepunkter" i økosystemet, såkalte indikatorer. Denne rapporten gir forslag til et indikatorsett som er helhetlig tilpasset for å uttrykke tilstand og utvikling i økosystemet Nordsjøen og Skagerrak. Nordsjøen og Skagerrak skiller seg fra Barentshavet Lofoten og Norskehavet ved at det i mye større grad er preget av menneskelig aktivitet som blant annet petroleumsvirksomhet, fiskeri og skipstrafikk, inkludert turisme. I tillegg er havområdet omkranset av tett befolkede og høyt industrialiserte land, som gir en større påvirkning på havområdet i form av utslipp og tilførsler av ulike typer av miljøgifter, næringssalter og søppel. Gjennom arbeidet med indikatorene er det gjort et forsøk på å fange opp kompleksiteten i økosystemet, samtidig som det har vært en gjennomgang av eksisterende miljømål og foreslåtte indikatorer både nasjonalt og internasjonalt. Dette arbeidet er lagt til grunn for gruppens forslag til indikatorer og forslaget til stasjonsnett for en samordnet overvåking i norsk del av Nordsjøen og Skagerrak. En beskrivelse av de biologiske elementene i økosystemet og naturtyper i forvaltningsområdet for Nordsjøen og Skagerrak, er gitt i Arealrapporten, og er ikke gjengitt her. Indikatorenes relevans til miljømål Nordsjøen og Skagerrak er regulert gjennom internasjonale avtaler som regulerer ulike former for menneskelige aktiviteter. Internasjonalt arbeid som omhandler miljømål og bruk av indikatorer for å se på miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerrak, foregår blant annet i regi av ulike fora som CBD, ICES, OSPAR og EUs havstrategidirektiv.

9 Figur 1 Oversikt over økosystemet i Nordsjøen og Skagerrak med utvalgte arter som inngår som indikatorer, og fire menneskelige aktiviteter (petroleum, atmosfærisk tilførsel av miljøgifter, fiskeri og skipstrafikk). Illustrasjon: nyhetsgrafikk.no

10 Forslagene til indikatorer i denne rapporten er relatert til norske miljømål og bærekraftindikatorer i nasjonalbudsjettet, vannforskriften og eksisterende forvaltningsplaner i Barentshavet Lofoten og Norskehavet. De er i tillegg relatert til internasjonale miljømål i CBD, ICES, OSPAR samt kvalitetsdeskriptorer i EUs havstrategidirektiv. Overensstemmelsen mellom de ulike miljømålene og vedlagte forslag til indikatorer, vil kunne bidra til å fylle behovet for overvåking i henhold til både nasjonale og internasjonale avtaler og forpliktelser. Forslag til indikatorer De foreslåtte indikatorene dekker de fleste trofiske nivå, fra primærprodusenter til toppredatorer, men er ufullstendige i forhold til livssykluser, omløpet av energi og næringsstoffer i naturen. Manglene er særlig store innenfor mikrobielle samfunn, patogener og parasitter, pelagiske virvelløse organismer og organiske nedbrytere. Det er ingen etablert eller planlagt overvåking av dette på grunn av mangler ved teknologi og kunnskap. Det er behov for en utvikling for å bedre forstå prosessene i økosystemet. I arbeidet med indikatorer for å beskrive tilstand i økosystemet, er følgende indikatorer foreslått: Fysisk miljø og parametere (oseanografiske måleparametre, næringssalter, havforsuring, transport av vannmasser) Plankton (Planteplankton, arter og biomasse, lanteplankton, oppblomstring, Dyreplankton, arter og biomasse, dyreplankton, artssammensetning) Bunndyr (bløtbunn, dyp bløtbunn (reker), hardbunn (korall)) Fiskebestander (mengdeindeks, gytebestand, rekruttering, geografisk fordeling av tobis) Sjøpattedyr (bestandsstørrelse hos nise og vågehval) Sjøfugl (diett, overlevelse, hekkesuksess, bestandsutvikling, utvalgte arter, populasjonstrender) Sårbare, verdifulle arter (endring i rødlistestatus) Fremmede arter Arealbeslag Forurensning (tilførsler, miljøgifter i miljø, miljøgifter i biota og trygg sjømat, effekter av miljøgifter, overflateforurensning, marint søppel) Indikatorene og parameterne må kunne si noe om tilstand, påvirkning og effekt av påvirkning. Arbeidet har derfor inkludert både tilstands-, påvirknings- og effektindikatorer, etter anbefalinger gitt i Melding til Stortinget nr. 10 ( ) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Antallet indikatorer er noe høyere enn i Barentshavet Lofoten og Norskehavet, men samtidig er flere påvirkningsindikatorer og to effektindikatorer inkludert. De foreslåtte indikatorene vil gi et bilde av økosystemet i den norske delen av Nordsjøen og Skagerrak, som vil kunne bidra til en god forvaltning av økosystemet. Det er i dette arbeidet foreslått flere sektorspesifikke indikatorer innenfor fiskeri, skipstrafikk, petroleum og kjernekraft, som er klassifisert som påvirkningsindikatorer. Indikatorene viser i stor grad aktivitet som påvirker havområdet innenfor de ulike sektorene og er beskrevet i faktaarkene vedlagt i rapporten, samt i tabell 2 i sammendraget. I forhold til tidligere forvaltningsplaner, kommer 13 nye indikatorer knyttet til sektoraktiviteter: Petroleumssektoren (bunnkvalitet, produsert vann, utslipp av olje, støy (seismikk)) Fiskerisektoren (beskatningsgrad (fiskedødelighet F), bunnkvalitet, størrelsesindeks, bifangst)

11 Skipstrafikk (AIS-data til utslippsberegninger (tabell over grenseverdier, relateres til skipstrafikk), støy fra skipstrafikk, trafikk (AIS) med tankskip og andre skip over bruttotonn) Andre sektorer (utslipp fra nukleær og ikke-nukleær virksomhet, støy fra undervannsdetonasjoner og sonar) To effektindikatorer er foreslått, og det er imposex hos purpursnegl som direkte kan kobles til eksponeringen for miljøgiften TBT, og beskatningsgrad av fiskebestander. Det er på sikt ønskelig å utvikle og ta i bruk flere effektindikatorer i forvaltningsplanområdet. Stasjonsnettet for overvåkingen som indikatorforslagene skal bidra til, er i stor grad basert på eksisterende tidsserier og overvåkingsprogrammer. Unntaket er indikatorer hvor man har identifisert svakheter, mangelfull overvåking eller behov for videreutvikling. Stasjonsnettet for overvåking av klima, næringssalter, plankton og bløtbunnsamfunn er vurdert som bra, mens for hardbunnsamfunn (koraller og svamp) finnes det i dag ingen overvåking i forvaltningsplanområdet. Det samme gjelder for fremmede arter samt for sårbare og truede arter og naturtyper. Overvåkingen av ulike arter av fisk er vurdert som bra med unntak for sei og reker. Overvåking av sjøpattedyr og sjøfugl er tilknyttet internasjonale overvåkings- og rapporteringsrutiner. Tiltaksgrensene for indikatorene er nivåer hvor forvaltningstiltak bør iverksettes, mens referanseverdier oppfattes som verdier for tilstand som hver indikator kan refereres til. Referanseverdier for mange ikke høstede bestander, er definert som gjennomsnittet fra de siste ti årene. I tillegg er det i arbeidet med å definere referanseverdier, også brukt grenseverdier og tiltaksgrenser for blant annet kommersielle bestander under biologisk føre-var-grense, bestandsutvikling, sjømattrygghet og forurensning. Oversikt over hvilke stoffer som det finnes overvåkingsdata på i de ulike delene av økosystemet, er oppsummert i tabell 1. Tabell 1 Oversikt over foreslåtte forurensningsindikatorer og hvilke stoffer som overvåkes i dag, og/eller som ønskes overvåket Forurensning Abiotiske Biotiske Parametere Sedimenter Atmosfæriske tilførsler Tilførsler med kyststrømmen Vann a) Blæretang (Fucus vesiculosus) b) Blåskjell (Mytilus edulis) c) Purpursnegl (Nucella lapillus) d) Reke (Pandalus borealis) e) Brosme (Brosme brosme) f) Rødspette (Pleuronectes platessa) g) Tobis (Ammodytes marinus) h) Torsk (Gadus morhua) i) Nordsjøsild (Clupea harengus) j) Makrellterne (Sterna hirundo) k) Sildemåke (Larus fuscus) l) Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) m) Nise (Phocoena phocoena) n) Steinkobbe (Phoca vitulina) Tungmetaller Hg f f f f f u u f f f m u u Pb f f f f f u u f f f m Cd f f f f f u u f f f m u u Cu f f f f f m m u f f Ni u f f u As f f f f u u f f f Zn u

12 Abiotiske Biotiske Parametere Sedimenter Atmosfæriske tilførsler Tilførsler med kyststrømmen Vann a) Blæretang (Fucus vesiculosus) b) Blåskjell (Mytilus edulis) c) Purpursnegl (Nucella lapillus) d) Reke (Pandalus borealis) e) Brosme (Brosme brosme) f) Rødspette (Pleuronectes platessa) g) Tobis (Ammodytes marinus) h) Torsk (Gadus morhua) i) Nordsjøsild (Clupea harengus) j) Makrellterne (Sterna hirundo) k) Sildemåke (Larus fuscus) l) Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) m) Nise (Phocoena phocoena) n) Steinkobbe (Phoca vitulina) Ba Ag Cr m u m Se m m m m m m u m m m m TBT f f u u TBT effekt imposex Organiske miljøgifter PAH f f THC f u f PCB f f f f u u u f f m u u HCB f f f f u u f f f m u u BFH u f m f u m u f f m u u PFC u f f m m m f m m Forurensning Dioksinlignende PCB Dioksiner og furaner TBBA, Bisfenol A Klorparafi ner (kortog mellomkj.) Pesticider m u f u u u f u m u u u f u u u f u m u u m m m m m m m DDT f f f f u m f f f m u u Toxafen u f u m m f m m u u Chlordan f f u m m f m m u u HCH Radionuklider f * f f f u m u f f m u u Cs-137 f f f u f m u u u u m m m m m

13 Forurensning Abiotiske Biotiske Parametere Sedimenter Atmosfæriske tilførsler Tilførsler med kyststrømmen Vann a) Blæretang (Fucus vesiculosus) b) Blåskjell (Mytilus edulis) c) Purpursnegl (Nucella lapillus) d) Reke (Pandalus borealis) e) Brosme (Brosme brosme) f) Rødspette (Pleuronectes platessa) g) Tobis (Ammodytes marinus) h) Torsk (Gadus morhua) i) Nordsjøsild (Clupea harengus) j) Makrellterne (Sterna hirundo) k) Sildemåke (Larus fuscus) l) Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) m) Nise (Phocoena phocoena) n) Steinkobbe (Phoca vitulina) Sr-90 Tc-99 f f f Andre f f u u u m m m m m m m m Nitrogenholdige forbindelser NO x NH x HNO 3 f f f m = ikke overvåket, men overvåking er ønsket f = finnes måledataserier fra flere år (minimum tre år) og et eller flere steder/områder u = finnes enkelte måledata (under utvikling), inkluderer blant annet kartleggingsundersøkelser

14 Utvalg av indikatorarter i Nordsjøen og Skagerrak, som kan brukes til å vurdere miljøtilstand. Ærfugl, foto: Jo Anders Aulan. Vågehval, foto: Ann Kristin Balto, Norsk Polarinstitutt. Nise, foto: Kjell Arne Fagerheim, Havforskningsinstituttet. Torskeyngel og makrell, foto: Øystein Paulsen, Havforskningsinstituttet. Sei, foto: Irene Huse, Havforskningsinstituttet. Blæretang og steinkobbe, foto: Havforskningsinstituttet. Toppskarv, foto: Lars Løfaldli, Direktoratet for naturforvaltning

15 1 Bakgrunn og metodikk 1.1. Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Forvaltningsplaner for alle norske havområder Regjeringen ønsker en økosystembasert forvaltning av norske havområder. Det innebærer at forvaltningen av menneskelige aktiviteter tar utgangspunkt i de rammene som økosystemet setter for å opprettholde strukturen, virkemåten, produksjonen og naturmangfoldet. Økosystembasert forvaltning skal også sikre at ny aktivitet og nye påvirkninger underlegges en helhetsvurdering av hvilken belastning et økosystem vil bli utsatt for. I Norge skal dette oppnås gjennom utarbeidelse av helhetlige forvaltningsplaner. Forvaltningsplanene er verktøy både for å tilrettelegge for verdiskaping og for å opprettholde miljøverdiene i havområdene. Forvaltningsplanene skal derfor gi overordnede rammer for eksisterende og ny virksomhet i havområdene, og legge til rette for sameksistens mellom næringer som påvirker havmiljøet. Som basis for forvaltningsplanene ligger sentrale prinsipper knyttet til kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet og samlet belastning. Det er utarbeidet forvaltningsplaner for Barentshavet-Lofoten (2006 oppdatert i 2010) og Norskehavet (2009). Regjeringen skal legge fram en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak i Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak vil geografisk dekke områdene utenfor grunnlinja under norsk jurisdiksjon nord til 62 N (se Figur 1.1). Der det er relevant, dekker utredningsarbeidet også områder og problemstillinger innenfor grunnlinja og utenfor norsk økonomisk sone. I den grad det har vært relevant er det faglige arbeidet samkjørt med pågående internasjonalt samarbeid og knyttes til relevante EU-direktiver, blant annet havstrategidirektivet og vanndirektivet.

16 Figur 1.1 Kart over forvaltningsplanområdet Nordsjøen og Skagerrak Arbeidet er koordinert av den interdepartementale styringsgruppa for helhetlig forvaltning av norske havområder. Gruppa er ledet av Miljøverndepartementet og består i tillegg av Arbeidsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet.

17 Det forberedende arbeidet med det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen koordineres av faggruppen for Nordsjøen og Skagerak og arbeidsgrupper nedsatt av denne gruppen. Faggruppen består av Klima- og forurensningsdirektoratet (leder), Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kystverket, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Statens strålevern. 1.2 Mandat Faggruppen har opprettet en arbeidsgruppe som utarbeider forslag til parametre og indikatorer som kan brukes for å si noe om tilstanden og utviklingen til miljøtilstanden i Nordsjøen og Skagerrak. Arbeidsgruppens oppgave er gitt i punkt 6. 3 i Faggruppens mandat av 19.mai 2010: Det skal utarbeides forslag til indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser som bør inngå i et samordnet overvåkingssystem for økosystemets tilstand i forvaltningsområdet. Som del av dette skal det utarbeides et forslag til et hensiktsmessig stasjonsnett for samordnet overvåking av forurensning og biologisk mangfold som også ivaretar eksisterende tidsserier. Dette bør sees i sammenheng med internasjonalt arbeid med Nordsjøen, der arbeid innenfor OSPAR, EUs havstrategidirektiv og ICES vil være sentralt. Det er viktig i denne sammenheng at overvåkingsgruppen som koordinerer overvåkingen i Barentshavet og Norskehavet trekkes inn i arbeidet. Faggruppen skal levere endelige rapporter til styringsgruppen innen 1. juni Utkast til rapport forelegges styringsgruppen innen 1. april Denne rapporten må ses i sammenheng med Arealrapporten når det gjelder å beskrive karakteristiske trekk ved økosystemet, status og utviklingstrekk, og til kunnskapsrapporten når det gjelder eksisterende overvåkingsprogram og stasjonsnett. Nordsjøen er i forhold til andre norske forvaltningsområder et sørligere, mer temperert område, med store og relativt grunne areal, i tillegg ril en dyprenne. Skagerrak og nordlige Nordsjøen påvirkes av vann fra Østersjøen og fra sørlige Nordsjøen, i tillegg til vann fra Atlanterhavet. Havområdet er mer artsrikt enn Norskehavet og Barentshavet-Lofoten. Det er høy menneskelig aktivitet i Nordsjøen og Skagerrak. De foreslåtte indikatorene har forsøkt å fange opp dette aspektet. Noen indikatorer erdirekte knyttet til aktiviteten innen særlig tre sektorer: oljevirksomhet, fiskerier og skipstrafikk. De sektorrelaterte indikatorene er listet opp i tabell 2.5. For oppfølging av de ulike indikatorene er det behov for både et fast stasjonsnett og en mer fleksibel overvåking som gjør det mulig å følge med på miljøets tilstand og utvikling i tid og rom.. Forslaget til indikatorer for fysisk-kjemiske parametre, biologisk mangfold og forurensning stemmer i stor grad over ens med indikatorsettene for Barentshavet-Lofoten og for Norskehavet. Fysisk-kjemiske parametre og indikatorer for biologisk mangfold og forurensning er listet opp i tabellene Indikatorene er beskrevet nærmere i egne faktaark i vedlegg 1. Forvaltningen av Nordsjøen og Skagerrak er underlagt en rekke departementer og følges opp av en rekke forvaltningssektorer som, hver for seg, har ansvar for å følge opp forskifter og lovverk som regulerer de ulike aktivitetene i havområdet. 1.3 Organisering av arbeidet Det er hentet inn forslag til parametre og indikatorer for Nordsjøen og Skagerrak fra en rekke etater og faginsitusjoner. Disse forslagene har blitt gjennomgått i en tverrfaglig workshop, der de ble vurdert i forhold til faglig kvalitet og forvaltningsrelevans, og i forhold til norske

18 miljømål for 2012 (Vedlegg til St. prop 1, 2012). Dette var i praksis basert på eksisterende og etablert overvåking og rapportering (se Rapport fra indikatorarbeidsmøte, TA-2932/2012). I november 2011 deltok ca. 40 personer med en bred faglig kompetanse på en egen indikatorworkshop for Nordsjøen og Skagerrak. Resultatene fra dette to dagers arbeidsmøtet er beskrevet i denne arbeidsmøterapporten. Alle foreslåtte indikatorer ble sortert etter datakvalitet, forvaltningsrelevans og samhørighet med norske miljømål. I løpet av denne prosessen ble listen med forseslåtte indikatorer redusert til nesten to tredjedeler av den opprinnelige. I etterkant av arbeidsmøtet er likevel et fåtall av forslagene tatt inn igjen for å dekke opp for nasjonale og internasjonale miljømål, der det ikke forelå relevante indikatorer. Dette innebærer at det foreliggende forslaget inneholder noen indikatorer som per i dag ikke er optimale eller operasjonelle, og som kan utvikles ut fra eksisterende data og teknologi. Behovet for videreutvikling er markert i tabellene 2.1 til 2.5. Disse indikatorene er også inkludert i rapporten Prioriterte kunnskapsbehov Indikatorene er samlet sett vurdert til å gi et balansert tilstandsbilde over hele økosystemet for Nordsjøen og Skagerak, inkludert menneskelige påvirkninger og effekter av disse. De forslagene som kom opp på workshopen men som ikke er innlemmet i utvalget, ble utelatt fordi de: Ikke gir informasjon ut over det som allerede blir dekket av andre foreslåtte indikatorer Mangler eller har uferdige metoder eller teknologi til overvåking og analyser Ikke bygger på norske datakilder Den foreliggende rapporten med indikatorforslag er utarbeidet av en arbeidsgruppe med følgende deltakere: Anne Britt Storeng Ingvild Riisberg Trond Havelin Jens Henning Koefoed Tor Fadnes Amund Måge Anne Lene Brungot (red.) Gro I.van der Meeren (red.) Camilla F. Pettersen (red.) Direktoratet for naturforvaltning Klima- og forurensningsdirektoratet Fiskeridirektoratet Sjøfartsdirektoratet Oljedirektoratet Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Statens strålevern Havforskningsinstituttet Klima- og forurensningsdirektoratet

19 2 Oversikt over forslag for måleparametre og indikatorer De de forelåtte indikatorene skal samlet sett gi et forenklet, men så riktig bilde som mulig av miljøtilstanden og den menneskelige aktiviteten i havområdet. Grundig overvåking og tilstandsanalyser (assessment) er grunnleggende for forvaltning, og som basis for indikatorer. Bruk av indikatorer er først og fremst en måte for å formidle utviklingen i sammensatte system. En styrke ved helhetlige forvaltningsplaner er at det samles et bredt utvalg av informasjon fra ulike sektorer. Gjennom indikatorene kan tilstanden presenteres på en samlet og oversiktlig måte. Det er foreslått i alt 42 indikatorer. Hver av de foreslåtte indikatorene er næremere presentert med egne faktaark (vedlegg 1). Av de foreslåtte indikatorene er 24 tilstandsindikatorer, 16 påvirkningsindikatorer og to effektindikatorer (tabell ). Indikatorene er organisert i samme grupper som for overvåkingsgruppene for Barentshavet-Lofoten og Norskehavet. Sammenliknet med tidligere forvaltningsplaner kommer 13 nye indikatorer knyttet til sektoraktiviteter. Basert på innspill fra sektorer og forskningsinstitusjoner er det her foreslått et sett med måleparametre og indikatorer som skal kunne gi et godt bilde av tilstand og mennesklige påvirkninger som økosystemet utsettes for (tabell 2.1 og 2.5). Måleparametre i økosystemet beskriver viktige, naturlige drivkrefter i økosystemet, fra de fysiske forhold til primær- og sekundærproduksjonen. Den fysiske delen av økosystemet påvirkes i liten grad gjennom sektorvise forvaltningstiltak (tabell 2.1). Slike måleparametre er grunnleggende drivkrefter i øksosystemet og varsler om endringer. Indikatorer bør karakterisere en tilstand, påvirkning eller effekt som følge av påvirkninger i økosystemet. Ideelt skal hver indikator gi informasjon om tilstanden for denne delen av økosystemet ved et gitt tidspunkt. En indikator kan være bygd opp av en eller flere parametre og helst på bakgrunn av eksisterende tidsserier. Tilstandsindikatorer beskriver tilstanden eller endringen i tilstand i en del av økosystemet. For at indikatoren skal gi klar og tydelig informasjon må det også være ett eller flere referansenivåer knyttet til indikatoren som gjør det mulig å skille mellom gode og dårlige tilstander. Indikatoren skal være direkte knyttet til tilstander som kan endres gjennom forvaltningstiltak. Det er viktig å få med indikatorer som beskriver tilstanden for arter som blir høstet, tilstanden hos arter som er avhengige av disse og hos arter som blir tatt som bifangst. Det er sannsynlig at målbare endringer i tilstanden for slike arter er forårsaket av menneskelige aktiviteter. En tilstandsindikator som ofte brukes i fiskeriforvaltningen er vekten av gytebestanden ( gytebiomassen ) for kommersielle fiskearter, med grenseverdier som er satt slik at det under dette nivået kan forventes økt risiko for lav rekruttering. Påvirkningsindikatorer beskriver tilstander og endringer av menneskelige aktiviteter som i større eller mindre grad kan påvirke det marine økosystemet. Menneskelige aktiviteter kan styres gjennom forvaltningstiltak. Eksempler på menneskelige aktiviteter er skipstrafikk, petroleum, fiskeri og andre mindre sektorers aktiviteter. Påvirkningsindikatorene kan varsle om mulige negative endringer i økosystemet på et tidlig stadium, før effektene kan påvises. Påvirkningsindikatorer gir mål på aktivitet som på en eller annen måte kan sette spor i miljø eller biota. Effektindikatorer beskriver en eller flere målbar(e) effekt(er) på organismer, som endret rekrutteringsevne, helsetilstand eller livslengde. Effekten kan kobles direkte til en bestemt type påvirkning.

20 Basert på innspill fra sektorer og forskningsinstitusjoner er det her foreslått et sett med måleparametre og indikatorer som skal kunne gi et godt bilde av tilstand og mennesklige påvirkninger som økosystemet utsettes for (tabell 2.1 og 2.5). De foreslåtte sektorspesifikke indikatorene for Nordsjøen og Skagerrak er presentert i tabell 2.5. I de tidligere forvaltningsplanene er påvirkningen fra de ulike sektorene ikke inkludert i forslagene. Tabell 2.1 Oversikt over foreslåtte måleparametre som gir et bilde av tilstanden i det fysiske miljøet. Detaljert informasjon om hver enkelt måleparameter eller indikator er gitt i faktaark i vedlegg 1. Tabellen gir en oversikt over temaet som indikatoren representerer, navn og nummer på indikatoren, hvilke data og måleparametere som inngår i indikatoren, om de er i bruk, under utvikling eller om data mangler (I; U; M). Tabellen opplyser også om indikatortyper; tilstand, påvirkning og effekt (T; P; E). Den gir også en vurdering av egnethet markert med farger (turkis= tilstrekkelig, lilla= kan forbedres, grå = mangler) og beskrivelse av årsak til mangler eller utviklingsbehov. Tema Indikator Indikator nummer Fysisk-kjemiske parametere Indikatorbeskrivelse med måleserier og parametre Måleparametere Tilstand (T) Påvirkning (P) Effekt (E) I bruk (I) Under utvikling (U) Mangler (M) Vurdering av egnethet Vannkvalitet: Fysiskkjemisk miljøtilstand Transport av vannmasser Havforsuring Næringssalter 1 Månedsmiddel fra havsnitt: a) Partikkelmengde b) Organisk belastning målt som O 2 i bunnvann c) Temperatur 2 a) Snitt Utsira-Start Point, Orkenøyene b) Ved Torungen og Utsira c) Snitt Torungen- Hirtshals 3 a) ph b) pco 2 c) Metningsgrad for kalkmineralet: Kalsitt d) Metningsgrad for kalkmineralet aragonitt 4 a) Faste stasjoner kyst og havsnitt Utsira-Start Point og Torungen- Hirtshals b) Tilførsler av næringssalter N og P T T I I T I Behov for lengre tidsserier for regionale vurde-ringer T I Målefrekvens må vurderes

21 Tabell 2.2 Oversikt over foreslåtte indikatorer i Nordsjøen og Skagerrak for biologisk mangfold representert ved plankton, bunndyr og bunnsamfunn. Detaljert informasjon om hver enkelt måleparameter eller indikator er gitt i faktaark i vedlegg 1. Tabellen gir en oversikt over temaet som indikatoren representerer, navn og nummer på indikatoren, hvilke data og måleparametere som inngår i indikatoren, om de er i bruk, under utvikling eller om data mangler (I; U; M). Tabellen opplyser også om indikatortyper; tilstand, påvirkning og effekt (T; P; E). Den gir også en vurdering av egnethet markert med farger (turkis= tilstrekkelig, lilla= kan forbedres, grå = mangler) og beskrivelse av årsak til mangler eller utviklingsbehov. Tema Indikator Ind. nr. Biologisk mangfold Indikatorbeskrivelse med måleserier og parametre Plankton Tilstand (T) Påvirkning (P) Effekt (E) I bruk (I) Under utvikling (U) Mangler (M) Vurdering av egnethet Planteplankton arter og biomasse Planteplan ktonoppbl omstring Dyreplank ton arter og biomasse Bunndyr, bløtbunn Bunndyr, dypvann Dyreplankton artssamme nsetning hoppekreps Bunndyrsamfunn, hardbunn 5 a) Planteplankton biomasse, uttrykt som Chl-a i snittene Utsira-StartPoint og Torungen-Hirtshals b) Artssammensetning i snittet Utsira-StartPoint c) Mengde (tall og vekt) i snittet Torungen-Hirtshals 6 a) Tidspunkt for våroppblomstring b) Frekvens av større oppblomstringer 7 a) Dyreplankton biomasse i snittet Utsira-StartPoint og ved Arendal stasjon 2 b) Artsmangfold i dyreplanktonsamfunn i snittet Utsira-StartPoint 8 Bestandsforhold mellom Calanus finmarchicus og Calanus helgolandicus Bunndyr og bunnsamfunn T I c) U c) Behov for analyser av eksisterende og nytt materiale T U Lengre tidsserier for regionale vurderinger T I b) U b) Behov for analyser av eksisterende og nytt materiale T U Behov for analyser av eksisterende og nytt materiale 9 Artssammensetning bløtbunn T I Stasjonsnett kan utbedres 10 a) Total biomasse dypvannsreke tilgjengelig for trål b) Beregnet rekerekruttering i Norskerenna/Skagerrak 11 a) Hardbunnsfauna forekomst av ødelagt korall og svamp b) Tetthet av fastsittende megafauna T I Trenger lengre tidsserier T M Metodikk er tilgjengelig

22 Tabell 2.3 Oversikt over foreslåtte indikatorer i Nordsjøen og Skagerrak for biologisk mangfold hosfisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Detaljert informasjon om hver enkelt måleparameter eller indikator er gitt i faktaark i vedlegg 1. Tabellen gir en oversikt over temaet som indikatoren representerer, navn og nummer på indikatoren, hvilke data og måleparametere som inngår i indikatoren, om de er i bruk, under utvikling eller om data mangler (I; U; M). Tabellen opplyser også om indikatortyper; tilstand, påvirkning og effekt (T; P; E). Den gir også en vurdering av egnethet markert med farger (turkis= tilstrekkelig, lilla= kan forbedres, grå = mangler) og beskrivelse av årsak til mangler eller utviklingsbehov. Tema Indikator Ind. nr. Biologisk mangfold Indikatorbeskrivelse med måleserier og parametre Fisk Tilstand (T) Påvirkning (P) Effekt (E) I bruk (I) Under utvikling (U) Mangler (M) Vurdering av egnethet Mengdeindeks 12 a) Total biomasse tobis (havsil) b) Total biomasse brisling T I I b) Begrenset, pga lav frekvens i overvåking og liten geografisk dekning Gytebestand (komersielle fiskebestander) 13 a) Nordsjøsild b) Torsk c) Sei d) Hyse e) Øyepål f) Tobis (havsil) g) Bestandstabell Rekruttering 14 a) Nordsjøsild b) Makrell c) Torsk d) Sei e) Hyse f) Øyepål g) Tobis T T I c) U c) Mangler overvåkings strategi I d) I d) Mangler overvåkings strategi Geografisk utbredelse 15 a) Tobis (havsil) b) Nise T I

23 Tabell 2.3, forts. Tabellen gir en oversikt over temaet som indikatoren representerer, navn og nummer på indikatoren, hvilke data og måleparametere som inngår i indikatoren, om de er i bruk, under utvikling eller om data mangler (I; U; M). Tabellen opplyser også om indikatortyper; tilstand, påvirkning og effekt (T; P; E). Den gir også en vurdering av egnethet markert med farger (turkis= tilstrekkelig, lilla= kan forbedres, grå = mangler) og beskrivelse av årsak til mangler eller utviklingsbehov. Tema Indikator Ind. nr. Indikatorbeskrivelse med måleserier og parametre Tilstand (T) Påvirkning (P) Effekt (E) I bruk (I) Under utvikling (U) Mangler (M) Vurdering av egnethet Biologisk mangfold Sjøpattedyr 16 a) Vågehval b) Nise T I a)svekket med redusert overvåking Sjøpattedyr bestandstørrelse Sjøfugldiett Sjøfugloverlevelse Sjøfuglreproduksjon Bestandsutvikling for utvalgte sjøfuglarter Sjøfuglbestandsutvikling Sårbare og truede arter Fremmede arter Sjøfugl 17 a) Sildemåke b) Toppskarv c) Storskarv 18 a) Sildemåke b) Toppskarv c) Storskarv d) Ærfugl 19 a) Sildemåke b) Toppskarv c) Storskarv d) Ærfugl 20 a) Sildemåke b) Toppskarv c) Storskarv d) Ærfugl 21 Populasjonstrender hos sjøfugl - OSPAR region II Sårbare og truede arter T I Begrenset mengde data T I Begrenset mengde data T I Begrenset mengde data T I Begrenset mengde data T U Må revideres for regional relevans 22 Endring i Rødlistestatus T U Må revideres for regional relevans Fremmede arter 23 Rapportering fra Fiskefunn T U Må revideres for regional relevans

24 Tabell 2.4 Oversikt over foreslåtte indikatorer i Nordsjøen og Skagerrak for arealbeslag og forurensing av miljøgifter i abiotisk miljø og i biota. Detaljert informasjon om hver enkelt måleparameter eller indikator er gitt i faktaark i vedlegg 1. Tabellen gir en oversikt over temaet som indikatoren representerer, navn og nummer på indikatoren, hvilke data og måleparametere som inngår i indikatoren, om de er i bruk, under utvikling eller om data mangler (I; U; M). Tabellen opplyser også om indikatortyper; tilstand, påvirkning og effekt (T; P; E). Den gir også en vurdering av egnethet markert med farger (turkis= tilstrekkelig, lilla= kan forbedres, grå = mangler) og beskrivelse av årsak til mangler eller utviklingsbehov. Tema Indikator Ind.nr Indikatorbeskrivelse med måleserier og parametre Arealbeslag Arealbeslag Forurensning 24 Geografiske data (fiskeri, petroleum og skipstrafikk) Tilførsler 25 Miljøgifter: a) Atmosfæriske tilførsler av forurensning til Norsdjøen og Skagerrak b) Tilførsler fra land av N og P (norske kilder) c) Tilførsler av tungmetaller fra land Miljøgifter i miljø Miljøgifter i biota og trygg sjømat Effekter av miljøgifter Overflatefo rurensning 26 a) Miljøgiftforurensning i sediment b) Radioaktivitet i sjøvann 27 a) Blæretang b) Blåskjell c) Reke d) Brosme e) Rødspette f) Tobis g) Torsk h) Sild i) Makrellterne j) Sildemåke k) Toppskarv l) Nise m) Steinkobbe Tilstand (T) Påvirkning (P) Effekt (E) I bruk (I) Under utvikling (U) Mangler (M) Vurdering egnethet P U Metode må utvikles P P P I a) I a) Bare en målestasjon (Birkenes) I b) I b) bare radioaktivitet I l-m) U l-m) ingen prøvetagning 28 Imposex hos purpursnegl E U Avtagende problem 29 a) Strandsøppel b) Flytende søppel c) Søppel på bunnen d) Oljesølt sjøfugl (lomvi) e) Oljestriper på vann f) Plastpartikler i havhestmager T I a-c), f) U a- c), f) Begrenset mengde data av

25 Tabell 2.5 Sektorspesifikke påvirkningsindikatorer. Informasjon om hver enkelt indikator er gitt i faktaark i vedlegg 1. Tabellen gir en oversikt over temaet som indikatoren representerer, navn og nummer på indikatoren, hvilke data og måleparametere som inngår i indikatoren, om de er i bruk, under utvikling eller om data mangler (I; U; M). Tabellen opplyser også om indikatortyper; tilstand, påvirkning og effekt (T; P; E). Den gir også en vurdering av egnethet markert med farger (turkis= tilstrekkelig, lilla= kan forbedres, grå = mangler) og beskrivelse av årsak til mangler eller utviklingsbehov. Tema Indikator Indikator nummer Sektor Petroleum Sektor Fiskeri Fiskeri Offshore bunnkvalitet Påvirkning er av produsert vann Utslipp av olje Indikatorbeskrivelse med måleserier og parametre 30 Forurensning av sedimenter som følge av utslipp fra petroleumsaktivitet 31 a) DNA-addukter i lever fra torsk og hyse b) CYP1A i lever fra torsk c) PAH-metabolitter i galle fra torsk og hyse 32 a) Tilførsler av olje til sjø fra offshoreintsallasjoner (regulære og uhellsutslipp) b) Utslipp av produsert vann (radioaktivitet fra petroleumsaktivitet) Støy 33 Undervannsstøy fra seismikk Beskatningsgrad (Fiskedødlighet: F) c) Mangler overvåkingsstrategi Bunnkvalitet Størrelsesindeks 34 a) Nordsjøsild b) Torsk c) Sei d) Hyse e) Øyepål f) Tobis 35 Elektronisk fangstdagbok (bunntrålaktivitet) Tilstand (T) Påvirkning (P) Effekt (E) P I bruk (I) Under utvikling (U) Mangler (M) I Vurdering av egnethet P U Stasjonsnett et er ikke tilstrekkelig P P E I I I U P U Begrenset, trenger minst et tiår for å bli god 36 Stor-fisk-indeks P U Må utvikles fra eksisterende data

26 Tema Indikator Indikator nummer Indikatorbeskrivelse med måleserier og parametre Bifangst 37 a) Sjøfugl b) Sjøpattedyr c) Fiskebestander det ikke fiskes på Tilstand (T) Påvirkning (P) Effekt (E) I bruk (I) Under utvikling (U) Mangler (M) Vurdering av egnethet P U Begrenset, trenger minst et tiår for å bli god Sektor Skipsfart Andre sektorer Skipsaktivitet Kjernekraft Regulære utslipp fra skip 38 AIS-data til utslippsberegninger P U Kan utvikle tidsserie fra eksisterende data Støy 39 Støy fra skipstrafikk P U Kan utvikle tidsserier fra eksisterende data 40 Trafikk (AIS) med tankskip og andre skip over 5000 bruttotonn Utslipp 41 a) Utslipp fra kjernekraftindustri en til Nordsjøen og Skagerrak b) Utslipp fra ikkenukleærindustri til Nordsjøen og Skagerrak Forsvaret Støy 42 Undervannsstøy fra sonar og detonasjoner 2.1 Tiltaksgrenser og referanseverdier P U Kan utvikle tidsserie fra eksisterende data P I P U Kan utvikle tidsserier fra eksisterende data Tiltaksgrenser er nivåer hvor forvaltningstiltak bør iverksettes, mens referanseverdier oppfattes som verdier for tilstand som hver indikator kan refereres til. I Nordsjøen og Skagerak har vi grenseverdier for sjømat og tiltaksgrenser for kommersielle fiskebestander. Indikatorer for fysisk-kjemiske parametere, biologisk mangfold, forurensning og marint søppel har referanseverdier. Det er ikke foreslått nye tiltaksgrenser eller referanseverdier i denne rapporten. Grense- og referanseverdier for de respektive indikatorer er beskrevet i faktaarkene i vedlegg 1 og 4.

27 2.1.1 Sjømat Høsting av sjømatsressurser er en av de viktige tjenestene Nordsjøen bidrar med for den norske befolkningen. De høstede sjømatsressursene blir enten brukt direkte til humant konsum eller, for noen arter av industrifisk, til produksjon av fiskemel- og olje. Disse blir i stor grad benyttet som fôr-ingredienser i oppdrett og bidrar således indirekte til produksjon av sjømat. For fisk til humant konsum er det fastsatt øvre grenseverdier for innhold av en rekke miljøgifter, både for lever og filet. Disse grenseverdiene er gjeldende både i Norge og EU. De øvre grenseverdiene blir kontinuerlig revidert på bakgrunn av ny kunnskap, og direktivene må ved bruk sjekkes opp mot siste gjeldende versjon. I tillegg finnes grenseverdier for radioaktive stoffer i næringsmidler både innenfor og utenfor EU Biologisk mangfold Referanseverdier for mange ikke høstede bestander er definert som "Gjennomsnitt gjennom de siste 10 år". Disse har ikke definerte tiltaksgrenseverdier. Dette gjelder for eksempel for plankton og for noen sjøfuglarter. Tiltaksgrenser definert i Vannforskriften kan brukes for bløtbunnssamfunn. Referanseverdier og tiltaksgrenser mangler for reke, brisling og tobis. Tiltaksgrenseverdiene for kommersielle bestander er definert slik "Bestanden under biologisk føre-var grense (B pa ). For sjøfugl er det ikke definert noen tiltaksgrense for diett. Men OSPARs miljøkvalitetsvurdering (EcoQO'er) har definert referansverdier og tiltaksgrenser med hensyn på bestandsutvikling. Endringer i rødslistestatus har ikke definert noen referanseverdi eller tiltaksgrense for artene Forurensning av miljøgifter For de foreslåtte forurensningsindikatorene, er det etablert referanseverdier for atmosfæriske tilførsler (konsentrasjoner målt i luft) og sedimenter. Tiltaksgrenser i forhold til innholdet av forurensende stoffer i de foreslåtte indikatorene som representerer biota, er foreslått som "En jevn økning i nivået av forurensende stoffer over et visst antall år eller en plutselig større økning fra en prøvetaking til den neste i et område." For forurensning i sjøfugl, har OSPAR satt konsentrasjonsgrenseverdier for enkelte stoffgrupper. OSPAR har også definert grenseverdier knyttet til imposex hos purpursnegl. Gjennom implementeringen av Vannforskriften pågår det et nasjonalt arbeid (Klima- og forurensningsdirektoratet) på å fastsette nye grenseverdier for en rekke stoffer. Mye av arbeidet med å fastsette grenseverdier for stoffer vil være under kontinuerlig utvikling. Dette fordi nye stoffer kommer til, gamle stoffer utgjør etter hvert et mindre miljøproblem på grunn av utfasing og nedbrytning, og på grunn av økt kunnskap om stoffenes miljøkonsekvenser. Det vil være nødvendig å undersøke de siste oppdateringene på kjemikalielistene for hver revisjon av indikatorsettet som til slutt blir gjeldende for Nordsjøen og Skagerrak. Klima- og forurensningsdirektoratet sine eksisterende tiltaksgrenseverdier for sedimenter er gitt i Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann ( TA-2229/2007) og Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-1467/2004). Klassifiseringsveilederen til Vannforskriften er også tatt i bruk, og vil bli mer og mer viktig i tiden fremover Marint søppel Utslipp av søppel til Nordsjøen er forbudt, både fra skip, oljevirksomhet og fiskerier, samt fra land. Tilstedeværelse av søppel på overflaten indikerer derfor ulovlige utslipp. Slik sett er søppel på overflaten en indikator.

28 3 Norske og internasjonale miljømål Miljømålene for Nordsjøen og Skagerrak er ikke definert ved nåværende tidspunkt. Det er derfor hensiktsmessig å se på andre systemer av miljømål og indikatorer som er i bruk eller under utarbeidelse for andre havområder. Arbeidsgruppen har hatt en gjennomgang av i hvilken grad de foreslåtte indikatorene overlapper med et utvalg av indikatorer og miljømål som allerede eksisterer nasjonalt og internasjonalt. Indikatorforslaget er sett i sammenheng med norske miljømål (St.Prop. 1,2012), norske bærekraftindikatorer brukt i Nasjonalbudsjettet for 2012 (kap.6), indikatorer og miljømål brukt i forvaltningsplanene for Barentshavet-Lofoten og Norskehavet, samt økologiske og kjemiske kvalitetselementer brukt i Vannforskriften. Selv om ikke Norge har ratifisert Havstrategidirektivet (MSFD, EC, 2008), har arbeidsgruppen undersøkt hvordan de foreslåtte indikatorene kan relateres til mål, deskriptorer og indikatorer som inngår i dette direktivet. Et samarbeid med nabolandene Sverige og Danmark er startet opp for å finne felles indikatorer for Skagerrak. Sverige og Danmark har ratifisert Havstrategidirektivet. Norge har internasjonale forpliktelser og rapporterer om miljøtilstanden til OSPAR. Indikatorforslaget er derfor sett i sammenheng med temaene som rapporteres til OSPAR og hvordan de overlapper med de definerte økologiske kvalitetsobjektene (EcoQO). De foreslåtte indikatorene er også sett i sammenheng med temaene som Norge rapporterer i henhold til konvensjon for biologisk mangfold (CBD) og til det internasjonale havforskerrådet (ICES). 3.1 Norske miljømål Forvaltningsplanene for Barentshavet Lofoten og Norskehavet Det er mange likhetstrekk mellom de etablerte indikatorsettene for Barentshavet-Lofoten og Norskehavet med det foreslåtte indikatorsettet for Nordsjøen og Skagerrak (vedlegg 2, tabell V2.1). Siden Nordsjøen og Skagerrak er mer tempererte havområder, med et stort biologisk mangfold og samtidig en stor menneskelig aktivitet, vil et bredt utvalg av indikatorer være nødvendig for å gi en god dekning av situasjonen i økosystemet (jmf. Arealrapporten (TA-2681/2010), Rapport for samlet påvirkning og konsekvens, og rapportene fra sektorutredningene). Sammenlignet med de operative indikatorsettene for forvaltningsplanområdene Barentshavet-Lofoten og Norskehavet, er det for Nordsjøen og Skagerrak foreslått 13 indikatorer som knytter seg til sektorspesifikke aktiviteter. Nytt for Nordsjøen-Skagerrak, sammenlignet med Barentshavet-Lofoten og Norskehavet er også at det er foreslått indikatorer som beskriver utviklingen i rekebestanden, mengde av brisling og geografisk fordeling av tobis. Tobis er i all hovedsak arten havsil, og har en plass i økosystemet som i stor grad tilsvarer lodde i Barentshavet og kolmule i Norskehavet. Havforsuring foreslås inn i indikatorsettet. Arealbeslag er foreslått, men vil trenge en grundig vurdering. Sett i sammenheng med indikatorer knyttet til forurensning i forvaltningsplanene for Barentshavet-Lofoten og Norskehavet, er de godt samsvar mellom de foreslåtte forurensningsindikatorene for Nordsjøen og Skagerrak. Endringer i graden av imposex hos snegler som følge av eksponering av TBT (tributyltinn) er en effektindikator foreslått for Nordsjøen-Skagerrak, som ikke er inkludert i indikatorsettene for Barentshavet-Lofoten og Norskehavet. Når det gjelder sjømattrygghet er det store likhetstrekk mellom indikatorer i dette forslaget og indikatorer i de etablerte forvaltningsplanene.

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig orvaltningsplan or NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG INDIKATORER FOR OVERVÅKING Sammendrag or rapport om orslag til indikatorer or overvåking Rapport om orslag til indikatorer or overvåking

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig orvaltningsplan or NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG INDIKATORER FOR OVERVÅKING Sammendrag or rapport om orslag til indikatorer or overvåking Rapport om orslag til indikatorer or overvåking

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007.

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007. Endelig program Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning September 2007 Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Mai 2007 Høringsutkast Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker 2 Forord

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG INTERESSEKONFLIKTER OG SAMORDNINGSBEHOV Sammendrag for rapport om interessekonflikter og samordningsbehov Interessekonflikter og samordningsbehov

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG SAMLET PÅVIRKNING OG MILJØKONSEKVENSER Sammendrag for rapport om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser Det er en rekke miljøutfordringer

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMLET PÅVIRKNING OG MILJØKONSEKVENSER Forord Regjeringen planlegger å legge fram en melding til Stortinget om forvaltning av norsk del av Nordsjøen

Detaljer

Program for utredning av konsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger

Program for utredning av konsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger Faglig grunnlag for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Program for utredning av konsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger Endelig program 1

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Forord Regjeringen planlegger å legge fram en melding til Stortinget om forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan)

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05 59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 31/13 Kommunestyret 21.03.2013

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 31/13 Kommunestyret 21.03.2013 Søgne kommune Arkiv: 113 Saksmappe: 2012/2198-8512/2013 Saksbehandler: Grethe Murbræch Dato: 28.02.2013 Saksframlegg Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 113 Saksmappe: 2012/2198-8512/2013 Saksbehandler: Grethe Murbræch Dato: 28.02.2013 Saksframlegg Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver Bærekraftig bruk av kysten vår Fride Solbakken, politisk rådgiver Innledning Vannforskriften er viktig: Tverrsektorielt samarbeid mellom miljøpåvirkere Vi trekker i samme retning for å oppnå god miljøtilstand

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk. Høringsutkast

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk. Høringsutkast Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk Høringsutkast Mai 2007 Forord Regjeringen har satt i gang en prosess for å etablere en helhetlig forvaltningsplan

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Faggruppens og ansvarlige etaters sammenstilling og behandling av innspill til sektorvise utredninger 1 Oppsummering av høringsuttalelser Kort om forvaltningsplanarbeidet

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG VERDISKAPING OG SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD Sammendrag for rapport om verdiskaping og samfunnsmessige forhold Verdiskaping og samfunnsmessige

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 1b 2008. Forvaltningsplan Barentshavet - rapport fra overvåkingsgruppen 2008

Fisken og havet, særnummer 1b 2008. Forvaltningsplan Barentshavet - rapport fra overvåkingsgruppen 2008 Fisken og havet, særnummer 1b 28 Forvaltningsplan Barentshavet - rapport fra overvåkingsgruppen 28 Fisken og havet, særnummer 1-25 ISSN 82 62 Fisken og havet, særnummer 1 b 28 Forvaltningsplan Barentshavet

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 1b 2009. Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen

Fisken og havet, særnummer 1b 2009. Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen Fisken og havet, særnummer 1b 2009 Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen Redaktører: Knut Sunnanå, Maria Fossheim og Gro I. van der Meeren Utarbeidet i samarbeid mellom: Akvaplan-niva

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.

Detaljer

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Hvor mange og hva spiser de? Kjell Tormod Nilssen Havforskningsinstituttet FORVALTNING AV KYSTSEL I St. meld. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk slås det

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Høringsdokument: FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM DEL I: FELLES MAL FOR UTREDNING AV MILJØMESSIGE KONSEKVENSER

Høringsdokument: FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM DEL I: FELLES MAL FOR UTREDNING AV MILJØMESSIGE KONSEKVENSER HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR NORDSJØEN OG SKAGERRAK Høringsdokument: FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM DEL I: FELLES MAL FOR UTREDNING AV MILJØMESSIGE KONSEKVENSER VEILEDNING FRA FAGGRUPPEN FOR NORDSJØEN

Detaljer

Forvaltningsplan for raudåte

Forvaltningsplan for raudåte Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak HØRINGSDOKUMENT: FORSLAG TIL PROGRAM FOR UTREDNING AV KONSEKVENSER AV FISKERI.

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak HØRINGSDOKUMENT: FORSLAG TIL PROGRAM FOR UTREDNING AV KONSEKVENSER AV FISKERI. Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak HØRINGSDOKUMENT: FORSLAG TIL PROGRAM FOR UTREDNING AV KONSEKVENSER AV FISKERI. DEL 2 01.10.2010 FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM, DEL I: FELLES MAL FOR

Detaljer

Radioaktivitet i produsert vann

Radioaktivitet i produsert vann Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet,

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Innspill til 21.konsesjonsrunde

Innspill til 21.konsesjonsrunde WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet

Detaljer

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Arsen i fiskefôr er det et problem? Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,

Detaljer

1. Fiskeriforvaltningen

1. Fiskeriforvaltningen 13.03.02 Hvordan sikre havmiljøet i Nordsjøen? Faglige utfordringer. Forskningsdirektør Ole Arve Misund Senter for marint miljø, Havforskningsinstituttet Havmiljøet i Nordsjøen blir for tiden utsatt for

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften

Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften Aktiviteter rundt VD Biologi Miljøgifter Norman Green, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Bilde: Ferdi Rizkiyanto 2011 Et av havets «sluk»

Detaljer

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri Vannforskriften 18: Det skal innen utgangen av 2013 foreligge tilstrekkelige

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02. Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var

Detaljer

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Samler kunnskap om havet MAREANO kartlegger havbunnen utenfor Norge og gir informasjon om: Bunntyper geologisk og biologisk sammensetning Naturtyper

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

Endelig referat møte i Faglig forum for norske havområder 10.november 2015

Endelig referat møte i Faglig forum for norske havområder 10.november 2015 Endelig referat møte i Faglig forum for norske havområder 10.november 2015 Tilstede: Eva Degré (Miljødirektoratet, møteleder), Anne Britt Storeng (Miljødirektoratet), Ann Mari Vik Green (Miljødirektoratet),

Detaljer

22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08

22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08 Vår dato Vår referanse 22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08 Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim HØRING FORVALTNINGSPLAN

Detaljer

Matkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene

Matkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene Matkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene Seniorrådgiver Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, beredskapsenheten Svanhovd Naturvernforbundet Barents 2033 Kirkenes

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk September 2007 Forord Regjeringen signaliserte i St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

Endelig program. Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser

Endelig program. Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser Endelig program Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser Felles generell del 1 for de fire sektorvise utredningsprogrammene Innledning Beskrivelse av utredningsområdet

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

Økosystembasert forvaltning av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten

Økosystembasert forvaltning av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten 05 KORTRAPPORT/BRIEF REPORT SERIES NORSK POLARINSTITUTT, TROMSØ 2007 Økosystembasert forvaltning av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten Rapport fra Faglig forum til den interdepartementale styringsgruppen

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

Behandling av høringsuttalelser - høring av program for utredning av konsekvenser. 1 Uttalelser knyttet til mandatet, den politiske prosessen etc.

Behandling av høringsuttalelser - høring av program for utredning av konsekvenser. 1 Uttalelser knyttet til mandatet, den politiske prosessen etc. Vedlegg 1: Behandling av høringsuttalelser - høring av program for utredning av konsekvenser generelle uttalelser; mandat og metode Generelle uttalelser omfatter følende kategorier : 1 Uttalelser til selve

Detaljer

VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER

VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER BARENTSHAVET Hovedkonfliktområder i den marine delen av økosystemet (kystsonen unntatt) i forhold til petroleumsvirksomhet er: - Effekt på fiskeegg,

Detaljer

Naturindeks - kunnskap og politikk

Naturindeks - kunnskap og politikk Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO 10.01.2011 Arkivkode: 361.20 Tildeling i forhåndsdefinerte

Detaljer

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET.

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. TV\ Tromsø 26. mai 2003 Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. Innledning Det vises til forslag til program for utredning av konsekvenser av fiskeri,

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Vanndirektivet og kystvannet

Vanndirektivet og kystvannet Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Hilde B. Keilen, senioringeniør sedimentseksjonen Myndighetenes arbeid med forurenset

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Økosystembasert forvaltning av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten 2009

Økosystembasert forvaltning av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten 2009 013 KORTRAPPORT/BRIEF REPORT SERIES NORSK POLARINSTITUTT 2009 Økosystembasert forvaltning av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten 2009 Rapport fra Faglig forum til den interdepartementale styringsgruppen

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet

Faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet RAPPORT M140 2014 Faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet Faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet Rapport fra Faglig forum, Overvåkningsgruppen

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Generelt... 1 1.2 Formål og bakgrunn... 1 1.2.1 Tidligere miljøundersøkelser... 1 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen... 2 1.2.3

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

Vurdering av kunnskapsstatus og kunnskapsbehov

Vurdering av kunnskapsstatus og kunnskapsbehov Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Vurdering av kunnskapsstatus og kunnskapsbehov Christine Daae Olseng, Gro I. van der Meeren, Svein A. Iversen og Bente M. Nilsen (redaktører) Rapport

Detaljer

Status vassforskriftarbeidet i Hordaland

Status vassforskriftarbeidet i Hordaland Status vassforskriftarbeidet i Hordaland Sølve Sondbø seniorrågjevar Hordaland Fylkeskommune Sølve Sondbø, Vassregionmyndigheit Hordaland Formålet med direktivet (som omtalt i den norske forskrifta) Sikre

Detaljer

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Oppdragt juni 2010 fra Regjeringen til Kystverket: Forberede etableringen av et helhetlig system for informasjonsformidling og

Detaljer

Vannsøyleovervåkingen 2008

Vannsøyleovervåkingen 2008 Vannsøyleovervåkingen 2008 Forum 2009 1 Effektovervåkingen Målsetning: å undersøke om bedret rensing av produsert vann fra Ekofisk kunne spores i lavere biologiske effekter hos torsk og blåskjell i bur

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 1b 2013. Forvaltningsplan Norskehavet rapport fra overvåkingsgruppen 2013

Fisken og havet, særnummer 1b 2013. Forvaltningsplan Norskehavet rapport fra overvåkingsgruppen 2013 Fisken og havet, særnummer 1b 2013 Forvaltningsplan Norskehavet rapport fra overvåkingsgruppen 2013 Fisken og havet, særnummer 1b 2013 Forvaltningsplan Norskehavet rapport fra overvåkingsgruppen 2013 Redaktører:

Detaljer

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Hydro Aluminium AS Karmøy Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Vår dato: 2014-12-19 Vår kontakt: Solveig Aa. Bark Høringssvar fra Hydro Aluminium

Detaljer