Statsbudsjettet 2003 vedtatt i Stortinget. for kriminalomsorgen. Nummer 5/6 2002

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statsbudsjettet 2003 vedtatt i Stortinget. for kriminalomsorgen. Nummer 5/6 2002"

Transkript

1 A K T U E L T for kriminalomsorgen Nummer 5/ Les om: Erik Lund-Isaksen takker for seg Hassel fengsel 10 år Strafferettskonferanse i Oslo Kriminalpolitisk konferanse Nordiske internforskere Straffesakssymposiet Regjeringens handlingsplan for likestilling Kompetanseutvikling for kvinner i kriminalomsorgen Statsbudsjettet 2003 vedtatt i Stortinget

2 2 Utgiver: Justisdepartementet Kriminalomsorgsavdelingen Postboks 8005 Dep Oslo Ansvarlig: ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen Redaktør: rådgiver Grethe Rødskog Fodstad telefon: telefaks: e-post: jd.dep.no Kontaktutvalg Organisasjonsseksjonen: Seniorrådgiver Suzanne Five Straffegjennomføringsseksjonen: Underdirektør Elisabeth Barsett Redaksjonen avsluttet: Manusfrist nr. 1/2003: 28. januar Utgivelsesplan 2003: Uke 8, 17, 25, 40, 49 Bestilling av abonnement/ adresseendring: sekretær Merete Hauger telefon telefaks Opplag: 4500 Design/Trykk: Grafutura as Forside: Stortinget Foto: Grethe R. Fodstad Nr. 5 og årgang LEDER Budsjettbehandlingen i Stortinget er over og rammene våre for neste driftsår er vedtatt. I komitéinnstillingen og i debatten fikk kriminalomsorgen mye oppmerksomhet. Det er bra at vi er i fokus. For kriminalomsorgens videre utvikling er det helt avgjørende at vi ikke lever i skyggenes dal, men har politikeres-, medienes- og almenhetens skarpe blikk på oss. Bare da kan vi få vist frem hva vi gjør bra og hva vi ikke gjør så bra og få frem dilemmaene vi lever med. En positiv ting er selvsagt at neste års økonomiske ramme ble økt med 10 mill. Riktignok vil noe av dette bli bundet opp til bestemt virksomhet (blant annet vurdering av nytt fengsel i Salten), men en stor andel vil likevel bli lagt inn i den ordinære rammen som fordeles til regionene. Det betyr at alle regionene får sin andel etter fordelingsnøkkelen og at de alle vil få litt bedre økonomisk handlefrihet til den ordinære driften. Om dette vil føre til noe bedre oppdekning ved fravær, noe mer til ordinært bygningsvedlikehold eller noe mer innhold i samfunnsstraffen er det opp til den enkelte region å bestemme. Justiskomitéen gir oss også god støtte på ambisjonen om økt bruk av samfunnsstraff. Det er viktig at et bredt flertall i komitéen deler ambisjonene våre og begrunner dette med at samfunnsstraff vil være et kriminalpolitisk godt straffealternativ i mange saker. (At samfunnsstraffen også kan ha en soningskø-effekt er nevnt som en mindre viktig ting.) Dette kriminalpolitisk gunstige klimaet må etaten vite å benytte seg av. Vi ser av tallene nå etter 3.kvartals drift med samfunnsstraff at dette delvis har blitt en suksess i form av relativt mange dommer. Dersom suksessen skal fortsette, må vi virkelig kunne vise at en stor andel av dommene har et bedre innhold enn den gamle samfunnstjenesten. Derfor vil vi etterspørre rapportering på dette i det kommende tildelingsbrevet. I tillegg må vi også kunne vise at vi håndterer bruddsaker på en troverdig måte. Godt innhold og god bruddhåndtering er en viktig forutsetning for at påtalemyndigheten og domstolene skal oppfatte samfunnsstraffen som et godt alternativ til korte fengselsdommer og øke bruken. Et spennende innholdselement i samfunnsstraffen vil være bruk av konfliktråd. Det er en bred kriminalpolitisk aksept for at konfliktråd vil være et godt virkemiddel overfor barn og ungdom som havner i kriminalitet. Det er også gitt direktiv om at vi kan bruke dette som et av mange faglige elementer i en samfunnsstraff. Friomsorgen landet rundt må nå etablere gode relasjoner til konfliktrådene slik at skreddersøm av samfunnsstraffens innhold kan omfatte konfliktrådsbehandling. Det er for øvrig utgitt et spesialnummer av Tidskrift for konfliktrådet oppogavgjort der er det stoff å hente. Vi ser at de andre nordiske landene har hatt god suksess med sine varianter av samfunnsreaksjoner. Vi bør også kunne få til det. Og klarer vi å fortsette veksten slik som nå, vil vi inn mot driftsåret 2004 komme til å møte utfordringen i ressursbehovet som følger med samfunnsstraffen. Jeg var nylig på nettverksmøte med etatslederkolleger fra andre land vi har funnet ut at det er mye gjensidig nytte i å møtes 2 ganger i året for gjensidig oppdatering og felles diskusjon om etatsutfordringer. Nå melder alle de berørte om samme situasjon: Sterk økning i straffevolumet og en kritisk mangel på fengselskapasitet. Denne pressituasjonen blir håndtert på mange ulike måter: Bygging av nye fengsler, utstrakt bruk av dublering, etablering av straffealternativer som for eksempel elektronisk overvåkning og tidligere løslatelse. (Noen løslates nå etter 1/3 soningstid det vil neppe være kriminalpolitisk akseptabelt her i landet). For dem som måtte tro at leie av fengselsplasser i utlandet er en løsning på soningskøen: Det er ingen ledige plasser tilgjengelig. Siste element i budsjettprosessen er utforming av tildelingsbrevene til regionene. Vi har jobbet gjennom hele året for å gjøre modellen for fordeling av ressursene mest mulig enkel og rettferdig. Vi tror vi har kommet et skritt videre i å foredle modellen, men hovedproblemet er jo at ressursrammen er svært stram det problemet kan vi ikke løse ved modelltenking. Med hektisk møtevirksomhet med regionene vil vi akkurat komme i mål med tildelingsbrevene til nyttår. Det er det siste jeg foretar meg som etatsleder for kriminalomsorgen. Oppfølgingen av driften neste år må andre håndtere jeg må nøye meg med å ønske kriminalomsorgen lykke til. GOD JUL OG GODT NYTT ÅR TIL ALLE I KRIMINALOMSORGEN Vennlig hilsen Erik Lund-Isaksen A K T U E L T nr

3 Straffesakssymposiet Hvor mange av de som står i soningskøen kunne vært idømt samfunnsstraff? var noe av det justisminister Odd Einar Dørum kom inn på da han åpnet Justisdepartementets fjerde straffesakssymposium. Han understreket også betydningen av godt forvaltningssamarbeid for at ikke løslatte skal komme tilbake til fengslene igjen. Likeledes minnet han om at forebyggende arbeid ikke bare er noe for politiet, men må omfatte andre deler av forvaltningen som for eksempel skole og barnevern. Tekst: Grethe R. Fodstad Domstol Ekspedisjonssjef i Domstolavdelingen, Kristin Bølgen Bronebakk satset på tosporet innsats: redusere antall saker som må behandles av domstolen mer effektiv behandling av de sakene som domstolene må behandle Et av elementene i det første sporet er konfliktrådsordningen. For øvrig ble Domstolavdelingen i Justisdepartementet nedlagt 1. november. Da åpnet Domstolsadministrasjonen i Trondheim. Dermed er justisinstansene domstol, kriminalomsorg og politi omorganisert og beslutningsansvar delegert fra departementet og nedover i disse systemene. Politi - Anmeldelsene øker, påtaleavgjorte saker minker, beholdningen minker mindre enn tidligere, oppklaringsprosenten synker, saksbehandlingstiden minker og restansene øker. Slik oppsummerte avdelingsdirektør Håkon Skulstad i Politiavdelingen effektivt status fra det området. Samtidig viser statistikken at antall personer under 18 år som for første gang er blitt registrert med en påtaleavgjort kode (førstegangskriminelle) er gått ned fra 3261 første halvår 2000 til 2539 første halvår 2002, dvs vel 22% nedgang. Lov - I går den første oktober, trådte viktige endringene i straffeprosessloven i kraft. Det gjelder innføring av tidsfrister for beramming av hovedforhandling i en del straffesaker og begrensning i adgang til å holde varetektsfengslede i isolasjon sa avdelingsdirektør Toril Øie, Lovavdelingen. Hun viste til Ot.prp. nr.66 Lov om endringer i straffeprosessloven: Saker hvor personer under 18 sitter i varetekt år må for eksempel behandles ekstra fort 6 uker på å ta ut tiltale. Grad av isolasjon i varetekt skal ytterligere begrenses. Hun viste også til Ot.prp. nr /02 Unge lovbrytere. Kriminalomsorg - Kriminalomsorgen er med på å forsinke effektiviteten i straffesaksskjeden, vi har soningskø, konstaterte ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen da det ble hans tur på vegne av Kriminalomsorgsavdelingen å kommentere statistikken til etaten på saksmengde og andre nøkkeltall. Behovet for soningsplasser varierer med bruk av varetekt antall dommer dommenes lengde prøveløslatelsespraksis Sånn sett burde vi hatt 400 plasser til nå. Nå er det for eksempel ca 25% av de innsatte som ikke prøveløslates ved 2/3 tid. Samtidig fremhevet han at innholdet i soningen, det faglige arbeidet er et viktig krav til kriminalomsorgen, det dreier seg ikke bare om tempo. Fadime-saken Under seks måneder fra drap til saken var endelig avgjort i Høyesterett. Det er Fadimesaken fra Sverige det dreier seg om. Førstelagmann Torolv Groseth og statsadvokat Bjørn Soknes fremholdt i sin orientering at holdinger /kulturen er svært viktig. I Norge kan det hete Ting Tar Tid, mens i Sverige kan det hete: Slike saker skal prioriteres. De skal ikke få bli liggende underveis gjennom stadiene. Også sakkyndiguttalelser og tekniske analyser kan leveres når organisering og prioritering gjør det mulig, forklarte de til interesserte spørrere i salen. Visjon - Vi i politisk ledelse har en visjon: Bruke fengsel i mindre grad overfor unge lovbrytere. Vi ønsker strengere reaksjoner for noen og andre reaksjonsformer for andre. Konfliktråd og samfunnsstraff er viktige ordninger. Hurtighet i straffesakskjeden er grunnleggende for at straff skal fungere rehabiliterende. Hurtighet gir mindre arbeid for alle. Hurtighet er en rettssikkerhetsgaranti, sa statssekretær Jørn Holme blant annet i sin oppsummering. 3

4 4 Hassel fengsel 10 år Hassel skole ble nedlagt sommeren Samme høst mottar Hassel kretsfengsels første leder Johan Kampenhøy, som kom fra Hamar fengsel, nøkkelen fra tidligere rektor ved Hassel skole, Jørgen Sorkmo. Bak fra venstre Sosialdepartementets Kjetil Bentzen, KUFs representant, Justisdepartementets Asbjørn Langås og Per Nielsen fra daværende Søndre fengselsdistrikt. Miljøterapeut Synnøve Formo, den gang Hassel skole, forteller gjestene ved overtakelsessermonien om skisse til Modell for en sosial-pedagogisk soningsinstitusjon under kriminalomsorgen som en arbeidsgruppe ved skolen utarbeidet som ledd i forberedelsene til opprettelsen av Hassel fengsel.

5 Tekst og foto: Grethe R. Fodstad Hassel fengsel i Skotselv, Øvre Eiker kommune, Buskerud fylke er et åpent fengsel for mannlige straffedømte med rusmiddelproblemer. De skal fortrinnsvis være under 25 år og ha en domslengde som tilsier at de er på Hassel i minst 6 måneder. Hassel har plass til 26 innsatte og har 29 stillingshjemler. Daglig leder er inspektør Helge Aaby. Bakgrunn Hassel ble bygget i 1895 som praktisk jenteskole.vel tyve år senere ble det gjort om til Buskerud skolehjem for forsømte gutter. Den videre utviklingen av stedet følger endringer i lover og økonomiske rammer for tilbud til ungdom som trenger spesiell oppfølging, for eksempel skolehjem og spesialskoler. I 1989 presenterte skolens styre ved rektor Jørgen Sorkmo et forslag om at stedet kunne benyttes som et sted under kriminalomsorgen. I Justisdepartementet var avdelingsdirektør Asbjørn Langås og utredningsleder Johs Larsen sentrale personer i arbeidet med å gjøre skolen til et fengsel for yngre lovbrytere. Etter budsjettforhandlingene høsten 1991 ble det formelt klart at Justisdepartementet skulle overta Hassel i samarbeid med Sosialdepartementet. Fra jubileumsboken som Hassel fengsel ga ut høsten 2002:.. samarbeidet mellom departementene var et viktig signal for Hassel. Det viste seg å være bred politisk enighet om den sosiale profilen Hassel skulle ha. Spesielt ble det lagt vekt på nettverksarbeidet og at dette arbeidet måtte føre til et forpliktende samarbeid med de innsattes hjemkommuner. løpebane ved å hjelpe den innsatte til å kvalifisere seg for et liv som fullverdig samfunnsmedlem.de ansatte som kom fra skolesiden fikk en fengselsfaglig innføring før fengselet åpnet. Senere tok de utdanning ved fengselsskolen. Dagens Hassel Den tverrfaglig sammensetning av personalet er et særpreg ved Hassel. Vi fikk mange dystre spådommer den gang, men det gikk veldig bra, understreker inspektør Helge Aaby. Han begynte som miljøarbeider ved Hassel skole i 1979 og fikk tilbud om både fengselsbetjent- og sosialkonsulentstilling da Hassel ble fengsel høsten 92. Han valgte å bli sosialkonsulent. Fra januar 1997 har han vært inspektør og daglig leder av anstalten. Nettverksarbeidet fungerer bra ved Hassel, men vi kunne selvsagt gjerne hatt enda mer ressurser å sette inn i dette sentrale arbeidet. Virksomheten for de innsatte er basert på meningsfylt dagarbeid og fritidsaktiviteter som kan overføres til livet etterpå. Ferdighetslæring og sosialisering, rusfri tilværelse/gjøre noe sammen med andre uten å være ruset - er nøkkelord for virksomheten vår, sier Aaby. - Vi legger stor vekt på å ansvarliggjøre den innsatte. Landbruket med gårdsdriften og gartneriet er sentrale her. De innsatte er med på hele prosessen fra frø til salg i gartneriet og Leif Otnæs fulgte som førstebetjent med Kampenhøy over fra Hamar til Hassel. Senere ble Otnes inspektør og leder av anstalten. har ansvar for at det skal gå bra. Hassel er en stor melkeleverandør kjent for god kvalitet, dette er også ansvarsfullt arbeid for de innsatte. Kjøkken og vedlikeholdsarbeid er andre samfunnsnyttige oppgaver de innsatte har her, sier Aaby. - Fritidsaktivitetene er strukturert i fire-ukers planer. Planene tar utgangspunkt i den enkelte innsattes behov. Virksomhetsteorien utgjør kulturgrunnlaget for Hassel. Den innsatte sees på som en ressurs - det er den som har skoen på som kjenner hvor den trykker. Nøkkelordet er endring. Anstalten har gjennom årene mottatt mange besøkende som har fått se en pedagogisk vel tilrettelagt anstalt. - For tiden har de innsatte ved Hassel en gjennomsnittsalder på 28/29 år, den yngste er 18, den eldste er 42 år. De soner i snitt 8 9 måneder på Hassel. De fleste har begynt soningen andre steder, spesielt på de lukkede anstaltene Sem og Ringerike her i Region sør, men også i anstalter i andre regioner for eksempel Oslo, Kristiansand, Åna og Ullersmo. Vi har 24 enkeltrom og ett dobbeltrom. Nå har vi fullt belegg, det har vi stort sett hatt i år, men ofte har vi bare én på dobbeltrommet og kanskje et annet rom ledig også. I en så liten anstalt slår dessverre et ledig rom stort ut på beleggsstatistikken, sier Aaby. 10-årsjubileet ved Hassel ble markert både med åpen dag på anstalten og noe senere med seminar for alle ansatte mens aspiranter fra KRUS bestyrte anstalten i vel to døgn. Tema for årets eksterne foredragsholderen, Per Bård Torvik, var kulturbygging og prestasjonsutvikling i en organisasjon. Han understreket at samhandling er noe mer enn samarbeid. - Det siste er mer passivt/introvert, mens samhandling er alt jeg gjør for å gjøre andre gode. Dermed må den enkelte unne den andre suksess for selv å bli god, sa utviklingskonsulenten. Han trakk også frem betydningen av å stille spørsmål, diskutere, være aktiv og gi positiv tilbakemelding til hverandre. 5 Etter tre måneders opplæringsog samkjøringsperiode for personalet som dels kom fra fengselsvesenet og dels fra Hassel skole kom den første innsatte 2. november Formålet var Å avbryte / stoppe en kriminell En fornøyd gjeng på 10-årsseminaret, fra venstre underverksmester/gårdsbestyrer Alf Wekre, fungerende førstebetjent Jan-Kåre Flått, førstekonsulent Marit Øiestad, inspektør Helge Aaby og førstebetjent Tone Mellemstrand.

6 10 millioner ekstra på statsbudsjettet 6 Tekst og foto: Grethe R. Fodstad, Kriminalomsorgsavdelingen - Det er bred enighet i justiskomitéen om det meste, sa komitéens leder Trond Helleland, H, da han la frem justiskomiteens budsjettinnstilling til Stortinget om bevilgningene på justissektoren. Han la vekt på at kriminalomsorgen nå får et kraftig øket budsjett i forhold til tidligere år og at innholdet i soningen står sentralt. Han påpekte betydningen av at det er balanse i straffesakskjeden og at det forebyggende arbeidet må stå sentralt. Hans partifelle Carsten Dybevik uttrykte seg slik: Soningen skal tilpasses den enkeltes situasjon og behov. Etter at Regjeringen la frem sitt forslag til 2003 budsjett for Stortinget 3. oktober var det en uviss tid før det 22. november 2002 ble det inngått en budsjettavtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Der tilføres kriminalomsorgen 10 mill. kroner ut over Regjeringens opprinnelige forslag. Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti som utgjør komiteens flertall, påpeker at bevilgningen skal styrke straffesakskjeden og soningens innhold for å kunne redusere tilbakefall til ny kriminalitet. Justiskomitéen har arbeidet grundig med sin innstilling til budsjettet. Spørsmål er stilt departementet og andre, studiereiser er foretatt, møter er holdt. Fjerde desember forelå en midlertidig versjon av justiskomitéens innstillingen på nettet, neste dag var det budsjettdebatt i Stortinget. Budsjettdebatten varte i nesten fire timer, det er mye lenger enn debatten om Stortingsmeldingen nr 27 Om kriminalomsorgen våren Det var ingen overraskelser i forhold til komitéinnstillingen, men markeringer av hva partiene er opptatt av og dels også geografisk pregede innspill. Generelt var man opptatt Justiskomiteens leder, Trond Helleland, H, leverte en interessant innstilling av at mange instanser og nivåer i samfunnet må bidra for å redusere kriminalitet. Kommunenes innsats og ressurser fikk mye oppmerksomhet. Overraskelsene på Stortinget den dagen kom i form av demonstrasjon og bortvisning fra galleriet angående rettshjelpordningen og hjertelige gratulasjoner fra partene til stortingspresidenten som fylte år. Budsjettdebatten viste en komité som sto samlet om sentrale spørsmål, dels regjeringspartiene støttet av Frp - samtidig som Frp hadde avvikende syn på sentrale områder innen kriminalomsorgen, allianse mellom AP og SV, innspill fra Senterpartiet som ikke er representert i Justiskomiteen, til en statsråd som kommer fra V - et parti som ikke er representert i justiskomitéen. Innledningsvis påpeker komiteen at Det er helt avgjørende med rask og riktig reaksjon overfor de som bryter loven. Under temaet bekjempelse av vold mener komitéen at Sinnemestringsprogram for voldsdømte menn er et tiltak som antas å ha god rehabiliterende og forebyggende effekt dersom den voldsdømte er motivert for dette. Videre viser komiteen til at Regjeringen i budsjettet for 2003 foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til tiltak rettet mot voldsdømte. Stiftelsen Alternativ til Vold og Sør-Trøndelag psykiatriske Sykehus, avdeling Brøset, er gode eksempler på slike behandlingstilbud. Komiteen fremmer derfor følgende forslag: Stortinget ber Regjeringen sørge for at det utvikles landsdekkende tilbud innen voldsbehandling og sinnemestring. Ap og SV foreslår at organisasjonen ATV skal utvide sitt tilbud til å omfatte hele landet og ber om 3 mill ekstra til dette. Samfunnsstraff Komitéens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har store forventninger til samfunnsstraffen, som et godt alternativ til ubetinget fengsel særlig for yngre lovbrytere. Samfunnsstraff vil også kunne bidra til å redusere soningskøene. Flertallet forventer at samfunnsstraff blir et viktig redskap for å forebygge ny kriminalitet. Flertallet har merket seg at domstolene er gitt stor frihet til å finne anvendelsesområde for samfunnsstraffen, men mener den bør benyttes i større grad overfor de yngste lovbryterne. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener samfunnsstraff kan være en egnet sanksjonsform for unge førstegangsforbrytere, spesielt i kombinasjon med, eller som alternativ til, betinget straff. Disse medlemmer mener likevel at samfunnsstraffen i så fall må fremstå som en reell straff. Denne straffeformen må da skjerpes og ikke i realiteten fremstå som fritak for straff. Noen anmerkninger fra Frp Fremskrittspartiet viser til at de foreslo å styrke kriminalomsorgen med 142,0 mill i sitt alternative budsjett for å få økt volum. Videre: samfunnet må ta et oppgjør med den økende gjengkriminaliteten som vi har vært vitne til. Slik terror er uakseptabel og må stoppes. Spesielt bekymringsfullt er det å se gjenger basert på etnisk bakgrunn som ikke respekterer norsk lov... avgjørende at den eller de som idømmes en straff, faktisk må sone hele denne og ikke gis mulighet til løslatelse på prøve etter 2/3 tid slik dagens praksis er. Justistiskomitéens merknader til kriminalomsorgens budsjett kap 430 Forvaltningssamarbeid Komitéen mener samarbeidet mellom de ulike instanser innenfor hjelpeapparatet bør bli tettere og mer forpliktende, slik at de innsatte får et tilfredsstillende utdannings-, arbeids-, sosial- og helsetilbud. Komitéen ber Justisdepartementet ta initiativ til å styrke forvaltningssamarbeidet innen rusomsorgen. Komiteen presiserer at innsatte som plages av psykisk sykdom også bør få et egnet behandlingstilbud. Universitetsfengsel Komiteen vil fremheve at en forutsetning for en god kriminalomsorg er fortsatt utvikling og forbedring av programmer og tiltak som kan benyttes overfor straffedømte. Komitéen ber Regjeringen vurdere mulighetene for etablering av et universitetsfengsel i Bergen som et samarbeid mellom Bergen fengsel og Universitetet i Bergen, og melde tilbake til Stortinget så snart som mulig. I debatten fremkom at dette var en idé som ble presentert ved komitéens besøk i fengselet. Fengsel i Fauske/Sørfold Komitéen ber regjeringen vurdere innspillet fra Indre Salten Vekst om bygging av et fengsel i Fauske/Sørfold. Komitéen viser til at dette er et forslag som har fått enstemmig støtte fra Nordland fylkesting og fra Landsdelsutvalget for Nord- Norge og Nord-Trøndelag. Komitéen ber om at det avsettes 2 mill. kroner i planleggingsmid-

7 ler til det videre arbeidet med prosjektet. I debatten var Frps Jan Arild Ellingsen, Nordland, talsmannen for dette fengselet. Fengsler bygget av private Komiteens flertall, H, Frp og Krf, viser til sin merknad under fjorårets budsjettbehandling angående utvidelse av soningskapasiteten ved at private gis anledning til å bygge fengsler etter spesifikasjoner fra kriminalomsorgen. Dette flertallet ba også om at tidligere militær- og sivilforsvarsanlegg ble vurdert i en overgangsfase. De påpeker at innholdet i kriminalomsorgen er styrket via økt satsning på 12 soning, sinnemestringsprogram og promilleprogram.videre viser de til at kapasiteten er vesentlig styrket ved Vardåsen,Tromsø fengsel, Trondheim fengsel og ved de planlagte prosjekter i blant annet Halden og Bergen. De understreker nødvendigheten av at Regjeringen fortsatt arbeider aktivt for å redusere soningskøen. Hjemmesoning Komiteflertallet, H, Frp og Krf har merket seg at Ap og SV ønsker å innføre hjemmesoning. Flertallet er meget skeptisk til hjemmesoning. De definerer hjemmesoning som ordningen med elektronisk overvåking, og ønsker ikke dette fordi etter deres syn er den tekniske kontrollen det sentrale i ordningen.videre er hjemmeforholdene ulike og det er etisk betenkelig å involvere lovbryterens familie i soningen. I debatten uttalte Høyres C. Dybevik at hjemmesoning er et angrep på personvernet. Flertallet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Frp hvor kriminalomsorgen tilføres 10 mill. kroner ut over Regjeringens forslag til budsjett for 2003 og at dette innebærer økt vektlegging av soningens innhold for på sikt å kunne redusere tilbakefall til ny kriminalitet. Merknader fra AP og SV Disse medlemmene påpeker blant annet at soningskøen kan avhjelpes ved utvidet bruk av samfunnsstraff og at andre former for soning som hjemmesoning vurderes. De viser for øvrig til Stifinner-prosjektet i Oslo fengsel som eksempel på god rehabilitering under soning. Videre viser de til at flere institusjoner (fengsler?) i dag bare fungerer som ren oppbevaring og at den innsattes rehabilitering ikke blir ivaretatt. De ønsker å styrke opplæringstilbudet i fengslene og fengselsbibliotekene.videre mener de at de ansattes arbeidsmiljø er for dårlig og at dette i særlig stor grad skyldes underbemanning. Disse medlemmene ønsker økt bruk av samfunnsstraff og en bedre oppfølging av løslatte og mener dette fordrer økt satsing på friomsorgen. De ønsker dessuten at planene om en ressursavdeling i Trondheim fengsel realiseres og foreslår en oppstartbevilgning på 5 mill. kroner. Merknader fra Frp Disse medlemmene ber Regjeringen vurdere å iverksette e samarbeidsprosjekt mellom politiet, kriminalomsorgen og helsevesenet for å se på løsninger i tilfeller hvor taushetsplikten kan være til hinder for et funksjonelt samarbeid. De er videre opptatt av å redusere soningskøen og foreslår å styrke posten med 10 mill. kroner til drift av fengselsplasser. De mener fengselsdrift i likhet med andre offentlige oppgaver bør konkurranseutsettes etter nærmere spesifikasjoner og foreslår fengselsdrift og kjøp av soningsplasser i utlandet dersom det finnes ledig kapasitet. Samtidig ber de regjeringen legge til rette for at private skal kunne forestå fengselsdrift i Norge, etter offentlig gitte retningslinjer. Kortere soningskø Komitéen påpeker at soningskøen både må angripes ved kapasitetsøkning innen kriminalomsorgen, men også gjennom forbedret kvalitet på straffegjennomføringen. Komitéen understreker at effektivitet og kvalitet i kriminalomsorgen kontinuerlig må veies mot hverandre. Alle medlemmene av komitéen, unntatt Frp, mener at økt bruk av samfunnsstraff på sikt vil bidra til en redusert soningskø. Et annet flertall, alle unntatt SV, ber om at dublering ikke anvendes i større grad enn det som er forsvarlig og nødvendig. SV representanten ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om forbud mot å plassere flere innsatte på enmannsceller. Neste forslag fra SV:.. dublering skal kun skje der de berørte innsatte og ansatte samtykker til dette. Straffegjennomføringen Komitéen er enig i at det er behov for å gjøre promilleprogrammet landsdekkende, øke bruken av overføring til institusjoner for domfelte med rusproblemer og til mestringsprogram rettet mot voldelige menn. Komitéen mener at økonomisk støtte til frivillige organisasjoner ofte kan være vel så godt anvendte penger som den mer direkte offentlige innsatsen. Komitéen foreslår at Stortinget ber Regjeringen vurdere i hvilken grad norske fengsler er i stand til å gi et kvalitativt godt tilbud til innsatte med ADHD/ADD-problematikk, samt hvilke tiltak som eventuelt bør gjennomføres. Raskere saksbehandling Komitéen vil oppfordre til overføring av ansvaret for soningsinnkalling ved ubetingede dommer for fengselsstraff og samfunnsstraff til kriminalomsorgen i den grad dette vil innebære raskere saksbehandling. Andre temaer Under debatten var flere talere opptatt av Regjeringens handlingsplan mot rus, ofrene for kriminalitet, kvinnelige innsatte, barn og unges levevilkår, frivillige organisasjoner som for eksempel Foreningen for Fangers pårørende, Nytt Liv, kommuneøkonomi ettervern, regjeringens satsning i forhold til psykiatri. KRUS Komitéen tror det er en klok utvikling å innlede et arbeid for å etablere en høyskolebasert grunnutdanning for fengselsbetjenter.videre viser komitéen til fjorårets endringer på statsbudsjettet hvor en enstemmig komité ba departementet komme tilbake med forslag til hvordan og på hvilke vilkår et desentralisert undervisningsopplegg kan tas i bruk framover, med utgangspunkt i Kongsvinger, fra høsten Frp ber Regjeringen vurdere å opprette en fengselsbetjentutdanning i Nord-Norge Bodø, og nevner i den forbindelse et samarbeid mellom Politihøyskolen i Bodø og Høgskolen i Bodø. Svar fra Odd Einar Dørum Justisminister Odd Einar Dørum fremhevet blant annet at samfunnsstraff er et viktig redskap for å forebygge ny kriminalitet. I kriminalitetsbekjempelsen var han opptatt av dels å gå systematisk og konsekvent på bakmennene og dels å gi de usynlige en stemme, enten det er voldsofre eller barn og unge - være der sosialpolitikken og kriminalpolitikken møtes. Folk skal gjøre opp for seg, humanitet, innholdet i straffene, mer bruk av konfliktråd og reaksjoner mot de som bryter betingelsene, er noen stikkord fra Odd Einar Dørums innlegg og svar. 7

8 Glimt fra redaktørens minnebok - takk til en ekspedisjonssjef 8 August 1993 åpnet det første av nittiårenes tre nye fengsler: Skien, senere fulgte Bergen og Ringerike. Erik Lund-Isaksen til høyre i samtale med direktør Eystein Eriksen, Søndre fengselsdistrikt. Statsråd Grete Faremo i samtale med riksadvokat Georg Fredrik Rieber Mohn. Bak Faremo skimtes fengselet direktør Sigbjørn Hagen i samtale med avdelingsdirektør Asbjørn Langås. Høsten 93 ser vi ekspedisjonssjefen med en tidlig foil om utvikling av etaten. Ut av kontorene og lær! På slutten av 96 tok han med mannskapet i Kriminalomsorgsavdelingen for å se på det nesten ferdige Ringerike fengsel. Gerd-Liv Valla var justisminister og deltok sammen med statssekretær Øystein Mæland på åpningen kort etter. Endelig er Stortingsmelding nr 27 ( ) Om kriminalomsorgen lagt frem. Det skjedde mens Aud-Inger Aure fra Krf var justisminister, pressekonferanse i Oslo fengsel. På Ullersmo hvor personsøk med hund demonstreres. Kvinnene er nå i fremars i lederstillinger i kriminalomsorgen. Ullersmo ledes av direktør Ellen Bjercke, sittende, anstalten ligger i Region nordøst som ledes av direktør Hilde Lundeby, bak. Erik Lund Isaksen tiltrådte som ekspedisjonssjef i Kriminalomsorgsavdelingen 1. mai Her fra Portrett i Tidsskrift for kriminalomsorg nr.3/86 mens han var underdirektør i Søndre fengselsdistrikt. Kontakt med kolleger i andre land, her mellom Bertil Österdal leder for Sveriges kriminalomsorg og Ole Ingstrup, leder av den kanadiske kriminalomsorgen. Etter av vi i Kriminalomsorgsavdelingen hadde dekorert ekspedisjonssjefkontoret slik det passer seg for en femtiåring og tatt imot ham med sang og spill, slapp vi regiondirektørene inn, etaten hadde da vært omorganisert/regionalisert i vel et halvt år. Kompetent bakkemannskap og utvikling hører sammen. Her deler han ut vitnesbyrd til nyutdannede fengselsbetjenter på KRUS i 1996.

9 Kjære kriminalomsorgen TAKK FOR MEG! Det er utrolig rart å skulle slutte! Etter ca 9,5 år som ekspedisjonssjef og etatsleder for kriminalomsorgen har jeg valgt å slutte. Det kommer ikke som en impulshandling og er ikke forårsaket av en krisesituasjon, men er et resultat av grundig overveielse av mange elementer: * For det første har jeg vært med lenge og har i sterk grad fått påvirke vinkling og innhold i etatsutviklingen. Jeg tror at sterke påvirkere er en viktig forutsetning for å få til noe. Men det er også riktig at de av og til trår til side for at nye øyne kan få se på utviklingsretningen for å se om det er et blindspor eller fortsatt holdbart. ( Det er ikke lett å skulle utfordre de tingene i en utviklingsprosess som en selv har vært med på å etablere. ) * For det andre tror jeg at min kompetanse er litt brukt opp gått ut på dato. Mange ulike lederprofil-tester viser at jeg har en legning for å være opptatt av å finne på nye ting og få opp store elementer i en helhet. Kriminalomsorgsmeldingen, regionaliseringen, straffegjennomføringsloven, samfunnsstraffen, kontaktbetjentordningen er slike store ting. Fremover vil etatsutviklingen måtte ha fokus på å finpusse organisasjonen for å ta ut gevinster. Finpuss er nok ikke det jeg er god på og da trenger etaten annen kompetanse enn min i topplederposisjonen. * For det tredje har jeg levd intenst i kriminalomsorg i mange år og har nok etter hvert blitt litt preget av at alt dreier seg om kriminalomsorg og straffegjennomføring. Jeg har behov for å oppdage at samfunnet også har andre viktige områder for å unngå å bli smalsporet. * For det fjerde er jeg nok litt ferdig med oppdraget jeg i sin tid fikk av Grethe Faremo da hun ville sette i gang et utviklingsarbeid i kriminalomsorgen. Det betyr ikke at etatsutviklingen er sluttført det blir den aldri. Det betyr bare at mitt bidrag er gitt. Nå er jeg lysten på en ny omstillingsprosess. Det har vært utrolig spennende, lærerikt, utfordrende og morsomt å få jobbe med alle dere andre kriminalomsorgere i mange år. Det betyr selvsagt ikke at alle dager har vært som en hyggelig lek. Det har vært triste dager, slitsomme dager, konfliktfylte dager og dager hvor jeg har lurt på meningen med det hele. Men det store antall dager har vært fylt av opplevelse av positiv energi og spennende læring. Jeg har truffet en masse folk som har vært dypt og grunnleggende engasjert i kriminalomsorgen og straffegjennomføring. Mange mennesker med velutviklet verdisyn og humanisme og stor entusiasme på etatens vegne. Jeg har svært mange ganger merket helt fysisk hvordan slike møter og mennesker har bidratt til å lade batteriene mine. Jeg har vært glad og stolt når andre utenforstående har besøkt etaten og kommet tilbake med opplevelser av etaten og de ansatte som positivt syn på de straffedømte, humanisme, positivt engasjement, mye ambisjoner om å gjøre god jobb etc. Da har det vært godt å tilhøre kriminalomsorgsfamilien. etatsutviklingsbrevet til alle og spørreundersøkelsen om hva som kan påvirke tilbakefall. Det irriterte meg grenseløst og forsterket behovet for å få det til. Når endret forresten den holdningen seg? Det er vel ingen som fortsatt tror at utvikling går over? Jeg husker rotete kontorsjefkonferanser hvor vi sauset til mange ulike diskusjoner og endte opp med gjensidig frustrasjon. Jeg husker presentasjonen av opplæringspakken for kontaktbetjenter og hvor flott jeg syntes det var gjort. Jeg husker at vi endelig fikk fremmet kriminalomsorgsmeldingen og den tomme følelsen like etterpå hva skal vi gjøre nå da? Jeg husker regionaliseringsprosjektet og nyutnevnte regiondirektører som satt på bakrommet og snekret ny organisasjon. De gjorde åpenbart en god jobb for da de slapp til og startet opp så fungerte det. Jeg husker lovprosjektet som endte opp med at galleriet i Stortinget var fylt av uniformerte fengselsaspiranter som betraktet Stortinget som vedtok nye rammebetingelser for etaten. Jeg husker en masse enkeltmennesker som har betydd mye for meg. Jeg husker.. Det er utrolig rart å skulle slutte! Nå skal jeg ikke få være med på alle de nye utfordringene som kriminalomsorgen kommer til å møte i tiden fremover: Å stå i presset mellom ønsket om mer kvalitet i straffens innhold og alle innspillene fra de som bevisst ønsker en mer primitiv straffegjennomføring. Billig-kriminalomsorgen kan vi finne i noen andre land den versjonen bidrar ikke mye til et tryggere samfunn snarere tvert om. Å håndtere mediesamfunnet og de åpne samfunnsdebattene om kriminalpolitikk i alle varianter. Bare ved å åpne opp etaten for fullt innsyn og ved å vise frem og dokumentere kvaliteten i det som gjøres kan kriminalomsorgen beherske dette og fremstå som attraktiv i ressurskampen. Å håndtere sterkere forventninger om å samarbeide med andre istedenfor å etablere revirer og beskyttelsesmekanismer. Å Det er utrolig rart å skulle slutte! Selv om dette er aldri så gjennomtenkt så vil det neppe helt gå opp for meg før jeg har vært borte fra etaten noe tid. Jeg får helt sikkert en kraftig abstinens de første dagene etter nyttår når det virkelig sakte men sikkert går opp for meg at jeg er ute av kriminalomsorgen. Da gjelder det å kunne fylle tomrommet med en ny jobb, nye utfordringer og nye mennesker. Det håper jeg går bra. 9 Det er utrolig rart å skulle slutte! En reaksjon er en trang til mimring og tilbakeblikk: Jeg husker tilbake til tidlige bilturer for å besøke flere friomsorgskontor for å bli kjent med den delen av virksomheten. Det var mye god læring i slike bli-kjent-møter kanskje begge veier? Jeg husker at mange møtte etatsutviklingen med litt avslappet det går nok over bare vent litt. Litt forskrekket smiling av Så kjære kriminalomsorgere! Takk for et langvarig samarbeid og flott etatsfellesskap. Jeg kunne ikke tenke meg å ha vært uten denne perioden av livet mitt. Ta vare på etaten den er viktig for kvaliteten i det norske samfunnet. Den er også viktig for meg så stell pent med den. Mange hilsener fra Erik Lund-Isaksen

10 «Tiltak for å rette opp kvinneunderskuddet i mannsbastioner» 10 Av seniorrådgiver Suzanne Five, Kriminalomsorgsavdelingen Ordene er hentet fra Regjeringens handlingsplan Vurdering av kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettet som ble lagt frem for Stortinget sammen med de forskjellige budsjettproposisjonene i høst. Finansministeren og Barneog familieministeren har i fellesskap utarbeidet denne handlingsplanen, som er den første i sitt slag. I innledningen står det blant annet: Innføring av kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettarbeidet er viktig for integrering av dette perspektivet på alle samfunnsområder. Vi er godt fornøyd med at omtrent halvparten av departementene har deltatt i et arbeid med kjønns- og likestillingsvurdering av statsbudsjettet for Justisdepartementet er et av departementene som har deltatt. menn og kvinner gutter og jenter, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes for å nå de likestillingspolitiske målene. Full utnyttelse av begge kjønns ressurser på alle samfunnsområder er både et rettferdighetskav og god samfunnsøkonomi. Ved å ivareta kjønnsperspektiv allerede i planprosessen unngår man kostnadskrevende tiltak i etterkant for å rette opp utilsiktede uheldige konsekvenser. Et av Regjeringens satsningsområder er å øke rekruttering av kvinner til ledende stillinger. I tilknyting til dette punktet fremgår følgende av Handlingsplanen: Den innsatsen som dokumenteres her, konsentrerer oppmerksomheten om statens ansvar for å sikre en god kjønnsbalanse i egen virksomhet og et bredt spekter av tiltak for å øke rekrutteringen av kvinnelige ledere i statsadministrasjonen, i Forsvaret, i statlige selskaper og foretak, innen politi, rettsvesen og kriminalomsorg, og forskerstillinger i høyskole- og universitetssektoren. Tiltak for å rette opp kvinneunderskuddet i ovennevnte mannsbastioner er høyst betimelig. Under omtalen av kriminalomsorgen i Handlingsplanen, fremgår blant annet at i 2001 var 22 % av antall søkere til lederstillinger i kriminalomsorgen kvinner. Kvinnene utgjorde 31,6 % av totalt antall som ble tilsatt. Totalt antall kvinnelige ledere i kriminalomsorgen i 2001 var 19 %. Videre følger: Regjeringen slår fast at likestilling mellom kjønnene skal være et prioritert felles mål for alle sektorer. Dette er basert på likeverdstanken i vårt menneskesyn. Likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende demokratisk verdi, som det er politisk enighet om. Hensikten med å integrere kjønnsperspektivet i budsjettet er å synliggjøre uønsket ulikhet mellom

11 Prisbelønnet lokalt samarbeid i Verdal Verdal fengsel kan takket være Folkekulturforbundet tilby de innsatte et utvalg jobbrelaterte og fritidskurs. Lettest å arrangere er datakursene, de har gått mesteparten av de snart halvannet årene samarbeidet har vært i gang. Truckførerkurset er også veldig populært. Vi erfarer at innsatte som har tatt dette omfattende og kostbare kurset går rett fra soning til jobb, sier inspektør Ole A. Nakstad ved Verdal fengsel. Folkekulturforbundet henter og bringer de innsatte til kursene. De innsatte får kursbevis og er i det hele svært fornøyd med tilbudet som gir kompetanse, bygger opp selvtilliten og gir sosial mestring. Det første kursåret gjennomførte 112 innsatte ved Verdal kurs. Det er Verdals førstebetjent Ivar Rotvold som er anstaltens mann i samarbeidet med Folkekulturforbundets lokale ildsjel Morten Kluken. De to har vært i Mosjøen og i Bodø for å bidra til å få i gang tilsvarende opplegg der. I Bodø kommer kurs snart i gang ved den kommende overgangsboligen som et tilbud under samfunnsstraffen, forteller inspektør Nakstad. Han føyer til at fengselet også samarbeider nært med friomsorgens skole i Steinkjer om tilbud til de innsatte. Voksenopplæringsforbundet i Nord-Trøndelag ga Verdal fengsel prisen Kunnskapens tre 2002 for den innsats anstalten har gjort i forhold til kompetanseutvikling blant innsatte. Kunnskapens tre er en ærespris for innsats i forhold til voksenopplæring, kompetanseutvikling og folkeopplysning i Nord- Trøndelag. Prisen gis til personer og miljøer som har gjort en slik innsats eller til nyskapende personer og miljøer i en etableringsfase. For Voksenopplæringsforbundet i Nord-Trøndelag er utdeling av Kunnskapens tre et ledd i markeringen av UKA for voksnes læring et nasjonalt og regionalt samarbeidsprosjekt der målsettingen er å motivere til økt samfunnsengasjement, kompetanseheving og deltakelse i arbeidslivet. UKA ble første gang arrangert i 1998 og er en videreutvikling av den Internasjonale voksenopplæringsdagen 8. september. 11 Nye rundskriv KSF 3/2002 Retningslinjer for programvirksomheten i kriminalomsorgen. Rundskrivet gir utfyllende regler til straffegjennomføringsloven 18 og 53, forskriften 3.12 og 5-2 og retningslinjenes pkt og 5.1. KSF 4/2002 Retningslinjer for utforming, utstedelse og bruk av ID-kort i kriminalomsorgen. I tillegg til disse nye retningslinjene er det sendt ut nye ark til Profilhåndbok for kriminalomsorgen. Der får kriminalomsorgen nærmere mal for utforming av tjenestebevis, adgangskort og besøkskort. Ny politisk rådgiver Hilde Lytomt Harwiss har begynt i stilling som politisk rådgiver i Justisdepartementet. Hun er vikar for Marit Meyer som har mammapermisjon. Lytomt Harwiss er utdannet sosionom og sosiolog. Hun har hatt stillinger innen barnevern og rusomsorg, videre har hun erfaring fra Venstre og Nei til EU.

12 Det nordiske internforskermøtet i Bergen 12 Av forsker Yngve Hammerlin, KRUS I perioden 8-11 september ble det 28. årlige nordiske internforskermøtet arrangert i Bergen. Det er første gang Norge arrangerte møtet utenfor Oslo. I og med at det ble Bergen denne gangen, vil Trondheim antakeligvis være vårt neste møtested om fire år. Neste år er det danskene som har møteansvaret. Gruppa internforskere/utredere kom fra Norge, Sverige, Finland og Danmark i alt 16. Noen har vært med fra 1970-tallet og tildlig på 1980-tallet, mens de fleste har vært med fra slutten av og tallet. Statistikkutvikling/metodeproblemer i kriminalomsorgens statistikker Møtet innledes hvert år med at en nedsatt statistikkgruppe i 1 _ dag utarbeider, diskuteterer og kvalitetssikrer publikasjonen Nordisk Statistik för kriminalvården i Danmark, Finland, Norge och Sverige (som skal komme ut hvert år). Det er til nå svensk Kriminalvård som har hatt det praktiske ansvaret for utgivelsen. Denne statistikken er en særegen publikasjon fordi den samordner statistisk informasjon om kriminalomsorgens virksomhet i de nordiske landene, samtidig som den også er utarbeidet slik at de nordiske statistikkene, så langt det er mulig, er sammenliknbare. I statistikkens innledning finnes blant annet en begreps- og definisjonsliste som avklarer forskjeller og likheter i ord og begreper som anvendes i de nordiske kriminalomsorgene. Sammenliknbarhetens kvalitet skiller den fra andre statistikker om fengsler i Europa. Dette er et svært viktig statistisk arbeid som ekspedisjonssjefene i sin tid tok initiativ til. Nordisk Statistik har en viktig funksjon ikke minst relatert til konkrete forskningsoppgaver ( både forskere innenfor og utenfor kriminalomsorgen i de nordiske landene anvender publikasjonen). Dernest har den en viktig internadministrativ betydning, fordi den gir en god statistisk oversikt over kriminalomsorgsvirksomheten i de nordiske landene. Publikasjonen for perioden er ferdig i disse dager (statistikkene presenterer alltid de siste fem årene), og statistikken som omfatter Forsker Yngve Hammerlin, KRUS blir avsluttet redaksjonelt om kort tid. Under arbeidet med statistikkene, diskuteres også metodologiske og statistikk-tekniske spørsmål. Dette er svært nyttig for forskningsmetodikken og for statistikkproduksjonen i de nordiske landene. I år var det særlig to temaer som ble drøftet: a) Voldsregistrering mot tilsatte i kriminalomsorgen og b) Residivregistreing og residivproblematikken. Planen er på sikt å utarbeide noen temanummer der ulike problemer blir presentert med erfaringer på nordisk basis. Internforskerne har blant annet drøftet om ikke et temanummer om vold mot tilsatte er aktuelt. Forskningsvirksomheten og metode- og teoriutvikling Særegne forskningsfaglige problemer blir behandlet grundig, og erfaringer fra interne og eksterne forskningsoppgaver utveksles, problematiseres og diskuteres. Forholdet mellom teori, praksis og metode er sentrale temaer i diskusjonene. I tillegg styrker internforskerne det intern-nordiske fagnettverket, men også det eksterne forskningsnettverket struktureres og konstitueres kontinuerlig med disse årlige møtene. Dette gir internforskningen i de de enkelte land betydelige fordeler, og samarbeidet mellom forskerne er svært godt; fagnettverket er også svært fordelaktig for de nordiske kriminalomsorgene. Internasjonalt samarbeid De nordiske internforskerne har et betydelig internasjonalt nettverk, og de nordiske forskerne tar også del i både konkrete arbeidsoppgaver og konferanser over hele verden. De nordiske møtene sikrer også informasjoner om dette nettverket, samtidig som vi får et forenklet og effektivtisert kontaktnettverksystemet ved å bruke hverandre og den enkeltes forskers internasjonale kontakter. Informasjonsutveksling På de nordiske møtene presenteres viktige endringer i de ulike lands kriminalomsorgsvirksomheter. Dette sikrer forskningsarbeidet og kunnskapsinnhentingen på en effektiv måte. Fagetikk Fagetiske spørsmål diskuteres hvert år. Årets møtetemaer Årets temaer berører flere områder. Jeg har valgt å presentere noen av innleggene på en mer inngående enn andre. Dette skyldes at noen av innspillene vil bli fulgt opp i kommende år og diskutert når de aktuelle forskningsprosjektene er ferdig. Lars Krantz (Kriminalvården i Sverige) tok opp temaet Om tilbakefall og la fram den siste undersøkelsen om tilbakefall som kom i juni Dette er den tredje rapporten fra de svenske internforskerne, og arbeidet tar for seg residivet over tre år. I den siste rapporten er det utviklet risikotabeller, som rangordner hvilke grupper som tilbakefaller minst og mest. Forskerne ser også på tilbakefallet til samme forbytelse i en undersøkelsesperiode på tre år. Rapporten viser til residivet for alle som ble løslatt fra fengsel eller hadde påbegynt friomsorg i perioden 1994 til og med Krantz poengterte at med tilbakefall forstår man følgende: Med återfall avses i rapporten att en klient begått nya brott och på nytt dømts till fängelse eller frivård og han la til : Återfall har därför definierats med att en klient genom ny lagakraftvunnen dom dömts till ny kriminalvårdspåföljd inom uppföljningstiden. Krantz framhevet videre at Återfallen varierar ganska stort mellan olika påföljder. En stor del av förklaringen till skillnaderna är att klienter med olika risk för återfall döms till olika påföljder. I medeltal återkommer 40 procent av klienterna inom tre år. Förutom jämförelser mellan påföljder visas återfall fördelade på huvudbrott, kön, ålder, strafftid, medborgarskap och tidigare belastning. Rapporterna beskriver återfall efter alla påföljder som kriminalvården verkställer. Påföljderna fängelse, skyddstillsyn, kontraktsvård, samhällstjänst, skyddstillsyn med fängelse (BrB 28:3) samt intensivövervakning med elektronisk kontroll följs upp. I den senaste rapporten redovisas återfall för alla som frigavs från fängelse under åren samt för alla som påbörjade en frivårdspåföljd under samma tid. Återfall redovisas som längst t.o.m. utgången av år I rapporten beskrivs återfall inom 3 år för års populationer, inom 2 år för 1998 års population samt inom 1 år för 1999 års population. Krantz tok også opp de metodiske problemene man internasjonalt sliter med når man arbeider med residivdefinisjoner og de begrensede tolkningsmulighetene som man har. Blant annet advarte han mot å bruke og tolke tilbakefall som effektmål på det man gjør i kriminalomsorgen:

13 Återfall är ett missbrukat mått på effekter. En siffra - t.ex. andelen som begått nya brott efter avtjänat fängelsestraff säger egentligen ingenting om effekter. Återfallsandelen är enbart ett konstaterande - så ser det ut. Det är alltför lätt att ta för givet att återfallsuppgifter speglar resultaten av olika insatser. Det är därför nödvändigt att belysa en del av de svårigheter som ligger bakom framtagande av återfallsuppgifter och hur man kan använda dem: Det förekommer många olika definitioner av återfall i statistiken Den tid som bestäms mellan en "starttidpunkt" och en "sluttidpunkt" varierar mellan olika studier Det finns ingen fast praxis på vad som är lämplig uppföljningstid Återfall speglar endast brott som kan knytas till brottslingen Olika brott har olika upptäcktsrisker Polisens prioriteringar och resurser över tid påverkar upptäcktsrisken för olika brott Förändringar i kriminalpolitiken, ändrad påföljdspraxis och ny lagstiftning påverkar över tid vem som döms till viss påföljd Personer som begått brott döms inte till olika påföljder slumpmässigt ett flertal variabler, förutom brottet styr vilken påföljd dom utdöms Personer som dömts till olika påföljder eller till samma påföljd får av olika skäl inte samma innehåll i verkställigheten Återfallsuppgifter kan därför inte enskilt användas för att göra några förenklade, direkta jämförelser om effekter av olika straff eller påverkansinslag (sitat slutt) Krantz la deretter fram en del resultater fra rapporten. Medelvärdet för återfall för alla klienter som avtjänade kriminalvård var 40 procent - 4 av 10 klienter - återfaller inom tre år. Variationerna mellan påföljderna framgår nedan. Fängelse högst 2 månader 26 % Fängelse över 2 månader men kortare än 2 år 60 % Fängelse 2 år eller mer 31 % Skyddstillsyn 39 % Kontraktsvård 29 % Samhällstjänst 33 % Skyddstillsyn och fängelse (BrB 28:3) 60 % Intensivövervakning (electronic monitoring) 12 % Avslutningsvis slo han fast: I rapporten görs också jämförelser för återfall efter påföljd, huvudbrott, ålder och tidigare belastning. Generellt kan sägas att intagna dömda till medellånga fängelsestraff och med tidigare belastning har ett högt återfall. Här återfinns delgrupper med återfall upp till 86 procent inom tre år. Klienter dömda för tillgreppsbrott, med tidigare belastning, har ett högt återfall oavsett påföljd. Frans Schlyter, som også tilhører den svenske forskergruppa, tok for seg ASI/MAPS- registrering og behandlingsplanering under overskriften Strukturell behandlingsplanering utifrån ASI och MAPS og de erfaringene som er gjort. Schlyter ga en fin innføring i disse registreringssystemene, samtidig som han problematiserte sider ved dem. Man skal i denne sammenhengen også merke seg at svenskene har utviklet et eget registreirngssystem i kriminalomsorgens regi: ASI/Brott. Han viste til de problemer man hadde slitt med i registreringsvirksomheten, og la ikke skjul på at registreringen tok tid og var krevende. Schlyter, som kanskje er den som kan mest om de ulike registreringsmetodene og systemene i Norden, hevdet at ASI/MAPS tross alt er lettere å anvende enn OASys: För att få ett risk- och behovsinstrument övervägdes ASI/MAPS, DOK (som är ett svenskanpassat ASI), LSI-R (Kanada) och OASys (England). Slutligen valdes ASI/MAPS därför att det kräver en rimlig arbetsinsats (totalt ca 4 timmar), fungerar som ett kliniskt instrument samt att den viktiga samarbetspartnern den kommunala socialtjänsten föreslås arbeta med ASI. Dessutom används ASI av forskarvärlden inom bl.a. beroendevården, finns översatt till 11 språk, är vårdideologiskt obundet och finns i en ungdomsversion (ADAD). En viktig fördel med ASI/MAPS är det renodlade klientperspektivet vilket gör att klientens förändringsbehov minimalt blandas ihop med vårt kontrollbehov. Kriminalvårdens behov av uppgifter som kan påverka permissioner och grad av frihetsberövande sköts huvudsakligen av andra rutiner. Många av kriminalvårdens klienter lever i ett kaos och behöver den struktur som arbetet med ASI/MAPS ger. Det är etiskt bra att klienterna kan få ett likartat mottagande de första timmarna oberoende av var de finns. En tydlig struktur de första kontakterna med en klient ger en trygghet även för behandlarna. Samtalet med klienten innehåller flera känsliga frågor där formen med frågor som alla klienter får underlättar att de verkligen ställs och där klienterna inte uppfattar frågorna som kränkande. Strukturen i ASI/MAPS verkar i sig att fungera som en behandlingsinsats som inte är oväsentlig.tanken har väckts att som enda insats för korttidare strukturera upp livssituationen för klienten med ASI/MAPS och sedan överlämna åt klienten att själv agera enligt den plan som man tillsammans har kommit fram till. Rådgiver ved KRUS Torunn Højdahl og forsker Ragnar Kristoffersen (KRUS) hadde et innspill om deres tre-årige forskningsprosjekt om Evaluering av samfunnsstraffen i Norge. I og med at de nordiske forskningsmøtene også informerer hverandre om og åpner for diskurs av/innspill på forskningsarbeid som er i begynnelsesfasen, la Højdahl og Kristoffersen fram ulike forsknings-metodiske innspill til diskusjon. Trond Danielsen (sosiolog/lektor og forsker/krus) presenterte Finn Gravs og hans kommende evaluering av Sikkerhet i fengsel-programmet (SIF). Også han var interessert i tilbakespill om forskningsmetodikk, men samtidig få innspill om tilsvarende opplegg andre steder i Norden. Han presenterte programmets målsetting: Å fokusere på holdninger og atferd som kan ha betydning for sikkerheten. Å øke de ansattes bevissthet i den daglige tjenesten med henblikk på å forebygge situasjoner som truer samfunnets, innsattes og ansattes trygghet. Foruten de menneskelige feilene,tydeliggjorde han nødvendigheten av å bygge opp en helhetstenkning rundt sikkerheten: Bygge opp en kultur som gjør det mulig å se tilbake og analysere hendelser slik at man kan foreta nødvendige endringer i motsetning til en syndebukkultur Programmet fokuserer dessuten mye på å bedre sikkerhetstenkning og ferdigheter gjennom å utvikle gode team - dette i motsetning til en mer individuell tilnærming Sikkerhet er et anliggende for hele organisasjonen Han viste også til programmets innhold/gjennomgangstemaer som blant annet er: Menneskelige feil Situasjonsoppfatning og beslutningstaking Kommunikasjon Ledelse og- organisasjonskultur Belastning, stress og kriser Rutiner og prosedyrer Arbeid med innsatte Analyseverktøy Atferdsindikatorer Tilrettelegging til praksis Evalueringsresultatene og problemstillingene som avdekkes vil bli fulgt opp på senere nordiske forskningsmøter. Vold og trusler mot tilsatte De nordiske forskerne har arbeidet mye med vold og trusler mot tilsatte.for det første er det et godt samarbeid om dette temaet i det nordiske internforskermøtet, og det er også nedsatt en arbeidsgruppe fra de nordiske landene som arbeider ut fra muligheten for en sammenliknbar registrering mellom de nordiske landene. Ved siden av Hammerlin og Kristoffersen, har I. Alatalo (forsker i den finske kriminalomsorgen) arbeidet i flere år med problemet; han sitter blant annet i en finsk arbeidsgruppe som nylig har levert sin arbeidsgruppeinnstilling. Alatalo presenterte deler av arbeidet under temaet Våld och våldshot mot anstaltsanställda. Den centrala tankegången i den integrerade brottsteori David Farrington kom med 1995 är att sammanföra de olika teorierna som utgår från situation och motivation. Enligt integrerade teorin kan dessa teorier användas tillsammans så att 13

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper Oslo Fengsel MASH Mangfoldig aktivisering som hjelper Den historiske bakgrunnen for opprettelsen av MASH Fengselssykehuset ble nedlagt 1989 Psykiatrisk fagteam med personell som var ansatt på Dikemark

Detaljer

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes NOU 2008: 15 Barn og straff - utviklingsstøtte og kontroll Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet Oppnevnt ved kgl. res. 20. april 2007 Fremla utredningen 16. oktober 2008 Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien

Tilbakeføringsgarantien Tilbakeføringsgarantien Tanker Tanker & Tips & tips Nr. Nr.1, november oktober 2010 2010 1 På vei mot en trygg og forutsigbar løslatelse Arbeidet med å virkeliggjøre intensjonene i Tilbakeføringsgarantien

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 Rundskriv Regionene KITT KRUS Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Arbeids- og inkluderingsdepartementet Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 RUNDSKRIV VEDRØRENDE

Detaljer

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol ET TRYGT SAMFUNN Samarbeidsprosjekt initiert av politiet, konfliktrådet og friomsorgskontoret i Nord- Trøndelag Formål: mer helhetlig innsats for å redusere tilbakefall til kriminalitet blant lovbrytere

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien (TG)

Tilbakeføringsgarantien (TG) Tilbakeføringsgarantien (TG) Kort og godt Juni 2011 Kriminalomsorgens sentrale for valtning 1 Ting som omtales: Innledning:... 3 Tilbakeføringsgarantiens to hovedsider... 3 Friomsorgen og TG... 4 Møteplikten

Detaljer

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Forslag til tiltak Utredning fra arbeidsgruppe oppnevnt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning februar 2010 Avgitt juni 2011 Oppdatert til 16.06.

Detaljer

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Fra utsatt til ansatt APS konferanse Sarpsborg, 23.3.2010 Gerhard Ploeg Seniorrådgiver Justisdepartementet Organisering av kriminalomsorgen Sentralt nivå i Justisdepartementet

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Rapport fra Tappetårnet

Rapport fra Tappetårnet Rapport fra Tappetårnet Medlemmer: Assisterende direktør i region sør Rita Kilvær Fengselsleder Geir Broen, Representant for NFF Øystein Øhrling fra Horten fengsel Forbundsleder for KY Knut-Are Svenkerud

Detaljer

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan for likestilling i barnehagene 2004 2007 Forord Jeg er glad for å kunne presentere Handlingsplanen for likestilling i barnehagen

Detaljer

Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen.

Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen. Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen. 1 Erlend Dalhaug Daae Den største yrkesgruppa i Kriminalomsorgen som jobber med domfelte og siktede personer er fengselsbetjenter og verksbetjenter.

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - forskjellsbehandling av forvaringsdømte kvinner og menn

Anonymisert versjon av uttalelse - forskjellsbehandling av forvaringsdømte kvinner og menn Anonymisert versjon av uttalelse - forskjellsbehandling av forvaringsdømte kvinner og menn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 08.10.2008 fra A. Ombudet beklager den lange saksbehandlingstiden.

Detaljer

Fakta om kriminalomsorgen

Fakta om kriminalomsorgen Fakta om kriminalomsorgen Kriminalomsorgen Hovedmål Gjennomføre de reaksjoner som fastsettes av påtalemyndigheten eller besluttes av domstol straks de er rettskraftige. Legge forholdene til rette for at

Detaljer

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Hva skal jeg snakke om? Kriminalomsorgen og Oslo fengsel Bakgrunnen for balansert målstyring Hvordan var prosessen? Strategikartet og

Detaljer

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN tundskriv Politidirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Riksadvokaten Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 Retningslinjer for dekning av utgifter

Detaljer

Innhold. Forkortelser... 17

Innhold. Forkortelser... 17 Innhold Forkortelser... 17 Kapittel 1 Innledning... 19 1.1 Fra fengselslov til straffegjennomføringslov... 19 1.2 Straffegjennomføringens rettskilder... 21 1.2.1 Overordnede rettskilder... 22 1.2.2 Grunnleggende

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 BARNEOMBUDET Justis- og politidepartementet v/ statsråd Knut Storberget Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 Brudd på

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid

Detaljer

Fakta om. kriminalomsorgen

Fakta om. kriminalomsorgen Fakta om kriminalomsorgen Kriminalomsorgen skal gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet, motvirker straffbare I snitt har kriminalomsorgen hver dag

Detaljer

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 TO DOMMER Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 Rettslige rammer Straffeloven 195, første ledd Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel 2 inntil

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

MOTTATT 20 DES RUNDSKRIV - AVVIKLE SONINGSKØEN DUBLERING SOM MIDLERTIDIG TILTAK FOR Å

MOTTATT 20 DES RUNDSKRIV - AVVIKLE SONINGSKØEN DUBLERING SOM MIDLERTIDIG TILTAK FOR Å Regionkontorene i kriminalomsorgen Krirninalomsorgens utdanningssenter RUNDSKRIV Kriminalomsorgsdirektoratet 20 DES Postboks 694 Skedsmogt 5, Lillestrøm Telefaks: 404 38 801 H&ge Hansen 8005@kriminalomsorg.no

Detaljer

ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET

ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET n n -. _ I «f -, _ I -n s Til kommunene på Helgeland v/ordfører og rådmann. /ééä 7 M OSJØCII ' dcii 30. apr1 12014. ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET Konfliktrådet på Helgeland

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt Løslatelse til en plass å bo

Sluttrapport Prosjekt Løslatelse til en plass å bo Sluttrapport Prosjekt Løslatelse til en plass å bo Ide Ideen kom etter oppstarten av prosjektet Restorative justice i Verdal fengsel. Prosjektet handler om samhandling, konfliktløsning og inkludering knyttet

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

HØRING RAPPORT ETTERKONTROLL AV REGLENE OM STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET, STRAFFERETTSLIG SÆRREAKSJONER OG FORVARING.

HØRING RAPPORT ETTERKONTROLL AV REGLENE OM STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET, STRAFFERETTSLIG SÆRREAKSJONER OG FORVARING. Juss-studentenes rettsinformasjon Arbins gate 7 0253 Oslo Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Justisdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo. Vår

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) NORGES HØYESTERETT Den 18. april 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00799-A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim) mot A

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

Faget i fokus XIV. Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien

Faget i fokus XIV. Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien Faget i fokus XIV Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien - 7 år etter Stortingsmelding (2004-2005) «Enda en vår» - 5 år etter Stortingsmelding (2007-2008) «Straff som virker mindre kriminalitet

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

Kriminalomsorgens arbeidsdrift. Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008

Kriminalomsorgens arbeidsdrift. Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008 Kriminalomsorgens arbeidsdrift Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008 1 Forord Strategien og handlingsplanen for arbeidsdriften som nå foreligger er et produkt av en lang prosess. En arbeidsgruppe

Detaljer

Utkast februar 2012. Kriminalomsorgens kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer

Utkast februar 2012. Kriminalomsorgens kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer Kriminalomsorgens kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) 2012 1 1 SAMMENDRAG... 5 2 BAKGRUNN... 5 3 INNLEDNING... 5 4 KAPASITETSPROGNOSER...

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer ,, ^^n ^'!"+^ ' ' ^ ^ ^^ / ^ ^ l ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010 Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

Detaljer

Innst. 177 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:95 S (2013 2014)

Innst. 177 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:95 S (2013 2014) Innst. 177 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:95 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen Fengsel som ramme og mulighet Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen STIFINNER N Prosjektperiode 1992-1995. Helse og kriminalomsorg. Fast tiltak fra 1995 Tverretatlig samarbeid mellom Oslo fengsel

Detaljer

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900 1 Innlegg på konferansen Du skal få en dag i mårå Universell utforming erfaringer utfordringer og løsninger. 24.10.13, kl 09.40, Scandic Hotell, Vangsveien 121, Hamar Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD.

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens Hva jeg skal si: kort om straff og kort om tvang litt om hvem vi snakker om noe om hva vi vet om effekten av endringsarbeid

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Kriminalomsorgens sentrale forvaltning RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Innledning Retningslinjene omfatter behandling av søknader om adgang til å rekruttere innsatte/domfelte

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 16. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, A (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011

Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011 Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011 Rusmestringsenheten Trondheim fengsel, Leira avdeling Presentasjonen vil inneholde Hvilke utfordringer har vi Hva har vi lykkes med Hvilket tilbud

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag BRUKERMEDVIRKNING Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Rapport for Tappetårnet for friomsorgen

Rapport for Tappetårnet for friomsorgen Rapport for Tappetårnet for friomsorgen Innledning Tappetårnet for friomsorgen møttes på Soria Moria i Oslo 3. og 4. oktober 2007 for to dager med fritenkning og samtale om fremtidens kriminalomsorg, med

Detaljer

"PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM HAR BEGÅTT ALVORLIGE LOVBRUDD

PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM HAR BEGÅTT ALVORLIGE LOVBRUDD RUNDSKRIV Del II nr. 4/1983. fra RIKSADVOKATEN Oslo, 28. desember 1983. R. 2617/83 Statsadvokaten i Politinzesteren i "PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Restorative Justice i fengsel.

Restorative Justice i fengsel. Kari Melhus Rådgiver v Husbanken region Midt-Norge Konfliktrådet i Sør-Trøndelag Havnegt 2 30. november 2009 Restorative Justice i fengsel. FRA SORIA MORIA ERKLÆRINGEN. Regjeringen vil ha en aktiv helhetlig

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

Innst. O. nr. 34 (2000-2001)

Innst. O. nr. 34 (2000-2001) Innst. O. nr. 34 (2000-2001) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd Ot.prp. nr. 79 (1999-2000) Til Odelstinget 1. PROPOSISJONENS HOVEDINNHOLD

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Disponeringsbrev 2010 Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Oslo og Akershus

Disponeringsbrev 2010 Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Oslo og Akershus Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Oslo og Akershus Pb. 8172 Dep 0034 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201000730-/MEO 01.02.2010 Disponeringsbrev 2010 Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker

Detaljer

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Til (vær vennlig å videresend til) Rektor Inspektør Tillitsvalgte Styremedlemmer Vår ref.: 54/14/A 1.08 Oslo, 25.08.2014 FHF-rundskriv 22/2014 Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Vedlagt ligger invitasjon

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober : Til skolen Rundskriv S 14-2014 Oslo, 25.08.2014 Veivalgskonferanse 16.-17. oktober Folkehøgskoleforbundet og NKF inviterer til Veivalgkonferansen 16.-17. oktober 2014. Åsane og Nordhordland folkehøgskole

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte 1. Innledning Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til

Detaljer

Kalfarhuset oppfølgingssenter

Kalfarhuset oppfølgingssenter Kalfarhuset oppfølgingssenter Innhold Om Kalfarhuset oppfølgingssenter Målgrupper 5 Individuell oppfølging 5 Vårt særpreg 5 Brukermedvirkning 5 Foto: Bilde fra skiheis; Lene M Gunnarson Øvrige bilder;

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Se sagspapirer - tryk her. Protokoll. fra representantskapsmøtet. Nordiske Fengselsfunksjonærers Union. Reykjavik

Se sagspapirer - tryk her. Protokoll. fra representantskapsmøtet. Nordiske Fengselsfunksjonærers Union. Reykjavik Se sagspapirer - tryk her Protokoll fra representantskapsmøtet Nordiske Fengselsfunksjonærers Union Reykjavik 5. juni 2004 Innholdsfortegnelse: 1. Åpning 2. Konstituering 3. Regnskap 2001-2003 4. Beretning

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Forskning om utdanning av innsatte i Norden Særlig fokus på Danmark

Forskning om utdanning av innsatte i Norden Særlig fokus på Danmark Forskning om utdanning av innsatte i Norden Særlig fokus på Danmark Terje Manger* Institutt for samfunnspsykologi Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Konferanse Utdannelse af indsatte i Kriminalforsorgen

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 1 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett og regnskap for 2012 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2012 Samlet

Detaljer

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling Forberedende utredninger St.meld. nr. 20 (2005-2006) om Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere St.meld. Nr. 37 (2007-2008) NOU 2008:15 Barn og

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02172-A, (sak nr. 2010/1383), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02172-A, (sak nr. 2010/1383), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02172-A, (sak nr. 2010/1383), straffesak, anke over dom, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Rundskriv Q-10/2013. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60)

Rundskriv Q-10/2013. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60) Rundskriv Q-10/2013 Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Postboks 2233 3103 Tønsberg Til bykommunene

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL KORTVERSJON 3-årig pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Ny type straff alternativ til fengsel Narkomane gjengangere som begår narkotikarelatert

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 NHF avholdt Landsmøte 17. 19. juni. Foruten tradisjonelle landsmøtesaker, besto programmet av et politisk seminar der spørsmålet om likestillingen

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Møteprotokoll Sosial- og omsorgsutvalget

Møteprotokoll Sosial- og omsorgsutvalget FREDRIKSTAD KOMMUNE Møteprotokoll Sosial- og omsorgsutvalget Møtedato: Onsdag 09.06.2010, Tidspunkt: fra kl. 18:00 til kl. Møtested: Fredrikstad rådhus, møterom Formannskapssalen, 2. etg Fra til saksnr.:

Detaljer

Verdal kommune Kontrollutvalget

Verdal kommune Kontrollutvalget Verdal kommune Kontrollutvalget Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL... 3

Detaljer

BØTETJENESTE. Et pilotprosjekt i Troms fylke. v/birgitte L. Storvik, førstelektor KRUS

BØTETJENESTE. Et pilotprosjekt i Troms fylke. v/birgitte L. Storvik, førstelektor KRUS BØTETJENESTE Et pilotprosjekt i Troms fylke v/birgitte L. Storvik, førstelektor KRUS Hva er bøtetjeneste? Strgjfl. 16 a Bøtelagte som ikke betaler boten sin må normalt gjennomføre subsidiær fengselsstraff.

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer