Statsbudsjettet 2003 vedtatt i Stortinget. for kriminalomsorgen. Nummer 5/6 2002

Transkript

1 A K T U E L T for kriminalomsorgen Nummer 5/ Les om: Erik Lund-Isaksen takker for seg Hassel fengsel 10 år Strafferettskonferanse i Oslo Kriminalpolitisk konferanse Nordiske internforskere Straffesakssymposiet Regjeringens handlingsplan for likestilling Kompetanseutvikling for kvinner i kriminalomsorgen Statsbudsjettet 2003 vedtatt i Stortinget

2 2 Utgiver: Justisdepartementet Kriminalomsorgsavdelingen Postboks 8005 Dep Oslo Ansvarlig: ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen Redaktør: rådgiver Grethe Rødskog Fodstad telefon: telefaks: e-post: jd.dep.no Kontaktutvalg Organisasjonsseksjonen: Seniorrådgiver Suzanne Five Straffegjennomføringsseksjonen: Underdirektør Elisabeth Barsett Redaksjonen avsluttet: Manusfrist nr. 1/2003: 28. januar Utgivelsesplan 2003: Uke 8, 17, 25, 40, 49 Bestilling av abonnement/ adresseendring: sekretær Merete Hauger telefon telefaks Opplag: 4500 Design/Trykk: Grafutura as Forside: Stortinget Foto: Grethe R. Fodstad Nr. 5 og årgang LEDER Budsjettbehandlingen i Stortinget er over og rammene våre for neste driftsår er vedtatt. I komitéinnstillingen og i debatten fikk kriminalomsorgen mye oppmerksomhet. Det er bra at vi er i fokus. For kriminalomsorgens videre utvikling er det helt avgjørende at vi ikke lever i skyggenes dal, men har politikeres-, medienes- og almenhetens skarpe blikk på oss. Bare da kan vi få vist frem hva vi gjør bra og hva vi ikke gjør så bra og få frem dilemmaene vi lever med. En positiv ting er selvsagt at neste års økonomiske ramme ble økt med 10 mill. Riktignok vil noe av dette bli bundet opp til bestemt virksomhet (blant annet vurdering av nytt fengsel i Salten), men en stor andel vil likevel bli lagt inn i den ordinære rammen som fordeles til regionene. Det betyr at alle regionene får sin andel etter fordelingsnøkkelen og at de alle vil få litt bedre økonomisk handlefrihet til den ordinære driften. Om dette vil føre til noe bedre oppdekning ved fravær, noe mer til ordinært bygningsvedlikehold eller noe mer innhold i samfunnsstraffen er det opp til den enkelte region å bestemme. Justiskomitéen gir oss også god støtte på ambisjonen om økt bruk av samfunnsstraff. Det er viktig at et bredt flertall i komitéen deler ambisjonene våre og begrunner dette med at samfunnsstraff vil være et kriminalpolitisk godt straffealternativ i mange saker. (At samfunnsstraffen også kan ha en soningskø-effekt er nevnt som en mindre viktig ting.) Dette kriminalpolitisk gunstige klimaet må etaten vite å benytte seg av. Vi ser av tallene nå etter 3.kvartals drift med samfunnsstraff at dette delvis har blitt en suksess i form av relativt mange dommer. Dersom suksessen skal fortsette, må vi virkelig kunne vise at en stor andel av dommene har et bedre innhold enn den gamle samfunnstjenesten. Derfor vil vi etterspørre rapportering på dette i det kommende tildelingsbrevet. I tillegg må vi også kunne vise at vi håndterer bruddsaker på en troverdig måte. Godt innhold og god bruddhåndtering er en viktig forutsetning for at påtalemyndigheten og domstolene skal oppfatte samfunnsstraffen som et godt alternativ til korte fengselsdommer og øke bruken. Et spennende innholdselement i samfunnsstraffen vil være bruk av konfliktråd. Det er en bred kriminalpolitisk aksept for at konfliktråd vil være et godt virkemiddel overfor barn og ungdom som havner i kriminalitet. Det er også gitt direktiv om at vi kan bruke dette som et av mange faglige elementer i en samfunnsstraff. Friomsorgen landet rundt må nå etablere gode relasjoner til konfliktrådene slik at skreddersøm av samfunnsstraffens innhold kan omfatte konfliktrådsbehandling. Det er for øvrig utgitt et spesialnummer av Tidskrift for konfliktrådet oppogavgjort der er det stoff å hente. Vi ser at de andre nordiske landene har hatt god suksess med sine varianter av samfunnsreaksjoner. Vi bør også kunne få til det. Og klarer vi å fortsette veksten slik som nå, vil vi inn mot driftsåret 2004 komme til å møte utfordringen i ressursbehovet som følger med samfunnsstraffen. Jeg var nylig på nettverksmøte med etatslederkolleger fra andre land vi har funnet ut at det er mye gjensidig nytte i å møtes 2 ganger i året for gjensidig oppdatering og felles diskusjon om etatsutfordringer. Nå melder alle de berørte om samme situasjon: Sterk økning i straffevolumet og en kritisk mangel på fengselskapasitet. Denne pressituasjonen blir håndtert på mange ulike måter: Bygging av nye fengsler, utstrakt bruk av dublering, etablering av straffealternativer som for eksempel elektronisk overvåkning og tidligere løslatelse. (Noen løslates nå etter 1/3 soningstid det vil neppe være kriminalpolitisk akseptabelt her i landet). For dem som måtte tro at leie av fengselsplasser i utlandet er en løsning på soningskøen: Det er ingen ledige plasser tilgjengelig. Siste element i budsjettprosessen er utforming av tildelingsbrevene til regionene. Vi har jobbet gjennom hele året for å gjøre modellen for fordeling av ressursene mest mulig enkel og rettferdig. Vi tror vi har kommet et skritt videre i å foredle modellen, men hovedproblemet er jo at ressursrammen er svært stram det problemet kan vi ikke løse ved modelltenking. Med hektisk møtevirksomhet med regionene vil vi akkurat komme i mål med tildelingsbrevene til nyttår. Det er det siste jeg foretar meg som etatsleder for kriminalomsorgen. Oppfølgingen av driften neste år må andre håndtere jeg må nøye meg med å ønske kriminalomsorgen lykke til. GOD JUL OG GODT NYTT ÅR TIL ALLE I KRIMINALOMSORGEN Vennlig hilsen Erik Lund-Isaksen A K T U E L T nr

3 Straffesakssymposiet Hvor mange av de som står i soningskøen kunne vært idømt samfunnsstraff? var noe av det justisminister Odd Einar Dørum kom inn på da han åpnet Justisdepartementets fjerde straffesakssymposium. Han understreket også betydningen av godt forvaltningssamarbeid for at ikke løslatte skal komme tilbake til fengslene igjen. Likeledes minnet han om at forebyggende arbeid ikke bare er noe for politiet, men må omfatte andre deler av forvaltningen som for eksempel skole og barnevern. Tekst: Grethe R. Fodstad Domstol Ekspedisjonssjef i Domstolavdelingen, Kristin Bølgen Bronebakk satset på tosporet innsats: redusere antall saker som må behandles av domstolen mer effektiv behandling av de sakene som domstolene må behandle Et av elementene i det første sporet er konfliktrådsordningen. For øvrig ble Domstolavdelingen i Justisdepartementet nedlagt 1. november. Da åpnet Domstolsadministrasjonen i Trondheim. Dermed er justisinstansene domstol, kriminalomsorg og politi omorganisert og beslutningsansvar delegert fra departementet og nedover i disse systemene. Politi - Anmeldelsene øker, påtaleavgjorte saker minker, beholdningen minker mindre enn tidligere, oppklaringsprosenten synker, saksbehandlingstiden minker og restansene øker. Slik oppsummerte avdelingsdirektør Håkon Skulstad i Politiavdelingen effektivt status fra det området. Samtidig viser statistikken at antall personer under 18 år som for første gang er blitt registrert med en påtaleavgjort kode (førstegangskriminelle) er gått ned fra 3261 første halvår 2000 til 2539 første halvår 2002, dvs vel 22% nedgang. Lov - I går den første oktober, trådte viktige endringene i straffeprosessloven i kraft. Det gjelder innføring av tidsfrister for beramming av hovedforhandling i en del straffesaker og begrensning i adgang til å holde varetektsfengslede i isolasjon sa avdelingsdirektør Toril Øie, Lovavdelingen. Hun viste til Ot.prp. nr.66 Lov om endringer i straffeprosessloven: Saker hvor personer under 18 sitter i varetekt år må for eksempel behandles ekstra fort 6 uker på å ta ut tiltale. Grad av isolasjon i varetekt skal ytterligere begrenses. Hun viste også til Ot.prp. nr /02 Unge lovbrytere. Kriminalomsorg - Kriminalomsorgen er med på å forsinke effektiviteten i straffesaksskjeden, vi har soningskø, konstaterte ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen da det ble hans tur på vegne av Kriminalomsorgsavdelingen å kommentere statistikken til etaten på saksmengde og andre nøkkeltall. Behovet for soningsplasser varierer med bruk av varetekt antall dommer dommenes lengde prøveløslatelsespraksis Sånn sett burde vi hatt 400 plasser til nå. Nå er det for eksempel ca 25% av de innsatte som ikke prøveløslates ved 2/3 tid. Samtidig fremhevet han at innholdet i soningen, det faglige arbeidet er et viktig krav til kriminalomsorgen, det dreier seg ikke bare om tempo. Fadime-saken Under seks måneder fra drap til saken var endelig avgjort i Høyesterett. Det er Fadimesaken fra Sverige det dreier seg om. Førstelagmann Torolv Groseth og statsadvokat Bjørn Soknes fremholdt i sin orientering at holdinger /kulturen er svært viktig. I Norge kan det hete Ting Tar Tid, mens i Sverige kan det hete: Slike saker skal prioriteres. De skal ikke få bli liggende underveis gjennom stadiene. Også sakkyndiguttalelser og tekniske analyser kan leveres når organisering og prioritering gjør det mulig, forklarte de til interesserte spørrere i salen. Visjon - Vi i politisk ledelse har en visjon: Bruke fengsel i mindre grad overfor unge lovbrytere. Vi ønsker strengere reaksjoner for noen og andre reaksjonsformer for andre. Konfliktråd og samfunnsstraff er viktige ordninger. Hurtighet i straffesakskjeden er grunnleggende for at straff skal fungere rehabiliterende. Hurtighet gir mindre arbeid for alle. Hurtighet er en rettssikkerhetsgaranti, sa statssekretær Jørn Holme blant annet i sin oppsummering. 3

4 4 Hassel fengsel 10 år Hassel skole ble nedlagt sommeren Samme høst mottar Hassel kretsfengsels første leder Johan Kampenhøy, som kom fra Hamar fengsel, nøkkelen fra tidligere rektor ved Hassel skole, Jørgen Sorkmo. Bak fra venstre Sosialdepartementets Kjetil Bentzen, KUFs representant, Justisdepartementets Asbjørn Langås og Per Nielsen fra daværende Søndre fengselsdistrikt. Miljøterapeut Synnøve Formo, den gang Hassel skole, forteller gjestene ved overtakelsessermonien om skisse til Modell for en sosial-pedagogisk soningsinstitusjon under kriminalomsorgen som en arbeidsgruppe ved skolen utarbeidet som ledd i forberedelsene til opprettelsen av Hassel fengsel.

5 Tekst og foto: Grethe R. Fodstad Hassel fengsel i Skotselv, Øvre Eiker kommune, Buskerud fylke er et åpent fengsel for mannlige straffedømte med rusmiddelproblemer. De skal fortrinnsvis være under 25 år og ha en domslengde som tilsier at de er på Hassel i minst 6 måneder. Hassel har plass til 26 innsatte og har 29 stillingshjemler. Daglig leder er inspektør Helge Aaby. Bakgrunn Hassel ble bygget i 1895 som praktisk jenteskole.vel tyve år senere ble det gjort om til Buskerud skolehjem for forsømte gutter. Den videre utviklingen av stedet følger endringer i lover og økonomiske rammer for tilbud til ungdom som trenger spesiell oppfølging, for eksempel skolehjem og spesialskoler. I 1989 presenterte skolens styre ved rektor Jørgen Sorkmo et forslag om at stedet kunne benyttes som et sted under kriminalomsorgen. I Justisdepartementet var avdelingsdirektør Asbjørn Langås og utredningsleder Johs Larsen sentrale personer i arbeidet med å gjøre skolen til et fengsel for yngre lovbrytere. Etter budsjettforhandlingene høsten 1991 ble det formelt klart at Justisdepartementet skulle overta Hassel i samarbeid med Sosialdepartementet. Fra jubileumsboken som Hassel fengsel ga ut høsten 2002:.. samarbeidet mellom departementene var et viktig signal for Hassel. Det viste seg å være bred politisk enighet om den sosiale profilen Hassel skulle ha. Spesielt ble det lagt vekt på nettverksarbeidet og at dette arbeidet måtte føre til et forpliktende samarbeid med de innsattes hjemkommuner. løpebane ved å hjelpe den innsatte til å kvalifisere seg for et liv som fullverdig samfunnsmedlem.de ansatte som kom fra skolesiden fikk en fengselsfaglig innføring før fengselet åpnet. Senere tok de utdanning ved fengselsskolen. Dagens Hassel Den tverrfaglig sammensetning av personalet er et særpreg ved Hassel. Vi fikk mange dystre spådommer den gang, men det gikk veldig bra, understreker inspektør Helge Aaby. Han begynte som miljøarbeider ved Hassel skole i 1979 og fikk tilbud om både fengselsbetjent- og sosialkonsulentstilling da Hassel ble fengsel høsten 92. Han valgte å bli sosialkonsulent. Fra januar 1997 har han vært inspektør og daglig leder av anstalten. Nettverksarbeidet fungerer bra ved Hassel, men vi kunne selvsagt gjerne hatt enda mer ressurser å sette inn i dette sentrale arbeidet. Virksomheten for de innsatte er basert på meningsfylt dagarbeid og fritidsaktiviteter som kan overføres til livet etterpå. Ferdighetslæring og sosialisering, rusfri tilværelse/gjøre noe sammen med andre uten å være ruset - er nøkkelord for virksomheten vår, sier Aaby. - Vi legger stor vekt på å ansvarliggjøre den innsatte. Landbruket med gårdsdriften og gartneriet er sentrale her. De innsatte er med på hele prosessen fra frø til salg i gartneriet og Leif Otnæs fulgte som førstebetjent med Kampenhøy over fra Hamar til Hassel. Senere ble Otnes inspektør og leder av anstalten. har ansvar for at det skal gå bra. Hassel er en stor melkeleverandør kjent for god kvalitet, dette er også ansvarsfullt arbeid for de innsatte. Kjøkken og vedlikeholdsarbeid er andre samfunnsnyttige oppgaver de innsatte har her, sier Aaby. - Fritidsaktivitetene er strukturert i fire-ukers planer. Planene tar utgangspunkt i den enkelte innsattes behov. Virksomhetsteorien utgjør kulturgrunnlaget for Hassel. Den innsatte sees på som en ressurs - det er den som har skoen på som kjenner hvor den trykker. Nøkkelordet er endring. Anstalten har gjennom årene mottatt mange besøkende som har fått se en pedagogisk vel tilrettelagt anstalt. - For tiden har de innsatte ved Hassel en gjennomsnittsalder på 28/29 år, den yngste er 18, den eldste er 42 år. De soner i snitt 8 9 måneder på Hassel. De fleste har begynt soningen andre steder, spesielt på de lukkede anstaltene Sem og Ringerike her i Region sør, men også i anstalter i andre regioner for eksempel Oslo, Kristiansand, Åna og Ullersmo. Vi har 24 enkeltrom og ett dobbeltrom. Nå har vi fullt belegg, det har vi stort sett hatt i år, men ofte har vi bare én på dobbeltrommet og kanskje et annet rom ledig også. I en så liten anstalt slår dessverre et ledig rom stort ut på beleggsstatistikken, sier Aaby. 10-årsjubileet ved Hassel ble markert både med åpen dag på anstalten og noe senere med seminar for alle ansatte mens aspiranter fra KRUS bestyrte anstalten i vel to døgn. Tema for årets eksterne foredragsholderen, Per Bård Torvik, var kulturbygging og prestasjonsutvikling i en organisasjon. Han understreket at samhandling er noe mer enn samarbeid. - Det siste er mer passivt/introvert, mens samhandling er alt jeg gjør for å gjøre andre gode. Dermed må den enkelte unne den andre suksess for selv å bli god, sa utviklingskonsulenten. Han trakk også frem betydningen av å stille spørsmål, diskutere, være aktiv og gi positiv tilbakemelding til hverandre. 5 Etter tre måneders opplæringsog samkjøringsperiode for personalet som dels kom fra fengselsvesenet og dels fra Hassel skole kom den første innsatte 2. november Formålet var Å avbryte / stoppe en kriminell En fornøyd gjeng på 10-årsseminaret, fra venstre underverksmester/gårdsbestyrer Alf Wekre, fungerende førstebetjent Jan-Kåre Flått, førstekonsulent Marit Øiestad, inspektør Helge Aaby og førstebetjent Tone Mellemstrand.

6 10 millioner ekstra på statsbudsjettet 6 Tekst og foto: Grethe R. Fodstad, Kriminalomsorgsavdelingen - Det er bred enighet i justiskomitéen om det meste, sa komitéens leder Trond Helleland, H, da han la frem justiskomiteens budsjettinnstilling til Stortinget om bevilgningene på justissektoren. Han la vekt på at kriminalomsorgen nå får et kraftig øket budsjett i forhold til tidligere år og at innholdet i soningen står sentralt. Han påpekte betydningen av at det er balanse i straffesakskjeden og at det forebyggende arbeidet må stå sentralt. Hans partifelle Carsten Dybevik uttrykte seg slik: Soningen skal tilpasses den enkeltes situasjon og behov. Etter at Regjeringen la frem sitt forslag til 2003 budsjett for Stortinget 3. oktober var det en uviss tid før det 22. november 2002 ble det inngått en budsjettavtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Der tilføres kriminalomsorgen 10 mill. kroner ut over Regjeringens opprinnelige forslag. Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti som utgjør komiteens flertall, påpeker at bevilgningen skal styrke straffesakskjeden og soningens innhold for å kunne redusere tilbakefall til ny kriminalitet. Justiskomitéen har arbeidet grundig med sin innstilling til budsjettet. Spørsmål er stilt departementet og andre, studiereiser er foretatt, møter er holdt. Fjerde desember forelå en midlertidig versjon av justiskomitéens innstillingen på nettet, neste dag var det budsjettdebatt i Stortinget. Budsjettdebatten varte i nesten fire timer, det er mye lenger enn debatten om Stortingsmeldingen nr 27 Om kriminalomsorgen våren Det var ingen overraskelser i forhold til komitéinnstillingen, men markeringer av hva partiene er opptatt av og dels også geografisk pregede innspill. Generelt var man opptatt Justiskomiteens leder, Trond Helleland, H, leverte en interessant innstilling av at mange instanser og nivåer i samfunnet må bidra for å redusere kriminalitet. Kommunenes innsats og ressurser fikk mye oppmerksomhet. Overraskelsene på Stortinget den dagen kom i form av demonstrasjon og bortvisning fra galleriet angående rettshjelpordningen og hjertelige gratulasjoner fra partene til stortingspresidenten som fylte år. Budsjettdebatten viste en komité som sto samlet om sentrale spørsmål, dels regjeringspartiene støttet av Frp - samtidig som Frp hadde avvikende syn på sentrale områder innen kriminalomsorgen, allianse mellom AP og SV, innspill fra Senterpartiet som ikke er representert i Justiskomiteen, til en statsråd som kommer fra V - et parti som ikke er representert i justiskomitéen. Innledningsvis påpeker komiteen at Det er helt avgjørende med rask og riktig reaksjon overfor de som bryter loven. Under temaet bekjempelse av vold mener komitéen at Sinnemestringsprogram for voldsdømte menn er et tiltak som antas å ha god rehabiliterende og forebyggende effekt dersom den voldsdømte er motivert for dette. Videre viser komiteen til at Regjeringen i budsjettet for 2003 foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til tiltak rettet mot voldsdømte. Stiftelsen Alternativ til Vold og Sør-Trøndelag psykiatriske Sykehus, avdeling Brøset, er gode eksempler på slike behandlingstilbud. Komiteen fremmer derfor følgende forslag: Stortinget ber Regjeringen sørge for at det utvikles landsdekkende tilbud innen voldsbehandling og sinnemestring. Ap og SV foreslår at organisasjonen ATV skal utvide sitt tilbud til å omfatte hele landet og ber om 3 mill ekstra til dette. Samfunnsstraff Komitéens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har store forventninger til samfunnsstraffen, som et godt alternativ til ubetinget fengsel særlig for yngre lovbrytere. Samfunnsstraff vil også kunne bidra til å redusere soningskøene. Flertallet forventer at samfunnsstraff blir et viktig redskap for å forebygge ny kriminalitet. Flertallet har merket seg at domstolene er gitt stor frihet til å finne anvendelsesområde for samfunnsstraffen, men mener den bør benyttes i større grad overfor de yngste lovbryterne. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener samfunnsstraff kan være en egnet sanksjonsform for unge førstegangsforbrytere, spesielt i kombinasjon med, eller som alternativ til, betinget straff. Disse medlemmer mener likevel at samfunnsstraffen i så fall må fremstå som en reell straff. Denne straffeformen må da skjerpes og ikke i realiteten fremstå som fritak for straff. Noen anmerkninger fra Frp Fremskrittspartiet viser til at de foreslo å styrke kriminalomsorgen med 142,0 mill i sitt alternative budsjett for å få økt volum. Videre: samfunnet må ta et oppgjør med den økende gjengkriminaliteten som vi har vært vitne til. Slik terror er uakseptabel og må stoppes. Spesielt bekymringsfullt er det å se gjenger basert på etnisk bakgrunn som ikke respekterer norsk lov... avgjørende at den eller de som idømmes en straff, faktisk må sone hele denne og ikke gis mulighet til løslatelse på prøve etter 2/3 tid slik dagens praksis er. Justistiskomitéens merknader til kriminalomsorgens budsjett kap 430 Forvaltningssamarbeid Komitéen mener samarbeidet mellom de ulike instanser innenfor hjelpeapparatet bør bli tettere og mer forpliktende, slik at de innsatte får et tilfredsstillende utdannings-, arbeids-, sosial- og helsetilbud. Komitéen ber Justisdepartementet ta initiativ til å styrke forvaltningssamarbeidet innen rusomsorgen. Komiteen presiserer at innsatte som plages av psykisk sykdom også bør få et egnet behandlingstilbud. Universitetsfengsel Komiteen vil fremheve at en forutsetning for en god kriminalomsorg er fortsatt utvikling og forbedring av programmer og tiltak som kan benyttes overfor straffedømte. Komitéen ber Regjeringen vurdere mulighetene for etablering av et universitetsfengsel i Bergen som et samarbeid mellom Bergen fengsel og Universitetet i Bergen, og melde tilbake til Stortinget så snart som mulig. I debatten fremkom at dette var en idé som ble presentert ved komitéens besøk i fengselet. Fengsel i Fauske/Sørfold Komitéen ber regjeringen vurdere innspillet fra Indre Salten Vekst om bygging av et fengsel i Fauske/Sørfold. Komitéen viser til at dette er et forslag som har fått enstemmig støtte fra Nordland fylkesting og fra Landsdelsutvalget for Nord- Norge og Nord-Trøndelag. Komitéen ber om at det avsettes 2 mill. kroner i planleggingsmid-

7 ler til det videre arbeidet med prosjektet. I debatten var Frps Jan Arild Ellingsen, Nordland, talsmannen for dette fengselet. Fengsler bygget av private Komiteens flertall, H, Frp og Krf, viser til sin merknad under fjorårets budsjettbehandling angående utvidelse av soningskapasiteten ved at private gis anledning til å bygge fengsler etter spesifikasjoner fra kriminalomsorgen. Dette flertallet ba også om at tidligere militær- og sivilforsvarsanlegg ble vurdert i en overgangsfase. De påpeker at innholdet i kriminalomsorgen er styrket via økt satsning på 12 soning, sinnemestringsprogram og promilleprogram.videre viser de til at kapasiteten er vesentlig styrket ved Vardåsen,Tromsø fengsel, Trondheim fengsel og ved de planlagte prosjekter i blant annet Halden og Bergen. De understreker nødvendigheten av at Regjeringen fortsatt arbeider aktivt for å redusere soningskøen. Hjemmesoning Komiteflertallet, H, Frp og Krf har merket seg at Ap og SV ønsker å innføre hjemmesoning. Flertallet er meget skeptisk til hjemmesoning. De definerer hjemmesoning som ordningen med elektronisk overvåking, og ønsker ikke dette fordi etter deres syn er den tekniske kontrollen det sentrale i ordningen.videre er hjemmeforholdene ulike og det er etisk betenkelig å involvere lovbryterens familie i soningen. I debatten uttalte Høyres C. Dybevik at hjemmesoning er et angrep på personvernet. Flertallet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Frp hvor kriminalomsorgen tilføres 10 mill. kroner ut over Regjeringens forslag til budsjett for 2003 og at dette innebærer økt vektlegging av soningens innhold for på sikt å kunne redusere tilbakefall til ny kriminalitet. Merknader fra AP og SV Disse medlemmene påpeker blant annet at soningskøen kan avhjelpes ved utvidet bruk av samfunnsstraff og at andre former for soning som hjemmesoning vurderes. De viser for øvrig til Stifinner-prosjektet i Oslo fengsel som eksempel på god rehabilitering under soning. Videre viser de til at flere institusjoner (fengsler?) i dag bare fungerer som ren oppbevaring og at den innsattes rehabilitering ikke blir ivaretatt. De ønsker å styrke opplæringstilbudet i fengslene og fengselsbibliotekene.videre mener de at de ansattes arbeidsmiljø er for dårlig og at dette i særlig stor grad skyldes underbemanning. Disse medlemmene ønsker økt bruk av samfunnsstraff og en bedre oppfølging av løslatte og mener dette fordrer økt satsing på friomsorgen. De ønsker dessuten at planene om en ressursavdeling i Trondheim fengsel realiseres og foreslår en oppstartbevilgning på 5 mill. kroner. Merknader fra Frp Disse medlemmene ber Regjeringen vurdere å iverksette e samarbeidsprosjekt mellom politiet, kriminalomsorgen og helsevesenet for å se på løsninger i tilfeller hvor taushetsplikten kan være til hinder for et funksjonelt samarbeid. De er videre opptatt av å redusere soningskøen og foreslår å styrke posten med 10 mill. kroner til drift av fengselsplasser. De mener fengselsdrift i likhet med andre offentlige oppgaver bør konkurranseutsettes etter nærmere spesifikasjoner og foreslår fengselsdrift og kjøp av soningsplasser i utlandet dersom det finnes ledig kapasitet. Samtidig ber de regjeringen legge til rette for at private skal kunne forestå fengselsdrift i Norge, etter offentlig gitte retningslinjer. Kortere soningskø Komitéen påpeker at soningskøen både må angripes ved kapasitetsøkning innen kriminalomsorgen, men også gjennom forbedret kvalitet på straffegjennomføringen. Komitéen understreker at effektivitet og kvalitet i kriminalomsorgen kontinuerlig må veies mot hverandre. Alle medlemmene av komitéen, unntatt Frp, mener at økt bruk av samfunnsstraff på sikt vil bidra til en redusert soningskø. Et annet flertall, alle unntatt SV, ber om at dublering ikke anvendes i større grad enn det som er forsvarlig og nødvendig. SV representanten ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om forbud mot å plassere flere innsatte på enmannsceller. Neste forslag fra SV:.. dublering skal kun skje der de berørte innsatte og ansatte samtykker til dette. Straffegjennomføringen Komitéen er enig i at det er behov for å gjøre promilleprogrammet landsdekkende, øke bruken av overføring til institusjoner for domfelte med rusproblemer og til mestringsprogram rettet mot voldelige menn. Komitéen mener at økonomisk støtte til frivillige organisasjoner ofte kan være vel så godt anvendte penger som den mer direkte offentlige innsatsen. Komitéen foreslår at Stortinget ber Regjeringen vurdere i hvilken grad norske fengsler er i stand til å gi et kvalitativt godt tilbud til innsatte med ADHD/ADD-problematikk, samt hvilke tiltak som eventuelt bør gjennomføres. Raskere saksbehandling Komitéen vil oppfordre til overføring av ansvaret for soningsinnkalling ved ubetingede dommer for fengselsstraff og samfunnsstraff til kriminalomsorgen i den grad dette vil innebære raskere saksbehandling. Andre temaer Under debatten var flere talere opptatt av Regjeringens handlingsplan mot rus, ofrene for kriminalitet, kvinnelige innsatte, barn og unges levevilkår, frivillige organisasjoner som for eksempel Foreningen for Fangers pårørende, Nytt Liv, kommuneøkonomi ettervern, regjeringens satsning i forhold til psykiatri. KRUS Komitéen tror det er en klok utvikling å innlede et arbeid for å etablere en høyskolebasert grunnutdanning for fengselsbetjenter.videre viser komitéen til fjorårets endringer på statsbudsjettet hvor en enstemmig komité ba departementet komme tilbake med forslag til hvordan og på hvilke vilkår et desentralisert undervisningsopplegg kan tas i bruk framover, med utgangspunkt i Kongsvinger, fra høsten Frp ber Regjeringen vurdere å opprette en fengselsbetjentutdanning i Nord-Norge Bodø, og nevner i den forbindelse et samarbeid mellom Politihøyskolen i Bodø og Høgskolen i Bodø. Svar fra Odd Einar Dørum Justisminister Odd Einar Dørum fremhevet blant annet at samfunnsstraff er et viktig redskap for å forebygge ny kriminalitet. I kriminalitetsbekjempelsen var han opptatt av dels å gå systematisk og konsekvent på bakmennene og dels å gi de usynlige en stemme, enten det er voldsofre eller barn og unge - være der sosialpolitikken og kriminalpolitikken møtes. Folk skal gjøre opp for seg, humanitet, innholdet i straffene, mer bruk av konfliktråd og reaksjoner mot de som bryter betingelsene, er noen stikkord fra Odd Einar Dørums innlegg og svar. 7

8 Glimt fra redaktørens minnebok - takk til en ekspedisjonssjef 8 August 1993 åpnet det første av nittiårenes tre nye fengsler: Skien, senere fulgte Bergen og Ringerike. Erik Lund-Isaksen til høyre i samtale med direktør Eystein Eriksen, Søndre fengselsdistrikt. Statsråd Grete Faremo i samtale med riksadvokat Georg Fredrik Rieber Mohn. Bak Faremo skimtes fengselet direktør Sigbjørn Hagen i samtale med avdelingsdirektør Asbjørn Langås. Høsten 93 ser vi ekspedisjonssjefen med en tidlig foil om utvikling av etaten. Ut av kontorene og lær! På slutten av 96 tok han med mannskapet i Kriminalomsorgsavdelingen for å se på det nesten ferdige Ringerike fengsel. Gerd-Liv Valla var justisminister og deltok sammen med statssekretær Øystein Mæland på åpningen kort etter. Endelig er Stortingsmelding nr 27 ( ) Om kriminalomsorgen lagt frem. Det skjedde mens Aud-Inger Aure fra Krf var justisminister, pressekonferanse i Oslo fengsel. På Ullersmo hvor personsøk med hund demonstreres. Kvinnene er nå i fremars i lederstillinger i kriminalomsorgen. Ullersmo ledes av direktør Ellen Bjercke, sittende, anstalten ligger i Region nordøst som ledes av direktør Hilde Lundeby, bak. Erik Lund Isaksen tiltrådte som ekspedisjonssjef i Kriminalomsorgsavdelingen 1. mai Her fra Portrett i Tidsskrift for kriminalomsorg nr.3/86 mens han var underdirektør i Søndre fengselsdistrikt. Kontakt med kolleger i andre land, her mellom Bertil Österdal leder for Sveriges kriminalomsorg og Ole Ingstrup, leder av den kanadiske kriminalomsorgen. Etter av vi i Kriminalomsorgsavdelingen hadde dekorert ekspedisjonssjefkontoret slik det passer seg for en femtiåring og tatt imot ham med sang og spill, slapp vi regiondirektørene inn, etaten hadde da vært omorganisert/regionalisert i vel et halvt år. Kompetent bakkemannskap og utvikling hører sammen. Her deler han ut vitnesbyrd til nyutdannede fengselsbetjenter på KRUS i 1996.

9 Kjære kriminalomsorgen TAKK FOR MEG! Det er utrolig rart å skulle slutte! Etter ca 9,5 år som ekspedisjonssjef og etatsleder for kriminalomsorgen har jeg valgt å slutte. Det kommer ikke som en impulshandling og er ikke forårsaket av en krisesituasjon, men er et resultat av grundig overveielse av mange elementer: * For det første har jeg vært med lenge og har i sterk grad fått påvirke vinkling og innhold i etatsutviklingen. Jeg tror at sterke påvirkere er en viktig forutsetning for å få til noe. Men det er også riktig at de av og til trår til side for at nye øyne kan få se på utviklingsretningen for å se om det er et blindspor eller fortsatt holdbart. ( Det er ikke lett å skulle utfordre de tingene i en utviklingsprosess som en selv har vært med på å etablere. ) * For det andre tror jeg at min kompetanse er litt brukt opp gått ut på dato. Mange ulike lederprofil-tester viser at jeg har en legning for å være opptatt av å finne på nye ting og få opp store elementer i en helhet. Kriminalomsorgsmeldingen, regionaliseringen, straffegjennomføringsloven, samfunnsstraffen, kontaktbetjentordningen er slike store ting. Fremover vil etatsutviklingen måtte ha fokus på å finpusse organisasjonen for å ta ut gevinster. Finpuss er nok ikke det jeg er god på og da trenger etaten annen kompetanse enn min i topplederposisjonen. * For det tredje har jeg levd intenst i kriminalomsorg i mange år og har nok etter hvert blitt litt preget av at alt dreier seg om kriminalomsorg og straffegjennomføring. Jeg har behov for å oppdage at samfunnet også har andre viktige områder for å unngå å bli smalsporet. * For det fjerde er jeg nok litt ferdig med oppdraget jeg i sin tid fikk av Grethe Faremo da hun ville sette i gang et utviklingsarbeid i kriminalomsorgen. Det betyr ikke at etatsutviklingen er sluttført det blir den aldri. Det betyr bare at mitt bidrag er gitt. Nå er jeg lysten på en ny omstillingsprosess. Det har vært utrolig spennende, lærerikt, utfordrende og morsomt å få jobbe med alle dere andre kriminalomsorgere i mange år. Det betyr selvsagt ikke at alle dager har vært som en hyggelig lek. Det har vært triste dager, slitsomme dager, konfliktfylte dager og dager hvor jeg har lurt på meningen med det hele. Men det store antall dager har vært fylt av opplevelse av positiv energi og spennende læring. Jeg har truffet en masse folk som har vært dypt og grunnleggende engasjert i kriminalomsorgen og straffegjennomføring. Mange mennesker med velutviklet verdisyn og humanisme og stor entusiasme på etatens vegne. Jeg har svært mange ganger merket helt fysisk hvordan slike møter og mennesker har bidratt til å lade batteriene mine. Jeg har vært glad og stolt når andre utenforstående har besøkt etaten og kommet tilbake med opplevelser av etaten og de ansatte som positivt syn på de straffedømte, humanisme, positivt engasjement, mye ambisjoner om å gjøre god jobb etc. Da har det vært godt å tilhøre kriminalomsorgsfamilien. etatsutviklingsbrevet til alle og spørreundersøkelsen om hva som kan påvirke tilbakefall. Det irriterte meg grenseløst og forsterket behovet for å få det til. Når endret forresten den holdningen seg? Det er vel ingen som fortsatt tror at utvikling går over? Jeg husker rotete kontorsjefkonferanser hvor vi sauset til mange ulike diskusjoner og endte opp med gjensidig frustrasjon. Jeg husker presentasjonen av opplæringspakken for kontaktbetjenter og hvor flott jeg syntes det var gjort. Jeg husker at vi endelig fikk fremmet kriminalomsorgsmeldingen og den tomme følelsen like etterpå hva skal vi gjøre nå da? Jeg husker regionaliseringsprosjektet og nyutnevnte regiondirektører som satt på bakrommet og snekret ny organisasjon. De gjorde åpenbart en god jobb for da de slapp til og startet opp så fungerte det. Jeg husker lovprosjektet som endte opp med at galleriet i Stortinget var fylt av uniformerte fengselsaspiranter som betraktet Stortinget som vedtok nye rammebetingelser for etaten. Jeg husker en masse enkeltmennesker som har betydd mye for meg. Jeg husker.. Det er utrolig rart å skulle slutte! Nå skal jeg ikke få være med på alle de nye utfordringene som kriminalomsorgen kommer til å møte i tiden fremover: Å stå i presset mellom ønsket om mer kvalitet i straffens innhold og alle innspillene fra de som bevisst ønsker en mer primitiv straffegjennomføring. Billig-kriminalomsorgen kan vi finne i noen andre land den versjonen bidrar ikke mye til et tryggere samfunn snarere tvert om. Å håndtere mediesamfunnet og de åpne samfunnsdebattene om kriminalpolitikk i alle varianter. Bare ved å åpne opp etaten for fullt innsyn og ved å vise frem og dokumentere kvaliteten i det som gjøres kan kriminalomsorgen beherske dette og fremstå som attraktiv i ressurskampen. Å håndtere sterkere forventninger om å samarbeide med andre istedenfor å etablere revirer og beskyttelsesmekanismer. Å Det er utrolig rart å skulle slutte! Selv om dette er aldri så gjennomtenkt så vil det neppe helt gå opp for meg før jeg har vært borte fra etaten noe tid. Jeg får helt sikkert en kraftig abstinens de første dagene etter nyttår når det virkelig sakte men sikkert går opp for meg at jeg er ute av kriminalomsorgen. Da gjelder det å kunne fylle tomrommet med en ny jobb, nye utfordringer og nye mennesker. Det håper jeg går bra. 9 Det er utrolig rart å skulle slutte! En reaksjon er en trang til mimring og tilbakeblikk: Jeg husker tilbake til tidlige bilturer for å besøke flere friomsorgskontor for å bli kjent med den delen av virksomheten. Det var mye god læring i slike bli-kjent-møter kanskje begge veier? Jeg husker at mange møtte etatsutviklingen med litt avslappet det går nok over bare vent litt. Litt forskrekket smiling av Så kjære kriminalomsorgere! Takk for et langvarig samarbeid og flott etatsfellesskap. Jeg kunne ikke tenke meg å ha vært uten denne perioden av livet mitt. Ta vare på etaten den er viktig for kvaliteten i det norske samfunnet. Den er også viktig for meg så stell pent med den. Mange hilsener fra Erik Lund-Isaksen

10 «Tiltak for å rette opp kvinneunderskuddet i mannsbastioner» 10 Av seniorrådgiver Suzanne Five, Kriminalomsorgsavdelingen Ordene er hentet fra Regjeringens handlingsplan Vurdering av kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettet som ble lagt frem for Stortinget sammen med de forskjellige budsjettproposisjonene i høst. Finansministeren og Barneog familieministeren har i fellesskap utarbeidet denne handlingsplanen, som er den første i sitt slag. I innledningen står det blant annet: Innføring av kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettarbeidet er viktig for integrering av dette perspektivet på alle samfunnsområder. Vi er godt fornøyd med at omtrent halvparten av departementene har deltatt i et arbeid med kjønns- og likestillingsvurdering av statsbudsjettet for Justisdepartementet er et av departementene som har deltatt. menn og kvinner gutter og jenter, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes for å nå de likestillingspolitiske målene. Full utnyttelse av begge kjønns ressurser på alle samfunnsområder er både et rettferdighetskav og god samfunnsøkonomi. Ved å ivareta kjønnsperspektiv allerede i planprosessen unngår man kostnadskrevende tiltak i etterkant for å rette opp utilsiktede uheldige konsekvenser. Et av Regjeringens satsningsområder er å øke rekruttering av kvinner til ledende stillinger. I tilknyting til dette punktet fremgår følgende av Handlingsplanen: Den innsatsen som dokumenteres her, konsentrerer oppmerksomheten om statens ansvar for å sikre en god kjønnsbalanse i egen virksomhet og et bredt spekter av tiltak for å øke rekrutteringen av kvinnelige ledere i statsadministrasjonen, i Forsvaret, i statlige selskaper og foretak, innen politi, rettsvesen og kriminalomsorg, og forskerstillinger i høyskole- og universitetssektoren. Tiltak for å rette opp kvinneunderskuddet i ovennevnte mannsbastioner er høyst betimelig. Under omtalen av kriminalomsorgen i Handlingsplanen, fremgår blant annet at i 2001 var 22 % av antall søkere til lederstillinger i kriminalomsorgen kvinner. Kvinnene utgjorde 31,6 % av totalt antall som ble tilsatt. Totalt antall kvinnelige ledere i kriminalomsorgen i 2001 var 19 %. Videre følger: Regjeringen slår fast at likestilling mellom kjønnene skal være et prioritert felles mål for alle sektorer. Dette er basert på likeverdstanken i vårt menneskesyn. Likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende demokratisk verdi, som det er politisk enighet om. Hensikten med å integrere kjønnsperspektivet i budsjettet er å synliggjøre uønsket ulikhet mellom

11 Prisbelønnet lokalt samarbeid i Verdal Verdal fengsel kan takket være Folkekulturforbundet tilby de innsatte et utvalg jobbrelaterte og fritidskurs. Lettest å arrangere er datakursene, de har gått mesteparten av de snart halvannet årene samarbeidet har vært i gang. Truckførerkurset er også veldig populært. Vi erfarer at innsatte som har tatt dette omfattende og kostbare kurset går rett fra soning til jobb, sier inspektør Ole A. Nakstad ved Verdal fengsel. Folkekulturforbundet henter og bringer de innsatte til kursene. De innsatte får kursbevis og er i det hele svært fornøyd med tilbudet som gir kompetanse, bygger opp selvtilliten og gir sosial mestring. Det første kursåret gjennomførte 112 innsatte ved Verdal kurs. Det er Verdals førstebetjent Ivar Rotvold som er anstaltens mann i samarbeidet med Folkekulturforbundets lokale ildsjel Morten Kluken. De to har vært i Mosjøen og i Bodø for å bidra til å få i gang tilsvarende opplegg der. I Bodø kommer kurs snart i gang ved den kommende overgangsboligen som et tilbud under samfunnsstraffen, forteller inspektør Nakstad. Han føyer til at fengselet også samarbeider nært med friomsorgens skole i Steinkjer om tilbud til de innsatte. Voksenopplæringsforbundet i Nord-Trøndelag ga Verdal fengsel prisen Kunnskapens tre 2002 for den innsats anstalten har gjort i forhold til kompetanseutvikling blant innsatte. Kunnskapens tre er en ærespris for innsats i forhold til voksenopplæring, kompetanseutvikling og folkeopplysning i Nord- Trøndelag. Prisen gis til personer og miljøer som har gjort en slik innsats eller til nyskapende personer og miljøer i en etableringsfase. For Voksenopplæringsforbundet i Nord-Trøndelag er utdeling av Kunnskapens tre et ledd i markeringen av UKA for voksnes læring et nasjonalt og regionalt samarbeidsprosjekt der målsettingen er å motivere til økt samfunnsengasjement, kompetanseheving og deltakelse i arbeidslivet. UKA ble første gang arrangert i 1998 og er en videreutvikling av den Internasjonale voksenopplæringsdagen 8. september. 11 Nye rundskriv KSF 3/2002 Retningslinjer for programvirksomheten i kriminalomsorgen. Rundskrivet gir utfyllende regler til straffegjennomføringsloven 18 og 53, forskriften 3.12 og 5-2 og retningslinjenes pkt og 5.1. KSF 4/2002 Retningslinjer for utforming, utstedelse og bruk av ID-kort i kriminalomsorgen. I tillegg til disse nye retningslinjene er det sendt ut nye ark til Profilhåndbok for kriminalomsorgen. Der får kriminalomsorgen nærmere mal for utforming av tjenestebevis, adgangskort og besøkskort. Ny politisk rådgiver Hilde Lytomt Harwiss har begynt i stilling som politisk rådgiver i Justisdepartementet. Hun er vikar for Marit Meyer som har mammapermisjon. Lytomt Harwiss er utdannet sosionom og sosiolog. Hun har hatt stillinger innen barnevern og rusomsorg, videre har hun erfaring fra Venstre og Nei til EU.

12 Det nordiske internforskermøtet i Bergen 12 Av forsker Yngve Hammerlin, KRUS I perioden 8-11 september ble det 28. årlige nordiske internforskermøtet arrangert i Bergen. Det er første gang Norge arrangerte møtet utenfor Oslo. I og med at det ble Bergen denne gangen, vil Trondheim antakeligvis være vårt neste møtested om fire år. Neste år er det danskene som har møteansvaret. Gruppa internforskere/utredere kom fra Norge, Sverige, Finland og Danmark i alt 16. Noen har vært med fra 1970-tallet og tildlig på 1980-tallet, mens de fleste har vært med fra slutten av og tallet. Statistikkutvikling/metodeproblemer i kriminalomsorgens statistikker Møtet innledes hvert år med at en nedsatt statistikkgruppe i 1 _ dag utarbeider, diskuteterer og kvalitetssikrer publikasjonen Nordisk Statistik för kriminalvården i Danmark, Finland, Norge och Sverige (som skal komme ut hvert år). Det er til nå svensk Kriminalvård som har hatt det praktiske ansvaret for utgivelsen. Denne statistikken er en særegen publikasjon fordi den samordner statistisk informasjon om kriminalomsorgens virksomhet i de nordiske landene, samtidig som den også er utarbeidet slik at de nordiske statistikkene, så langt det er mulig, er sammenliknbare. I statistikkens innledning finnes blant annet en begreps- og definisjonsliste som avklarer forskjeller og likheter i ord og begreper som anvendes i de nordiske kriminalomsorgene. Sammenliknbarhetens kvalitet skiller den fra andre statistikker om fengsler i Europa. Dette er et svært viktig statistisk arbeid som ekspedisjonssjefene i sin tid tok initiativ til. Nordisk Statistik har en viktig funksjon ikke minst relatert til konkrete forskningsoppgaver ( både forskere innenfor og utenfor kriminalomsorgen i de nordiske landene anvender publikasjonen). Dernest har den en viktig internadministrativ betydning, fordi den gir en god statistisk oversikt over kriminalomsorgsvirksomheten i de nordiske landene. Publikasjonen for perioden er ferdig i disse dager (statistikkene presenterer alltid de siste fem årene), og statistikken som omfatter Forsker Yngve Hammerlin, KRUS blir avsluttet redaksjonelt om kort tid. Under arbeidet med statistikkene, diskuteres også metodologiske og statistikk-tekniske spørsmål. Dette er svært nyttig for forskningsmetodikken og for statistikkproduksjonen i de nordiske landene. I år var det særlig to temaer som ble drøftet: a) Voldsregistrering mot tilsatte i kriminalomsorgen og b) Residivregistreing og residivproblematikken. Planen er på sikt å utarbeide noen temanummer der ulike problemer blir presentert med erfaringer på nordisk basis. Internforskerne har blant annet drøftet om ikke et temanummer om vold mot tilsatte er aktuelt. Forskningsvirksomheten og metode- og teoriutvikling Særegne forskningsfaglige problemer blir behandlet grundig, og erfaringer fra interne og eksterne forskningsoppgaver utveksles, problematiseres og diskuteres. Forholdet mellom teori, praksis og metode er sentrale temaer i diskusjonene. I tillegg styrker internforskerne det intern-nordiske fagnettverket, men også det eksterne forskningsnettverket struktureres og konstitueres kontinuerlig med disse årlige møtene. Dette gir internforskningen i de de enkelte land betydelige fordeler, og samarbeidet mellom forskerne er svært godt; fagnettverket er også svært fordelaktig for de nordiske kriminalomsorgene. Internasjonalt samarbeid De nordiske internforskerne har et betydelig internasjonalt nettverk, og de nordiske forskerne tar også del i både konkrete arbeidsoppgaver og konferanser over hele verden. De nordiske møtene sikrer også informasjoner om dette nettverket, samtidig som vi får et forenklet og effektivtisert kontaktnettverksystemet ved å bruke hverandre og den enkeltes forskers internasjonale kontakter. Informasjonsutveksling På de nordiske møtene presenteres viktige endringer i de ulike lands kriminalomsorgsvirksomheter. Dette sikrer forskningsarbeidet og kunnskapsinnhentingen på en effektiv måte. Fagetikk Fagetiske spørsmål diskuteres hvert år. Årets møtetemaer Årets temaer berører flere områder. Jeg har valgt å presentere noen av innleggene på en mer inngående enn andre. Dette skyldes at noen av innspillene vil bli fulgt opp i kommende år og diskutert når de aktuelle forskningsprosjektene er ferdig. Lars Krantz (Kriminalvården i Sverige) tok opp temaet Om tilbakefall og la fram den siste undersøkelsen om tilbakefall som kom i juni Dette er den tredje rapporten fra de svenske internforskerne, og arbeidet tar for seg residivet over tre år. I den siste rapporten er det utviklet risikotabeller, som rangordner hvilke grupper som tilbakefaller minst og mest. Forskerne ser også på tilbakefallet til samme forbytelse i en undersøkelsesperiode på tre år. Rapporten viser til residivet for alle som ble løslatt fra fengsel eller hadde påbegynt friomsorg i perioden 1994 til og med Krantz poengterte at med tilbakefall forstår man følgende: Med återfall avses i rapporten att en klient begått nya brott och på nytt dømts till fängelse eller frivård og han la til : Återfall har därför definierats med att en klient genom ny lagakraftvunnen dom dömts till ny kriminalvårdspåföljd inom uppföljningstiden. Krantz framhevet videre at Återfallen varierar ganska stort mellan olika påföljder. En stor del av förklaringen till skillnaderna är att klienter med olika risk för återfall döms till olika påföljder. I medeltal återkommer 40 procent av klienterna inom tre år. Förutom jämförelser mellan påföljder visas återfall fördelade på huvudbrott, kön, ålder, strafftid, medborgarskap och tidigare belastning. Rapporterna beskriver återfall efter alla påföljder som kriminalvården verkställer. Påföljderna fängelse, skyddstillsyn, kontraktsvård, samhällstjänst, skyddstillsyn med fängelse (BrB 28:3) samt intensivövervakning med elektronisk kontroll följs upp. I den senaste rapporten redovisas återfall för alla som frigavs från fängelse under åren samt för alla som påbörjade en frivårdspåföljd under samma tid. Återfall redovisas som längst t.o.m. utgången av år I rapporten beskrivs återfall inom 3 år för års populationer, inom 2 år för 1998 års population samt inom 1 år för 1999 års population. Krantz tok også opp de metodiske problemene man internasjonalt sliter med når man arbeider med residivdefinisjoner og de begrensede tolkningsmulighetene som man har. Blant annet advarte han mot å bruke og tolke tilbakefall som effektmål på det man gjør i kriminalomsorgen:

13 Återfall är ett missbrukat mått på effekter. En siffra - t.ex. andelen som begått nya brott efter avtjänat fängelsestraff säger egentligen ingenting om effekter. Återfallsandelen är enbart ett konstaterande - så ser det ut. Det är alltför lätt att ta för givet att återfallsuppgifter speglar resultaten av olika insatser. Det är därför nödvändigt att belysa en del av de svårigheter som ligger bakom framtagande av återfallsuppgifter och hur man kan använda dem: Det förekommer många olika definitioner av återfall i statistiken Den tid som bestäms mellan en "starttidpunkt" och en "sluttidpunkt" varierar mellan olika studier Det finns ingen fast praxis på vad som är lämplig uppföljningstid Återfall speglar endast brott som kan knytas till brottslingen Olika brott har olika upptäcktsrisker Polisens prioriteringar och resurser över tid påverkar upptäcktsrisken för olika brott Förändringar i kriminalpolitiken, ändrad påföljdspraxis och ny lagstiftning påverkar över tid vem som döms till viss påföljd Personer som begått brott döms inte till olika påföljder slumpmässigt ett flertal variabler, förutom brottet styr vilken påföljd dom utdöms Personer som dömts till olika påföljder eller till samma påföljd får av olika skäl inte samma innehåll i verkställigheten Återfallsuppgifter kan därför inte enskilt användas för att göra några förenklade, direkta jämförelser om effekter av olika straff eller påverkansinslag (sitat slutt) Krantz la deretter fram en del resultater fra rapporten. Medelvärdet för återfall för alla klienter som avtjänade kriminalvård var 40 procent - 4 av 10 klienter - återfaller inom tre år. Variationerna mellan påföljderna framgår nedan. Fängelse högst 2 månader 26 % Fängelse över 2 månader men kortare än 2 år 60 % Fängelse 2 år eller mer 31 % Skyddstillsyn 39 % Kontraktsvård 29 % Samhällstjänst 33 % Skyddstillsyn och fängelse (BrB 28:3) 60 % Intensivövervakning (electronic monitoring) 12 % Avslutningsvis slo han fast: I rapporten görs också jämförelser för återfall efter påföljd, huvudbrott, ålder och tidigare belastning. Generellt kan sägas att intagna dömda till medellånga fängelsestraff och med tidigare belastning har ett högt återfall. Här återfinns delgrupper med återfall upp till 86 procent inom tre år. Klienter dömda för tillgreppsbrott, med tidigare belastning, har ett högt återfall oavsett påföljd. Frans Schlyter, som også tilhører den svenske forskergruppa, tok for seg ASI/MAPS- registrering og behandlingsplanering under overskriften Strukturell behandlingsplanering utifrån ASI och MAPS og de erfaringene som er gjort. Schlyter ga en fin innføring i disse registreringssystemene, samtidig som han problematiserte sider ved dem. Man skal i denne sammenhengen også merke seg at svenskene har utviklet et eget registreirngssystem i kriminalomsorgens regi: ASI/Brott. Han viste til de problemer man hadde slitt med i registreringsvirksomheten, og la ikke skjul på at registreringen tok tid og var krevende. Schlyter, som kanskje er den som kan mest om de ulike registreringsmetodene og systemene i Norden, hevdet at ASI/MAPS tross alt er lettere å anvende enn OASys: För att få ett risk- och behovsinstrument övervägdes ASI/MAPS, DOK (som är ett svenskanpassat ASI), LSI-R (Kanada) och OASys (England). Slutligen valdes ASI/MAPS därför att det kräver en rimlig arbetsinsats (totalt ca 4 timmar), fungerar som ett kliniskt instrument samt att den viktiga samarbetspartnern den kommunala socialtjänsten föreslås arbeta med ASI. Dessutom används ASI av forskarvärlden inom bl.a. beroendevården, finns översatt till 11 språk, är vårdideologiskt obundet och finns i en ungdomsversion (ADAD). En viktig fördel med ASI/MAPS är det renodlade klientperspektivet vilket gör att klientens förändringsbehov minimalt blandas ihop med vårt kontrollbehov. Kriminalvårdens behov av uppgifter som kan påverka permissioner och grad av frihetsberövande sköts huvudsakligen av andra rutiner. Många av kriminalvårdens klienter lever i ett kaos och behöver den struktur som arbetet med ASI/MAPS ger. Det är etiskt bra att klienterna kan få ett likartat mottagande de första timmarna oberoende av var de finns. En tydlig struktur de första kontakterna med en klient ger en trygghet även för behandlarna. Samtalet med klienten innehåller flera känsliga frågor där formen med frågor som alla klienter får underlättar att de verkligen ställs och där klienterna inte uppfattar frågorna som kränkande. Strukturen i ASI/MAPS verkar i sig att fungera som en behandlingsinsats som inte är oväsentlig.tanken har väckts att som enda insats för korttidare strukturera upp livssituationen för klienten med ASI/MAPS och sedan överlämna åt klienten att själv agera enligt den plan som man tillsammans har kommit fram till. Rådgiver ved KRUS Torunn Højdahl og forsker Ragnar Kristoffersen (KRUS) hadde et innspill om deres tre-årige forskningsprosjekt om Evaluering av samfunnsstraffen i Norge. I og med at de nordiske forskningsmøtene også informerer hverandre om og åpner for diskurs av/innspill på forskningsarbeid som er i begynnelsesfasen, la Højdahl og Kristoffersen fram ulike forsknings-metodiske innspill til diskusjon. Trond Danielsen (sosiolog/lektor og forsker/krus) presenterte Finn Gravs og hans kommende evaluering av Sikkerhet i fengsel-programmet (SIF). Også han var interessert i tilbakespill om forskningsmetodikk, men samtidig få innspill om tilsvarende opplegg andre steder i Norden. Han presenterte programmets målsetting: Å fokusere på holdninger og atferd som kan ha betydning for sikkerheten. Å øke de ansattes bevissthet i den daglige tjenesten med henblikk på å forebygge situasjoner som truer samfunnets, innsattes og ansattes trygghet. Foruten de menneskelige feilene,tydeliggjorde han nødvendigheten av å bygge opp en helhetstenkning rundt sikkerheten: Bygge opp en kultur som gjør det mulig å se tilbake og analysere hendelser slik at man kan foreta nødvendige endringer i motsetning til en syndebukkultur Programmet fokuserer dessuten mye på å bedre sikkerhetstenkning og ferdigheter gjennom å utvikle gode team - dette i motsetning til en mer individuell tilnærming Sikkerhet er et anliggende for hele organisasjonen Han viste også til programmets innhold/gjennomgangstemaer som blant annet er: Menneskelige feil Situasjonsoppfatning og beslutningstaking Kommunikasjon Ledelse og- organisasjonskultur Belastning, stress og kriser Rutiner og prosedyrer Arbeid med innsatte Analyseverktøy Atferdsindikatorer Tilrettelegging til praksis Evalueringsresultatene og problemstillingene som avdekkes vil bli fulgt opp på senere nordiske forskningsmøter. Vold og trusler mot tilsatte De nordiske forskerne har arbeidet mye med vold og trusler mot tilsatte.for det første er det et godt samarbeid om dette temaet i det nordiske internforskermøtet, og det er også nedsatt en arbeidsgruppe fra de nordiske landene som arbeider ut fra muligheten for en sammenliknbar registrering mellom de nordiske landene. Ved siden av Hammerlin og Kristoffersen, har I. Alatalo (forsker i den finske kriminalomsorgen) arbeidet i flere år med problemet; han sitter blant annet i en finsk arbeidsgruppe som nylig har levert sin arbeidsgruppeinnstilling. Alatalo presenterte deler av arbeidet under temaet Våld och våldshot mot anstaltsanställda. Den centrala tankegången i den integrerade brottsteori David Farrington kom med 1995 är att sammanföra de olika teorierna som utgår från situation och motivation. Enligt integrerade teorin kan dessa teorier användas tillsammans så att 13

14 14 de kompletterar varandra. I sin teori analyserar Farrington långvariga och kortvariga faktorer som bidrar till benägenhet att begå brott, vardagsrutiner, situationsbetingade faktorer, påföljder och beslutsfattande som omständigheter som spelar in när ett brott begås. Med tanke på brottsbekämpning är dessa element också punkter där det kan vara möjligt att påverka. Min egen forskning har gett vid handen att intagna som gjort sig skyldiga till våldshandlingar eller våldshot mot anställda påfallande ofta redan tidigare hade begått våldsbrott. Den långvariga benägenheten att begå våld kunde hos dem antas vara högre än i genomsnitt. Fallen i mitt materiell har också riktligt med drag som i den integrerade brottsteorins termer representerar kortvarig höjning av brottsbenägenhet, situationsbetingade faktorer, rutiner eller påföljder. Också inverkan av kulturellt betingade faktorer kan granskas utgående från tankekonstruktionen i Farringtons integrerade brottsteori. Kulturens verkningar på möten mellan de intagna och de anställda kanaliseras dock inte entydigt genom en enda av komponenterna i teorin. Att granska våld och våldshot från intagna mot anställda inom tankekonstruktionen för den integrerade brottsteorin är ett sätt att analysera bidragande faktorer. Den kanske mest betydande fördelen med detta är att teorikonstruktionen tydligt åskådliggör mångfalden av metoder och föremål för eventuella och nödvändiga ingrepp som har som syfte att minska våldet. Berit Johnsen (forsker KRUS) la fram sin dr.gradsavhandling Sport, masculinities and power relations in prison. Den er tidligere presentert i Aktuelt for kriminalomsorgen. Torbjørn Skardhamar (Kriminolog, forsker) foreleste over sin viktige undersøkelse og avhandling Fangers levekår. Han bekrefter tidligere undersøkelser, både de av eldre og av nyere dato, ikke minst at mange fanger har en betydelig sosial tapsliste som man er nødt til å forholde seg til i arbeidet med habilitering og integrering: Det blir ofte henvist til at de har en opphopning av sosiale og personlige problemer som rusproblematikk, dårlig utdanning og vanskelig familiebakgrunn. Skardhamars undersøkelse gir også ny informasjon. Av de større levekårsundersøkelsene har vi i de nordiske landene egentlig bare den svenske levekårsundersøkelsen blant fanger (Nilsson 2002). Av noe eldre dato har vi også Kyvsgård (1989) og Fridhov (1991), men man skal merke seg at mye informasjon om den enkelte livssituasjon, ikke bare kvantitativt men også kvalitativt sett, finnes i de mindre studiene som i evalueringen av Hassel fengsel, Leira-rapportene, Stifinner n og andre. Samlet gir disse undersøkelsene mye viten. Skardhamar klargjorde hans motiv med sin studie har vært å gjøre en beskrivende studie av fangers levekår i tråd med de vanlige levekårsundersøkelsene. Mange av de godt utprøvde spørsmålene fra levekårsundersøkelsene er benyttet. Dette får som konsekvens at han metodisk sett har et sammenligningsgrunnlag for en del av spørsmålene. Det har også vært behov for å hente sammenligningsgrunnlag fra annen offisiell statistikk. Datainnsamlingen ble foretatt våren 2000 og utvalget er hentet fra det som den gang var kretsfengsler i Østre fengselsdistrikt. I tillegg ble Bredtveit kvinnefengsel tatt med for å få en større kvinneandel i materialet. Studien omhandler kun personer som har vokst opp i Norge. Samtlige innsatte på besøkstidspunktet ble spurt om å delta i undersøkelsen, og resulterte i 247 gyldige svar som er en svarprosent på 69 %. Sammenligninger med registerdata (Årsstatistikk for kriminalomsorgen 1999) viser at utvalget i hovedsak er godt representativt. Skardhamar poengterte at: Datamaterialet gir ikke holdepunkter for å vurdere hva som er grunnen til nåværende levekårssituasjon. Det er derimot rimelig å betrakte den nåværende levekårssituasjon som en ressurssituasjon som er forutsetninger for hvordan man klarer seg videre i livet. Slik sett er en levekårsundersøkelse like mye en studie av betingelser for fremtidig velferd. Han sammenliknet også sin studie med Christies kjente fremstilling av registrerte lovbrytere nemlig at de er unge menn, skoletapere, bosatt i byer og er sosiale tapere (Christie 1982 s. 93). På grunnlag av levekårsundersøkelsen blant fanger kan vi konstruere en ny liste: De er voksne De er menn De har vært utsatt for store problemer under oppveksten De har lite skolegang De har liten eller ustabil tilknytning til arbeidsmarkedet De er syke De har psykiske lidelser eller plager De er fattige De er stoffmisbrukere De har stor gjeld i forhold til inntekt De har sonet i fengsel før Ved løslatelse har de problemer med bolig, penger, og arbeid. Skardhamars undersøkelse er viktig både i forhold til de tiltak som settes i verk og i forhold til den eventuelle integreringsprosessen og framtidsplanen som organiseres. KRUS-juristen, Sven-Erik Skotte, holdt en innføring om Straffegjennomføringsloven. Foruten viktige temaer som anvendelsesområde, de ulike straffegjennomføringsformene, innhold i straffen, forvaltningssamarbeidet, organisatoriske endringer, kontrollog disiplineringstiltak etc., tok han opp flere prinsipielle spørsmål. Flere av internforskerne, som har lang erfaring med de respektive nordiske kriminalomsorgsvirksomheter og straffeideologi, stilte flere spørsmål om den nye loven. De så muligheter og begrensninger, og enkelte av de utenlandske kollegene kom da også med flere kritiske innspill. Timo Aho (seniorforsker/finland) snakket om Förändringarna och ökningen av fångtalet i Finland i perioden : Antalet fångar har överstigit platsantalet i anstalterna. Fångtalet har under de senaste tre åren ökat med ca 25 procent. Det genomsnittliga fångtalet kommer 2002 att vara ca Det var lägst 1999 när det i medeltal fanns 2743 fångar i anstalterna. Det finns för närvarande relativt sett lika mycket fångar i Finland som i de övriga nordiska länderna, med undantag av Island som har ungefär hälften mindre fångar per invånare. Den kriminella grupp som växt mest är de dömda för narkotikabrott. Detta beror till stor del på brott som begåtts av utlänningar, i synnerhet ester. Ett nytt drag i fångtalet är tillväxten av antalet bötesfångar och häktade. Det finns också mera unga och kvinnliga fångar än tidigare. Ett särdrag är dessutom tillväxten av fångar som dömts till livstidsstraff. Antalet häktade som förvarades i polislokaler var i början av september 2002 två gånger större än året innan. Minskningen av antalet domar till samhällstjänst har ökat antalet domar till fängelse Tillämpningen av ovillkorliga fängelsestraff har inte ökat. Av brottspåföljdsverkets fångtalsrapporter 2002 har det framgått att ökningen av fångtalet ytterligare intensifierats under årets gång. Hösten 2002 fanns det 400 fångar mera än vid motsvarande tidpunkt föregående år. Under de senaste åren har det inte skett några stora förändringar i den kriminalitet som definieras som grov på straffskalan, med undantag av narkotikabrotsligheten. Antalet brott mot liv har under de senaste åren förblivit oförändrat i polisstatistiken. Med hänsyn till dödsorsaksstatistiken ser det ut som om antalet offer för brott mot liv t.o.m. sjunkit. Misshandelsbrotten har ökat främst bland de lindrigaste brotten på straffskalan. Det har inte skett några stora förändringar i antalet grova stölder. Narkotikabrottsligheten har under de tre senaste åren i någon mån ökat. Antalet grova narkotikabrott sjönk däremot i någon mån Enligt polisstatistiken har antalet gripna rattfyllerister förblivit oförändrat under de senaste åren. Också när det gäller grova fall har situationen förblivit nästan oförändrad. Variationerna i andra brottskategorier inverkar knappast alls på fångtalet. Det har inte skett några stora förändringar t.ex. i antalet rån, grova bedrägerier eller våldtäkter. Orsakerna till ökningen av antalet fångar måste till stor del

15 bero på andra faktorer än på förändringar i kriminaliteten under de senaste åren. Ökningen +23%, +28%, +33% betyder ökningen från året 1999 (se grafene under) Andelen inskrivna, häktade och bøtesonare åren Utenlandske intagna (1. mai) alla +23% Haktade +28% Bøtesonare +33% Estland Russland Somalia De nordiske forskerne var dessuten på ekskursjon i Bergen fengsel. Internforskerne var da også svært godt fornøyde med besøket der. Flere av forskerne hadde på forhånd uttrykt ønske om å få vite noe mer om de kognitive programmene og hvordan man arbeidet med dem i Bergen, og interessen var ikke minst knyttet til den stillingen som programvirksomheten har fått, men også relatert til at noen av de nordiske internforskerne i mange år har arbeidet med ulike programvirksomheter i de respektive landene de representerer; enkelte har da også svært god internasjonal kunnskap om de oppleggene som brukes og da særlig de engelske, canadiske og amerikanske programvirksomheter i fengslene. Det ble en interessant diskusjon både om programvirksomheten, men særlig om de evalueringsmetodene som Bergen fengsel anvender i evalueringen av sitt opplegg. Internforskerne synes at man arbeidet godt med kriminalomsorg og programmer i Bergen, men fengselet fikk noen kritiske innspill om det som ble oppfattet som visse metodiske svakheter ved evalueringsmåten som var valgt. Fengslet skal ha all ære av måten forskerne ble mottatt på både de som presenterte oppleggene og viste oss rundt, men også fengsels- og regionledelsen formidlet arbeidet på en fin måte. Som nevnt innledningsvis: Internforskermøtet er årlig. Neste år er i Danmark. Noen av temaene fra åprets konferanse vil bli diskutert neste år dette gjelder i særlig grad vold mot tilsatte, men også residivproblematikken og problematikk om utenlandske domfelte. 15 Ny Nordisk Statistikk for Av forskerne Ragnar Kristoffersen og Yngve Hammerlin, KRUS Nordisk Statistikk för kriminalvården i Danmark, Finland, Norge och Sverige er publisert, og er på vei. Den nordiske statistikken er utarbeidet av en gruppe av internforskere og statistikere fra de nordiske landene, se referatet fra intern-forskernes møte i Bergen. Arbeidet med publikasjonen startet på åttitallet. Hovedtrekkene i nåværende publikasjonen fant sin form på begynnelsen av nittitallet. Publikasjonen utgis hvert år som en femårsserie. De nordiske forskerne har nedlagt et stort arbeid for å få statistikkene fra de nordiske landene så sammenlignbare som mulig. Det innebærer at visse informasjoner formidles på en litt annen måte enn det som er vanlig. Innledningsvis er det gjort rede for definisjonene, som er viktige for å forstå statistikken. Statistikken gir blant annet informasjon om fangetall, klienttilstrømning, rømninger, selvmord blant innsatt, antall tilsatte og antall fengselsplasser. Publikasjonen kan skaffes ved henvendelse til biblioteket på KRUS. Den er også tilgjengelig på KRUS sine nettsider på Intranettet og på Internett. Stor økning i antall søkere til fengselsbetjentutdanningen KRUS mottok i år 1365 søknader i forbindelse med opptaket for Dette er en økning i søkermassen på 82 % siden forrige opptak og 125% økning siden opptaket personer, hvorav 42,3% kvinner, er tilbudt skoleplass fra og med Det var en betydelig økning i antall søknader fra personer med innvandrerbakgrunn og en større andel enn før fra denne gruppen fylte de formelle opptakskrav til fengselsskolen. 12 personer med innvandrerbakgrunn er tilbudt skoleplass. Dette betyr at KRUS for første gang innfrir kravet om å rekruttere minst 10 personer med innvandrerbakgrunn. Imidlertid ser vi en liten nedgang i antall kvinnelige søkere. I år var 38 % av søkermassen kvinner, mens i fjor var 40 % av søkerne kvinner. Derfor vil KRUS i tiden fremover rette søkelyset mot å øke andelen kvinnelige søkere til fengselsskolen.

16 Om vold 16 Av forskerne Yngve Hammerlin og Ragnar Kristoffersen, KRUS KRUS fikk for en tid tilbake overført ansvaret for registreringen av vold og trusler mot ansatte. Det har imidlertid vært en del praktiske problemer i en overgangsfase ikke minst med hensyn til oversendelse av informasjon/skjemaer fra enkelte fengsler/friomsorgskontorer: Voldsstatistikkregistreringen er et tidkrevende arbeid, også fordi mange av registreringsskjemaene har vært for dårlig fylt ut. I visse tilfeller har det dessuten vært nødvendig med purringer som har tatt tid. Enkelte avsendere har operert med egne registreringsvariabler/registreringsskjemaer, og det har ført til problemer når vi skal lage statistikker av det. De gamle skjemaene har heller ikke vært godt nok tilpasset volds- og trusselproblematikkens omfang, innhold og form. Vi har dette året, som en oppfølging og videreføring av voldsrapporten, og i samarbeid med andre fagfolk, utarbeidet mer adekvate teoretiske definisjoner som basis for de operasjonelle som blir brukt. Kvalitetsforbedring og kvalitetssikring av volds- og trusselregistreringen har derfor vært en viktig målsetting for det arbeidet vi har gjort til nå for å forbedre registreringsrutinene og registreringsskjemaene. Det har hele tiden vært planlagt, og det i samråd med departementet, at vi i 2003 skal prøve ut nye registreringsskjemaer og eventuelt korrigere/kvalitetssikre registreringsrutinene har derfor vært en erfarings- og kunnskapsinnsamlende periode. I denne perioden har vi hatt som mål å utvikle et registreringsskjema på basis av de erfaringene vi har i Norge og Norden ellers. Vi hadde utviklet en grovskisse av et nytt registreringsskjema etter voldsrapporten. Dette var tenkt prøvd ut, men i og med at så mye skjedde både nasjonalt og på nordisk basis i forbindelse med det volds- og trusselforebyggende arbeidet, fant vi i samråd med ledelsen ved Forsknings- og Utviklingsavdelingen på KRUS og departementet, at det var mest rasjonelt at vi skulle samordne arbeidet og heller forsøke å utarbeide noen registreringsskjemaer der det er mulig å foreta visse statistiske sammenlikninger mellom de nordiske landene. Dette året har vært tenkt og planlagt som tilretteleggingens og skjemautviklingens år er tenkt som gjennomføringsåret, der skjemaene og rutinene skal prøves ut. Men det er også snakk om skolering: KRUS planlegger å arrangere et kurs over et par dager der de som har statistikkansvar kan få satt seg inn i de nye skjemaene/rutinene. Kurset vil også være rettet mot å gi mer kunnskaper om vold og trusler, både generelt og i kriminalomsorgen. Vi vil videre hente inspirasjon og kunnskaper fra de respektive nordiske arbeidsgruppene som har jobbet med problemet. Arbeidet som nå gjøres er rasjonelt organisert ut fra at vi skal ha maksimal nytte av det parallelle arbeidet som foregår i Norden. Vårt opplegg er altså sett i en større sammenheng, fordi vi har store faglige, kunnskapsmessige og erfaringsmessige fordeler av det. Vi har også tenkt å legge skjemaene ut på nettet slik at de blir lett tilgjengelige, og vi vil forsøke å få til et elektronisk, eventuelt optisk, registreringssystem som gjør det lettere å bearbeide registreringsskjemaene til statistikk, samtidig som vi også på nordisk basis kan ivareta det vi har som målsetting. Vi har forsøkt å ivareta ulike behov: Departementets og kriminalomsorgens behov for kvalitative gode registreringssystem og kvalitative gode statistikker Kvalitetssikre og kvalitativt utvikle registreringssystemet og registreringsskjemaene Videreutvikle det faglige nettverket i arbeidet Ta vare på den viktige kunnskapen som vi har fått gjennom vår undersøkelse (se Hammerlin og Kristoffersen, 2001), men også den finske som er gjennomført, samt sikre at den enkelte som utsettes for vold og trusler får et best mulig system for rapportering og oppfølging I 2003 vil vi prøve ut skjemaet, for så å evaluere det.

17 Strafferettskonferanse i Oslo Tekst og foto: Grethe R. Fodstad, Kriminalomsorgsavdelingen - Dette er siste gang vi er tre friomsorgskontorer i Oslo som inviterer til strafferettskonferanse. Vi skal bli ett kontor i løpet av første halvår 2003, fortalte kontorsjef Liv-Torill Hansen ved Oslo øst friomsorgskontor til de nær 70 deltakerne på strafferettskonferansen i Oslo i november. Politi-, påtalemyndighet, psykiatrien, konfliktråd og andre samarbeidsinstanser utgjorde flertallet i forsamlingen sammenlignet med kriminalomsorgens egne ansatte. Også en fra justiskomitéen på Stortinget fulgte deler av konferansen. Temaene var: Erfaringer med straffegjennomføringsloven, særreaksjonene, risiko- og farevurdering, innholdet i forvaringen og soning for kvinner. - Med straffegjennomføringsloven som trådte i kraft første mars i år har vi flyttet avgjørelsesmyndighet så langt ned i organisasjonen som mulig. Og vi får færre klager nå som avgjørelsene tas nære dem det gjelder. Vi er blitt en bedre etat, konstaterte Ellinor Houm, direktør ved Kriminalomsorgen region øst som omfatter virksomheten i Oslo og Østfold. I fjor sa vi at vi håpet å bli verdens beste region på samfunnsstraff. Den fylkesvise oversikten over dommer viser at Oslo og Østfold sammen med Akershus leder klart i antall dommer. Det er takket være andre aktører, sa hun og fremhevet de fylkesvise rådgivningsgrupper for samfunnsstraff. De sprer oppmerksomhet og de ser hvor skoen trykker. plasser. Videre ba hun politiet ha is i magen i forhold til 24-timersregelen om politiarrest og løslatelse dersom man ikke kan overføres til varetekt. Vi finner plass, om enn ikke alltid på timen, sa hun. - Vi vet at noe virker, og det som virker er systematisk arbeid med de kriminelle over lengre tid. Vi skal bli bedre på løslatelseskvalitet, vi vektlegger progresjonssoning frem mot løslatelsen, sa hun og minnet om at Sandaker og Arupsgate snart blir overgangsboliger. I tillegg minnet hun om at fra neste år skal promilleprogram bli en landsdekkende straffereaksjonsform og dermed kommer Oslo endelig med 6 år etter at promilleprogram ble innført som en prøveordning i noen fylker i straffegjennomføringsloven innebærer at man under bestemte kriterier kan bo hjemme mens man soner fengselsstraff, sa assisterende direktør i Region øst, Jan-Erik Sandlie. Det er en ordning for de få, den krever hyppig kontroll og oppfølging. Domfelte er ikke påsatt elektronisk fotlenke. For tiden har vi én i regionen som soner under denne hjemmelen, sa han. - Reglene om prøveløslatelse har slått ut ganske likt i regionene, ca 20 % blir avslått. Hos oss har vi 47 avslag og 230 som er innvilget i år, sa Sandlie før han stikkordsmessig oppsummerte status på noen områder: - De nye kontrollreglene har vi gode erfaringer med og få negative tilbakemeldinger på. Folk synes dette er greitt, det gjelder både innsatte og besøkende. Når kriminalomsorgen melder brudd, ikke henlegg dem av kapasitetshensyn. Vi er nå i ferd med å få innkallingsprosedyrene i forbindelse med samfunnsstraff på plass. - Promilleprogram er den eneste straffeformen som er fulgt opp i forhold til tilbakefall fra dag én. Av de første 250 som har gjennomført straffereaksjonen som jo har en høyrisikogruppe som målgruppe, har det bare vært 11 % tilbakefall til nå. Og for en god dels vedkommende er det noen år siden de var ferdige med å sone. Det er derfor veldig bra, sa han og så frem til at det endelig var bevilget midler til at det resterende fylker, deriblant Oslo fra neste år kan komme med i ordningen som tok til i Førstestatsadvokat Knut H. Kallerud ga en grundig orientering om de nye særreaksjonene for utilregnelige, for psykisk utviklingshemmede og for tilregnelige, dvs forvaring. Inspektør Jan Arne Hansen,Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt orienterte om innholdet i forvaringen. Direktør Dan Strømme Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt hadde soning for kvinner som tema. Avslutningsvis påpekte kontorsjef Njål Grimstad, Oslo sentrum friomsorgskontor blant annet at man ennå ikke hadde gjort om en sikringsdom til forvaring i Oslo Vi er en region med for liten kapasitet. Politiet og domstolen er mer effektive enn vi har plass til, sa hun, men minnet også om at det fra høsten 2006 vil være fengsel i Halden med 250 Kontorsjef Liv-Torill Hansen, Oslo sentrum friomsorgskontor skal åpne konferansen så snart hun har hatt de siste klargjøringer med Ellinor Houm, direktør Kriminalomsorgen region øst. Assisterende direktør Jan-Erik Sandlie sjekker papirene, han må forkorte sitt innlegg, snekaos denne novembermorgenen har medført at noen er blitt forsinket. Inspektør Jan Arne Hansen, Ila, har innholdet i forvaringen under full kontroll. I bakgrunnen med ryggen mot kaffen står førstestatsadvokat Knut H. Kallerud.

18 Kompetanseutvikling 18 I 1999 tok daværende Vestre fengselsdistrikt initiativ til et kompetanseutviklingsprosjekt. I oktober i år sendte Region sørvest en rapport til Statskonsult der de oppsummerer det de har gjort. Aktuelts redaksjon har forkortet regionens rapport noe og presenterer den til inspirasjon og som idékilde. RAPPORT: KOMPETANSEUTVIKLING FOR KVINNER Vestre fengselsdistrikt var den opprinnelige søkeren til kompetansemidlene for Kriminalomsorgen region sørvest ønsket å videreføre de planlagte tiltakene og fikk det innvilgede beløpet på kroner , overført i april I begynnelsen av juni 2002 ble midlene brukt til et to dagers»regionalt seminar om lederskap og kjønnsforskjeller». Seminaret var en del av det planlagte arbeidet innen kompetanseutviklingsprosjektet for kvinner og en videreføring av»kvinnenettverket». Rapporten gir i første del en oversikt over hele prosjektet, andre del oppsummerer seminaret om lederskap og kjønnsforskjeller. Bakgrunn for kompetanseutviklingsprosjektet Vestre fengselsdistrikt hadde i 1999 førti ledende stillinger i sikkerheten. I disse førti stillingene var det kun ansatt en kvinne. Organisasjonen ønsket en bred tilnærming til utfordringen med å øke antallet kvinnelige ledere i sikkerheten, ikke bare gjennom planer og ansettelsespolitikk, men også gjennom kompetanseutviklingstiltak. Kompetanseutviklingsprosjektet ble i første omgang rettet mot kvinnelige fengselsbetjenter i sikkerheten. For å sikre en solid forankring for prosjektet ble anstaltlederne den sekundære målgruppen. Lederne i Vestre fengselsdistrikt forpliktet seg til å: signalisere og motivere tjenestemennene individuelt og generelt til å søke ledende stillinger. være oppmerksomme når kvinner søker seg til stillinger, møtevirksomhet og prosjektarbeid. bevisstgjøre ansatte generelt i forhold til holdninger og kultur. oppfordre kvinner til å søke stillinger med grunnlag i kvalifikasjoner, - ikke ut fra kjønn. Mål Målet for de kvinnelige fengselsbetjentene var å styrke deres motivasjon og tro på at lederstillinger passer for dem, - slik at en, - sammen med andre virkemidler virksomheten ønsker å ta i bruk, kan øke søkerhyppigheten til ledende stillinger/vikariater blant de kvinnelige ansatte. Lederrekrutterende tiltak 2 dagers motivasjonskurs for kvinnelige fengselsbetjenter i Åna fengsel. Samling for lederne av lokalanstaltene og administrasjonen i Vestre fengselsdistrikt. 2 dagers motivasjonskurs for representanter i Tilsettingsrådene og kvinnelige fengselsbetjenter i Vestre fengselsdistrikt. 2 dagers introduksjonskurs om ledelsesprinsipper for spesielt interesserte kvinnelige fengselsbetjenter. Samling for lederne i Vestre fengselsdistrikt Deltagelse på messen «Kvinner viser vei!» 2 dagers videreføring av kurset om ledelse for spesielt interessert kvinnelige fengselsbetjenter i Kriminalomsorgen region sørvest. Samling for lederne i Kriminalomsorgen region sørvest. Resultater Prosjektets mål var å øke søkerhyppigheten til fungering/vikariater/ledende stillinger i sikkerheten. Etter omorganiseringen av kriminalomsorgen er tallmaterialet noe endret, men vi ser allikevel en positiv utviklingstendens. Fra å ha startet prosjektet med en kvinnelig nestleder i Stavanger fengsel i 1999 ser tallene slik ut for region sørvest i 2002: 1kvinnelig førstebetjent i Stavanger (som før) 1 kvinnelig fast ansatt førstebetjent i Åna 1 kvinnelig førstebetjent ansatt som vikar i Åna 5 kvinnelige fengselsbetjenter har fungert som førstebetjenter i Åna 2 kvinnelige fengselsbetjenter har fungert som førstebetjenter i Kristiansand 2 kvinnelig fengselsbetjenter har fungert som førstebetjenter i Stavanger 1 kvinnelig fengselsbetjent har fungert som førstebetjent i Haugesund kvinner har søkt ledende stillinger også uten å ha fått stillingen ved utlysning av inspektørstilling i Åna var det ingen kvinner som søkte Resultatet sier ingenting om hvorfor kvinnene har søkt stillingene (eller hvorfor de ikke søkte) Selvfølgelig kan søknadene være motivert ut fra helt andre grunner enn som et resultat av prosjektet. Om motivasjonen kommer fra kvinnen selv, om søknaden er et resultat av at lederen har oppfordret og motivert kvinnen til å søke, om forholdene privat er av en slik art at hun kan søke, har vi ikke spurt om. En av kvinnene som har fungert som førstebetjent sier følgende om hvorfor hun tok utfordringen: ble vist tillit ble gitt utfordringen fikk lov til å være kvinne fikk vise både styrke og svakhet ledelsen gikk foran (forståelse hos lederne sender signaler til tjenestemennene) fikk god opplæring. I tillegg til fokuset på søknader har en disse årene hatt pågående diskusjoner om kvotering, likestilling/likeverd, lederrekrutterende tiltak, tilsettinger og lignende, både lokalt og regionalt, i ledergruppen og eller blant tjenestemennene. Økende bevissthet om egne holdninger til likestilling fremmes ofte i situasjoner/diskusjoner der en har mulighet til å drøfte og prøve sine meninger mot andres meninger. Resultatet gir en bekreftelse på at fokuset er viktig. Samarbeid Prosjektet har vært avhengig av samarbeid med flere instanser. Likestillingsrådgiverne hos Fylkesmannen i Rogaland har vært med i planleggingen og i gjennomføringsarbeidet hele tiden. Leder for det sentrale likestillingsutvalget i kriminalomsorgen, fagforeningene, ledergruppen i Vestre fengselsdistrikt med direktør, regiondirektøren i region sørvest og kvinnene i sine tilbakemeldinger, har alle

19 vært med på å utvikle prosjektet. Arbeidsgruppen har bestått av Audny Fitje, Wenke Lyse og Bjørg Lindebø. Økonomi Likestillingsarbeidet har vært et satsningsområde for Vestre fengselsdistrikt og Kriminalomsorgen region sørvest. I tillegg til ,- kroner fra Statskonsult har lokalanstaltene og administrasjonen bidratt økonomisk. Lokalanstaltene har påtatt seg utgiftene ved å sende sine ansatte på samlingene. Administrasjonen har hatt ansvaret for planarbeidet, dekket en del av oppholdsutgiftene ved samlingene og hatt det økonomiske ansvaret for alle ledersamlingene. Videre arbeid Direktøren i Region sørvest ønsker å arbeide videre med likestillingsspørsmål. For å samle hele regionen til ny innsats vil det være naturlig å velge en bredere sammensatt arbeidsgruppe som kan videreutvikle likestillingsarbeidet i regionen. Det er allikevel noen prinsipper som bør ligge til grunn for arbeidet allerede nå. Likestillingsarbeidet skal være: forankret i ledelsen fast rapporteringspunkt i lederforum vurdert i utlysningstekster tema ved opplæring av tilsettingsrådene i fokus ved tilrettelegging av stillinger for kvinner en del av oppfølgingsarbeidet Ledergruppen i Region sørvest ønsker å fortsette arbeidet med likestillingsspørsmål og mener at en i første omgang må jobbe videre med: karriereplanlegging kartlegge den kompetansen en ønsker i forhold til hvilke oppgaver som skal løses utvelgelse av kandidater ut fra egnethet og ikke ut fra kjønn utlyse interne ledende»fungeringsstillinger», gi disse opplæring underveis og passe på å vedlikeholde kompetansen ved at vedkommende»lederaspirant» går sammen med en leder som gir veiledning underveis. Prosjektet ble i starten kalt et»igangsettingsprosjekt». Tre år etter oppstart har regionen flere kvinner i ledende stillinger og er diverse diskusjoner rikere. Erfaringen etter tre års arbeid er at endringsarbeid tar tid. Prosjektets konkrete resultater i form av antall kvinner i ledende stillinger er en påminning om det samme. Utfordringen med å finne nye veier for å øke antall kvinnelige ledere i sikkerheten vil en ny sammensatt gruppe kunne jobbe med. Arbeidsgruppen bør bestå av personer av begge kjønn, fagforeningsrepresentanter og representanter fra ulike nivå i organisasjonen. Arbeidet for likestilling/likeverd må ikke bare bli et kvinnearbeid. Hvordan det videre arbeidet vil utvikle seg vil være avhengig av gruppens resultat. SAMLING OM LEDERSKAP OG KJØNNSFORSKJELLER De ,- kronene ble som nevnt brukt til å gjennomføre den siste samlingen for spesielt interesserte kvinnelige fengselsbetjenter. Samlingen var på Utstein Kloster juni. Målgruppe: fast ansatte kvinnelige fengselsbetjenter i sikkerheten som er spesielt interessert i å lære om ledelse, og villige til å ta på seg lederansvar, eksempelvis ved fungering, vikariater og ledige stillinger. Formål: styrke de kvinnelige fengselsbetjentenes tro på at lederjobber passer for dem, slik at en, sammen med andre virkemidler virksomheten ønsker å ta i bruk, kan øke søkerhyppigheten til lederstillinger. Program»ERFARINGSLÆRING» med problemstillinger som: hvilke erfaringer gjør vi i vårt eget arbeidsmiljø i forhold til kjønn? Hvordan forstår vi og utveksler vi erfaringene våre? Hvilke arenaer har vi for å diskutere tema som lederskap og kjønnsforskjeller på arbeidsplassen? Hvordan kan vi jobbe videre med kjønnsperspektivet? Innleder var tidligere rådgiver for likestillingsspørsmål hos fylkesmannen i Rogaland, Borgny Sira.»Hvordan kan vi få en større sammenheng mellom antallet kvinnelige fengselsbetjenter og antallet kvinnelige førstebetjenter/inspektører i sikkerheten?» Innledninger til diskusjon ved: regiontillitsvalgt Arnfinn Haaland, fengselsbetjent Berit Skattkjær, Haugesund fengsel, inspektør Ingeir Klemetrud, Åna fengsel. Det pedagogiske opplegget var en veksling mellom innledninger, diskusjoner i plenum og gruppearbeid. 17 kvinner deltok. Stavanger fengsel utmerket seg med å sende 10 kvinner. Evaluering av samlingen og forslag til oppfølging Nesten alle som besvarte evalueringsskjemaet var fornøyd med samlingen, mange er veldig godt fornøyd. De knytter det til den positive opplevelsen de hadde ved å dele erfaringer og diskutere aktuelle problemstillinger med de andre. Den ene som bare var delvis fornøyd hadde forventet noe mer»håndfast». De fleste ønsket mer tid til å utveksle erfaring fengslene mellom. Noen nevner at en ikke alltid ser at en selv eller andre lettere blir utelukket fordi en er kvinne. Det»normale» blir det riktige. Den som eventuelt uttaler seg diskriminerende er heller ikke alltid klar over dette selv. Kommentar til det faglige innspill utenfra: jeg er oppatt av maktbruk, måter å undertrykke på - å overse personer og holde tilbake informasjon et tema jeg godt kunne høre mer om. Jeg tror ikke alle er klar over dette, og dermed ikke oppfatter hva som skjer. Like viktig er»opplæring» i hvordan man takler situasjoner der man blir utsatt for slik undertrykking.» Viktig å få med flere fra de ulike fengslene, obs på hvordan en inviterer og sprer invitasjonen i anstalten. Bruk folk fra fengselsvesenet til å dele erfaringer knyttet til de oppgaver som vi som gruppe får, slik at vi kjenner oss igjen i hverdagen i temaene som blir brakt på banen. Samtidig ønsker vi en læringsdel/teoridel der innleder godt kan komme utenfra. Temaforslag til nye samlinger, - hvordan bli en god leder? (mange ledere er blitt 1. betjenter og inspektører fordi de har vært dyktige fengselsbetjenter. Ingen selvfølge at de blir gode ledere selv om de gjorde en god jobb»på gulvet».) Kommunikasjon både for menn og kvinner. Reglene om kjønnskvotering. Lage noen oppgaver utenom samlingene, for å bevisstgjøre oss på noe konkret ved fengselet der vi arbeider? Det bør arrangeres flere samlinger av tilsvarende karakter. Det er en inspirasjon til å stå på videre. Positivt å reise bort, da får vi bedre tid til å snakke med andre kollegaer. Man lærer av å lytte til hva andre har gjort og lært, det blir så mye enklere å bestemme seg for at slik ønsker en ikke å ha det, eller slik ønsker en å ha det. Viktig for selvfølelse og selvtillit å vite at andre har fått til det umulige! 19

20 Kriminalpolitisk jubileumskonferanse Den tiende Kriminalpolitiske LO-konferanse fant sted på Sundvolden i oktober. Ca 150 deltakere fra etaten og samarbeidende instanser virket vel fornøyd med årets opplegg som skilte seg ut ved fordypning i annerledeshet/innvandrerspørsmålet, ved at justiskomiteen bidro sterkt og ved festmiddag med mye underholdning. Tekst og foto: Grethe R. Fodstad, Kriminalomsorgsavdelingen Justisministeren 20 Hva nå, forbundsleder Roar Øvrebø og regionleder for NFF i vest, Jorunn Foss, ved lunsjen som markerte avslutningen på konferansen - Humanitet er sentralt. Justispolitikken må møte sosialpolitikken. Vi bør ikke avkriminalisere rusbruk, det er nødvendig å holde en normgrense. Vi må bygge relasjoner og de må holdes lenge nok. Ansvarsgrupper, samarbeid innen forvaltningen er viktige stikkord. I den offentlige debatt må vi ikke bare ha med elendighetsbeskrivelsene, men også suksessene, noen klarte det! Justisministeren trakk frem Østfold fylke med mye bruk av samfunnsstraff og håpet at andre fylker i større grad vil vurdere om domfelte med de korteste fengselsdommene kunne være egnet til å få samfunnsstraff. - Samtidig må vi være skarpe i reaksjonene mot gjengangere og voldsforbrytere, sa han. Endring og utvikling i kriminalomsorgen - Vi må forstå forhistorien, sa ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen og orienterte om arbeidet frem til Stortingsmeldingen om kriminalomsorgen. Han viste til at det var bred politisk enighet i Stortinget om hovedtrekkene i meldingen. Dermed var klarsignalet gitt til omorganisering av etaten med oppretting av et felles regionalt ledd for fengslene og friomsorgen for å få helhet i produksjonsapparatet og bedre forutsetninger for å gjøre det faglige arbeidet bedre. Ekspedisjonssjefen minnet også om at straffegjennomføringsloven Den organisasjonen som var fremtidsvyer for ekspedisjonssjef Erik Lund- Isaksen for ni år siden, er vel forankret, nå velger han å si takk for seg ble fremmet som en oppfølging av Stortingsmeldingen. Han nevnte blant annet at debatten om loven viste god harmoni på det politiske nivå om den faglige retningen for kriminalomsorgen. Han viste også til det nye økonomistyringssystemet med sammenheng mellom pengefordelingen og det som skjer lokalt. Justisminister Odd Einar Dørum Kompetanse i 1993 og i 2003 I 1937 begynte en egen utdanning for fengselsbetjenter, det var en klasse og utdanningen varte i ni uker. I 1976 ble utdanningen to-årig og i 1986 var halvparten av aspirantene kvinner. Vi har nå 350 personer under utdanning og 25 som driver grunnutdanningen. Slik presenterte lektor Egil Larsen ved KRUS noen viktige milepærer. Han minnet også om veilederutdanningen som kjøpes av Diakonhjemmets høyskole, den nye verksbetjentutdanningen som startet i høst og desentraliserte opplæringstiltak med veksling mellom teori og praksis som brukes ved Åna- og nye Kongsvingerkullene. - Videre fremover er det store spørsmål som må diskuteres og avgjøres om etatsskolen, tilknytting og konsekvenser av ulike løsninger, sa han blant annet.