Nye energikrav til yrkesbygg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nye energikrav til yrkesbygg"

Transkript

1 Nye energikrav til yrkesbygg Hvordan bruke NS 3031 i forhold til TEK? Trondheim, 17. september 2008 Rasmus Z. Høseggen, ph.d. Post Doc., Inst. energi- og prosessteknikk, NTNU

2 Oppgave: Om et byggs energimål ( ) målet er et energibehov på 150 kwh/m 2, som ifølge Enovas statistikk er om lag halvparten av energiforbruket til et gjennomsnittlig kontorbygg i Norge og ca. 10 % lavere enn det nye kravet i Teknisk forskrift på 165 kwh/m 2.

3 Program Del 1: EPBD TEK NS 3031 samsvar? Begrepsavklaring EPBD Energy Performance of Buildings Directive Krav til energiytelse i EPBD Krav til energiytelse i TEK implementering av EPBD Krav til beregningsmetode i EPBD NS 3031 oppfølging av EPBD Generelle krav til beregningsmetode Del 2: Eksempel på bruk av NS 3031 Presentasjon av bygning Sparebank1-kvartalet i Trondheim Inputdata og metode Utfordringer med NS 3031 Detaljert netto energibudsjett

4 Begrepsavklaring - systemgrenser 1. Brutto energibehov 2. Passive Romoppvarming tilskudd 3. Internt Dagslys Romkjøling varmetilskudd Passiv Oppvarming solvarme av 4. Netto Utnyttbar energibehov internt Naturlige ventilasjonsluft drivkrefter for 5. Egenprodusert Brutto varmetilskudd ventilasjon Kjøling energibehov fra av (vind fornybar og energi fratrukket personer, oppdrift) ventilasjonsluft utnyttbare belysning, passive utstyr og 6. Levert Frikjøling Belysning tilskudd prosesser og energi utnyttbar Solcellepanel Teknisk internt utstyr 7. Primærenergibehov, varmetilskudd Netto Solfanger Varmt forbruksvann CO 2 - utslipp, fratrukket Varmepumpe Vifte- energikostnad egenprodusert energi, vekting og pumpedrift og energipolitisk dividert med systemvirkningsgrader ut fra levert Beregnes energi. De ulike energivarene multipliseres med vektingsfaktorer ut fra primærenergiinnhold, klimabelastning eller ut fra politiske motivasjoner

5 Viktige begreper Netto energibehov Def NS 3031: Bygningens energibehov uten hensyn til energisystemets virkningsgrad eller tap i energikjeden. Skal beregnes med normalisert bruk (standardisert input) Beskriver først og fremst egenskapene til bygningskroppen og hvor godt bygget utnytter passive tilskudd Kan beregnes, men ikke måles direkte og er derfor på mange måter et abstrakt begrep (vanskelig å forklare til lekfolk) Levert energi Def NS 3031: Summen av energi, uttrykt per energivare, levert over bygningens systemgrenser for å dekke bygningens samlede energibehov inkludert systemtap som ikke (kan) gjenvinnes. Beregnes på grunnlag av netto energibehov (fortsatt standardisert input) og vil derfor avvike fra virkelig målt levert energi

6 Viktige begreper forts Primærenergibehov Def. primærenergi: Energi i sin opprinnelige form som ikke er blitt omdannet eller gått over i andre energiformer Den energimengde som er nødvendig for å framskaffe én mengdeenhet levert energi Primærenergifaktorer skal ta hensyn til energibehov til: Utvinning Transport og lagring Prosessering og omdanning Overføring og distribusjon Norske faktorer for å beregne primærenergibehovet fra levert energi er ennå ikke utarbeidet (noe politisk betent...?)

7 Begraving av begreper Begreper brukt om levert energi Kjøpt energi Tilført energi Brutto energibehov Begreper som er mer eller mindre meningsløse Netto energibruk Netto energiforbruk

8 Energy Performance of Buildings Directive (EPBD) Gjennom EØS-avtalen og St.prp. nr. 79 ( ) har Norge vedtatt å innføre Energy Performance of Buildings Directive 2002/91/EC Trådte i kraft i Norge 4. jan 2006 med frist for gjennomføring innen utgangen av 2009 EPBDs Artikkel 1 Formål (norsk oversettelse): Formålet med dette Direktiv er å fremme en forbedring av energiytelsen i bygninger i Fellesskapet, idet det tas hensyn til uteklima og lokale forhold samt krav til inneklima og kostnadseffektivitet Korrekt oversettelse (energy performance OF buildings): Formålet med dette Direktiv er å fremme en forbedring av bygningers energiytelse i Fellesskapet, idet det tas hensyn til uteklima og lokale forhold samt krav til inneklima og kostnadseffektivitet

9 EPBD om krav til energiytelse Artikkel 4 Fastsettelse av krav til energiytelse Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at det fastsettes minstekrav til energiytelse for bygninger på grunnlag av metoden nevnt i Artikkel 3. ( ) kan skille mellom nye og eksisterende bygninger og forskjellige kategorier av bygninger ( ). Kravene skal ta hensyn til alminnelige inneklimaforhold som utilstrekkelig ventilasjon ( )

10 EPBD om krav til energiytelse forts Artikkel 5 Nye bygninger Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at nye bygninger oppfyller minstekravene til energiytelse nevnt i Artikkel 4. For nye bygninger med et samlet bruksareal på mer enn m 2 skal medlemsstatene sikre at den tekniske, miljømessige og økonomiske gjennomførbarheten av alternative systemer som desentraliserte energiforsyningssystemer basert på fornybar energi, kraftvarme, fjernvarme- eller nærvarmeanlegg for oppvarming eller kjøling, dersom det er tilgjengelig, varmepumper, under visse forutsetninger vurderes og tas i betraktning før byggingen igangsettes.

11 EPBD om krav til energiytelse forts Artikkel 6 Eksisterende bygninger Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at det når bygninger med et samlet bruksareal på mer enn m 2 gjennomgår en større rehabilitering, foretas en oppgradering av energiytelsen for å oppfylle minstekravene i den grad det er teknisk, funksjonelt og økonomisk gjennomførbart. Medlemsstatene skal beregne disse minstekravene til energiytelse ( ) i samsvar med Artikkel 4. ( )

12 EPBD implementert i TEK 8-2 Energikrav (Artikkel 1 ivaretatt?) Byggverk skal utføres slik at det fremmer lavt energibehov. Byggverk skal lokaliseres, plasseres og/eller utformes med hensyn til energieffektivitet, avhengig av lokale forhold Krav til energieffektivitet (Artikkel 4, 5 og 6 ivaretatt?) Bygningen skal være så energieffektiv at den enten tilfredsstiller de krav som er angitt til energitiltak under bokstav a eller kravene til samlet netto energibehov (rammekrav) som angitt under bokstav b. Minstekrav i bokstav c skal uansett ikke overskrides.

13 Krav til energiytelse i TEK a) Energitiltak: b) Samlet netto energibehov U-verdi yttervegg: 0,18 W/m 2 K U-verdi tak: 0,13 W/m 2 K U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m 2 K U-verdi glass/vinduer/dører: 1,20 W/m 2 K Normalisert maks. kuldebroverdi 0,06 W/m 2 K Lufttetthet: 1,5 h -1 v/ 50 Pa SFP-faktor 2/1 kw/m 3 s (dag/natt) Temp.virkningsgrad for varmegjen. 70%. Utvendig solskjermingsutstyr eller andre tiltak for å oppfylle krav til termisk komfort uten bruk av lokalkjøling. Natt- og helgesenking av innetemperatur til 19 C c) Minstekrav: U-verdi yttervegg, W/m 2 K U-verdi tak, W/m 2 K U-verdi gulv på grunn og mot det fri, W/m 2 K U-verdi vindu, W/m 2 K Lufttetthet, luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell Bygninger 0,22 0,18 0,18 1,6 3,0 Bygning med laftede yttervegger 0,60 0,13 0,15 1,4 - Fritidsboliger under 150 m 2 BRA med laftede yttervegger Bygningskatekori Rammekrav (kwh/m 2 ) Småhus 125 * Boligblokk 120 Barnehager 150 Kontorbygg 165 Skolebygg 135 Universitet/høyskole 180 Sykehus 325 Sykehjem 235 Hoteller 240 Idrettsbygg 185 Forretningsbygg 235 Kulturbygg 180 Lett industri, verksteder 185 * /oppvarmet BRA 0,72 0,18 0,18 1,6 -

14 Implementering av EPBD i TEK forts Energiforsyning (Artikkel 5 og 6 ivaretatt?) Bygning skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker. Kravet til energiforsyning i første ledd gjelder ikke for bygning med et særlig lavt varmebehov eller dersom det fører til merkostnader over bygningens livsløp. ( ) Fjernvarme (Artikkel 5 og 6 ivaretatt?) Der hvor det ved kommunal vedtekt til plan- og bygningsloven 66a er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, skal bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes. ( )

15 Svarer TEK opp EPBD? Definerer et minstekrav til energieffektivitet (via energitiltaksmetoden eller energirammemetoden) Energitiltak skal være lønnsomme (over levetiden) Innklimaet er ivaretatt (ikke revidert) Skiller mellom ulike bygningskategorier (jf. Artikkel 4) MEN, TEK setter et minstekrav til netto energibehov Artikkel 2 Definisjoner En bygnings energiytelse : den mengden energi som faktisk forbrukes eller beregnes forbrukt for å dekke de ulike behov knyttet til en standardisert bruk av bygningen ( )

16 Valg av indikatorer for energiytelse Mål EPBD: Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2 -utslipp relatert til byggsektoren Primærenergibehov og CO 2 -utslipp mer nærliggende som indikatorer Argumenter mot indikatorer langt ute i energisystemet Mindre vekt på varige løsninger Tekniske installasjoner kompenserer for en dårlig bygningskropp (eks: varmepumpe som kompensasjon for dårlig isolasjon) Sverige valgte levert energi som energiytelsesindikator sammen med minstekrav til bygningskomponenter (lik vår egen energitiltaksmetode) M.a.o. både netto energibehov OG levert energi

17 EPBD om krav til metode Artikkel 3 Vedtakelse av en metode Medlemsstatene skal anvende en metode, på nasjonalt eller regionalt plan, for beregning av bygningers energiytelse på grunnlag av den generelle rammen fastsatt i vedlegget ( ) 1. Beregningsmetoden skal omfatte minst følgende faktorer: bygningens varmeegenskaper, varmeanlegg og varmtvannsforsyning klimaanlegg, ventilasjon, lysanlegg passive solenergisystemer solbeskyttelse og naturlig ventilasjon inneklima 2. I denne beregningen skal det, når det er relevant, tas hensyn til den positive virkningen av følgende faktorer: aktive solenergisystemer og andre systemer som er basert på fornybare energikilder elektrisitet fra kraftvarmeanlegg, fjernvarme- eller nærvarmeanlegg for oppvarming eller kjøling naturlig lys

18 Svarer NS 3031 opp EPBD? Definerer en metode fra A til Å Fastesetter regler for beregning av bygningers energiytelse varmetapstall, totale netto energibehov (etter rammen beskrevet i Artikkel 4), behov for levert energi fordelt på energivare primærenergibehov, CO 2 -utslipp, og energikostnad Konklusjon: JA (og i langt større grad enn TEK) Dvs, som metode jobb gjenstår å utarbeide gode tapsfaktorer (netto->levert) og primærenergifaktorer (levert->primær) Bør harmoniseres med NS-EN serien og NS-EN Noen barnesykdommer som dere (i salen) må være med på å rydde bort i tiden framover

19 Generelle krav til en metode Nøyaktig og pålitelig Rettsgyldig (PBL, TEK, EPBD) Transparent (internt og eksternt) Verifiserbar Fleksibel Robust Kostnadseffektiv Beregningsmetode Reproduserbar Tydelig Åpen for innovative løsninger

20 Enkelhet vs. anvendbarhet Transparent, verifiserbar og reproduserbar Brukernes forståelse for metoden lett å lære og trygghet for at metoden er korrekt utført For offentlige tjenestefolk som skal kontrollere beregningene (f.eks. for byggetillatelse) For videreutvikling av modellen lett å forstå forutsetningene for beregningene Fleksibel og åpen for innovative løsninger For mange frihetsgrader vil gjøre det vanskelig å overholde ovennevnte punkter For få frihetsgrader (for mange faste inputverdier) gjør det vanskelig å skille gode og dårlige løsninger og kan hindre at innovative løsninger blir tatt i bruk

21 Inspeksjonstid (%) Total unøyaktighet (%) Nøyaktighet vs. kostnadseffektivitet Metoden må være tilstrekkelig nøyaktig for å produsere objektive resultater for valg av ulike tekniske løsninger, og helst så nær virkeligheten som mulig Metoden må ikke være for tidkrevende og/eller teknisk komplisert Innsamling av reelle data fra eksisterende bygninger kan være svært tidkrevende (f.eks. i forbindelse med energisertifisering) A B C D E Detaljert til forenklet input Optimum -100 A B C D E Detaljert til forenklet input Ref:, D. van Dijk, Energy performance calculation procedures for EPBD

22 Kompromisset NS 3031 Funker den?

23 Eksempel på bruk av NS 3031 Ref: Bæk, Simonsen & Aaris Arktitekter MAA Urban Energy vinner av arkitektkonkurransen Europas mest energieffektive kontorbygg i Bjørvika

24 Annet eksempel på bruk av NS 3031 Ref: Agraff Arkitekter Nytt hovedkontor for Sparebank1 Midt-Norge i Trondheim

25 Sparebank1-kvartalet Sparebank1 skal bygge nytt hovedkontor i Trondheim sentrum Nybygg m 2 Rehabilitering m 2 (gammelbank og kjellere) Byggestart oktober 2008 ferdigstillelse november 2010 Høye ambisjoner for bygget arkitektur energiytelse inneklima Energimål netto energibehov beregnet etter NS3031 <100 kwh/m 2 målt levert energibruk <85 kwh/m 2 Inneklima det beste inneklimaet i landet Tolket til Kategori II eller bedre i hht. NS-EN 15251

26 Fasade og plan Glassgårder Utsnitt for analyse

27 Beregningsmodell i ESP-r

28 Tilluft via datagulv

29 Inputdata Konstruksjon U-verdi / g-verdi Glassfasader og vinduer (tre-lags) 0.7 W/m²K / 0.5 Yttervegger Ca 25 cm mineralull 0.15 W/m²K Yttertak Ca 40 cm isolasjon 0.10 W/m²K Gulv mot grunn Ca 20 cm EPS 0.14 W/m²K Glassfasade mot atrium 5.2 W/m²K / 0.8 Temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner: 90 % Utvendig solavskjerming på alle vinduer (og enkelte plasser i atrium) Høye tetthetskrav (<0.1 h -1 )

30 Bygningskategori Type inndata Driftstider (Timer/døgn/uker) Ventilasjonsluftmengde (m 3 /h m 2 ) Lys (W/m 2 ) Utstyr (W/m 2 ) Personer (W/m 2 ) Settpunkttemp. i/u driftstid ( C) 4.1 Inndata: Låste verdier Tabell A.2 Varmetilskudd Tabell A.3 Driftstid og settpunkttemp Tabell A.6 Minste tillatte luftmengder Kontorbygg Forretningsbygg Veiledende verdi Redusert verdi Veiledende verdi Redusert verdi 12/5/52 10/ /19 12/5/52 7/2 6, /19 12/6/52 20/ /19 12/6/52 13/ /19

31 4.2: Areal og volum Oppvarmet del av BRA er den delen av BRA som tilføres varme fra bygningens varmesystem og evt. kjøling fra bygningens kjølesystem og er omsluttet av bygningens klimaskjerm For uoppvarmet eller delvis oppvarmede arealer slik som boder, garasje ( ), gjelder: Dersom arealet tas med som oppvarmet del av BRA, skal rommet regnes å ha samme temperatur som tilliggende rom. Settpunkt etter tabell A.3 ( ) Dersom arealet ( ) ikke tas med i oppvarmet del av BRA, kan rommets varmemotstand tas med i beregningen ( ) Def varmesystem: bygningens komplette anlegg for varmegenerering, ( ), som dekker romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann Her: Glassgårdene regnes fullklimatisert med drift som forretningene

32 4.3 Inndeling av bygningen i soner En bygning eller et bygningskompleks skal beregningsmessig deles opp i flere soner ut fra følgende forhold: Flerfunksjon (her: 1 etg: forretning, etg: kontor) Ulike tekniske installasjonssystemer som betjener forskjellige deler av bygningen (her: samme i hele bygget) Ulikt soltilskudd i forskjellige deler av bygningen (her: øst-sone, vestsone og midt-sone) Ulike interne varmetilskudd i forkjellige deler av bygningen (her: samme som funksjon)

33 4.3 Inndeling forts For kontrollberegning mot offentlige krav skal hver beregningssone regnes som adiabatisk. Dvs. at det ikke regnes med varme- eller masseoverføring mellom de ulike beregningssonene Problem: Få fram virkningen av den passive kjølingen/forvarmingen i datagulvet Overstrømning fra kontorer/forretninger til atrium (Her: Valgt å se bort fra dette punktet og nærmet oss virkeligheten) 4.3.3: ( ) solrom, atrier ( ) skal regnes som en egen sone Temperatursjiktningen kan være betydelig i høye atrier Snittemperatur 20 C, men 0 C grader nede 40 C i øvre del (Her: atriet er delt vertikalt i 5 soner for å få med effekten av stratifiseringen)

34 4.4 Valg av beregningsmetode NS 3031 gir tre alternativer for beregning av oppvarmings- og kjølebehov Månedsberegning (stasjonær) etter NS-EN Forenklet timeberegning (dynamisk) etter NS-EN Detaljerte validerte beregningsprogrammer (dynamisk) etter NS-EN For kontor og forretningsbygg er dynamiske metoder eneste alternativ (Her: Detaljert beregning med ESP-r, som per i dag ikke er validert)

35 6.2 Budsjett for netto energibehov Totalt Meget Behov Tabell Lavt Kjøling Standard Relativt energibehov netto A.1 lavt for høyt input romkjøling ventilasjonsluft energibehov redusert fra Tabell vifter verdi eliminert A.1 og nærmest ventilasjonsvarme romoppvarming (-20%) pumper eliminert på tross av relativt store ventilasjonsmengder - 101kWh/m lav Eksponert Dagslysutnyttelse Utnyttelse Selv U-verdi med 90 av 2 betong klimaskjerm % termisk gjenvinning i tak masse kombinert i etasjeskillere med frikjøling og datagulv nattestid - ~40 tett Fortrengningsventilasjon Behovsstyring Lavt Frikjøling Høy bygningskropp % tilluftstemperatur trykkfall lavere om i natta enn systemet lys et bygg (datagulv, bygd akkurat stor varmegjenvinner) etter forskriften - høy By-pass Høy Store tilluftstemperatur ventilasjonsluftmengder for frikjøling på ventilasjonsluft ved kjøling behov - Lavt Tap av effektbehov ventilasjonsvarme oppvarming i atrium og kjøling (energibehov pumpedrift) Formål Energibehov for Energibehov for et typisk kontordel (kwh/m 2 ) kontorbygg (kwh/m 2 ) Romoppvarming 6 33 Ventilasjonsvarme Varmtvann 5 5 Vifter og pumper Belysning Teknisk utstyr Romkjøling 0 0 Ventilasjonskjøling 5 24 Totalt netto energibehov

36 Avsluttende kommentarer NS 3031 er viktig for å etablere en felles plattform for energiberegninger minsker mulighetene for å manipulere beregningene standardiserte inndata standardisert prosedyre NS 3031 kan i enkelte tilfeller bli for rigid og hindre at innovative løsninger blir brukt tiltak ikke gir utslag i energibudsjettet tiltak ikke i henhold til metoden Savner insentiv til å gjøre noe med største post i energibudsjettet: Teknisk utstyr behovsstyring av elektrisk energi (f.eks. unngå stand by-strøm ) blir ikke mindre aktuelt dersom primærenergifaktoren for el blir 4.05 slik veiledende verdi er i NS-EN 15603

37 NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NS 3031 er en standard for å beregne behovet for ENERGI For beregning av effekt til oppvarming kan NS-EN brukes For inneklima bør NS-EN benyttes Harmonisert og innføres i hele EU Inkluderer alle viktige inneklimaparametere Spesifiserer parametere for design, ferdigstillelse og kontinuerlig driftskontroll av bygninger Nylig oversatt til norsk

38 Takk for oppmerksomheten! Hvis du vil forstå hele EPBD: Over 2500 sider vel bekomme!

Nye energikrav til yrkesbygg

Nye energikrav til yrkesbygg Nye energikrav til yrkesbygg Hvordan bruke NS 3031 i forhold til TEK? Oslo, 27. november 2008 Rasmus Z. Høseggen, ph.d. Post Doc., Inst. energi- og prosessteknikk, NTNU Oppgave: Om et byggs energimål (

Detaljer

Energikrav til bygninger -

Energikrav til bygninger - Energikrav til bygninger - i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv Standarder som prosjekteringsverktøy Kursdagene, 6. januar 2009 Rasmus Z. Høseggen, ph.d. Post Doc., Inst. energi- og prosessteknikk,

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg

Nye energikrav til yrkesbygg Nye energikrav til yrkesbygg ygg Hvordan bruke NS 3031 i forhold til TEK? Rasmus Z. Høseggen, Ph.D. Førsteamanuensis II, NTNU Seniorrådgiver, EvoTek AS EvoTek AS EvoTek AS ble etablert 1. april 2004 Rådgivingsfirma

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A KOMMUNALTEKNISKE FAGDAGER PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A Roy Vraalsen 03.06.2014 Temaer passivhus Begreper Systemgrenser TEK 10 myndighetskrav Utfordringer SD-anlegg bestykning Leietaker / bruker Energibruk

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen 5. Oktober 2007 Leif Amdahl Generalsekretær Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER

HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER Kjell Petter Småge Daglig leder/energikultivator «Gamle» men gode referanser Energispareprisen 2011 Nytt hovedkontor for Sparebank1 SMN Byggherreombud: EvoTek AS

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010 TEKNA/NITO-kurs tirsdag 11. mai kl. 10.05 10.50 Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK Thor Endre Lexow, Statens Bygningstekniske etat ENERGIBRUK store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle

Detaljer

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009 Krav og muligheter i regelverket Forskningsleder Marit Thyholt SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Energieffektivitet og energiforsyning STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling Energi i Bygg 10.4.2015 2 External / Internal / Confidential s fagområder Varme og

Detaljer

Medlemsmøte 23. mars 2006

Medlemsmøte 23. mars 2006 Medlemsmøte 23. mars 2006 Bygningsenergidirektivet Standarder og beregningsverktøy Siv.ing. Thor Lexow 23. mars 2006 Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling av: Norsk Allmennstandardisering

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse

Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse 10. mai 2007 kl. 11.45 12.15 Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse Prosjektleder Thor Lexow Markedsområde bygg, anlegg og eiendom Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling

Detaljer

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling 4. UV-stråling Energibruk UV-stråling 1 Energibruk UV-stråling og transmisjon 2 5. TEK og U-verdier Generelt om energitiltaksmetoden Er ei sjekkliste som ved å følges gir et energieffektivt bygg. Kommentar:

Detaljer

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv

Detaljer

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.12.2015 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.02.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

Det ble avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter plan- og bygningsloven.

Det ble <ikke> avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter <og / eller> plan- og bygningsloven. Tilsyn med prosjektering for oppfyllelse av energikrav Rapport etter tilsyn med . Foretaket har ansvarsrett

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat TEK Energikrav og tilsyn Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat DISPOSISJON Om BE Bakgrunn for energiregler Energikrav - Energieffektivitet - Energiforsyning - Minstekrav - Fremtidige

Detaljer

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen as Norsk kommunalteknisk forening, Oslo 13. november 2006 1 Innhold i foredraget Innledning, deriblant bygningsenergidirektivet

Detaljer

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter 22.09.09 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT LOVVERK: ENERGIBRUK store utslipp bidrar til klimaffekter, forsuring,overgjødsling, lokale forurensningsproblemer

Detaljer

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Potensial for energieffektivisering og energiomlegging for norske bygninger Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no Bakgrunn Bygningssektoren står

Detaljer

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom

Detaljer

Byggmakker Fagdag. Energimerking av boliger og bedre energiytelse ved hjelp av tiltak. Erling Weydahl. Rådg. ing. MRIF

Byggmakker Fagdag. Energimerking av boliger og bedre energiytelse ved hjelp av tiltak. Erling Weydahl. Rådg. ing. MRIF Byggmakker Fagdag Energimerking av boliger og bedre energiytelse ved hjelp av tiltak Erling Weydahl Rådg. ing. MRIF Innhold Innledning Bygningsenergidirektivet med ny Teknisk Forskrift Rammen rundt energimerkeordningen

Detaljer

Urban Energy analyse av energibehov og vurdering av energimålsetning

Urban Energy analyse av energibehov og vurdering av energimålsetning SINTEF Byggforsk Bjørn Jenssen Wachenfeldt og Rasmus Høseggen Urban Energy analyse av energibehov og vurdering av energimålsetning Prosjektrapport 9 2008 SINTEF Byggforsk Urban Energy analyse av energibehov

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Målsetting. www.standard.no. 14. mai 2008 - Nye energikrav til yrkesbygg. Hvordan vurdere og dokumentere ved hjelp av NS 3031

Målsetting. www.standard.no. 14. mai 2008 - Nye energikrav til yrkesbygg. Hvordan vurdere og dokumentere ved hjelp av NS 3031 14. mai 2008 - Nye energikrav til yrkesbygg Hvordan vurdere og dokumentere ved hjelp av NS 3031 13.45-14.45 NS 3031 struktur og hovedprinsipper Kaffe 15.00-15.45 Spesielle emner: - varmetap i grunnen -soltilskudd

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv

Detaljer

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER Beregning av en bygnings energibehov. (prns 3031, metode og hovedtrekk) NAL, 5. oktober i Stavanger Forskningsleder, PhD Marit Thyholt 1 Generelt om nytt kravnivå og metoder

Detaljer

Forhåndskonferansen med Energi som tema

Forhåndskonferansen med Energi som tema Forhåndskonferansen med Energi som tema 1 Hvem skal spørre om hva? Hva skal kommunen informere om? Hva skal kommunen spørre om? Kommunen skal føre referatet, og det skal være ferdig i møtet? NYTT? Hva

Detaljer

Kontorbygg i energiklasse A

Kontorbygg i energiklasse A Schneider Electric NegaWatt 2011 Kontorbygg i energiklasse A Jørn Torstein Grini, Linstow AS Selskapet eies av AWILHELMSEN AS Er ett av Norges ledende eiendomsselskaper med virksomheter innenfor hotell,

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

TEK 15 - innspill fra Norconsult

TEK 15 - innspill fra Norconsult TEK 15 - innspill fra Norconsult Åpent innspillsmøte om nye energiregler i 2015 Thon Hotel Opera 29. august 2013 Ingrid Hole, Vidar Havellen og Sylvia Skar 1. PUNKTER VI ER ENIGE I Vi er enige i Lojal

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as

Detaljer

Klimaforliket Konsekvenser for energikrav og ytelser i eksisterende og nye bygg Ny Teknisk Forskrift (TEK) til PBL Utfordringer og svakheter

Klimaforliket Konsekvenser for energikrav og ytelser i eksisterende og nye bygg Ny Teknisk Forskrift (TEK) til PBL Utfordringer og svakheter Jon-Viking Thunes Siv.ing. VVS NTH/(NTNU) 1984 Teknisk sjef OPTICONSULT AS SINTEF NTH NORGES FORSKNINGSRÅD HØYSKOLEN I BERGEN, INGENIØRUTDANNINGEN SIV.ING. JOHAN THUNES A/S THUNES PARTNERS A/S OPTICONSULT

Detaljer

siv.ing. Thor Lexow, prosjektleder Standard Norge

siv.ing. Thor Lexow, prosjektleder Standard Norge 23. april 2008 13.20-14.00 Nye standarder som verktøy - Ny NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse - Lavenergi- og passivhus - Nytt forslag til EN-standard for energiledelse siv.ing. Thor Lexow, prosjektleder

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Næringshagen Tolga Postnr 2540 Sted Tolga Leilighetsnr. Gnr. 39 Bnr. 3 Seksjonsnr. 1ET Festenr. Bygn. nr. 7418809 Bolignr. Merkenr. A2010-13962 Dato 05.08.2010 Ansvarlig Utført av NØK ENERGI EIENDOM

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Georg Frølichs vei, leil. 213 Postnr 1482 Sted Nittedal Leilighetsnr. Gnr. 13 Bnr. 205 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2012-212263 Dato 25.05.2012 Eier Innmeldt av NCC UTVIKLING

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år Adresse Strandgata 15 Postnr 2815 Sted Gjøvik Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96144 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as v/ Bjørn

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 10 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 319 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300371840 Bolignr. Merkenr. A2014-400568 Dato 10.01.2014 Eier Innmeldt av KVERNELAND

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen. Adresse Blindernveien 31 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0254 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL16 Preklinisk Odontologi Merkenr. A2011-104318 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering

Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering Bakgrunn Bygningsrelatert energibruk utgjør ca 40 % av landets energibruk. I Soria Moria - erklæringen har regjeringen

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 12 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 315 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300317112 Bolignr. Merkenr. A2013-389467 Dato 18.11.2013 Eier Innmeldt av SALTE EIENDOMSINVEST

Detaljer

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no.

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no. SBF BY A07005 RAPPORT Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader Marit Thyholt Bjørn Strandholmen www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mars 2007 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Arkitektur

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Medlemsmøte Grønn Byggallianse Nye energikrav til bygninger Løsninger og kostnader for nybygg Og litt mer! Rådg. ing.

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Tiltak i nye og eksisterende bygg

Tiltak i nye og eksisterende bygg Framtidens byer - første administrative samling Nydalen 21. - 22. august 2008 Verksted 2: Bygg og energi Tiltak i nye og eksisterende bygg Sylvia Skar, Norconsult 1 29.08.2008 Energifakta Den samlede energibruken

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Anne Evenstads vei 86 B Postnr 2480 Sted KOPPANG Leilighetsnr. Gnr. 9 Bnr. 53 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300484433 Bolignr. Merkenr. A2015-621321 Dato 07.12.2015 Eier Innmeldt av STATSBYGG

Detaljer