Nye energikrav til yrkesbygg

Transkript

1 Nye energikrav til yrkesbygg Hvordan bruke NS 3031 i forhold til TEK? Trondheim, 17. september 2008 Rasmus Z. Høseggen, ph.d. Post Doc., Inst. energi- og prosessteknikk, NTNU

2 Oppgave: Om et byggs energimål ( ) målet er et energibehov på 150 kwh/m 2, som ifølge Enovas statistikk er om lag halvparten av energiforbruket til et gjennomsnittlig kontorbygg i Norge og ca. 10 % lavere enn det nye kravet i Teknisk forskrift på 165 kwh/m 2.

3 Program Del 1: EPBD TEK NS 3031 samsvar? Begrepsavklaring EPBD Energy Performance of Buildings Directive Krav til energiytelse i EPBD Krav til energiytelse i TEK implementering av EPBD Krav til beregningsmetode i EPBD NS 3031 oppfølging av EPBD Generelle krav til beregningsmetode Del 2: Eksempel på bruk av NS 3031 Presentasjon av bygning Sparebank1-kvartalet i Trondheim Inputdata og metode Utfordringer med NS 3031 Detaljert netto energibudsjett

4 Begrepsavklaring - systemgrenser 1. Brutto energibehov 2. Passive Romoppvarming tilskudd 3. Internt Dagslys Romkjøling varmetilskudd Passiv Oppvarming solvarme av 4. Netto Utnyttbar energibehov internt Naturlige ventilasjonsluft drivkrefter for 5. Egenprodusert Brutto varmetilskudd ventilasjon Kjøling energibehov fra av (vind fornybar og energi fratrukket personer, oppdrift) ventilasjonsluft utnyttbare belysning, passive utstyr og 6. Levert Frikjøling Belysning tilskudd prosesser og energi utnyttbar Solcellepanel Teknisk internt utstyr 7. Primærenergibehov, varmetilskudd Netto Solfanger Varmt forbruksvann CO 2 - utslipp, fratrukket Varmepumpe Vifte- energikostnad egenprodusert energi, vekting og pumpedrift og energipolitisk dividert med systemvirkningsgrader ut fra levert Beregnes energi. De ulike energivarene multipliseres med vektingsfaktorer ut fra primærenergiinnhold, klimabelastning eller ut fra politiske motivasjoner

5 Viktige begreper Netto energibehov Def NS 3031: Bygningens energibehov uten hensyn til energisystemets virkningsgrad eller tap i energikjeden. Skal beregnes med normalisert bruk (standardisert input) Beskriver først og fremst egenskapene til bygningskroppen og hvor godt bygget utnytter passive tilskudd Kan beregnes, men ikke måles direkte og er derfor på mange måter et abstrakt begrep (vanskelig å forklare til lekfolk) Levert energi Def NS 3031: Summen av energi, uttrykt per energivare, levert over bygningens systemgrenser for å dekke bygningens samlede energibehov inkludert systemtap som ikke (kan) gjenvinnes. Beregnes på grunnlag av netto energibehov (fortsatt standardisert input) og vil derfor avvike fra virkelig målt levert energi

6 Viktige begreper forts Primærenergibehov Def. primærenergi: Energi i sin opprinnelige form som ikke er blitt omdannet eller gått over i andre energiformer Den energimengde som er nødvendig for å framskaffe én mengdeenhet levert energi Primærenergifaktorer skal ta hensyn til energibehov til: Utvinning Transport og lagring Prosessering og omdanning Overføring og distribusjon Norske faktorer for å beregne primærenergibehovet fra levert energi er ennå ikke utarbeidet (noe politisk betent...?)

7 Begraving av begreper Begreper brukt om levert energi Kjøpt energi Tilført energi Brutto energibehov Begreper som er mer eller mindre meningsløse Netto energibruk Netto energiforbruk

8 Energy Performance of Buildings Directive (EPBD) Gjennom EØS-avtalen og St.prp. nr. 79 ( ) har Norge vedtatt å innføre Energy Performance of Buildings Directive 2002/91/EC Trådte i kraft i Norge 4. jan 2006 med frist for gjennomføring innen utgangen av 2009 EPBDs Artikkel 1 Formål (norsk oversettelse): Formålet med dette Direktiv er å fremme en forbedring av energiytelsen i bygninger i Fellesskapet, idet det tas hensyn til uteklima og lokale forhold samt krav til inneklima og kostnadseffektivitet Korrekt oversettelse (energy performance OF buildings): Formålet med dette Direktiv er å fremme en forbedring av bygningers energiytelse i Fellesskapet, idet det tas hensyn til uteklima og lokale forhold samt krav til inneklima og kostnadseffektivitet

9 EPBD om krav til energiytelse Artikkel 4 Fastsettelse av krav til energiytelse Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at det fastsettes minstekrav til energiytelse for bygninger på grunnlag av metoden nevnt i Artikkel 3. ( ) kan skille mellom nye og eksisterende bygninger og forskjellige kategorier av bygninger ( ). Kravene skal ta hensyn til alminnelige inneklimaforhold som utilstrekkelig ventilasjon ( )

10 EPBD om krav til energiytelse forts Artikkel 5 Nye bygninger Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at nye bygninger oppfyller minstekravene til energiytelse nevnt i Artikkel 4. For nye bygninger med et samlet bruksareal på mer enn m 2 skal medlemsstatene sikre at den tekniske, miljømessige og økonomiske gjennomførbarheten av alternative systemer som desentraliserte energiforsyningssystemer basert på fornybar energi, kraftvarme, fjernvarme- eller nærvarmeanlegg for oppvarming eller kjøling, dersom det er tilgjengelig, varmepumper, under visse forutsetninger vurderes og tas i betraktning før byggingen igangsettes.

11 EPBD om krav til energiytelse forts Artikkel 6 Eksisterende bygninger Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at det når bygninger med et samlet bruksareal på mer enn m 2 gjennomgår en større rehabilitering, foretas en oppgradering av energiytelsen for å oppfylle minstekravene i den grad det er teknisk, funksjonelt og økonomisk gjennomførbart. Medlemsstatene skal beregne disse minstekravene til energiytelse ( ) i samsvar med Artikkel 4. ( )

12 EPBD implementert i TEK 8-2 Energikrav (Artikkel 1 ivaretatt?) Byggverk skal utføres slik at det fremmer lavt energibehov. Byggverk skal lokaliseres, plasseres og/eller utformes med hensyn til energieffektivitet, avhengig av lokale forhold Krav til energieffektivitet (Artikkel 4, 5 og 6 ivaretatt?) Bygningen skal være så energieffektiv at den enten tilfredsstiller de krav som er angitt til energitiltak under bokstav a eller kravene til samlet netto energibehov (rammekrav) som angitt under bokstav b. Minstekrav i bokstav c skal uansett ikke overskrides.

13 Krav til energiytelse i TEK a) Energitiltak: b) Samlet netto energibehov U-verdi yttervegg: 0,18 W/m 2 K U-verdi tak: 0,13 W/m 2 K U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m 2 K U-verdi glass/vinduer/dører: 1,20 W/m 2 K Normalisert maks. kuldebroverdi 0,06 W/m 2 K Lufttetthet: 1,5 h -1 v/ 50 Pa SFP-faktor 2/1 kw/m 3 s (dag/natt) Temp.virkningsgrad for varmegjen. 70%. Utvendig solskjermingsutstyr eller andre tiltak for å oppfylle krav til termisk komfort uten bruk av lokalkjøling. Natt- og helgesenking av innetemperatur til 19 C c) Minstekrav: U-verdi yttervegg, W/m 2 K U-verdi tak, W/m 2 K U-verdi gulv på grunn og mot det fri, W/m 2 K U-verdi vindu, W/m 2 K Lufttetthet, luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell Bygninger 0,22 0,18 0,18 1,6 3,0 Bygning med laftede yttervegger 0,60 0,13 0,15 1,4 - Fritidsboliger under 150 m 2 BRA med laftede yttervegger Bygningskatekori Rammekrav (kwh/m 2 ) Småhus 125 * Boligblokk 120 Barnehager 150 Kontorbygg 165 Skolebygg 135 Universitet/høyskole 180 Sykehus 325 Sykehjem 235 Hoteller 240 Idrettsbygg 185 Forretningsbygg 235 Kulturbygg 180 Lett industri, verksteder 185 * /oppvarmet BRA 0,72 0,18 0,18 1,6 -

14 Implementering av EPBD i TEK forts Energiforsyning (Artikkel 5 og 6 ivaretatt?) Bygning skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker. Kravet til energiforsyning i første ledd gjelder ikke for bygning med et særlig lavt varmebehov eller dersom det fører til merkostnader over bygningens livsløp. ( ) Fjernvarme (Artikkel 5 og 6 ivaretatt?) Der hvor det ved kommunal vedtekt til plan- og bygningsloven 66a er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, skal bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes. ( )

15 Svarer TEK opp EPBD? Definerer et minstekrav til energieffektivitet (via energitiltaksmetoden eller energirammemetoden) Energitiltak skal være lønnsomme (over levetiden) Innklimaet er ivaretatt (ikke revidert) Skiller mellom ulike bygningskategorier (jf. Artikkel 4) MEN, TEK setter et minstekrav til netto energibehov Artikkel 2 Definisjoner En bygnings energiytelse : den mengden energi som faktisk forbrukes eller beregnes forbrukt for å dekke de ulike behov knyttet til en standardisert bruk av bygningen ( )

16 Valg av indikatorer for energiytelse Mål EPBD: Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2 -utslipp relatert til byggsektoren Primærenergibehov og CO 2 -utslipp mer nærliggende som indikatorer Argumenter mot indikatorer langt ute i energisystemet Mindre vekt på varige løsninger Tekniske installasjoner kompenserer for en dårlig bygningskropp (eks: varmepumpe som kompensasjon for dårlig isolasjon) Sverige valgte levert energi som energiytelsesindikator sammen med minstekrav til bygningskomponenter (lik vår egen energitiltaksmetode) M.a.o. både netto energibehov OG levert energi

17 EPBD om krav til metode Artikkel 3 Vedtakelse av en metode Medlemsstatene skal anvende en metode, på nasjonalt eller regionalt plan, for beregning av bygningers energiytelse på grunnlag av den generelle rammen fastsatt i vedlegget ( ) 1. Beregningsmetoden skal omfatte minst følgende faktorer: bygningens varmeegenskaper, varmeanlegg og varmtvannsforsyning klimaanlegg, ventilasjon, lysanlegg passive solenergisystemer solbeskyttelse og naturlig ventilasjon inneklima 2. I denne beregningen skal det, når det er relevant, tas hensyn til den positive virkningen av følgende faktorer: aktive solenergisystemer og andre systemer som er basert på fornybare energikilder elektrisitet fra kraftvarmeanlegg, fjernvarme- eller nærvarmeanlegg for oppvarming eller kjøling naturlig lys

18 Svarer NS 3031 opp EPBD? Definerer en metode fra A til Å Fastesetter regler for beregning av bygningers energiytelse varmetapstall, totale netto energibehov (etter rammen beskrevet i Artikkel 4), behov for levert energi fordelt på energivare primærenergibehov, CO 2 -utslipp, og energikostnad Konklusjon: JA (og i langt større grad enn TEK) Dvs, som metode jobb gjenstår å utarbeide gode tapsfaktorer (netto->levert) og primærenergifaktorer (levert->primær) Bør harmoniseres med NS-EN serien og NS-EN Noen barnesykdommer som dere (i salen) må være med på å rydde bort i tiden framover

19 Generelle krav til en metode Nøyaktig og pålitelig Rettsgyldig (PBL, TEK, EPBD) Transparent (internt og eksternt) Verifiserbar Fleksibel Robust Kostnadseffektiv Beregningsmetode Reproduserbar Tydelig Åpen for innovative løsninger

20 Enkelhet vs. anvendbarhet Transparent, verifiserbar og reproduserbar Brukernes forståelse for metoden lett å lære og trygghet for at metoden er korrekt utført For offentlige tjenestefolk som skal kontrollere beregningene (f.eks. for byggetillatelse) For videreutvikling av modellen lett å forstå forutsetningene for beregningene Fleksibel og åpen for innovative løsninger For mange frihetsgrader vil gjøre det vanskelig å overholde ovennevnte punkter For få frihetsgrader (for mange faste inputverdier) gjør det vanskelig å skille gode og dårlige løsninger og kan hindre at innovative løsninger blir tatt i bruk

21 Inspeksjonstid (%) Total unøyaktighet (%) Nøyaktighet vs. kostnadseffektivitet Metoden må være tilstrekkelig nøyaktig for å produsere objektive resultater for valg av ulike tekniske løsninger, og helst så nær virkeligheten som mulig Metoden må ikke være for tidkrevende og/eller teknisk komplisert Innsamling av reelle data fra eksisterende bygninger kan være svært tidkrevende (f.eks. i forbindelse med energisertifisering) A B C D E Detaljert til forenklet input Optimum -100 A B C D E Detaljert til forenklet input Ref:, D. van Dijk, Energy performance calculation procedures for EPBD

22 Kompromisset NS 3031 Funker den?

23 Eksempel på bruk av NS 3031 Ref: Bæk, Simonsen & Aaris Arktitekter MAA Urban Energy vinner av arkitektkonkurransen Europas mest energieffektive kontorbygg i Bjørvika

24 Annet eksempel på bruk av NS 3031 Ref: Agraff Arkitekter Nytt hovedkontor for Sparebank1 Midt-Norge i Trondheim

25 Sparebank1-kvartalet Sparebank1 skal bygge nytt hovedkontor i Trondheim sentrum Nybygg m 2 Rehabilitering m 2 (gammelbank og kjellere) Byggestart oktober 2008 ferdigstillelse november 2010 Høye ambisjoner for bygget arkitektur energiytelse inneklima Energimål netto energibehov beregnet etter NS3031 <100 kwh/m 2 målt levert energibruk <85 kwh/m 2 Inneklima det beste inneklimaet i landet Tolket til Kategori II eller bedre i hht. NS-EN 15251

26 Fasade og plan Glassgårder Utsnitt for analyse

27 Beregningsmodell i ESP-r

28 Tilluft via datagulv

29 Inputdata Konstruksjon U-verdi / g-verdi Glassfasader og vinduer (tre-lags) 0.7 W/m²K / 0.5 Yttervegger Ca 25 cm mineralull 0.15 W/m²K Yttertak Ca 40 cm isolasjon 0.10 W/m²K Gulv mot grunn Ca 20 cm EPS 0.14 W/m²K Glassfasade mot atrium 5.2 W/m²K / 0.8 Temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner: 90 % Utvendig solavskjerming på alle vinduer (og enkelte plasser i atrium) Høye tetthetskrav (<0.1 h -1 )

30 Bygningskategori Type inndata Driftstider (Timer/døgn/uker) Ventilasjonsluftmengde (m 3 /h m 2 ) Lys (W/m 2 ) Utstyr (W/m 2 ) Personer (W/m 2 ) Settpunkttemp. i/u driftstid ( C) 4.1 Inndata: Låste verdier Tabell A.2 Varmetilskudd Tabell A.3 Driftstid og settpunkttemp Tabell A.6 Minste tillatte luftmengder Kontorbygg Forretningsbygg Veiledende verdi Redusert verdi Veiledende verdi Redusert verdi 12/5/52 10/ /19 12/5/52 7/2 6, /19 12/6/52 20/ /19 12/6/52 13/ /19

31 4.2: Areal og volum Oppvarmet del av BRA er den delen av BRA som tilføres varme fra bygningens varmesystem og evt. kjøling fra bygningens kjølesystem og er omsluttet av bygningens klimaskjerm For uoppvarmet eller delvis oppvarmede arealer slik som boder, garasje ( ), gjelder: Dersom arealet tas med som oppvarmet del av BRA, skal rommet regnes å ha samme temperatur som tilliggende rom. Settpunkt etter tabell A.3 ( ) Dersom arealet ( ) ikke tas med i oppvarmet del av BRA, kan rommets varmemotstand tas med i beregningen ( ) Def varmesystem: bygningens komplette anlegg for varmegenerering, ( ), som dekker romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann Her: Glassgårdene regnes fullklimatisert med drift som forretningene

32 4.3 Inndeling av bygningen i soner En bygning eller et bygningskompleks skal beregningsmessig deles opp i flere soner ut fra følgende forhold: Flerfunksjon (her: 1 etg: forretning, etg: kontor) Ulike tekniske installasjonssystemer som betjener forskjellige deler av bygningen (her: samme i hele bygget) Ulikt soltilskudd i forskjellige deler av bygningen (her: øst-sone, vestsone og midt-sone) Ulike interne varmetilskudd i forkjellige deler av bygningen (her: samme som funksjon)

33 4.3 Inndeling forts For kontrollberegning mot offentlige krav skal hver beregningssone regnes som adiabatisk. Dvs. at det ikke regnes med varme- eller masseoverføring mellom de ulike beregningssonene Problem: Få fram virkningen av den passive kjølingen/forvarmingen i datagulvet Overstrømning fra kontorer/forretninger til atrium (Her: Valgt å se bort fra dette punktet og nærmet oss virkeligheten) 4.3.3: ( ) solrom, atrier ( ) skal regnes som en egen sone Temperatursjiktningen kan være betydelig i høye atrier Snittemperatur 20 C, men 0 C grader nede 40 C i øvre del (Her: atriet er delt vertikalt i 5 soner for å få med effekten av stratifiseringen)

34 4.4 Valg av beregningsmetode NS 3031 gir tre alternativer for beregning av oppvarmings- og kjølebehov Månedsberegning (stasjonær) etter NS-EN Forenklet timeberegning (dynamisk) etter NS-EN Detaljerte validerte beregningsprogrammer (dynamisk) etter NS-EN For kontor og forretningsbygg er dynamiske metoder eneste alternativ (Her: Detaljert beregning med ESP-r, som per i dag ikke er validert)

35 6.2 Budsjett for netto energibehov Totalt Meget Behov Tabell Lavt Kjøling Standard Relativt energibehov netto A.1 lavt for høyt input romkjøling ventilasjonsluft energibehov redusert fra Tabell vifter verdi eliminert A.1 og nærmest ventilasjonsvarme romoppvarming (-20%) pumper eliminert på tross av relativt store ventilasjonsmengder - 101kWh/m lav Eksponert Dagslysutnyttelse Utnyttelse Selv U-verdi med 90 av 2 betong klimaskjerm % termisk gjenvinning i tak masse kombinert i etasjeskillere med frikjøling og datagulv nattestid - ~40 tett Fortrengningsventilasjon Behovsstyring Lavt Frikjøling Høy bygningskropp % tilluftstemperatur trykkfall lavere om i natta enn systemet lys et bygg (datagulv, bygd akkurat stor varmegjenvinner) etter forskriften - høy By-pass Høy Store tilluftstemperatur ventilasjonsluftmengder for frikjøling på ventilasjonsluft ved kjøling behov - Lavt Tap av effektbehov ventilasjonsvarme oppvarming i atrium og kjøling (energibehov pumpedrift) Formål Energibehov for Energibehov for et typisk kontordel (kwh/m 2 ) kontorbygg (kwh/m 2 ) Romoppvarming 6 33 Ventilasjonsvarme Varmtvann 5 5 Vifter og pumper Belysning Teknisk utstyr Romkjøling 0 0 Ventilasjonskjøling 5 24 Totalt netto energibehov

36 Avsluttende kommentarer NS 3031 er viktig for å etablere en felles plattform for energiberegninger minsker mulighetene for å manipulere beregningene standardiserte inndata standardisert prosedyre NS 3031 kan i enkelte tilfeller bli for rigid og hindre at innovative løsninger blir brukt tiltak ikke gir utslag i energibudsjettet tiltak ikke i henhold til metoden Savner insentiv til å gjøre noe med største post i energibudsjettet: Teknisk utstyr behovsstyring av elektrisk energi (f.eks. unngå stand by-strøm ) blir ikke mindre aktuelt dersom primærenergifaktoren for el blir 4.05 slik veiledende verdi er i NS-EN 15603

37 NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NS 3031 er en standard for å beregne behovet for ENERGI For beregning av effekt til oppvarming kan NS-EN brukes For inneklima bør NS-EN benyttes Harmonisert og innføres i hele EU Inkluderer alle viktige inneklimaparametere Spesifiserer parametere for design, ferdigstillelse og kontinuerlig driftskontroll av bygninger Nylig oversatt til norsk

38 Takk for oppmerksomheten! Hvis du vil forstå hele EPBD: Over 2500 sider vel bekomme!