Masterstudium i psykisk helsearbeid

Transkript

1 Masterstudium i psykisk helsearbeid Master Programme in Mental Health Care 120 studiepoeng Deltid (MAPSYKHD4) Etablering godkjent av NOKUT: Programplan godkjent av Studieutvalget HF: Endringer godkjent av prodekan HF: og Sist endret i studieutvalget HiOA Fakultet for helsefag Fakultet for samfunnsfag Programplanen gjelder for kull 2013

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygning Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensorordninger Progresjonskrav Emneplaner studieår PSMAPSYKH Psykisk helse og psykiske lidelser. Teori og empiri PSMAVSTEORI Forskningsmetode og vitenskapsteori studieår PSMAORG Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid studieår MAPSD4100 Teorier om profesjonelle relasjoner. Trening i relasjonelle ferdigheter studieår MAPSD5900 Masteroppgave i psykisk helsearbeid Valgfrie emner MAPSD5100 Flerkulturelt psykisk helsearbeid MAPSD5200 Mennesker i krise og forebygging av selvmord MAPSD5300 Kunstneriske aktiviteter i psykisk helsearbeid MAPSD5400 Familien i psykisk helsearbeid MAPSD5500 Kroppsbaserte behandlingstradisjoner i psykisk helsearbeid

3 1. Innledning Masterstudiet i psykisk helsearbeid er et erfaringsbasert studium etter 5 i forskrift om krav til mastergrad med et omfang på 120 studiepoeng og er organisert som et deltidsstudium over fire år. Studiet fører frem til kompetanse og kvalifikasjoner som danner grunnlag for å inneha: stillinger i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten med ansvar for klinisk arbeid, koordinering, oppfølging og rehabilitering av personer med psykisk lidelse og arbeid med deres pårørende og nærmiljø stillinger som prosjektledere i lokale tiltak som krever systematisk dokumentasjon av tiltakenes prosess og virkning stillinger som krever særlig kunnskap om samspillet mellom somatiske og psykiske lidelser stillinger som krever særlig kunnskap om metoder i arbeidet med psykisk helse i kulturell og flerkulturell sammenheng Studiet fører også frem til kompetanse og kvalifikasjoner som danner grunnlag for å inneha stillinger innen høyere utdanning og i forskning, så som: fagutviklings-, stipendiat- og forskningsstillinger innen psykisk helsevern, forskningsinstitusjoner, høgskoler og universiteter undervisnings- og forskningsstillinger ved bachelorstudier i helse- og sosialfag, tverrfaglige videreutdanninger i psykisk helsearbeid og andre utdanninger som har relevans for arbeid med psykisk helse 2. Målgruppe Målgruppe for masterstudiet er helse- og sosialarbeidere med ønske om faglig fordypning på masternivå innen psykisk helsearbeid med ungdom og voksne i et tverrfaglig perspektiv. 3. Opptakskrav Opptak til studiet gjennomføres ifølge forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det faglige grunnlaget for opptak er bachelorgrad innen barnevern, ergoterapi, fysioterapi, sosionom, sykepleie eller vernepleie eller realkompetanse. I tillegg kreves det minimum to års relevant yrkespraksis fra psykisk helsearbeid etter fullført grunnutdanning. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis i faglige virksomheter som er underlagt lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern, dokumentert yrkespraksis fra psykisk helsevern i kommunehelsetjenesten eller annen tilsvarende yrkespraksis med relevans for psykisk helsearbeid. Relevant yrkespraksis skal være i minimum 50 % stilling. Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet, jf. forskriften 6 punkt 2. Med relevant yrkespraksis menes det samme som er nevnt i forbindelse med det faglige grunnlaget ovenfor. Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet, jf. forskriften 6 punkt 1. Med relevant utdanning menes utdanning innen helse- og sosialfag. 3

4 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført masterstudium i psykisk helsearbeid har følgende totale læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har inngående kunnskap om sentrale begreper og teorier som brukes for å beskrive, klassifisere og forstå psykisk helse og psykisk lidelse har inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske og forskningsmetodologiske forankringer for kunnskapsfeltet psykisk helse og psykisk helsearbeid har kompetanse til å analysere betydningen av den organisatoriske kontekst som psykisk helsearbeid utøves innenfor har avansert teoretisk og empirisk kunnskap om det å utvikle og vedlikeholde terapeutiske allianser med enkeltpasienter, familier og grupper Ferdigheter Kandidaten kan formidle fagområdets kjernekunnskap skriftlig og muntlig og kan delta i faglige og helse- og sosialpolitiske diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet psykisk helse, basert på grunnleggende teori og empiri innen fagfeltet kan gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekter på ulike nivåer innen psykisk helsearbeid, basert på metodologisk og analytisk kompetanse kan utvikle og delta i klinisk og organisatorisk arbeid i psykisk helsearbeid som er begrunnet i forskningsbasert kunnskap om psykisk helse, psykisk lidelse og psykisk helsearbeid kan anvende kunnskap om relasjoner, terapeutiske allianser og brukerperspektiv både på etablerte og nye områder i psykisk helsearbeid Generell kompetanse Kandidaten kan kommunisere faglig-etisk, empatisk og profesjonelt med brukere av psykisk helsevern kan anvende akademisk-analytiske tilnærminger til utvikling, kvalitetssikring og implementering av teoretisk og empirisk kunnskap innen fagområdet psykisk helsearbeid, som innebærer en stadig bearbeidende og ikke-lukkende arbeidsmåte til den teoretiske og metodiske kompleksiteten en vil møte i forskning og klinikk innen psykisk helsearbeid kan reflektere etisk over kunnskapsutvikling, forskningsprosess og klinisk arbeid og har bevissthet om de verdimessige prioriteringene som styrer både forskning og klinisk arbeid innen psykisk helse 4

5 5. Studiets innhold og oppbygning Studiet består av både obligatoriske og valgfrie emner. Det tilbys valgemner både høst- og vårsemesteret. Ikke alle valgemnene tilbys hvert semester, og gjennomføring av et valgemne forutsetter et visst minimum av deltakere. Obligatoriske emner (100 studiepoeng) - PSMAPSYKH Psykisk helse og psykisk lidelse. Teori og empiri, 20 sp - PSMAVSTEORI Forskningsmetode og vitenskapsteori, 20 sp - PSMAORG Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid, 10 sp - MAPSD4100 Teorier om profesjonelle relasjoner. Trening i relasjonelle ferdigheter, 20 sp - MAPSD5900 Masteroppgave, 30 studiepoeng Valgfrie emner (20 studiepoeng) velger to av følgende emner: - MAPSD5100 Flerkulturelt psykisk helsearbeid, 10 sp (Høst) - MAPSD5200 Mennesker i krise; vurdering og forebygging av selvmordsfare, 10 sp (Vår) - MAPSD5300 Kunstneriske aktiviteter i psykisk helsearbeid, 10 sp (Vår) - MAPSD5400 Familien i psykisk helsearbeid, 10 sp (Vår) - MAPSD5500 Kroppsbaserte behandlingstradisjoner i psykisk helsearbeid, 10 sp (Vår) Følgende emner fra øvrige masterstudier ved høgskolen kan i tillegg inngå som valgfag i studiet, dersom de tilbys det aktuelle semesteret og det er ledige plasser: SFV4400 Social welfare, social work and human rights, 10 sp (Masterstudiet i sosialt arbeid ved Fakultet for samfunnsfag) (Vår) SFB4000 Teoretiske perspektiver på familier, kunnskapsgrunnlaget for behandlingsarbeid, 10 sp (Masterstudiet i sosialt arbeid ved Fakultet for samfunnsfag) (Vår) SFF4000 Samfunnsvitenskapelig teori, 10 sp (Masterstudiet i sosialt arbeid ved Fakultet for samfunnsfag) (Høst) Valgfrie fordypningsemner ved andre utdanninger og utdanningsinstitusjoner både i Norge og utlandet kan også godkjennes etter individuell søknad så lenge de oppfyller de faglige kravene i masterprogrammet. Normert antall studiepoeng pr. semester varierer mellom 10 og 20. Dersom en student er forsinket i studiet i forhold til normert tid beholdes studieretten normalt i inntil ett år i tillegg, jf høgskolens studie- og eksamensforskrift,

6 Tabell 1: Eksempel på gjennomføring av studiet: Gjennomføring av studiet: År Semester Emnekode Emne Studiepoeng PSMAPSYKH Psykisk helse og psykisk lidelse. Teori og empiri 2 PSMAVSTEORI Forskningsmetode og vitenskapsteori PSMAORG Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid 4 * Valgfritt emne MAPSD4100 Teorier om profesjonelle relasjoner. Trening i relasjonelle ferdigheter 6 * Valgfritt emne MAPSD5900 Masteroppgave * For oversikt over valgemner, se s 5. Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv Masterstudiet i psykisk helsearbeid skal bidra til å øke studentenes flerkulturelle kompetanse i psykisk helsearbeid. Undervisning og pensum søker å ivareta de flerkulturelle dimensjonene i fagområdene psykisk helse og psykisk helsearbeid. Et av studiets valgfrie emner (10 sp) er rettet mot flerkulturelt psykisk helsearbeid. Psykisk helse er et betydelig internasjonalt fagfelt, og studiet reflekterer fagområdets internasjonale karakter gjennom undervisningen, inviterte internasjonale samarbeidspartnere og gjennom litteraturen som brukes i studiet. Enkelte forelesninger kan bli gitt på engelsk. Kjønnsperspektiv Integrering av kjønnsperspektiv i tilknytning til psykisk helse og psykisk helsearbeid vil bli berørt i studiets ulike emner. Hensikten er å synliggjøre faglige forhold som berører beskrivelse og forståelse av psykiske lidelser og anvendelsen av kunnskap om kjønnsperspektivet i klinisk psykisk helsearbeid. Etikk Etiske problemstillinger/spørsmål er sentrale elementer i diskusjonen om kvalitetsutviklingen av psykisk helsearbeid. De er også nært knyttet til utviklingen av den profesjonelle kompetansen i psykisk helsearbeid som studentene skal opparbeide i løpet av studietiden. Etisk refleksjon er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, betingelse for kvalitetssikret psykisk helsearbeid. Etiske problemstillinger er særlig sentrale i de to emnene «Teorier om profesjonelle relasjoner. Trening i relasjonelle ferdigheter» (20 sp) og «Mennesker i krise; vurdering og forebygging av selvmordsfare» (10 sp). Forskningsetikk vil særlig bli belyst i emnet «Forskningsmetode og vitenskapsteori» (20 sp). Kunnskap og refleksjon over etiske problemstillinger er også viktig i forhold til den forskningen studentene skal gjennomføre i masteroppgaven. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er lagt opp som ukentlige samlinger, 4 8 uker i hvert av de tre første årene, og 8 10 dagssamlinger i det siste studieåret. Det benyttes varierte arbeidsformer i studiet for å understøtte studentens læringsprosess frem mot oppnådde læringsutbytte. Den teoretiske undervisningen består av forelesninger og gruppeoppgaver der en gjennomgår og diskuterer begreper, teorier og empiri for de enkelte emnene. I det siste studieåret, når 6

7 studenten arbeider med masteroppgaven, består undervisningen primært av veiledning, arbeid i gruppe med masteroppgaven samt masteroppgaveseminar. Den klinisk orienterte undervisningen består av systematisk observasjon av kliniske ferdigheter og trening av sentrale ferdigheter som inngår i fagområdet. Dette gjelder særlig for undervisningen i emnene «Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid», «Teorier om profesjonelle relasjoner. Trening i relasjonelle ferdigheter», «Flerkulturelt psykisk helsearbeid» og «Mennesker i krise; vurdering og forebygging av selvmordsfare». Masterstudiet er tverrfaglig og erfaringsbasert, og studentene har ulik utdanningsbakgrunn og yrkeserfaring. Deres kliniske erfaring fra psykisk helsearbeid vil bli direkte anvendt i undervisningen. Mangfold og variasjon i fagbakgrunn blir på denne måten utnyttet som ressurser for læring. Det forventes at studenten medvirker aktivt gjennom hele studieløpet ved å presentere faglige utfordringer fra sin egen arbeidssituasjon og egne behov for kompetanseutvikling knyttet til de ulike emnene i studiet. kan også bruke problemstillinger fra egen klinisk praksis i arbeidskrav og masteroppgaven. Opplæring i elektroniske datasøk vil bli gitt i begynnelsen av studiet, og det forventes at studenten bruker dette aktivt i læreprosessen sin. Særlig viktig er bruken av elektroniske databaser i arbeidet med masteroppgaven. 7. Internasjonalisering Studentutveksling vil fortrinnsvis legges til 4. og 6. semester. Det er de valgfrie emnene som i første rekke legges til rette for undervisning for utenlandske studenter. Dersom det blir tatt opp studenter fra andre land til valgfrie emner, kan visse forelesninger i disse emnene bli gitt på engelsk. Høgskolen i Oslo og Akershus har et betydelig antall avtaler om lærer- og studentutveksling med institusjoner i og utenfor Europa, og en del av disse institusjonene er relevante for masterstudenter i psykisk helsearbeid. 8. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Konsekvensen av ikke godkjent arbeidskrav vil kunne være at man blir forsinket i studiet. Arbeidskrav i dette studiet er skriftlige oppgaver, muntlige presentasjoner, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning, gruppearbeid og veiledning m.m. Arbeidskrav gis for å fremme studentens progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette anses som nødvendig for å nå læringsutbyttet. På arbeidskrav gis det tilbakemelding i form av godkjent/ikke godkjent. Antall forsøk på arbeidskrav fremgår i den enkelte emneplan. Reglene om fusk i lov om universitet og høgskoler 4-7 og 4-8, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 7-5 og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Høgskolen i Oslo gjelder også for arbeidskrav, jf. retningslinjene punkt 1.1. Arbeidskravene i et emne er beskrevet i emneplanen. 7

8 9. Vurdering/eksamen og sensorordninger Det anvendes varierte vurderingsformer i studiet. På denne måten legges det til rette for at studentene skal kunne dra nytte av erfaringsbakgrunnen sin. Eksempler på vurderingsformer er prosjekteksamen, skriftlig hjemmeeksamen, skoleeksamen under tilsyn, muntlig eksamen og skriftlige analyser av innleverte lydbilde-opptak av rollespill. Vurderingene gjennomføres både individuelt og i grupper på to tre studenter. Vurderingsformen i et emne er nærmere omtalt i emneplanen. Oversikt over eksamener i studiet: 2 PSMAVSTE ORI Psykisk helse og psykisk lidelse. Teori og empiri. Forskningsmetode og vitenskapsteori 3 PSMAORG Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid 20 Individuell skriftlig hjemmeeksamen og individuell muntlig eksamen for 1/3 av studentene (loddtrekning) 20 Individuell skriftlig hjemmeeksamen og individuell muntlig eksamen 10 Skriftlig hjemmeeksamen over 14 dager, individuell eller i gruppe på to studenter 4 * Valgfritt emne 10 Skriftlig hjemmeeksamen over 14 dager, individuell eller i gruppe på to studenter 5 MAPSD4100 Teorier om profesjonelle relasjoner. Trening i relasjonelle ferdigheter 20 Hjemmeeksamen over tre uker i gruppe på to til tre studenter 6 * Valgfritt emne 10 Skriftlig hjemmeeksamen over 14 dager, individuell eller i gruppe på to studenter 7 8 MAPSD5900 Masteroppgave 30 Skriftlig masteroppgave, individuell eller i gruppe på to studenter, justerende individuell muntlig eksamen *For oversikt over valgemner, se s 5. To interne To interne Én intern og én ekstern Én intern og én ekstern Én intern og én ekstern Én intern og én ekstern Sem Emne-kode Emnenavn SP Vurderings-form Sensorbruk 1 PSMAPSYK To interne H Vurderingsuttrykk A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Der annet ikke fremgår av emneplan gis det ny oppgavetekst/problemstilling ved ny/utsatt eksamen. Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage 8

9 bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage. Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilsynssensor vil i løpet av en toårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet: føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for utvalgte emner i masterstudiet føre tilsyn med standarden på resultatene innenfor studiet sammenliknet med standarden på resultatene i tilsvarende studier ved andre UH-institusjoner evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert utvalgte emne vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av høgskolens kvalitetssikringssystem. På vitnemålet for masterstudiet føres avsluttende vurdering for hvert emne og masteroppgavens tittel. 10. Progresjonskrav Alle eksamener i obligatoriske emner og eksamen i to valgfrie emner må være bestått før masteroppgaven kan innleveres til vurdering. 9

10 11. Emneplaner 1. studieår Emnekode og -navn PSMAPSYKH Psykisk helse og psykiske lidelser. Teori og empiri Engelsk navn Mental Health and Mental Suffering; Theoretical and Empirical Bases Studieprogram Masterstudium i psykisk helsearbeid Studiepoeng 20 Emnetype Obligatorisk Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Emnet omfatter integrering av studentenes kliniske erfaring, teori og empiri om psykisk helse og -lidelse, epidemiologi og nyere behandlingsforskning i en kunnskapsbasert forståelse av psykisk helsearbeid. Forkunnskapskrav Kompetanse ved opptak. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har grunnleggende og spesialiserte kunnskaper om teori og empiri innenfor psykisk helse og psykisk lidelse ut fra psykoanalytiske, humanistisk/eksistensielle, systemisk/kognitive, biomedisinske og idéhistoriske perspektiver på psykisk helse og psykisk lidelse har grunnleggende og spesialiserte kunnskaper for vurdering av klassifikasjon- og diagnosesystemer for psykisk helse og psykisk lidelse har grunnleggende og spesialiserte kunnskaper om psykiske lidelsers utbredelse i befolkningen og betydningen av sosial integrering har grunnleggende og spesialiserte kunnskaper om ulike perspektiver på årsakssammenhenger og forklaringer på psykisk helse og psykisk lidelse Ferdigheter: kan formidle fagområdets teoretiske og empiriske kjernekunnskap skriftlig og muntlig kan delta i faglige og helse- og sosialpolitiske diskusjoner og drøftinger som fremmer kunnskap om fagområdet psykisk helse, og kan formidle pasientens perspektiv kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og kan anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer Generell kompetanse: kan vurdere psykososialt funksjonsnivå hos mennesker med psykiske lidelser kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre ulike og komplekse oppgaver i psykisk helsearbeid Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, studentpresentasjoner, gruppearbeid og diskusjoner. 10

11 Arbeidskrav skal utarbeide et utkast til eksamensoppgaven, jf. beskrivelsen nedenfor. Utkastet kommenteres av faglærer og må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. har to forsøk på arbeidskravet. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Hjelpemidler: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Individuell skriftlig hjemmeeksamen og individuell muntlig eksamen for 1/3 av studentene (loddtrekning). En individuell hjemmeoppgave gis tidlig i semesteret. skal skrive en oppgave på ca ord om et avgrenset tema som kan integrere studentens praksiserfaring og teoretiske kunnskap. Arbeidet skal være en forberedelse for å avklare det teoretiske perspektivet studenten kan anlegge i masteroppgaven sin. bearbeider utkastet (arbeidskravet) frem til endelig innlevering innen gjeldende eksamensfrist. Den muntlige eksaminasjon skal ta utgangspunkt i hjemmeoppgaven, men det kan også eksamineres i læringsutbyttebeskrivelsene for hele emnet. Kun studenter med bestått karakter i skriftlig eksamensdel, kan fremstille seg til muntlig eksamen. 1. semester. Oppgaven skal medbringes ved muntlig eksamen. Det gis bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. For studenter som kun er oppe til skriftlig eksamen, blir karakteren ved denne eksamenen endelig karakter i emnet. For studenter som kommer opp til muntlig eksamen, justeres karakteren fra skriftlig eksamen etter at muntlig eksamen er gjennomført, og endelig karakter fastsettes i emnet. Hele karakterskalaen kan brukes ved muntlig eksamen. Studenter som blir vurdert til ikke bestått etter muntlig eksamen, må levere den skriftlige oppgaven, eventuelt i forbedret utgave, til ny sensur, og fremstille seg til ny muntlig vurdering. Hver besvarelse vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensor skal godkjenne eksamensoppgaven. Pensum Til sammen ca sider. Med forbehold om endringer. Aasgaard, T. (2001). An ecology of love: aspects of music therapy in the pediatric oncology environment. Journal of Palliative Care, 17(3), Antonovsky, A. & Lev, A. (1987). Helbredets mysterium: at tåle stress og forblive rask. København: Hans Reitzel Forlag. [Kap. 1] Berge, T. & Repål, A. (2010). Den indre samtalen: lær deg kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 2 og 5] Berge, T. & Repål, A. (2012). Veiledet selvhjelp ved depresjon. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49(1), Bergem, R. & Ekeland, T. J. (2006). Psykiske sjuke som medborgarar. Tidsskrift for velferdsforskning, 9(1),

12 Carr, E. G. & Horner, R. H. (2007). The Expanding Vision of Positive Behavior Support: Research Perspectives on Happiness, Helpfulness, Hopefulness. Journal of Positive Behavior Interventions, 9(1), Connor, S. L. & Wilson, R. (2006). It's important that they learn from us for mental health to progress. Journal of Mental Health, 15(4), doi: / Cowley, S. & Billings, J. R. (1999). Resources revisited: salutogenesis from a lay perspective. Journal of Advanced Nursing, 29(4), doi: /j x Dalgard, O. S. (2005). Psykisk helse blant innvandrere i Oslo. Resultater fra befolkningsundersøkelser. I N. Ahlberg, A. Aambø, I. Gihle, & B. Austveg (Red.), Utfordringer innen helse og omsorg blant minoriteter: tilbakeblikk og erfaringer. Oslo: Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse. Damasio, A. R. & Lie, K. A. (2002). Følelsen av hva som skjer: kroppens og emosjonenes betydning for bevisstheten. Oslo: Pax. [Kap. 2] Davidson, K. M., Donaghy, M. & Nicol, M. (2008). Cognitive-behavioural interventions in physiotherapy and occupational therapy. Edinburgh: Butterworth-Heinemann/Elsevier. [Kap. 1, 3, 4 og 5] Dieserud, G. & Ekeberg, Ø. (2009). Hvordan forstå selvmordsatferd. I M. H. Rønnestad, & A. v. d. Lippe (Red.), Det kliniske intervjuet (2. utg., Bind 1, s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Duckworth, L. A., Steen, T. A. & Seligman, M. E. (2005). Positive psychology in clinical practice. Annual Review of Clinical Psychology, 1, Foucault, M. (1999). Galskapens historie i opplysningens tidsalder (3. utg.). Oslo: Gyldendal. [Forord og kap. 1] Føyn, P. & Shaygani, S. (2010). Psykodynamisk behandling av ruslidelser. Oslo: Universitetsforl. [Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8] Gulbrandsen, W. & Tjersland, O. A. (2009). Ringer i vannet: terapeutiske møter med par i konflikt. I A. L. v. d. Lippe, & M. H. Rønnestad (Red.), Det Kliniske intervjuet (2. utg., Bind 1, s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Hageberg, A. O. (2012). Heilt forelska i Modum Bad. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49(1), Hansen, B. R. (2009). Mulighetens tid: det kliniske intervjuet i et intersubjektivt perspektiv. I A. L. v. d. Lippe, & M. H. Rønnestad (Red.), Det Kliniske intervjuet (2. utg., Bind 1, s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Hart, K. E., Wilson, T. L. & Hittner, J. B. (2006). A psychosocial resilience model to account for medical well-being in relation to sense of coherence. Journal of Health Psychology, 11(6), Hartmann, E. (2009). Det kliniske intervjuet i et interpersonlig psykoanalytisk persepktiv. I A. L. v. d. Lippe, & M. H. Rønnestad (Red.), Det Kliniske intervjuet (2. utg., Bind 1, s ). Oslo: Gyldendal akademisk. 12

13 Haugstad, G. K., Haugstad, T. S., Kirste, U. M., Leganger, S., Klemmetsen, I. & Malt, U. F. (2006). Mensendieck somatocognitive therapy as treatment approach to chronic pelvic pain: results of a randomized controlled intervention study. American Journal of Obstetrics & Gynecology, 194(5), Helsedirektoratet. (2009). Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten. Hentet fra Hem, L. & Fog, J. (2009). Det kliniske interview og personvurderinger. I A. L. v. d. Lippe, & M. H. Rønnestad (Red.), Det Kliniske intervjuet (2. utg., Bind 1, s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Hoffart, A. (2009). Det kliniske intervjuet fra et kognitivt perspektiv. I A. L. v. d. Lippe, & M. H. Rønnestad (Red.), Det Kliniske intervjuet (2. utg., Bind 1, s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Huber, M., Knottnerus, J. A., Green, L., Henriëtte, H., Jadad, A. R., Kromhout, D.,... Smid, H. (2011). Health how should we define it? British Medical Journal, 343(7817), Jakobsen, M. (2006). Kroppen husker. I T. Anstorp, K. Benum, & M. Jakobsen (Red.), Dissosiasjon og relasjonstraumer: integrering av det splittede jeg (s ). Oslo: Universitetsforl. Langeland, E., Riise, T., Hanestad, B. R., Nortvedt, M. W., Kristoffersen, K. & Wahl, A. K. (2006). The effect of salutogenic treatment principles on coping with mental health problems A randomised controlled trial. Patient Education & Counseling, 62(2), Lemmens, G. M. D., Eisler, I., Migerode, L., Heireman, M. & Demyttenaere, K. (2007). Family discussion group therapy for major depression: a brief systemic multi-family group intervention for hospitalized patients and their family members. Journal of Family Therapy, 29(1), doi: /j x Malt, U. F., Morken, G., Ødegaard, K. J. & Andreassen, O. A. (2012). Bipolare affektive lidelser. I U. F. Malt, O. A. Andreassen, I. Melle, & D. Årsland (Red.), Lærebok i psykiatri (3. utg., s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Malt, U. F. & Mykletun, A. (2012). Psykiske lidelser: diagnostikk, utbredelse og behandlingsorganisering. I U. F. Malt, O. A. Andreassen, I. Melle, & D. Årsland (Red.), Lærebok i psykiatri (3. utg., s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Martinsen, E. W. (2008). Physical activity in the prevention and treatment of anxiety and depression. Nordic Journal of Psychiatry, 62, doi: / Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2007). Dobbeldiagnose alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse. Del 1 Screening og diagnoseinstrumenter (Rapport nr.21). [s. 2-6] 13

14 Nes, R. B. & Clanch-Aas, J. (2011). Psykisk helse i Norge: Tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger (Folkehelseinstituttet. Rapport 2011:2). Hentet fra [s. 6-56] Porter, R. (2000). Ve og vel: medicinens historie fra oldtid til nutid. København: Rosinante. [Kap. 16] Prior, P. M. & Campling, J. (1999). Gender and mental health. Houndmills, Basingstoke: Macmillan. [Kap. 3] Reichelt, S. (2009). De mange mulige samtalene. I A. L. v. d. Lippe, & M. H. Rønnestad (Red.), Det Kliniske intervjuet (2. utg., Bind 1, s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Rosenfield, S. & Smith, D. (2010). Gender and mental health: do men and women have different amounts or types of problem? I T. N. Brown, & T. L. Scheid (Red.), A Handbook for the study of mental health: social contexts, theories, and systems (2. utg., s ). Cambridge: University Press. Rydén, G., Wallroth, P. & Nygaard, L. (2011). Mentalisering: å leke med virkeligheten. Oslo: Pax. [Kap. 1, 2, 5, 6 og 7] Skjerve, J. (2009). Det atferdsanalytiske intervjuet. I A. L. v. d. Lippe, & M. H. Rønnestad (Red.), Det Kliniske intervjuet (2. utg., Bind 1, s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Skårderud, F., Stänicke, E., Haugsgjerd, S. A. M. D. & Engell, S. (2010). Psykiatriboken: sinn - kropp - samfunn. Oslo: Gyldendal akademisk. Tellnes, G. (2007). Salutogenese- hva er det? Michael Quarterly, 4, Thornton, T. (2004). Reductionism/Antireductionism. I J. Radden (Red.), The Philosophy of psychiatry: a companion (s ). Oxford: Oxford University Press. Torgersen, S. (2009). Det strukturerte psykiatriske intervjuet. I A. L. v. d. Lippe, & M. H. Rønnestad (Red.), Det Kliniske intervjuet (2. utg., Bind 1, s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Varvin, S. (2011). Traumatisering, retraumatisering og resilience. Når skal vi behandle? Informasjonsbulletin. Institutt for Psykoterapi, 17(3), 5-9. Yalom, I. D. & Yalom, B. (1998). The Yalom reader: selections from the work of a master therapist and storyteller. New York: Basic Books. [s ] 14

15 Emnekode og -navn PSMAVSTEORI Forskningsmetode og vitenskapsteori Engelsk navn Research Methods and Philosophy of Science Studieprogram Masterstudium i psykisk helsearbeid Studiepoeng 20 Emnetype Obligatorisk Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Emnet omfatter vitenskapsteorier som har vært og er sentrale for utvikling av kunnskap om psykisk helse og psykisk helsearbeid (5 studiepoeng), og empiriske forskningsmetoder, ulike typer forskningsdesign og bruk av kvantitative og kvalitative metoder (15 studiepoeng). Forkunnskapskrav Kompetanse ved opptak. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om sentrale vitenskapsteorier og paradigmer i de ulike vitenskapstradisjonene har inngående forståelse av sammenhengene mellom vitenskapsteori og kunnskapsproduksjon innen psykisk helse og psykisk helsearbeid har inngående kunnskap om forholdet mellom hverdagskunnskap, erfaringsbasert kunnskap, vitenskapelig kunnskap og evidensbasert kunnskap har inngående kunnskap om forskningsprosessen, ulike forskningsdesign og deres egnethet for å undersøke ulike forskningsspørsmål har inngående kunnskap om forholdet mellom kvalitative og kvantitative data har inngående kunnskap om bruk av forskningsintervju, observasjon og feltarbeid i studier av psykisk helse og psykisk helsearbeid har inngående kunnskap om måling av fenomener knyttet til psykisk helse har inngående kunnskap om univariate, bivariate og multivariate statistiske metoder har inngående kunnskap om tolkning og analyse av kvantitative og kvalitative data Ferdigheter: kan analysere, forholde seg kritiske til og anvende vitenskapsteori kan analysere, forholdes seg kritisk til og anvende ulike forskningsmetoder med utgangspunkt i forskningens problemstillinger kan analysere kvalitative og kvantitative data på en selvstendig og kritisk måte kan selvstendig utarbeide prosjektbeskrivelse Generell kompetanse: kan anvende vitenskapsteori i utvikling av design, metode og analyse har inngående forståelse av forholdet mellom etikk, verdier og vitenskap og hvordan dette styrer forskningen kan anvende empiriske forskningsmetoder på en selvstendig og kritisk måte kan vurdere, forholde seg kritisk til og anvende forskning i feltet psykisk helse og psykisk helsearbeid kan formidle vitenskapelig kunnskap på en selvstendig og kritisk måte 15

16 Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, laboratorieøvelser med statistikkprogrammet SPSS, studentenes presentasjoner av ulike tekster, gruppearbeid og diskusjoner. Arbeidskrav Ingen. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Hjelpemidler: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Individuell hjemmeeksamen og individuell muntlig eksaminasjon. skal skrive en oppgave om et avgrenset tema med relevans for vitenskapsteoretiske og forskningsmetodologiske perspektiver i studentens masteroppgave. Oppgaven gis tidlig i semesteret. Besvarelsens omfang: ord. Den muntlige eksaminasjonen (ca. 30 minutter) skal ta utgangspunkt i den skriftlige besvarelsen. Det skal også eksamineres i læringsutbyttet og pensum for hele emnet. 2. semester. Ved den muntlige eksamineringen skal studenten ha med seg et eksemplar av besvarelsen fra hjemmeeksamenen. Eksemplaret skal ikke inneholde notater. Det gis bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. får en foreløpig karakter på den skriftlige besvarelsen. Denne karakteren justeres på bakgrunn av studentens prestasjoner ved den muntlige eksamineringen. Ved fastsetting av endelig karakter kan hele karakterskalaen brukes. Kun studenter med karakter A E på den skriftlige eksamenen kan fremstille seg til den muntlige eksaminasjonen. Studenter som får karakteren F (ikke bestått) etter muntlig eksaminasjon, må avlegge eksamen på nytt i sin helhet. Hver besvarelse vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensor skal godkjenne den skriftlige eksamensoppgaven. Pensum Vitenskapsteori Til sammen ca. 560 sider. Med forbehold om endringer. De nasjonale forskningsetiske komiteene. (Sist oppdatert: 15. april 2013). Helsinkideklarasjonen. Hentet fra Forskningsetikkloven. (2006). Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning [forskningsetikkloven]. Hentet fra Fossheim, H. J. (Sist oppdatert 01. desember 2009). Informert samtykke. Hentet fra Helseforskningsloven. (2008). Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven). Hentet fra Johannessen, A., Tufte, P. A. & Veiden, P. (2006). Å forstå samfunnsforskning. Oslo: Gyldendal akademisk. 16

17 Kaiser, M., Jåsund, K. K. & Ugelvik, I. L. (2000). Hva er vitenskap? (2. utg.). Oslo: Universitetsforl. Kvernbekk, T. (2002). Vitenskapsteoretiske perspektiver. I T. Lund (Red.), Innføring i forskningsmetodologi (s ). Oslo: Unipub. Nortvedt, P. & Grimen, H. (2004). Sensibilitet og refleksjon: filosofi og vitenskapsteori for helsefag. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 8] Okasha, S. (2002). Philosophy of science: a very short introduction. Oxford: Oxford University Press. Popper, K. R. (2002). The logic of scientific discovery. London: Routledge. [Kap. 1] Ruyter, K. W. (Sist oppdatert 06. april 2010). Forskningsetikkens historie Hentet fra Ulland, D. & Bertelsen, B. (2010). Knowledge and ethics in mental health work. Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, 7(2), Empiriske forskningsmetoder Til sammen ca sider. Med forbehold om endringer. Andenæs, A. (2000). Generalisering: om ringvirkninger og gjenbruk av resultater fra en kvalitativ undersøkelse. I H. Haavind (Red.), Kjønn og fortolkende metode: metodiske muligheter i kvalitativ forskning (s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Creswell, J. W. (2013). Qualitative inquiry & research design: choosing among five approaches (3. utg.). Los Angeles: Sage. [S ] Flyvbjerg, B. (2004). Five misunderstandings about case-study research. Sosiologisk tidsskrift,(2), Friis, S. & Vaglum, P. (1999). Fra idé til prosjekt: en innføring i klinisk forskning. [Oslo]: Tano Aschehoug. Garratt, A., Danielsen, K., Bjertnæs, Ø. A. & Ruud, T. (2006). PasOpp en metode for å måle brukererfaringer i psykisk helsevern. Tidsskrift for den Norske Lægeforening, 126(11), Golafshani, N. (2003). Understanding reliability and validity in qualitative research. The Qualitative Report, 8(4), Haavind, H. (2000). På jakt etter kjønnede betydninger. I H. Haavind (Red.), Kjønn og fortolkende metode: metodiske muligheter i kvalitativ forskning (s. 7-59). Oslo: Gyldendal akademisk. Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt. 17

18 [Del I, II (kap. 11), III, IV og V] Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1-4 og 7-14] Malterud, K. (2011). Kvalitative metoder i medisinsk forskning: en innføring (3. utg.). Oslo: Universitetsforl. Meyrick, J. (2006). What is good qualitative research? A first step towards a comprehensive approach to judging rigour/quality. Journal of Health Psychology, 11(5), Nerdrum, P., Rustøen, T. & Rønnestad, M. H. (2009). Psychological Distress among Nursing, Physiotherapy and Occupational Therapy Students: A Longitudinal and Predictive Study. Scandinavian Journal of Educational Research, 53(4), Pallant, J. (2010). SPSS survival manual: a step by step guide to data analysis using SPSS (4. utg.). Maidenhead: McGraw-Hill. [S ] 18

19 2. studieår Emnekode og -navn PSMAORG Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid Engelsk navn Organising and Coordinating Mental Health Care Studieprogram Masterstudium i psykisk helsearbeid Studiepoeng 10 Emnetype Obligatorisk Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omfatter ulike perspektiver på ledelse og organisatoriske, juridiske, helsepolitiske, faglige og økonomiske rammebetingelser som har betydning for organisering og koordinering av psykisk helsearbeid. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har avansert kunnskap og dypere innsikt i organisasjonsteori; strukturelle perspektiver, kulturelle perspektiver og politiske perspektiver har inngående kunnskap om sentrale ledelsesteorier har kunnskap om alliansens betydning i arbeid på organisatorisk nivå har kunnskap om organisasjonens plass og betydning i det terapeutiske arbeidet og det terapeutiske arbeidets plass i organisasjonen Ferdigheter: kan anvende forskningsbasert kunnskap for å analysere skiftende problemstillinger knyttet til endringsprosesser i organisasjonen kan analysere og forholde seg kritisk til helse- og sosialpolitiske, juridiske og økonomiske rammebetingelser for arbeid med psykisk helse i Norge, og kan anvende analysene i faglige og etiske resonnementer kan analysere eksisterende nasjonale standarder, retningslinjer og veiledere for psykisk helsearbeid, og kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning kan anvende anerkjente prinsipper for å organisere, koordinere og gjennomføre endringsprosesser i helsevesenet Generell kompetanse: kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter om endringsprosesser i organisasjonen for å gjennomføre avanserte og komplekse endringsprosjekter kan bidra til nytenkning og implementeringsprosesser av evidensbaserte behandlingstiltak Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, studentenes presentasjoner av ulike tekster, gruppearbeid og diskusjoner. 19

20 Arbeidskrav skal utarbeide en individuell oppgave på ca. 500 ord der hun/han vurderer ulike faktorer som er av betydning for endringsprosesser i en organisasjon. Oppgaven må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. har to forsøk på arbeidskravet. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Hjelpemidler: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Skriftlig hjemmeeksamen over 14 dager, individuell eller i gruppe på to studenter. Omfanget av oppgaven skal være på ca ord ved individuell oppgave og ca ord ved gruppeoppgave. 3. semester. Alle. Det gis bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeoppgave tildeles alle studentene den samme karakteren. Det er individuell klageadgang på karakteren, dvs. at en klage på karakteren bare har konsekvenser for den kandidaten som har fremmet den. Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer et uttrekk av besvarelsene (ca. 1/3) og ved tvil om besvarelser er bestått. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Til sammen ca. 840 sider. Aakerholt, A. (2010). ACT-håndbok. Brumunddal: KoRus-Øst. Hentet fra Amundsen, O. & Kongsvik, T. Ø. (2008). Endringskynisme. Oslo: Gyldendal akademisk. Bang, H. & Midelfart, T. N. (2010). Dialog og effektivitet i ledergrupper. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 47(1), Brandrud, A. S., Schreiner, A., Hjortdahl, P., Helljesen, G. S., Nyen, B. & Nelson, E. C. (2011). Three success factors for continual improvement in healthcare: an analysis of the reports of improvement team members. BMJ Quality & Safety, 20(3), doi: /bmjqs Bull, H. & Lystad, J. U. (2011). Betydningen av arbeid for personer med schizofreni. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 48(8), Burns, T. (2010). The rise and fall of assertive community treatment? International Review of Psychiatry, 22(2), doi: / Chisholm, R. F. (2008). Action Research to Develop an Interorganizational Network. I P. Reason, & H. Bradbury (Red.), The SAGE handbook of action research : participative inquiry and practice (2. utg., s ). London: SAGE. Crowther, R. E., Marshall, M., Bond, G. R. & Huxley, P. (2001). Helping people with severe mental illness to obtain work: systematic review. BMJ, 322(7280), Feldman, M. S. (2000). Organizational routines as a source of continuous change. Organization Science, 11(6),

21 Fixsen, D. L., Blase, K. A., Naoom, S. F. & Wallace, F. (2009). Core Implementation Components. Research on Social Work Practice, 19(5), doi: / Høst, T. (2005). Ledelse i helse- og sosialsektoren. Oslo: Universitetsforl. Mandelid, L. J. (2010). Kan aktivt oppsøkende behandlingsteam øke bredden i lokalbasert psykisk helsearbeid?. Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid,(4), Olsen, J. A. (2006). Helseøkonomi: effektivitet og rettferdighet. Oslo: Cappelen akademisk forl. Schjelderup, G. & Reinholdt, N. P. (2012). Selvmordsforebygging ved regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS-Øst). Suicidologi 17(1), Sørlie, M.-A., Ogden, T., Solholm, R. & Olseth, A. R. (2010). Implementeringskvalitet om å få tiltak til å virke: En oversikt. Tidsskrift for norsk psykologforening, 47(4), Yukl, G. A. (2013). Leadership in organizations (8. utg.). Boston, Mass.: Pearson Education. [Kap. 4, 8, 12 og 13] 21

22 3. studieår Emnekode og -navn MAPSD4100 Teorier om profesjonelle relasjoner. Trening i relasjonelle ferdigheter Engelsk navn Theories about Professional Relationships in Mental Health Care; Training in Relational Skills Studieprogram Masterstudium i psykisk helsearbeid Studiepoeng 20 Emnetype Obligatorisk Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet er todelt og omfatter teorier om relasjoner og relasjoners betydning for psykisk helse og psykisk helsearbeid samt trening i kliniske ferdigheter, der fokus er å arbeide profesjonelt med selve relasjonen i ulike arbeidssituasjoner. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om hovedteorier om relasjoner i psykisk helsearbeid har avansert forståelse av hovedbegrepene innen relasjonelle ferdigheter i psykisk helsearbeid: profesjonalitet, empati, tilknytning, terapeutisk allianse, anerkjennelse, konfrontasjon, overføring, motoverføring og mentalisering har inngående kjennskap til hovedfunn innen nyere behandlingsforskning Ferdigheter: kan identifisere emnets hovedbegreper og teorier og anvende dem i forhold til terapeutiske situasjoner kan analysere terapeutiske samspill med vekt på å forstå hvilke effekter dette har på pasienter kan utvikle, etablere, observere og vedlikeholde gode samarbeidsallianser i forhold til pasienter og deres pårørende kan vise en profesjonell, empatisk og lyttende holdning til pasienter og deres pårørende Generell kompetanse: kan analysere, anvende og formidle arbeidsalliansens, relasjonens og brukerperspektivets betydning i psykisk helsearbeid Arbeids- og undervisningsformer Den teoretiske undervisningen består av forelesninger og studentpresentasjoner av gruppeoppgaver der en gjennomgår begreper og teorier om profesjonelle relasjoner i psykisk helsearbeid. 22

23 I den praktiske delen av undervisningen brukes laboratorieøvelser, dvs. rollespill i mindre og faste grupper, der en systematisk bevisstgjør og trener ferdigheter i å utvikle, vedlikeholde og reparere arbeidsallianser og andre terapeutiske og relasjonelle ferdigheter. Arbeidskrav For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha oppfylt krav om tilstedeværelse i den obligatoriske undervisningen i emnet. Ved manglende tilstedeværelse utover 20 % må studenten levere et skriftlig arbeid om analyse av et terapeutisk samspill, som må godkjennes av lærer. Dersom fraværet overstiger 40 %, får studenten ikke fremstille seg til eksamen. Vurdering Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Skriftlig hjemmeeksamen over 3 uker i gruppe på to tre studenter. Hver gruppe utarbeider et lyd- eller lyd-bilde-opptak av et rollespill, der to eller tre studenter spiller klient(er) og hjelper(e) i terapeutisk samhandlingssituasjon med relevans for psykisk helsearbeid. Dette innleveres sammen med en skriftlig hjemmeoppgave der gruppen analyserer teoretisk den terapeutiske samhandlingen. Oppgaven skal være på 5000 ord +/- 10%. Det gis bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeoppgave tildeles alle studentene den samme karakteren. Det er individuell klageadgang på karakteren, dvs. at en klage på karakteren bare har konsekvenser for den kandidaten som har fremmet den. Ved ny/utsatt eksamen må studenten levere en ny individuell skriftlig hjemmeoppgave på 5000 ord +/- 10%, der de gir en ny teoretisk analyse av lydeller lyd-bilde-opptaket som er innlevert. Én intern og én ekstern Pensum Pilestredet 23

24 4. studieår Emnekode og -navn MAPSD5900 Masteroppgave i psykisk helsearbeid Engelsk navn Master Thesis in Mental Health Care Studieprogram Masterstudium i psykisk helsearbeid Studiepoeng 30 Emnetype Obligatorisk Semester Høst og vår Undervisningsspråk Norsk Innledning Masteroppgaven skal ha en systematisk oppbygning og skal funderes selvstendig i aktuell og relevant vitenskapelig litteratur og kvalitative og/eller kvantitative datasett som belyser den problemstillingen studenten(e) selv har utviklet. Masteroppgaven bør ha en klinisk og/eller organisatorisk orientering der psykisk helse og psykisk helsearbeid er i fokus. (e) kan knytte seg til interne og eksterne forskningsmiljøer og utviklingsprosjekter innen psykisk helse. Forkunnskapskrav Alle eksamener i obligatoriske emner og eksamen i to valgfrie emner må være bestått før masteroppgaven kan innleveres til vurdering. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har avansert kunnskap i et spesialisert felt innenfor psykisk helse og psykisk helsearbeid har inngående kunnskap om teorier og forskningsmetoder som er relevante for fullføring av masteroppgaven Ferdigheter: kan gjennomføre et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning etter gjeldene forskningsetiske normer kan ta i bruk relevante metoder i utredningsarbeid og evalueringer Generell kompetanse: har kompetanse innen forskning og utviklingsarbeid og kan vurdere metodebruk og resultater fra vitenskapelige undersøkelser og evalueringer kan reflektere etisk, akademisk og analytisk over kunnskapsutvikling og forskningsprosess Arbeids- og undervisningsformer Det blir arrangert et langsgående seminar i det siste studieåret der studentene legger frem utkast til masteroppgavetekst, som vil bli diskutert og bearbeidet på seminaret. Veileder oppnevnes av høgskolen etter søknad fra studenten. Veileder kan velges blant de vitenskapelig ansatte på førstestillingsnivå ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Dette er studentens hovedveileder. Det kan velges en biveileder fra eksterne forskningsmiljøer. 24

25 Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven og er obligatorisk. bør søke om veiledning så snart tema for det selvstendige arbeidet er noenlunde klart. Normalt vil dette være i løpet av det tredje året og når de obligatoriske emnene i teori og metode er gjennomført. Ved oppstart av masteroppgaveveiledningen inngår veilederen og studenten en skriftlig avtale om omfang av veiledningen og rettigheter og plikter for begge parter i forhold til veiledningen. Det gis tilbud om 10 timer individuell veiledning på masteroppgaven. Veileder fører oversikt over hvor mange timer som er brukt til veiledning av den enkelte student. Masteroppgaven skal leveres som monografi eller som artikkelmanus. Inntil to studenter kan gå sammen om å skrive en felles masteroppgave. Det skal ved innlevering vedlegges et skriv der det går frem hvilke deler av oppgaven den enkelte student har hovedansvar for. Individuelle oppgaver i monografiform forventes å ha et omfang på 50 sider (+/ 10 %), definert ved 12 punkts Times New Roman og 1,5 i linjeavstand. Monografioppgaver skrevet av to studenter, forventes å ha et omfang på om lag 100 sider. Individuelle oppgaver i artikkelform skal bestå av én vitenskapelig artikkel og ett sammenbindende notat. Oppgaver i artikkelform skrevet av to studenter, skal bestå av to vitenskapelige artikler som tematisk hører sammen, og ett sammenbindende notat. I det sammenbindende notatet skal studenten(e) presentere og drøfte tematiske og metodiske sider ved masteroppgaven som ikke er tilstrekkelig dekket i artiklene. Artikkelen og det sammenbindende notatet skal til sammen være på maks. 50 sider ved individuelle oppgaver og på maks. 100 sider når to studenter skriver artikler sammen. Innlevering av masteroppgaven i manusform har ikke som forutsetning at manus er innsendt eller akseptert for publisering, men skal være klart til innsending for vitenskapelig publisering. Arbeidskrav 5 timer veiledning på masteroppgaven er obligatorisk og må være godkjent for at studenten kan levere masteroppgaven til sensur. Minimum 3 timer skal være gitt av hovedveileder. Dokumentasjon av gjennomført veiledning gjøres gjennom veileders oversikt over den veiledningen studenten har hatt i arbeidet med masteroppgaven. Vurdering Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Skriftlig masteroppgave, individuell eller i gruppe på to studenter, og individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i masteroppgaven (ca. 1 time). Kun studenter med bestått karakter på den skriftlige masteroppgaven, kan fremstille seg til muntlig eksamen. Masteroppgaven gis en foreløpig bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeoppgave skal begge studentene tildeles den samme karakteren. Karakteren på den skriftlige oppgaven offentliggjøres minst 48 timer før gjennomføring av muntlig eksamen. Ved fastsetting av endelig karakter kan foreløpig karakter justeres inntil 2 karakterer opp eller ned på bakgrunn av sensorenes bedømming av studentens prestasjoner ved den muntlige eksamenen. Karakteren på den skriftlige oppgaven kan påklages. Det er individuell klageadgang på karakteren, dvs. at en klage på karakteren bare har konsekvenser for den kandidaten som har fremmet den. Hvis karakteren endres som følge av ny sensur, 25