Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Bregnevegen, fortau, sluttbehandling

Transkript

1 Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: Sak: 126/14 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Bregnevegen, fortau, sluttbehandling Resultat: Behandlet Arkivsak: 13/683 VEDTAK: Bystyret vedtar forslag til detaljregulering av Bregnevegen som vist på kart i målestokk 1:1000, merket Vianova Trondheim AS datert senest endret med bestemmelser senest datert Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven Behandling: Votering Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Bystyret

2 Saksframlegg Detaljregulering av Bregnevegen, fortau, sluttbehandling Arkivsaksnr.: 13/683 Forslag til vedtak: Bystyret vedtar forslag til detaljregulering av Bregnevegen som vist på kart i målestokk 1:1000, merket Vianova Trondheim AS datert senest endret med bestemmelser senest datert Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven Sammendrag Hensikten med planen er å etablere bredere fortau langs Bregnevegen fra Jonsvannsveien til Blåklokkevegen, og nytt fortau videre til Fiolsvingen. Det er mange gående som benytter vegen til og fra Nardo og Eberg skoler, idrettsplassen på Nardo, Gløshaugen, Moholt studentby eller en av barnehagene i området. I dag er fortauet så smalt at det ikke er mulig å utføre tilfredsstillende vintervedlikehold. Etablering av fortau langs Bregnevegen anses for å være en framtidsrettet og samfunnsmessig god løsning, som bedrer trafikksikkerheten for alle trafikantene i området. Det er ikke fattet tidligere vedtak i saken. Innledning Planforslaget er utarbeidet av Faveo Prosjektledelse AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver Trondheim kommune - Miljøpakken. Planforslaget er utarbeidet i samarbeid med Vianova Trondheim AS og Selberg Arkitektkontor AS. Planområdet berører eiendommene som er vist i vedlegg 3. Gjeldende reguleringsplaner for området er: - R0090, vedtatt R0163, vedtatt R0163AN, vedtatt R0090B, vedtatt R0090E, vedtatt R0090N, vedtatt R0106D, vedtatt R0106H, vedtatt R1082D, vedtatt R1056D, vedtatt

3 Tidligere vedtak og planpremisser Det innsendte planforslaget ble i delegasjonsvedtak FBR PLN 4814/13, , vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Planstatus I kommuneplanens arealdel er området vist som boligbebyggelse. Det foreligger ingen kommunedelplan for området. Planen er tilpasset geometri for reguleringsplan R Jonsvannsveien Moholtsletta. Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse for temaene geoteknikk, trafikksikkerhet, anleggsperiode og støy. Konklusjonene fra ROS-analysen er gjengitt under avsnittet Virkninger av planforslaget. Planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet Planområdet går gjennom boligområdet Blomsterbyen, fra Jonsvannsveien til Prestekragevegen. Strekningens lengde er 550 m og omfatter fortau og noe vegareal. Dagens veg er 6 m bred og har 1-1,5 m bredt fortau på hver side de første 300 m fra Jonsvannsveien til svingen i krysset med Blåklokkevegen. Derfra er det en strekning på 250 m uten fortau frem til Fiolsvingen. Figur 1: Kart over området, Bregnevegen markert med rødt Grunnforhold Geoteknisk kontroll av tiltaket er utført av Trondheim kommune, kommunalteknikk. I rapport R1571 av , fremgår det at grunnundersøkelsene viser at grunnen langs den undersøkte strekningen hovedsakelig består av fyllmasser over middels fast til siltig leire. Det er ikke registrert kvikk eller nesten kvikk leire. Det konkluderes med at tiltaket ikke har betydning for sikkerheten mot kvikkleireskred. 2

4 Kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner innenfor området. Forurensning i grunnen Det foreligger ingen indikasjoner på at det er forurensning i grunnen innenfor planområdet. Naturverdier I Trondheim kommunes biomangfoldskart er det ingen registreringer innenfor planområdet, verken for naturtyper, vilt eller artsfunn. I den østlige delen av Bregnevegen, ved nummer 62 (gnr 66/391), grenser planområdet inntil et område klassifisert som Svært viktig lokalt (C-område). Dette området består av gangstien som går fra undergangen under Jonsvannsveien til Dybdahls veg, og grøntstrukturen langs stien. Rekreasjonsverdi og barns og unges interesser Planområdet har begrenset rekreasjonsverdi. Bregnevegen er en trafikkert veg og etablering av fortau er et tiltak for å bedre barns og unges muligheter for trygg ferdsel langs strekningen, både til og fra skolen og på fritiden. Stedets karakter Området består av eneboliger, tomannsboliger og rekkehus. Terrenget skråner ganske sterkt mot vest og planområdet ligger fra 60 til 115 meter over havet. Trafikkforhold Beboerne i Blomsterbyen har adkomst til området fra Jonsvannsveien i øst og fra Torbjørn Bratts veg i vest. Området er per i dag stengt for gjennomkjøring mellom Jonsvannsveien og Torbjørn Bratts veg. Dette er skiltet med Forbudt for motorvogn, med underskilt. Det er uklart i hvor stor grad dette forbudet respekteres. Det er flere barnehager med adkomst fra lokalvegene i området. I tillegg grenser studentbyen på Moholt til området, og deler av denne har utkjøring fra parkeringsplass til Bregnevegen nær Jonsvannsveien. Det er også mange gående som benytter Bregnevegen til og fra Nardo og Eberg skoler, Gløshaugen eller idrettsplassen på Nardo. Dagens veg er 6 m bred og har ca. 1 m bredt fortau på hver side de første 300 m fra Jonsvannsveien. Videre fram til Fiolsvingen er det ikke klart avgrenset fortau på noen av sidene. Skiltet hastighet på strekningen er 30 km/t. Gatelys er satt opp på søndre/østre side av vegen bortsett fra i kurven ved Blåklokkevegen hvor de er plassert i ytterkurve. Energiforsyning: Det ligger både høy- og lavspentkabler og telekabler langs vegen. Vann og avløp: Det ligger kommunal vannledning på nordre/vestre side av vegen på hele strekningen og avløpsledning på en kortere del. Videre er det åtte steder hvor vann- og/eller avløpsledninger krysser vegen. Beskrivelse av planforslaget Forslagsstillers beskrivelse av planforslaget er gjengitt uten vesentlige endringer. 3

5 Planlagt arealbruk: Reguleringsplanen fremmes for å få et formelt grunnlag for erverv og bygging av bredere fortau og nytt fortau langs Bregnevegen. Planforslaget inneholder tre reguleringsformål: veg, fortau og annen veggrunn. Planlagte samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Formålet med planen er å bygge bredere fortau fra Jonsvannsveien og nytt fortau videre til Fiolsvingen. Helt øverst ved Jonsvannsveien beholdes kantsteinslinja på søndre side, men kjørebanebredden reduseres fra 6 til 5 m. Dermed blir det plass til 2,5 m bredt fortau på nordsiden mot gang- og sykkelvegen som kommer opp fra undergangen under Jonsvannsveien. På søndre side bygges fortau med totalbredde 3,0 m. Vegen forskyves gradvis mot nord, slik at fra husnummer 62 beholdes nordre kantsteinslinje. Kjørebanen reduseres fortsatt med 1 m, og ytterkant fortau på sørsiden kommer derfor bare på 0,5-1 meter lenger ut enn dagens. Før den krappe svingen ved Blåklokkevegen utvides kjørebanen fra 5,0 til 5,5 meter og reduseres til 5,0 m igjen på flata etter svingen. På strekningen fram til Fiolsvingen er det flere bratte avkjørsler opp fra vegen på østre side, og tilsvarende bratte avkjørsler og sideveger ned på vestre side. For ikke å forverre situasjonen ytterligere i avkjørslene, foreslås det at vegen legges med ensidig tverrfall som vist på normalprofilet. Ved avkjørslene legges fortauet med 2 % de første 2 m og tilpasses så stigningen på avkjørslene. Nye sluk og sandfangkummer og langsgående drens- og overvannsledning må etableres. Fallet på vegen må sikre at god avrenning og oppsamling av overflatevannet oppnås. Belysning reetableres på samme side som i dag. Planlagt gjennomføring Prosjektet har vært prioritert i trafikksikkerhetsplan for , som er søkt videreført. Midler er avsatt 2016/2017, og etablering av tiltaket søkes gjort når midler er tilgjengelig. Andre relevante forhold Det er gjort en nærmere vurdering av konsekvensene av å oppheve dagens gjennomkjøringsforbud i Blomsterbyen, samt ulike reguleringer av lokalvegene i området for å redusere omfanget av gjennomkjøringstrafikk. Det er vanskelig å anslå konsekvensen av å oppheve gjennomkjøringsforbudet, men modellberegninger antyder at området vil bli mindre attraktivt for gjennomkjøring dersom fartsnivået senkes gjennom tiltak. 4

6 Figur 2a: Eksempel normalprofil Figur 2b: Eksempel normalprofil Ulike varianter av envegsreguleringer i området er vurdert å medføre vanskelig adkomst for beboere i området, samt flytting av trafikk til lokalveger med lav standard. Envegsreguleringer kan også bidra til høyere fartsnivå og øke gjennomkjøringen i én retning. Det anbefales derfor å beholde dagens tovegstrafikk som foreslått. Eventuelle ytterligere tiltak med regulering av lokalvegene kan vurderes i ettertid. Det er uansett sentralt å etablere fysiske tiltak som reduserer fartsnivået, både med tanke på generell trafikksikkerhet og for å gjøre det mindre attraktivt for uønsket gjennomkjøring. Virkninger av planforslaget Utvidelse av fortau, og nytt fortau frem til Fiolsvingen, vil bidra til å øke sikkerheten for de som ferdes langs strekningen og bidra til tryggere skoleveg og gangtrafikk mellom boliger og andre målpunkt i nærområdet. På det meste av strekningen må det erverves noe grunn for å få gjennomført planen. I tillegg er det satt restriksjoner til byggverk, plassering av skjermvegger og lignende langs vegen for å sikre siktforhold, snøopplag og vedlikehold. Det vises til 3.2 i reguleringsbestemmelsene. 5

7 Støy i anleggsperioden Det vil være normal anleggsstøy innenfor normal arbeidstid under utbyggingen. En anser derfor ikke anleggsvirksomheten som kritisk for omgivelsene. Det vil neppe være behov for sprengningsarbeider under utbyggingen. Eventuelle sprengningsarbeider vil følge egne forskrifter om sikring, tidspunkt og varsling. Støy i driftsperioden Etablering av fortau anses ikke å endre støyforholdene. Selv om vegen forskyves i deler av området, er det så små endringer i avstander at endringer i støybildet ikke anses å være merkbart. Trafikk Boligene øverst i Blomsterbyen tilhørte tidligere Nardo skolekrets, men i 2011 ble boliger langs Konvallvegen, Bregnevegen, Karsevegen og Prestekragevegen overført til Eberg skolekrets. Grensereguleringen gjelder fra første trinn, slik at elever som allerede har begynt ved en skole får fortsette ved denne. Yngre elever kan også søke om plass ved samme skole som eldre søsken. I dag går hovedtyngden av skolevegtrafikken i området mot Nardo skole, men det vil fremover skje en gradvis forskyvning av skolevegtrafikk mot Eberg skole. Omfanget av skolevegtrafikk i Bregnevegen forventes å være noenlunde likt, det er først og fremst snakk om en endring av retningen. Grønnstruktur, biologisk mangfold og friluftsliv Tiltaket endrer ingen områder med grønnstruktur, biologisk mangfold eller friluftsliv. I den østlige delen av Bregnevegen grenser planområdet inntil et område klassifisert som Svært viktig lokalt (C-område), som ligger langs gangstien fra undergangen under Jonsvannsveien til Dybdahls veg. Det planlagte fortauet langs Bregnevegen anses ikke å påvirke dette området. Risiko- og sårbarhetsanalyse I denne planen er det begrenset behov for risiko- og sårbarhetsanalyse, da det ikke reguleres ny bebyggelse og det er tvilsomt om planforslaget inneholder tiltak som kan medføre risiko og sårbarhet. Det er likevel valgt å gjøre en nærmere vurdering av forhold knyttet til geoteknikk, trafikksikkerhet, anleggsperiode og støy. Oppsummerende tabell Geoteknikk: Kommunens rapport om grunnforholdene angir at tiltaket ikke vil medføre fare for kvikkleireskred. Med bakgrunn i kunnskap om eksisterende forhold anses området som geoteknisk trygt. Naturkatastrofer som ras eller utglidninger synes lite sannsynlig. Hvis så skulle skje, vil folk og bebyggelse være utsatt. Konsekvensene vil derfor kunne være alvorlige. 6

8 Trafikksikkerhet: Tiltaket anses for å ha en klar positiv virkning for trafikkavviklingen i området. Ved etablering av fortau mellom bebyggelse, skole og trafikknutepunkt bedres sikkerheten. Det er imidlertid grunn til å ha gode avviklingsløsninger under anleggsperioden, særlig med tanke på barn og unge som ferdes til fots eller sykkel i området. Det er sannsynlig at en trafikkulykke kan skje. En slik hendelse kan for den enkelte være fra ubetydelig til svært alvorlig. I et samfunnssikkerhetsperspektiv anses konsekvensene av slike hendelser å være mindre alvorlige. Trafikksikkerheten i anleggsfasen skal ivaretas i plan for anleggsperioden, jf. krav i bestemmelsene. Anleggsperiode: Anleggsperioden kan være kritisk med hensyn på framkommelighet, trafikkavvikling og sikkerhet. Det anses for svært sannsynlig at vegarbeidet vil få konsekvenser for tilliggende gater med hensyn til omkjøring og kødannelser. Konsekvensene av dette anses for å være utfordrende for nærområdet, men ubetydelig i et større omland. Det er stilt krav om plan for anleggsperioden i bestemmelsene. Støy: Etablering av fortau anses ikke å endre de eksisterende støyforholdene. Endring i avstanden mellom støykilden og eksisterende bebyggelse på grunn av planforslaget vil være så liten at endringen i desibelnivå ikke vil være merkbar. Støy i anleggsperioden må påregnes, men anses som ubetydelig. Vann og avløp, fjernvarme I forbindelse med byggingen av fortau, kan utskifting/ utbedring av eksisterende VA også gjennomføres om nødvendig. Avveiing av konsekvenser I og med at det skal gjøres avbøtende tiltak i forbindelse med inngrep på private eiendommer, vurderes fordelen med tiltaket å være større enn ulempene hver enkelt grunneier får i anleggsfasen og ved etableringen av tiltaket. Økonomiske konsekvenser for kommunen Det er avsatt midler til gjennomføring av prosjektet i forslag til 4-årig handlingsprogram for Miljøpakken for perioden Prosjektet inngår som tiltak for utbedring av skoleveg både i trafikksikkerhetsplan for perioden , som prioritert anlegg, og i gjeldende trafikksikkerhetsplan ( ). Reguleringsplan utarbeides med tilskudd (planmidler) fra FTU (Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg) i anledning søknad om støtte fra Aksjon skoleveg. Varsling, høring og offentlig ettersyn Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i Adresseavisen og Grunneiere, naboer og offentlige etater ble varslet om igangsatt reguleringsarbeid ved brev Saken ble vedtatt lagt ut på offentlig ettersyn i vedtak FBR PLN 4814/13. 7

9 I plankartet som ble lagt ut til offentlig ettersyn var det kun regulert ensidig fortau og ikke kjøreveg på strekningen mellom Bregnevegen 50 og 62. Det ble derfor sendt ut korrigert plankart til beboerne langs denne strekningen den , med utvidet merknadsfrist. Innspill til planforslaget før offentlig ettersyn Innspill før førstegangsbehandling er redegjort for i vedtak til offentlig ettersyn. Høringsuttalelser og merknader ved offentlig ettersyn Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Har ingen merknader til planen. Sør-Trøndelag fylkeskommune, Minner om aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Norges vassdrags- og energidirektorat, Planbestemmelsene ivaretar forholdene til geoteknikk på en god måte. Barnas representant, Tiltaket vil bidra til å bedre sikkerheten for barn/unge og myke trafikanter i området. Bregnevegen er en viktig ferdselsåre for skolebarn, og tiltaket er dermed i tråd med kommunens retningslinjer for tilrettelegging av trygg skoleveg. Bregnevegen har også en viktig funksjon som trase til idretts- og rekreasjonsområder i bydelen/nærområdet (Eberg idrettsanlegg, Nardo idrettsanlegg og Nissekollen friområde), og bidrar dermed til tryggere forhold/ferdsel i fritidssammenheng. Syklistenes landsforening v/ Richard Liodden Sanders, Det er store gevinster av å stenge boligområdet (Blomsterbyen) for gjennomgangstrafikk. Så lenge alle kan kjøre til boligen sin så er tilgjengelighet med bil sikret. Det er grunn til å tro at envegsregulering kunne bety at fortau realiseres uten breddeutvidelser. Ber om en utredning av hva kostnadsbesparelsen for dette alternativ er. Da hensikten med planen er å bedre trafikksikkerheten, mener vi at tiltak for å redusere bilenes hastighet bør ligge innenfor planen. Kommentar: Effekten av ulike kombinasjoner av envegsreguleringer/ fysisk stenging av veger i Blomsterbyen er vurdert. For ikke å skape vanskelige atkomstforhold for beboerne eller flytte mer trafikk over til lokalveger med lav standard, anbefales det å holde gatene åpne for tovegs trafikk. Modellberegninger tyder på at området blir mindre attraktivt for gjennomkjøring dersom det generelle fartsnivået senkes gjennom tiltak. Fartsdempende tiltak vurderes uavhengig av planen. Enkelte tema går igjen i flere av innspillene fra berørte grunneiere, og disse oppsummeres og besvares samlet her. Øvrige innspill kommenteres enkeltvis. Ønsker ikke at oppkjørsler til eiendommene blir brattere. Kantstein må nedsenkes. Ønsker å beholde gateparkering. Mener forslag om å danne parkeringsplass på innsiden av fortauet vil nedføre stort tap av hageareal. Bregnevegen må ikke bli en attraktiv kjørerute for gjennomgangstrafikk. Fartshumper må bestå og andre tiltak vurderes, for eksempel smalere veg. Kommentar: Det vil gjøres tilpasninger for at avkjørselsforholdene ikke skal bli verre enn i dag. 8

10 Parkering skal løses på egen eiendom. Parkeringsreguleringer langs offentlig veg vurderes fortløpende ut fra trafikksikkerhet, og er uavhengig av reguleringsplaner. Fartsdempende tiltak vurderes uavhengig av planarbeidet. Anders Kroksæter, Bregnevegen 19, gnr. 66/350, Hvis noen av bjørkene på eiendommen blir berørt sier eier seg villig til å vurdere felling om det anses fornuftig/nødvendig. Kommentar: Tas til etterretning. Tove Bastholm og Pål Munkvold, Konvallveien 1, gnr. 66/367, Ber om at det ved utbedring av fortau og inngripen på eiendom kompenseres med en støttemur mot nytt fortau. Krever støttemur dekket av kommunen. Kommentar: Behov for støttemur er tema for forhandling i detaljerings- og erversprosessen. Bjørn Øyvind Engh, Bregnevegen 62, gnr. 66/391, Ifølge planen skal utbedringen av eksisterende fortau slutte utenfor eiendommen Bregnevegen 62. Mener det blir bedre om fortauet utvides også m videre vestover og føres sammen ved innkjørselen til naboeiendommen 66/390. Ved 2-3 tidligere oppgravinger av fortau har asfalt blitt lagt litt smalere, slik at det har vokst opp ugress mellom fortau og hekk. Foreslår at det asfalteres i opprinnelig bredde inntil hekken, dvs. breddeutvidelse på ca cm. Kommentar: I utgangspunktet er det ikke tenkt at dette fortauet skal breddeutvides, og det ligger utenfor rammene i prosjektet. Innspillet vurderes nærmere i detaljeringsprosessen. Ellen M. Kaasbøll, Knut H. Granlund og Silje Grøtte, Bregnevegen 37 og 39, gnr. 66/359 og 66/360, I Trondheim kommunes kart på nett er det vist mye større areal som ønskes regulert, arealet strekker seg helt opp til bolighusene. Eierne lurer på hva som er grunnen til dette, og hvorfor er det ikke gjenspeilet i dokumentasjonen som er lagt ut til offentlig ettersyn? At eiendom tilbakestilles innen ett år etter avsluttet bygging, mener eierne er for lang tid. Denne perioden bør ikke være mer enn 3 måneder. Lurer på om stort bjørketre i sørøstre hjørne av Bregneveien 39 (66/360) vil bli fjernet? Bredden på gangveien er satt til 3 meter. Mener at dette bør revurderes sett opp mot inngrep på privat eiendom. Forslag til kontrakt angående grunnerverv med detaljert kompenseringsformat må foreligge tidlig i prosessen. Følge punkter er spesielt interessante: o Prissetting av arealet. o Detaljert beskrivelse av terrenginngrep, herunder oppsetting av gjerder, beplantning, steinsetting og fremtidig vedlikeholdsplan for dette. o Beskrivelse av grunnarbeid på eiendommens oppkjørsel / vei opp til husene slik at det kompenseres for brattere avkjørsel. Kommentar: Det er normalt ved planvarsling å varsle et større område for å ha tilstrekkelig areal tilgjengelig. Det er en generell reguleringsbestemmelse at ferdigstillelse av berørte arealer er tidsmessig begrenset oppad til ett år etter ferdig veganlegg, fordi enkelte tiltak kan være sesongavhengige. I hovedsak vil berørte arealer bli ferdigstilt samtidig med anlegget. Hvorvidt 9

11 bjørketre kan beholdes må avklares i detaljeringsprosessen. 3 m bredt fortau betyr 2,5 m asfaltert bredde, som er kravet for å kunne tilby helårsfortau med tanke på vintervedlikehold. Ervervsprosessen søkes startet så tidlig som prosjektet tillater, men vil normalt først starte ved godkjent reguleringsplan. Rådmannens vurdering og anbefaling Etablering av fortau langs Bregnevegen anses for å være en framtidsrettet og samfunnsmessig god løsning med betydelige positive virkninger for alle trafikantene i området. De myke trafikantene kan ferdes tryggere på strekningen samtidig med at trafikksikkerheten for bilistene også øker da fortau reduserer omfanget av myke trafikanter i kjørebanen, spesielt på vinters tid. Rådmannen finner at planforslaget er tilstrekkelig grunngitt og dokumentert, er utført i samsvar med gjeldende lov- og forskriftsverk, sentrale planer og retningslinjer og kommunens overordnede planer og mål for byutviklingen. Oppstart av planarbeidet er lovlig annonsert og berørte parter er varslet på forskriftsmessig måte. Planforslaget er utført i samsvar med avtaler gjort i oppstartsmøte Planen har en god planfaglig kvalitet. Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas. Rådmannen i Trondheim, Einar Aassved Hansen kommunaldirektør Hilde Bøkestad byplansjef Line Langørgen saksbehandler Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Reguleringskart Reguleringsbestemmelser Adresseliste berørte eiendommer 10