Ønsker du mer informasjon- ta kontakt med:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ønsker du mer informasjon- ta kontakt med:"

Transkript

1 Ønsker du mer informasjon- ta kontakt med: Tlf: Mail: Hjemmeside: På hjemmesidene finnes oppdatert informasjon om aktiviteter i LLH - regi og kontaktadresser.

2 GLAD I DEG UANSETT Jeg hadde ingen anelse om at jeg hadde mange fordommer mot homofile før min datter fortalte at hun var lesbisk

3 2

4 Har du lesbisk datter eller en homofil sønn? Ung og forelsket. Varme, voldsomme følelser. Man vil ta hele verden i sin favn og fortelle om sin kjærlighet! Det er ikke alltid så enkelt. Mange lesbiske og homofile ungdommer gruer seg til å fortelle om sine forelskelser og bekymrer seg for hvordan foreldre, søsken og venner skal reagere. I vårt samfunn er heteroseksualiteten norm. Så lenge homofile ikke forteller om eller viser at de er homofile tar omverden for gitt at de er heterofile. Derfor tror de fleste foreldre at deres tenåringer skal komme hjem med en kjæreste av motsatt kjønn. At det ikke blir som en har tenkt seg kan komme som et sjokk. Mange foreldre forteller om de sterke, sammensatte og iblant motstridende følelsene som de har slitt med når de har fått vite at deres datter eller sønn er lesbisk/homofil. De samme reaksjonene gjør seg gjeldende også for foreldre med en bifil datter eller sønn.

5 4

6 Sagt av foreldre: "Jeg ble sint da Mona fortalte at hun var lesbisk, tenkte på hva naboene og vennene våre ville si, tenkte at nå får jeg aldri barnebarn. Det tok noen måneder før jeg skjønte at dette ikke handla om meg, men om Mona sitt liv og hennes rett til å leve lykkelig" mor "Først opplevde jeg det som om sønnen min rotet til livet for meg, nå synes jeg han har gjort det rikere." mor "Jeg kjenner en sånn glede over at de tør! Så modige våre ungdommer er som kommer ut når de er unge. Og ikke venter til de er 50!" far "Jeg hadde nok vært inne på tanken at min sønn kunne være homofil tidligere, men våget ikke spørre. Jeg tenkte at jeg ville såre ham hvis det ikke var slik, men mest av alt ville jeg nok ikke egentlig vite " mor "Jeg hadde ingen anelse om at jeg hadde mange fordommer mot homofile før min datter fortalte at hun var lesbisk." far "Jeg tenkte: Det er hennes liv, hun bestemmer over det, og hun velger nå å stå frem med hvordan hun har det. Så kjente jeg glede over tilliten hun hadde vist meg ved å fortelle meg det, og over at hun stolte på meg og regnet med at jeg ville prøve å forstå og godta." mor "Jeg satt fast i det jeg var opplært i, at homofili var synd. Jeg oppdaget etterhvert at jeg hadde mange fordommer, og at jeg visste svært lite om hva homofili var. Jeg trodde at homofili var en sykdom som kunne helbredes. Men etter å ha hørt om min sønns kamp, og selv bedt i lengre tid, skjønte jeg at homofili ikke var et overgangsfenomen." mor "Jeg ble overraska, hadde aldri tenkt tanken på at Guro var lesbisk. Det tar tid å venne seg til det, men vi snakker en del om det, og det blir lettere etterhvert. Er stolt over at hun synes vi har et så bra forhold at hun ville fortelle det til meg først. Jeg kan jo ikke bestemme hvem barna mine skal bli glad i." far

7 6

8 Spørsmål mange foreldre stiller seg: "Hvorfor akkurat min datter/sønn. Hva har jeg gjort feil?" En del foreldre kjenner skyld og tror at deres datter eller sønn er lesbisk/homofil på grunn av svikt i oppdragelsen, fordi relasjonen til foreldrene ikke har vært bra eller fordi barnet har blitt oppfostret av bare den ene forelderen. Som foreldre har vi ikke full kontroll over vårt barns liv. Heller ikke når det kommer til deres seksualitet og kjærlighetsliv. Generaliseringer som at homofile har hatt en vanskeligere barndom og oppvekst enn heterofile har ingen rot i virkeligheten. Homofile utgjør like lite som heterofile en ensartet gruppe, de kommer fra alle sosiale miljø og alle typer familier. "Det kan ikke være sant! Det er nok bare en fase. Det kommer til å gå over." En vanlig forsvarsreaksjon når vi har får en nyhet som sjokkerer oss er at vi vil fornekte det for å slippe å se sannheten i øynene. Kanskje vil du si til barnet ditt: Det kan ikke være som du sier! Det går over! Du har tatt feil! Men et menneske velger ikke å være hetero-, homo- eller bifil. Valget handler om å leve ut sin seksuelle orientering. Det går ikke an å kurere noen for homofili. "Hvorfor måtte jeg få vite det? Det hadde vært bedre om jeg ikke visste om det." Beskjeden kommer som lyn fra klar himmel eller så har du kanskje ant noe, men ikke tort eller villet spørre. Etterpå kan tanken om at du heller ville slippe å vite dukke opp. Men om din datter eller sønn ikke hadde fortalt deg om sin seksualitet så ville en stor del av ditt barns liv forblitt skjult for deg. Det kunne betydd at du aldri ville blitt skikkelig kjent med barnet ditt. "Kommer mitt barn til å bli trakassert?" Det finnes ingen garantier for at barnet ditt ikke vil bli utsatt for trakassering på grunn av seksuell orientering. Men det er heller ikke gitt at det kommer til å bli sånn. Det er lettere å leve som lesbisk/homofil i dag enn det var for bare noen år tilbake. Flere og flere homofile velger å leve åpent og ser på sin seksuelle identitet som noe positivt. Lesbers og homsers liv ser stort sett ut som heterofiles liv. Samtidig finnes det noen forskjeller. Det dreier seg gjerne om omgivelsenes syn på homofili. Usynliggjøring, fortielse og diskriminering gjør at mange homofile bekymrer seg i større eller mindre grad for hvordan omgivelsene vil reagere hvis de viser hvem de er. Men et liv i åpenhet og et kjærlighetsliv i overensstemmelse med ens sanne følelser gir også styrke og tilfredsstillelse som i de fleste tilfeller oppveier de problemer en møter.

9 8

10 "Må folk få vite om det? Må alle slektninger, naboer, kolleger og bekjente få vite om det?" Det finnes ingen ting man må gjøre, men det er tungt å bære på hemmeligheter og det tærer på selvbildet å holde noe skjult om seg selv og sitt barn. Blant lesbiske og homofile snakker man om den såkalte komme ut-prosessen. Det vil si å forstå og akseptere sine lesbiske/homofile følelser, å tørre å ta kontakt med andre homofile og å fortelle omgivelsene om sine følelser. Som forelder gjennomgår du en lignende komme ut-prosess som handler både om personlig å akseptere dette og om å ta stilling til hva og hvordan du vil fortelle til omgivelsene om at din datter eller sønn er lesbisk/homofil. Det er vanlig at man innenfor familien har ulike oppfatninger om hvordan prosessen skal være. For foreldrepar kan dette være noe de ikke klarer å bli enige om og noe som det er vanskelig å prate om. Hver forelder har sin livshistorie og sin måte å møte livet på. Selv om dere er uenige er det viktig at dere, så langt det er mulig, sammen med deres barn bestemmer hvordan prosessen skal foregå: hvem som skal få vite, når de skal få vite, i hvilken rekkefølge og hvem som skal fortelle det til hvem. Det er viktig at alle får sin tid til å venne seg til dette nye, samtidig som det er viktig at prosessen ikke stopper opp for lenge. "Kommer folk til å vende oss ryggen? Jeg er redd for hvordan våre nærmeste slektninger og venner skal reagere" Ofte er omgivelsene mye mer positive enn du våger tro. De fleste mennesker setter pris på ærlighet og mot, og tør selv å være mer åpne når noen annen forteller noe personlig om seg selv. Det er vanlig å tro at noen mennesker i slekten eller omgangskretsen ikke vil takle sannheten. Mange ganger viser det seg at de faktisk gjør det, likevel. VANLIGE REAKSJONER Sorg eller sinne over at framtida ikke blir som en har tenkt Sorg over å ikke kunne identifisere seg med sitt barn og ikke forstå hvordan det er å være homofil Maktesløshet over å ikke kunne påvirke situasjonen Skuffelse over å kanskje ikke få barnebarn eller at det ikke blir noe tradisjonelt kirkebryllup Skuffelse over at en ikke har fått vite noe om barnets følelser langt tidligere Redsel og uro for at barnet skal kjenne seg utenfor/alene, bli trakassert og få et ulykkelig liv Redsel for omverdenens reaksjoner Forvirring over sine egne sterke reaksjoner og over egne fordommer som man ikke trodde man hadde Ensomhet. Mange foreldre forteller om hvor ensomme de kjente seg inntil de kom i kontakt med andre foreldre med homofile barn.

11 Kjære Hege Når du ringde og fortalte nytt som snudde opp ned på ein heil del, og som gjorde oss litt forvirra og lettare sjokkskadd, får eg sjokkera deg litt eg og. Når fekk du brev frå meg sist? Eg begynte forresten på brev til deg fleire gonger for ei tid sidan. På seine kveldar sat eg og skreiv. Eg følte det var tvilsamt om breva kom til å bli sende, men det kjendest nyttig og godt å sitja og "prata" med deg, sjølv om det berre vart monolog, og om det berre vart ord festa til papir. Ja, eg må berre vedgå at meldinga frå deg gjorde meg nokså lamslegen; du sat nokså spikra fast i hovudet heile tida Det var spørsmålet om kvifor eg reagerte så sterkt som eg gjorde, eg prøvde å finna svar og forklaring på i desse uavslutta breva. Gode svar fann eg ikkje, men kanskje var skrivinga litt nyttig likevel; du vart liksom flytta ut til ein litt meir normal plass i tankar og kjensler, du var ikkje så overmål til stades. Eg vil begynna litt meir i din ende av saka, før eg går litt vidare på meg sjølv. Eg er skikkeleg imponert over at du hadde mot og styrke til å fortelja folk som står deg nær om det du hadde komi fram til om deg sjølv. Noko av det viktigaste i mellommenneskelege relasjonar må vera at ein er ærleg overfor seg sjølv og andre. Du har altså gjort det rette, med utspelet ditt har du lagt forholda til rette for at vi framleis kan ha eit nært og godt forhold til kvarandre. Eg må altså berre spørje meg sjølv kvifor ei slik positiv handling, eller det at du fortalde om deg sjølv, fekk meg til å reagera så sterkt som eg gjorde. Eg må vedgå eg har streva med å få eit nokonlunde greitt forhold til dette nye (og strevar vel framleis). Likevel føler eg at det går rette vegen i denne prosessen, at det kjenslemessige og held på finna ein plass der det ikkje tyngjer som det gjorde dei første dagane, og der det ikkje stel for mykje energi. Tankemessig og logisk (haldningsmessig) har dette vori nokså greit frå første stund eg fekk høyra om det. Hadde eg vori sikker på at du har det bra med deg sjølv og ser nokonlunde lyst på framtida, ville nok mage- og kroppskjensla og komi enda litt meir etter. Kvifor vart reaksjonen så sterk? Mykje fordi at dette kom så heilt uventa, sjølvsagt. Eg kunne ha ønskt no at eg hadde kunna plukka opp eit eller anna forvarsel nokon gong, kanskje tenkt nokre tankar som kunne dempa sjokket litt no. Sjølvsagt er det fåfengt å tenkja slik, verken du eller andre kunne gjevi noko slikt signal. 10

12 Dernest er nok grunnen og at homofili er eit tema eg har hatt eit nokså avstandsprega forhold til. Eg har nok heilt sikkert vori i kontakt med mange homofile, men i og med at eg ikkje har visst noko om det har emnet vorti liggande på det abstrakte, tankemessige planet, eg har vel aldri hatt grunn til å bli særleg engasjert og involvert kjenslemessig. På ein måte er det farsrolla som brått blir annleis og meir vanskeleg. Vi foreldre har vori gjennom og prøvd så pass mykje gjennom dei åra vi har levd lenger enn dykk i neste generasjon, at vi trudde kanskje vi kunne vera rådgjevarar og støttespelarar for dykk, ut frå erfaring og levde liv. Det du har fortalt om ditt eige kjensleliv no, gjer at eg føler eg har lite å stilla opp med. Og for å halda fram litt i same sporet: Tankar om at det nok ikkje vil bli berre enkelt for deg vidare framover heller, dukkar opp. Eg skal prøva å la vera måla ein viss figur på veggen, men du har vel sjølv nemnt at du er redd det blir verre enn før å koma heim hit. Det er umogeleg for meg å vurdera om det er grunnlag for ein slik frykt, men same kva så blir du berre nøydd til å overvinna han. Du har ingen ting å skjemmast over, og du bør handla ut frå det. Same korleis du vel å ordna deg og livet ditt framover, trur eg du har styrke og ressursar til å møta eventuelle problem, slik at du kan få det bra. Eg må prøva å koma lenger i den prosessen eg nemnde; eg må få "hengt biletet ditt" på ein plass der det er godt å "sjå på"; det skal hengje sentralt, som før, men ikkje stela så mykje merksemd som det har gjort den seinare tida. Som eg vel nemnde, føler eg at eg er komi eit stykke på veg. ("Nei, det kan ikkje vera sant- fasen" er stort sett tilbakelagt, i alle fall.) Det vart langt dette, og seriøst, men det måtte berre bli slik, ut frå tankar og kjensler den siste månaden. Og no trur eg nesten eg vel å senda det og; eg synest nesten eg har ein slags plikt til det, både overfor meg sjølv og overfor deg. Helsing pappa

13 12

14 Lesbisk, homofil, bifil vs heterofil? Forskjellen på homofile og bifile er at homofile forelsker seg i og føler seksuell tiltrekning til personer av samme kjønn, mens bifile forelsker seg i både kvinner og menn. Ut over dette er følelsene de samme; homofile og bifile har akkurat de samme lengsler og behov som heterofile. Ønsket om nærhet, trygghet og harmoni i livet er helt uavhengig av seksuell orientering. En homofil forelskelse er like intens, like krevende, like vanskelig og like flott som en heterofil forelskelse. En person kan godt være homofil selv om vedkommende aldri har hatt seksuelle erfaringer med en av samme kjønn. På samme måte kan en person ha homoseksuelle erfaringer uten senere å oppleve seg selv som homofil. Fordi grensene mellom homo-, bi- og heterofili ikke er skarpe, er det vanskelig å tallfeste hvor mange som er homofile. Årsaksdiskusjonen Man vet i dag ikke årsaken til at noen er homofile og andre heterofile. LLH anser spørsmålet for å være uviktig og er mer opptatt av at samfunnet skal tilrettelegges slik at det er mulig å leve i pakt med egne følelser. Som ved så mange menneskelige fenomener, kan en spørre om i hvilken grad seksuell orientering har sitt opphav i arv eller miljø. Til forskjell fra tidligere teorier som diskuterer arv eller miljø, snakkes det i dag ikke om et enten-eller, men om et både-og. De fleste forskere er i dag av den oppfatning at arv spiller en betydelig rolle i forhold til seksuell orientering, samtidig som sosiale og psykologiske faktorer spiller en viktig rolle. Det som er sikkert er at ingen vet hvorfor noen av oss er homofile.

15 14

16 Fra Foreldrenettverket LLH- Rogaland startet våren 2002 et foreldrenettverk. Tilbudet kom i stand etter at det hadde vært flere forespørsler fra foreldre om å få møte andre foreldre med homofile, lesbiske og bifile barn. To foreldrepar var med på utforme hvordan tilbudet skulle legges opp. Foreldrenettverket møtes regelmessig ca. 1 gang i måneden og stadig nye foreldre kommer til. Hensikten med disse samlingene er å ha noen å dele erfaringer med på godt og vondt om opplevelser, tanker og følelser i forbindelse med at våre barn er og lever annerledes. Hvordan omgivelsene håndterer og møter barna våre, både innenfor "miljøet" og utenfor, er også et viktig tema. Mange foreldrene betegner sin egen prosess som en komme ut-prosess, og trenger å dele sine erfaringer med andre i tilsvarende situasjon. Mange foreldre lurer på hvordan de skal forholde seg dersom de får mistanke om at sønnen eller datteren er lesbisk/homofil eller bifil. Vi i foreldrenettverket mener det er viktig at din datter eller sønn selv får anledning til å fortelle, når tiden er moden for det. Du bør ikke spørre barnet ditt direkte. Det kan virke mot sin hensikt og kan få din datter/sønn til å lukke seg. Men har du mistanke, så er det viktig å sende ut signaler om at du ikke har noe imot lesbiske, homofile eller bifile. Prøv å snakke positivt om homofili. Barnet ditt går konstant med følerne ute i forhold til om det er "lov" å leve slik de ønsker og føler. For barn er det ofte vanskeligst å fortelle mor og far om sin egen situasjon, derfor er ofte foreldre de siste som får vite noe. Dette kommer av at barnet er redd for å møte foreldrenes reaksjon. "Vil de avvise meg, vil de bli skuffet, vil de forstå meg overhodet?" er nok tanker mange unge strir med. Det er viktig å huske at når barna våre er modne for å fortelle det til oss, har de kanskje allerede i mange år vært klar over sin situasjon, og tanker rundt dette kan ha opptatt dem døgnet rundt over lang tid. Mange foreldre lurer på hvordan de skal forholde seg i sin egen komme utprosess. Det er naturlig den første tida at motstridende følelser dukker opp. Som mange andre foreldre vil du nok oppleve denne tida som vanskelig. Likevel er det viktig for barnet ditt å få all den støtte og hjelp du kan gi. Bare slik kan din datter eller sønn oppnå selvaksept.

17 16

18 Prøv å fortelle din datter eller sønn at du trenger tid til å forholde deg til den nye situasjonen. Forklar at hvis du oppfører deg annerledes enn før så har det ikke noe med at du ikke aksepterer barnet ditt, men at tanken på dette nye må modnes. I denne første fasen er det gjerne nyttig å lese en del om homofili. Bruk ditt barn til å skaffe deg informasjon. De har som regel lest mye om emnet og vet hvor informasjon finnes. Ellers kan du få tips på biblioteket eller ved å ta kontakt med LLH. For å få bearbeidet tanker og følelser er det lurt å ta kontakt med andre foreldre med homofile barn, for eksempel ved å begynne i en foreldrenettverksgruppe. Det finnes flere foreldrenettverk innenfor LLH. Et stort og landsdekkende nettverk finnes også innenfor Åpen Kirkegruppe. Det har vært aktivt i mange år og er selvfølgelig åpent for nye medlemmer. Dersom noen foreldre som leser dette trenger noen å snakke med er de velkommen til å ta kontakt. LLH formidler informasjon om kontaktpersoner innenfor de ulike nettverkene. OM LLH Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) er en landsdekkende organisasjon som arbeider politisk og sosialt for at lesbiske, homofile og bifile skal kunne leve åpent uten frykt for å bli sosialt utstøtt, diskriminert eller trakassert. Siden 1950 har lesbiske og homofile organisert seg i Norge i ulike organisasjoner. LLH ble dannet ved en sammenslåing i Organisasjonen har lokale lag i de fleste fylker. " Målet er et samfunn der menneskene kan leve ut sin lesbiske og homofile kjærlighet på egne premisser. Forutsetningene for å nå dette målet er erkjennelsen av gleden ved lesbisk og homofil kjærlighet og vissheten om det verdifulle i å leve homo- og biseksuelt." (Utdrag fra LLHs formålsparagraf)

19 18

20 Informasjonsmateriell tilgjengelig gjennom LLH: "Ta ansvar - vis omsorg" - brosjyre for helsepersonell "Forelsket" - brosjyre for ungdom (kr 11 pr stk) "Vi er homo der du bor"- folder om LLH Folder med oversikt over LLH Oslos tilbud Homofiles Ungdomstelefonen - plakat Homofiles Ungdomstelefonen - flyer "Vite for å forstå"- artikkelsamling om lesbiske/homofiles livsvilkår Litteratur om homofili: Vite for å forstå - 10 artikler om homoseksualitet og lesbiske og homofiles livsvilkår i Norge i dag Oslo: LLH (Bestilles gjennom LLH for kr 100,-). Benum/Friis/Offerdal (red)(1997) Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn. Oslo: Nova (Rapport 1/99). Hegna/Kristiansen/Moseng (1999) Nå som dere vet det. Oslo: Universitetsforlaget. Fairchild, B. (1983) Når tausheten roper : En kristen homofil beretter. Oslo: Forum Aschehoug. Myrbostad, P.B (2000) Lesbiskes psykiske helse. NOVA rapport 4/02: NOVA. Moseng, B.U. (2002) Norsk homoforskning. Oslo: Universitetsforlaget. Brandsæter, M. C. (m.fl red.)(2001) og ikke nok med det! Om å være homoseksuell og funksjonshemmet. Oslo: Sosialistisk opplysningsforbund /LLH. Wegling, M. (2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg. Stortingsmelding nr 25 ( ). Lesbian & gay youth. Care and counseling. New York: Columbia University Press. Ryan, C. og Futterman, D (1998) Spesielt for ungdom: Trine (hjerte) Marit- en bok om ungdom og (homo)seksualitet Oslo: Sosialistisk opp. Wegling, M (1997) Barfot. Oslo: Gyldendal Tiden. Braseth, H.G og Urdal, A. (red) (2002) For andre litteraturtips se: Filmer: Jeg elsker hvem jeg vil BE - skitne syndige meg Lokale lag i LLH: LLH BERGEN, Postboks 312, 5804 BERGEN LLH BUSKERUD,Postboks 7017, 3007 DRAMMEN LLH FINNMARK, Postboks 146, 9711 LAKSELV LLH NORDLAND, Postboks 695, 8001 BODØ LLH OPPLAND, Postboks 506, 2803 GJØVIK LLH OSLO, Pb 6838 St. Olavsplass, 0130 OSLO LLH STOV, Postboks 453, 9484 HARSTAD LLH SØR, Postboks 4598 Grim, 4673 KRISTIANSAND LLH TELEMARK, Postboks 407, 3701 SKIEN LLH TROMS, Postboks 500, 9255 TROMSØ LLH VESTFOLD, Postboks 695, 3101 TØNSBERG LLH TRØNDELAG, Postboks 937, 7002 TRONDHEIM LLH HAUGALANDET, PB 189, Sentrum5501, HAUGESUND LLH ØSTFOLD, Postboks 1119, 1631 GML. FREDRIKSTAD LLH ROGALAND, Postboks Kjelvene, 4093 STAVANGER Brosjyren er utgitt av LLH. Dette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering. Layout: (www.cmd.no). Foto: Håkon Liu(s. 2, 4, 6, 10, 14, 18 og bakside) og Image Bank (s. 8, 16, og cover)

kan den være enda litt mer komplisert.

kan den være enda litt mer komplisert. Glad i deg uansett Vi husker det selv, ungdomstiden med alle sine sterke følelser. Søken etter identitet. Hvem er jeg? Den store forelskelsen som setter blodet i brann, og som man har lyst til å dele med

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Kan du være synlig på jobben?

Kan du være synlig på jobben? Kan du være synlig på jobben? om arbeidslivets møte med lesbiske og homofile www.utdanningsforbundet.no Hvis jeg skulle la være å fortelle elevene at jeg er homofil, ville jeg gitt dem et signal om at

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Rosa kompetanse Hilde Arntsen hilde@llh.no

Rosa kompetanse Hilde Arntsen hilde@llh.no Rosa kompetanse Møt alle med åpenhet, uansett seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet Hilde Arntsen hilde@llh.no Rådgiver Rosa kompetanse FRIs formålsparagraf FRIs mål er et samfunn der

Detaljer

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Uni Research Mari Bjørkman Rosenhoff legegruppe, Oslo Opplegg for dette møtet

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010 Når det vi tar for gitt ikke er gitt Bergen kommune 4. mai 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. hanne@llh.no Hvorfor skal

Detaljer

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER INTERSEX Medisinsk vitenskap ser på intersextilstander som et problem. Ikke fordi tilstanden i seg selv fører til dårlig helse, men fordi det biologiske og kroppslige

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form

Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser.

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

KOR Klient og resultatstyrt praksis

KOR Klient og resultatstyrt praksis KOR Klient og resultatstyrt praksis 04.10.11 Oktoberseminaret Ove Heradstveit kommunepsykolog i Øygarden Bakgrunn Viktige oppgåver som kommunepsykolog å sørgje for: Brukarmedverknad: kva er ønsket? Vurdering:

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. informasjon til helsepersonell

LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. informasjon til helsepersonell LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ta det ikke for gitt at pasienten er heterofil informasjon til helsepersonell Som helsearbeider kan du være en viktig støttespiller for

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

DÅ EG FORFØRTE PÅ NYNORSK

DÅ EG FORFØRTE PÅ NYNORSK DÅ EG FORFØRTE PÅ NYNORSK For nokre år sidan var eg fast gjesteskribent i spalta "Dagens gjest" i Tønsbergs Blad. Det hende at eg fekk respons på tekstane mine, gjerne i form av vennlege og varsamt nedlatande

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer