Ønsker du mer informasjon- ta kontakt med:

Transkript

1 Ønsker du mer informasjon- ta kontakt med: Tlf: Mail: Hjemmeside: På hjemmesidene finnes oppdatert informasjon om aktiviteter i LLH - regi og kontaktadresser.

2 GLAD I DEG UANSETT Jeg hadde ingen anelse om at jeg hadde mange fordommer mot homofile før min datter fortalte at hun var lesbisk

3 2

4 Har du lesbisk datter eller en homofil sønn? Ung og forelsket. Varme, voldsomme følelser. Man vil ta hele verden i sin favn og fortelle om sin kjærlighet! Det er ikke alltid så enkelt. Mange lesbiske og homofile ungdommer gruer seg til å fortelle om sine forelskelser og bekymrer seg for hvordan foreldre, søsken og venner skal reagere. I vårt samfunn er heteroseksualiteten norm. Så lenge homofile ikke forteller om eller viser at de er homofile tar omverden for gitt at de er heterofile. Derfor tror de fleste foreldre at deres tenåringer skal komme hjem med en kjæreste av motsatt kjønn. At det ikke blir som en har tenkt seg kan komme som et sjokk. Mange foreldre forteller om de sterke, sammensatte og iblant motstridende følelsene som de har slitt med når de har fått vite at deres datter eller sønn er lesbisk/homofil. De samme reaksjonene gjør seg gjeldende også for foreldre med en bifil datter eller sønn.

5 4

6 Sagt av foreldre: "Jeg ble sint da Mona fortalte at hun var lesbisk, tenkte på hva naboene og vennene våre ville si, tenkte at nå får jeg aldri barnebarn. Det tok noen måneder før jeg skjønte at dette ikke handla om meg, men om Mona sitt liv og hennes rett til å leve lykkelig" mor "Først opplevde jeg det som om sønnen min rotet til livet for meg, nå synes jeg han har gjort det rikere." mor "Jeg kjenner en sånn glede over at de tør! Så modige våre ungdommer er som kommer ut når de er unge. Og ikke venter til de er 50!" far "Jeg hadde nok vært inne på tanken at min sønn kunne være homofil tidligere, men våget ikke spørre. Jeg tenkte at jeg ville såre ham hvis det ikke var slik, men mest av alt ville jeg nok ikke egentlig vite " mor "Jeg hadde ingen anelse om at jeg hadde mange fordommer mot homofile før min datter fortalte at hun var lesbisk." far "Jeg tenkte: Det er hennes liv, hun bestemmer over det, og hun velger nå å stå frem med hvordan hun har det. Så kjente jeg glede over tilliten hun hadde vist meg ved å fortelle meg det, og over at hun stolte på meg og regnet med at jeg ville prøve å forstå og godta." mor "Jeg satt fast i det jeg var opplært i, at homofili var synd. Jeg oppdaget etterhvert at jeg hadde mange fordommer, og at jeg visste svært lite om hva homofili var. Jeg trodde at homofili var en sykdom som kunne helbredes. Men etter å ha hørt om min sønns kamp, og selv bedt i lengre tid, skjønte jeg at homofili ikke var et overgangsfenomen." mor "Jeg ble overraska, hadde aldri tenkt tanken på at Guro var lesbisk. Det tar tid å venne seg til det, men vi snakker en del om det, og det blir lettere etterhvert. Er stolt over at hun synes vi har et så bra forhold at hun ville fortelle det til meg først. Jeg kan jo ikke bestemme hvem barna mine skal bli glad i." far

7 6

8 Spørsmål mange foreldre stiller seg: "Hvorfor akkurat min datter/sønn. Hva har jeg gjort feil?" En del foreldre kjenner skyld og tror at deres datter eller sønn er lesbisk/homofil på grunn av svikt i oppdragelsen, fordi relasjonen til foreldrene ikke har vært bra eller fordi barnet har blitt oppfostret av bare den ene forelderen. Som foreldre har vi ikke full kontroll over vårt barns liv. Heller ikke når det kommer til deres seksualitet og kjærlighetsliv. Generaliseringer som at homofile har hatt en vanskeligere barndom og oppvekst enn heterofile har ingen rot i virkeligheten. Homofile utgjør like lite som heterofile en ensartet gruppe, de kommer fra alle sosiale miljø og alle typer familier. "Det kan ikke være sant! Det er nok bare en fase. Det kommer til å gå over." En vanlig forsvarsreaksjon når vi har får en nyhet som sjokkerer oss er at vi vil fornekte det for å slippe å se sannheten i øynene. Kanskje vil du si til barnet ditt: Det kan ikke være som du sier! Det går over! Du har tatt feil! Men et menneske velger ikke å være hetero-, homo- eller bifil. Valget handler om å leve ut sin seksuelle orientering. Det går ikke an å kurere noen for homofili. "Hvorfor måtte jeg få vite det? Det hadde vært bedre om jeg ikke visste om det." Beskjeden kommer som lyn fra klar himmel eller så har du kanskje ant noe, men ikke tort eller villet spørre. Etterpå kan tanken om at du heller ville slippe å vite dukke opp. Men om din datter eller sønn ikke hadde fortalt deg om sin seksualitet så ville en stor del av ditt barns liv forblitt skjult for deg. Det kunne betydd at du aldri ville blitt skikkelig kjent med barnet ditt. "Kommer mitt barn til å bli trakassert?" Det finnes ingen garantier for at barnet ditt ikke vil bli utsatt for trakassering på grunn av seksuell orientering. Men det er heller ikke gitt at det kommer til å bli sånn. Det er lettere å leve som lesbisk/homofil i dag enn det var for bare noen år tilbake. Flere og flere homofile velger å leve åpent og ser på sin seksuelle identitet som noe positivt. Lesbers og homsers liv ser stort sett ut som heterofiles liv. Samtidig finnes det noen forskjeller. Det dreier seg gjerne om omgivelsenes syn på homofili. Usynliggjøring, fortielse og diskriminering gjør at mange homofile bekymrer seg i større eller mindre grad for hvordan omgivelsene vil reagere hvis de viser hvem de er. Men et liv i åpenhet og et kjærlighetsliv i overensstemmelse med ens sanne følelser gir også styrke og tilfredsstillelse som i de fleste tilfeller oppveier de problemer en møter.

9 8

10 "Må folk få vite om det? Må alle slektninger, naboer, kolleger og bekjente få vite om det?" Det finnes ingen ting man må gjøre, men det er tungt å bære på hemmeligheter og det tærer på selvbildet å holde noe skjult om seg selv og sitt barn. Blant lesbiske og homofile snakker man om den såkalte komme ut-prosessen. Det vil si å forstå og akseptere sine lesbiske/homofile følelser, å tørre å ta kontakt med andre homofile og å fortelle omgivelsene om sine følelser. Som forelder gjennomgår du en lignende komme ut-prosess som handler både om personlig å akseptere dette og om å ta stilling til hva og hvordan du vil fortelle til omgivelsene om at din datter eller sønn er lesbisk/homofil. Det er vanlig at man innenfor familien har ulike oppfatninger om hvordan prosessen skal være. For foreldrepar kan dette være noe de ikke klarer å bli enige om og noe som det er vanskelig å prate om. Hver forelder har sin livshistorie og sin måte å møte livet på. Selv om dere er uenige er det viktig at dere, så langt det er mulig, sammen med deres barn bestemmer hvordan prosessen skal foregå: hvem som skal få vite, når de skal få vite, i hvilken rekkefølge og hvem som skal fortelle det til hvem. Det er viktig at alle får sin tid til å venne seg til dette nye, samtidig som det er viktig at prosessen ikke stopper opp for lenge. "Kommer folk til å vende oss ryggen? Jeg er redd for hvordan våre nærmeste slektninger og venner skal reagere" Ofte er omgivelsene mye mer positive enn du våger tro. De fleste mennesker setter pris på ærlighet og mot, og tør selv å være mer åpne når noen annen forteller noe personlig om seg selv. Det er vanlig å tro at noen mennesker i slekten eller omgangskretsen ikke vil takle sannheten. Mange ganger viser det seg at de faktisk gjør det, likevel. VANLIGE REAKSJONER Sorg eller sinne over at framtida ikke blir som en har tenkt Sorg over å ikke kunne identifisere seg med sitt barn og ikke forstå hvordan det er å være homofil Maktesløshet over å ikke kunne påvirke situasjonen Skuffelse over å kanskje ikke få barnebarn eller at det ikke blir noe tradisjonelt kirkebryllup Skuffelse over at en ikke har fått vite noe om barnets følelser langt tidligere Redsel og uro for at barnet skal kjenne seg utenfor/alene, bli trakassert og få et ulykkelig liv Redsel for omverdenens reaksjoner Forvirring over sine egne sterke reaksjoner og over egne fordommer som man ikke trodde man hadde Ensomhet. Mange foreldre forteller om hvor ensomme de kjente seg inntil de kom i kontakt med andre foreldre med homofile barn.

11 Kjære Hege Når du ringde og fortalte nytt som snudde opp ned på ein heil del, og som gjorde oss litt forvirra og lettare sjokkskadd, får eg sjokkera deg litt eg og. Når fekk du brev frå meg sist? Eg begynte forresten på brev til deg fleire gonger for ei tid sidan. På seine kveldar sat eg og skreiv. Eg følte det var tvilsamt om breva kom til å bli sende, men det kjendest nyttig og godt å sitja og "prata" med deg, sjølv om det berre vart monolog, og om det berre vart ord festa til papir. Ja, eg må berre vedgå at meldinga frå deg gjorde meg nokså lamslegen; du sat nokså spikra fast i hovudet heile tida Det var spørsmålet om kvifor eg reagerte så sterkt som eg gjorde, eg prøvde å finna svar og forklaring på i desse uavslutta breva. Gode svar fann eg ikkje, men kanskje var skrivinga litt nyttig likevel; du vart liksom flytta ut til ein litt meir normal plass i tankar og kjensler, du var ikkje så overmål til stades. Eg vil begynna litt meir i din ende av saka, før eg går litt vidare på meg sjølv. Eg er skikkeleg imponert over at du hadde mot og styrke til å fortelja folk som står deg nær om det du hadde komi fram til om deg sjølv. Noko av det viktigaste i mellommenneskelege relasjonar må vera at ein er ærleg overfor seg sjølv og andre. Du har altså gjort det rette, med utspelet ditt har du lagt forholda til rette for at vi framleis kan ha eit nært og godt forhold til kvarandre. Eg må altså berre spørje meg sjølv kvifor ei slik positiv handling, eller det at du fortalde om deg sjølv, fekk meg til å reagera så sterkt som eg gjorde. Eg må vedgå eg har streva med å få eit nokonlunde greitt forhold til dette nye (og strevar vel framleis). Likevel føler eg at det går rette vegen i denne prosessen, at det kjenslemessige og held på finna ein plass der det ikkje tyngjer som det gjorde dei første dagane, og der det ikkje stel for mykje energi. Tankemessig og logisk (haldningsmessig) har dette vori nokså greit frå første stund eg fekk høyra om det. Hadde eg vori sikker på at du har det bra med deg sjølv og ser nokonlunde lyst på framtida, ville nok mage- og kroppskjensla og komi enda litt meir etter. Kvifor vart reaksjonen så sterk? Mykje fordi at dette kom så heilt uventa, sjølvsagt. Eg kunne ha ønskt no at eg hadde kunna plukka opp eit eller anna forvarsel nokon gong, kanskje tenkt nokre tankar som kunne dempa sjokket litt no. Sjølvsagt er det fåfengt å tenkja slik, verken du eller andre kunne gjevi noko slikt signal. 10

12 Dernest er nok grunnen og at homofili er eit tema eg har hatt eit nokså avstandsprega forhold til. Eg har nok heilt sikkert vori i kontakt med mange homofile, men i og med at eg ikkje har visst noko om det har emnet vorti liggande på det abstrakte, tankemessige planet, eg har vel aldri hatt grunn til å bli særleg engasjert og involvert kjenslemessig. På ein måte er det farsrolla som brått blir annleis og meir vanskeleg. Vi foreldre har vori gjennom og prøvd så pass mykje gjennom dei åra vi har levd lenger enn dykk i neste generasjon, at vi trudde kanskje vi kunne vera rådgjevarar og støttespelarar for dykk, ut frå erfaring og levde liv. Det du har fortalt om ditt eige kjensleliv no, gjer at eg føler eg har lite å stilla opp med. Og for å halda fram litt i same sporet: Tankar om at det nok ikkje vil bli berre enkelt for deg vidare framover heller, dukkar opp. Eg skal prøva å la vera måla ein viss figur på veggen, men du har vel sjølv nemnt at du er redd det blir verre enn før å koma heim hit. Det er umogeleg for meg å vurdera om det er grunnlag for ein slik frykt, men same kva så blir du berre nøydd til å overvinna han. Du har ingen ting å skjemmast over, og du bør handla ut frå det. Same korleis du vel å ordna deg og livet ditt framover, trur eg du har styrke og ressursar til å møta eventuelle problem, slik at du kan få det bra. Eg må prøva å koma lenger i den prosessen eg nemnde; eg må få "hengt biletet ditt" på ein plass der det er godt å "sjå på"; det skal hengje sentralt, som før, men ikkje stela så mykje merksemd som det har gjort den seinare tida. Som eg vel nemnde, føler eg at eg er komi eit stykke på veg. ("Nei, det kan ikkje vera sant- fasen" er stort sett tilbakelagt, i alle fall.) Det vart langt dette, og seriøst, men det måtte berre bli slik, ut frå tankar og kjensler den siste månaden. Og no trur eg nesten eg vel å senda det og; eg synest nesten eg har ein slags plikt til det, både overfor meg sjølv og overfor deg. Helsing pappa

13 12

14 Lesbisk, homofil, bifil vs heterofil? Forskjellen på homofile og bifile er at homofile forelsker seg i og føler seksuell tiltrekning til personer av samme kjønn, mens bifile forelsker seg i både kvinner og menn. Ut over dette er følelsene de samme; homofile og bifile har akkurat de samme lengsler og behov som heterofile. Ønsket om nærhet, trygghet og harmoni i livet er helt uavhengig av seksuell orientering. En homofil forelskelse er like intens, like krevende, like vanskelig og like flott som en heterofil forelskelse. En person kan godt være homofil selv om vedkommende aldri har hatt seksuelle erfaringer med en av samme kjønn. På samme måte kan en person ha homoseksuelle erfaringer uten senere å oppleve seg selv som homofil. Fordi grensene mellom homo-, bi- og heterofili ikke er skarpe, er det vanskelig å tallfeste hvor mange som er homofile. Årsaksdiskusjonen Man vet i dag ikke årsaken til at noen er homofile og andre heterofile. LLH anser spørsmålet for å være uviktig og er mer opptatt av at samfunnet skal tilrettelegges slik at det er mulig å leve i pakt med egne følelser. Som ved så mange menneskelige fenomener, kan en spørre om i hvilken grad seksuell orientering har sitt opphav i arv eller miljø. Til forskjell fra tidligere teorier som diskuterer arv eller miljø, snakkes det i dag ikke om et enten-eller, men om et både-og. De fleste forskere er i dag av den oppfatning at arv spiller en betydelig rolle i forhold til seksuell orientering, samtidig som sosiale og psykologiske faktorer spiller en viktig rolle. Det som er sikkert er at ingen vet hvorfor noen av oss er homofile.

15 14

16 Fra Foreldrenettverket LLH- Rogaland startet våren 2002 et foreldrenettverk. Tilbudet kom i stand etter at det hadde vært flere forespørsler fra foreldre om å få møte andre foreldre med homofile, lesbiske og bifile barn. To foreldrepar var med på utforme hvordan tilbudet skulle legges opp. Foreldrenettverket møtes regelmessig ca. 1 gang i måneden og stadig nye foreldre kommer til. Hensikten med disse samlingene er å ha noen å dele erfaringer med på godt og vondt om opplevelser, tanker og følelser i forbindelse med at våre barn er og lever annerledes. Hvordan omgivelsene håndterer og møter barna våre, både innenfor "miljøet" og utenfor, er også et viktig tema. Mange foreldrene betegner sin egen prosess som en komme ut-prosess, og trenger å dele sine erfaringer med andre i tilsvarende situasjon. Mange foreldre lurer på hvordan de skal forholde seg dersom de får mistanke om at sønnen eller datteren er lesbisk/homofil eller bifil. Vi i foreldrenettverket mener det er viktig at din datter eller sønn selv får anledning til å fortelle, når tiden er moden for det. Du bør ikke spørre barnet ditt direkte. Det kan virke mot sin hensikt og kan få din datter/sønn til å lukke seg. Men har du mistanke, så er det viktig å sende ut signaler om at du ikke har noe imot lesbiske, homofile eller bifile. Prøv å snakke positivt om homofili. Barnet ditt går konstant med følerne ute i forhold til om det er "lov" å leve slik de ønsker og føler. For barn er det ofte vanskeligst å fortelle mor og far om sin egen situasjon, derfor er ofte foreldre de siste som får vite noe. Dette kommer av at barnet er redd for å møte foreldrenes reaksjon. "Vil de avvise meg, vil de bli skuffet, vil de forstå meg overhodet?" er nok tanker mange unge strir med. Det er viktig å huske at når barna våre er modne for å fortelle det til oss, har de kanskje allerede i mange år vært klar over sin situasjon, og tanker rundt dette kan ha opptatt dem døgnet rundt over lang tid. Mange foreldre lurer på hvordan de skal forholde seg i sin egen komme utprosess. Det er naturlig den første tida at motstridende følelser dukker opp. Som mange andre foreldre vil du nok oppleve denne tida som vanskelig. Likevel er det viktig for barnet ditt å få all den støtte og hjelp du kan gi. Bare slik kan din datter eller sønn oppnå selvaksept.

17 16

18 Prøv å fortelle din datter eller sønn at du trenger tid til å forholde deg til den nye situasjonen. Forklar at hvis du oppfører deg annerledes enn før så har det ikke noe med at du ikke aksepterer barnet ditt, men at tanken på dette nye må modnes. I denne første fasen er det gjerne nyttig å lese en del om homofili. Bruk ditt barn til å skaffe deg informasjon. De har som regel lest mye om emnet og vet hvor informasjon finnes. Ellers kan du få tips på biblioteket eller ved å ta kontakt med LLH. For å få bearbeidet tanker og følelser er det lurt å ta kontakt med andre foreldre med homofile barn, for eksempel ved å begynne i en foreldrenettverksgruppe. Det finnes flere foreldrenettverk innenfor LLH. Et stort og landsdekkende nettverk finnes også innenfor Åpen Kirkegruppe. Det har vært aktivt i mange år og er selvfølgelig åpent for nye medlemmer. Dersom noen foreldre som leser dette trenger noen å snakke med er de velkommen til å ta kontakt. LLH formidler informasjon om kontaktpersoner innenfor de ulike nettverkene. OM LLH Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) er en landsdekkende organisasjon som arbeider politisk og sosialt for at lesbiske, homofile og bifile skal kunne leve åpent uten frykt for å bli sosialt utstøtt, diskriminert eller trakassert. Siden 1950 har lesbiske og homofile organisert seg i Norge i ulike organisasjoner. LLH ble dannet ved en sammenslåing i Organisasjonen har lokale lag i de fleste fylker. " Målet er et samfunn der menneskene kan leve ut sin lesbiske og homofile kjærlighet på egne premisser. Forutsetningene for å nå dette målet er erkjennelsen av gleden ved lesbisk og homofil kjærlighet og vissheten om det verdifulle i å leve homo- og biseksuelt." (Utdrag fra LLHs formålsparagraf)

19 18

20 Informasjonsmateriell tilgjengelig gjennom LLH: "Ta ansvar - vis omsorg" - brosjyre for helsepersonell "Forelsket" - brosjyre for ungdom (kr 11 pr stk) "Vi er homo der du bor"- folder om LLH Folder med oversikt over LLH Oslos tilbud Homofiles Ungdomstelefonen - plakat Homofiles Ungdomstelefonen - flyer "Vite for å forstå"- artikkelsamling om lesbiske/homofiles livsvilkår Litteratur om homofili: Vite for å forstå - 10 artikler om homoseksualitet og lesbiske og homofiles livsvilkår i Norge i dag Oslo: LLH (Bestilles gjennom LLH for kr 100,-). Benum/Friis/Offerdal (red)(1997) Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn. Oslo: Nova (Rapport 1/99). Hegna/Kristiansen/Moseng (1999) Nå som dere vet det. Oslo: Universitetsforlaget. Fairchild, B. (1983) Når tausheten roper : En kristen homofil beretter. Oslo: Forum Aschehoug. Myrbostad, P.B (2000) Lesbiskes psykiske helse. NOVA rapport 4/02: NOVA. Moseng, B.U. (2002) Norsk homoforskning. Oslo: Universitetsforlaget. Brandsæter, M. C. (m.fl red.)(2001) og ikke nok med det! Om å være homoseksuell og funksjonshemmet. Oslo: Sosialistisk opplysningsforbund /LLH. Wegling, M. (2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg. Stortingsmelding nr 25 ( ). Lesbian & gay youth. Care and counseling. New York: Columbia University Press. Ryan, C. og Futterman, D (1998) Spesielt for ungdom: Trine (hjerte) Marit- en bok om ungdom og (homo)seksualitet Oslo: Sosialistisk opp. Wegling, M (1997) Barfot. Oslo: Gyldendal Tiden. Braseth, H.G og Urdal, A. (red) (2002) For andre litteraturtips se: Filmer: Jeg elsker hvem jeg vil BE - skitne syndige meg Lokale lag i LLH: LLH BERGEN, Postboks 312, 5804 BERGEN LLH BUSKERUD,Postboks 7017, 3007 DRAMMEN LLH FINNMARK, Postboks 146, 9711 LAKSELV LLH NORDLAND, Postboks 695, 8001 BODØ LLH OPPLAND, Postboks 506, 2803 GJØVIK LLH OSLO, Pb 6838 St. Olavsplass, 0130 OSLO LLH STOV, Postboks 453, 9484 HARSTAD LLH SØR, Postboks 4598 Grim, 4673 KRISTIANSAND LLH TELEMARK, Postboks 407, 3701 SKIEN LLH TROMS, Postboks 500, 9255 TROMSØ LLH VESTFOLD, Postboks 695, 3101 TØNSBERG LLH TRØNDELAG, Postboks 937, 7002 TRONDHEIM LLH HAUGALANDET, PB 189, Sentrum5501, HAUGESUND LLH ØSTFOLD, Postboks 1119, 1631 GML. FREDRIKSTAD LLH ROGALAND, Postboks Kjelvene, 4093 STAVANGER Brosjyren er utgitt av LLH. Dette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering. Layout: ( Foto: Håkon Liu(s. 2, 4, 6, 10, 14, 18 og bakside) og Image Bank (s. 8, 16, og cover)