Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere"

Transkript

1 Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere Foto: istockphoto, Scanpix, Bjarne Bekkeheien Aase/Nationen, bildearkiv Miljødirektoratet #kortlevde Frokostseminar Miljødirektoratet Oslo kontor Fredag 6.desember

2 Bakgrunn

3 Kortlevde klimadrivere er komponenter som har kort levetid i atmosfæren og er oppvarmende Svart karbon (BC), metan, troposfærisk ozon, HFKer Bidrar også til luftforurensning, med skadelige effekter på menneskers helse, jordbruk og økosystemer Foto: istockphoto

4 Kilder til kortlevde klimadrivere Svart karbon (BC) Metan HFK-er Foto: istockphoto Foto: istockphoto Ozon Foto Bjarne Bekkeheien Aase, Nationen Bjarne Bekkeheien Aase, Nationen NOx CO nmvoc Foto: bildearkiv Miljødirektoratet Foto:Teknisk ukeblad

5 Reduksjon i utslipp av kortlevde klimadrivere kan gi rask klimarespons, spare liv og unngå avlingstap Foto: istockphoto

6 Tiltak på kortlevde klimadrivere og CO 2 kan bidra til å bremse oppvarmingen og holde togradersmålet

7 Mandat for forslag til handlingsplan

8 Mandat for forslag til handlingsplan Helhetlig vurdering av klima-, helse- og miljøeffekter av norske utslipp av kortlevde klimadrivere Gi oversikt over norske utslipp av kortlevde klimadrivere og kildefordeling Oversikt over overvåkingsdata og identifisere fremtidige overvåkingsbehov Foreslå tiltak og virkemidler for å redusere slike effekter innen 2030 Reduksjoner av kortlevde klimadrivere skal komme i tillegg til, ikke i stedet for, CO 2 -reduksjoner

9 Presiseringer av mandatet Svart karbon (BC), metan, ozonforløpere, HFKer, organisk karbon (OC), svoveldioksid ( SO 2 ) Levetid: mindre enn 15 år i atmosfæren Klima global oppvarming eller avkjøling av atmosfæren Helse påvirkning på befolkningen Miljø påvirkning på avling og skog Vurdere samlet klimaeffekt

10 Organisering av arbeidet Miljødirektoratet er ene ansvarlig for analysen Intern tverrfaglig prosjektorganisasjon Utslippregnskapet: Statistisk sentralbyrå, SINTEF Energi, Carbon Limits og Statens Landbruksforvaltning Klimaeffekt: Cicero Senter for klimaforskning Overvåkning: Norsk institutt for luftforskning Helseeffekter: Nasjonalt folkehelseinstitutt Foto: istockphoto Tiltaksanalysen: Konsulentbistand fra: Hans T. Haukås AS, Norconsult, Norsk Energi, SINTEF Energi og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Dialog med Avinor, Direktoratet for Byggkvalitet, Jernbaneverket, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Vegdirektoratet

11 Utfordringer

12 Nybrottsarbeid Første handlingsplan for kortlevde klimadrivere i sitt slag Kunnskapsgrunnlaget er umodent og har utviklet seg parallelt med arbeidet med handlingsplanen Utarbeidet metodikk Manglende internasjonale definisjoner og rapporteringsretningslinjer for BC og OC Utarbeide utslippsregnskap for BC og OC Foto: istockphoto Foto: istockphoto

13 Første utslippsregnskap for BC/OC Utslipp av svart karbon 2011 Utslipp av organisk karbon 2011 Oppvarmende Avkjølende

14 Klimaeffekten av de kortlevde klimadriverne uttrykkes i CO 2 ekvivalenter Foto: istockphoto Klimaeffekt beregnes ved å multiplisere utslipp i tonn med en vektfaktor

15 Men hvilken vektfaktor? Ingen internasjonal enighet for kortlevde klimadrivere Må vurdere analysens formål, samt: 1. Beregningsmetodikk (typisk GWP eller GTP) 2. Tidsperioden klimaeffekten skal vurderes for 3. Regionalitet: hvor utslippene skjer

16 Vi har valgt CO 2e (GTP10, Norge) Kalkulering basert på GTP: Gir øyeblikksbilde Tidshorisont 10 år: Vektlegger den korte levetiden til kortlevde klimadriverne Regionalitet Norge: Reflekterer at utslippene finner sted i Norge Global klimaeffekt av norske utslipp av kortlevde klimadrivere

17 Sentrale funn for klima, helse og miljøeffekt

18 Klimaeffekten av norske utslipp i CO 2e (GTP10, Norge) Utslipp Klimaeffekt

19 Klimaeffekt på kort sikt av norske utslipp

20 Klimaeffekt av kortlevde klimadrivere, SO 2 og OC i 2011 Vesentlig klimaeffekt av metan og BC på kort sikt

21 Klimaeffekt på kort sikt av kortlevde klimadrivere, OC og SO 2 og CO Viktig å redusere både kortlevde klimadrivere og CO 2 på kort sikt

22 Foto: V. Vestreng

23 Nærhet til Arktis har betydning BC Foto: V. Vestreng

24 Helseeffekter av kortlevde klimadrivere Helseeffekter ved dagens nivåer av fine partikler, NO 2 og ozon i mange norske byer Reduksjon av 1 µg partikler/m 3 i Oslo kan gi minst 250 færre tapte leveår (DALYs) Helsegevinst på 1,6 milliarder kroner/år av utredede tiltak Foto: Linn Bryhn Jacobsen

25 Tiltaks og virkemiddelanalyse

26 Overordnete rammer for analysen Foto: istockphoto Helhetlig vurdering av klima-, helse- og miljøeffekter Reduksjoner innen 2030, men ingen definerte mål Utslipp i det norske utslippsregnskapet En rekke "CO 2 -tiltak" vil redusere utslipp av kortlevde klimadrivere, men er ikke utredet her Tillegg til de reduksjonene som følger av CO 2 -tiltak Foto: istockphoto Foto: istockphoto

27 Hva slags type tillegg er dette? Valgt tiltak med vesentlig reduksjonspotensial i forhold til forventet utvikling Foto: istockphoto Vurdert alle kilder i det norske utslippskilder Flest tiltak på BC og metan Foto: istockphoto Ingen «NO x -tiltak» fordi dette ikke gir klimagevinst på kort sikt Foto: Bjarne Bekkeheiene Aase, Nationen

28 Begrensninger for analysen Mål har vært å identifisere alle tiltak med vesentlig reduksjonspotensial Tilgjengelig data- og kunnskapsgrunnlag har vært en begrensning Illustrerer et mulighetsrom Gir ikke fullstendig oversikt over reduksjonspotensialet Kan finnes flere og bedre tiltak Foto: istockphoto

29 Vi har utredet tiltak i seks sektorer som stod for 83 % av klimaeffekten i 2011

30 18 ikke overlappende tiltak i seks sektorer Jordbruk Overgang fra rødt til hvitt kjøtt Redusert spill av mat Foto: Bjarne Bekkeheiene Aase, Nationen Foto: istockphoto Energieffektivisering i deler av industrien Ombygging til Freiland-prosessen i silisiumkarbidindustrien Industri Foto: istockphoto Økt gjenvinning av nmvoc og metan ved råoljelasting offshore Ettermontering og innfasing av partikkelfilter på mobile rigger Petroleum

31 18 ikke overlappende tiltak i seks sektorer Foto: istockphoto Oppfølging av lekkasjekontroll og oppsamling av HFK-er HFK-er i produkter Redusere fyllingsbehovet og benytte HFK-er med lavere klimaeffekt Foto: istockphoto Forsert utskifting til nye ovner og pelletskaminer Oppvarming i husholdninger Foto: istockphoto Bedre fyringsteknikk, ettersyn og vedlikehold Ettermontering dieselpartikkelfilter (DPF) på: lette kjøretøy, tunge kjøretøy, anleggsmaskiner, traktorer Innfasing og ettermontering DPF: kystfartøy og fiskebåter Transport Innfasing av biogass til buss fra våtorganisk avfall eller husdyrgjødsel

32 Størst reduksjoner av BC og metan Og hva koster så dette?

33 Beregning av kostnadseffektivitet Kostnadseffektivitet = Gjennomsnittlig tiltakskostnad i levetiden opp til 2030 Gjennomsnittlig årlig klimaeffekt i levetiden opp til 2030 Kostnader Tiltakskostnader (investering, drift, etc.) minus kroneverdi av helsegevinst Helsegevinster er verdsatt for NO x - og PM10-reduksjoner PM10 er brukt som estimat for BC fordi verdsettingsfaktorer for BC ikke finnes Ikke mulig å verdsette miljøgevinst, men antas i liten grad å påvirke analysens konklusjoner

34 Beregning av kostnadseffektivitet Kostnadseffektivitet = Gjennomsnittlig tiltakskostnad i levetiden opp til 2030 Gjennomsnittlig årlig klimaeffekt i levetiden opp til 2030 Utslippsreduksjoner Samlet klimaeffekt av utslippsreduksjonene gitt i CO 2e(GTP10, Norge) Følsomhetsanalyser med andre vektfaktorer

35 14 av 18 tiltak koster under kr 600 per tonn CO 2e(GTP10, Norge) 600

36 Åtte tiltak har helseeffekt og er vesentlig dyrere når helse ikke inkluderes 600

37 Hvilke tiltak skal man velge?

38 Noen utvelgelseskriterier Tiltak Kostnadseffektivitet Klimaeffekt Helseffekt Styringseffektivitet 1 Høy Lav Høy Medium 2 Lav Middels Lav Høy 3 Middels Middels Middels Høy Kostnadseffektivitet, klimaeffekt og helseeffekt er innbyrdes rangert Styringseffektivitet er skjønnsmessig vurdert

39 Utvalg 1: Kostnadseffektivitet Kostnadseffektivitet (kr/tonn) 2 Klimaeffekt Helseeffekt Styringseffektivitet lav middels høy

40 Utvalg 2 Kostnadseffektivitet + styringseffektivitet Kostnadseffektivitet (kr/tonn) 2 Klimaeffekt Helseeffekt Styringseffektivitet lav middels høy

41 Utvalg 3: Kostnads- og styringseffektivitet + klimaeffekt (> 200 ) Oppfølging av lekkasjekontroll og oppsamling av HFKer 11 Partikkelfilter anleggsmaskiner Partikkelfilter lette kjøretøy Partikkelfilter kystskip Kostnadseffektivitet (kr/tonn) Forsert utskifting til nye ovner og pelletskaminer 2 Klimaeffekt Helseeffekt Styringseffektivitet lav middels høy

42 Utvalg 4: Kostnads- og styringseffektivitet + helseeffekt (> 50) Partikkelfilter anleggsmaskiner 5 Partikkelfilter lette kjøretøy 7 14 Bedre fyringsteknikk Og vedlikehold Energieffektivisering i deler av industrien Kostnadseffektivitet (kr/tonn) Forsert utskifting til nye ovner og pelletskaminer 2 Klimaeffekt Helseeffekt Styringseffektivitet lav middels høy

43 Utvalg 5: Kostnads- og styringseffektivitet + klimaeffekt (> 200) og helseeffekt (> 50) Partikkelfilter anleggsmaskiner Partikkelfilter lette kjøretøy Kostnadseffektivitet (kr/tonn) Forsert utskifting til nye ovner og pelletskaminer 2 Klimaeffekt Helseeffekt Styringseffektivitet lav middels høy

44 Resultater av ulike utvalg Tiltaksgruppe i millioner tonn CO 2e(GTP10,Norg e)/år Reduksjon i forhold til de kortlevde klimadriverne i referansebanen Reduksjon i forhold til hele Reduksjonspotensial referansebanen Helsegevinst i milliard er NOK/år 1 Kostnadseffektive tiltak 3,7 12 % 5 % 1,4 2 Kostnads- og styringseffektive tiltak 3 Kostnads- og styringseffektive tiltak med middels/høy klimaeffekt 4 Kostnads- og styringseffektive tiltak med middels/høy helseeffekt 5 Kostnads- og styringseffektive tiltak med både middels/høy klimaeffekt og middels/høy helseeffekt 6 Regulert under Kyotoprotokollen 2,6 8 % 3 % 1,4 1,7 5 % 2 % 1,1 1,1 4 % 1 % 1,4 0,9 3 % 1 % 1,2 1,7 5 % 2 % 0

45 Nye momenter i helhetlig analyse Klima-, helse- og miljøeffekt Synliggjør win-win og loss-win Klimaeffekt på kort sikt Vektfaktor og følsomhetsanalyser Samlet klimaeffekt Nytt utslippsregnskap Ny referansebane Tiltak i tillegg til CO 2 -tiltak Foto: istockphoto Bedre beslutningsgrunnlag, men fortsatt kunnskapshull

46 Spørsmål og diskusjon

47 Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere Foto: istockphoto, Scanpix, Bjarne Bekkeheien Aase/Nationen, bildearkiv Miljødirektoratet #kortlevde Frokostseminar Miljødirektoratet Oslo kontor Fredag 6.desember

48 For mer informasjon kortlevde-klimadrivere

RAPPORT Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere

RAPPORT Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere M89/2013 RAPPORT Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere 1 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Miljødirektoratet Kontaktperson

Detaljer

Klimatiltak mot Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter

Klimatiltak mot Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter M-438 2015 RAPPORT Klimatiltak mot 2030 - Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Miljødirektoratet Kontaktperson i Miljødirektoratet

Detaljer

Tiltak mot vedfyring lønner seg. Dr. Vigdis Vestreng, Sjefingeniør, Seksjon for klimakunnskap, Klimaavdelingen

Tiltak mot vedfyring lønner seg. Dr. Vigdis Vestreng, Sjefingeniør, Seksjon for klimakunnskap, Klimaavdelingen Tiltak mot vedfyring lønner seg Dr. Vigdis Vestreng, Sjefingeniør, Seksjon for klimakunnskap, Klimaavdelingen Lars Mytting hjemme på Elverum. Boka hans, HEL VED, ga inspirasjon til et TV program om hogging,

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av tiltak for å redusere utslipp av klimadrivere i Norge

Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av tiltak for å redusere utslipp av klimadrivere i Norge RAPPORT M- 1215 2018 Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av tiltak for å redusere utslipp av klimadrivere i Norge KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig

Detaljer

Foreløpig Sektorrapport

Foreløpig Sektorrapport M90/2013 RAPPORT Foreløpig Sektorrapport Underlagsrapport til Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere Sektorrapport M90/2013 Forord Miljødirektoratet har på oppdrag fra

Detaljer

NYTT FRA FORSKNIGSFRONTEN

NYTT FRA FORSKNIGSFRONTEN Miljø og brannforebyggende konferansen Stavanger, 30 31. mai 2017 NYTT FRA FORSKNIGSFRONTEN Morten Seljeskog / Morten.Seljeskog@sintef.no 1 Miljø og brannforebyggende konferansen Stavanger, 30 31. mai

Detaljer

Ytterligere reduksjon av svart karbon og metan

Ytterligere reduksjon av svart karbon og metan M-586 2016 RAPPORT Ytterligere reduksjon av svart karbon og metan - En kartlegging av mulighetsrommet KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Miljødirektoratet

Detaljer

Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av klimatiltak

Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av klimatiltak RAPPORT M-1006 2018 Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av klimatiltak KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Miljødirektoratet Kontaktperson i Miljødirektoratet

Detaljer

Tiltaksutredning vedrørende utslipp av klimadrivere fra vedfyring

Tiltaksutredning vedrørende utslipp av klimadrivere fra vedfyring Tiltaksutredning vedrørende utslipp av klimadrivere fra vedfyring Status: Endelig utgave Dato: 19.01.2017 Utarbeidet av: Rapport nr. Dag Borgnes (Norsk Energi) Franziska Goile og Morten Seljeskog (SINTEF

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim Klimakur 2020 hva slags kur er dét? Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim Global temperaturøkning begrenses til 2 C Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir

Detaljer

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv Klimakur 2020 Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet Framtidens byer 16.03.2010 Nasjonale mål Overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10% Kutte 30 40% innen 2020 15 17 millioner tonn nasjonale

Detaljer

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse, Jordbruk og klima Vilde Haarsaker, AgriAnalyse, 19.06.19 Klimagassutslipp Ressurser Produksjonsdyr Helse Dyrevelferd Kilde: «Kan jordbruket fø verden?» FNs klimapanel - globale utslipp AFOLU = jordbruk

Detaljer

Klimagasstatistikk og beregningsverktøy hvordan kan kommunene bruke tallene? Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Nettverksmøte Sogndal 21.

Klimagasstatistikk og beregningsverktøy hvordan kan kommunene bruke tallene? Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Nettverksmøte Sogndal 21. Klimagasstatistikk og beregningsverktøy hvordan kan kommunene bruke tallene? Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Nettverksmøte Sogndal 21. september 2018 Miljødirektoratets verktøykasse 1. Veiledning 2. Klimagasstall

Detaljer

Veitrafikk og luftforurensning

Veitrafikk og luftforurensning Veitrafikk og luftforurensning Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Veitrafikk og luftforurensning Publisert 3.5.216 av Miljødirektoratet

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass- strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Sot og klimaendringer i Arktis

Sot og klimaendringer i Arktis Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017

Detaljer

Utslipp fra veitrafikk

Utslipp fra veitrafikk Utslipp fra veitrafikk Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/luftforurensning/lokal-luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Utslipp fra veitrafikk Publisert 12.11.214 av Miljødirektoratet

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Agenda Norges klimamål og status Dagens virkemidler og dems effekt Vedtatte

Detaljer

Grenseverdier og nasjonale mål

Grenseverdier og nasjonale mål Grenseverdier og nasjonale mål Bakgrunn for prosjektet Behov for å iverksette flere og kraftigere tiltak for å redusere helsebelastningen forårsaket av luftforurensning Strengere grenseverdier vil gi insentiver

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Luftforurensning - bakgrunn Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Innhold Komponenter Kilder Helseeffekter Regelverk Luftforurensningen i norske byer Tiltak Viktige forurensninger

Detaljer

Nye krav til håndtering av plastavfall og biologisk avfall

Nye krav til håndtering av plastavfall og biologisk avfall Nye krav til håndtering av plastavfall og biologisk avfall Miljødirektoratets forslag til nytt kapittel 10a i avfallsforskriften Christoffer Back Vestli seniorrådgiver seksjon for avfall og gjenvinning

Detaljer

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed Klimameldingen Statssekretær Per Rune Henriksen Strømstad, 05.06.2012 Prinsipper: Bærekraftstrategien (Nasjonalbudsjettet 2008): Rettferdig fordeling Internasjonal solidaritet Føre-var prinsippet Forurenser

Detaljer

Produksjon på Norne Endring av krav til lasting av råolje

Produksjon på Norne Endring av krav til lasting av råolje Statoil Petroleum AS Postboks 8500 Forus 4035 STAVANGER Oslo, 15.12.2017 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/233 Saksbehandler: Tone Sørgård Produksjon på Norne Endring av krav til lasting

Detaljer

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger Fra: Per Hjalmar Svae [mailto:persvae@online.no] Sendt: 8. desember 2016 14.48 Til: Postmottak KLD Kopi: post@wwf.no Emne: SV: Klimalov - Høringssvar Glemte å oppgi formelt hvem

Detaljer

Reduksjon av klimagassutslipp i Norge En tiltaksanalyse for 2010 og 2020

Reduksjon av klimagassutslipp i Norge En tiltaksanalyse for 2010 og 2020 Reduksjon av klimagassutslipp i Norge En tiltaksanalyse for 2010 og 2020 Versjon 2 - September 2005 TA-2121/2005 ISBN 82-7655-269-2 Forord SFTs tiltaksanalyse for å redusere utslipp av klimagasser ble

Detaljer

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom

Detaljer

Søknad om endring av utslippstillatelser for NMVOC ved bøyelasting på norsk sokkel

Søknad om endring av utslippstillatelser for NMVOC ved bøyelasting på norsk sokkel Stavanger 11.10.2017 Miljødirektoratet, Oslo v/ Sjefingeniør Bjørn A. Christensen Søknad om endring av utslippstillatelser for NMVOC ved bøyelasting på norsk sokkel VOCIC søker herved om at eksisterende

Detaljer

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

NOU 2015: 15. SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon. Lars Erik Borge 9. desember 2015

NOU 2015: 15. SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon. Lars Erik Borge 9. desember 2015 NOU 2015: 15 SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon Lars Erik Borge 9. desember 2015 1 Medlemmer Lars Erik Borge, NTNU Brita Bye, SSB Jørgen Elmeskov, Danmarks Statistik Marianne Hansen,

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet MD ga Miljødirektoratet (den gang

Detaljer

Klimaeffekt av norske utslipp av kortlevde klimadrivere

Klimaeffekt av norske utslipp av kortlevde klimadrivere Klimaeffekt av norske utslipp av kortlevde klimadrivere Rapport skrevet av CICERO på oppdrag fra Miljødirektoratet Versjon: 6. desember 2013 Øivind Hodnebrog, Borgar Aamaas, Terje K. Berntsen, Jan S. Fuglestvedt,

Detaljer

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune Hva er «det grønne skiftet»? Generelt forandring i mer miljøvennlig retning Omstilling til et

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Klimagasstatistikk og Klimasats hva skjer? Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimaomstillingskonferanse Sogndal 25. april 2018

Klimagasstatistikk og Klimasats hva skjer? Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimaomstillingskonferanse Sogndal 25. april 2018 Klimagasstatistikk og Klimasats hva skjer? Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimaomstillingskonferanse Sogndal 25. april 2018 Hva kan vi hjelpe dere med? «Alle» kommuner har klimaplan Hvordan gå fra plan

Detaljer

Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden

Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden 2021-2030 Det inngås en intensjonsavtale mellom Norges Bondelag, Norsk

Detaljer

Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker

Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker 2019-2030 Forslag til planprogram I samsvar med plan- og bygningsloven (pbl.) 11-12 varsles oppstart av

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Økt materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall

Økt materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall Økt materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall Forslag til nytt kapittel 10a i avfallsforskriften Christoffer Back Vestli seniorrådgiver seksjon for avfall og gjenvinning Miljødirektoratet

Detaljer

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland Klimakur 2020 Lars Petter Bingh Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland Klimamål 2030 Karbonnøytralitet: Norge skal sørge for globale utslippsreduksjoner

Detaljer

Innskjerping av grenseverdier for svevestøv. Bedre byluftsforum, Nina Landvik, Miljødirektoratet

Innskjerping av grenseverdier for svevestøv. Bedre byluftsforum, Nina Landvik, Miljødirektoratet Innskjerping av grenseverdier for svevestøv Bedre byluftsforum, Nina Landvik, Miljødirektoratet Air pollution is now the world s largest single environmental health risk Verdens helseorganisasjon Bilde:

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Grenseverdier og nasjonale mål

Grenseverdier og nasjonale mål RAPPORT M-129-2014 Grenseverdier og nasjonale mål Forslag til langsiktige helsebaserte nasjonale mål og reviderte grenseverdier for lokal luftkvalitet Grenseverdier og nasjonale mål M-129-2014 Grenseverdier

Detaljer

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 NVF Island juni 2010 Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet Global temperaturøkning begrenses til 2 C Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir Romanovsky Foto: Marianne Gjørv Foto: Miljøverndepartementet

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet Transport og lavutslippssamfunnet SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er hovedårsaken til den globale oppvarmingen

Detaljer

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

Myrenes rolle i klimagassregnskapet Myrenes rolle i klimagassregnskapet Kunnskapsgrunnlag for nydyrking av myr Arne Grønlund Myr som karbonlager Verdens myrareal: Dekker 2-3 % av landoverflata Inneholder 1/3 av alt karbon i jord like mye

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Miljøgevinster, økonomi, tekniske løsninger og biodrivstoff. Biodrivstoff i Trøndelag

Miljøgevinster, økonomi, tekniske løsninger og biodrivstoff. Biodrivstoff i Trøndelag b Miljøgevinster, økonomi, tekniske løsninger og biodrivstoff Rolf Hagman rha@toi.no Presentation Trondheim 17. februar 2010 Biodrivstoff i Trøndelag Side 1 Adore IT er et prosjekt som skal fremme bruk

Detaljer

OD -seminar. Klimakur 2020

OD -seminar. Klimakur 2020 OD -seminar Klimakur 2020 Bente Jarandsen St.meld. 34 (2006 2007)Klimameldingen og Klimaforliket 15-17 millioner tonn 42-44 millio oner tonn Statens forurensningstilsyn (SFT) Side 2 KLIMAKUR 2020 Hvordan

Detaljer

Klimautslipp og folks reisevaner med spesiell vekt på byområder. Borgar Aamaas CICERO Senter for klimaforskning 28. Februar 2013

Klimautslipp og folks reisevaner med spesiell vekt på byområder. Borgar Aamaas CICERO Senter for klimaforskning 28. Februar 2013 Klimautslipp og folks reisevaner med spesiell vekt på byområder Borgar Aamaas CICERO Senter for klimaforskning 28. Februar 213 Hvordan vi regner ut klimaeffekten av folks reisevaner: 1. Reisevaner i Norge

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam KUNDE / PROSJEKT Lillehammer Kommune Mulighetsstudie klimanøytral bydel Nord PROSJEKTNUMMER 28892001 PROSJEKTLEDER Hans Kristian Ryttersveen OPPRETTET AV Mikael af Ekenstam DATO 01.05.2017 REV. DATO Definisjon

Detaljer

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet Rapport fra grønn skattekommisjon GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET Lars-Erik Borge 20. april 2016 1 Medlemmer Lars-Erik Borge, NTNU Brita Bye, SSB Jørgen Elmeskov,

Detaljer

Reisevanenes globale oppvarmingspotensial. Borgar Aamaas & Marianne T. Lund CICERO 17/06/2014

Reisevanenes globale oppvarmingspotensial. Borgar Aamaas & Marianne T. Lund CICERO 17/06/2014 Reisevanenes globale oppvarmingspotensial Borgar Aamaas & Marianne T. Lund CICERO 17/06/2014 Viktige bidrag fra transport sektoren Andel av totale globale utslipp fra global transport i 2010 Utslipp av

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi

Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi Helge Berglann Klimaseminar SLF, 16.01.2012 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av fluorerte klimagasser

Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av fluorerte klimagasser En rapport fra Klimakur 2020 Klima- og forurensningsdirektoratet Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av fluorerte klimagasser TA 2597 2010 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. OMFANG OG METODE...

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

KUNNSKAPSGRUNNLAG MOTIVASJON

KUNNSKAPSGRUNNLAG MOTIVASJON KUNNSKAPSGRUNNLAG MOTIVASJON HVORFOR? Kortere tid på å lage klima- og energiplaner Kvalitetssikring av prosessen Lettere å finne riktige tiltak Lettere å se hva andre har gjort Lettere å koordinere med

Detaljer

Innlegg. Vedfyring, Silje Bratland. Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg, Folkehelseinstituttet

Innlegg. Vedfyring, Silje Bratland. Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg, Folkehelseinstituttet Innlegg Vedfyring, Silje Bratland Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg, Folkehelseinstituttet Tiltak mot vedfyring lønner seg. Vigdis Vestreng, seksjon for klimakunnskap, Miljødirektoratet

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Framskriving i Nasjonalbudsjettet grunnlag for klimaforliket

Framskriving i Nasjonalbudsjettet grunnlag for klimaforliket Notat Fra: Miljødirektoratet Til: Klima og miljødepartementet Dato: 28.04.2016 Arkivnummer: 2016/3679 Framskriving i Nasjonalbudsjettet 2007 - grunnlag for klimaforliket Justering av framskrivinga Framskrivinga

Detaljer

Busser, klimapolitikk og utslipp

Busser, klimapolitikk og utslipp Busser, klimapolitikk og utslipp Eivind Selvig AS Civitas Rådgivergruppen Foredrag 26. mars 2008 Innhold Klimaproblemet alvorlig og utfordrende KID prosjektet og Klimaplan for Oppland og utslipp av klimagasser

Detaljer

Utvikling av klimagasstatistikk for kommuner Webinar Nina Holmengen, Miljødirektoratet

Utvikling av klimagasstatistikk for kommuner Webinar Nina Holmengen, Miljødirektoratet Utvikling av klimagasstatistikk for kommuner Webinar 13.03.2018 Nina Holmengen, Miljødirektoratet Overordnede rammer for klimagasstatistikken for kommuner Direkte utslipp Geografisk avgrensning- utslippene

Detaljer

Tiltaksutredning vedrørende utslipp av svevestøv fra vedfyring

Tiltaksutredning vedrørende utslipp av svevestøv fra vedfyring Tiltaksutredning vedrørende utslipp av svevestøv fra vedfyring Status: Endelig utgave Dato: 15.03.2019 Utarbeidet av: Dag Borgnes (Norsk Energi) Rapport nr. Rapport Dato: 15.03.2019 Rapport nr: Dok. ID:

Detaljer

Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune. Med årsrapport klima 2016 og kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett 2018

Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune. Med årsrapport klima 2016 og kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett 2018 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Med årsrapport klima 2016 og kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett 2018 Politisk bestilling Sak 89/2016, fylkestinget 12.09.2016 «Bærekraftrapportering og grønn

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Kommunal klimagasstatistikk

Kommunal klimagasstatistikk Lansering: Kommunal klimagasstatistikk Miljødirektoratet 14.03.19 Foto: Glen Musk Lenke Video Innledning Hvorfor kommunal klimagasstatistikk? Gir utgangspunkt for å vurdere tilstand og utvikling av utslippene

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Policygruppe bransjekontakt. Terje Moe Gustavsen 19. februar 2010

Policygruppe bransjekontakt. Terje Moe Gustavsen 19. februar 2010 Policygruppe bransjekontakt Terje Moe Gustavsen 19. februar 2010 Handlingsprogram 2010 2013 (19) Statens vegvesens gjennomføringsplan for Nasjonal transportplan 2010 2019 Vekt på 2010 2013 Grunnlag for

Detaljer

Klimapolitikken og biogass

Klimapolitikken og biogass Klimapolitikken og biogass Politisk rådgiver Audun Garberg Foto: Tom Schandy/Samfoto/NTBscanpix 1 Konsekvenser av klimaendringene Økt temperatur Risiko for flom og tørke i utsatte områder Globalt er 20-30

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Produksjon av bioenergi i Telemark

Produksjon av bioenergi i Telemark Produksjon av bioenergi i Telemark Jon Hovland Hva er Tel-Tek? Tek? Telemark Teknisk Industrielle Utviklingssenter en stiftelse Et av våre viktigste arbeidsområder i avdelingen GassTEK er CO 2 -fangst

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer