Vi eregående opplæting3--), Høringssvar Skoletilbudet Telemark. Nome kommune. Innstilling fra rådmannen:

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE ADMINISTRASJONEN D2K NR. AKKK'KJ2E 4 Høringssvar Skoletilbudet Telemark 20It- 8-6 Ki-sss.U OFF.HJEMMELIDATO: SAKSBEH. ARK1VDEL Vi eregående opplæting3--), j Nome kommune Arkivsaknr: 11/2824 Jnr.: Arkiv Saksbehandler 13/2319 K2-A41 Johan Softeland Forvaltn. organ: Dato Sak nr. Oppvekst og omsorgsutvalget /13 Kommunestyret /13 Innstilling fra rådmannen: Nome kommunc meiner: Fylkesrådmannen må vurdere skuletilbodet i framtida basert på ein reell framskrivning i referansemodellen der elevframskrivinga er den felles utfordringa som heile fylket må løyse i fellesskap. Dette betyr at framskrivingsmodel len som er brukt i arbeidsgruppas rapport må endrast i tråd med vårt innspel slik at framtidsplanlegging baserer seg på det reelle objektive faktum i heile fylket. Nedgang i elevtal i inntaksområde B på 13,4% er ikkje grunn nok til å rasere det vidaregåande skuletilbodct i distriktstelemark. Det er mogeleg å redusere klassetal og årsverk i område B med dagens skulestruktur oglikevel oppretthalde fagleg robuste skuletilbod. For å gjerc dette på ein planmessig måte ber vi fylkesadministrasjonen om å lage ein 8 årsplan for tilpasning av programtilbod fordelt på våre vidaregaande skular i område A og B i takt mcd forventa faktisk elevtalsreduksjon på 13,4% i område B og 17,7 % i område A og bascrt på dagens programtilbod og desentrale struktur i område B. Det er krav om årsverksreduksjon på den enkelte skule som bør være fylkeskommunens sterkaste økonomiske styringssignal i denne saka. Inntaksområde B skal dimensjonerast med minst 30% av elevplassane i framtidas skulcstruktur. Det betyr 1665 elevar i 2020 ikkje 1464 som i modell D. Tilsvarande må inntaksområde A tilpassast elevgrunnlaget til 3886 i 2020 og nye skulebygg planleggast i tråd mcd dette reelle behovet. Skien og Grenlandsområdet er robust nok til å kunne bygge ein ny skule og likevel klare å tilby gode og varierte programfag i heile Grenlandsområdet utan å tvangsflytte elevar frå heile distriktstelemark for å oppnå dette. Ein ny skule bør difor dimensjonerast etter elevutviklinga i Grenland og ikkje forutsetje nedbygging av distrikta. Ei vurdering av vidaregåande opplæring i Telemark fram mot 2020 må vera kunnskapsbasert, og innehalde fleire element enn robustheit knytta mot skulestorleik. Dessverre rnanglar arbeidsgruppas rapport vurdering av kvalitet, så som drop-out, læringsmiljø, elevresultat, trivsel, samarbeid grunnskule/vidaregåande og viktige forhold rundt elevane sin kvardag og sosiale bakgrunn. For å styrkje satsinga til Telemark fylkeskommune på næringsaksen Subsea Valley og samtidig tilrettelegge for næringsutvikling basert på denne vekstaksen, bør fylkeskommunen etablere ein inkubator for subsea leverandørbedrifter på I.unde videregaende skole i samspell med fagmiljøet ved skolen. Dette vil understreke

2 fylkeskommunens vilje til å satse på næringslivet i heile fylket og samtidig kunne styrkje fagmiljøet ved Lunde vidaregående skole ytterligare. Vi må sette nye mål for den vidaregåande opplæringa slik at vi får mange vinnarskular i framtidas Telemark! : Vi skal levere god kvalitet på undervisninga og gje kvar elev ein god start på vaksenlivet. Vi skal levere betre resultat enn landsgjennomsnitt på dropout Vi skal sarnhandle med næringslivet og offentlig sektor om kurmskapsklynger og rekruttering til eit skiftande arbeidsliv i ei spennande framtid for heile Telemark! OPPVEKST OG OMSORGSLTVALGET Avstemming: Forslag fra Nome Ap: Tillegg til innstillinga: I Regional Planstrategi for Telemark, vedtatt i Fylkestinger høsten 2012, heiter det at "det skal vera eit satsingsområde å legge til rette for næringsutvikling og det skal skapast og behanidast arbeidsplassar i heile fylket". Dette har rapporten ikkje vektlagt. Rapporten seier heller ikkje noko om samfurmsøkonomiske følgjer /13 VEDTAK: Rådmannens innstilling mcd tillegg fra Nome Ap ble enstemmig tilrådd KOMMUNESTYRET Avstemming: Oppvekst og omsorgsutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. KS-014/13 VEDTAK: Fylkesrådmannen må vurderc skuletilbodet i framtida basert på ein reell framskrivning i referansemodellen der elevframskrivinga cr den felles utfordringa som heile fylket må løyse i fellesskap. Dette betyr at framskrivingsmodellen som er brukt i arbeidsgruppas rapport må endrast i tråd med vårt innspel slik at framtidsplanlegging baserer seg på det reelle objektive faktum i heile fylket. Nedgang i elevtal i inntaksområde B på 13,4% er ikkje grunn nok til å rasere det vidaregåande skuletilbodet i distriktstelemark. Det er mogeleg å redusere klassetal og årsverk i område B med dagens skulestruktur og likevel oppretthalde fagleg robuste skuletilbod. For å gjere dette på ein planmessig måte ber vi fylkesadministrasjonen om å lage ein 8 årsplan for tilpasning av programtilbod fordelt på våre vidaregåande skular i område A og B i takt med forventa faktisk elevtalsreduksjon på 13,4% i område B og 17,7 % i område A og basert på dagens programtilbod og desentrale struktur i område B. Det er krav om årsverksreduksjon på den enkeite skuie som bør være fylkeskommunens sterkaste økonomiske styringssignal i denne saka. Inntaksområde B skal dimensjonerast med minst 30% av elcvplassane i framtidas skulestruktur. Det betyr 1665 elevar i 2020 ikkje 1464 somi modell D. Ti1svarande

3 må inntaksområde A tilpassast elevgrunnlaget til 3886 i 2020 og nye skulebygg planleggast i tråd med dette reelle behovet. Skien og Grenlandsområdet er robust nok til å kunne bygge ein ny skule og likevel klare å tilby gode og varierte programfag i heile Grenlandsområdet utan å tvangsflytte elevar frå heile distriktstelemark for å oppnå dette. Ein ny skule bør difor dimensjonerast etter elevutviklinga i Grenland og ikkje forutsetje nedbygging av distrikta. Ei vurdering av vidaregåande opplæring i Telemark fram mot 2020 må vera kunnskapsbasert, og innehalde fleire element enn robustheit knytta mot skulestorleik. Dessverre manglar arbeidsgruppas rapport vurdering av kvalitet, så som drop-out, læringsmiljø, elevresultat, trivsel, samarbeid grunnskule/vidaregåande og viktige forhold rundt elcvane sin kvardag og sosiale bakgrunn. For å styrkje satsinga til Telemark fylkeskommune på næringsaksen Subsea Valley og samtidig tilrettelegge for næringsutvikling basert på denne vekstaksen, bør fylkeskommunen etablere ein inkubator for subsea leverandørbedrifter på Lunde videregående skole i samspell med fagmiljøet ved skolen. Dette vil understreke fylkeskommunens vilje til å satse på næringslivet i heile fylket og samtidig kunne styrkje fagmiljøet ved Lunde vidaregående skole ytterligare. Vi må sette nye mål for den vidaregåande opplæringa slik at vi får mange vinnarskular i framtidas Telemark! : Vi skal levere god kvalitet på undervisninga og gje kvar elev ein god start på vaksenlivet. Vi skal leverc betre resultat enn landsgjennomsnitt på dropout Vi skal samhandle med næringslivet og offentlig sektor om kunnskapsklynger og rekruttering til eit skiftande arbeidsliv i ei spennande framtid for heile Telemark! I Regional Planstrategi for Telemark, vedtatt i Fylkestinger høsten 2012, heiter det at "det skal vera eit satsingsområde å legge til rette for næringsutvikling og det skal skapast og behanidast arbeidsplassar i heile fylket". Dette har rapporten ikkje vektlagt. Rapporten seier heller ikkje noko om samfunnsøkonomiske følgjer. (Kommunestyret gjør endelig vedtak). Kopi av saksutredning med vedtak sendes: post@t-fk.no og -

4 Dokumenter i saken: Videregående opplæring Telemark - tilbudsstruktur - innspill om framtidig behov Rettigheter til videregående opplæring for voksne Høring - Tilbudsstruktur i videregående opplæring - Skoletilbud 2020 Saksutgreiing: Etter oppdrag frå Telemark Fylkesting har det blitt gjort ein gjennomgang av skuletilbodet i vidaregåande skule i Telemark fram mot 2020 med ulike modellar og altemativ. Bakgrunnen for utgreiinga er at Telemark som fylke fram mot 2020 vil ha ein nedgang i talet på elevar i vidaregåande opplæring på omlag 1100 elevar. Det vil ha økonomiske konsekvensar for økonomien i fylkeskommunen. Telemarksforskning har på vegne av Telemark Fylkeskommune berekna at utviklinga i talet på åringar i fylket vil føre til ein reduksjon i dei økonomiske rammene for fylkeskommunen på om lag millionar kr fram mot I fylkestingssak vart det bede om at det blei laga ei sak som skulle "..omfatte ei vurdering av og ei tilråding til dimensjonering oglagleg innhald på den einskilde skole samt konsekvensar j'br skolestruktur og anlegg i Skien, Ramhle og Midt-Telemark. Dette leggjast til grunn for vidare prosess med byggeprosjektet Skien videregående skole." Fylkesrådmann sette ned ei arbeidsgruppe på 12 stk leia av Mette Fjulsrud, økonomisjef i fylket. Arbeidsgruppa la fram si utgreing 25. januar Høyringsfristen er 15. mars I saksframlegget gjeng det fram at det leggjast opp til ei brei og omfattande høyringsprosess fram mot politisk behandling og vedtak i fylkestinget i juni Saka handsamast fyrst i utval for kompetanse 20 mai. Rådmannen leverer si innstilling til politikarane 30. apri1. Saka har vore til drøfting i Midt-Telemarkrådet og det ble der lagt til grunn at ein tek sikte på å laga ein felles høyringsuttale for komrnunane i Midt- Telemark. Det er blitt laga eit notat som dannar grunnlag for denne saksframstillinga. Denne ligg vedlagt. I Nome kommune vart det etter matet med fylkesrådmann og fylkesopplæringssjef 2. januar satt ned ei breitt samansett arbeidsgmppe av politikarar, administrasjon og tillitsvalde, leia av ordførar Bjørg Tveito Lundefaret. Er1ing Rønnekleiv, regionrådssekretær og skule- og barnehagesjef Johan Søfteland var sekretærar for gruppa og utarbeidde forslag til høyringssvar. Dette har i undervegs blitt cit felles dokument for Midt- Telemark Kort frå fylkesadministrasjonens (arbeidsgruppa) innstilling: Arbeidsgruppa har i sitt arbeid lagt til grunn ei rekke prinsipp som ein har forsøkt å ta omsyn til. Sentrale prinsipp har vore: Robuste skular, der ein legg vekt på etevtal, fagleg bredde og solid økonomi Oppretthalde elevgrunnlaget og forholdet mellom inntaksområde A og inntaksområde B (Grenland/Kragerø versus Ovre-Telemark) 70/30 - At ein får ein skulestruktur som har ein effektiv arcalutnytting At ein legg vekt på skyssmønster og elevanes skyssbehov - At færrast mogleg av elevane må flytte på hybel - Skulane på Dalen, Rjukan og i Kragerø skal bestå.

5 Arbeidsgruppa har i rapporten ein vurdering av fem ulike modellar, kor ein av modellane (modell A) er å vidareføre dagens struktur. Etter å ha diskutera dei ulike modellane fell arbeidsgruppa ned på modell D der hovudgrepet er å samle Skien vgs og Hjalmar Johansen vgs i cin stor skule i Fritidsparken i Skien. Skulen vil få eit elevtal på om lag 1600 elevar. Ein foreslår å oppretthalde Skogmo vgs. I tillegg foreslår ein å leggje ned Lunde vgs, Bø vgs, avdeling Seljord og Croftholmen vgs i Bamble. Argumentasjonen er for modellen er særlig basera på at ein med ein slik struktur vil kunne, i begge inntaksområda, skape faglege og økonomisk robuste miljøer. Modellen vil i følgje arbeidsgruppa sikre distrikta eit godt basistilbod. Vurdering av rapporten Ein syner her til rapporten som er lagt ved saka og som er utarbeida av arbeidsgruppa i Nome/Midt- Telemark. Som det gjeng fram av rapporten er det grunnlag for å diskutere fleire av dei sentrale påstandane i fylkeskommunens utgreiing som og dannar grunnlag for arbeidsgruppas innstilling. - Ein vil om ein følgjer arbeidsgruppas innstilling få ei endring i talet på studicplassar mellom inntaksområde A og inntaksområde B. til fordel for inntaksområde A (Grenland). - Talmaterialet i model I A (som er referansemodellen som alle blir samanlikna med) er feil. - Modell D vil gje fleire lengre skuleveg for elevar frå Drangedal, Lunde og store delar av Midt- og Vest-Telemark. Fleire av desse, etter vår berekning ca 300, vil måtte flytte på hybel. Arbeidsgruppa har lagt for stor vekt på arcalkostnadane. Ser ein på samla driftskostnadar per elev per skule er det vanskeleg å fmne dei store innsparingane ved å leggje ned skular. Skal ein klare innsparingskrava må en primært sjå på lønskostnadane. Arbeidsgruppa har truleg og vore noe optimistisk i sine vurderingar av kva ein kan få ved å selje Lundc vgs og Bø vgs, avd. Seljord. Arbeidsgruppa har i sine vurderingar ikkje lagt vekt på Lunde vgs sitt forhold til næringslivet i Midt- og Vest-Telemark og kor viktig skulen er for å rekruttere lokal kompetanse. Det same kan seiast om kommunane i Midt- og Vest-Telemark sitt behov for å rekruttere folk til helse- og omsorgssektoren. Arbeidsgruppa har lagt for liten vekt på dei gode resultata skulane i Midt- og Vest- Telemark i arbeidet med å hindre drop-out. Arbeidsgruppa har lagt stor vekt på at fagleg og økonomisk robustheit berre kan skapast gjennom å bygge store einingar - Dersom framskrivinga av elevtalet mot 2020 slår til, vil Lunde vidaregåande få ein elevtalsnedgang på 43 i løpet av 7 år, ca 13 % Etter vår meining vil skulen vera robust nok til å takle ein slik nedgang i elevtalet. - Arbeidsgruppa har i sin rapport ikkje lagt noko vekt på dei store samfunnsmessige konsekvensane av nedlegging av Lunde vidaregåande skule. Regionalplanen som vart vedteke av fylkestinget og av alle kommunane i Telemark hausten 2012 står i sterk motstrid til arbeidsgruppas innstilling. Eit alternativ Utgreiinga gjort av arbeidsgruppa i Nome/MT, basera på Fylkesadministrasjonens rapport, viser at ei sanering av distriktsskulane i Midt- og Vest-Telemark ikkje gjev økonomisk innsparing. Nedbebanning av over 100 lærarårsverk må likevel gjerast. Ein har gått gjennom alle skulane i Telemark og synt innsparingsbehovet målt i årsverk. Fylkespolitikarane må styre ned ressursbruken i takt med efevnedgangen ved styrt reduksjon i årsverksbruken ved kvar skule samanlikna med dagens hemanning. Arealet ved nytt skulebygg i Skien må tilpassast elevtalet i Grenland i Med dei pedagogiske vurderingane som vi legg til grunn

6 er det fullt fagleg forsvarleg å oppretthalde den desentrale skulestrukturen vi har i inntaksornråde B. Føresetnaden er at ein då styrer etter årsverksrammer i heile fyiket etter ein langsiktig plan og unngår den årlege konkurransen om kven som skal bli størst. Vi må redusere aktiviteten ved alle skulane og i alle innsøkingsregionane når elevnedgangen kjem over heile fylket. Å behalde skulestrukturen i inntaksområde B vil også gje ei innsparing på omlag 100 millionar i investeringar. Ulefoss, Rådmannen

7 TFK Post Fra: Kari Johansen Sendt: 8. mars :46 Til: TFK Post Emne: VS: Vedtak fra Nome kommunestyre Vedlegg: 0848_001.pdf Oversender vedtak fra behandling i Nome kommunestyre 7. mars Kari Johansen Politisk sekretær Fra: kooimaskin-service nome.kommune.no [mailto:kopimaskin-service@nome.kommune.no] Sendt: 8. mars :32 Til: Kari Johansen Emne: Vedtak fra Nome kommunestyre