r3)6c, SEKSJON Møtebok

Transkript

1 n TELEMARK FYLKESKOMMUNE ADMIN1STRASJONEN S NKNR. DOK.NR.i ARKIVKODE Bø kommune r3)6c, SEKSJON Møtebok 6 KSS. U.OFF. SAKSBEH. jarkivdel HJEMMEL k) Styre/råd/utval,Kommunestyret SAKSGANG Møtedato.. Sak nr /13 Saksansvarleg: Terje Kili Oppfølgingsansvar: Arkiv: Kl- 122, K2-A40, K3-&13 Arkivsaknr.: 13/622 Tidsfrist: Høyring, Tilbodsstruktur vidaregåande opplæring i Telemark, Skuletilbodet 2020 Vedlegg: Saksomtale: Etter oppdrag frå Telemark Fylkesting har det blitt gjort ein gjennomgang av skuletilbodet i vidaregåande skule i Telemark fram mot 2020 med ulike modellar og alternativ. Bakgrunnen for utgreiinga er at et Telemark som fylke fram mot 2020 vil ha ei nedgang i talet på elevar i vidaregåande opplæring på omlag 1100 elevar. Det vil ha økonomiske konsekvensar for økonomien i fylkeskommunen. Telemarksforskning har på vegne av Telemark Fylkeskommune berekna at utviklinga i talet på åringar i fylket vil føre til ein reduksjon i dei økonomiske rammene for fylkeskommunen på om lag millionar kr fram mot I fylkestingssak 33/12 ble det bedt om at det ble laga ei sak som skulle "..omfatte ei vurdering av og ei tilråding til dimensjonering ogfagleg innhald på den einskilde skole samt konsekvensar for skolestruktur og anlegg i Skien, Bamble og Midt-Telemark. Dette leggjast til grunn for vidare prosess med byggeprosjektet Skien videregående skole." Fylkesrådmann sette ned ei arbeidsgruppe på 12 stk leia av Mette Fjulsrud, økonomisjef i fylket. Arbeidsgruppa la fram si utgreing 25. januar I saksframlegget gjeng det fram at det leggjast opp til ei brei og omfattande høyringsprosess fram mot politisk behandling og vedtak i fylkestinget i juni Utgreiinga har høyringsfrist 15. mars Saka har vore til drøfting i Midt-Telemarkrådet og det ble der lagt til grunn at ein tek sikte på å laga ein felles høyringsuttale for kommunane i Midt-

2 Telemark. Det er blitt laga eit notat som dannar grunnlag for denne saksframstillinga. Denne ligg vedlagt. Kort frå arbeidsutvalets innstilling Arbeidsgruppa har i sitt arbeid lagt til grunn ein rekke prinsipp som ein har forsøka å ta omsyn til. Av sentrale prisnipp har vore: Robuste skular, der ein legg vekt på elevtal, fagleg bredde og solid økonomi Oppretthalde elevgrunnlaget og forholdet mellom inntaksområde A og inntaksområde B (Grenland/Kragerø versus Øvre-Telemark) 70/30 At ein får ein skulestruktur som har ein effektiv arealutnytting At ein legg vekt på skyssmønster og elevanes skyssbehov At færrast mogleg av elevane må flytte på hybel Skulane på Dalen, Rjukan og i Kragerø skal bestå. Arbeidsgruppa har i rapporten ein vurdering av fem ulike modellar, kor ein av modellane (modell A) er å vidareføre dagens struktur. Etter å ha diskutera de ulike modellane fell arbeidsgruppa ned på modell D der hovudgrepet er å samle Skien vgs og Hjalmar Johansen vgs i ein stor skule i Fritidsparken Skien. Skulen vil få eit elevtal på om lag 1600 elevar. Ein foreslår å oppretthalde Skogmo vgs. I tillegg foreslår ein å leggje ned Lunde vgs, Bø vgs, avdeling Seljord og Croftholmen vgs i Bamble. Argumentasjonen er for modellen er særlig basera på at ein med ein slik struktur vil kunne, i begge inntaksområda, skape faglege og økonomisk robuste miljøer. Modellen vil i følgje arbeidsgruppa sikre distrikta eit godt basistilbod. Vurdering av rapporten Ein syner her til rapporten som er lagt ved saka og som er utarbeida av eit tverrfagleg team i Midt-Telemark. Som det gjeng fram av rapporten er det grunnlag for å diskutere nokre av de sentrale påstandane i fylkeskommunens utgreiing som og dannar grunnlag for arbeidsgruppas innstilling. Ein vil om ein følgjer arbeidsgruppas innstilling få ei endring i talet på studieplassar mellom inntaksområde A og inntaksområde B, til fordel for inntaksområde A (Grenland). Talmaterialet i modell A (som er referansemodellen som alle blir samanlikna med) er feil. Modell D vil gje fleire lengre skuleveg for elevar frå Drangedal, Lunde og store delar av Midt- og Vest-Te lemark. Fleire av desse vil måtte flytte på hybel. Arbeidsgruppa har lagt for stor vekt på arealkostnadane. Ser ein på samla driftskostnadar per elev per skule er det vanskeleg å finne dei store innsparingane ved å leggje ned skular. Skal ein klare innsparingskrava må en primært sjå på lonskostnadane. Arbeidsgruppa har truleg og vore noe optimistisk i sine vurderingar av kva ein kan få ved å selje Lunde vgs ogl3ø vgs, avd. Seljord. Arbeidsgruppa har i sine vurderingar lagt for liten vekt på Lunde vgs sitt forhold til næringslivet i Midt- og Vest-Telemark og kor viktig skulen er for å rekruttere lokal kompetanse. Det same kan seiast om

3 kommunane i Midt- og Vest-Telemark sitt behov for å rekruttere folk til helse- og omsorgssektoren. Arbeidsgruppa har lagt for liten vekt på dei gode resultata skulane i Midt- og Vest-Telemark i arbeidet med å hindre drop-out. Eit alternativ Utgreiinga gjort av eit tverrfagleg team i Midt-Telemark, basera på arbeidsgruppas rapport, viser at ei sanering av distriktsskulane i Midt- og Vest- Telemark ikkje gir økonomisk innsparing. Nedbebanning av over 100 lærarårsverk må likevel gjerast. Ein har gått gjennom alle skulane i Telemark og synt innsparingsbehovet målt i årsverk. Fylkespolitikarane må styre ned ressursbruken i takt med elevnedgangen ved styrt reduksjon i årsverksbruken ved kvar skule samanlikna med dagens bemanning. Arealet ved nytt skulebygg i Skien må tilpassast elevtalet i Gren land i Med dei pedagogiske vurderingane som vi legg til grunn er det fullt fagleg forsvarleg å oppretthalde den desentrale skulestrukturen vi har i inntaksområde B. Føresetnaden er at ein då styrer etter årsverksrammer i heile fylket etter ein langsiktig plan og unngår den årlege konkurransen om kven som skal bli størst. Fordi vi må redusere aktiviteten ved alle skulane og i alle innsøkingsregionane når elevnedgangen kjem over heile fylket. Å behalde skulestrukturen i inntaksområde B vil også gje ei innsparing på omlag 100 millionar i investeringar.

4 Rådmannen Fylkesrådmannen må vurdere skuletilbodet i framtida basert på ein tilrår: reell framskrivning i referansemodellen der elevframskrivinga er den felles utfordringa som heile fylket må løyse i fellesskap. Dette betyr at framskrivingsmodellen som er brukt i arbeidsgruppas rapport må endrast i tråd med vårt innspel slik at framtidsplanlegging baserer seg på det reelle objektive faktum i heile fylket. Nedgang i elevtal i inntaksområde B på 13,4% er ikkje grunn nok til å rasere det vidaregåande skuletilbodet i distriktstelemark. Det er mogeleg å redusere klassetal og årsverk i område B med dagens skulestruktur og likevel oppretthalde fagleg robuste skuletilbod. For å gjere dette på ein planmessig måte ber vi fylkesadministrasjonen om å lage ein 8 årsplan for tilpassing av programtilbod fordelt på våre vidaregåande skular i område A og B i takt med forventa faktisk elevtalsreduksjon på 13,4% i område B og 17,7 % i område A. Planen skal være basert på dagens programtilbod og desentrale struktur i område B. Det er krav om årsverksreduksjon på den enkelte skule som bør være fylkeskommunens sterkaste økonomiske styringssignal i denne saka. Inntaksområde B skal dimensjonerast med minst 30% av elevplassane i framtidas skulestruktur. Det betyr 1665 elevar i 2020 ikkje 1464 som i modell D. Tilsvarande må inntaksområde A tilpassast elevgrunnlaget til 3886 i 2020 og nye skulebygg planleggast i tråd med dette reelle behovet. Skien og Grenlandsområdet er robust nok til å kunne bygge ein ny skule og likevel klare å tilby gode og varierte programfag i heile Grenlandsområdet utan å tvangsflytte elevar frå heile distriktstelemark for å oppnå dette. Ein ny skule bør difor dimensjonerast etter elevutviklinga i Grenland og ikkje forutsetje nedbygging av distrikta. Ei vurdering av vidaregåande opplæring i Telemark fram mot 2020 må vera kunnskapsbasert, og innehalde fleire element enn robustheit knytta mot skulestorleik. Dessverre manglar arbeidsgruppas rapport vurdering av kvalitet, så som drop-out, læringsmiljø, elevresultat, trivsel, samarbeid grunnskule/vidaregåande og viktige forhold rundt elevane sin kvardag og sosiale bakgrunn. For å styrkje satsinga til Telemark fylkeskommune på næringsaksen Subsea Valley og samtidig tilrettelegge for næringsutvikling basert på denne vekstaksen, bør fylkeskommunen etablere ein inkubator for subsea leverandørbedrifter på Lunde videregående skole i samspel med fagmiljøet ved skolen. Dette vil understreke fylkeskommunens vilje til å satse på næringslivet i heile fylket og samtidig kunne styrkje fagmiljøet ved Lunde vidaregående skole ytterligare.

5 Vi må sette nye mål for den vidaregåande opplæringa slik at vi får mange vinnarskular i framtidas Telemark! : Vi skal levere god kvalitet på undervisninga og gje kvar elev ein god start på vaksenlivet. Vi skal levere betre resultat enn landsgjennomsnitt på dropout Vi skal samhandle med næringslivet og offentlig sektor om kunnskapsklynger og rekruttering til eit skiftande arbeidsliv i ei spennande framtid for heile Telemark. K-003/13 Som Rådmannen - samrøystes. Vedtak:

6 Skoletilbudet 2020 Gjennomgang av fylkeskommunens høyringsrapport og faglig drøfting av denne som grunnlag for høyringssak i kommunane i Midt-Telemark. Saksbehandler Erling Rønnekleiv - regionrådssekretær 1

7 Innhold Samandrag Innleiing Elevgrunnlag og forhold mellom inntaksområde A og B Referansemodell A er feil! Mindre reiseveg Areal og skolebygg Forhold til næringsliv og arbeidsliv Påstand i rapporten: store skular gjev betre kvalitet og mindre drop-out Robuste fagmiljø og økonomiske innsparingar Vurdering Konklusjon Innstilling til høyringsuttale Vedlegg Dimensjonerende statistikk - sammendrag av tall hentet fra fylkeskommunens dokumenter Karaktersammenlikning vidaregåande skular i Telemark. Eit tverrfagleg team i Midt-Telemark har gjeve faglege bidrag til saksutgreiinga: Johan Søfteland, skulefagleg ansvarleg i Nome, MTNU as ved Åsne Dahl Haugsevje, Hans G Jørgensen, varaordfører i Nome, Cecilie Stangeby, leiar Helse og omsorg i Sauherad, Helge Støren, pedagogisk rådgjevar, Arne Gavle, advokat, tidligare direktør ved Bandak as. I tillegg har ei rekkje enkeltpersonar gjeve innspel og informasjon. Saksansvarlege i administrasjonen i kommunane er Terje Kili, Bø, Monika Bø, Sauherad og Johan Søfteland, Nome. Høyringssaka vert handsama politisk i kvar kommune, men med politisk kontakt kommunane i mellom. 2

8 Samandrag Kommunane i Telemark har fått på høyring ei sak om skoletilbudet korleis skal dei vidaregåande skulane i Telemark strukturerast og dimensjonerast for å tilpasse seg eit fallande elevtal dei neste 8-10 åra. Nedgangen er på rundt 1100 elevar fram til mars 2013 er høyringsfrist for innspel til fylkesrådmannen skal utarbeide si innstilling. Eit hovudfunn i rapporten er at elevtalet går ned dei neste 8 åra med 13,4% i inntaksområde B (distriktstelemark) og 17,7% i inntaksområde A (Grenland og Kragerø). Arbeidsgruppa til fylkesrådmannen har tilrådd å legge ned Seljord, Lunde og Croftholmen. I tillegg skal ei rekkje klasser spesielt på VG 2 frå dei øvrige skulane i distrikta flyttast til Grenland. Arbeidsgruppa har planlagt reduksjon ved Vest-Telemark, Rjukan, Bø, Kragerø og Bamble. Det blir ein stor skule igjen på Notodden og tre store skular i Grenland med denne modellen. Utfrå tankegangen at suksess i vidaregåande skular er større skular og fleire elevar kvart år blir det berre desse skulane som blir vinnarane i framtida. Og den desentraliserte modellen med breie programfagtilbod i heile fylket blir forlatt. Forslaget frå fylkeskommunen fører til at minst 300 fleire elevar må flytte på hybel og at næringsliv og arbeidsliv i distriktstelemark blir sterkt råka i forhold til mogelegheiter for rekruttering av lokal arbeidskraft i framtida. Faglege kriterier som karakterresultat eller dropout er ikkje vektlagt av arbeidsgruppa. Heller ikkje næringslivet sitt behov er tillagt vekt. Vi meiner det finst betre alternativ til dette: Vår utgreiing basert på arbeidsgruppas rapport viser at sanering av distriktsskular ikkje gir økonomisk innsparing. Nedbebanning av over 100 lærarårsverk må likevel gjerast. Vi har gått gjennom alle skulane i Telemark og synt innsparingsbehovet målt i årsverk. Fylkespolitikarane må styre ned ressursbruken i takt med elevnedgangen ved styrt reduksjon i årsverksbruken ved kvar skule samanlikna med dagens bemanning. Arealet ved nytt skulebygg i Skien må tilpassast elevtalet i Grenland i Med dei pedagogiske vurderingane som vi legg til grunn er det fullt fagleg forsvarleg å oppretthalde den desentrale skulestrukturen vi har i inntaksområde B. Føresetnaden er at ein då styrer etter årsverksrammer i heile fylket etter ein langsiktig plan og unngår den årlege konkurransen om kven som skal bli størst. Fordi vi må redusere aktiviteten ved alle skulane og i alle innsøkingsregionane når elevnedgangen kjem over heile fylket. Å beholde skulestrukturen i inntaksområde B vil også gje ei innsparing på omlag 100 millionar i investeringar. Men ved å samtidig sette nye mål for den vidaregåande opplæringa kan vi få mange vinnarskular i framtidas Telemark: Vi skal levere god kvalitet på undervisninga og gje kvar elev ein god start på vaksenlivet. Vi skal levere betre resultat enn landsgjennomsnitt på dropout Vi skal samhandle med næringslivet og offentlig sektor om kunnskapsklynger og rekruttering til eit skiftande arbeidsliv i ei spennande framtid for heile Telemark. 3

9 1.Innleling - ta heile Telernark i bruk Frå Regional planstrategi , sammendraget er det henta føgjande sitat: Regional planstrategi for la et bærekraftig Telemark til grunn som ledende helhetsprinsipp. Dette videreføres for revidert planstrategi Bærekraftige sosiale forhold, bærekraftig økonomi og bærekraftig miljø, er prinsippene som skal styre kortsiktige valg og beslutninger for å fremme gode og framtidsriktige løsninger til beste for befolkningen i Telemark. Sektorovergripende perspektiv som folkehelse, universell utforming, klima og miljø skal ivaretas i all planlegging. Telemark er avhengig av kunnskap og samhandling på tvers - lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt - for å løse utfordringer og nå mål. Både næringsliv, frivillig og offentlig sektor har stort behov for innovasjon. Kunnskap, skapertrang og nysgjerrighet er derfor avgjørende i alle sammenhenger. Regional planstrategi bygger på de seks temaene som er trukket fram i de nasjonale forventningene vedtatt av regjeringen 1.juli Disse er klima og energi, natur, kultunniljø og landskap, by- og tettstedsutvikling, verdiskaping og næringsutvikling, samferdsel og infrastruktur, helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. For Telemark har vi lagt til to tema som vi anser som sentrale for utviklingen; kunnskap og utdanning og kultur og opplevelser. Skoletilbudet Fylkesrådmannen har nedsatt en administrativ arbeidsgruppe for å utrede skoletilbudet både programfag og skulestruktur basert på framtidige elevtallsprognoser. Fra horingsdokumentet er innhentet arbeidsgruppas konklusjon: Arbeidsgruppa anbefaler modell D. Denne betyr å leggje ned Lundevgs, Bø, avd Seljord og Croftholmen i Bamble. Samt å byggjeein storskuleav dagenshjalmar Johansenog Skienvgs. I tillegg flyttar arbeidsgruppaei rekkje yrkesfaglegeklasserfrå distriktsskulanetil Grenland. Grunngjevingafor arbeidsgruppasmodell er at ein skal legge ned skularfor å spare arealkostnader. Og for å få så store skularsom mogeleg, sjølv om elevgrunnlaget går ned i heile fylket. Dette byggjer på ein antakelse at store skulargjev betre fagleg robusthet. Var alternative utgreiing har trekt følgjande konklusjonar: Store skulargjev ikkje automatisk betre resultat. Karakterstatistikkenskulevisdokumenterer ikkje at dei største skulanevi har idag leverer betre resultat enn dei mindre. Vi kan tvert imot finne eksempler på at alle dei skulanesom arbeidsgruppaforeslår å legge ned leverer gode resultat når ein måler i karakterar. Vi får ikkje utlevert fylkeskommunenstal over dropout for den enkelte skule. Men vi veit at iallefall både Lundevgs, Bøvgsinkludert Seljord og Vest-Telemark vgshar svært låge dropout tal. Og at fylket samla liggover landsgjennomsnittet. SaksbehandlerErlingRønnekleiv- regionrådssekretær 4

10 Det er ikkje noko økonomisk vinst i å leggje ned Lunde og Seljord. Hovedgrunnen til det er at slik nedlegging krev nybygg andre stader og samtidig nybygg i Skien uansett alternativ. I tillegg er det uansett behov for nedbemanning på 110 årsverk samla sett på alle vidaregåande skulane. Det er berre gjennom slike tiltak det er mogeleg å spare 80 millionar i årleg drift. Vår utgreiing syner at dette er mogeleg også ved dagens skulestruktur. 2. Elevgrunnlag og forhold mellom inntaksområde A og inntaksområde B skulle være uendra - forhold 70/30. Dette stemmer ikkje med rapportens innhold. I dag 2012/13 har område A 70,5% av elevane og 72,2 % av studieplassane Etter fylkeskommunens rapport vil framskriving modell A føre til at i 2020, med 69,3 % av elevane får område A 74,4 % av studieplassane. I modellane B, C, D og E får A 73,6 % av studieplassane. I tillegg vil overføring frå Lunde (C,D og E) til Notodden føre til at ytterlegare fleire reiser til Grenland frå Midt-Telemark og Vest- Telemark. Nome skal flyttast over til A seier arbeidsgruppa. Drangedal også i praksis. Arbeidsgruppa foreslår å flytte fleire av VG 2 programfaga som ligg i Midt-Telemark idag til Grenland. Det blir ingen fylkesdekkande fag på VG2 igjen i inntaksområde B etter arbeidsgruppas forslag, med unntak av naturbruk på Søve. Dette betyr ytterlegare dreining av elevar fra B til A. "For få elevplasser i Grenland, betyr at elever får tilbud i inntaksområde B (s33)". ( denne påstanden i rapporten har ikkje rot i statistikk som ligg ved rapporten) Område A har 72,2 % av studieplassane og 70,5% av elevane Det går i år 38 elevar frå Grenland i Lunde. Det utgjer 11,7 % av 325 elevar som går i Lunde. Og dette er ikkje spesielt siste året. I 2010 gjekk det 32 elevar frå Grenland i Lunde i 2011 gjekk det 26 elevar frå Grenland i Lunde. På Søve kjem 54 av 116 elevar frå Grenland, programfaget Naturbruk fins berre på ein skule i fylket og har naturlegvis søkjarar frå dei største kommunane. Til samanlikning går i dag 84 elevar frå Nome på skular i Grenland.

11 3. Referansemodell A er feil når prosentvis elevframskriving er utgangspunktet. modell A - referansemodell (s 56 i rapporten ) Sitat: "Her har vi framskrevet dagens skoletilbudsstruktur uten justeringer i utdanningsprogrammer, men med et estimert elevtall i Elevtallet er resultat av prosentvis framskriving" Inntaksområde Elevplasser idag pr inntaksområde Elevplasser fremskrevet jfr arbeidsgruppas rapport - modell A Elevplasser etter prosentvis nedgang i elevtall pr inntaksområde A 17,7% B 13,4% _ A differanse B differanse Dette igjen dokumenterer at arbeidsgruppas forslag flytter elever fra inntaksområde B til inntaksområde A. Allereie i referansemodellen som skulle ha uendra programfagtilbod. På spørsmål til fylkesadministrasjonen undervegs i utgreiinga har eg stilt spørsmål om dette og fått følgjande svar den 13. februar 2013, sitat: Utgangspunktet for elevtallene er framskriving av elevtalla fram til 2020 for Midt-Telemark. Arbeidsgruppa har lagt til grunn dagens hovedfordeling av elevplasser mellom inntaksområde A og B på hhv. 70% og 30%. Fordelinga mellom yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram er på hhv 60% og 40%. (slik er fordelingen også i dag) Det elevtallet som framkommer for de ulike skolene i modellene er fordelt tilnærmet klassevis (15 og 30 elever) på de utdanningsprogrammene som framkommer i modellene. Modell A - referansemodellen har fremskrevet elevtall pr skole. Når vi summerer disse får vi 1421 elever i område B og 4130 i område A. Sum 5551 elever i Med min prosentregning blir det 74,4% i område A og 25,6 % i område B. Igjen, etter inngåande spørsmål til arbeidsgruppa, dei gjentek sin påstand om og påstanden er like feil som i rapporten! Vi kan sammenligne arbeidsgruppas framskriving med prosentvis elevtallsutvikling skole for skole og da får vi også andre tal enn arbeidsgruppa: 6

12 Skole Elevplasser idag Elevplasser fremskrevet jfr arbeidsgruppas rapport - modell A Elevplasser etter prosentvis nedgang i elevtall pr inntaksområde *) 17,7% gjennomsnittleg for A 13,4% gjennomsnittleg for B Lunde , ned 40,7% ,4 % Bø avd Seljord , ned 46,5 % ,4 % Bø , ned 22,7% ,47% -- Søve , opp 25 % ,4 % _ Not-o-dden , ned 17,4%_ ,4 % Vest-Telemark , ned 19,8 % ,4 % Rjukan , ned 11,36% ,7 % Croftholmen , ned 28,1 % ,7 % Bamble , ned 8,2 % ,7 % Porsgrunn , ned 14,5% ,7 % Kragerø , ned 21% ,7 % Skogmo , opp 2,5% ,7 % Skien , ned 10% ,7 % Hjalmar Joh , ned 18% ,7 % *) I utgreiingsarbeidet i Midt-Telemark har vi teke omsyn til prosentvis framskriving av elevgrunnlag for inntaksområda og dermed får vi ein alternativ referansemodell som utgangspunkt for å drøfte mogelege framskrivningar og end ringar.

13 Midt-Telemark torsdag, 14. februar Mindre reiseveg Ved å fjerne Lunde vgs vil heile Drangedal, Nome og store deler av Midt og Vest-Telemark bli tvinga til å velgje skular i Grenland. Modell D overfører ikkje så mange elevar til Notodden som forventa gjennom dagpendling. Om dei blir tvangsflytta dit blir det både mindre motiverte elevar og fleire som må velgje hybel allereie første skuleår. Forslag B, C, D og E betyr lengre reiseveg for langt fleire enn i dag. Skule der du bur er berre vektlagt for dei som bur i Grenland og Notodden. Studieplasser ved de ulike modellene - naturlige søkeområder Lunde Bø avd Sel. Bø Søve Vest- Telem Elevtall Å Sum naturli: søkeområde 1104 Prognose modell A jfr f ikeskommunen Sum naturli: søkeområde 828 Elevgrunnlag nedgang i 13,4% ib Sum naturli: søkeområde 956 Prognose Modell D jfr f Ikeskommunen '4. Sum naturli: søkeområde Må reise len. er i D Studieplasser ved de ulike modellene Croftholm Bamble Kragerø ' l' Elevtall Sum naturlig søkeområde 1004 Prognose modell A jfr f Ikeskommunen Sum naturlig søkeområde 809 Elevgrunnlag nedgang 17,7% i A Sum naturlig søkeområde 826 Prognose Modell D jfr Ikeskommunen Sum D naturlig søkeområde 749 Må reise len:er i D 77 Når vi vurderer elevgrunnlaget fremskrevet til 2020 vil alternativ D som fylkeskommunens arbeidsgruppe anbefaler, bety at iallefall 237 frå Midt og Vest-Telemark, 77 frå Bamble -Kragrø og 34 frå Rjukan, altså 348 elevar får lengre reiseveg enn i dag. Om dette talet reduserast med 38 elevar som då slepp å reise frå Grenland til Lunde så står ein likevel igjen med 310 elevar som etter modell D må reise mykje lengre dagleg. Og for dei fleste av desse betyr det truleg å måtte flytte på hybel.

14 Midt-Telemark torsdag, 14. februar Areal og skolebygg Skole Lønn*) Netto ansvar*) Antall elever Elevkostnad Vest-Telemark Bø inkl Seljord Lunde Søve Notodden Rjukan Skien Skogmo Hjalmar Joh Porsgrunn Croftholrnen Bamble Kragerø delsum % av netto ansvar *) Kilde Telemark fylkeskommune årsregnskap for Når ein ser på driftskostnad samla pr elev pr skule, er det vanskeleg å finne igjen dei store innsparingane i færre skuleanlegg ved å legge ned skular. For samanlikning er Lunde vidaregåande med 324 elevar og gode romslege lokaler, billegare i drift enn den splitter nye Hjalmar Johansen med 611 elevar. Uansett er det lønnskostnaden som må reduserast for å klare innsparingskrava. Dei økonomiske matrisene i modell A, B, C og D er utgangspunkt for en økonomisk sammenligning av alternativer som opprettholder dagens skolestruktur i inntaksområde B. Her får vi nokre interessante tall. Nedenstående modell tar utgangspunkt i arbeidsgruppas modell D, i tabell 2 ser en på et alternativ D men med å beholde Lunde som i modell B. Og i tabell 3 ser en på et alternativ D men

15 med å beholde både Lunde og Seljord. I tillegg viser vi til tidligere kritiske spørsmål til elevgrunnlaget i inntaksområde B. Skoler Lunde Bø avd Seljord Bø Søve Notodden Vest- Telemark Rjukan Sum B Sum A Totalt ST, ID, NA, RM, ST,TP, HO,SSEL, TP, ST, HO ST, BA, HO, TP DH, MK PB, BA PB Elever Nytt Oppgr Salg Netto inv Skoler Lunde Bø avd Seljord BA, TP, HO, DH Bø Søve Notodden Vest- Telemark ST, ID, MK NA, RM, PB ST,HOSS, EL, PB TP, ST, HO Rjukan Sum B ST, BA, HO, TP Sum A Totalt Elever Nytt Oppgr Salg Netto inv Skoler Lunde Bø avd Seljord BA, TP, HO, DH RM, MK, PB Bø Søve Notodden Vest- Telemark ST, ID NA, PB ST,HOSS, EL, PB TP, ST, HO Rjukan Sum B ST, BA, HO, TP Sum A Totalt Elever Nytt Oppgr Salg Netto inv ' , ,5 7,

16 Hvorfor bygge nytt i Lunde til 45 mill, når det på side 40 sies at skolen har kvm for mye idag og kvm i 2020? I tillegg menes det at elevtallet går fra dagens 324 til 215 i Dette spørsmålet blei stilt til fylkesadministrasjonen som har svart følgjande: Hvilke konkrete elevtall ved Lunde videregående skole bygger disse beregningene på? Tallene er hentet fra framskrivingen av elevtall i modell A på 192 elever (avrundet til 200) og i modell B på 215 elever (avrundet til 220) Spørsmål 2. Hvorfor mener arbeidsgruppen at det ved modell B likevel må bygges på 1500 m2 ved Lunde videregående skole for å ha plass til det som i modell B skisseres til 215 elever mindre enn idag. Det er i modell A, 30 TP elever i Lunde. I modell B, når TP elevene fra Notodden flyttes over til Lunde, blir det 80 TP elever i Lunde. Det er ikke egnede lokaler i Lunde til det elevtallet. TP elever krever verkstedplass, ca m2/ elev. For 50 elever tilsier det behov for m2, i tillegg til nåværende TP arealer. Elektroelevene foreslåes i denne modellen overflyttet til Notodden og planen er, for å få plass til TP elevene fra Notodden, rehabilitering av elektroarealene + nybygg( ca. forholdet 500/1400m2). Spørsmål 3: I funksjonalitetsvurderingen tabell s 42 er det vektet ulike kriterier for hver skole. Kan vi få tilsendt vektingsskjemaet for alle skolene slik at arbeidsgruppens vurderinger transparente? kan gjøres Det er i rapporten vist hvilke parameter som er vektet. utover dette er grunnlagsmateriale og betrakte som interne arbeidsverktøy. Kommentar til fylkesadministrasjonens utdypende svar: Skoleåret 2012/13 har skolen 30 elever på TP VG 1 og 16 på VG 2 Incfrek og 12 på Kjøretøy(tungbil). Altså er der 58 elever i dag på disse programfagene. Som arbeidsgruppen altså har forutsett berre har plass til 30 elever. På forespørsel opplyser avdelinga ved skulen at for nokre få år sidan var det fleire grunnkurs parallelt og det å ta inn 30 ekstra elever på TP VG1 vil ikkje være noko problem innanfor dagens areal. Der er både undervisningsrom og verkstedareal som er eigna. Når VG 2 kjøretøy (tungbil) vart lagt til Lunde vgs var det nettopp eit argument at der allereie var store gode verkstadlokaler som hadde plass til denne linja. Men påstanden at gjennomsnittlig arealbehov pr TP elev er 45 m2 er det ingen i bransjen som forstår heller. Altså er arbeidsgruppas forutsetning om behov for nybygg til 45 mill i Lunde i modell B bygt på sviktende lokalkunnskap. Det er ingen økonomisk gevinst på investering å legge ned Lunde og Seljord, snarere tvert i mot. Vi mener det også innebærer en betydelig risiko i arbeidsgruppas forutsetning å innkassere 30 millioner på å selge Lunde og Seljord. Derimot gjev modell D ein auke i investeringskostnaden i inntaksområde B på nesten 100 mill kr. (Investering + oppgradering modell A - 98 mill mot investering + oppgradering modell C 193 mill) Driftsinnsparing: Hvor mange av de 10 mill fra B til C er hentet på Lunde (og hvordan) vs programendringer i Område A er ikke opplyst. Hvordan fordelingen på 4 mill mellom Seljord og Croftholmen er ikke opplyst om. 11

17 Konklusjon når det gjelder skolelokaler og arealbruk. Selvsagt skal skoleeier vurdere om lokaler blir brukt effektivt. Men samtlige forslag om nedleggelse av skoleanlegg i inntaksområde B medfører behov for nybygg andre steder og gir dermed inga innsparing. Og vi har påvist at fokuset på skoleanlegg fort overskygger det egentlige innsparingsbehovet som er på nedbemanning av lærere i takt med elevnedgangen. 6. Forhold til næringsliv og arbeidsliv Næringslivet og LO i Midt-Telemark er svært engasjert i denne saka. Dei signaliserer sterkt at Lunde videregående spesielt er viktig for lokal rekruttering til næringsliv og arbeidsliv i distrikta. Helse og omsorgssektoren i Midt-Telemark representerer over 1000 kommunalt tilsette. For å rekruttere til disse er programfaget helse og omsorg viktig både for nye lærlinger og for etterutdanning av voksne. Fagforbundet signaliserer det samme, bekymring for rekruttering. Rapporten frå fylkesadministrasjonen legg ikkje vekt på slike forhold. Midt-Telemark næringsutvikling har sett på samarbeidet mellom ulike bransjer i distriktstelemark og spesielt Lunde videregående skole som har dei fleste yrkesforberedende programfaga i vår region: Om det etablerte samarbeidet mellom skulen og næringslivet/arbeidsliv i regionen Kvart år forsyner Lunde vidaregåande skule næringslivet i Midt-Telemark, Vest-Telemark og Drangedal med nye lærlingar. Mange av lærlingane har hatt praksisplass i verksemdene tidlegare i studieløpet, og kjenner verksemdene godt. Samarbeidsrelasjonane mellom fagmiljøa på skulen og fagmiljøa ute i næringslivet er bygd opp gjennom mange år. For mange verksemder er skulen i Lunde den viktigaste rekrutteringsstaden for ny og ung arbeidskraft. Svært mange av elevane ved skulen er heimehøyrande i regionen, noko som bidrar til at dei er stabile arbeidstakarar for næringslivet lokalt. Elektrofaget har denne våren anslagsvis 24 lærlingar ute i verksemder i Midt-Telemark, Vest- Telemark og Drangedal. Mange av dei har hatt praksisplass same stad tidlegare. Nokre verksemder 12

18 tar imot lærlingar kvart år. Elektrobransjen og fagmiljøet ved skulen er i ferd med å etablere eit Bransjeråd som skal ha to faste møtepunkt kvart år, haust og vår, for å betre samarbeidet ytterlegare. Bygg og anlegg står sterkt som yrkesval for ungdom i øvre Telemark, og faga har fleire elevar frå øvre del av fylket enn frå nedre del. Frå byggfaget er det lærlingar ute i Midt-Telemark, Vest- Telemark og Drangedal no, og nye skal ut i lære snart, nesten alle til lokale verksemder. Midt- Telemark Entreprenør og Skorve Entreprenør er dei største samarbeidspartnarane for skulen, men det er og mange andre verksemder som tar imot lærlingar. Maskinentreprenørenes forbund går også ut og lovpriser tilbudet i Lunde og meiner dette er heilt avgjerande for at dei får tilstrekkeleg rekruttering i framtida. Fagmiljøet ved Teknikk/industriell produksjon og Industri/teknologi legg vekt på å skaffe flest mogleg lærlingeplassar i Midt-Telemark. Samarbeidet med Bandak AS er svært godt, men fleire mindre verksemder er også viktige for skulen. 16 elevar skal denne våren ha praksisplass i ulike verksemder i Midt-Telemark og Seljord denne våren. Ved ei flytting av fagtilbodet til Notodden, er det ein fare for at denne viktige "lærlingkapitalen" forsvinn til teknologimiljøet i Buskerud. Mange verksemder innanfor blomsterdekoratørfaget i Midt-Telemark er små og har liten kapasitet til lærlingar. Likevel har lærlingfordelinga dei siste åra vore omtrent 50/50 i Grenland og i distriktstelemark. I tillegg til praksis- og lærlingplassar er fleire store arrangement i Midt-Telemark (Norsk Eplefest på Gvarv) og Seljord (Dyrskun og Jolemarknad på Dyrskuplassen) av stor verdi for elevane i prosjektsamanhang. Frisørfaget rekrutterer som den einaste frisørlinja i Telemark elevar frå heile fylket, og omtrent halvparten kjem frå øvre Telemark. Lokalisering av plassar for utplassering og lærlingar varierer frå år til år. Mange elevar ynskjer å få plass i nærleiken av der dei bur, andre ynskjer plass lenger vekk, t.d. Oslo. Helse-og omsorgfaget har kontraktar med dei nærliggande kommunane om utplassering. For kommunane i Midt-Telemark, Drangedal og delar av Vest-Telemark er helse- og omsorglinja ved Lunde ein viktig rekrutteringsstad for ny arbeidskraft kvart år. Den gjev også viktige tilbod om opplæring av vaksne som står i jobb i omsorgsfaga og tek etterutdanning til fagbrev. Studietilbud Helse og omsorg har eksistert i Lunde siden 1988, og fagtilbudet betyr mye for Midt- Telemark. Regionen har en befolkning med høy snittalder, og behovet for arbeidskraft på helse og sosial framover er store, jf. Samhandlingsreformen. Lunde vgs. er store i fylket på Helse og sosial, ikke minst på grunn av det store antallet elever de har på voksenopplæring og på praksiskandidatordninga. Elevtallet på voksenopplæring blir ofte utelatt i beskrivelsene, og dermed 13

19 blir ikke dette synliggjort. Med tanke på at voksne gjerne har etablert seg med familie, er det særdeles viktig at studietilbudet på voksenopplæring finnes i nærmiljøet. En flytting av tilbudet til Notodden vil mest sannsynlig resultere i at færre fra Midt-Telemark ser det som aktuelt å velge et voksenopplæringsløp innenfor helse og omsorg. Fagmiljøet ved helse og omsorg i Lunde har dei siste åra gjennomført flere prosjekter i forbindelse med NAV-kontorene i Midt-Telemark for å forenkle overgangen til arbeidslivet for fremmedspråklige. Vi vet at Midt-Telemark har utfordringer når det gjelder integrering og arbeidsmarked, og det er viktig å ha et tilpasset studietilbud lokalt. 7. Påstand i rapporten: store skular gjev betre kvalitet og mindre dropout. Vi får ikkje ut rapport om dropout tall fordelt på dei ulike skoler i Telemark. Politisk er jo fokus på gjennomføring i videregående skole og tiltak som kan redusere dropout svært sterk. I sak om Skoletilbudet 2020 vert dette altså lagt til sides og ikkje tillagt vekt. Vi fryktar at administrasjonen ber politikarane om å gjere vedtak som fører til større utfordringar på dette området utan å legge fram dokumentasjon som underbyggjer forslaget. Det vi veit er at både Lunde, Bø, Seljord og Vest-Telemark vgs har lave tall for dropout rundt 2% som er langt under landsgjennomsnittet. Og at Telemark ligg over landsgjennomsnittet. Karakternivå ulike fag fordelt på skular: Viser til vedlegg 2 - tabell for samanlikning av standpunktkarakterer 2011/12 gjennomsnitt for Telemark vekta mot den enkelte skule. Det er etter vår vurdering to statistikkar som kan måle kvalitet på dei vidaregåande skulane i Telemark. Dette er dropout eller gjennomføringsprosent. Og det er karakterstatistikk. Dropout får vi ikkje tilgjengeleg for vudering jfr første avsnitt. Karakterstatistikk ligg tilgjengeleg for alle skular,, programområder og fellesfag på 14

20 Frå denne har vi for å få ei enkel samanlikning henta inn statistikken for standpunktkarakterar for skulane i inntaksområde B samt for dei største skulane i Grenland. Når vi les arbeidsgruppas rapport set dei likhetsteikn mellom gode robuste skular og store skular. Og helst med kombinasjon av yrkesfag og studieforberedande fag. I vår samanlikning finn vi følgjande: Ein stor kombinert skule som også er samlokalisert, Porsgrunn vgs har fleire fag med resultat under fylkesgjennomsnittet enn over. Skien vgs som har både studiespesialisering og yrkesfag ligg under gjennomsnittet i fellesfaga for yrkesfag. Sjølv om dei ligg over gjennomsnittet for programfaga til studiespesialisering. Bø inkludert Seljord leverer over gjennomsnittet både på fellesfag til yrkesfag og studiespesialisering. Lunde leverer over gjennomsnittet på dei fleste fag, både fellesfag og programfag. Dei minste distriktsskulane Søve, Rjukan og Vest-Telemark leverer jamt gode resultat med nokre unntak. Notodden som har kombinert skule leverer i mange fellesfag og programfag til yrker under gjennomsnitt. Konklusjon:Arbeidsgruppa har ikkje vektlagt kvalitet som kan målast gjennom karakterar i sine konklusjonar. Det er ikkje samanheng mellom størrelse på skulen og oppnådde skuleresultat, iallefall ikkje i favør av store skular i Telemarksamanheng. 8. Robuste fagmiljø og innsparingsbehov på 80 millioner. Det ser ut som det einaste kriteriet som er vektlagt i rapporten frå fylkesadministrasjonen er størrelse. Samtidig vil det å opprettholde størrelse og vekst i elevtal som suksesskriterie for dei vidaregåande skulane i Telemark berre føre til nye tap og ikkje oppnådde økonomimål. Vi må fokusere på kvaliteten innanfor dei årsverksrammene som elevtalet tilseier som suksesskriterie for framtida. Økonomi - fjerning av skuleanlegg medfører krav om bygging av nye. Med unntak av samlokalisering i Skien ser det ikkje ut til å være innsparingspotensiale på skulebygg som monnar noko i forhold til innsparingskrav på 80 mill. Kvalitet arbeidsgruppas rapport inneheld udokumenterte påstandar at større skular gjev betre kvalitet. Karakterstatistikken for mindre skular, ikkje minst for dei som arbeidsgruppa foreslår å legge ned, viser resultat over fylkesgjennomsnittet. Dei største kombinerte skulane utmerker seg ikkje som dei med beste karaktersnittet. Dropout udokumenterte påstandar at større skular gjev betre tilpassa opplæring vi har indikatorar på at dei mindre skulane i allefall leverer betre resultat enn gjennomsnittet. Og vi veit at vekst i dropout fører til høgare samfunnskostnader andre stader, sjølv om der skulle være innsparingstiltak i fylkesbudsjettet så ville slike biverknader være svært uheldige. Evne til å tilpasse seg færre elevar = kutt på 110 årsverk: 15

21 Innsparingsbehov 110 årsverk = 80 mill Samlet elevplasser i 2012 Etter elevnedgang B 13,4 og A 17,7 Nedgang plasser Behov for kutt i lærerårsverk Utgangspunkt dagens bemanning lønnskostnad Midt og Vest Telemark mill øst-telemark ,5 66 mill Porsgrunn og Skien mill Bamble og Kragerø mill 107,5 601 mill Det er mogeleg å fordele nedbemanninga over dagens skulestruktur og likevel opprettholde skular som leverer kvalitet. Faglig robusthet. Fra rapporten s. 53 "Telemark har et mål om å øke gjennomføringen i videregående opplæring, bedre resultatene og øke utdanningsnivået. Med faglig robusthet menes en sammensetning av utdanningsprogram og lærerkrefter som gir et godt fagmiljø for elever og medarbeidere. Et solid fagmiljø vil danne grunnlaget for faglig utvikling og samarbeid. Et bredt faglig tilbud vil gi elevene gode og motiverende valgmuligheter. Småfagmiljø med få fagtilbud er en utfordring for mindre skoler eller på skoler med en eller få paralleller på hvert trinn innenfor et utdanningsprogram. Målet er å sikre god opplæringskvalitet og redusere skolens sårbarhet overfor svingninger i elevtall. Arbeidsgruppa legger til grunn at sterkere fagmiljø, gode læremidler, gode og hensiktsmessige skoleanlegg og god ledelse fremmer Telemark fylkeskommunes mål for videregående opplæring" 16

22 Målet for opplæringa og arbeidsgruppas verbalkonklusjon her, er også lett å være enig i. Men det er ikke like innlysende at en sentralisering til en storskole i Skien skaper denne kvaliteten. Hvilke forhold taler mot innstillinga fra arbeidsgruppa? Er store skoler med mange lærere på hvert programområde/fag det viktigste for å øke gjennomføringa og bedre kvaliteten? Vi vil nevne noen andre forhold som også er viktig: Sosial bakgrunn, foreldrenes utdanningsnivå Godt læringsmiljø Kvalitet i relasjon lærer elev. Se og bli sett Kompetanse og engasjement hos læreren God faglig oppfølging, motivasjon God overgang grunnskole- videregående. Godt samarbeid mellom grunnskolen og videregående skole. God kontakt med næringslivet, og kommunene. Gode og nok praksisplasser. God rådgivingstjeneste, fra både karriereveileder og kontaktlærere Yrkesretting av fellesfaga Lærersamarbeid Trygt sosialt miljø på og utenom skolen. Oppfølging av hybelboere Disse forholdene har arbeidsgruppa ikke tatt hensyn til i rapporten. NIFU har gjennomført ei studie " Å redusere bortvalg- bare skolens ansvar? (Eifred Markussen og Idunn Seland 2012) Her går det fram at omtrent halvparten av elevene nevner forhold utenom skolen som årsak til frafall. Størstedelen av disse elevene nevner psykiske og psykososiale forhold som årsaken. Av den halvparten som knytter årsaken til forhold ved skolen,er mangel på motivasjon og feilvalg den største årsaksgruppa. Forskerne peker også på faktorer som søvnløshet, lav selvfølelse og oppgitthet som årsak til problema. Kvalitet i relasjon lærer elev. Se og bli sett Mange videregående - elever i Telemark må bo på hybel. Dette er en utfordring, spesielt i Vgl. God oppfølging fra skolen, både faglig og sosialt, gode, tette relasjoner til lærerne er suksessfaktorer. Lunde videregående skole skårer godt på dette, det er under 2 % av elevene som slutter, og elevene nevner godt læringsmiljø, dyktige og engasjerte lærere, trivsel i bygda og godt samhold som kjennetegn på skolen. 17

23 Lunde videregående rekrutterer p.t. fra alle kommuner i Telemark, unntatt Siljan. De fleste elevene kommer fra Midt- Telemark der de fleste bor hjemme, og fra Vest- Telemark, der de fleste må bo på hybel. Et oversiktlig og inkluderende lokalmiljø er viktig for de over 90 elevene som bor på hybel. Skolen har arbeidet godt sammen med kommunen og frivillige organisasjoner for å skape et godt fritidstilbud. Det er grunn til å tro at de skolene som har lavest frafall, (som Lunde vgs, Seljord og Vest- Telemark), har funnet nøkkelen til å skape den motivasjonen og de rammene som trengs for å motvirke frafallet. Sosialbakgrunn: Mange av elevene ved Lunde videregående kommer fra familier med lågt utdanningsnivå. Statistisk sett velger ungdom frå disse familiene i større grad yrkesfag, og de faller i større grad fra i løpet av tida frå år enn ungdom fra familier med høgere utdanning. Dette er ei stor utfordring for skoleverket, og skolens evne til oppfølging faglig og sosialt er avgjørende. Lunde videregående har denne styrken. Samarbeid grunnskole- videregående De siste åra har regjeringa og kommunene/fylkeskommunen iverksatt målretta tiltak for å redusere frafallet/øke gjennomføringa i vgs. Dette frafallet starter ofte lenge før i heimen og i grunnskolen. Lokalt foregår det et stadig tettere samarbeid mellom ungdomsskolene og de videregående skolene. Dette gjelder NY GIV, arbeidslivsfag, utdanningsvalg, forsert videregående og valgfag. Dette samarbeidet krever nær kontakt mellom de videregående skolene og ungdomsskolene. Ved å sentralisere i det omfang arbeidsgruppa legger opp til, blir dette arbeidet vanskeligere. Det samme gjelder kontakten mellom rådgivingstjenesten på ungdomsskolen og videregående. Samarbeid med kommunene Lunde videregående og Nome kommune har tett samarbeid om lærlinger og praksisplasser. Nome kommune tar imot de lærlingene som har behov for praksis, og det er partnerskapsavtaler mellom Lunde videregående og Nome kommune når det gjelder praksisplasser for HO. Det er et nært samarbeid mellom Nome sykehjem og Lunde videregående skole. Konsekvenserfor kvaliteten ved nedgang i elevtallet fram mot 2020: I 2020 vil Lunde videregående etter framskrivinga ha 43 færre elever enn i dag. Dette tilsvarer matematisk sett 4,3 stillinger færre hvis en tar utgangspunkt i lærertetthet på 10 elever pr. lærer. 18

24 Lunde videregående har i dag ca 70 ansatte. 14 lærere underviser i hovedsak i fellesfag, mens hvert av yrkesfaga har 4-5 faglærere. Er skolen robust nok til å takle en slik reduksjon av ansatte? Vår vurdering er at en slik reduksjon er skolen robust nok til å klare. Det er grunn til å tro at det på noen av fagområda vil være behov for utviding, ikke reduksjon av elevtall i Lunde. Næringslivet har økt behov for fagarbeidere, og kommunene har økt behov for fagfolk i helse - og omsorgsektoren på grunn av samhandlingsreformen og. demografiske endringer. Faglig robusthet i den forstand arbeidsgruppa definerer det; store skoler med et bredt faglig tilbud, er etter vår mening et for snevert grunnlag for å legge opp et skoletilbud til beste for elevene i Telemark. Vi ser at andre fylker har valgt denne veien, og en kan ikke vise til at slik omorganisering har ført til redusert frafall eller bedrede resultater. Tvert imot sier internasjonale studier fra bla. John Hattie, at det er relasjonen lærer eley som er den viktigste faktoren for læring. Utfra kunnskap om hva som virker, er nedlegging av vellykkede distriktsskoler i Telemark et dårlig trekk. Vil det være mulig å opprettholde faglig gode skoletilbud i inntaksområde B med dette som utgangspunkt? Bø og Seljord - kuttbehov 6,5 årsverk av et lønnsbudsjett på 44 mill Lunde - kuttbehov 4,3 årsverk av et lønnsbudsjett på 34 mill Søve - kuttbehov 1,6 årsverk av et lønnsbudsjett på 18,5 mill Vest-Telemark - kuttbehov 2,6 årsverk av et lønnsbusjett på 18,5 mill Notodden kuttbehov 6,5 årsverk av et lønnsbudsjett på 44,5 mill Rjukan kuttbehov 2,9 årsverk av et lønnsbudsjett på 21,5 mill Vi har i vår utgreiing ikkje gått nærare inn på detaljnivå i skulane i Grenland, men føreset at dei som i utgangspunktet er større skular enn dei i område B iallefall ville klare å tilpasse seg slike reduksjonar og likevel bestå som robuste læringsarenaer. Vi har med utgangspunkt i dette prinsippet sett spesielt på konsekvensane for Lunde vidaregåande skule ved eit kuttbehov på 4,3 årsverk: Vedlegg 1 til rundskriv Udir angir antall timer den enkelte elev skal ha ut fra utdanningsprogram og årstrinn. I utgangspunktet regnes det med inntil 30 elever i fellesfag (norsk, matematikk, naturfag, engelsk, samfunnsfag og kroppsøving). Tilsvarende regnes det med inntil 15 elever i felles programfag og prosjekt til fordypning. Det er 588 timer (30 %) fellesfag i løpet av to år og timer (70 %) felles programfag/prosjekt til fordypning. Avtalen om undervisningstid for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring (SFS 2213) kan legges til grunn for å vurdere det «minimum» antall årsverk som utløses av en ny klasse på 15 elever. 19

25 Tallet på undervisningstimer er forskjellig fra fag til fag og fra program til program. Grovt regnet kan man si at leseplikten i fellesfag er 525 timer per årsverk. Leseplikten for felles programfag og prosjekt til fordypning kan settes til 600 timer per årsverk For å føre gjennom en klasse på inntil 15 elever i VG1 og VG2 kan man grovt beregne lærerinnsatsen slik. tillegg kommer kontaktlærerfunksjon på ca 0,1 årsverk.) Timetall Klasse- starrelse Undervisningstimer Leseplikt Årsverk , ') , , ,85 Per klasse på 15 elever i ett år går det dermed med ca 1,5 årsverk. Behovet for spesialundervisning er ikke regnet med i dette. Et redusert elevtall på ca 45 vil kunne gi tre færre klasser og et behov på 4,5 færre årsverk. Beregningen baserer seg på et gjennomsnitt, forutsatt hele klasser både før og etter elevtallsreduksjonene. Hvis det bare fjernes et par elever i hver klasse, uten at antall klasser går ned, blir det ingen reduksjon. Hvis små klasser fjernes, vil besparelsen til gjengjeld bli større. Resultatet samsvarer med et gjennomsnittlig elevtall per lærerårsverk på 10. Dette er gjennomsnittet for Telemark, når også programmene for studiespesialisering er tatt med. For yrkesfag vil derfor gjennomsnittlig antall elever per lærer være noe rnindre. Det tilsier at det trolig vil være nok å redusere med to klasser for å nå målet på 4,3 årsverk. Aktiviteten ved Lunde VGS er slik inneværende skoleår 2012/13. VG1 VG2 Program Elever Klasser Elever Klasser Byggteknikk (28) Bygg- og anleggsteknikk ,00 og Anleggsteknikk (30) Elektrofag Elenergi Helse- og oppvekstfag Helsefag Teknikk og industriell produksjon Industriteknikk Design og håndverk Friser (18) og Blomst (12) 20

26 Det kan være ønskelig å ha minst to paralleller i alle programmene. Det gjør det bl. a. enklere å knytte fellesfagene til programfagene. Hvis det også tas hensyn til høringsdokumentets prognoser for framtidig dimensjonering (vedlegg 1), peker bygg og anleggsteknikk seg ut - scenarie 2020 Program VG1 VG2 Elever Klasser Elever Klasser Bygg- og Byggteknikk (15) og anleggsteknikk Anleggsteknikk (15) Elektrofag Elenergi Helse- og oppvekstfag Helsefag Teknikk og industriell produksjon Industriteknikk Design og håndverk Frisør (15) og Blomst (12) Ellers er det tatt med mindre justeringer for VG1 i Teknikk og industriell produksjon og Teknikk og industriell produksjon og VG2 i Design og håndverk. For dei andre skulane i inntaksområde B ville ein måtte gå gjennom skule for skule og programområde for programområde og gjere prioriteringar etter som elevtalet endrar seg noko nedover for alle. Men med eksempelet frå Lunde vidaregåande meiner vi å kunne dokumentere at det framleis kan drivast god og forsvarleg vidaregåande utdanning sjølv om skulane må tilpasse seg % færre elevar framover dei neste 8-10 åra. Men det blir viktig at heile fylket med alle skulane blir forplikta gjennom slike felles styringssignal og ein må legge til sides konkurransen om å bli stadig større. Vurderinger. Det av arbeidsgruppa i fylkeskommunens prioriterte forslag, modell D i skoletilbudet 2020 raserer programfagtilbudet og andel elevplasser i Midt-Telemark og Vest-Telemark til fordel for Grenland og Notodden. Det synest som at drivkreftene er å skaffe så stort elevgrunnlag som mogeleg for å kunne bygge størst mogeleg nye bygg. For å få til dette, med stor nedgang i elevgrunnlaget også i Grenland foreslår arbeidsgruppa å rasere skoletilbudet i Midt-Telemark. Og dermed flytte elevstrømmen frå Midt- og Vest-Telemark mot Grenland. Dette bryter med prinsippet om eit vidaregåande skuletilbod i heile fylket. 21