NHO Telemark har mottatt henvendelse om høring vedrørende tilbudsstruktur i videregående opplæring datert

Transkript

1 NÆRING 5LIVET5 HOVEDORGANISASION CONFFDTPATIONOFNOPInlECIANENTERPRISE TELEMARK Klf.nte[gata 33 Klestereaa k3 N Skier. Skien Norwa,, Nor -eay MVA r emirk ro,telemark no Skien den 15. mars 2013 Telemark fylkeskommune Postboks Skien 1(c)0(c)c r7r 12 `-f TILBUDSSTRUKTUR I VIDEREGÅENE OPPLÆRING SKOLETILBUD 2020-HØRING NHO Telemark har mottatt henvendelse om høring vedrørende tilbudsstruktur i videregående opplæring datert NHO Telemark har i samarbeid med bransjekontor og opplæringskontorer gjennomført en bred høringsprosess basert på møter med medlemsbedrifter i Grenland og Midt-Telemark. I tillegg har vi mottatt innspill og hatt andre møter i sakens anledning. NHOs høring er i første rekke basert på bedriftenes behov for tilgang på riktig kompetanse i et perspektiv fram til Disse bedriftene representerer alt fra de største til de minste og i sum om lag 5000 til 6000 arbeidsplasser. Utredningen i skoletilbudet 2020 er basert på elevtallsutvikling, robusthet, arealeffektivitet, skyss, nærskole, fjernundervisning og bemanning. Det er etter det vi forstår ikke vektlagt faktorer som kompetansen ved de enkelte skolers betydning for verdiskaping, næringsutvikling og vekst innen sine geografiske områder. Det er heller ikke lagt vekt på fremtidig næringsutvikling i fylket med hensyn til tilflytting og nyetableringer som grunnlag for sysselsetting med mer. I Midt Telemark har noen av våre bedrifter reist tvil om det fremlagte tallmateriale for framskriving av elevkull er korrekt da bransjetall fra 2010 er brukt til planleggingen av det fremtidige TIP tilbudet i Telemark. Det blir brukt tall som bransjen har meldt inn året etter finanskrisen, og disse viser at kurven er nedadgående. Vi nevner som eksempel på nye tall og behov i 2013 at bedriften Bandak AS alene har behov for 12 til 15 lærlinger fram til 2020, Ulefoss NV 7 til 10 og Niras, Bø 2-4. Bakgrunnen for dette skyldes den store og økende aktiviteten inne oljeindustrien. Vi vedlegger rapporten. I Grenland ser vi nå at satsingen på offshoremarkedet gir resultater, hvor Vard (tidligere STX Brevik) nå søker etter 100 nye medarbeidere på alle nivå. Dette skal være i følge ledelsen på plass innen utgangen av juni Det må få betydning for hvor studietilbudene må ligge. På denne bakgrunnen finner vi grunnlag for kun å uttale oss om hvordan skoletilbudet i 2020 må være i fylket, og ikke om hvor de forskjellige skoler skal plasseres i de ulike regionene i henhold til de fremlagte modellene. NHO Telemark er av den oppfatningen at det er elevenes læringsutbytte og læringsmiljø som er skolens viktigste oppgave. Hvilke tilbud og hvor de skal ligge bør etter vår mening begrunnes i

2 2 næringslivets behov og beliggenhet. Svarene vi har fått fra bedriftene er at de ønsker å ta inn 10-15% læringer hvert år i forhold til antall ansatte. Dette begrunnes med forventet vekst i årene som kommer og alderssammensetning i arbeidsstokken. På bakgrunn av ovennevnte har vi følgende forslag: Bamble Vi må ha et sterkt og godt kvalitativt tilbud for TIP- og EL-fagene samlokalisert i Bamble, hvor Vg2 industriteknologi må være en del av dette tilbudet og kan ikke nedgraderes fra dagens nivå. Dette begrunnes blant at i ambisjonene som Telemark Offshore har for vekst i sysselsetting. Bedriftene i området må sikres lokal arbeidskraft gjennom lokalt skoletilbud. Kragerø videregående skole er ikke et reelt alternativ for søkerne fra Bamble eller Porsgrunn. De vil sannsynligvis heller søke andre programområder og slik sett være «tapt» for industrien. Porsgrunn videregående skole er ikke slik det foreligger et alternativ for et bredt TIP-tilbud i Bamble. Porsgrunn har et godt tilbud med sin kjemi/prosess-satsing, men har ikke mulighet slik det er i dag til å gi et tilbud innen Vg2 industriteknologi. Det gode pedagogiske tilbudet innen Restaurant- og matfag som gis i dag i Bamble må ivaretas. Videre foreligger det en kompetanse innen for spesialundervisning som også må videreføres. Dette er uavhengig av hvor tilbudet skal ligge, men det handler om god ledelse og dyktige lærere. Skien Tilbudene innen TIP-fagene, Elektrofag og Bygg- og Anleggsteknikk kan med fordel ligge på en og samme skole. Dette kan gi store synergieffekter og vi mener det vil gi et godt tilbud innenfor disse fagområdene. Ellers ønsker vi ikke å ta stilling til en storskole eller ikke, og hvor den skal ligge på nåværende tidspunkt. Imidlertid understreker vi betydningen av å ha et bredt studieforberedende tilbud under ett og samme tak. Næringslivet trenger også akademisk arbeidskraft i framtiden. Midt-Telemark Signalene vi har fått fra bedriftene i Midt Telemark er at de ønsker et sterkt og godt kvalitativt tilbud for TIP- og EL-fagene samlokalisert i Midt-Telemark. Her er det også ønskelig at Bygg- og Anleggsteknikk blir en samlokalisert del av et godt yrkesfaglig tilbud. Det vil sikre bransjenes behov framover i denne regionen. Vg2 industriteknologi må være en selvfølgelig del av dette tilbudet og kan ikke nedgraderes fra dagens nivå. Bedriftene i området må sikres lokal arbeidskraft gjennom lokalt skoletilbud. Notodden er ikke et reelt alternativ da det ikke er naturlig for ungdom fra Midt-Telemark å søke den veien. Som i Bamble mener vi da at de i stedet velger andre programområder som gjør at industrien og El-bedriftene mister verdifull og nødvendig rekruttering. Notodden Notodden videregående skole beholdes som i dag og må fortsatt ha de samme tilbud innen TIP- og EL-fagene. Notodden er, på mange måter, Telemarks ansikt når det gjelder nyskapning innen næringslivet. Derfor ser vi det som naturlig at skolen utvikles i takt med næringslivet i området. Fredede skoler Tre skoler er fredet i arbeidsgruppens innstilling. Det gjelder skoletilbudet i Vest-Telemark, Kragerø og Rjukan. Vi ser ingen grunn til å kommentere disse utfra nevnte fredning, men forutsetter at

3 3 skolens tilbud tilpasses det lokale næringslivets behov. Med vennlig hilsen NHO Telemark Nikolai Boye Regiondirektør Vedlegg: Uttalelse fra Opplæringskontoret for Teknologifag Telemark som støttes av Opplæringskontorene og bransjekontorene ; Industrilærling, Bilfag Telemark, Byggfag Telemark, NELF0 /Elektrofag Telemark og NRL Telemark. Undersøkelse fra Midt-Telemark om elevtallsutvikling

4 TFK Post Fra: Nikolai Boye Sendt: 15. mars :47 Til: TFK Post Emne: HØRINGSUTTALELSE TIL TELEMARK FYIKESKOMMUNE VEDRØRENDE SKOLETILBUDET Vedlegg: Telemark fylkeskommune Høringsuttalelse Skoletilbud docx; Skoletilbudet høringsuttalelse OTEK.doc; Skoletilbudet saksframstilling.pdf Vedlagt følger NHO Telemarks høringsuttalelse om skoletilbudet 2013 til 2020 med vedlegg. Med vennlig hilsen nikolai.boye@nho.no

5 OTEK opplæringskontoret for teknologifag NHO Telemark att: Nikolai Boye Klostergata SKIEN Skien, 12.mars 2013 HORINGSUTTALELSE Skoletilbudet OTEK Telemark har i samarbeid med opplæringskontoret Industrilærling Telemark og Vestfold, ICG og STIG-bedriftene arrangert et høringsmøte for våre medlemsbedrifter i Grenlandsregionen i Langesund 13.februar d.å. På samme måte samlet vi elektro- og teknologibedriftene i Midt-Telemark i Bø 7.mars. Dette var et samarbeid mellom NELF0 Telemark, NHO Telemark, Bandak Group AS og OTEK Telemark. Bedriftene representerer de fleste av prosessindustri-, teknologi- og elektrobedriftene i fylket og representerer et samlet antall ansatte mellom 4-5 tusen. Vi utdanner årlig rundt 200 lærlinger innen TIP- og elektrofagene. Stiftelsen av Telemark Offshore, som er en paraplyorganisasjon for bedrifter i Telemark med ønske om å satse på økt vekst i fylkets leveranser til Olje- og gassproduksjonen både i Norge og resten av verden, vil øke behovet for faglært personell fra TIP- og EL-fagene vesentlig. Telemark Offshore har pr. i dag mer enn 60 medlemsbedrifter innen fylket som alle ønsker og tenker økt vekst (Jfr. eksempelvis STX-gruppen (VARD) og Bandak Group). Vår høringsuttalelse vil først ta for seg noen generelle betraktninger om, og rundt, det foreliggende forslaget til «Skoletilbud 2020» som en arbeidsgruppe har lagt fram på vegne av Telemark Fylkeskommune. Deretter kommer vi med konkrete forslag til hvordan de to (3) høringsmøtene mener det framtidige skoletilbudet i Telemark bør se ut, krydret med våre argumenter og kommentarer. 0 For å kunne si noe konkret om forslaget må vi dele fylket i flere regioner og vi tenker oss følgende: 2 1. Tre skoler er «fredet» av fylkeskommunen. Det gjelder Kragerø, Vest-Telemark og CY) Rjukan videregående skoler. Vi ser ingen grunn til å kommentere disse utfra nevnte a.) «fredning», men fonitsetter at skolenes tilbud tilpasses det lokale næringslivs behov! 1. > 2. Regionene slik vi ser dem: Bamble og Porsgrunn Skien Midt-Telemark (med deler av Drangedal) Notodden (med Hjartdal) Adresse: Klostergata 33, 3732 SKIEN Fax: Org.nr Harald: haraldgotek.no Thove: thove@,otek.no

6 OTEK opplæringskontoret for teknologifag Generellebetraktningerom forslagettil «Skoletilbud2020»: Begge horingsmøter uttaler at de ser med forundring på arbeidsgruppas sammensetning. Her finnes kun fylkeskommunens egne byråkrater og ingen som representerer næringslivet, kommunene og samfunnet for øvrig. Når det er sagt vil vi likevel gi gruppa honnør for et spenstig og modig forslag med dyptgripende resultat dersom forslaget blir fulgt. Det vil sikre stort engasjement i høringsrunden, og det er iallfall positivt, selv om vi ikke er enige i forslagets mange «konklusjoner». Forslagets tall- og statistikkmateriale virker ikke til å være sammenfallende med bransjenes oppfatning av situasjonen. Det ser for oss ut som om man tenker at TIP-tilbudet i Bamble/Porsgrunnsregionen og Midt-Telemarkregionen alene skal «ta nedgangen» i antall elever. Forslaget bygger, ut fra vårt syn, på gale forutsetninger for bransjenes framtidige behov for rekruttering. Det er kommet sterke iimsigelser fra flere hold i forhold til de stipulerte talla for elevnedgangen fram mot Disse innsigelsene slutter vi oss til. Men hva med elevgrunnlaget etter 2020? Går det videre nedover, vil det bli som i 2020 eller kan vi se at Telemark igjen vokser og blir et vekstfylke som mange ønsker og arbeider hardt for at det skal bli? Vi ser forslaget som svært passivt i forhold til hvordan vi forventer folketallsutviklingen skal bli i fylket vårt. Her dimensjoneres det for det laveste antall ungdommer i fylket på årtier, noe vi mener vil føre til at Telemark blir enda mer «bakpå» utdanningsmessig i forhold til resten av landet. Forslaget bygger utelukkende på at nedgangen i elevtallet fram mot 2020 medfører millioner kroner mindre i statlige overføringer til fylkeskommunen. Dette stemmer sikkert, men man må kunne tenke andre måter å spare disse midlene på enn å rasere skoletilbudet for TIP-fagene i to store regioner av fylket. Kanskje man også kunne tenke nytt i forhold til å skaffe tilveie friske midler til å drive skole for i framtida. Hvis man sparer så mye at næringslivet (les industri) ikke lenger har levelige vilkår for rekruttering har man vel egentlig spart seg til fant i resten av samfunnet også! Det er en kjensgjerning at «Finanskrisen» gikk spesielt hardt ut over deler av industrien. For noen er den kanskje ikke over enda. Forslaget fra arbeidsgruppa baserer sine inntakstall fra nettopp de verste åra industrien har gjennomlevd på lenge og 2010 ble sterkt preget av 0 finanskrisen når det gjelder inntak av lærlinger mens det i 2011 fortsatt var lavt, men tross alt i vekst. Siste inntaksåret i 2012 var vi igjen på «normalt» nivå og utsiktene for 2013 og 0 framover vil bli preget av vekst i våre bransjer. Vi mener derfor at det ikke er «rettferdig» å bruke bedriftenes kanskje dårligste år på lang tid som bilde på hvordan situasjonen er nå og vil bli i tida framover. 112 CD > To megetviktigeforholduansetthvori fylkettilbudenekommer: - Kvaliteten på skolene og deres produkter (elevene) må sikres best mulig uavhengig av beliggenhet! - Tilgjengeligheten må være meget god. Alle elever må sikres en god, rask og sikker skolevei! Adresse: Klostergata 33, 3732 SKIENFax: www.otek.noOrg.nr Harald: haraldgotek.no Thove: thove@otek.no

7 OTEK opplæringskontoret for teknologifag Våreforslagfor de forskjelligeregionene: Bambleog Porsgrunn Vi må ha et sterkt (ikke nødvendigvis veldig stort) og godt kvalitativt tilbud for TIP- og ELfagene samlokalisert i Bamble! Vg2 industriteknologi må være en selvfølgelig del av dette tilbudet og kan ikke nedgraderes fra dagens nivå. Bedriftene i området må sikres lokal arbeidskraft gjennom lokalt skoletilbud! Kragerø videregående skole er ikke et reelt alternativ for søkerne fra Bamble og Porsgrunn. De vil sannsynligvis heller søke andre programområder og slik sett være «tapt» for industrien. Porsgrunn videregående skole er heller intet alternativ til en TIP-skole i Bamble. Porsgrunn gjør en glimrende jobb med sin kjemi/prosess-satsing, men har vel ingen mulighet til å gi et tilbud innen Vg2 industriteknologi? Skien - TIP-fagene ønsker å samlokaliseres med Elektrofag og Bygg- og Anleggsteknikk også i Skien. Dette kan gi store synergieffekter og vi mener det gir oss det absolutt beste alternativet for yrkesfagene innen BA, EL og TIP. Midt-Telemark Vi må ha et sterkt (ikke nødvendigvis veldig stort) og godt kvalitativt tilbud for TIP- og ELfagene samlokalisert i Midt-Telemark! Her er det også sterkt ønskelig at Bygg- og Anleggsteknikk kommer med. Det vil sikre bransjenes behov framover. Vg2 industriteknologi må være en selvfølgelig del av dette tilbudet og kan ikke nedgraderes fra dagens nivå. Bedriftene i området må sikres lokal arbeidskraft gjennom lokalt skoletilbud! Notodden er ikke et reelt alternativ da det ikke er naturlig for ungdom fra Midt-Telemark å søke den veien. Som i Bamble mener vi da at de i stedet velger andre programområder som gjør at industrien og El-bedriftene mister verdifull og nødvendig rekruttering. -- (3) Hvis Notodden velges som Midt-Telemarks tilbud om opplæring i TIP- og EL-fagene er det 7,- 0 en ren «gavepakke» til Buskerud og Kongsbergmiljøet som allerede forsyner seg grnyt av 3:3) Telemarksungdommer vi så sårt trenger i eget fylke. 0 0 Notodden Notodden videregående skole beholdes som i dag og må' fortsatt ha de samme tilbud innen ta) TIP- og EL-fagene. Notodden er, på mange måter, Telemarks ansikt når det gjelder nyskapning innen 43) næringslivet. Derfor ser vi det som naturlig at skolen utvikles i takt med næringslivet i området. Vennlig hilsen for Teknologibedriftene i Telemark Harald Pettersen Daglig leder Adresse: Klostergata 33, 3732 SKIENFax: www.otek.noOrg.nr Harald: haraldgotek.noThove: thovegotek.no

8 Skoletilhudet 2020 Gjennomgang av fylkeskommunens høyringsrapport og faglig drøfting av denne som grunnlag for høyringssak i kommunane i Midt-Telemark.

9 Innhold Samandrag Innleiing Elevgrunnlag og forhold mellom inntaksområde A og B Referansemodell A er feil! Mindre reiseveg Areal og skolebygg Forhold til næringsliv og arbeidsliv Påstand i rapporten: store skular gjev betre kvalitet og mindre drop-out Robuste fagmiljø og økonomiske innsparingar Vurdering Konklusjon Innstilling til høyringsuttale Ved legg Dimensjonerende statistikk sammendrag av tall hentet fra fylkeskommunens dokumenter Karaktersamrnenlikning vidaregåande skular i Telemark. Eit tverrfagleg team i Midt-Telemark har gjeve faglege bidrag til saksutgreiinga: Johan Søfteland, skulefagleg ansvarleg i Nome, MTNU as ved Åsne Dahl Haugsevje, Hans G Jørgensen, varaordfører i Nome, Cecilie Stangeby, leiar Helse og omsorg i Sauherad, Helge Støren, pedagogisk rådgjevar, Arne Gavle, advokat, tidligare direktør ved Bandak as. I tillegg har ei rekkje enkeltpersonar gjeve innspel og informasjon. Saksansvarlege i administrasjonen i kornmunane er Terje Kili, Bø, Monika Bø, Sauherad ogjohan Søfteland, Nome. Høyringssaka vert handsama politisk i kvar kommune, men med politisk kontakt kommunane i mellom.

10 Samandrag Kommunane i Telemark har fått på høyring ei sak om skoletilbudet korleis skal dei vidaregåande skulane i Telemark strukturerast og dimensjonerast for å tilpasse seg eit fallande elevtal dei neste 8-10 åra. Nedgangen er på rundt 1100 elevar fram til mars 2013 er høyringsfrist for innspel til fylkesrådmannen skal utarbeide si innstilling. Eit hovudfunn i rapporten er at elevtalet går ned dei neste 8 åra med 13,4% i inntaksområde B (distriktstelemark) og 17,7% i inntaksområde A (Grenland og Kragerø). Arbeidsgruppa til fylkesrådmannen har tilrådd å legge ned Seljord, Lunde og Croftholmen. I tillegg skal ei rekkje klasser spesielt på VG 2 frå dei øvrige skulane i distrikta flyttast til Grenland. Arbeidsgruppa har planlagt reduksjon ved Vest-Telemark, Rjukan, Bø, Kragerø og Bambie. Det blir ein stor skule igjen på Notodden og tre store skular i Grenland med denne modellen. Utfrå tankegangen at suksess i vidaregåande skular er større skular og fleire elevar kvart år blir det berre desse skulane som blir vinnarane i framtida. Og den desentraliserte modellen med breie programfagtilbod i heile fylket blir forlatt. Forslaget frå fylkeskommunen fører til at minst 300 fleire elevar må flytte på hybel og at næringsliv og arbeidsliv i distriktstelemark blir sterkt råka i forhold til mogelegheiter for rekruttering av lokal arbeidskraft i framtida. Faglege kriterier som karakterresultat eller dropout er ikkje vektlagt av arbeidsgruppa. Heller ikkje næringslivet sitt behov er tillagt vekt. Vi meiner det finst betre alternativ til dette: Vår utgreiing basert på arbeidsgruppas rapport viser at sanering av distriktsskular ikkje gir økonomisk innsparing. Nedbebanning av over 100 lærarårsverk må likevel gjerast. Vi har gått gjennom alle skulane i Telemark og synt innsparingsbehovet målt i årsverk. Fylkespolitikarane må styre ned ressursbruken i takt med elevnedgangen ved styrt reduksjon i årsverksbruken ved kvar skule samanlikna med dagens bemanning. Arealet ved nytt skulebygg i Skien må tilpassast elevtalet i Grenland i Med dei pedagogiske vurderingane som vi legg til grunn er det fullt fagleg forsvarleg å oppretthalde den desentrale skulestrukturen vi har i inntaksområde B. Føresetnaden er at ein då styrer etter årsverksrammer i heile fylket etter ein langsiktig plan og unngår den årlege konkurransen om kven som skal bli størst. Fordi vi må redusere aktiviteten ved alle skulane og i alle innsøkingsregionane når elevnedgangen kjem over heile fylket. Å beholde skulestrukturen i inntaksområde B vil også gje ei innsparing på omlag 100 millionar i investeringar. Men ved å samtidig sette nye mål for den vidaregåande opplæringa kan vi få mange vinnarskular i framtidas Telemark: Vi skal levere god kvalitet på undervisninga og gje kvar elev ein god start på vaksenlivet. Vi skal levere betre resultat enn landsgjennomsnitt på dropout Vi skal sarnhandle med næringslivet og offentlig sektor om kunnskapsklynger og rekruttering til eit skiftande arbeidsliv i ei spennande framtid for heile Telemark.

11 1. Innleiing - ta heile Telemark i bruk Frå Regional planstrategi , sammendraget er det henta føgjande sitat: Regional planstrategi for la et bærekraftig Telemark til grunn som ledende helhetsprinsipp. Dette videreføres for revidert planstrategi Bærekraftige sosiale forhold, bærekraftig økonomi og bærekraftig miljø, er prinsippene som skal styre kortsiktige valg og beslutninger for å fremme gode og framtidsriktige løsninger til beste for befolkningen i Telemark. Sektorovergripende perspektiv som folkehelse, universell utforming, klima og miljø skal ivaretas i all planlegging. Telemark er avhengig av kunnskap og samhandling på tvers - lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt - for å løse utfordringer og nå mål. Både næringsliv, frivillig og offentlig sektor har stort behoy for innovasjon. Kunnskap, skapertrang og nysgjerrighet er dertbr avgjørende i alle sammenhenger. Reeional planstrategi bygger på de seks tenlaene som er trukket fram i de nasjonale forventningene vedtatt av regjeringen 1. jult Disse er klima og energi, namr, kulturmiljø og landskap, by- og tettstedsutvikling, verdiskaping og næringsutvikling, samferdscl og infrastruktur, helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. For Telemark har vi lagt til to tema som vi anser som sentrale for utviklingen; kunnskap og utdanning og kultur og opplevelser. Skoletilbudet Fylkesrådmannen har nedsatt en administrativ arbeidsgruppe for å utrede skoletilbudet både program fag og skulestruktur basert på framtidige elevtallsprognoser. Fra høringsdokumentet er innhentet arbeidsgruppas konklusjon: Arbeidsgruppa anbefaler modell D. Denne betyr å leggje ned Lunde vgs, Bø, avd Seljord og Croftholmen i Bamble. Samt å byggje ein storskule av dagens Hjalmar Johansen og Skien vgs. Itillegg flyttar arbeidsgruppa ei rekkje yrkesfaglege klasser frå distriktsskulane til Grenland. Grunngjevinga for arbeidsgruppas modell er at ein skal legge ned skular for å spare arealkostnader. Og for å få så store skular som mogeleg, sjølv om elevgrunnlaget går ned i heile fylket. Dette byggjer på ein antakelse at store skular gjev betre fagleg robusthet. Vår alternative utgreiing har trekt følgjande konklusjonar: Store skular gjev ikkje automatisk betre resultat. Karakterstatistikken skulevis dokumenterer ikkje at dei største skulane vi har idag leverer betre resultat enn dei mindre. Vi kan tvert imot finne eksempler på at alle dei skulane som arbeidsgruppa foreslår å legge ned leverer gode resultat når ein måler i karakterar. Vi får ikkje utlevert fylkeskommunens tal over dropout for den enkelte skule. Men vi veit at iallefall både Lunde vgs, Bø vgs inkludert Seljord og Vest-Telemark vgs har svært låge dropout tal. Og at fylket samla ligg over landsgjennomsnittet.

12 Det er ikkje noko økonomisk vinst i å leggje ned Lunde og Seljord. Hovedgrunnen til det er at slik nedlegging krev nybygg andre stader og samtidig nybygg i Skien uansett alternativ, I tillegg er det uansett behov for nedbemanning på 110 årsverk samla sett på alle vidaregåande skulane. Det er berre gjennom slike tiltak det er mogeleg å spare 80 rnillionar i årleg drift. Vår utgreiing syner at dette er mogeleg også ved dagens skulestruktur. 2. Elevgrunnlag og forhold mellom inntaksområde A og inntaksområde B skulle være uendra - forhold 70/30. Dette stemmer ikkje med rapportens innhold. I dag 2012/13 har område A 70,5% av elevane og 72,2 % av studieplassane Etter fylkeskommunens rapport vil framskriving modell A føre til at i 2020, med 69,3 % av elevane får område A 74,4 % av studieplassane. I modellane B, C, D og E får A 73,6 % av studieplassane. I tillegg vil overføring frå Lunde (C,D og E) til Notodden føre til at ytterlegare fleire reiser til Grenland frå Midt-Telemark og Vest- Telemark. Nome skal flyttast over til A seier arbeidsgruppa. Drangedal også i praksis. Arbeidsgruppa foreslår å flytte fleire av VG 2 programfaga som ligg i Midt-Telemark idag til Grenland. Det blir ingen fylkesdekkande fag på VG2 igjen i inntaksområde B etter arbeidsgruppas forslag, med unntak av naturbruk på Søve. Dette betyr ytterlegare dreining av elevar fra B til A. "For få elevplasser i Grenland, betyr at elever får tilbud i inntaksområde B (s33)''. ( denne påstanden i rapporten har ikkje rot i statistikk som ligg ved rapporten) Område A har 72,2 % av studieplassane og 70,5% av elevane Det går i år 38 elevar frå Grenland i lunde. Det utgjer 11,7 % av 325 elevar som går i Lunde. Og dette er ikkje spesielt siste året. I 2010 gjekk det 32 elevar frå Grenland i lunde i 2011 gjekk det 26 elevar frå Grenland i Lunde. På Søve kjem 54 av 116 elevar frå Grenland, programfaget Naturbruk fins berre på ein skule i fylket og har naturlegvis søkjarar frå dei største kommunane. Til samanlikning går i dag 84 elevar frå Nome på skular i Grenland.

13 3. Referansemodell A er feil når prosentvis elevframskriving er utgangspunktet. modell A - referansemodell (s 56 i rapporten ) Sitat: "Her har vi framskrevet dagens skoletilbudsstruktur uten justeringer i utdanningsprogrammer, men med et estimert elevtoll i Elevtallet er resultat ov prosentvis framskriving" Inntaksområde Elevplasser idag pr inntaksområde Elevplasser fremskrevet jfr arbeidsgruppas rapport - modell A Elevplasser etter prosentvis nedgang i elevtall pr inntaksområde A 17,7% B 13,4% A differanse B differanse Dette igjen dokumenterer at arbeidsgruppas forslag flytter elever fra inntaksområde B til inntaksområde A. Allereie i referansemodellen som skulle ha uendra programfagtilbod. På spørsmål tilfylkesadministrasjonen undervegs i utgreiinga har eg stilt spørsmål om dette og fått følgjande svar den 13. februar 2013, sitat: Utgangspunktet for elevtallene er framskriving av elevtalla fram til 2020 for Midt-Telemark. Arbeidsgruppa har lagt til grunn dagens hovedfordeling av elevplasser mellom inntaksområde A og B på hhv. 70% og 30%. Fordelinga mellom yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram er på hhv 60% og 40%. (slik er fordelingen også i dag) Det elevtallet som framkommer for de ulike skolene i modehene er fordelt tilnærmet klassevis (15 og 30 elever) på de utdanningsprogra mmene som framkommer i modellene. Modell A referansemodellen har fremskrevet elevtall pr skole. Når vi surnmerer disse får vi 1421 elever i område B og 4130 i område A. Sum 5551 elever i Med min prosentregning blir det 74,4% i område A og 25,6 % i område B. Igjen, etter inngåande spørsmål til arbeidsgruppa, dei gjentek sin påstand om og påstanden er like feil som i rapporten! 6

14 Vi kan sammenligne arbeidsgruppas framskriving med prosentvis elevtallsutvikling skole for skole og da får vi også andre tal enn arbeidsgruppa: Skole Elevplasser idag Elevplasser fremskrevet jfr arbeidsgruppas rapport - modell A Elevplasser etter prosentvis nedgang i elevtall pr inntaksområde *) 17,7% gjennomsnittleg for A 13,4% gjennornsnittleg for B Lunde , ned 40,7% ,4 % Bø avd Seljord , ned 46,5 % ,4 % Bø , ned 22,7% ,4 % Søve , opp 25 % ,4 % Notodden , ned 17,4% ,4 % Vest-Telemark , ned 19,8 % ,4 % Rjukan , ned 11,36% ,7 % Croftholmen , ned 28,1 % ,7 % Bamble , ned 8,2 % ,7 % Porsgrunn , ned 14,5% ,7 % Kragerø , ned 21% ,7 % Skogmo , opp 2,5% ,7 % Skien , ned 10% ,7 % Hjalmar Joh , ned 18% ,7 % *) I utgreiingsarbeidet i Midt-Telemark har vi teke omsyn til prosentvis framskriving av elevgrunnlag for inntaksområda og dermed får vi ein alternativ referansemodell som utgangspunkt for å drøfte mogelege framskrivningar og endringar.

15

16

17 Midt-Telemarktorsdag, 14.februar 2013 Skoler Lunde Bø avd Seljord Bø Søve Notodden Vest- Telemark Rjukan Sum B Sum A Totalt ST, ID, NA, RM, ST,TP, HO,SSEL, TP, ST, HO ST, BA, HO, TP DH, MK PB, BA PB Elever Nytt Oppgr Salg Netto inv Skoler Lunde Bø avd Seljord Bø Søve Notodden Vest- Telemark Rjukan Sum B Sum A Totalt BA, TP, ST, ID, NA, RM, ST,HOSS, EL, PB TP, ST, HO ST, BA, HO, TP HO, DH MK PB Elever Nytt Oppgr Salg Netto inv Skoler Lunde Bø avd Seljord BA, TP, HO, DH RM, MK, PB Bø Søve Notodden Vest- Telemark ST, ID NA, PB ST,HOSS, EL, PB TP, ST, HO Rjukan ST, BA, HO, TP Sum B Sum A Totalt Elever Nytt Oppgr Salg Netto inv ,5 7, ,5 7, Hvorfor bygge nytt i Lunde til 45 mill, når det på side 40 sies at skolen har kvm for mye idag og kvm i 2020? I tillegg menes det at elevtallet går fra dagens 324 til 215 i Dette spørsmålet blei stilt til fylkesadministrasjonen som har svart følgjande: 10

18 Hvilke konkrete elevtall ved Lunde videregående skole bygger disse beregningene på? Tallene er hentet fra framskrivingen av elevtall i modell A på 192 elever (avrundet til 200) og i modell B på 215 elever (avrundet til 220) Spørsmål 2. Hvorfor mener arbeidsgruppen at det ved modell B likevel må bygges på 1500 m2 ved Lunde videregående skole for å ha plass til det som i modell B skisseres til 215 elever mindre enn idag. Det er i modell A, 30 TP elever i Lunde. I modell B, når TP elevene fra Notodden flyttes over til Lunde, blir det 80 TP elever i Lunde. Det er ikke egnede lokaler i Lunde til det elevtallet. TP elever krever verkstedplass, ca m21 elev. For 50 elever tilsier det behov for m2, i tillegg til nåværende TP arealer. Elektroelevene foreslåes i denne modellen overflyttet til Notodden og planen er, for å få plass til TP elevene fra Notodden, rehabilitering av elektroarealene + nybygg( ca. forholdet 500/1400m2). Spørsmål 3: I funksjonalitetsvurderingen tabell s 42 er det vektet ulike kriterier for hver skole. Kan vi få tilsendt vektingsskjemaet for alle skolene slik at arbeidsgruppens vurderinger kan gjøres transparente? Det er i rapporten vist hvilke parameter som er vektet. utover dette er grunnlagsmateriale betrakte som interne arbeidsverktøy. og Kommentar til fylkesadministrasjonens utdypende svar: Skoleåret 2012/13 har skolen 30 elever på TP VG 1 og 16 på VG 2 IndTek og 12 på Kjøretøy(tungbil). Altså er der 58 elever i dag på disse programfagene. Som arbeidsgruppen alts5 har forutsett berre har plass til 30 elever. På forespørsel opplyser avdelinga ved skulen at for nokre få år sidan var det fleire grunnkurs parallelt og det å ta inn 30 ekstra elever på TP VG1 vil ikkje være noko problem innanfor dagens areal. Der er både undervisningsrom og verkstedareal som er eigna. Når VG 2 kjøretøy (tungbil) vart lagt til Lunde vgs var det nettopp eit argument at der allereie var store gode verkstadlokaler som hadde plass til denne linja. Men p5standen at gjennornsnittlig arealbehov pr TP elev er 45 m2 er det ingen i bransjen som forstår heller. Altså er arbeidsgruppas forutsetning om behov for nybygg til 45 mill i Lunde i modell B bygt på sviktende lokalkunnskap. Det er ingen økonomisk gevinst på investering å legge ned Lunde og Seljord, snarere tvert i mot. Vi mener det også innebærer en betydelig risiko i arbeidsgruppas forutsetning å innkassere 30 millioner på å selge Lunde og Seljord. Derimot gjev modell D ein auke i investeringskostnaden i inntaksområde B på nesten 100 mill kr. (Investering + oppgradering modell A - 98 mill mot investering + oppgradering modell C 193 mill) Driftsinnsparing: Hvor mange av de 10 mill fra B til C er hentet på Lunde (og hvordan) vs programendringer i Område A er ikke opplyst. Hvordan fordelingen på 4 mill mellom Seljord og Croftholmen er ikke opplyst om. 11

19 Konklusjon når det gjelder skolelokaler og arealbruk. Selvsagt skal skoleeier vurdere om lokaler blir brukt effektivt. Men samtlige forslag om nedleggelse av skoleanlegg i inntaksområde B medfører behov for nybygg andre steder og gir dermed inga irmsparing. Og vi har påvist at fokuset på skoleanlegg fort overskygger det egentlige innsparingsbehovet som er på nedbemanning av lærere i takt med elevnedgangen. 6. Forhold til næringsliv og arbeidsliv Næringslivet og LO i Midt-Telemark er svært engasjert i denne saka. Dei signaliserer sterkt at Lunde videregående spesielt er viktig for lokal rekruttering til næringsliv og arbeidsliv i distrikta. Helse og omsorgssektoren i Midt-Telemark representerer over 1000 kommunalt tilsette. For å rekruttere til disse er programfaget helse og omsorg viktig både for nye lærlinger og for etterutdanning av voksne. Fagforbundet signaliserer det samme, bekymring for rekruttering. Rapporten frå fylkesadministrasjonen legg ikkje vekt på slike forhold. Midt-Telemark næringsutvikling har sett på samarbeidet mellom ulike bransjer i distriktstelemark og spesielt Lunde videregående skole som har dei fleste yrkesforberedende programfaga i vår region: Om det eta blerte samarbeidet mellom skulen og næringslivet/arbeidsliv i regionen Kvart år forsyner Lunde vidaregåande skule næringslivet i Midt-Telemark, Vest-Telemark og Drangedal med nye lærlingar. Mange av lærlingane har hatt praksisplass i verksemdene tidlegare i studieløpet, og kjenner verksemdene godt. Samarbeidsrelasjonane mellom fagmiljøa på skulen og fagmiljøa ute i næringslivet er bygd opp gjennom mange år. For mange verksemder er skulen i Lunde den viktigaste rekrutteringsstaden for ny og ung arbeidskraft. Svært mange av elevane ved skulen er heimehøyrande i regionen, noko som bidrar til at dei er stabile arbeidstakarar for næringslivet lokalt. Elektrofaget har denne våren anslagsvis 24 lærlingar ute i verksemder i Midt-Telemark, Vest- Telemark og Drangedal. Mange av dei har hatt praksisplass same stad tidlegare. Nokre verksemder tar imot lærlingar kvart år. Elektrobransjen og fagmiljøet ved skulen er i ferd med å etablere eit Bransjeråd som skal ha to faste møtepunkt kvart år, haust og vår, for å betre samarbeidet ytterlegare. 12

20 Bygg og anlegg står sterkt som yrkesval for ungdom i øvre Telemark, og faga har fleire elevar frå øvre del av fylket enn frå nedre del. Frå byggfaget er det lærlingar ute i Midt-Telemark, Vest- Telemark og Drangedal no, og nye skal ut i lære snart, nesten alle til lokale verksemder. Midt- Telemark Entreprenør og Skorve Entreprenør er dei største samarbeidspartnarane for skulen, men det er og mange andre verksemder som tar imot lærlingar. Maskinentreprenørenes forbund går også ut og lovpriser tilbudet i Lunde og meiner dette er heilt avgjerande for at dei får tilstrekkeleg rekruttering i framtida. Fagmiljøet ved Teknikk/industriell produksjon og Industri/teknologi legg vekt på å skaffe flest mogleg lærlingeplassar i Midt-Telemark. Samarbeidet med Bandak AS er svært godt, men fleire mindre verksemder er også viktige for skulen. 16 elevar skal denne våren ha praksisplass i ulike verksemder i Midt-Telemark og Seljord denne våren. Ved ei flytting av fagtilbodet til Notodden, er det ein fare for at denne viktige "lærlingkapitalen" forsvinn til teknologimiljøet i Buskerud. Mange verksemder innanfor blomsterdekoratørfaget i Midt-Telemark er små og har liten kapasitet til lærlingar. Likevel har lærlingfordelinga dei siste åra vore omtrent 50/50 i Grenland og i distriktstelemark. I tillegg til praksis- og lærlingplassar er fleire store arrangement i Midt-Telemark (Norsk Eplefest på Gvarv) og Seljord (Dyrskun og Jolemarknad på Dyrskuplassen) av stor verdi for elevane i prosjektsamanhang. Frisørfaget rekrutterer som den einaste frisørlinja i Telemark elevar frå heile fylket, og omtrent halvparten kjem frå øvre Telemark. Lokalisering av plassar for utplassering og lærlingar varierer frå år til år. Mange elevar ynskjer å få plass i nærleiken av der dei bur, andre ynskjer plass lenger vekk, t.d. Oslo. Helse-og omsorgfaget har kontraktar med dei nærliggande kommunane om utplassering. For komrnunane i Midt-Telemark, Drangedal og delar av Vest-Telemark er helse- og omsorglinja ved Lunde ein viktig rekrutteringsstad for ny arbeidskraft kvart år. Den gjev også viktige tilbod om opplæring av vaksne som står i jobb i omsorgsfaga og tek etterutdanning til fagbrev. Studietilbud Helse og omsorg har eksistert i Lunde siden 1988, og fagtilbudet betyr mye for Midt- Telemark. Regionen har en befolkning med høy snittalder, og behovet for arbeidskraft på helse og sosial framover er store, jf. Samhandlingsreformen. lunde vgs. er store i fylket på Helse og sosial, ikke minst på grunn av det store antallet elever de har på voksenopplæring og på praksiskandidatordninga. Elevtallet på voksenopplæring blir ofte utelatt i beskrivelsene, og dermed blir ikke dette synliggjort. Med tanke på at voksne gjerne har etablert seg med familie, er det særdeles viktig at studietilbudet på voksenopplæring finnes i nærmiljøet. En flytting av tilbudet til 13

21 Notodden vil mest sannsynlig resultere i at færre fra Midt-Telemark ser det som aktuelt å velge et voksenopplæringsløp innenfor helse og omsorg. Fagmiljøet ved helse og omsorg i lunde har dei siste åra gjennomført flere prosjekter i forbindelse med NAV-kontorene i Midt-Telemark for å forenkle overgangen til arbeidslivet for fremmedspråklige. Vi vet at Midt-Telemark har utfordringer når det gjelder integrering og arbeidsmarked, og det er viktig å ha et tilpasset studietilbud lokalt. 7. Påstand i rapporten: store skular gjev betre kvalitet og mindre dropout. Vi får ikkje ut rapport om dropout tall fordelt på dei ulike skoler i Telemark. Politisk er jo fokus på gjennomføring i videregående skole og tiltak som kan redusere dropout svært sterk. I sak om Skoletilbudet 2020 vert dette altså lagt til sides og ikkje tillagt vekt. Vi fryktar at administrasjonen ber politikarane om å gjere vedtak som fører til større utfordringar på dette området utan å legge fram dokumentasjon som underbyggjer forslaget. Det vi veit er at både Lunde, Bø, Seljord og Vest-Telemark vgs har lave tall for dropout rundt 2% som er langt under landsgjennomsnittet. Og at Telemark ligg over landsgjennomsnittet. Karakternivå ulike fag fordelt på skular: Viser til vedlegg 2 - tabell for samanlikning av standpunktkarakterer 2011/12 gjennomsnitt for Telemark vekta mot den enkelte skule. Det er etter vår vurdering to statistikkar som kan måle kvalitet på dei vidaregåande skulane i Telemark. Dette er dropout eller gjennomføringsprosent. Og det er karakterstatistikk. Dropout får vi ikkje tilgjengeleg for vudering jfr første avsnitt. Karakterstatistikk ligg tilgjengeleg for alle skular, programområder og fellesfag på 14

22 Frå denne har vi for å få ei enkel samanlikning henta inn statistikken for standpunktkarakterar for skulane i inntaksområde B samt for dei største skulane i Grenland. Når vi les arbeidsgruppas rapport set dei likhetsteikn mellom gode robuste skular og store skular. Og helst med kombinasjon av yrkesfag og studieforberedande fag. I vår samanlikning finn vi følgjande: Ein stor kombinert skule som også er samlokalisert, Porsgrunn vgs har fleire fag med resultat under fylkesgjennomsnittet enn over. Skien vgs som har både studiespesialisering og yrkesfag ligg under gjennomsnittet i fellesfaga for yrkesfag. Sjølv om dei ligg over gjennomsnittet for programfaga til studiespesialisering. Bø inkludert Seljord leverer over gjennomsnittet både på fellesfag til yrkesfag og studiespesialisering. Lunde leverer over gjennomsnittet på dei fleste fag, både fellesfag og programfag. Dei minste distriktsskulane Søve, Rjukan og Vest-Telemark leverer jamt gode resultat med nokre unntak. Notodden som har kombinert skule leverer i mange fellesfag og programfag til yrker under gjennomsnitt. Konklusjon: Arbeidsgruppa har ikkje vektlagt kvalitet som kan målast gjennom karakterar i sine konklusjonar. Det er ikkje samanheng mellom størrelse på skulen og oppnådde skuleresultat, iallefall ikkje i favør av store skular i Telemarksamanheng. 8. Robuste fagmiljø og innsparingsbehov på 80 millioner. Det ser ut som det einaste kriteriet som er vektlagt i rapporten frå fylkesadministrasjonen er størrelse. Samtidig vil det å opprettholde størrelse og vekst i elevtal som suksesskriterie for dei vidaregåande skulane i Telemark berre føre til nye tap og ikkje oppnådde økonomimål. Vi må fokusere på kvaliteten innanfor dei årsverksrammene som elevtalet tilseier som suksesskriterie for framtida. Økonomi - fjerning av skuleanlegg medfører krav om bygging av nye. Med unntak av samlokalisering i Skien ser det ikkje ut til å være innsparingspotensiale på skulebygg som monnar noko i forhold til innsparingskrav på 80 mill. Kvalitet arbeidsgruppas rapport inneheld udokumenterte påstandar at større skular gjev betre kvalitet. Karakterstatistikken for mindre skular, ikkje minst for dei som arbeidsgruppa foreslår å legge ned, viser resultat over fylkesgjennomsnittet. Dei største kombinerte skulane utmerker seg ikkje som dei med beste karaktersnittet. Dropout udokumenterte påstandar at større skular gjev betre tilpassa opplæring vi har indikatorar på at dei mindre skulane i allefall leverer betre resultat enn gjennomsnittet. Og vi veit at vekst i dropout fører til høgare samfunnskostnader andre stader, sjølv om der skulle være innsparingstiltak i fylkesbudsjettet så ville slike biverknader være svært uheldige. Evne til å tilpasse seg færre elevar = kutt på 110 årsverk: 15

23 Midt-Telemark torsdag, 14. februar 2013 Innsparingsbehov 110 årsverk = 80 mill Etter Utgangspunkt Samlet elevnedgang Behov for dagens elevplasser i B 13,4 og A Nedgang kutt i bemanning ,7 plasser lærerårsverk lønnskostnad Midt og Vest Telemark mill Øst-Telemark ,5 66 mill Porsgrunn og Skien mill Bamble og Kragerø mill 107,5 601 mill Det er mogeleg å fordele nedbemanninga over dagens skulestruktur og likevel opprettholde skular som leverer kvalitet. Faglig robusthet. Fra rapporten s. 53 "Telemark hor et mål om å øke gjennomføringen i videregående opplæring, bedre resultatene og øke utdanningsnivået. Med faglig robusthet menes en sammensetning ov utdanningsprogram og lærerkrefter som gir et godt fagmiljø for elever og medarbeidere. Et solid fagmiljø vil danne grunnlaget for foglig utvikling og somarbeid. Et bredt faglig tilbud vil gi elevene gode og motiverende valgmuligheter. Små fagmiljø med få fagtilbud er en utfordring for mindre skoler eller på skoler med en eller få paralleller på hvert trinn innenfor et utdonningsprogram. Målet er å sikre god opplæringskvalitet og redusere skolens sårbarhet overfor svingninger i elevtall. Arbeidsgruppa legger til grunn at sterkere fagmiljø, gode læremidler, gode og hensiktsmessige skoleanlegg og god ledelse fremmer Telemark fylkeskommunes mål for videregående opplæring" 16

24 Målet for opplæringa og arbeidsgruppas verbalkonklusjon her, er også lett å være enig i. Men det er ikke like innlysende at en sentralisering til en storskole i Skien skaper denne kvaliteten. Hvilke forhold taler mot innstillinga fra arbeidsgruppa? Er store skoler med mange lærere på hvert programområde/fag det viktigste for å øke gjennomføringa og bedre kvaliteten? Vi vil nevne noen andre forhold som også er viktig: Sosial bakgrunn, foreldrenes utdanningsnivå Godt læringsmiljø Kvalitet i relasjon lærer elev. Se og bli sett Kompetanse og engasjement hos læreren God faglig oppfølging, motivasjon God overgang grunnskole- videregående. Godt samarbeid mellom grunnskolen og videregående skole. God kontakt med næringslivet, og kommunene. Gode og nok praksisplasser. God rådgivingstjeneste, fra både karriereveileder og kontaktlærere Yrkesretting av fellesfaga Lærersamarbeid Trygt sosialt miljø på og utenom skolen. Oppfølging av hybelboere Disse forholdene har arbeidsgruppa ikke tatt hensyn til i rapporten. NIFU har gjennomført ei studie " Å redusere bortvalg- bare skolens ansvar? (Eifred Markussen og Idunn Seland 2012) Her går det fram at omtrent halvparten av elevene nevner forhold utenom skolen som årsak til frafall. Størstedelen av disse elevene nevner psykiske og psykososiale forhold som årsaken. Av den halvparten som knytter årsaken til forhold ved skolen,er mangel på motivasjon og feilvalg den største årsaksgruppa. Forskerne peker også på faktorer som søvnløshet, lav selvfølelse og oppgitthet som årsak til problema. Kvalitet i relasjon lærer elev. Se og bli sett Mange videregående - elever i Telemark må bo på hybel. Dette er en utfordring, spesielt i Vgl. God oppfølging fra skolen, både faglig og sosialt, gode, tette relasjoner til lærerne er suksessfaktorer. lunde videregående skole skårer godt på dette, det er under 2 % av elevene som slutter, og elevene nevner godt læringsmiljø, dyktige og engasjerte lærere, trivsel i bygda og godt samhold som kjennetegn på skolen. 17

25 Lunde videregående rekrutterer p.t. fra alle kommuner i Telemark, unntatt Siljan. De fleste elevene kommer fra Midt- Telemark der de fleste bor hjemme, og fra Vest- Telemark, der de fleste må bo på hybel. Et oversiktlig og inkluderende lokalmiljø er viktig for de over 90 elevene som bor på hybel. Skolen har arbeidet godt sammen med kommunen og frivillige organisasjoner for å skape et godt fritidstilbud. Det er grunn til å tro at de skolene som har lavest frafall, (som Lunde vgs, Seljord og Vest- Telemark), har funnet nøkkelen til å skape den motivasjonen og de rammene som trengs for å motvirke frafallet. Sosial bakgrunn: Mange av elevene ved Lunde videregående kommer fra familier med lågt utdanningsnivå. Statistisk sett velger ungdom frå disse familiene i større grad yrkesfag, og de faller i større grad fra i løpet av tida frå år enn ungdom fra familier med høgere utdanning. Dette er ei stor utfordring for skoleverket, og skolens evne til oppfølging faglig og sosialt er avgjørende. Lunde videregående har denne styrken. Samarbeid grunnskole- videregående De siste åra har regjeringa og kommunene/fylkeskommunen iverksatt målretta tiltak for å redusere frafallet/øke gjennomføringa i vgs. Dette frafallet starter ofte lenge før i heimen og i grunnskolen. Lokalt foregår det et stadig tettere samarbeid mellom ungdomsskolene og de videregående skolene. Dette gjelder NY GIV, arbeidslivsfag, utdanningsvalg, forsert videregående og valgfag. Dette samarbeidet krever nær kontakt mellom de videregående skolene og ungdomsskolene. Ved å sentralisere i det omfang arbeidsgruppa legger opp til, blir dette arbeidet vanskeligere. Det samme gjelder kontakten mellom rådgivingstjenesten på ungdomsskolen og videregående. Samarbeid med kommunene lunde videregående og Nome kommune har tett samarbeid om lærlinger og praksisplasser. Nome kommune tar imot de lærlingene som har behov for praksis, og det er partnerskapsavtaler mellom Lunde videregående og Nome kommune når det gjelder praksisplasser for HO. Det er et nært samarbeid mellom Nome sykehjem og Lunde videregående skole. Konsekvenser for kvaliteten ved nedgang i elevtallet fram mot 2020: I 2020 vil Lunde videregående etter framskrivinga ha 43 færre elever enn i dag. Dette tilsvarer matematisk sett 4,3 stillinger færre hvis en tar utgangspunkt i lærertetthet på 10 elever pr. lærer. 18

26 Lunde videregående har i dag ca 70 ansatte. 14 lærere underviser i hovedsak i fellesfag, mens hvert av yrkesfaga har 4-5 faglærere. Er skolen robust nok til å takle en slik reduksjon av ansatte? Vår vurdering er at en slik reduksjon er skolen robust nok til å klare. Det er grunn til å tro at det på noen av fagområda vil være behov for utviding, ikke reduksjon av elevtall i Lunde. Næringslivet har økt behov for fagarbeidere, og kommunene har økt behov for fagfolk i helse - og omsorgsektoren på grunn av samhandlingsreformen og. demografiske endringer. Faglig robusthet i den forstand arbeidsgruppa definerer det; store skoler med et bredt faglig tilbud, er etter vår mening et for snevert grunnlag for å legge opp et skoletilbud til beste for elevene i Telemark. Vi ser at andre fylker har valgt denne veien, og en kan ikke vise til at slik omorganisering har ført til redusert frafall eller bedrede resultater. Tvert imot sier internasjonale studier fra bla. John Hattie, at det er relasjonen lærer elev som er den viktigste faktoren for læring. Utfra kunnskap om hva som virker, er nedlegging av vellykkede distriktsskoler i Telemark et dårlig trekk. Vil det være mulig å opprettholde faglig gode skoletilbud i inntaksområde B med dette som utgangspunkt? Bø og Seljord - kuttbehov 6,5 årsverk av et lønnsbudsjett på 44 mill lunde - kuttbehov 4,3 årsverk av et lønnsbudsjett på 34 mill Søve - kuttbehov 1,6 årsverk av et lønnsbudsjett på 18,5 mill Vest-Telemark - kuttbehov 2,6 årsverk av et lønnsbusjett på 18,5 mill Notodden kuttbehov 6,5 årsverk av et lønnsbudsjett på 44,5 mill Rjukan kuttbehov 2,9 årsverk av et lønnsbudsjett på 21,5 mill Vi har i vår utgreiing ikkje gått nærare inn på detaljnivå i skulane i Grenland, men føreset at dei som i utgangspunktet er større skular enn dei i område B iallefall ville klare å tilpasse seg slike reduksjonar og likevel bestå som robuste læringsarenaer. Vi har med utgangspunkt i dette prinsippet sett spesielt på konsekvensane for Lunde vidaregåande skule ved eit kuttbehov på 4,3 årsverk: Vedlegg 1 til rundskriv Udir angir antall timer den enkelte elev skal ha ut fra utdanningsprogram og årstrinn. I utgangspunktet regnes det med inntil 30 elever i fellesfag (norsk, matematikk, naturfag, engelsk, samfunnsfag og kroppsøving). Tilsvarende regnes det med inntil 15 elever i felles programfag og prosjekt til fordypning. Det er 588 timer (30 %) fellesfag i løpet av to år og timer (70 %) felles programfag/prosjekt til fordypning. Avtalen om undervisningstid for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring (SFS 2213) kan legges til grunn for å vurdere det «minimum» antall årsverk som utløses av en ny klasse på 15 elever. 19

27 Tallet på undervisningstimer er forskjellig fra fag til fag og fra program til program. Grovt regnet kan man si at leseplikten i fellesfag er 525 timer per årsverk. Leseplikten for felles programfag og prosjekt til fordypning kan settes til 600 timer per årsverk For å føre gjennom en klasse på inntil 15 elever i VG1 og VG2 kan man grovt beregne lærerinnsatsen slik. (I tillegg kommer kontaktlærerfunksjon på ca 0,1 årsverk.) Timetall Klasse- størrelse Undervisningstimer Leseplikt Årsverk , ,56, 1963, ,85 Per klasse på 15 elever i ett år går det dermed med ca 1,5 årsverk. Behovet for spesialundervisning er ikke regnet med i dette. Et redusert elevtall på ca 45 vil kunne gi tre færre klasser og et behov på 4,5 færre årsverk. Beregningen baserer seg på et gjennomsnitt, forutsatt hele klasser både før og etter elevtallsreduksjonene. Hvis det bare fjernes et par elever i hver klasse, uten at antall klasser går ned, blir det ingen reduksjon. Hvis små klasser fjernes, vil besparelsen til gjengjeld bli større. Resultatet samsvarer med et gjennomsnittlig elevtall per lærerårsverk på 10. Dette er gjennomsnittet for Telemark, når også programmene for studiespesialisering er tatt med. For yrkesfag vil derfor gjennomsnittlig antall elever per lærer være noe mindre. Det tilsier at det trolig vil være nok å redusere med to klasser for å nå målet på 4,3 årsverk. Aktiviteten ved Lunde VGS er slik inneværende skoleår 2012/13. VG1 VG2 Program Elever Klasser Elever Klasser Bygg- og Byggteknikk (28) og anleggsteknikk ,00 Anleggsteknikk (30) Elektrofag Elenergi Helse- og oppvekstfag Helsefag Teknikk og industriell produksjon Industriteknikk Design og håndverk Frisør (18) og Blomst (12) 20

28

29 EL energi flyttast til Notodden ( ut av Midt-Telemark og elevar frå Midt og Vest - Telemark må flytte på hybel i Grenland, rekruttering til næringslivet i Midt- og Vest-Telemark blir sterkt skadelidande) Helse og oppvekst flyttast til Notodden ( ut av Midt-Telemark og elevar frå Midt og Vest - Telemark må flytte på hybel i Grenland, rekruttering til slike fag i kommunane blir sterkt skadelidande) Dette gjev også sterke negative verknader for vaksenopplæringstilbodet som vert gjeve i Lunde idag. Noko som er heilt avgjerande for kommunane sine rekrutteringsbehov i denne sektoren. Design og håndverk skal flyttast til Bø, men Vg2 frisør og VG 2 blomsterdekoratør skal flyttast til Porsgrunn - altså står Bø og Midt-Telemark igjen med eit VG 1 tilbod dersom prinsippet om robuste fagmiljø skal bestå. Bø vidaregåande skal flytte Medie og kommunikasjon frå Seljord til Bø. Isolert sett kan det føre til god søknad til Bø, men samtidig er dette faget ikkje særleg høgt i kurs i forhold til yrkesutdanning, heller er det ein dyr veg å få studiekompetanse. Så faget vil ikkje være i vekst i tider med strammare økonomi. Bø vidaregåande mister Restaurant og matfag til Søve. Det er ikkje lett å forstå logikken i at ein skule i distrikta skal fratas programfag når hovedtrenden er å bygge store skular. Søve blir heller ikkje stor gjennom dette forslaget. Og Søve er den skulen i område B som ligg geografisk nærrnast Hjalmar Joh der område A sarnlar Restaurant og Matfag. Dette forslaget frå arbeidsgruppa vil ytterlegare svekke tilbodet i Midt- Telemark og på sikt flytte alle elevar frå Midt-Telemark til Grenland. Bygg og anleggsteknikk er foreslått flytta frå Lunde til Søve for å styrkje den skulen og gje synergier. Idag har Lunde VG 2 i byggfag og i anleggsteknikk. Anleggsteknikk er nyleg etablert etter initiativ frå bransjeorganisasjonen og bygt opp nettopp på dei lokale ressursar som fins i Lunde. Disse programfaga står for over 100 elever i Lunde idag. For Søve er det stipulert en virkning på rundt 50 elever. Det forutsettes vel også her at minst ett av VG 2 fagene skal flyttes til Grenland - det er iallefall ikkje synleg i rapporten at dette styrker Søve med tilsvarende som legges ned. Det å samle dei fleste programfaga i område B på Notodden etablerer ei svært skeivdeling av prograrntilbodet i område B. På grunn av naturlege reisevegar og geografi vil dette bli oppfatta som Notodden /Tinn/Hjartdal og litt av Sauherad sin skule. Som idag. Dette betyr både lengre reiseveg, fleire på hybel og færre som får sitt eigentlege førsteval i sin nærskule. Det trengs varierte programfagtilbod både i Midt-Telemark, Vest-Telemark og Øst-Telemark for at heile Telemark skal takast i bruk. Dette vert underbygd av prognosen for elevtal i Vest-Telemark og på Rjukan i modell D. Der er Vest- Telemark tiltenkt 139 elevar og Rjukan 157. Dette er nedgang på 27 prosent på Dalen( mot lokal elevnedgang på 8 prosent) og 28 prosent på Rjukan( mot lokal elevnedgang på 14%). Altså har arbeidsgruppa også henta elevar frå Dalen og Rjukan for å fylle opp nye bygg i Grenland og Notodden. Vi har i vår utgreiing påvist at iallefall 310 nye elevar får lengre reiseveg enn idag. Og svært mange av desse så lang veg at hybel blir alternativet. 22

30