KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Birkenes kommune Vedtatt kommunestyret 11.des 2008 sak 59

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING HVORFOR SKAL VI LAGE EN PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET? HVORDAN FUNGERTE DEN FORRIGE PLANEN? PLANPROSESSEN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I DAGENS BIRKENES UTVIKLINGSTREKK I BIRKENES Befolkningen Helseforhold Barn og unges forhold BESKRIVELSE OG ANALYSE AV DAGENS SITUASJON Areal og anleggssituasjonen Behovsanalyse for framtida (anlegg) Tilrettelegging for friluftsliv Behovsanalyse for framtida (friluftsliv) Aktiviteter i Birkenes Behovsanalyse fysisk aktivitet DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV FINANSIERING AV UTBYGGINGSKOSTNADER/KOPLING TIL KOMMUNENS ØKONOMIPLAN HVA SKAL VI JOBBE MED I TIDA FRAMOVER? FORHOLDET TIL ANDRE PLANER Kommuneplanen Kulturplanen Psykiatriplanen Flerbruksplan for Tovdalselva Signaler fra stat og fylkeskommune VERDIER, MÅL OG STRATEGIER Birkenes kommunes satsingsområder Mål vi vil strekke oss mot Prioriteringer for neste periode SPESIELLE UTFORDRINGER Helseeffekt av anlegg for fysisk aktivitet i nærområdene Skilting og informasjon Samarbeid internt og eksternt Partnerskap for folkehelse Risiko- og sårbarhetsanalyse Funksjonshemmede og fysisk aktivitet Kulturbygg Den organiserte idretten Toppidrett Snøproduksjon Den kulturelle skolesekken Naturbarnehagen/barnehagene Medlemsskapet i Midt-Agder Friluftsråd Kulturminner og friluftsliv Tovdalselva og Teinefoss-eiendommen Himmelsyna VEDLEGG OVERSIKT OVER IDRETTSANLEGG OG OMRÅDER FOR FRILUFTSLIV I KOMMUNEN GJENNOMFØRTE TILTAK I PERIODEN PLANLAGTE TILTAK I HANDLINGSPROGRAMMET FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 4.4 LANGTIDSPLANER TILTAK SOM IKKE HAR BLITT GJENNOMFØRT DEFINISJONER OVERSIKT OVER STATLIGE OG FYLKESKOMMUNALE FØRINGER... 25

3 4.8 BARNETRÅKK BIRKELAND... 25

4 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 1 INNLEDNING 1.1 Hvorfor skal vi lage en plan for idrett og fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet i befolkningen er et prioritert offentlig satsningsområde. Gjennom lover og forskrifter, tilskuddsordninger og retningslinjer forsøker det offentlige i nært samarbeid med lag og foreninger å få oss til å bevege oss nok. Det er store gevinster å hente i form av bedre fysisk og psykisk helse, og ikke minst gode opplevelser! En annen viktig effekt er et blomstrende kulturliv og tilhørighet til bygda. Birkenes kommune ser det derfor som en viktig oppgave å være med å tilrettelegge slik at innbyggerne kan drive fysisk aktivitet, det være seg innen organisert idrett, i nærområdene der folk bor, eller gjennom turer og aktiviteter i skog og mark. Det er flere grunner til at det er lurt å ha en plan for hvordan vi skal drive arbeid med idrett og fysisk aktivitet i Birkenes: Statlig plankrav - vi lager et godkjent system for finansiering av utbygginger med spillemidler Vi lar ikke tilfeldighetene styre utbygging av anlegg og tilrettelegging av områder for idrett og fysisk aktivitet Vi kan samordne satsningsområder med andre virksomheter som kan knyttes til idrett og fysisk aktivitet Vi kan samordne behov og sette av arealer for leik, friluftsliv og idrettsaktiviteter Vi gjør vårt for å følge opp rikspolitiske retningslinjer for barn og unge Vi sørger for at det foreligger gode opplegg for drift og vedlikehold Vi avklarer hva som er kommunens og organisasjonenes oppgaver og ansvar ved utbygging og drift av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet 1.2 Hvordan fungerte den forrige planen? Har fungert bra: Planen har utløst midler til en rekke prosjekter (se vedlegg 4.5) til sammen er det investert drøyt 12 mill kr over 5 år. I denne totalsummen har Birkenes kommune bidratt med ca. 1 mill. Det er hentet inn 4,3 mill i spillemidler og egne midler/egeninnsats (lag og foreninger, kommunen) står for ca. 7 mill. kr. Handlingsprogrammet har vært fleksibelt og greit Rullering av handlingsprogrammet er inne i en grei rutine Planen, og spesielt handlingsprogrammet har en direkte kobling til økonomiplanen. Det har gjort arbeidsområdet synlig og sikret årlige budsjettmidler Kan forbedres (følges opp i ny plan) Økonomikontroll - det bør opprettes egne prosjektkoder for større kommunale prosjekter (> kr) Tilpassing til at det for mange prosjekter tar mer enn ett år å søke om midler/gjennomføre prosjekter Se for øvrig vedlegg oversikt over tiltak som er gjennomført i planperioden, og oversikt over tiltak som ikke ble gjennomført. 2

5 1.3 Planprosessen Rulleringen startet høsten 2008 med gjennomgang av forrige plan. Oppstarten ble politisk vedtatt i planutvalget og annonsert i september, og lag og foreninger fikk tilsendt brev med invitasjon til innspill. Informasjon ble i tillegg lagt ut på kommunens hjemmeside. Idrettsrådet ble også invitert til informasjonsmøte. Fylkeskommunen samt Midt Agder Friluftsråd ble også kontaktet for å få mulighet til å komme med innspill. 2 IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I DAGENS BIRKENES 2.1 Utviklingstrekk i Birkenes Befolkningen Pr var det innbyggere i kommunen. Av disse var vel 27% eller drøyt barn og unge under 17 år. Innbyggertallet er i vekst, og er beregnet til å stige jevnt i årene fram mot Helseforhold I Birkenes er det mange ulike idretts- og aktivitetstilbud. Det er stort sett frivillige lag og foreninger som driver denne aktiviteten og det gjør de på en meget god måte. I løpet av de siste årene er det også skapt tilrettelagte muligheter for friluftsliv. Imidlertid møter vi i Birkenes som ellers i landet, endel utfordringer i dagens samfunn: Det er behov for økt fysisk aktivitet i befolkningen, særlig blant ungdom Overvekt er i ferd med å bli en ny folkesykdom Rusproblemer er utbredt Mange sliter med psykiske problemer Informasjonssamfunnet med høyt tempo, sterke inntrykk og høyt stressnivå skaper behov for avkopling og ro Idrett og fysisk aktivitet, ikke minst friluftsliv, er viktig når vi skal møte disse spesielle utfordringene Barn og unges forhold Det er et rikt foreningsliv i kommunen, og mange barn og unge er aktive. De aller fleste barn i Birkenes har tilgang til leikeplasser og naturområder i nærmiljøet, og tilbud om organisert idrett fra førskolealder og oppover. De største idrettslagene har i flere år hatt tilbud om allsidig barneidrett fra 5-12 år der lek i ulike aktivitetsmiljøer er en viktig faktor. Aktivitet utenfor organiserte rammer er det vanskeligere å ha oversikt over, og betydningen av denne typen aktivitet kan være undervurdert. Familiedag på ski på Tobias jorde 2009 På Birkeland ble det i forbindelse med stedsanalyse i 2001 gjennomført en såkalt barnetråkk - registrering, der elever ved barne- og ungdomsskolen kartfestet leikeområder, badeplasser, snarveier m.m. Selv om mange av områdene brukes fortsatt, bør det gjennomføres en ny registrering. 3

6 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2.2 Beskrivelse og analyse av dagens situasjon Areal og anleggssituasjonen Birkenes kommune har et areal på ca. 675 km 2, noe som tilsier at hver innbygger i gjennomsnitt har et areal på ca. 160 da. Ingen lag, organisasjoner eller enkeltpersoner har gitt uttrykk for at arealknapphet er noe problem. Enkelte aktiviteter kan likevel tenkes ikke å ha gode nok utviklingsmuligheter der de nå er lokalisert. En målstyrt anleggspolitikk vil føre til at vi unngår arealknapphet i fremtiden. Gjennom kommunen renner Tovdalselva med sidegrener, samt i den østre del av kommunen Stigselv-vassdraget. Elver og vann - som det er rikelig av i kommunen vår - har stor betydning i friluftssammenheng. Som attraktive områder i nærheten av der folk bor og i forhold til reiselivsvirksomhet (ikke minst knyttet til laksefiske), vil det være naturlig å fortsatt ha fokus på utvikling av områdene knyttet til elva i årene framover. Innkomne tilbakemeldinger fra lag og foreninger tyder på at situasjonen er relativt tilfredsstillende når det gjelder idrettsanlegg. Nye aktiviteter og trender vil kunne komme til å kreve nye typer anlegg. De fleste anleggene som finnes i kommunen i dag er privateid. Det finnes idrettsanlegg i alle de tre sentraene i Birkenes; Herefoss, Engesland og Birkeland. Fra 1995 til 2008 er det etablert 16 ulike nærmiljøanlegg både i byggefelt, i Birkenesparken og ved de to største skolene på Birkeland samt på Engesland. Birkenesparken Birkenesparken, som ligger i Birkeland sentrum, er det største idrettsanlegget i kommunen og et av de fineste i hele landsdelen. Anlegget er mye brukt både sommer og vinter og anlegget er hele tiden åpent for allmennheten dog slik at organisert trening har prioritet. Klubbhus i Birkenesparken Sandvolleyball i Birkensparken Skiskytterstadion Anlegget eies og drives av Birkenes IL og består av: klubbhus garasje/lagerbygning 1 gressbane 1 kunstgressbane 2 grusbaner tennisbane fotballbinge sandvolleyballbane (nærmiljøanlegg) minipark/lekepark for barn (nærmiljøanlegg) skiskytteranlegg m/skiskytterstadion asfalterte rulleski/sykkelløyper/turløyper lysløype 4

7 Birkeneshallen På Birkeland ligger Birkeneshallen (28x52 m) plassert mellom Valstrand ungdomsskole og Birkeland barneskole. Hallen brukes av begge skoler samt at den brukes av lag og foreninger på ettermiddags- o g kveldstid. Hallen er stort sett fullbooket både på dagtid og kveldstid. I helgene er det ofte kamper og turneringer der. Det er ledig kapasitet sommerstid og enkelte helger gjennom året. Birkeneshallen er også bygdas storstue for andre kulturaktiviteter og det er flere store arrangement i hallen i løpet av året. Birkeneshallen Valstrand gymsal Ved Valstrand skole er det en eldre gymsal som vil bli noe oppusset i Gymsalen er i bruk til kroppsøving i skoletida og er i full bruk på kveldstid til ulike aktiviteter i regi av lag og foreninger. Valstrand gymsal Anlegg på Engesland/Herefoss På Engesland er det en grusbane med enkel tilrettelegging for friidrett samt fotballbinge i forbindelse med skolen. Her er også ei lysløype (oppgradert og utvidet i ) og skileikanlegg. Også på Herefoss er det grusbane og enkel tilrettelegging for friidrett samt lysløype. På begge stedene finnes det gymsal som er i full bruk både på dagtid og kveldstid. Ballbingen på Engesland Skytteranlegg/skiskytteranlegg I alle tre bygdesentrene finnes meget gode skyteanlegg som eies og drives av Skytterlag/pistolklubb. Det er skytebaner i Vegusdal og på Herefoss og på Birkeland er det både to skytebaner der den ene er en pistolskytebane. Birkenes IL eier og driver et meget bra skiskytteranlegg med omkringliggende løyper for rulleskigåing/løping. Det asfalterte løypenettet er også mye i bruk av turgåere, av syklister og av rullestolbrukere og eldre. Skytebane Flakke loner Klatreanlegg Det er et innendørs klatreanlegg i Gamle Valstrand gymsal. Her er en større klatrevegg samt en buldrehulle. På Flakkeheia finnes i tillegg et meget godt egnet friklatreanlegg. Utendørs klatreanlegg ved Eskedalshelleren på Flakkeheia 5

8 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Svømming Birkeland folkehøgskole eier og driver et 12.5 m svømmebasseng som barneskolen på Birkeland får leie til sin pålagte svømmeopplæring. Det er 13 km til nærmeste store svømmehall i Lillesand. Anlegg ved Birkeland folkehøgskole Foruten svømmeanlegget finnes det en gresslagt balløkke og en gymsal her. Det finnes også et styrketreningsrom med apparater. Motorsportanlegg Rugslandsbanen På Rugsland, ca 5 km sør for Birkeland sentrum driver Kristiansand Automobilklubb (KAK) en bilcrossbane. For øvrige idrettsanlegg henvises til vedlegg 4.1 eller følgende webadresser; og Behovsanalyse for framtida (anlegg) Anleggssituasjonen i kommunen er forholdsvis god, men kan bli bedre. Det er absolutt behov for bedre idrettsanlegg rundt skolene. Det er behov for videre tilrettelegging for friluftsliv og grøntområder rundt sentraene. Berseområdet ved Birkeland sentrum har store behov for oppgradering og økt tilrettelegging. Det er et område som er mye brukt av spesielt småbarnsfamilier på sommerstid. Etter hvert som tiden går vil det være behov for renovering av noen av anleggene. Det trengs bla a nytt gulv i Birkeneshallen og garderobene i de ulike gymsalene vil etter hvert få behov for renovering. Det er også behov for renovering av hinderløypa i Birkenesparken samt av noen av banene. I Birkenes finnes det ikke innendørs skytebane noe som Skytterlaget har signalisert behov for. Det er et oppblomstrende klatremiljø i Birkenes og behovet for en større klatrevegg vil snart melde seg. Det finnes en rallycrossbane på Rugsland som ligger ca 7-8 km fra Birkeland. Det har stadig vært meldt inn behov for ytterligere anlegg for motorsport (gokart, motorsykkelbane osv) Det er mange mopedglade ungdommer i Birkenes som med fordel kunne trengt en bane de kunne boltre seg på Tilrettelegging for friluftsliv Det er satset på tilrettelegging for friluftslivaktiviteter de senere år, både i regi av kommune og i regi av private eller lag og foreninger. Kommunen har i flere tilfeller ytt tilskudd til lag eller private som ønsker å legge forholdene til rette for økt bruk av naturen. Kan nevnes: Ti på topp -løypene i hele kommunen, Merket løyper til 10 ulike topper/utsiktpunkt i kommunen. Turstinett i lokalmiljøet rundt Birkeland sentrum. Det er nå tursti- nett øst, vest og sør for Birkeland sentrum. Det er også merket stier nær lokalmiljøet på Engesland og Herefoss. Det er bygget lavoer to steder langs Tovdalselva; på Elveplassen og nord for Teinefossen (Tellefsbu) Det er bygget sandvolleyballbane på Elveplassen Det er bygget toalett ved Elveplassen Det er tilrettelagt med bord og benker på Flakke loner 6

9 Birkenes ble i 2004 medlem i Midt Agder Friluftsråd og dette har skapt forventninger i forhold til ytterligere friluftstilrettelegging i Birkenes. I 2007 inngikk MAF avtale med Direktoratet for Naturforvaltning om kjøp av Digeholmane ved Ogge. Området er sikret til friluftsformål, og MAF vil bruke betydelige midler til leirområde med full tilgjengelighet for alle brukere. Området er beregnet ferdig i Tilrettelegging for friluftsliv i Birkenes kommune har vært et satsningsområde over flere år. Tilgjengeligheten og mulighetene har blitt mye bedre, men det bør fortsatt jobbes for å forbedre tilretteleggingen slik at enda flere får øynene opp for den flotte naturen vi har i kommunen. Naturopplevelser gir helse, trim og gode opplevelser. Flakke loner Elveplassen Heimdalsknuten Tobias Jorde Tobias jorde er en grønn lunge midt i sentrum av Birkeland. I forbindelse med at Tobias jorde ble valgt til kommunens tusenårssted ble det startet opparbeidelse av parkområde på jordet. Tobias jorde er tenkt som en attraktiv møteplass på tvers av generasjoner med plass til både aktiviteter og rekreasjonsområder. Første del av planene ble gjennomført i 2003, men en god del gjenstår. Det er planer om ferdigstillelse av selve hovedmøteplassen med fontene (scene) og området rundt med lekeplass for barn, benker osv i løpet av O-kart/turkart I Birkenes har vi en meget aktiv orienteringsgruppe som har laget en rekke o-kart over ulike områder i Birkenes. I tillegg er det utgitt tre turkart for områdene Stigselva, Birkeland og Ogge. Kommunen utga i 1996 et oversiktskart over Birkenes med henvisninger til severdigheter/attraksjoner samt opplysninger om aktiviteter, naturopplevelser m.m. I 2007 ble det utarbeidet et eget hefte Ut på tur i Birkenes med informasjon om 29 turløyper i Birkenes. Heftet er sendt ut til alle husstander i kommunen og selges for kr. 50. Det er trykket to opplag à Det er merket flere turstier de siste årene, både i nærmiljøene og i mer perifere strøk. Kommunen har i flere år nå hatt et meget godt samarbeid med frivillige organisasjoner, som står for tilrettelegging/merking av turstier mot en godtgjørelse. Skilt-typer som brukes ved merking av turløyper og turområder 7

10 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Behovsanalyse for framtida (friluftsliv) Gjennom registreringer i Ti på topp og nyanlagte stier som viser hyppig bruk, vises det tydelig at tilretteleggingen dekker et behov hos folk. Kommunen mottar mange tilbakemeldinger på at tilretteleggingen langs Tovdalselva har vært vellykket. Også turmål i gangavstand fra alle barneskolene har vært mye brukt. Det vil fortsatt være behov for å tilettelegge for friluftsliv, spesielt i nærheten av der folk bor, langs Tovdalselva og i nærheten av skoler og barnehager. Å legge tilrette for f.eks. hinderløyper, skileikområder, utendørs klatreanlegg o.l. i tilknytning til mer tradisjonelle turstier, vil bidra til å heve aktivitetsnivået, spesielt hos barn og unge. Å lage spennende (og aktivitetsskapende) steder ute i friluftsområdene vil på sin side bidra til økt bruk av uteområder. Bersestranda og området rundt er et av de mest brukte utfartsområdene sommerstid. Badeplassen brukes spesielt mye av småbarnsfamilier. Det er behov for opprusting av hele området ( parkområdet, stupetårn på Skorvann, renovering av toaletter, påfylling av sand og utvidelse av stranda, tursti langs Møllebekken og ut til Skorvann). Det har kommet innspill om noen nye turstier som bør merkes og skiltes etter enkel standard. Himmelsynaområdet er det høyestliggende heiområdet i Birkenes. Området har store kvaliteter som friluftsområde både sommer og vinter, men er Berse er en populær badeplass for de minste dårlig tilrettelagt fra sør, som også er nærmeste innfallsvinkel fra Birkenes. Det er behov for atkomst og tilrettlegging. Det er viktig ikke å glemme vedlikehold og skjøtsel av friluftsområdene Aktiviteter i Birkenes Det finnes et utall av aktiviteter for både store og små i Birkenes. Idrettslagene og andre frivillige lag har mange ulike tilbud, private har tilbud om dametrim/ aerobitc/innebandy/fotball m.m. og flere bedrifter har aktivitetstilbud til sine ansatte. Kom og Dans har vært aktive i Birkenes i mange år og har mange danseglade folk på sine kurs og dansekvelder. KRIK er også aktive og har flere ungdommer på sine aktivitetskvelder. Tilbudene er mange og det burde være aktiviteter innen fysisk aktivitet for de fleste. Gymsalene ved skolene på Valstrand, Engesland skule og Herefoss skole er nærmest fullbooket på kveldstid og Birkeneshallen er fullbooket fra kl hver dag med unntak av helgene hvor det er noe ledig kapasitet. Folkehelse Birkenes er med i partnerskap for folkehelse i Agder og har opprettet et folkehelseutvalg som fordeler midler/oppfordrer til ulike folkehelsetiltak i kommunen, eks: fysisk aktivitet/kostholdskurs, aktiviteter i idrettslagene, frukt og grønt-arrangement, dansekurs for ungdom osv. Det må påpekes at mange av aktivitetene som er omtalt i denne planen selvfølgelig er en del av folkehelsesatsingen i Birkenes kommune. All fysisk aktivitet som drives i regi av lag og foreninger eller av kommune må ses på som forebyggende helsearbeid. Utfordringen er likevel å få spesielt inaktive ut i fysisk aktivitet, få de opp av godstolen eller vekk fra datamaskinen! Birkenes er med i Knutepunkt Sørlandet og det planlegges å innføre aktivitet på reseptordning i alle kommunene i løpet av de neste årene. Kristiansand er en foregangskommune på dette felt. Psykisk helse Det er startet opp en friluftslivsgruppe innenfor psykisk helsevern i kommunen, Én gang i uka vil ei gruppe gå tur i lokalmiljøet. De vil ta utgangspunkt i Ut på tur -brosjyren. 8

11 Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken er et stort satsingsfelt fra statlig hold. Barn i grunnskolen skal sikres et mangfold av kulturopplevelser. Det skal mer profesjonell kultur inn i skolen. Samtidig er hver kommune pålagt å legge inn lokal kultur i barnas kulturelle skolesekk. Birkenes kommune er kommet godt i gang med planlegging og utvikling av den lokale skolekultursekken og har valgt å starte med opplevelser på/kunnskap om de lokale museer samt tilrettelegging for natur- og friluftsopplevelser, derigjennom kjennskap til lokale tradisjoner, historier og kulturminner. Kulturorientering Kulturorientering har blitt et meget populært tiltak i Birkenes. Det er O-gruppa i Birkenes IL, i samarbeid med kulturkontoret, som står bak dette. O-poster plasseres ut hver vår på ulike kulturminner i terrenget og står oppe til elgjakta begynner. Det er utarbeidet kart og beskrivelse av alle kulturminnene i et eget hefte. På denne måten får folk trimmet, de blir kjent i naturen i Birkenes og de blir kjent med den lokale historie. Ivrige turfolk og stiryddere! Seniorturene hver onsdag er populære Infoskilt ved Slågedalsbrua! Seniortrim/Seniordans I 2003 ble det startet en egen seniortrimgruppe på Birkeland. Gruppa fikk en del hjelp til å komme i gang fra kulturkontoret. Gruppa går nå fast tur hver torsdag og det er en gjeng på som møter opp. Kulturkontoret hjelper med noe markedsføring. Seniordans er også et tilbud en gang i uka for de over 55+. Den kulturelle spaserstokken Den kulturelle spaserstokken er et nasjonalt igangsatt prosjekt med mål blant annet å få flere eldre i fysisk aktivitet. I Birkenes satses det på flere prosjekter med dette som mål og det er søkt statlige midler til tiltakene; Helse i 100 meter-skogen (tursti og bålplass på Digerhaugeiendommen), Birkenesrunda på Sykehjemmet (trim i korridorene). Barnas kulturuke Barnas kulturuke er blitt arrangert annethvert år siden 1996 og har hver gang hatt som et av flere tema; Barn i bevegelse. I løpet av ei uke legges det opp til mange ulike aktiviteter og flere av aktivitetene går på fysisk aktivitet Behovsanalyse fysisk aktivitet Den store utfordringen i framtida blir å få aktivisert den stadig større sofagruppa og de barn og unge som passiviseres gjennom Tv, video og data. Å jobbe for å få til minst 1 time kroppsøving i skolen er noe alle barn i Norge burde ha. Det kan tenkes at man vil prøve å få til et slikt prosjekt i Birkenes. 9

12 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Det er også viktig å tilrettelegge spennende og morsomme områder som appellerer til fysisk aktivitet. Sandvolleyballbanen på Elveplassen brukes mye om sommeren 10

13 2.3 Drift og vedlikehold av anlegg og områder for idrett og friluftsliv Idrettsanleggene i kommunen er i stor utstrekning bygget opp av og eies av de enkelte lag. Kommunens engasjement begrenser seg stort sett til årlig økonomisk støtte. Resten gjøres på dugnad i regi av idrettslagene. Gymsalene i forbindelse med skolene, samt Birkeneshallen eies og drives imidlertid av Birkenes kommune. Både gymsaler og idrettshall leies ut til aktivitet fra etter skoletid og fram til ca Det er fullt med aktiviteter fra tidlig høst til litt utpå våren. Kommunen gir gratis halleie til alle under 18 år. Birkenes kommune har avtale med frivillige lag og enkeltpersoner ang. vedlikehold av turstier. Gry IL, Birkenes IL og Herefoss IL blir tilgodesett med et tilskudd for drift av sine idrettsanlegg. I tillegg får de et tilskudd til daglig vedlikehold på lysløypene. Kommunen betaler strøm til lysløypene. På slutten av 90-tallet ble det anlagt nærmiljøanlegg ved Birkeland skole (skileik, hinderløype, akebakke m.m) Valstrand skole (balløkker) og Engesland skule (balløkker). Det er skolene som har driftsansvar for disse anleggene, og de trenger i stor grad vedlikehold. Nødvendige midler til drift av kommunale anlegg (idrettshall/gymsaler/vedlikehold av turstier/friluftsområder) har en egen post i kommunens driftsbudsjett. Etter hvert som antall gjennomførte prosjekter øker, må det settes av nok penger til drift og vedlikehold. Skiløyper Birkenes IL har avtale med kommunen om oppkjøring av skiløyper. Kommunens folk kjører opp skiløypene på hverdager, så sant de har ledig kapasitet, og idrettslagets folk gjør det i helgene. På Herefoss og Engesland kjøres løypene opp på dugnad og lagene får et lite driftstilskudd fra kommunen. Området på Øynaheia/Toplandsheia blir stadig mer populært, og etter at det ble opparbeidet egen parkeringsplass på Topland har trafikken økt enormt. Enkelte søndager har det vært flere hundre biler her oppe. I 2008 ble det vedtatt en egen interkommunal avtale om driften av Øynaheia vinterturområde som gjelder for kommunene Arendal, Froland, Grimstad, Lillesand og Birkenes. Birkenes har nå forpliktet seg til å bidra med kr årlig. 2.4 Finansiering av utbyggingskostnader/kopling til kommunens økonomiplan I prinsippet finansieres idrettsanleggene ved egenkapital, dugnad, tilskudd fra kommune/fylkeskommune, spillemidler, lån, rabatter og gaver. Friluftsanlegg kan få tilskudd fra ordinære friluftslivsmidler (staten), fylkeskommunale friluftsmidler og spillemidler. Det er viktig å ta med vedlikehold og drift av nye anlegg der kommunen er involvert. Dette gjelder både personell og økonomi. Dersom kommunen skal finansiere hele eller deler av utbyggings- eller driftskostnadene er en kopling til økonomiplanen nødvending. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, med handlingsprogrammet, må følges opp gjennom budsjettbehandling. Fra har kommunen satt av kr pr.år til ulike tiltak. Det har også vært gitt tilleggsbevilgninger (egne politiske vedtak) til enkelttiltak ved behov. 11

14 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Den nye planen forutsetter at kommunen i kommende periode avsetter en god del mer i årlige investeringer innen dette feltet. Den neste 4-årsplanen har blant annet tatt med uteanlegg rundt skolene og derfor er de årlige summene en del høyere enn i forrige 4-årsperiode. Det har fungert meget positivt at kommunen har tilleggsbevilget midler til anlegg i regi av lag og foreninger. Det må fortsatt være rom for å bevilge ekstra kommunale midler underveis i planperioden. I tillegg kommer årlige driftsmidler som avsettes i årsbudsjettet. 3 HVA SKAL VI JOBBE MED I TIDA FRAMOVER? 3.1 Forholdet til andre planer Birkenes kommune driver en allsidig virksomhet, og flere andre planer berører idrett og fysisk aktivitet sett med ulike briller. Det er viktig at de ulike planene ikke har målsetninger som virker mot hverandre. Målene bør heller forsterke hverandre og trekke i samme retning! Forholdet til kommuneplanen (arealdel, tekstdel og økonomiplan) understrekes Kommuneplanen Kommuneplan for Birkenes skal rulleres, og den nye planen vil fungere fra våren Relevante mål og strategier fra gjeldende kommuneplan vil bli referert under dette avsnittet Kulturplanen Kulturplanen har en klar fokus på friluftsliv. Friluftsliv er (sammen med barn og unge) ett av to hovedsatsningsområder i planen de nærmeste årene. Kulturplanen er i stor grad samordnet med kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Kulturplanen burde ha vært revidert i 2008, men av tidsmessige årsaker blir nok ikke den revidert før i Hva som blir satsingsfeltene i de kommende år er vanskelig å si Psykiatriplanen Psykiatriplanen nevner samarbeid med frivillige organisasjoner under temaet Meningsfulle aktiviteter/sosialt fellesskap/fritid. Kulturtilbud nevnes også blant kommunale tiltak og tjenester. Ellers vil ulike omsorgs- og sosialtilbud kunne ha glede og nytte av flere av tiltakene i handlingsprogrammet Flerbruksplan for Tovdalselva Flerbruksplanen er en helhetlig plan for den lakseførende delen av Tovdalsvassdraget. Hovedutfordringer er blant annet vern av vassdragets kvaliteter for naturopplevelse og friluftsliv, samt skånsom næringsutvikling i og langs elva basert på fiske og annen turisme Signaler fra stat og fylkeskommune Mål og rammer for den nasjonale politikken blir blant annet formidlet gjennom stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer, rundskriv og bestemmelser for tilskuddsordninger (se vedlegg 4.6). Men det overordnede målet kan sammenfattes enkelt og greit til: IDRETT OG FYSISK AKTIVITET FOR ALLE 12

15 Viktige idrettspolitiske forhold som sentrale myndigheter legger vekt på, er: Idrett og fysisk aktivitet gir glede og mestring Idrett og fysisk aktivitet gir fellesskap Helseperspektivet Utvikling av barns motoriske ferdigheter Befolkningen skal ha noenlunde lik tilgang på anlegg, uavhengig av bosted Anleggstyper som harmonerer med aktivitetsprofilen til barn og ungdom prioriteres Anlegg som gir mulighet til egenorganisert fysisk aktivitet er viktige Norges Idrettsforbund er viktigste kanal for spillemidler fordi det er en frivillig organisasjon som aktiviserer barn og unge Statlige føringer når det gjelder tildeling av spillemidler (Norsk Tipping) De viktigste målgrupper er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år) Anlegg i lokalmiljøet skal prioriteres Anlegg med stort brukspotensiale skal prioriteres samt nærmiljøanlegg Når det gjelder friluftsliv, legger sentrale myndigheter særlig vekt på dette: Muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet skal bevares og fremmes Vern om allemannsretten Folk skal ha gode muligheter til å delta i ulike former for friluftsliv Det miljøvennlige friluftslivet må føres videre til nye generasjoner Friluftsliv gir opplevelser som bidrar til økt livskvalitet Barn og unge skal gis muligheter til å utvikle ferdigheter i friluftsliv Fylkesplanen for Aust-Agder (vedtatt 2003) inneholder mål, strategier og tiltak som knytter seg til idrett og friluftsliv. Mange av disse setter spesiell fokus på barn og unge. Aust-Agder fylkeskommunes sektorplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet ble sist vedtatt i Folkehelse, infrastruktur og samfunnsbygging samt regional utvikling og arealplanlegging/områdedisponering er viktige temaer. Også lokale og regionale kulturbygg omtales i planen. Det er utarbeidet et eget handlingsprogram. 3.2 Verdier, mål og strategier Birkenes kommunes satsingsområder Forhold vi vil bygge videre på: Det gode samarbeidet med lag og foreninger Et godt tilbud innen organisert idrett, med aktiviteter både på Engesland, Herefoss og Birkeland Det store potensialet som ligger i korte avstander til grøntområder og natur for de fleste innbyggerne 13

16 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Mål vi vil strekke oss mot Idrettsanlegg som er tilpasset dagens og framtidas behov Enda bedre tilrettelegging for friluftsliv Tilrettelegging for fysisk aktivitet for flere grupper av befolkningen (voksne, eldre, bevegelseshemmede m.fl.) Opprettholde god og oppdatert informasjon om tilbud og muligheter Prioriteringer for neste periode Tiltak som oppfyller målsettingene under, bør prioriteres i neste periode: Å legge til rette for fysisk aktivitet i nærheten av bygdesentrene Ytterligere tilrettelegging for friluftsliv langs Tovdalselva Økt og bedre tilrettelegging i Berse Friluftsområde Økt tilrettelegging for fysisk aktivitet nær skoler og barnehager 3.3 Spesielle utfordringer Helseeffekt av anlegg for fysisk aktivitet i nærområdene Terskelen for å bevege seg ut av sofakroken blir lavere dersom en ikke er avhengig av bil til treningsstudio, idrettsanlegg osv. Vi vet at andelen eldre i befolkningen vil øke i åra framover. Det kan være helsegevinst i å legge til rette for at folk kan bevege seg der de bor. Slik tilrettelegging kan utgjøre tilbud til et bredt lag av befolkningen, også grupper som ikke deltar i organiserte former. Å ha et godt samarbeid med grunneiere er viktig for å komme videre med dette temaet, og bør prioriteres. I tillegg er det viktig at det finnes idrettsanlegg som stimulerer til variert fysisk aktivitet i nærheten av der folk bor og rundt skolene/barnehagene (turstier, nærmiljøanlegg, balløkker, skileikanlegg, akebakker, osv.) Skilting og informasjon En rekke områder og anlegg er nå skiltet og merket. Det er lagt vekt på å finne en enhetlig stil. Dette arbeidet må videreføres i handlingsprogrammet, gjerne med en årlig sum Samarbeid internt og eksternt For å fremme tilrettelegging for friluftsliv for flere grupper av befolkningen er det naturlig å videreføre samarbeid på tvers av de ulike avdelinger i kommunen; helse, skole, kultur, teknisk, osv. Å fortsette det gode samarbeidet med lag og foreninger er en forutsetning for å lykkes i framtida Partnerskap for folkehelse Birkenes kommune har vedtatt å delta i folkehelsepartnerskap på Agder mellom Knutepunkt Sørlandet, fylkeskommunene, fylkesmennene, Høgskolen, Sørlandet sykehus HF, frivillige organisasjoner og andre kommuner. Kommunen har en egen koordinator innen dette felt. Det er et mål å øke aktiviteten. Målene er: Flere leveår med god helse 14

17 Redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper, kvinner og menn Risiko- og sårbarhetsanalyse Det bør innføres rutiner som sikrer at det bygges trygge anlegg. Når nye anlegg skal bygges, bør det derfor gjennomføres en ROS-analyse, slik at en ikke bygger inn faremomenter i anleggene eller plasserer dem i risikofylte områder. Ved anlegg der det kan være stor publikumstilstrømning, bør det foreligge enkle beredskapsplaner som sikrer mot uønskede hendelser og tiltak som raskt kan iverksettes dersom uhellet likevel skulle være ute Funksjonshemmede og fysisk aktivitet Et betydelig antall mennesker i Norge er bevegelseshemmede. For at også disse skal få muligheter til å drive med fysisk aktivitet, trengs det en viss grad av tilrettelegging. Det finnes spesielle tilskuddsordninger som skal bidra til tilpassing av anlegg om områder. I Birkenes kommune er det enkelte områder som er spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede, eller er slik utformet at de kan benyttes av denne gruppen. Eksempler er Elvestien og Elveplassen, handicap-fiskeplass ved Øygardstjønn og turveien Bruene rundt, alle på/ved Birkeland. I Birkenesparken er det også asfaltert tursti/rulleskiløype. Ved Ogge skal det i regi av Midt-Agder Friluftsråd i løpet av 2009 etableres et leirområde på Digeholmane med tilgjengelighet for alle. Det bør vurderes om det er behov for noen anlegg med universell utforming ved Engesland og Herefoss. Skolene og idrettsanleggene er tilgjengelige for handicappede. I Møglestuhallen i Lillesand (12 km fra Birkeland) er det varmebasseng. Handlingsprogrammet bør i større grad legge vekt på å kartlegge behovet for tilrettelegging, og deretter følge opp med eventuelle tiltak. Det er en selvfølge at man tar hensyn til universell utforming ved bygging av nye idrettsanlegg Kulturbygg I Birkenes kommune har vi flere bygg som kan gå under kategorien kulturbygg. Det gjelder Birkeneshallen, gymsalene på skolene, grendehus og gamle Valstrand, Grasham og Torvstrøfabrikken, (Birkenes Bygdemuseum), Iveland og Vegusdal Bygdemuseum. I tillegg finnes privateide hus; Speiderhuset, Speiderhytta ved Begervann, Idrettshuset i Birkenesparken, m.fl. Kulturplanen understreker behovet for et felles kulturhus på Birkeland, samt magasinbygg på muséet på Tveide. I planene for skoleutbygging ved Valtjønn, er kulturdel tatt med i planlegging/prosjektering. Budsjettet for 2009 vil vise om det er mulig å gjennomføre investeringen. Kulturdelen på Valstrand vil ikke bli et kulturhus, men en kulturarena som er mer tilpasset ulike forestillinger og som gir rom for andre aktiviteter som teater og dans. Gymsalen vil fortsatt brukes til kroppsøving i skolen og trening på fritida. Det er et ønske og få et kulturhus i sentrum av Birkeland som kan romme bibliotek, turistkontor, bygdekino, scener og øvingsrom, kafe osv. I forbindelse med Tusenårsstedet Tobias jorde midt i sentrum av Birkeland planlegges det en utendørs kulturarena/scene som tenkes ferdigstilt i

18 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Den organiserte idretten I Birkenes har vi 3 meget oppegående fleridrettslag; Birkenes IL, Gry IL og Herefoss IL. De har mange aktivitetstilbud til barn og unge, og virksomheten de driver er forebyggende når det gjelder helse, kriminalitet og stimulerende for sosial og motorisk utvikling m.m. De tre lagene aktiviserer ca personer. Det finnes blant annet tilbud om; barneidrett, volleyball, fotball, skiskyting, langrenn, basketball, håndball, friidrett, orientering m.m. I tillegg til disse tre storaktørene finnes det også andre lag som driver god aktivitet; skytterlag, klatreklubb, kampidrett, seniortrim osv. Det må være et mål at Birkenes kommune spiller på lag med disse hovedaktørene innen det frivillige kulturliv når det gjelder organisert fysisk aktivitet. Kommunen deler hvert år ut aktivitetsmidler (kulturmidler) til disse lagene, og det bør være et mål å øke disse bidragene. Birkenesparken er et multianlegg og mottar hvert år økonomisk støtte fra kommunen til drift av anlegget Toppidrett Birkenes har i mange år vært en kommune der det satses på toppidrett, noe som i aller høyeste grad er med på å markedsføre kommunen på en positiv måte. Det er mange utøvere, trenere og ledere som har vært med både på nasjonalt toppnivå, noen også internasjonalt. I dag er det skiskytterne i Birkenes som gjør seg bemerket over hele landet og de får stadig nye utøvere som bemerker seg helt i Norgestoppen. Gunn Margit Andreassen er Birkenes fremste toppidrettsutøver med VM gull i stafett som beste plassering. Kommunen bør være med å bidra til at toppidrettskulturen i Birkenes kan videreføres i årene som kommer. Det er viktig at kommunen støtter opp om de ulike utøvere eller lag som ønsker å satse på toppidrett. Også på anleggssiden er det viktig at kommunen bidrar for å legge forholdene til rette for videre toppidrettssatsing. Skiskyttergruppa i Birkenes er kjent over hele landet og har mange toppidrettsutøvere! Snøproduksjon Snøfattige vintre er et vanlig fenomen på Sørlandet og det er stadig flere lag som går til innkjøp av snøproduksjonsanlegg. At det også kan bli aktuelt i Birkenes, må man regne med Den kulturelle skolesekken Det er et mål at alle barn som går ut fra skolene i Birkenes skal være godt kjent med de største naturattraksjonene i kommunen, eks Ogge, Tovdalselva, Heimdalsknuden, Råmundshelleren og Øynaheia. Som et ledd i den lokale delen av Den kulturelle skolesekken er det også et mål at alle elever i Birkenes skal bli godt kjent med kulturminner og museumsopplegg. Skolene bruker i dag muséene i flere sammenhenger, og rutinene for samarbeid er etter hvert godt innarbeidet. Eksempler er Gammeldags lekedag, skidager, og sykkelturer fra skoleområdet ved Valtjønn. Skoleområdet ved Valtjønn 16

19 I forbindelse med skoleutbygging ved Valstrand/Valtjønnområdet er det viktig at kommunen sikrer tilstrekkelige arealer for utbygging av idrettsanlegg til skolebruk samt sikring av grøntarealer til friluftslivtiltak for skoleelever. Området rundt Valtjønn er et unikt område som bør avsettes til fremtidige behov for skolene. Det er i dag etablert ordninger med utedager i ulike klasser i skolen og alle tegn tyder på at dette kommer til å utvikles videre i årene som kommer. Det er merket og anlagt flere nye turstier i tilknytning til skoleområdet. (stinett Birkeland sør) Disse må vedlikeholdes. I planperioden bør det også arbeides for å få etablert en turløype med tilgjengelighet for alle rundt Valtjønn. Lomholmen bør få tilsvarende standard. Passive barn må ut i aktivitet og bevegelse, og det er meget viktig at det unike skogsområdet og vannet blir tilrettelagt for lek og fysiske aktiviteter Naturbarnehagen/barnehagene Naturbarnehage er startet i Birkenes høsten 2004 og er et tiltak som bør utvikles videre. Friluftskommunen Birkenes bør satse på å videreutvikle den positive trenden i barnehagene med å ha utedager/turdager. Forskning tyder på at barn som går i barnehage med slike satsningsområder blir motorisk flinkere og er mye friskere enn barn i vanlige barnehager. Barnehagene i Birkenes er flinke til å aktivisere barna ute i naturen! Medlemsskapet i Midt-Agder Friluftsråd Birkenes er medlem i Midt Agder Friluftsråd. Kulturleder er representert i arbeidsutvalget og ordfører/varaordfører er representert i styret På topp i Birkenes I Birkenes er det ti topper som er valgt ut til å bli med; Spelefjell, Skaftåsen, Morhommerkollen, Eskedalsbalkongen, Heimdalsknuden, Håstølknuden, Kolåsen, Tillarknappen, Storemyrsknuden og Tvitjennsknatten. Hvert år plasseres det ut postkasser med bok som alle kan skrive seg inn i, og bli med på trekning av fine premier. I 2007 var det mer enn registreringer. I 2008 var det omtrent like mange, noe som er meget gledelig og det viser at det er mange turglade folk i Birkenes. Ordningen videreføres. Annet I tillegg vil det satses på tilrettelegging for friluftsliv i Ogge-området, og dette vil være et samarbeid med Midt Agder Friluftsråd og Iveland kommune. MAF ønsker også å bidra når det gjelder Tovdalselva og Himmelsyna. 17

20 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Kulturminner og friluftsliv Det er et mål å synliggjøre flere av kulturminnene i kommunen vår i tida framover. Det er et godt grunnlagsmateriale i tekstheftene til kulturorienteringen og målet er å skilte flere av kulturminnene i forbindelse med turstier som vil bli laget i de aktuelle områdene Tovdalselva og Teinefoss-eiendommen Tovdalselva er en viktig kilde til naturopplevelser både for lokale og besøkende. I dag brukes elva og nærområdene til aktiviteter som turgåing, bading, laksefiske og annet fiske, rafting og padling. Forrige planperiode hadde fokus på tilrettelegging langs Tovdalselva, og Teinefosseiendommen, overtatt i 2004, har blitt tilrettelagt (universell utforming) med gapahuk, sti, toalett og sandvolleybane. Tilrettelegging av dette friluftsområdet, sammen med øvrige strekninger langs elva bør fortsatt ha fokus. Det bør søkes samarbeid med fiskelag og andre Himmelsyna Himmelsynaområdet er det høyestliggende heiområdet i Birkenes. I 2008 ble det startet et interkommunalt planarbeid der Evje og Hornnes, Froland og Birkenes kommune sammen med grunneiere og fylkesmyndigheter vil fokusere på friluftsinteresser i tillegg til en rekke andre interesser. Områder har store kvaliteter som friluftsområde både sommer og vinter, men er dårlig tilrettelagt fra sør, som også er nærmeste innfallsvinkel fra Birkenes. I løpet av planperioden bør tiltak som er avklart gjennom Himmelsynaplanen følges opp. Allmannavegen har som formål å restaurere og tilrettelegge en del gamle ferdselsveier som turstier. Traseen går fra Evje via Flåt, Myklebostad, Vegusdal, Herefoss og Øynaheia til Frolands Verk. I tillegg er det etablert en runde mellom Furholt, Engesland og Vegusdal. Det er godkjent spillemiddeltilskudd på kr til merking, skilting og opparbeiding. Prosjektet har vært et delprosjekt i EU-programmet INTERREG. Det gjenstår fortsatt avtaler med grunneiere og fysisk tilrettelegging i terrenget. Det er naturlig å kople Allmannavegen inn mot det pågående Himmelsynaprosjektet. Himmelsyna 18

21 4 VEDLEGG 4.1 Definisjoner Idrettsanlegg Idrettsanlegg omfatter alle typer tilrettelegging for idrettsaktiviteter (fra anlegg for konkurranse- og eliteidrett til områder og anleggstyper for mosjonspregete aktiviteter). Begrepet beskriver følgende i forbindelse med planer for idrettsanlegg: 1. Anleggstype som forteller hvilke aktiviteter og idretter anlegget er beregnet for (svømmehall, tursti, fotballbane etc.) 2. Anleggskategori som forteller hvor stort geografisk område anlegget skal betjene, beliggenhet i forhold til brukere og hvilken funksjon anlegget skal ha. Idrettsanlegg klassifiseres i følgende kategorier: Nærmiljøanlegg Kommuneanlegg Fylkesanlegg Riksanlegg Denne planen omfatter kun nærmiljøanlegg og kommuneanlegg. Fylkesanlegg og riksanlegg behandles ikke i planen fordi slike anlegg ikke finnes i kommunen, og det er heller ikke kjent at anlegg av denne type planlegges lagt til kommunen. Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg er et enkelt anlegg for fysisk aktivitet som ligger i eller i direkte tilknytting boligområdet, og som er en integrert del av dette. Anlegget er beregnet for befolkningen i boligområdet og skal ivareta behov for trim- og friluftsaktiviteter for alle aldersgrupper, barnas leikebehov innbefattet. Nærmiljøanlegg er vanligvis ikke beregnet for konkurranse etter konkurranseidrettens regler og bestemmelser. Eksempler på nærmiljøanlegg er områder for skileik, ballslette, sykkelbane, nær-o-kart, tursti, joggeløype, grøntkorridor, skateboard-ramper og utebordtennisbord. Kommuneanlegg Mindre kommuneanlegg (lokalanlegg) Disse anleggene dekker behov for konkurranser etter gjeldende regler på lags- og kretsplan. Felles anlegg med skole kan være aktuelt. Bydelen, boligområdet, grenda og skolekretsen vil ofte være det geografiske området et lokalanlegg dekker. Det vil for en del anleggstyper være naturlig å vurdere utbygging av mindre anlegg i sammenheng med behovet for skoleanlegg. Større kommuneanlegg Større kommuneanlegg er anlegg som dekker behovet for en eller flere idretter for hele eller en større del av kommunen. Enkelte større kommuneanlegg kan ha funksjon også for andre kommuner. Disse anleggene dimensjoneres og utformes slik at det tilfredsstiller kravene for konkurranser på kretsplan og eventuelt for nasjonale konkurranser. Alle særidretter med stor utbredelse i kommunen, bør ha minst et slikt anlegg. 19

22 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Betegnelsen kommuneanlegg betyr ikke at kommunen nødvendigvis står som eier av anlegget. Eksempler på større kommuneanlegg er idrettspark med enheter for en rekke idretter, svømmehall, idrettshall, langrennsstadion med løypenett for konkurranser. Anlegg, områder og fysisk tilrettelegging for friluftsliv Anlegg og områder for friluftsliv er klassifisert ut fra følgende kriterier: Bruksformål som forteller hvilke aktiviteter anlegget, området eller tilretteleggingen er beregnet for (fotturer, skiturer, bading, fisking, båtutfart etc.) Beliggenhet som forteller om områdets avstand til hovedtyngden av brukernes bosted (nærområder, tettstedsnære områder, dagutfarts- og ferieområder). Grøntkorridor En grøntkorridor bør ha en bredde på fra 20 til 100 m, og har til vanlig følgende funksjoner: Turtrasé for bebyggelsen Binder sammen boligområder med friområder og idrettsanlegg. Tjener som forbindelse mellom hjem, skole, arbeidssted etc. Tursti Trasé hvor en kan ferdes til fots. Er ryddet for vegetasjon. Grunnen er ikke, eller i liten grad opparbeidet. Bredden min. 0,5 m (1,0 meters ryddebredde). Turvei Traséen kan ferdes på til fots, med sykkel, rullestol og barnevogn. Er ryddet for vegetasjon. Grunnen er opparbeidet med toppdekke(ikke fast). Bredden er min. 1,5 m. Turveier med fast dekke For funksjonshemmede, og for rulleskigåere. Min. 2,5 km rundtrasé Stigning 1:12-1:20. Bredde på toppdekke min. 3,0 m. Skiløype Trasé hvor en kan ferdes på ski. Er ryddet for vegetasjon. Grunnen opparbeidet i større eller mindre grad. Bredden min. 1,5 m. Max stigning 1:4,5-1:4,2. Traséen må ikke gå over usikre vann eller myrer og bekker som ikke fryser til. Forskjellige typer skiløyper, med angitte krav til bredder: A: 1,5-2,0 m. B: 3,0 m. C: 4,0 m. T: 6,0-10,0 m. S: Spesielt for hundekjøring. K: Konkurranseløyper. 20

23 4.2 Oversikt over idrettsanlegg og områder for friluftsliv i kommunen På hjemmesiden til Birkenes kommune ( under menyen Kultur og Fritid og videre til Idrettsanlegg ligger det lenke til en oppdatert oversikt over alle anlegg i kommunen og anlegget vist på kart. (Lista er ikke uttømmende) Turløyper Det vises til Ut på tur i Birkenes med omtale og oversikt over merka turløyper i Birkenes, inkl. Herefoss og Vegusdal. Det vises for øvrig til Birkenes kommunes nettside der alle turløypene er lagt inn med kart og info. Fisking/Bading: Fiskemuligheter: Det vises til Fiskeguiden som er utarbeidet for kommunen, og Nedre Tovdals Fisklags brosjyre om laksefiske i elva. Fra Birkeland kan fisking f.eks. kombineres med sykkelturer. Øygardstjønn Egen fiskeplass tilrettelagt for funkjsjonshemmede. Badeplasser: Berse friområde Teinefossen Øygardstjønn N Sandøyra (privat grunn), nedenfor gammel Mollestadbro Flakkesida ved gammel Flakkebro Fjellvann mellom Birkeland og Lillesand (øst for Lillesandsveien, ca 4 km fra Birkeland) (privat grunn) Ljosevann Mange fine badeplasser Øya i Herefossfjorden fastlandet nordenfor ( der nord ) Annet: Modellflyplass på Fredsmyr, Svalandsheia Lysløyper Lysløype Birkenesparken VEGUSDAL Egnet både til barmark- og skigåing. Start og endepunkt ved Engesland skule. Løypa er ca 1.8 km. HEREFOSS Egnet til både ski- og barmarkstrening. Start og endepunkt ved Herefoss skole. Lengde ca. 850 m. 21

24 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 4.3 Gjennomførte tiltak i perioden Gjennomførte tiltak: (noen av tiltakene ble igangsatt i forrige planperiode, men er blitt ferdige i denne perioden) Ordinære anlegg ansv: budsjett total kostnad midler fra kommune statlige spillemidler andre midler/dugnad 1 Birkensparken- skifting av tak BIL Herefoss - skytebane HSSL Birkenesparken kunstgress BIL Øynaheia-Garasje til løypemaskin HIL Engesland-Rehabilitering av lysløype IL Gry Birkenesparken-Rehab skiskytterstadion BIL Birkenespark-tur/sykkel/rulleskiløype m/lys BIL O-kart nærområdet Birkeland skole BIL Turkart Oggevatn BIL midler fra statlige andre Anlegg for friluftsliv ansv: budsjett totalkostnad kommune spillemidler midler/dugnad 10 Flakkefossen - enkel tilrettelegging/tursti kommunen Tursti/parkering Råmundshelleren Kommunen Tursti Teinefossen- Flakkebrua (elvestien) Kommunen Gapahuk ved Elveplassen kommunen Toalett ved Elveplassen kommunen Park.plass ved Teinefossen og Flakkebrua kommunen