Opp, ned og opp igjen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Opp, ned og opp igjen"

Transkript

1 Opp, ned og opp igjen - Gjenbruk og redesign i norsk skole Ingvard Bråten, Høgskolelektor ved NLA Høgskolen Gjenbruksmaterialer har mange steder funnet tilbake til norske klasserom etter flere år i eksil. De har gjerne aldri vært helt forsvunnet, men de har vært litt som blindpassasjerer å regne. Mange husker sikkert at de for alvor entret formingsskipet på og 70-tallet, reiste på øvre dekk i år, før de etter hvert ble landsatt eller flyttet ned i dørken. De siste årene ser vi at det som tidligere het gjenbruk har fått navnet redesign og at «verdiløse» materialer 1 igjen har fått en plass i solen. Det enkle og mest nærliggende svaret på hva som har skjedd er relatert til ressurs- og miljøspørsmål. Vi har problemer med overforbruk og en nærliggende løsning er å bruke det vi ellers ville kastet om igjen. Sånn sett kunne vi stoppet her. Vi har ett svar på hva som er disse materialenes legitimitet i skolen, men jeg vil prøve å problematisere dette og sette det hele inn i en noe større kontekst. Billedtekst: Kombinert bord og stol laget av jente (14). Stolen er tilvirket av strø. Dette er tynne trepinner en bruker på trelastforretninger når en skal stable materialer. Strø er et biprodukt som ofte blir kastet når materialene er solgt. Stolen var et av bidragene på Bergen kommune og BIR sin redesignkonkurranse 2015, hvor fokuset var å lage noe nytt av ting som ellers ville blitt kastet. 1 Benevnelsen av denne materialgruppen har variert mye. Dette er blant annet tatt opp i Bye, 1969; Waterhouse, 2012; Bråten og Kvalbein, 2014; Odegard, 2015.

2 Gjenbruk - når og hvorfor? Historisk kan vi peke på perioder hvor gjenbruk har vært særlig synlig. Ofte er det i forbindelse med krig, i naturkatastrofer, i nedgangstider eller andre ganger en opplever mangel på ressurser. Likevel kan vi ikke si at gjenbruk er noe som eksplisitt knytter seg til historiske hendelser. Vi kan finne tidlige eksempler ved å gå på museer og til arkeologien, men i denne omgang holder det med et tankeeksperiment: Hvis klubben eller steinøksen til våre forfedre i steinalderen røk, så kan vi være rimelig sikre på at de brukte om igjen delene når det var hensiktsmessig. Delene fra klubba kunne kanskje benyttes i forbindelse med matlaging og stein fra øksen kunne kanskje bli til pilspisser? Min enkle slutning på spørsmålet om når en startet med gjenbruk er derfor at det ikke finnes noen startpunkt, men at gjenbruk alltid har vært og alltid vil være en del av formgivningskulturen. Sammen med min kollega Åse Kvalbein har jeg har tidligere sett på hvordan motivene for å jobbe med gjenbruk varierer (Bråten og Kvalbein, 2014). Vi har kategorisert motivene under de seks M-ene: moral, mote, mangel, metode, minner og mitt eget. Miljøperspektivet er først og fremst et moralsk anliggende. Steinaldermannen var kanskje mest drevet av mangel, men vi kan også anta gjenbruk var en metode for å løse problemer hensiktsmessig, raskt og enkelt. Når vi spør etter motiv oppdager vi ofte at vi har mer enn en tanke i hodet samtidig. Et moralsk standpunkt trenger ikke bety at en ikke bryr seg om mote. Personlige minner en legger i tingene kan gjerne være utgangspunktet for en metodisk tilnærming osv. Undersøker en hvorfor mennesker jobber med gjenbruk vil en oppleve at motivene er like varierende som i annen formgivning, men gjenbruk gir nye muligheter og andre rammer. Å lese læreplaner og tidsepoker med gjenbruksbriller Gjenbruksmaterialer er ikke noe nytt i norske klasserom. I ulike former og av ulike grunner har de antagelig alltid vært der. Jeg har gjort en gjennomlesning av ulike læreplaner i faget for å se hvordan gjenbruksperspektivet kommer til syne og gjengir deler av det jeg har funnet her. Den første planen jeg ser på er normplanene av 1939 (N-39). Når jeg har lest planene har jeg gjort dette med «gjenbruksbriller». Det vil si at jeg aktivt har lett etter formuleringer hvor gjenbruk kan være en naturlig tilnærming. Nå vet vi at den som er ivrig på å lese innhold inn i en tekst kan klare dette forbløffende ofte. Jeg har prøvd å være noe mer forsiktig. Jeg har sett etter formuleringer hvor jeg tenker mange kan si seg enige i at gjenbruksmaterialer vil være en naturlig vinkling. Heri ligger det nødvendigvis et element av subjektiv tolkning. Gjenbruk og ressursutnyttelse var relativt vanlig i tiden før, under og etter andre verdenskrig. Ikke minst finnes det mange eksempler på gjenbruksarbeider laget under krigen, siden materialtilgangen generelt var liten. N-39 ble på grunn av krigen sent implementert i norsk skole (Kjosavik, 1998), men den fikk til gjengjeld virke lenge før det kom en ny plan. Når vi vet litt om tiden planen gjaldt og ser etter formuleringer som inviterer til gjenbruk blir vi særlig bevisst planens fokus på materialutnyttelse og reparasjon. I normalplanen for landsfolkeskulen står det blant annet at «Elevane må kunne ta med seg

3 ting heimanfrå og gjera dei i stand i sløydtimane» (s. 185), videre står det i planen for byfolkeskolen at «Brukbare bordbeter og plankeender nyttes ut før en tar nye hele lengder» (s. 192). Dette gjaldt guttene. Når vi ser i planen for jentene kan vi finne beslektede formuleringer: «Elevene skal kunne lage og reparere enkle bruksplagg, og kunne utnytte stoffet økonomisk» (s. 196). Billedtekst: Prøvelapp, sannsynligvis laget i skolen håndarbeidsundervisning på 1940 tallet. Lappen består av en rekke små stoffrester som er sydd sammen med ulike typer sting og til sammen blir til en duk. I 1960 får vi Læreplan for forsøk med 9-årig skole (F-60). Mye er i endring i både samfunn og skole. Håndarbeid for gutter og jenter er nå blitt samlet til faget forming. I planen finner vi formuleringer som «Det som har betydning fra formingssynspunkt er ikke hvilke materialer barna arbeider med og hvilke tekniske ferdigheter de tilegner seg. Det viktigste er den utviklingen barna gjennomgår» (s. 292). Vi ser med andre ord at en er på vei mot en langt mer karismatisk holdning (Brænne, 2009) til faget enn hva som var tilfelle tidligere. Holdningene som kommer til uttrykk i F-60 blir på mange måter videreført i Mønsterplanen for grunnskolen av 1974 (M-74). En særegenhet med denne planen er at den går langt i å fortelle hvilke materialer en bør ha tilgjengelig i skolenes formingsrom. Under har jeg plukket ut noen eksempler. Tegnene foran materialene sier noe om hvilke trinn materialene bør brukes. For eksempel ser vi at gamle aviser er noe en bør ha på alle trinn (+++), mens kulørte ukeblader er noe som ikke var så nødvendig på trinn (O), men som en burde ha på trinn (+) og på trinn (+). Eksempler på aktuelle materialer for de ulike klassetrinn +++ Papp, gjerne fra brukt emballasje +++ Gamle aviser

4 O++ Kulørte ukeblader ++O Tøyrester fra konfeksjonsfabrikk ++O Utslitt, nyvasket tøy som barna tar med hjemmefra +++ Verdiløse materialer, f.eks. brukt emballasje +++ Fiberplater, gjerne kjøpt som avkutt ++O Restematerialer og kutt fra fabrikk eller byggeplass +++ Metallrester og skrap, fra f. eks verksteder og bygg (s ). Fagplanen for forming i M-74 er preget av utforsking og valgfrihet, dette blir i praksis forsterket gjennom de «verdiløse materialene» (Bye, 1969) som for alvor kommer inn i skolen. Gjennom å lese planen ser vi ikke bare de nye holdningene til faget, vi kan også indirekte si noe om hvordan materialkulturen i samfunnet har endret seg. Samfunnet etterlater seg nå i større grad restematerialer. Mønsterplanen av 1987 (M-87) nevner i langt mindre grad gjenbruksmaterialer spesifikt. Planen er preget av engasjement og erfaringer. Materialene en bruker skal være valgt ut i fra hensiktsmessighet, samtidig som en skal være i stand til å hente impulser fra materialene. Vi som opplevede åttitallets formingsundervisning vet også at mange av idealene i den frie formingen fortsatt stod sterkt i en del miljøer (Nielsen, 2009, s. 70). Formingsfaget gjennomgikk mange steder radikale endringer da Læreplanverket for den 10- årige grunnskolen (L-97) kom. Faget endret navn fra forming til kunst og håndverk. Planen fikk stort fokus på arv og forståelse og det er vanskelig å lese gjenbruksmaterialer direkte inn i planen. Dette er kanskje ikke så rart siden L-97 for mange var en motreaksjon den frie fabulerende formingen som særlig L-60 og M-74 stod for. «Dorullforming» var blitt et skjellsord på mye av det en ville bort fra. Statusen til faget skulle heves og håndverket skulle igjen spille en viktig rolle. Miljøperspektivet er imidlertid sterkt inne i L-97. Vi ser det i den generelle delen med det «miljøbevisste menneske» og vi finner det igjen i målene for fagene. Dagens situasjon Jeg skrev innledningsvis at oppsvinget gjenbruksmaterialer har fått i skolen ofte sees i sammenheng med ressurs og miljøspørsmål. Da kan vi gjerne tenke det er et paradoks at L- 97 hadde en tydelig miljøprofil, men at gjenbruksmaterialer i liten grad ble tenkt på som aktuelle materialer. Sannsynligvis er det forhold utenfor plandokumenter og skole som gradvis gjør seg gjeldende i årene som kommer. På slutten av 1990 tallet begynte mange designere å gi gjenbruk og resirkulering økt fokus og det ble arrangert en rekke utstillinger med denne tematikken (Bråten, 2001; Bråten og Kvalbein, 2014). Etter hvert som internett med diverse nettsteder og blogger spredte om seg, ble også redesignbegrepet allemannseie. Vi skal ta oss tid til å dvele litt ved dette begrepet. Det er viktig å være klar over at redesign lenge har vært et etablert begrep innen ulike fagdisipliner, ikke minst innen industridesign. Det er ofte problematisk når et innarbeidet begrep blir flyttet over på et annet område slik

5 at de blir sammenblandet. Innen industridesign handler redesign om å bygge videre på ideer (Michl, 2003), i skolen handler det først og fremst om å bygge og endre på fysiske objekter. Slik sett vil det være bedre å bruke andre begreper enn redesign om det vi gjør i skolen. Gjenbruk, gjenbruksdesign og oppvinning 2 er noen begreper som gjerne er mer treffende. Jeg ser gjentatte ganger at Jan Michl sin utmerkede artikkel «Å se design som redesign» (2003) blir feilaktig brukt av studenter og lærere for å underbygge arbeidsprosesser som har lite eller ingenting å gjøre med det Michl beskriver. I grunnskolen har vi fått Læreplanverket for kunnskapsløftet (K-06). I rene ord er det få formuleringer som direkte indikerer at gjenbruk skal han noen plass. Dette er i og for seg naturlig siden K-06 er en målformulert plan. Den beskriver hva elevene skal kunne på de ulike trinnene, i mindre grad hvordan elevene skal få kunnskap og ferdigheter. Planen vektlegger at elevene skal være i stand til å vurdere og beskrive ting de omgir seg med. Med mine gjenbruksbriller kan jeg gjerne si at dette er nødvendige egenskaper å ha hvis en skal kunne jobbe godt med gjenbruk, men dette er sannsynligvis ikke hva planmakerne primært har tenkt på. Dersom en er enig i at gjenbruksdesign har fått et oppsving i skolen må en trekke slutningen at det er forhold utenfor læreplanen som har påvirket dette. Jeg har nevnt profesjonelle designere, utstillinger og internett, ut over 2000 tallet kom det også en rekke bokutgivelser og TV-programmer som løftet fram gjenbrukstanken i en moderne innpakning. Når valgfagene ble gjeninført i 2012 fikk vi valgfaget design og redesign som sannsynligvis har vært et ønske om å fange en trend i tiden. I Læreplan for valgfaget design og redesign blir det under fagets formål sagt at: «Det å benytte og videreutvikle forkastede produkter og materialer kan bidra til å skape forståelse for at det vi omgir oss med har en verdi. Dette bidrar til å utvikle miljøbevissthet ved å rette søkelyset mot den enkeltes rolle i forbrukersamfunnet lokalt og globalt» (s. 2). Gjenbruk blir altså i rene ord koblet til miljøtanken. Ser vi på formgivning i videregående skole ser det også ut til at redesign har blitt en integrert del av studieåret mange steder. Tanken om en bærekraftig utvikling ligger utvilsom nært for mange, men kanskje finnes her også andre innganger. I Læreplan for felles programfag Vg1 Design og håndverk finner vi gjenklang i N-39. Her står det at elevene skal «bruke og ta vare på materialer på en økonomisk måte ( )» (s.4). Det vil også kunne være mye og hente når elevene skal «Gjenkjenne og lage enkle håndverksprodukter og tjenester relatert til ulike kulturer, håndverkshistorie og trender» (s.4). Mange steder i verden er gjenbruk en svært innvevd del av kulturen på samme måte som den tidligere har vært det i Norge og på en ny måte har blitt det gjennom mote og trender. 2 Oppvinning er et nyord som er en oversettelse av det engelske begrepet upcycling (Veiteberg, 2011). Ordet vektlegger at endringen av et objekt innbefatter en verdiheving i forhold til utgangspunktet. Gjenbruksbegrepet understreker først og fremst at noen brukes på nytt.

6 Noen tanker til slutt Gjenbruksmaterialer er ikke et eget tema i den forstand at en kan forvente et bestemt læringsutbytte eller innsikt så snart en begynner å jobbe med dem. De er et medium som kan brukes i en rekke sammenhenger. Konteksten læreren setter aktiviteten inn i er avgjørende for læringsutbyttet. Miljøproblemene i vår tid gjør det vel verdt å utforske gjenbruksmaterialer i en miljøkontekst, men dette fordrer at en forankrer arbeidet i holdninger. Et moralsk anliggende kan ikke bare tilsidesettes når en tar til med en annen aktivitet. Da står gjenbruk i fare for å bli et falskt alibi. I et miljøperspektiv er det også verdt å tenke at fokus på moderasjon, reparasjon og vedlikehold samt vektlegging av kvalitet og holdbarhet, kan være vel så viktig som nye og utradisjonelle kreasjoner. Dette utelukker på ingen måte gjenbruk, men jeg mener å ha sett en del eksempler hvor gjenbruk (ofte under fanen redesign) blir raske løsninger hvor det stilles mindre krav til håndverk og materialutnyttelse fordi materialene var gratis. Kanskje kan moderasjonstanken fra N-39, hvor reparasjon og ressursutnyttelse stod sterkt, være idealer vi også kan løfte fram i dag? I den karismatiske tradisjonen som til fulle kom til uttrykk ved M-74, ble tanken om håndverk og produkt ofte helt tilsidesatt og det frie skapende arbeidet ble løftet fram. Selv om de færreste av oss vil tilbake til det vi opplever som et ytterpunkt i formingsfagets historie, må vi kunne se at her også var verdier og kvaliteter. Å leke med materialer uten nevneverdige begrensninger kan både gi skaperglede og grobunn for nye ideer. Med enkle grep kan dette kombineres med en forsvarlig ressurstenkning. Dersom en er bevisst på materialtilfang, sammenføyingsmetoder og konteksten en setter aktiviteten inn i, mener jeg dette fortsatt er arbeidsmetoder vi tidvis bør åpne opp for. Billedtekst: Studenter ved NLA Høgskolen har gruppevis fått i oppgave å lage et møbel hver i løpet av fire timer. Oppgaven fordrer at de skal gå rett i materialene uten å bruke tid på skisser eller modeller. Her er to av møblene «Club-chair og «The return of Freud». Møblene blir brukt i en begrenset periode og kan senere skrus fra hverandre og gjenbrukes.

7 I det store og hele handler gjenbruk mest av alt om å se muligheter framfor begrensninger, dette er en egenskap vi har glede av i nær sagt alle sammenhenger og hvis en tar på gjenbruksbrillene vil en kunne lese det inn i svært mange planer og ulike læringsmål. Mitt ønske er at disse materialene skal velges ut fra hensiktsmessighet, basert på lærerens bevisste didaktiske valg. Litteratur Brænne, Karen. (2009). Mellom ord og handling: Om verdsetjing i kunst og handverksfaget. Oslo: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Bråten, Ingvard og Kvalbein, Åse. (2014). Ting på nytt: En gjenbruksdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget. Bråten, Ingvard. (2001). Transformasjon: Frå masseprodusert objekt til ny bruksform. Hovedfagsoppgave i forming, Høgskolen i Telemark. Bye, Inge. (1969). Verdiløse materialer. I: Hans Otto Mørk (red.), Form og forming: Leire, horn og bein- «verdiløse» materialer- lim- flettematerialer (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Kjosavik, Steinar (1998). Fra ferdighetsfag til forming: Utviklingen frå tegning, sløyd og håndarbeid til forming sett i et læreplanhistorisk perspektiv. Oslo: Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Mich. Jan. (2003). Å se design som redesign: Formgivningsdidaktiske betraktninger. I: Erling Dokk Holm (red.), Utforskning: Årbok 3003 (s ). Oslo: AHO. Nielsen, Liv Merete. (2009). Fagdidaktikk for kunst og håndverk: I går i dag i morgen. Oslo: Universitetsforlaget. Odegard, Nina. (2015). Gjenbruk som kreativ kraft. Oslo: Pedagogisk Forum. Veiteberg, Jorunn. (2011). Funne og ferdiglaga ting. Oppvinning som kunstarleg strategi. I: Jorunn Veiteberg (red.), Ting, tang, trash: Oppvinning i samtidskeramikken (s. 8-27). Bergen: Kunsthøgskolen i Bergen i samarbeid med Kunstmuseene i Bergen. Waterhouse, Ann-Hege Lorvik. (2013) I materialenes verden: Perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget. Læreplaner (i kronologisk rekkefølge) Kyrkje og undvervisningsdepartementet. (1947). Normalplan for landsfolkeskulen Oslo: Aschehoug & co. Omtalt som: Normalplan for landsfolkeskulen 1939, N-39. Kirke og undervisningsdepartementet. (1948). Nomalplan for byfolkeskolen Oslo: Aschehoug & co. Omtalt som: Normalplan for byfolkeskolen 1939, N-39. Forsøksrådet for skoleverket. (1960). Læreplan for forsøk med 9-årig skole. Oslo: Aschehoug. Omtalt som: Forsøksplanen 1960, F-60. Kirke og undervisningsdepartementet. (1974). Mønsterplan for grunnskolen Oslo: Gyldendal. Omtalt som: Mønsterplanen 1974, M-74. Kirke- og undervisningsdepartementet. (1987). Mønsterplan for grunnskolen Oslo: Aschehoug. Omtalt som: Mønsterplanen 1987, M-87 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. (1996). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Oslo: Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet. Omtalt som: Læreplan 1997, L-97. Utdannings- og forskningsdepartementet. (2006). Kunnskapsløftet. Oslo: Utdannings- og

8 forskningsdepartementet. Omtalt som: Kunnskapsløftet 2006, K-06. Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Omtalt som: Læreplan i design og håndverk. Hentet fra Utdanningsdirektoratet. (2012). Læreplan i valgfaget design og redesign. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Hvordan gikk det når sløyd og tegning ble et emne i Norge?

Hvordan gikk det når sløyd og tegning ble et emne i Norge? Hvordan gikk det når sløyd og tegning ble et emne i Norge? I dag er Kunst og håndverk det femte største obligatoriske faget i norsk grunnskole. Faget er bredt og inneholder både Bild og Sløyd. Faget er

Detaljer

Emneplan for. Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai

Detaljer

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emne GLU1005_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:45 Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emnekode: GLU1005_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emne ÅKH105_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:21 Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emnekode: ÅKH105_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget design og redesign

Elevbedrift i valgfaget design og redesign Elevbedrift i valgfaget design og redesign Samfunnet er avhengig av kreative og innovative samfunnsborgere som omsetter ideer til nye virksomheter. Det å benytte og videreutvikle forkastede produkter og

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget design og redesign. Ungt Entreprenørskap. Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB

Elevbedrift i valgfaget design og redesign. Ungt Entreprenørskap. Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Samfunnet er avhengig av kreative og innovative samfunnsborgere

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Lese, skrive og muntlig som grunnleggende ferdighet i en kunst og håndverkskontekst

Lese, skrive og muntlig som grunnleggende ferdighet i en kunst og håndverkskontekst NOLES-nettverket. 1. februar 2012 Lese, skrive og muntlig som grunnleggende ferdighet i en kunst og håndverkskontekst Laila B. Fauske Høgskolen i Telemark, IFF I dag: Hva er/kan Kunst og håndverk være?

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

VURDERINGSINNLEVERING

VURDERINGSINNLEVERING VURDERINGSINNLEVERING Emnekode: LU2-PEL415 Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap 2b 5-10 Vurderingsform: Bacheloroppgave Kandidatnr: 218 Eli Nesse Leveringsfrist: 16.05.2014 Ordinær eksamen eller kontinuasjon:

Detaljer

Papirprosjekt- utsmykning av egen skole BAKGRUNN

Papirprosjekt- utsmykning av egen skole BAKGRUNN Utarbeidet av polarsirkelen videregående skole TITTEL Papirprosjekt Utsmykning av egen skole. BAKGRUNN Valgfagene i ungdomsskolen: Design og redesign. 8.- 10.trinn. MÅLSETTING Se kompetansemål, mål og

Detaljer

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave

Detaljer

Gjenbruk som pedagogisk idé

Gjenbruk som pedagogisk idé Gjenbruk som pedagogisk idé Kreativt gjenbrukssenter i Grenland Kreativt gjenbrukssenter Samarbeid mellom Porsgrunn og Skien kommuner. Styringsgruppa består av NHO, virksomhetsledere kultur, bhg, skole,

Detaljer

OM TEGNESERIER. Fredrikstad 14.04.12 Robin A. Olsen

OM TEGNESERIER. Fredrikstad 14.04.12 Robin A. Olsen TEGNESERIEKURS Fra idé til ferdig produkt Tegneserien blir ofte omtalt som den niende kunstart. Den har ikke lenger status som utelukkende underholdning eller populærkultur, selv om mediet også kan romme

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret 2011 2012

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN Medier og informasjon Utgangspunktet for dette valgfaget er å lage en nettbasert skoleavis. Vi kommer til å lære om rettigheter og plikter i forbindelse

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Design og håndverk, Vg1. Lise Cathrine Pedersen og Yvonne Bunes

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Design og håndverk, Vg1. Lise Cathrine Pedersen og Yvonne Bunes Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Design og håndverk, Vg1 Lise Cathrine Pedersen og Yvonne Bunes Design og håndverk, Vg1 UB-året Design og håndverk Norsk* Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

2013-14. Haugjordet ungdomsskole VALGFAG. 9.trinn

2013-14. Haugjordet ungdomsskole VALGFAG. 9.trinn 2013-14 Haugjordet ungdomsskole VALGFAG 9.trinn Informasjonshefte om valgfag. Høsten 2012 ble det innført valgfag på ungdomsskolen for 8. trinn. Bakgrunnen for nye valgfag er at de skal bidra til økt motivasjon

Detaljer

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

EMNENAVN Kunst og håndverk 2 (1-7), Kunst og handverk 2 (1-7), Art and crafts 2(1-7).

EMNENAVN Kunst og håndverk 2 (1-7), Kunst og handverk 2 (1-7), Art and crafts 2(1-7). EMNEKODE KH230 EMNENAVN Kunst og håndverk 2 (1-7), Kunst og handverk 2 (1-7), Art and crafts 2(1-7). FAGLIG NIVÅ Bachelornivå (syklus 1). OMFANG Emnets arbeidsomfang er 30 studiepoeng. VEKTINGSREDUKSJONER

Detaljer

Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i næringsdrift i naturbruk - valgfritt programfag

Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i næringsdrift i naturbruk - valgfritt programfag Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i næringsdrift i naturbruk - valgfritt programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. februar 2008 etter delegasjon i

Detaljer

Sandefjordskolen ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN

Sandefjordskolen ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 I periode 1, 3 og 4 rullerer elevene mellom tre forskjellige verksteder/oppgaver. Elevene er da delt i

Detaljer

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK:

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Aktivitør (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Design og håndverk Produksjon Kode: DHV1001 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Utvikle

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud SOFT TECHNOLOGY Trinn: Videregående Tidspunkt: 19.08. - 25.09.11 Varighet: 45 min. Påmelding og spørsmål

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne:

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne: FAG: Kunst og håndverk TRINN: 8 Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Designe produkter

Detaljer

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Emnekode: GLU1071_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 6. og 7. trinn 2015/16 6. og 7. klasse har dette året tre kunst- og håndverks i uka som de har sammen. Vurdering skjer underveis av lærer

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Retningslinjer for opplæringen. Fagplanen i matematikk:

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Retningslinjer for opplæringen. Fagplanen i matematikk: Verden er full av matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen Leder i LAMIS(Landslaget for matematikk i skole) Lærebokforfatter; MULTI L06 En revisjon av L97 Ingen konkret endring

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Frisør (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Design og håndverk Produksjon Kode: DHV1001 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Utvikle

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

2 Geometri som skapende virksomhet

2 Geometri som skapende virksomhet 2 Geometri som skapende virksomhet For å kunne beskjeftige seg med geometri på en formell måte trengs det først konkrete geometriske erfaringer fra den fysiske verden. De første geometriske begreper og

Detaljer

[Andresen, K.T. et al. (1996): Integrering av bibliotek- og informasjonskunnskap i lærerutdanning. Kristiansand: Høgskolen i Agder.

[Andresen, K.T. et al. (1996): Integrering av bibliotek- og informasjonskunnskap i lærerutdanning. Kristiansand: Høgskolen i Agder. 26.09 2012 BIBLIOGRAFI OVER SKOLEBIBLIOTEKETS HISTORIE ABM Utvikling (2005a): Folke- og skolebibliotekstatistikk for 2005. Tabell 8 Grunnskolebibliotek. http://www.abmutvikling. no/prosjekter/interne/bibliotek/statistikk/folkebibliotek/2005/tabell%208

Detaljer

Et tverrfaglig undervisningsopplegg og spill

Et tverrfaglig undervisningsopplegg og spill Lærerveiledning Et tverrfaglig undervisningsopplegg og spill Historie I 1999 deltok jeg på et kurs i regi av Norges Idrettshøgskole En av aktivitetene på kurset var å spille med to papplater og en selvlaget

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskingsdepartementet med hjemmel

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna TIMSS Komparativ Komparativ = sammenliknbar Trendstudie En trendstudie - viser trender over tid Skalert gjennomsnitt = gjennomsnitt som konstrueres

Detaljer

Faget teknologi og design

Faget teknologi og design Tore Fagerli Faget teknologi og design Teknologi og design (T&D) er et nytt fag som på forsøksbasis utprøves i norsk skole. I svært mange andre land i den vestlige verden har imidlertid teknologi som fagområde

Detaljer

BARNS KUNSTMØTER til inspirasjon

BARNS KUNSTMØTER til inspirasjon BARNS KUNSTMØTER til inspirasjon Høgskolelektor og 1. lektorstipendiat Ann-Hege Lorvik Waterhouse Høgskolen i Oslo Høgskolen i Oslo INNHOLD Barns kunstmøter hva kjennetegner gode kunstmøter? Kunstmøter

Detaljer

Hallo din sko! TITTEL BAKGRUNN

Hallo din sko! TITTEL BAKGRUNN personlige sko gjennom utsmykning og språklek. Det er en fordel om elevene har vært gjennom den første lese- og skriveopplæringen. Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget

Detaljer

Prisforespørsel: Undervisningsopplegg / støttemateriell i valgfaget: Design og redesign

Prisforespørsel: Undervisningsopplegg / støttemateriell i valgfaget: Design og redesign : Undervisningsopplegg / støttemateriell i valgfaget: Design og redesign 22.mars.2013 1. INNLEDNING NASJONALT SENTER FOR KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGEN Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

Detaljer

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning. Emnebeskrivelse. Forming fordypning 30 studiepoeng.

Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning. Emnebeskrivelse. Forming fordypning 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Forming fordypning 30 studiepoeng Emnekode: BFØ 365 Fagplan godkjent av dekanen: 30.11.2007 Sist revidert: 20.05.2011 1. Emnekode,

Detaljer

Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, arkitektur og design

Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, arkitektur og design Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, arkitektur og design Emnekode: ÅKH102_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Blomsterdekoratør (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Design og håndverk Produksjon Kode: DHV1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe

Detaljer

Noen perspektiver på vurdering og veksling. Vekslingskonferanse Kuben 13.-14. oktober 2014 ivar.svensson@udir.no

Noen perspektiver på vurdering og veksling. Vekslingskonferanse Kuben 13.-14. oktober 2014 ivar.svensson@udir.no Noen perspektiver på vurdering og veksling Vekslingskonferanse Kuben 13.-14. oktober 2014 ivar.svensson@udir.no Fra Reform 94 til Kunnskapsløftet (LK06): Reform 94: LK06: VKII VKII VKII VKII Vg2 Vg1 Vg2

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

Mappetekst 1 Musefellebilen

Mappetekst 1 Musefellebilen Mappetekst 1 Musefellebilen Naturfag 1 17. august 2009 Hilde Olsen Dyveke Slettmyr Nina Larsen Profesjonshøgskolen Institutt for lærerutdanning, kunst- og kulturfag Side 1 Innhold 1. Innledning... 3 2.

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn Læreplanmål Engineerium ønsker å være en nyttig ressurs for lærere og elever, både ved å bidra til å oppfylle konkrete kunnskapsmål i læreplanen og ved å gi et innblikk i hvilke yrkesmuligheter som finnes

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

Kunst, design og arkitektur

Kunst, design og arkitektur Kunst, design og arkitektur Nytt studieforberedende utdanningsprogram Tidligere høring-høst 2014 Studiespesialisering med formgiving blir et eget studieforberedende utdanningsprogram. Struktur, fag og

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Ferskvare rett inn i klasserommet? 05.12.06 Arve Hepsø Aftenposten forbruker 22.06.06: - IT i skolen er bortkastet - Barna trenger ikke IT i skolen og undervisning

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp!

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! 1 Kjære alle sammen! Velkommen til årets Space-camp! Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! Å få lov til å komme til Nord-Norge, til Andøya

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Innhold. innledning... 11. kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn... 13. kapittel 2 relasjonsmodellen og de didaktiske kategoriene...

Innhold. innledning... 11. kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn... 13. kapittel 2 relasjonsmodellen og de didaktiske kategoriene... Innhold innledning.............................................. 11 kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn............... 13 En mulighet til selvransakelse.................................. 13 Ulike pedagogiske

Detaljer

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsningsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle

Detaljer

Innhold. Innledning... 11. Del 1 PROFESJONSDILEMMAER PÅ KUNSTNERLÆRERFELTET... 19

Innhold. Innledning... 11. Del 1 PROFESJONSDILEMMAER PÅ KUNSTNERLÆRERFELTET... 19 Innhold Innledning... 11 Del 1 PROFESJONSDILEMMAER PÅ KUNSTNERLÆRERFELTET... 19 Kapittel 1 Kunstner eller lærer? Et illustrerende profesjonsdilemma i det musikk- og kunstpedagogiske landskapet... 21 Elin

Detaljer

Grunnskolens verdigrunnlag

Grunnskolens verdigrunnlag Stein M. Wivestad 29.11.01 Denne artikkelen ble publisert i 1971 i Prismet, 22, 44-49. Den har utgangspunkt i Forslag til Normalplan for Grunnskolen, avgitt 29. mai 1970. Normalplanutvalget av 1967 hadde

Detaljer