Kunstgressbaner. I Espeland, I Rautjern, I Rolland, I Tjønnen BYGGEPROGRAM

Transkript

1 I Espeland, I Rautjern, I Rolland, I Tjønnen BYGGEPROGRAM Espeland Rautjern Rolland Tjønnen

2 Innhold 1 Sammendrag 2 Prosjektmål Mål for prosjektet Mål for anleggene 3 Fysisk utforming Eksisterende anlegg Fysisk utforming 4 Rammer Førende dokumenter Økonomi 5 Gjennomføring Faseinndeling Fremdriftsplan Organisering Vedlegg Situasjonskart Side 2 av 9

3 1 Sammendrag met beskriver hva som skal bygges og hvordan prosessen skal gjennomføres. Av byggeprogrammet går det frem hvordan prosjektet skal utvikles og hvordan og på hvilke tidspunkter de ulike prosjektrammene skal fastlegges. Mål Grusbanene på Espeland, Rautjern og Rolland står mer eller mindre ubrukt og Bergen kommune ønsker derfor å oppgradere disse tre banene til kunstgress for å øke bruken, og for å bedre rekruteringen av barn og unge til klubbene som disponerer disse banene. En av banene skal oppgraderes slik at den også kan brukes til rugby. Dette for å bedre tilbudet til denne idretten i Bergen kommune. På Tjønnen er det i dag en 11 er bane og to mindre ballbaner med kunstgress som er i dårlig forfatning. Målet er å få disse oppgradert og å overføre fremtidig drift til Idrettsservice som drifter kommunale idrettsanlegg, samt å få hovedbanen inn i brukerfordelingen for den normale tildelingsprosessen som skjer i samarbeid med idrettsorganisasjonene. Utforming Samtidig med oppgradering av grusbanene til kunstgress, er det ønskelig å utvide de tre banene så mye som mulig ut fra de stedlige forhold. Banen som også skal kunne benyttes til rugby, må ha et noe mykere banedekke enn de som kun skal benyttes til fotball. Det skal monteres gjerder rundt banene med ekstra høyde bak målene (fangnett). Nytt dreneringssystem må etableres. Det kan bli behov for oppgradering, nyetablering eller flytting av lysmaster/lysarmaturer. Rammer Total budsjett for oppgraderingen av de tre grusbanene er satt til kr 22,5 mill. Dette er fordelt som følger: Espeland kr 8,5 mill., Rautjern kr 8,0 mill. og Rolland kr 6,0 mill. Dette inngår i kommunens økonomiplan Rehabiliteringen av Tjønnenbanene finansieres med midler fra privat giver. Kostnadsrammen skal utvikles parallelt med prosjektutformingen, slik at det i forprosjektet skal kunne avklares om det er midler til også å utvide parkeringsplassen og ev etablere en 5 er bane i tillegg på Espeland. Gjennomføring Prosjektet deles inn i følgende faser: Program, grunnundersøkelse og forprosjekt, detaljprosjekt, kontrahering, bygging, overtakelse og drift. Godkjent forprosjekt skal inneholde et ferdig utformet prosjekt, kostnadsramme, entrepriseform og gjennomføringsplan. Idrettsseksjonen vil avsette nødvendige ressurser som skal følge prosjektet fra begynnelse til slutt. Det skal sendes separate fakturaer for den enkelte banen. Side 3 av 9

4 2 Prosjektmål Mål for prosjektet Foruten byggeprogrammet er følgende dokumenter førende for dette prosjektet: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan Budsjettdokumenter/ Reguleringsbestemmelser. For alle tre banene er kommuneplanen relevant; o Planid Bergen. Kommuneplanens arealdel , I tillegg har vi for det enkelte området følgende reguleringsplaner; o Planid Åsane. Rolland og Storåsen, o Planid Arna. Espeland, tverrforbindelse Lonaleitet, o Planid Årstad. Gnr 13 bnr 156 m.fl., Wergeland, o Planid Årstad/Fana/Bergenhus. KDP Landås, Det vises også til pkt. B.3.3 GRUNNLAG FOR PROSJEKTERING i konkurransegrunnlagets del II, oppgavebeskrivelse. Mål for anleggene Det er ønskelig å utvide grusbanene mest mulig i forbindelse med oppgraderingen til kunstgress. Dette er viktig både for at fremtidig bruk skal ha et større spekter og for å oppnå tilskudd fra spillemidler. Espelandsbanen Dagens løpebane utgår og skal innlemmes i fotballbanen, ellers er det her ingenting å gå på med hensyn til utvidelse i bredden. I lengden kan det foretas utvidelse. Det blir opsjon på utvidelse av parkeringsplassen, samt på etablering av en 5 er bane. Det må etableres et par nye lysmaster og eksisterende armaturer må skiftes eller suppleres. Rautjernbanen Denne banen må forskyves mot øst på grunn av utvidelse av Minde barnehage, noe som gir begrensninger for muligheten til å utvide størrelsen på banen. Forskyvningen medfører bl.a. at alle lysmastene må flyttes. På denne banen er det tenkt sambruk med rugby. Rugby krever et ekstra høyt fangnett bak målsonen og et mykere banedekke. Rollandsbanen Her skulle det være muligheter for å utvide banen både i bredde og lengde, uten å komme i konflikt med dagens lysmaster, men dagens drenskummer/-ledninger må da omlegges. Tjønnenbanene De tre eksisterende kunstgressbanene skal oppgraderes med nytt kunstgress. Dagens problemer med overvann må utbedres. Side 4 av 9

5 3 Fysisk utforming Eksisterende anlegg Espelandsbanen Løpebanen rundt dagens grusbane kan fjernes og innlemmes i fotballbanen/sikkerhetssonen. Lengden på «idrettsarealet» er så stor at det her er muligheter for å etablere en 5 er bane nordøst for hovedbanen, samt utvide parkeringsarealet sydvest for banen. Dagens bane er dårlig drenert, med kun en kum på den ene langsiden. Belysningen er ikke tilfredsstillende. Inngjerdingen er mangelfull på noen punkt, og fundamentet for gjerdet må noen steder utbedres. Banen ligger tett opp til jernbanespor som benyttes av veterantog. Rautjernbanen Banen ligger på et område hvor det tidligere var et tjern. Høydeforskjellen fra høyeste til laveste punkt på banen er ca. 1,5 meter, med lavpunktet i det nordøstre hjørnet. Det er drenskummer/-ledninger langs banens østre langside. Det er i dag kun gjerde på banens kortside mot nord. Minde barnehage, som ligger vest for banen, skal utvides. Banen må derfor forskyves mot øst, inn i grøntområdet mot Bendixens vei. Rollandsbanen Banen er godt drenert, men drenskummene begrenser dagens spilleflate. Ved en utvidelse av banen må dagens drenssystem plugges og nytt etableres. Dagens lysmaster er plassert i god avstand til banen, noe som gir muligheter for utvidelse i bredden uten at disse berøres, men gangveien langs østsiden må da forskyves inn i terrenget. Det ligger vann-, spillvanns- og overvannsledning i banen. Det er i dag kun gjerde på banens kortside mot øst. Tjønnenbanene Her er det gamle kunstgresset modent for utskiftning og banene har betydelige overvannsproblemer. Dette skyldes trolig først og fremst for mye finstoff i sandavretningslaget, slik at vannet ikke slipper gjennom. I topplaget på hovedbanen ligger det varmerør som nå skal fjernes, da disse ikke lenger er i bruk. Retningslinjer for fysisk utforming Det skal først foretas grunnundersøkelser av banene og på områdene hvor ev utvidelser skal foretas. Følgende skal avklares: stabilitetsforhold jord-/steinmassenes kvalitet og egenskaper mht. setnings- og telefare, samt drenerende egenskaper jord-/steinmassenes gravbarhet og egenskaper ved transport og utlegging/komprimering jord-/steinmassenes fordeling og mektighet dybder til fjell lokalisering av grunnvannstand og ev vannårer i baneområdet Side 5 av 9

6 Det skal også tas miljøprøver av massene. Dersom eksisterende masser f.eks. skal skiftes ut i en dybde på 50 cm, tas det gjerne miljøprøver til 80 cm dybde. På bakgrunn av grunnundersøkelsene, skal det utarbeides rapport med anbefalte tiltak for den enkelte bane. Dette for å sikre setnings- og telefri baneoppbygging med god dreneringsevne. Kostnadsestimat skal inngå i rapportene. Rapporter og kostnadsoverslag vil danne grunnlag for kommunens vurdering om hvilke baner (ev alle) som skal oppgraderes. Det må foretas oppmålinger på grusbanene for å avklare hvor mye disse kan utvides. På kunstgressbaner er det svært strenge krav til planhet og fall. Kunstgressleveransen skal sendes ut som egen entreprise, mens øvrige arbeider kan gjennomføres som en hovedentreprise. Kommunens idrettsseksjon har fagpersoner som vil bistå prosjekteringsgruppen med kunnskap om oppbygging av bærelag, kunstgress og PAD (støtdempende sjikt) m.m. Det skal benyttes plasstøpt PAD med EPDM tilslag eller prefabrikkert PAD m/ lukket cellestruktur. Bergen kommunes bystyre har vedtatt at det ikke skal brukes granulat av oppmalte bildekk (SBR) på kommunale kunstgressbaner. TPE-granulat skal benyttes. Drenering På alle de tre grusbanene må det etableres nytt drenssystem. Espelandsbanen ligger tett opp til Storelva. Drensledningene trenger derfor ikke kobles på offentlig avløpssystem, men det må gjøres tiltak i drenskummene slik at ikke granulat fra kunstgresset havner i vassdraget. Når det gjelder Rautjernbanen, må det gjøres avklaringer med VA-etaten vedr påkobling av banens drenssystem til eksisterende avløpsnett. Fordrøyning må trolig etableres. På Rolland ligger det vann-, spillvanns- og overvannsledningene i banen. Det må avklares med VA-etaten om det må gjøres spesielle tiltak med disse, før ombyggingen til kunstgress gjennomføres. I og med at det her finnes separat overvannsledning i området, burde tilkoblingen for banens nye drenssystem ikke by på problem. Fordrøyning kan likevel være aktuelt. Eksisterende rør-/dreneringssystem på Tjønnenbanen må undersøkes for å avklare om dette fungerer tilfredsstillende eller om det her også er behov for utskiftning. Grøntområder Rautjernbanen skal forskyves inn i eksisterende grøntområde som ligger mellom banen og Bendixens vei. Her må LARK utarbeide forslag til hvordan det resterende grøntområdet kan utformes. Avklaringer må gjøres med Grønn etat. Rollandsbanen grenser opp mot et større grøntområde. På østsiden av banen ligger en gangvei med en rogneallé tett opp mot banen. Det er ikke ønskelig med trær så tett opp til kunstgressbanen. Her må det vurderes om det er mulig å få til en flytting/forskyving av alléen/gangveien. Dette må avklaringer med Grønn etat. Gjerder I forbindelse med oppgradering til kunstgress skal banene gjerdes inn. Høyden vil variere noe pga. stedlige forhold, men bak mål skal totalhøyden være 5 meter (3 m netting + 2 m Side 6 av 9

7 fangnett). Det kan også bli aktuelt å etablere 5 meter høyt gjerde bak målsonene på langsidene ved spill på tvers av banene. Bak målsonen på rugby må totalhøyden være 8 meter (3 m netting + 5 m fangnett). Det skal lages sluser i gjerdene for ballhenting (2 stk på hver langside og 1 på hver kortside). Espelandsbanen er for en stor del inngjerdet, deler av dette kan trolig benyttes, men det er behov for supplering og utbedringer. På denne banen må det i tillegg til sluse(r) også etableres trapp til terreng på langsiden mot elven. Mot jernbanelinjen må det vurderes om sluser skal utgå. Belysning På Espeland må det monteres et par nye master og lysarmaturene i dagens master må enten suppleres eller erstattes med nye. Alle mastene på Rautjern må flyttes når banen forskyves mot øst. Eksisterende belysningen på Rolland er tilfredsstillende. Belysningen på Tjønnebanene må vurderes mht. utskifting/oppgradering. WEB-styring av belysningen skal etableres på alle banene. Søknadsplikt Tiltakene (utvidelse/forskyvning, gjerder og nye lysmaster) på de tre grusbanene vil være søknadspliktige i h.h.t. plan- og bygningsloven. 4 Rammer Førende dokumenter Dette byggeprogrammet, samt dokumentene det er henvist til på side 4, gir hovedrammene for prosjektene. Økonomi Forprosjektet skal utarbeides i nært samarbeid med en prosjektgruppe bestående av representanter fra idrettsseksjonen, idrettsservice, idrettslagene (brukerne) og prosjektleder fra EFU. Prosjektkostnaden er på dette stadiet lagt inn i budsjettene på bakgrunn av erfaringstall. Den økonomiske rammen skal utvikles slik: 1. Forprosjektet inklusiv grunnundersøkelser, skal leveres med kalkyle. Forprosjektet skal godkjennes i styringsgruppen. 2. Etter tilbudsinnhenting, men før byggestart, skal kostnadsrammen legges frem og godkjennes av styringsgruppen igjen. I byggefasen rapporteres prosjektet i henhold til EFUs interne rutiner. Det er bevilget totalt kr 22,5 mill. til oppgradering av de tre banene. I vedtatt budsjett for 2014 ligger det inne kr. 8,5 mill. for Espelandsbanen, kr. 8 mill. for Rautjernbanen og kr. 6 mill. for Rollandsbanen. Tjønnenbanene finansieres med midler fra privat giver. Side 7 av 9

8 5 Gjennomføring Faseinndeling Prosjektet skal gjennomføres som et tradisjonelt byggeprosjekt inndelt i følgende faser: Grunnundersøkelser 3. Forprosjekt 4. Detaljprosjekt 5. Kontrahering 6. Bygging 7. Overtakelse 1 fasen avsluttes formelt når det foreligger godkjenning av dette byggeprogrammet. 2 Det skal foretas grunnundersøkelser, utarbeides rapport, forslag til tiltak og kostnadskalkyler. På bakgrunn av disse, vil det bli avklart hvilke baner som det er formålstjenlig å oppgradere. 3 I forprosjektfasen skal prosjektene utvikles ferdig. Forprosjektet leveres med kalkyle, forslag til entrepriseinndeling og fremdriftsplan for den videre prosessen. Fasen avsluttes ved at forprosjektet godkjennes av styringsgruppen. Brukeres deltakelse i selve prosjektutformingen reduseres etter endt forprosjekt. 4 Formålet med detaljeringsfasen er å gjøre prosjektet klart for prising av entreprenører og transformere prosjektmaterialet til håndterlige arbeidsdokumenter til bruk på byggeplassen. Selv om idretts/brukers innflytelse nå er redusert, vil det bli behov for å svare på en rekke detaljspørsmål fra konsulentene. 5 I kontraheringsfasen føres prosjektet inn i regimet til Lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Denne prosessen styres i sin helhet av EFU uten medvirkning fra bruker. Tilbudsevalueringen vil gi svar på om kalkylen fra forprosjektet holder mål. Kontraheringsfasen avsluttes ved at det gis godkjenning om byggestart og at nødvendige midler stilles til disposisjon. 6 Idrettsseksjonen må avsette nødvendige ressurser både til planleggingen og til oppfølgingsarbeider når entreprenørene er kommet på plass. På nåværende stadium antas byggearbeidene å pågå i ca 1,5 måneder på hver bane. 7 Overtakelse vil skje for hver bane. Side 8 av 9

9 Fremdriftsplan Tiden frem til og med ferdig forprosjekt må anses som retningsgivende. Fra og med detaljprosjektfasen skal det lages bindende fremdriftsplaner med alle konsulenter og entreprenører. Bindende fremdriftsplan skal leveres sammen med forprosjektet. September 2014 Grunnundersøkelser /Forprosjekt Desember 2014 Detaljprosjekt Januar 2015 Kontrahering Mars 2015 Byggestart Mars 2015 Ferdig 1. mai 2015 Pga den stramme fremdriftsplanen, er det viktig at prosjektet bemannes tilstrekkelig til at prosjekteringen går parallelt på alle de fire banene. Prosjektorganisasjon Idrettsseksjonen er oppdragsgiver, mens EFU har ansvaret for prosjektgjennomføringen. Idrettsseksjonen er representert i prosjektorganisasjonen gjennom hele prosjektfasen. Prosjektet organiseres som følger: Styringsgruppe Oppdragsgiver IDRETTSSEKSJONEN Prosjektleder EFU Bruker IL Fri, Årstad IL, Åsane IL, AIL Frøya Byggeleder Prosjekteringsgruppe Entreprenør Side 9 av 9