Raud vinter Levanger Roar Tromsdal INNHOLDSFORTEGNELSE

Transkript

1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning side 2 1. Bakgrunn og vedtak om oppstart side 3 2. Organisering. side 4 3. Finansiering utfordringer og framdrift side 5 4. Prøvene og produksjonsarbeidet. side 6 5. Arbeidet med en urpremière. Forestillingene, mottagelse hos publikum og presse side 7 6. Markedsføring og billettsalg side 8 7. Økonomien i prosjektet side Rammen rundt forestillingen side Evaluering side Vurdering av eventuell videreføring av prosjektet. side Sluttord side 12 2 av 13

3 Innledning Raud vinter ble en kunstnerisk og publikumsmessig suksess. Over 9000 mennesker ble rørt og opprørt av den dramatiske historien om Levanger-opprøret i 1851, der fattigfolket kjempet mot overmakten for frihet, likhet, brorskap rettigheter vi i dagens velstandssamfunn tror er en selvfølge. Hovedtyngden av publikum kom fra Levanger og Innherred; ungdomskoleelever, voksne og godt voksne mennesker, høy og lav i samfunnet. Raud vinter var den største kulturbegivenheten i Levanger siden byjubiléet i Den ble muliggjort gjennom en enorm frivillig innsats fra sterke kulturkrefter i Levanger, organisert gjennom Torvteateret, i samarbeid med aktører fra teatermiljø langt sør og nord for Levanger og det profesjonelle teaterselskapet InnSpæll A/S. Raud vinter manifesterte dermed to av Nord-Trøndelags spesielle fortrinn på teatersiden friluftsteatret og et fruktbart samarbeid mellom profesjonelle kunstnere og amatører. Det er interessant og nokså sjelden at en kommune produserer teater i stort format. Levanger kommune tok et viktig kulturpolitisk grep med denne satsingen i, og viste i praksis at kommunen tar kulturens rolle i samfunnet på fullt alvor. Denne rapporten er ikke en fullstendig rapport fordi regnskapet enda ikke er klart; fortsatt er ikke alle utgiftsfakturaer mottatt, og vi mangler oversikt over størrelsen på VO-midlene som tilfaller prosjektet. Så snart dette foreligger, vil pkt. 7 i rapporten bli oppdatert. 3 av 13

4 1. Bakgrunn og vedtak om oppstart. Idéen. Historielærer Rolf Grankvist ved Gerhard Schønnings gymnas i Trondheim hadde noen år tidligere gitt ut boka «Thranitterbevegelsen i Trøndelag» da han i 1969 fikk Torvald Sund som elev. Grankvist foreleste om den gryende politiske radikalismen i Norge på midten av 1800-tallet og inspirerte den allerede sosialt engasjerte og glødende forfatterspiren med sine skildringer av virkelighetens klassekamp, konkretisert gjennom Thranitteropprørert i Levanger i Etter 30 år i ulming, tok Torvald tak i stoffet igjen og begynte å arbeide med det stykket som endte opp som musikalen Raud vinter. Musikkteatret Huldra, en nystartet gruppe bestående av 3 driftige, kunstneriske Levanger-damer, fikk i 2003 høre om Torvalds manus i sin leting etter mulig Levanger-materiale å arbeide med. Huldra falt for manuset. Og snøballen rullet: Torvald bearbeidet manuset videre og fikk komponist Knut Anders Vestad til å lage musikk. Arnulf Haga ble allerede i 2004 koblet inn som aktuell regissør. 1 Etter et års forberedelse ble InnSpæll A/S trukket inn som påtenkt utførende produsent. Arnulf Haga utarbeidet foreløpig budsjett og produksjonsplan. Medio desember 2005 stiftet Huldra sammen med andre kulturorganisasjoner i Levanger Torvteateret 2. Vedtakene. Torvteaterets interimsstyre søkte Levanger kommune om tilskudd, noe formannskapet vedtok 22. februar i sak 18/06: 1. Levanger kommune bevilger kr i tilskudd til Torgteatret til gjennomføring av musikkteatret Raud vinter. Beløpet bevilges av kommunen i samarbeid med Innherred Vekst. Dette kommer i tillegg til at kommunen går inn med tjenester til en verdi av kr inkl leie av Øvre Torg. 2. Spørsmål om underskuddsgaranti samt vurdering og godkjenning av endelig budsjett for «Raud Vinter» behandles som egen sak i formannskapet På grunn av prosjektets størrelse og økonomiske risiko var det vankelig å få noen til å påta seg styreledervervet i Torvteateret. Før Per Anker Johansen sa ja, og Torvteaterets styre kunne konstitueres den Prøvene startet på dette grunnlaget, men det ble i det videre planarbeidet klart at prosjektets størrelse innebar en så stor økonomisk risiko at Torvteateret ikke kunne stå som prosjekteier. Formannskapet fikk seg derfor forelagt en sak 4 som endte opp følgende vedtak 22. mars i sak 22/06: 1. Levanger kommune går inn som eier av kulturprosjektet «Raud Vinter». 2. Levanger kommune inngår avtale med teaterselskapet Innspæll A/S som får prosjektledelseansvaret og det kunstneriske ansvaret for produksjonen. 1 Denne regissøren har et engasjement som er altomfattende. I tillegg til å regissere med et energiforbruk som et nyoverhalt varmekraftverk, går han inn i prosjekter også som manusutvikler, kulturpolitiker, lobbyist, tilrettelegger og pådriver før prosjektene er vedtatt å snakke om flere månedsverk i dette tilfellet er ikke å overdrive. 2 Levanger Blandakor, Levanger Byteater, Levanger Barnebyteater og Kulturhusets Venner. Levanger Kammerkor var aktiv i forfasen, men trakk seg av uklare grunner ut av prosjektet. 3 Per Anker Johansen, Levanger Blandakor (styreleder); Ingrid Elise Andersen, Musikkteatret Huldra; Hilde Brørs, Levanger Byteater; Kristin Ertzaas, Levanger Barnebyteater; Bente Anita Elden, Levanger Blandakor; Ketil Iversen, Kulturhusets Venner. 4 Kultursjefen var utrettelig aktiv i denne fasen. Prosjektleder deltok på en sammenkomst med personer fra det private næringsliv og ble gjentatte ganger oppringt inn i de små lørdagstimer den 25. februar av kultursjefen som ikke ville ta vinterferie før formannskapssaken var klar. Det private næringsliv lo vantro; «Offentlig ansatte jobber ikke på denne tiden av døgnet. Basta.» Neivelnei. 4 av 13

5 3. Det etableres et prosjektstyre bestående av 1 representant for Innspæll (leder), 2 representanter for Torvteatret og 2 representanter for Levanger kommune. Rådmannen får fullmakt til å oppnevne kommunens representanter i prosjektstyret og skrive kontrakt med Innspæll. 4. Budsjettet for Raud vinter tas til etterretning. Rådmannen får fullmakt til å godkjenne endelig budsjett og inngå avtale med Innspæll 5. Levanger kommune bidrar til gjennomføring av prosjektet i en samhandling mellom teaterselskapet Innspæll A/S, Torvteatret og kommunen i tråd med organisasjonsmodellen. 6. Tilskuddet på kr til Torvteatret i sak 18/06 stilles til disposisjon for prosjektet «Raud vinter». 2. Organisering. Kontrakt mellom Levanger kommune som prosjekteier og InnSpæll A/S som utførende produsent ble inngått 4. april Kontrakten med InnSpæll omfattet prosjektleder, regissør, orkesterleder, korregissør, tilretteleggelse, sponsorarbeid, planarbeid). Torvteaterets funksjon var å være teknisk arrangør, organisere frivillighetsapparatet og bistå i finansieringsarbeidet (vedlegg 1). Bakgrunnen for å inngå kontrakt med InnSpæll A/S, var at InnSpæll de siste årene har markert seg som en sterk teaterfaglig produksjonsenhet, som har ledet tilsvarende prosjekt med gode resultat, eksempelvis Ei ny tid på Steinkjer i Det ble oppnevnt et prosjektstyre som hadde det overordnede ansvaret for Raud vinter (vedlegg 1). Prosjektstyret trådte i funksjon allerede 9. mars, før det var formelt oppnevnt. Fra 31. mars ble det holdt jevnlige møter, jf referat fra de 20 prosjektstyremøtene (vedlegg 2). Prosjektlederens var leder for prosjektstyret. Prosjektlederens funksjon var å lede, tilrettelegge og koordinere hele prosjektet. Mye av arbeidet har vært konsentrert om finansiering og inngåelse av kontrakter med kunstnere og diverse samarbeidspartnere, markedsføring og redaksjon av teaterprogrammet. Mange av oppgavene avhenger av å bli gjennomført på dagtid; det er derfor avgjørende viktig at den som skal påta seg denne oppgaven, har en arbeidssituasjon for øvrig som muliggjør dette. 5 Til å styre selve produksjonsarbeidet oppnevnte prosjektstyret et produksjonsstyre bestående av lederne for de forskjellige funksjonene i produksjonen (vedlegg 1). Produksjonsstyret hadde sitt første møte 16. mars, og ble ledet av produksjonsleder Grete Hokstad. Regissør møtte på de aller fleste produksjonsstyremøtene. Prosjektleder, scenograf, kor-regissør, orkesterleder, korinstruktør, kostymedesigner møtte i produksjonsstyremøtene når dette ble ansett nødvendig. Oppsummerende råd: 2.1 Dersom Raud vinter skal settes opp på nytt, anbefales organisasjonsmodellen med De tre maktinstanser 6 videreført. 2.2 InnSpæll A/S engasjeres som den utførende produsent. 2.3 Prosjektleder må ha mulighet til å utøve sin funksjon på dagtid. Innsikt i teaterproduksjon og ledererfaring bør vektlegges sterkt. 5 Prosjektleders tidsbruk er nøye loggført, og kan sammenholdes med timelister ved den institusjon han har sitt faste arbeid. Arbeidets omfang var anslått til 200 timer. At faktisk timebruk ble ca 2,5 høyere, må tilskrives en kombinasjon av en urpremières uforutsigbarhet, et ufinansiert prosjekt ved oppstarten og nok også prosjektleders petimetriske arbeidsform. 6 En eiende (Levanger kommune), en utførende (InnSpæll A/S) og en folkelig (Torvteateret) makt. 5 av 13

6 3. Finansiering utfordringer og framdrift Formannskapet vedtok et budsjett 22. mars som balanserte innenfor en totalramme på kr (vedlegg 3). Budsjettet inkluderte et økonomisk bidrag på kr fra kommunen (som ble økt til kr for å etterkomme N-T fylkeskommunes forutsetning om tilsvarende tilskudd) og et indirekte bidrag i form av tjenester på kr (Det siste beløpet føres både på inntekts- og utgiftssiden.) I løpet av prosessen ble dette budsjettet justert en rekke ganger. Spesielt på bakgrunn av de faktiske inntekter (sponsorer og tilskudd), men også utgiftssiden måtte justeres. Bl.a. var det i budsjettet satt av kun kr i diverse/uforutsette utgifter, dvs. ca 0,6% 7 av de totale utgiftene. De største utfordringene lå likevel på inntektssiden. Prosjektleder, leder for Torvteaterets styre, Per Anker Johansen, og regissøren gjennomførte en rekke møter med aktuelle sponsorer. Det ble fort klart at vi var ute i seneste laget; de fleste bedriftene allerede disponert hele eller deler av sitt sponsorbudsjett for 2006 til andre formål. Målet for sponsorbudsjettet var kr Vi klarte å inngå rene sponsoravtaler til knapt halvparten av beløpet. I tillegg kom ca kr i inntekter fra programannonser, provisjon av salg opplevelsespakker på Backlund og lokale sponsorer. De store sponsorene (beløp over kr ) var Norske Skog Skogn, Sparebank1, NTE og T-A. De tre sistnevnte har samarbeidet tett om en del større kulturarrangement de siste årene. Dette har bidratt vesentlig til gjennomføringen av slike arrangement, og er svært prisverdig. 8 I tillegg til sponsorstøtte, fikk Raud vinter tilskudd fra N-T fylkeskommune ), Norsk kulturråd ( ), Fond for lyd og bilde (30.000), LO ( i underskuddsgaranti), samt VO-midler. Totalt fikk Raud vinter ca kr i tilskudd (ca over budsjettet), inklusive et stipulert VOmiddelbeløp gjennom AOF på kr Billettinntektene ble i formannskapssaken 22. februar budsjettert med kr , og i formannskapssaken 22. mars justert ned til kr Totalt ble billettinntektene på kr , med andre ord ca kr over det siste budsjettet. Utgiftsrammen ble økt med ca kr i prosjektet; dette ble imidlertid kompensert i stor grad av økte inntekter. Oppsummerende råd: 3.1 Dersom Raud vinter skal settes opp på nytt, må arbeidet mot aktuelle sponsorer settes i gang i god tid før det budsjettåret bedriftene skal bruke sponsormidler fra. 3.2 De lokale sponsorene var overraskende beskjedne i Det må derfor gjøres et grundig arbeid overfor for det lokale næringsliv for å sikre at disse aktørene ser den betydningen Raud vinter har for Levanger. 7 Prosjektleder rår innstendig til at denne posten økes 4-5 ganger dersom Raud vinter får se Torgets lys igjen. 8 Prosjektleder etterlyser likevel en grundig prinsipiell debatt om den makt dette gir til å prioritere enkelte arrangement framfor andre. Skjer dette i tråd med kulturpolitiske prioriteringer? Eller må de nødvendigvis ikke gjøre det? Kan det tenkes at debatten er fraværende fordi kulturaktørene frykter å sette seg utenfor det gode selskap og miste sponsormuligheter? Bør ikke det offentlige for eksempel fylkeskutursjefen ta et initiativ for å belyse mulige slagsider ved den praksis som nå ser ut til å etableres som en varig ordning? Prosjektleder beveger seg kanskje på tynnere is enn han bør, når han også peker på at dette er ekstra tydelig når det gjelder T-As bidrag, som både skjer i form av annonsering og sterk redaksjonell dekning. (Nå skal han holde kjeft. I denne sammenheng). 6 av 13

7 4. Prøvene og produksjonsarbeidet. Produksjonsarbeidet fulgte produksjonsplanen som ble utarbeidet av regissøren til den første prøven 5. mars (vedlegg 4). Prøvene før ferien ble holdt i kantina på Frol vg. skole, et godt egnet prøvelokale til en vennligsinnet pris. Det var dessuten svært praktisk at kostymeproduksjonen foregikk i et tilstøtende rom, både sosialt og framfor alt fordi det gjorde prøvingen av kostymer tidsbesparende. Kulissene ble laget i leide lokaler i andre deler av de tidligere skolebygningene ved Frol vg. skole, utleid av Frol Utvikling A/S v/vidar Burmo for kun dekning av strømutgiftene. Da prøvene startet etter ferien, ble 3. etasje på Korpen leid av Studentskipnaden i N-T som garderobe,/oppholdsrom og som prøvelokale for orkesteret. I tillegg ble Larsen-gården stilt til rådighet av Byggmester Grande til produksjonsapparatet. Det var dessuten av meget stor betydning at Levanger kommune stilte Glassgården og toalettene i Rådhuset til disposisjon for Raud vinter. Det var svært mange medvirkende i Raud vinter, ca 120 på scenen, herunder ca 30 barn/ungdommer og 16 i orkestret. Dette stilte store krav både til den kunstneriske og den administrative ledelse. Selv om det til tider ble en del ventetid, særlig for de minste, var stemningen hele tiden god i den stadig mer sammensveiste gjengen som dro Raud vinter i mål i det gunstige prøve- og forestillingsværet. Den sentrale drivkraft for at dette skal lykkes, var inspisienten. Hilde Brørs, som myndig, humørfylt og effektivt loste prøver og forestillinger sikkert i land. Teaterprogrammet for Raud vinter gir oversikt over alle scenemedvirkende og alle som hadde en praktisk/teknisk funksjon. Alle gjorde en fremragende innsats. Prosjektleder mener likevel det er rettferdig å framheve to arbeidsgrupper som eksponent på den strålende egeninnsatsen som skapte suksessen Raud vinter 9 : Kostymedamene, som produserte dag og natt, til sammen i overkant av 1500 kostymedeler, og det sogar til den meget kvalitetsbevisste kostymedesigner Merete Olsens tilfredshet! Kulissegjengen, som smilende svarte at ja, det er sikkert mulig, når scenograf Monica Nestvold og regissør Haga fant på nye varianter av spennende og funksjonelle scenografiske løsninger. Og muliggjort ble det. Prøvene startet på Torget 10 lørdag 12. august og fortsatte hver dag fram til urpremièren 9. september. Plutselig var det liv og røre på Torget, Levangsbyggene oppdaget at noe ekstraordinært var i ferd med å skje i byen deres, de ble nysgjerrige og etter hvert stolte over hva som vokste fram midt blant dem. 11 Oppsummerende råd: 4.1 Dersom Raud vinter skal settes opp på nytt, må prøvetiden reduseres vesentlig. 4.2 Øvings- og produksjonslokalene (Frol vg. og Korpen) søkes brukt som i Enkelte av disse nål- og hammerentusiastene la ned bortimot et halvt årsverk i frivillig arbeid! 10 Eller Torvet, som innbarkede Levangsbygg og internaliserte innflyttere ynder å betegne denne perlen av et sentrumsområde. Og som mange handelsdrivende i Levanger synes er mest egnet til å parkere biler på. Prosjektleder akker seg over slik vankunne om trivselspotensialer i en vakker småby som Levanger. 11 Prosjektleder fikk stadig kommentarer på vei fra Hattrem Foto til Rådhuset med ringpermene sine: «Nå, det e itj bare på Værdal n de får e te, nei.» Det stemmer det, Levangsbygg. Gratulerer. 7 av 13

8 5. Arbeidet med en urpremière. Forestillingene, mottagelse hos publikum og presse. Hva er en urpremière? En urpremière er den første oppførelse av et teaterstykke, en opera el. en film. Dette representerer store utfordringer for produsenten: Alt arbeid skal gjøres fra grunnen av, ingen har gjort erfaringer med dette arbeidsmaterialet tidligere. Raud vinter er en musikal, med bare originalskrevet manus og musikk. Prøver og forestillinger skal foregå utendørs. Når en vet over hvor lang tid de store musikalene blir utviklet før de slippes løs på publikum, framstår urpremièren Raud vinter som et meget hederlig stykke kunstnerisk arbeid, som både forfatter Torvald Sund, komponist Knut Anders Vestad og kunstnerisk ledelse med regissør Arnulf Haga og orkesterleder Asgeir Skrove i front skal berømmes for. Det ble planlagt og gjennomført 15 forestillinger, med plass til ca publikummere på hver i de gedigne publikumstribunene som ble levert og montert av Aker Kværner. 12 Forestillingene ble gjennomført med imponerende entusiasme og pågangskraft 13 fram til 1. oktober. Korpen gjorde stor nytte som sminkerom og garderobe, romslig og nær. Men med en lunefull heis som kunne ha stoppet en forestilling. 14 Forestillingens lengde, antallet forestillinger og utstrekningen av forestillingsperioden må knappes ned. Dette gikk likevel bra i år på grunn av den store entusiasmen som ble skapt rundt prosjektet, fordi det var en urpremière og fordi været var særs friluftsteatervennlig. Mottagelsen blant publikum var i all hovedsak positiv. Pressens mottagelse var mer blandet, men stort sett saklig. 15 Et knippe sitater fra anmeldelsene: «Raud vinter-ensemblet består i hovedsak av amatører, av lokale sangere og skuespillere, samt bakfolk som gjør jobben på dugnad og fritid. Det er et imponerende stykke arbeid de har lagt ned. ( )» (Levanger-Avisa ) «Imponerende, dristig og underholdende.» (Innherreds Folkeblad & Verdalingen ) «Omgivelsene er unike og de sceniske grepene geniale. Men regien og de kunstneriske prestasjonene virker nærmest forutsigbare med Torvald Sunds manus som bærende element. Det er likevel musikken som kan bli «Raud vinters» akilleshæl mot det som allerede etter én forestilling tegner til å bli en suksess. ( ) Suksessen bør uansett være sikret. Det som utspiller seg på Torvet i Levanger i disse dager er så banebrytende og profesjonelt anlagt, at ingen med bare en flik av hjertet sitt i teater og musikk kan unngå å kose seg.» (Trønder-Avisa ) «Lista legges svært høyt i første forsøk på «Raud vinter», som stanget litt i starten. Det skyldes både den teksttunge innledningen og den sanglig meget krevende musikken. (..) Noen skikkelser trer spesielt tydelig fram, men det er helheten som gir forestillingen særpreg og et solid løft i slutten av første akt. Og sannelig etableres ikke samme trøkk i situasjonen etter 20 minutters pause; det krever disiplin i alle ledd for å gjennomføre noe slikt. ( ) Flyten i spillet er ellers muliggjort gjennom svært fleksible scenografiløsninger med spilleplatter av ulik form og størrelse i stadig bevegelse og nye konstellasjoner, hvor både kostymer og lysvirkninger bidrar til rekken av flotte opptrinn på en arena hvor urpremièren kanskje var starten på en tradisjon.)» (Adresseavisen ) «Raud vinter er eit imponerande dugnadsprosjekt som ikkje er berre Levanger si historie, men ein viktig del av Norges-historia. Det som nå blir spela på torget i Levanger, er noko uferdig både når det gjeld tekst, scenografi og spell. Men med litt justering, omarbeideing og betre personinstruksjon, har dette i seg stoff til å bli noko meir enn berre eitt av mange lokale spel.» (Klassekampen ) 12 Dette skjedde før prøvene startet, en stor fordel fordi en dermed unngikk stopp i prøvearbeidet. Husk det. 13 Kun én nevnt, ingen glemt: Kan dere forestille dere hvordan det er å slåss og å synge med brukket ribben? Ikke? Spør Jon Asle Tronstad, han gjorde det som Paul Olsen i 14 forestillinger. Uten å kny. 14 Tre soldater på vei ned ble rett før en av forestillingene startet sittende fast i heisen ca en time, nesten hele første akt. Lykkeligvis skulle de ikke inn før i andre akt. De fleste av skuespillerne var med i åpningen, så dersom 15 Prosjektleder kan imidlertid nå med blikket rettet mot teateranmeldelser generelt i Trøndelag ikke dy seg for å pirke borti mange avisers politikk med å la anmeldere forkle ugrunnede påstander som teaterfaglige vurderinger. Dette er et problem for teatret. Det burde være det for avisene også. 8 av 13

9 Oppsummerende råd: 5.1 Dersom Raud vinter skal settes opp på nytt, anbefales at det spilles ca 10 forestillinger, fordelt over tre helger, dvs. ca 16 dagers spilleperiode. 5.2 Regissør og forfatter anmodes om å bearbeide manus og regi til en kortere forestilling. 6. Markedsføring og billettsalg. Målet for markedsføringen var solgte billetter. Billettsalget fordelte seg slik: så forestillingen, herav: Ordinær voksen: Barn: Inkl. tilbud til vg. skole Grupperabatt: Studenter: 173 HiNT, Levanger-studenter: 217 Spesialtilbud fra ordfører ved åpning av semesteret Honnør: 762 Tilbud: 824 Ansatte i Levanger og Verdal kommune Fribilletter: Aktører/funksjonærer/gjester/presse, sponsorbilletter Når en trekker fra fribillettene, ble antallet solgte billetter Markedsføringsarbeidet startet sent, på samme måte som sponsorarbeidet. Det var derfor viktig for prosjektet at Tore Sæther påtok seg funksjonen som markedssjef, med sin erfaring og sin evne til strukturert arbeid opp mot lokale sponsorer. 16 Spesielt viktig ble kontakten opp mot Backlund v/knut Strugstad og mot Norlandia-kjeden. Ca av publikum var innom Backlund og fikk en tidsriktig og smakfull matopplevelse, ofte krydret av det vandrende historieorakel Per Anker Johansen. Som for øvrig også besøkte alle ungdomsskolene i kommunen og foret framvakstringene med grunnleggende kunnskaper om levekårene i Levanger-samfunnet omkring Hattrem Foto. I samarbeid med Hattrem ble det utarbeidet markedsføringsmateriell for alle formål: Bilstreamers, flyers, 4 forskjellige størrelser/innhold av plakatene, banner for lyktestolper i Kirkegt., stort banner for gatene og publikumsamfiet. Det ble også laget en plakat for visning på videoskjermene på Magneten. Programmet. Hattrem Foto v/trond Hattrem, Camilla Hattrem og Thea Norberg var også sentral i utviklingen av fotomateriell og layout for teaterprogrammet. Ambisjonen var at programmet skulle gi nyttig bakgrunnsstoff for publikum og som kunne være av verdi også etter forestillingen. Kostnadene med programmet ble omtrent dekket gjennom programsalg og programannonser, men salgspotensialet for begge inntektskildene ble nok ikke fullt ut utnyttet. Plakaten. Teaterplakater kan være så ymse; ofte er informasjonsaspektet større vektlagt enn at plakaten skal uttrykke stykkets idégrunnlag. Mens vi vred egen kreativitet uten å finne noen fullgod løsning, sto 16 Gode tunger vil ha det til at dette senket skuldrene på prosjektleder meget betraktelig. 9 av 13

10 plutselig Karl Patrick Stedenfeldt der, på langvisitt med et pauseår fra studier i Australia, der han nettopp hadde avsluttet en bachelor i visuell kommunikasjon (illustratør-utdanning) ved University of South Australia. Han grep umiddelbart stykkets idé, og laget en kunstplakat av en kvalitet som er sjelden å se i teatersammenheng. Markedsføringsarbeid Det ble lagt stor vekt på å ha en dynamisk hjemmeside oppgradert med stoff og informasjon. 17 Det dreide seg om bakgrunnsstoff, ensemblet, billettsalg osv. Det meste av stoff fra avisene ble lagt dit og vil være tilgjengelig i framtida. I forbindelse med arbeidet for å skaffe sponsorer, annonsører og markedsføring av opplevelsespakkene ble utallige firma mellom Steinkjer og Stjørdal kontaktet via e-post, telefon og besøk (men budsjettene var for det meste oppbrukt). Det ble også sendt ut påminnelser om Raud Vinter som e-post i spillperioden. En god del plakater ble satt opp av ensemblet, men utenfor nærområdet ble dette for usystematisk og måtte derfor suppleres. Store plakater på staffeli ble satt opp hos de største sponsorene på Steinkjer og i Levanger. Det ble tilrettelagt og koordinert for stands med aktørene i kostymer i forbindelse med Grønn Gate, Verdalsmartnan, Stiklestad, Olavsdagene i Trondheim og Levangermartnan. Under hele spillperioden ble det til hver helg lagt ut flyers på alle kafeene i Levanger. Media ble hele tida matet med stoff og tipset om stoff, men dette begrenset seg av naturlige kapasitetsgrunner når mye av markedsarbeidet måtet utføres. Invitasjoner til pressekonferanser og visninger ble sendt ut og fulgt opp. Det ble laget et reklameinnslag som gikk på TV Nord-Trøndelag ca 70 ganger. For å spare penger ble det meste av skilt, sete og radmerking, adgangskort og billettrekvisisjoner tatt fram i samarbeid med Servicekontoret. En god del koordineringsarbeid og skilting ble utført av markedssjefen, spesielt aktiviteter som ingen så eller hadde ansvar for. Markedssjefen har laget et oppsummerende notat som vedlegges (vedlegg 5). Oppsummerende råd: 2.4 Dersom Raud vinter skal settes opp på nytt, bør markedsføringa av et prosjekt av en slik dimensjon startes minimum ¾ år i forveien. I perioder må mange av aktivitetene utføres på dagtid. Dette vil kreve frikjøp eller at jobben utføres av en person som er ansatt i kommunen eller i andre sentrumsutviklende organer i byen. 2.5 Markedsføringsorganisasjonen bør bestå av 2-3 personer, hvorav minimum én jobber på heldagsbasis. 17 Flott, Åsmund Brygfjeld! 10 av 13

11 7. Økonomien i prosjektet. Endelig regnskap foreligger ikke enda fordi alle fakturaene ikke er innkommet og det er enda uklart hva inntektene fra VO-midlene vil bli. Anslagsvis vil totale inntekter bli ca kr Utgiftene stipuleres til ca kr Økonomisk kom prosjektet dermed vel i havn, særlig når en hensyntar at dette var en urpremière, med det pionerarbeid og de grunnlagsutgifter en urpremière representerer. Prosjektleder må be om å få legge fram regnskapet som en separat sak når det foreligger i revidert stand. 8. Rammen rundt forestillingen. Spille- og publikumsområdet på Torget ble enkelt inngjerdet med hampetau. Torvteaterets medlemsorganisasjoner v/levanger Blandakor påtok seg ansvaret for salg av kaffe og kaffebrød, teaterprogram og regncape. Dette gikk hand- og smertefritt, og mange erfaringer ble gjort som vil være nyttige dersom Raud vinter skal settes opp senere. Regissør Haga har foreslått at hele Torget omgjøres til et miljø anno 1851, der det selges tidsriktig mat og drikke. Dette kan ha den synergieffekt at Raud vinter kan kobles til og dra nytte av de rike martnastradisjoner Levanger er så viden kjent for. Oppsummerende råd: 8.1 Dersom Raud vinter skal settes opp på nytt, må rammen rundt forestillingen utvikles i retning av omskape Torget til et miljø anno 1851, der det selges tidsriktig mat og drikke. Dette bør skje i nær dialog med Marsimartnan. 9. Evaluering. Evalueringen for Raud vinter ble gjort både i de enkelte grupper (Vedlegg 6) og i et møte 4. oktober der lederne for gruppene var invitert. Innspillene fra disse møtene vil være meget nyttige arbeidsredskap dersom Raud vinter skal settes opp igjen. Referat fra evalueringsmøtet 4. oktober siteres nedenfor: «EVALUERING AV RAUD VINTER RV har vært mye mer enn produksjonen; mentalt løft i Levanger. opplysende, engasjerende. Helt vesentlig å ivareta den lokale kompetansen som er skapt i prosjektet. Viktig at det frivillige kulturlivet i Levanger og kommunen fortsetter det positive samarbeidet at alle gode krefter nå kjenner sin besøkelsestid. For å unngå at erfaringene tas vare på og videreføres, er det også viktig å spille videre på lag og kommunisere med de profesjonelle kreftene som har vært involvert InnSpæll og andre profesjonelle. RV har vært et stedsutviklingsprosjekt; dette henger derfor også sammen med utviklingen i og utenfor sentrum i Levanger. 11 av 13

12 Produksjonen: Kulisser: Litt lite folk, litt dårlig med tid på Torget. Kom sent i gang på våren. Visste for lite hva vi gikk til. For knapp kommunikasjon med scenograf i starten. Annet lagerlokale for kulissene enn stallen er helt nødvendig. Arnulf: Vent til beslutning om evt. videreføring er tatt, finn en plass ute og lag plass for det. Kostymer: I drygen travelt; for få folk. Noen måtte dra lasset. For uklare grenser mellom kostymer og rekvisitter. Det burde vært en egen renholdsgruppe burde vært. Bespisning fra prøvene startet på Torget burde vært mer organisert; kostymegjengen måtte ta ansvar. Trivselsgruppa: Noen burde hatt som oppgave å ta seg av barna. Det burde vært med flere med i gruppa og som ikke skal være med på scenen. Sminke. God organisering i forkant og nok folk gjorde oppgaven overkommelig. Burde vært litt mer tid i forkant. Sminkekurset kom før alle sminkørene hadde kommet. Markedsarbeidet: For sent i gang med arbeidet. For lite midler for markedsføring sørover. Ikke fullgod oppfølging fra mediesponsoren. Alle forestillingene burde ikke vært lagt ut med en gang. Billettprisen kunne kanskje vært økt. Inspisient: Fornøyelse å arbeide med så mange positive krefter under alle 64 prøvene. Synd at produksjonsmøtene kolliderte med prøvene på slutten. Stiklestad Lyd og Lys: Veldig godt fornøyd med hele apparatet, ikke minst oppfølging fra kulissegjengen. Flere lydsystem hadde vært ønskelig. Koret: Tøff oppgave. Har vokst på oppgaven. Torvteateret: Egnet organisasjon, men åpen for utvidelse ved evt. videreføring av RV. Skal ha sin egen evaluering senere. Funksjonærstaben: Kom for sent i gang, men lett å få tak i kveld. Kunne systematisert arbeidet mer. Arnulf Haga, InnSpæll: Dersom RV skal opp igjen, må det mer folk til. RV 2006 var en urpremiere en svært krevende oppgave. Mange grep må gjøres for å utvikle RV vinter videre. Asgeir Skrove, InnSpæll: Som musikalsk leder: stabil forestilling på høyt nivå fra premieren er målet. Stor ros til koret for innsatsen. Planene ble lagt opp etter dette og fulgt. Og det samme gjelder forestillingsrutinene. Forestillingen profiterte på å ha så mange prøver på Torget. Som daglig leder i InnSpæll A/S: InnSpæll opptatt av å balansere mellom sin rolle som den profesjonelle parten, og samtidig stimulere det frivillige kulturlivets utvikling og selvstendighet. InnSpæll godt fornøyd med samarbeidet med oppdragsgiver. InnSpæll vil lage en liste over nødvendige forutsetninger for å kunne påta seg oppgaven som kunstnerisk ansvarig dersom RV skal settes opp igjen. Alf Birger Haugnes, Levanger kommune: Levanger kommune vil avvente rapporten fra prosjektleder før kommunen tar stilling til evt. videreføring av RV. Dersom frivillighetsapparatet ønsker dette, vil kommunen legge stor vekt på det.» 12 av 13

13 10. Vurdering av eventuell videreføring av prosjektet. Prosjekteier skal være nøktern når beslutningen om en eventuell videreføring av prosjektet tas: Publikumsmessig må en ta med i betraktningen at Levanger kommune sponset sine ansattes billetter, og det ble anvendt midler fra den kulturelle skolesekken for kjøp av billetter til ungdomsskoleelevene. Det er ingen automatikk i at alle de som ga tilskudd til prosjektet, vil gjøre dette neste gang. Det er heller ingen selvfølge at de store sponsorene bidrar på samme nivå dog vil det være større muligheter til å forhandle om større sponsorbeløp neste gang i og med at sponsorkontakten kan starte før bedriftene har disponert sine sponsorbudsjett. De lokale sponsorene var overraskende beskjedne i Det må derfor gjøres et grundig arbeid overfor for det lokale næringsliv for å sikre at disse aktørene ser den betydningen Raud vinter har for Levanger. Men det viktigste faktum er at Raud vinter var et kunstnerisk og publikumsmessig vellykket prosjekt: Ringvirkningene for Levanger-samfunnet er svært verdifulle som konkret iverksetting av samhandling mellom det frivillige kulturlivet, det offentlige, næringslivet. Økonomisk kom prosjektet vel i havn, særlig når en hensyntar at dette var en urpremière, med det pionerarbeid og de grunnlagsutgifter en urpremière representerer. Evalueringene fra de medvirkende er positive, og de fleste ønsker å være med dersom Raud vinter settes opp på nytt. Prosjektleder vil på denne bakgrunn tilrå at Raud vinter settes opp igjen. For å kunne nyttiggjøre seg den kompetansen, det engasjementet og det markedsmessige grunnlagsarbeidet fra årets oppsetting, er det klokt å sette opp Raud vinter igjen så snart som mulig, enten i 2007 eller senest i Sluttord. Prosjektleder vil avslutningsvis gi stående applaus til alle impliserte i Raud vinter. Det meningsfylte og enestående samarbeidet har gitt mye lærdom og mange rike opplevelser. 18 Verdal, 3. desember 2006 Roar Tromsdal Prosjektleder 18 Takk! 13 av 13