Raud Vinter 2011 Sluttrapport

Transkript

1 Raud Vinter 2011 Sluttrapport Januar 2012 Side I

2 Foto: Hattrem INNHOLD Sidenr. 1 SAMMENDRAG GJENNOMFØRING I FORHOLD TIL PROSJEKTPLANEN MÅLREALISERING PROSJEKTORGANISERING OG RESSURSDISPONERING ØKONOMI VIKTIGE ERFARINGER AVSLUTNING...9 Side II

3 Sluttrapport Raud Vinter 2011 Raud Vinter inngikk som en del av Levanger kommune sin jubileumssatsning, Levanger Oppsetningen ble gjennomført i samarbeid Teaterselskapet Innspæll AS, kulturkrefter fra Innherred og Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Teaterselskapet Innspæll v/arnulf Haga hadde ansvar for kunstnerisk ledelse og Norges Vel hadde prosjektledelse. Hovedtyngden av aktører var rekruttert fra Levanger Kammerkor, Levanger Blandakor og Levanger Barnebyteater. FAKTA: Manus: Torvald Sund Musikk: Knut Anders Vestad Kunstnerisk ledelse og regi: Innspæll v/arnulf Haga Musikalsk leder: Asgeir Skrove Prosjektledelse: Det kongelige selskap for Norges Vel v/tore Sæther Denne rapporten er ikke fullstendig da revidert regnskapet enda ikke foreligger, men det forventes ikke vesentlige endringer. 1 SAMMENDRAG Som en kort beskrivelse av oppsetningen tar prosjektleder seg den frihet å sitere fra varaordfører Hans Heierås sin oppsummering av Raud Vinter 2011 i talen etter siste forestilling: «Det ble en suksess!» Raud Vinter var en av bærebjelkene i jubileumsfeiringa Levanger 2011 og organisasjonen hadde som hovedmål «kvalitet i alle ledd». Dette målet mener vi ble nådd. Styrken som ligger i samhandlingen, når amatører og profesjonelle, barn og voksne - fra hele regionen - drar lasset i lag, har nok en gang vist at det bidrar til kvalitet og det ga oss en musikalsk og kunstnerisk opplevelse. Denne gangen kan man si at rammene var eksepsjonell med en kulisse som ga publikum en intim opplevelse og inntrykk av å sitte midt i historien samt kongens tilstedeværelse under premieren. En svært spesiell arena midt i byen, et musikkteater som er en historisk fiksjon, på stedet hvor det skjedde for 160 år siden, med et tema som er like aktuelt i dag som i 1851: Menneskeverd. De profesjonelle aktørene har bidratt til å utvikle et stort engasjement og en kvalitet som vi alle bør vær stolt over. Alle timene med terping og øving har gitt resultater med god støtte av en alltid engasjert regissør, Arnulf Haga, og ikke å forglemme alt det arbeidet som er lagt ned på kostymer, kullisser, amfi og organisering. Det bør også nevnes det gode samarbeidet med teatermiljøet i nabokommunen Verdal, som bisto med kompetanse i produksjonen, aktører på scenen og i orkesteret. Politikerne tok en viktig kulturpolitisk beslutning ved å vedta en så stor kulturell satsningen på torget i jubileumsåret Med det ble det synliggjort at kultur er viktig for utvikling, trivsel, bolyst og boglede i kommunen og at kulturens rolle i samfunnet tas på fullt alvor. Raud Vinter ble en kunstnerisk og kulturell suksess. Ca personer overvar de 10 forestillingene om den dramatiske historien om Levanger-opprøret i Der fattigfolket kjempet mot overmakten for frihet, likhet, brorskap rettigheter vi i dagens velstandssamfunn tror er en selvfølge. Det ble besluttet at oppsetningen skulle være et tilbud til «Den kulturelle skolesekken» og gjorde det da mulig for alle ungdomsskoleelevene i kommunen å overvære oppsetningen. Med tilpasning av tidligere utarbeidet infofolder og lærerveileder var det godt tilrettelagt for implementering i undervisningen og ca. 950 elever overvar forestillingene. En av de viktigste suksesskriteriene for en slik oppsetning er markedsføringen. Markedssjef Marit Halvorsen og markedsgruppen gjorde en god jobb med å formidle arrangementet. Det resulterte bla. i nesten 40 avisoppslag om Raud Vinter i tillegg til annonsering i aviser, på nett, kino, plakater, radio og TV. Se vedlagte Markedsføringsrapport. De økonomiske føringene for prosjektet og oppsetningen var en budsjettramme på kr (+ kr i kommunal arbeidsinnsats). Side 3

4 Regnskapet viser at billettinntektene ble kr lavere enn budsjettert. Per dato viser foreløpig regnskap -kr , og det er ikke noe som tilsier vesentlige endring av dette. 2 GJENNOMFØRING I FORHOLD TIL PROSJEKTPLANEN Forberedelse, prøvene og produksjonsarbeidet. Dato for nypremieren var satt til 26. august med 10 forestillinger fram til 10. september. Det Kongelige Selskap for Norges Vel (Norges Vel) ble engasjert som prosjektledelse fra august Det ble invitert til informasjonsmøte om Raud Vinter 2011 i Rådhuset den 24. juni Dette møtet ble markedsført på følgende måte: TA og LA tirsdag 22. Juni LA påminnelse 24. Juni E-post til alle tidligere deltagere E-post til kor og teaterlag Kommunens hjemmeside Infoskjerm på Rådhuset Det var svært godt oppmøte, både fra det gamle ensemblet fra 2007, men også mange nye fjes. Det var ikke tvil om at motivasjonen til innsats var på plass. Alle registrerte teaterlag og kor i kommunen ble invitert til infomøte i Rådhuset 6. september Formålet med møtet var å få rekruttert lag og foreninger fra hele kommunen samt kollektiv påmelding av organisasjoner som grunnstammen for ensemblet, organisert under felles paraply. 21. mars var det oppstartmøte i Rådhuset. Regissør Arnulf Haga presenterte masterplanen som la føringene for ensemblet, koret og orkesteret. Skuespillerne hadde individuelle leseprøver på forsommeren. Koret startet sin intensivøving 12. mai på Musikkens Hus. Orkesteret møttes første gang på Levanger vgs. 18. juni til øvingshelg som ble avsluttet med felles øving med koret. Vi fikk leid gamle «Kinarestauranten» fra mars og dette ble base for kostymegruppen og deres intense arbeid, øvingsrom, sosialt samlingspunkt samt sminkerom under forestillingene. Etter påske startet kulissegruppen med Jubileumskulissene, designet av Erlend Haga, i en av hallene på Rinnleiret. Disse kulissene var en svært omfattende oppgave som la beslag på store ressurser gjennom hele perioden fram til premieren. Kulissene var i utgangspunktet et prosjekt som lå utenfor Raud Vinter prosjektet, men ble en tidkrevende oppgave både for dugnadsgjengen og organisasjonen forøvrig. Resultatet ble enestående og mange har gitt positive tilbakemeldinger også til scenograf Erlend Haga og snekker Geir Myhre som ledet dette arbeidet. Det er nå i høst besluttet at disse kulissene skal bli stående på torget til neste sommer og håpet er at de blir brukt av lag, foreninger og enkeltpersoner. Dugnadsinnsatsen under forberedelsene til forestillingene var stor. Med organisering og koordinering, sying og tilpasning av kostymer, bygging, maling og montering av jubileumskullisser og andre kulisser, montering av publikumsamfi mm. Vi anslår dette arbeidet til å være på over 2000 timer. I tillegg kommer alle timene med terping og øving. Øvingstiden på torget var vesentlig redusert i forhold til tidligere år. Torget var først tilgjengelig etter Levangermartnan og med premiere den 26. august ble det kun tid til tre ukers øving her. Dette var ekstremt kort tid for en slik stor oppsetning og stilte store krav både til ensemblet, amatører og profesjonelle, orkesteret og ikke minst regissør. Fra 1. august ble de gamle lokalene til Sparebank 1 leid og vi fikk gode møte- og øvingslokaler samt garderober til hele ensemblet. Levanger Torv ble fra 7. august igjen erobret tilbake til en møteplass med yrende liv og arena for begivenheter. Amfi, nye og gamle kulisser og scene kom på plass i løpet av denne uka. Med innleid publikumsamfi fra «Elden» Side 4

5 på Røros og kommunens nyinnkjøpte amfi ble sittekomforten for publikum vesentlig bedre enn ved tidligere oppsetninger. Publikumsamfiet ga dessuten en fin visuell ramme for oppsetningen og mange benyttet stolene i amfiet i øvingsperioden for å overvære øvingene som til tider var svært underholdende. Totalt var over 300 personer engasjert i forbindelse med årets oppsetning av Raud Vinter. Ca 150 på scenen, derav over 40 barn/ungdom, 18 i orkesteret, over 80 bak scenen og til sammen over 60 funksjonærer under forestillingene. Dette stilte store krav både til den kunstneriske og den administrative ledelse. Stemningen var hele tiden god i den stadig mer sammensveiste gjengen som dro Raud Vinter i mål. Det var dessuten av meget stor betydning at Levanger kommune stilte Glassgården, toalettene og andre rom i Rådhuset til disposisjon for Raud Vinter. I tillegg hadde Servicekontoret og Festiviteten ansvar for billettsalget. Programmet for Raud Vinter gir oversikt over alle scenemedvirkende og alle som hadde en praktisk/teknisk funksjon. I alle ledd ble det gjort en fremragende innsats. Nypremière Med erfaringen fra oppsetningen og suksessen i 2006 og 2007 hadde regissør Arnulf Haga store planer om å løfte årets oppsetning ytterligere. I korte trekk gikk det ut på et bearbeidet manus fra noen roller ble større, mens andre ble tatt bort og det ble noen nye. Konfliktene ble tydeligere. De lidelsene som folket ble utsatt for framsto enda mer kompromissløs enn tidligere. Symbolbruken ble med andre ord tydeligere. Regissøren la vekt på at oppsettingen skulle fokusere på noe som skjer rundt oss i dag, for Raud Vinter er ikke bare et stykke om historisk sosialrealisme, det handler også om samtida vår. I tillegg ble det engasjert et større profesjonelt skuespillerteam, Paul Ottar Haga, Siri Schnell Juvik, Kjetil Støa, Maija Skille, Geir Holmen og Ingrid Elise Anders som løftet denne oppsetningen ytterligere. Dette medførte selvsagt vesentlig større kostnader mht. honorar, men på samme tid ble det jobbet med å redusere andre kostnader. Kongebesøket Det ble tidlig annonsert at Hans Majestet Kong Harald skulle overvære premieren. Dette ga en ekstra motivasjon for ensemblet og produksjonen og ga en utrolig fin ramme for premieren. Selv om markedsgruppen ikke kunne benytte en eventuell effekt av dette i markedsføringsarbeidet, bidrog kongebesøket til store forventninger og trykk på billettsalget til premieren, men også generelt til forestillingene. For prosjektledelsen medførte dette vesentlig mye merarbeid med koordinering, tilrettelegging, oppfølging og møtevirksomhet som kom i tillegg til det avtalte prosjektarbeidet. Forestillingene ble gjennomført med imponerende entusiasme og pågangsmot fram til 10. september, og allerede nypremieren viste en ny og forbedret oppsetningen, en vedvarende kvalitetsheving til og med siste forestilling. 3 MÅLREALISERING Vedtak og finansiering Kommunestyret vedtok sak 48/10, ny oppsetning av Raud Vinter med et budsjett som balanserte innenfor en totalramme på kr inklusiv kommunal arbeidsinnsats på kr Utgifter: Kunstnerisk: (regi, dirigent, prof. skuespillere, musikere,koreografi, royalties mv) Teknisk: (lyd, lys, personale mv) Markedsføring: (annonsering, plakater, program, div markedsføring) Administrasjon: (prosjektledelse, bespisning, reise/opphold mv) Sum utgifter: Inntekter: Billettinntekter: x 5500 = Offentlige tilskudd: Levanger kommune: Nord-Trøndelag fylkeskommune Side 5

6 Norsk Kulturråd: Samarbeidspartnere i næringslivet: Andre inntekter Sum utgifter: Vurdering: Rådmannen oppfatter ringvirkningene for Levangersamfunnet ved oppsetningen av Raud Vinter som svært verdifull som konkret iverksetting av samhandling mellom det frivillige kulturlivet, det offentlige og næringslivet i jubileumsåret Det er nødvendig med sikring av økonomien for produksjonen gjennom å avsette deler av det bevilgede kommunale tilskuddet for Levanger 1000 år til medfinansiering av Raud Vinter. I tillegg må det påregnes arbeidskraft fra kommunalt ansatte til planlegging og gjennomføring, dette er en involvering som blir spesielt nødvendig, naturlig og viktig i jubileumsåret. Respons, publikum og presse. Raud Vinter ble en kunstnerisk og kulturell suksess. Ca personer overvar de 10 forestillingene. 6 av forestillingene var fullsatt, derav 3 der vi ikke kunne slippe inn alle som ønsket det. To forestillinger hadde relativt lite besøk, noe som sannsynligvis skyltes store nedbørsmengder i forkant av forestillingene. Mottagelsen blant publikum og pressen var positiv. Et knippe sitater fra anmeldelsene: «Dette kan vi være stolt av» (Levanger Avisa i leder) «Der fortelles en viktig historie» (Levanger Avisa) «Sterk og mektig musikal med uforløst potensial» (Trønder Avisa) «Opprørsdrama med tyngde» (Adresse Avisa) «Storslått Raud Vinter» (Verdalingen) 4 PROSJEKTORGANISERING OG RESSURSDISPONERING Prosjektorganisasjonen besto av: Prosjekteier: Levanger kommune v/ Odd Håpnes Prosjektledelse: Det Kongelige Selskap for Norges Vel v/tore Sæther og Marit Halvorsen (markedssjef) Utførende produsent: Innspæll AS Korinstruktør: Kai Lennert Johansen Repetitør: Solveig Salthammer Kolaas Paraplyorganisasjon for lag: Torvteateret Produksjonsleder: Grete Hokstad Produksjonsstyret: Inspisient Kulissesjef Kostymesjef Teknisksjef Rekvisitasjef Hår/sminke Arr./Trivsel ansvarlig Lyd/Lys Hege Udbye Geir Myhre Jenny Krogstad Asbjørn Ørsleie Rolf Rinnan Eva Safar Hege Brusdal Hamstad Stiklestad lyd v/bjørn-ove Bergsmo Side 6

7 Det ble utarbeidet en egen organisasjonsplan med beskrivelser av oppgaver og ansvar samt budsjett for de forskjellige gruppene. Torvteatret, er en sammenslutning som p.t består av Levanger Blandakor, Levanger Levanger Barnebyteatret og Levanger Kammerkor var paraplyorganisasjonen for de lag som var kollektivt påmeldt til deltagelse i oppsetningen. De bidro med grunnstammen i ensemblet og stor dugnadsinnsats under forberedelsen og under forestillingene. Innspæll viste igjen sin profesjonalitet og egenskap til å samhandle profesjonelle og amatører mot felles mål. De mestrer store produksjoner og bidro i helt vesentlig grad til å sikre god gjennomføring og høg kunstnerisk kvalitet på produksjonen gjennom kunstnerisk leder og regissør Arnulf Haga. Levanger kommune har hatt en positiv rolle som har bidratt til verdiskaping på mange plan. Kommunen tok gjennom sitt eierskap et viktig kulturpolitisk grep med denne satsingen og viste i praksis at kommunen tar kulturens rolle i samfunnet på fullt alvor. Produksjonen viste at vi har et fagmiljø som er i stand til å gjennomføre slike store oppsetninger i regionen. Side 7

8 5 Økonomi Økonomien i prosjektet. Utskriften av regnskapet er ikke komplett og er derfor tilføyd poster og endringer som vil komme. Per dato er resultatet på -kr Det forventes ikke vesentlige endringer i revidert regnskap. Raud Vinter 2011, budsjett og regnskap Regnskap Regnskap Art: Ansvar Funk: Navn på artskonto: Utgifter Inntekter Lønn fast stilling kr 702, Engasjement kr , Overtid kr 5 664, Honorar kr , Pensjonspremie kr 85, Arbeidsgiveravgift kr , Kommunal bevertning kr , Andre driftsutgifter kr , Billetter ol. Ved ekskusjon kr 1 200, Annonser kr , Reise og diettgodtgjøring kr 91, Transport/skyss kr 1 493, Rekvisita kr , Leie av lokaler kr , Rekvisita kr 1 447, Konsulenttjenester kr , Innleie artister kr , Kjøp av tjenester fra private kr , Generell momskomp. kr , Diverse andre inntekter kr , Billettinntekter (- billettavgift) kr , Sponsorinntekter * Statstilskudd (Norsk kulturråd) * Ref. moms fra driftsregnskap kr , Tilskudd fra Fylkeskommunen * Tilskudd fra Levanger kommune * Internsalg (interne overf.) *sum kr , Salg av DVD til ensemblet (levering januar) kr 3 000, DKS, ligger inne i finansieringsplanen kr ,00 Sum kr kr Resultat kr (63 704) Avvikskommentarer: For dokumentasjon av oppsetningen ble det gjort DVD-opptak som kom på kr og dette var ikke budsjettert. I finansieringsplanen var det kr fra DKS. Dette er ikke kommet på plass, men er tatt med i regnskapet. I to tilfeller ble det utbetalt lønn istedenfor honorar, noe som medførte arbeidsgiveravgift på kr Noe som ikke var innenfor prosjektleders påvirkning. Side 8

9 6 VIKTIGE ERFARINGER Ensemblet bør i god tid før oppstart bli informert om omfanget av øvinger, forestillinger og eventuelt dugnadsarbeid. Mange er engasjert i flere aktiviteter i fritida eller jobber turnus, og må derfor i god tid tilrettelegge for nye engasjement. Rekruttering av menn er en utfordring. Det er viktig å se på organisering av framtidige kulturarrangement for å få til en enda sterkere organisering, forankring og bedre fordeling av oppgaver. Bemanning av gruppene må skje i god tid før jobben skal starte. Det ble etablert en egen gruppe, Teknisk, som hadde spesifiserte oppgaver, men som i tillegg skulle bidra der det var behov. Denne gruppen var viktig å ha på plass. Det har ikke blitt lettere med årene å få på plass nødvendig dugnadskapasitet. Viktig å ta hensyn til når på året folk er tilgjengelig. Unngå mai, juni og juli! Mange fridager og ferie. Ca. 950 billetter ble solgt til reduserte priser til Den kulturelle skolesekken. Dette medførte lavere gjennomsnittspris per billett, men til gjengjeld et større besøk av ungdom. Et viktig bidrag til forståelse av vårt samfunn. Kommunens regnskapssystemet ble ikke tilgjengelig for prosjektlederen før ut i august. Dette har medført mye ekstra arbeid samt dårlig oversikt i perioder. Raud Vinter har bidratt til økende kulturaktivitet med ringvirkninger i teaterlag og andre organisasjoner i vår egen kommune og nabokommuner. Ringvirkningene for Levanger-samfunnet er svært verdifulle som konkret iverksetting av samhandling mellom det frivillige kulturlivet, profesjonelle, det offentlige og næringslivet. 7 AVSLUTNING Personlig vil jeg takke for all den velvilje og glød som er blitt vist under forberedelsene og gjennomføringen til dette store kulturarrangementet. Uten gode samarbeidspartnere og en fantastisk dugnadsånd hadde det ikke vært mulig. Vi har nok en gang vist at vi får det til med felles innsats. Tore Sæther prosjektleder Det Kongelige Selskap for Norges Vel Avdelingskontor: Moafjæra 10, 7600 Levanger Telefon. : Hovedkontor: Postboks 115, N SKJETTEN Telefon...: Faks...: E-post...: norgesvel@norgesvel.no Nettsted...: Side 9