Folkehelse Barn og unge

Transkript

1 Folkehelse Barn og unge Kommunesamling november 2013 Clarion hotel v/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag

2 Folkehelse barn og unge Folkehelseloven Helse- og sosiallovgivning Nytt rundskriv Q- 16/2013 Forebyggende innsats for barn og unge Rus/psykisk helse Sosiale tjenester i NAV (barnefattigdom)

3 Del av offentlig forvaltning siden 1682 Kongens representant i fylket Regjeringens representant i fylket Bidrar til gjennomføring av Stortingets og Regjeringens vedtak Hovedoppgaver: Rettssikkerhet og samordning Formidler og samordner nasjonal sektorpolitikk overfor kommunene, med vekt på at hver kommune skal ha et reelt handlingsrom Fører tilsyn med kommunal virksomhet, gir veiledning og pålegg, men tar hensyn til kommunenes lokalpolitiske vurderinger Garantist for rettssikkerhet, kan omgjøre kommunale vedtak til fordel for enkeltpersoner Regional beredskapsmyndighet

4 Kongehuset Utenriksdep. Arbeids- og inkluderingsdep. Samferdselsdep. Barne- og likestillingsdep. Miljøverndep. Fornyings- og administrasjonsdep. Landbruksog matdep. Helse- og omsorgsdep. Kunnskapsdep. Justis- og politidep. Kultur- og kirkedep. Kommunalog regionaldep.

5 Fylkesmann Jørn Krog Ass. fylkesmann Brit Skjelbred Administrasjonsstaben Fylkesmannens sekretariat Administrasjonssjef Trond Persson Gunnhild Hatlelid Schei Aage Tørris Ekker Enhet for kommunerettet samordning Kommunal- og beredskapsavdelingen Sosial- og helseavdelingen Oppvekst- og utdanningsavdelingen Miljøvernavdelingen Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Direktør Alf-Petter Tenfjord Fung. direktør Kjetil Ollestad Utdanningsdirektør Lasse Arntsen Fylkeslege Jan Vaage Miljøverndirektør Stein-Arne Andreassen Landbruksdirektør Tore Bjørkli

6 «Sør- Trøndelag- det sunneste og reneste fylke» Målgruppe : Barn og unge Strategi: Mestring

7 Prioriteringer- samordning Samordning av oppgaver til målgruppen Barn og unge Velferdsteam Felles ledermøte mellom Oppvekst og utdanning og sosial og helse Styrket samarbeid med Opplæringsavdelingen i fylkeskommune Styrket samarbeid med kompetansesentrene Fylkesgrepet-samhandlingsreformen Folkehelse er gitt prioritet

8 Fylkesmannens kjennskap til kommuner Tilsynsaktivtet Råd og veiledning Møter Enkeltsaker Media

9 Lovverket før og etter Lov om sosiale tjenester Lov om kommunehelsetjenester Lov om fylkeskommunenes oppgaver i folkehelsearbeidet Helse- og omsorgstjenesteloven Folkehelseloven 9 Folkehelseloven Helse- og omsorgsdepartementet

10 Definisjoner Folkehelse er et felles begrep for befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller beskytter mot helsetrusler samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen

11 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) av 24. juni 2011 i kraft fra 1. januar 2012 Forskrift om oversikt over folkehelsen Rundskriv I -6/2011

12 Formålet med folkehelseloven 1 Loven skal. bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse utjevner sosiale helseforskjeller bidra til å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. bidra til bedre samordning av folkehelsearbeidet - Det er ikke nok å behandle, vi må gjøre noe med forholdene som gjør at sykdom oppstår

13 Folkehelseloven Ansvar for folkehelsen er gjennom den nye folkehelseloven flyttet fra helsetjenesten i kommunen til kommunens overordnete ledelse. Folkehelsearbeidet skal omfatte alle kommunale sektorer..helse i alt vi gjør.

14 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen 5 «Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. «Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen»

15 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen 5 Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig (eks FHI) b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene (eks. skolehelsetjenesten, helsestasjonene og erfaringsbasert kunnskap fra fastlegene, KOSTRA og SYSVAK) c) kunnskap fra lokalsamfunn for øvrig som kan ha innvirkning på befolkningens helse (eks. lokal informasjon om bomiljøer, innflytting og utflytting, sosial integrering, næringsstruktur, salgs- og skjenkesteder for alkohol, skole og barnehageforhold

16 Forskrift om oversikt over folkehelsen 3 krav til oversiktens innhold Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av A)befolkningssammensetning B)oppvekst- og levekårsforhold C)fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø D)skader og ulykker E)helserelatert atferd F)helsetilstand Kravene i forskriftens 3 må anses som et minstekrav. Alle kommuner skal ha kunnskap om disse tematiske områdene

17 Krav til oversiktens innhold 3 a. Befolkningssammensetning Grunnlagsdata om befolkningen som kan omfatte antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster mv. Slike data er viktige for å tolke øvrige data i oversikten

18 Krav til oversiktens innhold 3 b. oppvekst- og levekårsforhold Definert i 3 annet ledd»med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. «

19 Krav til oversiktens innhold 3 c. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø drikkevannskvalitet, luftkvalitet, nærmiljø, tilgang til friområder og friluftsområder, antall støyplagede mv. indikatorer på sosialt miljø kan være organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser som f. eks bruk av biblioteket mv. biologiske faktorer eks; oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold

20 Krav til oversiktens innhold 3 d skader og ulykker Trafikk, skolevei, lekeplasser, osv

21 Krav til oversiktens innhold 3 e 3 e helserelatert adferd Med helserelatert adferd menes adferd som har vist å ha innvirkning på et helseutfall. (levevaner) Dette kan for eks. være fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler. Det kan også omfatte risikoadferd som kan gi utslag i skader og ulykker.

22 Krav til oversiktens innhold 3 f Opplysninger om helsetilstand (helse og sykdom) Opplysninger om helsetilstand vil i hovedsak være informasjon om forekomst av forebyggbare sykdommer som psykiske lidelser, hjerte- og karsykdommer, type 2- diabetes, kreft, kroniske smerte og belastningssykdommer, karies og ulykkesskader

23 Krav til oversiktens innhold Oversikten skal inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser Kommunen må godtgjøre at analysene bygger på god faglighet (nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse ) Det vil ikke være tilstrekkelig at oversikten bare omfatter en sammenstilling av opplysninger/informasjon om disse områdene

24 Systematisk folkehelsearbeid Det nye regelverket angir en arbeidsform for folkehelsearbeidet, og bestemmelsene er tilpasset plan- og bygningsloven. Det systematiske folkehelsearbeidet er illustrert gjennom figuren nedenfor.

25 Påvirkningsfaktorer for helse

26 Hvis folkehelse er vil et arbeid innenfor folkehelse angå hele kommunen og alle dens etater

27 Forebygging etter helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenestene har 3 roller: Kommunen skal sørge for egne helsefremmende og forebyggende tjenester Forebyggende innsats skal være en del av alle kommunale helse- og omsorgstjenester Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Forebygging er en del av forsvarlige helse- og omsorgstjenester 27 Tittel på presentasjon 27

28 Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelsearbeidet: Innsats mot faktorer som påvirker risiko for hyppighet i befolkningen Helsetjenesten: Vri innsats mot forebygging og tidlig innsats mot risikofaktorer på individ- og gruppenivå Folkehelseloven -Det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet Helse Helse- og omsorgstjenesteloven Forebyggende helsetjenester Forebygging i tjenestene Lovpålagt avtalesystem mellom sykehus og kommuner Tilbud om ØH Sykdom

29 3-1 Det overordnede ansvaret for helse- og omsorgstjenester I utgangspunktet et «sørge for» ansvar Det fordrer systematiske tiltak i kommunen Planlegge, gjennomføre, evaluere, korrigere tjenestene Gjøre tjenestene tilgjengelig Skal tilby /betjene alle som «oppholder seg» i kommunen år Ansvaret gjelder også om oppgaver er overlatt til privat virksomhet

30 Helse og omsorgstjenesteloven 3-2 og Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester; hjelp - Omsorgstjenester: også tidligere sosiale tjenester 3-3- Kommunenes ansvar for helsefremmende arbeid; forebygging - Omfatter også sosiale problemer

31 Hotjl 3-2 For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: a. helsetjeneste i skoler og b. helsestasjonstjeneste 2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og c. medisinsk nødmeldetjeneste 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetjenester i hjemmet, b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c. plass i institusjon, herunder sykehjem og d. avlastningstiltak.

32 3-2 Profesjonsnøytralt lovverk Ikke omfangskrav eller kompetansekrav Kommunal frihet lokale hensyn Åpner for fleksibel bruk av personell Mange personellgrupper likevel uunnværlige? Merk forskrifter som videreføres Fare for feilbemanning? Fare for forsvarligheten?

33 4-1 Forsvarlighetsbegrepet Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene.

34 3-3 Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5. Oversikt over helse- og sosialutfordringer Bidra med kompetanse til folkehelsearbeid Gjennomføring? Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det. Behovskartlegging Angir ikke hvilke tiltak

35 Kap Forskjellige bestemmelser Nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorer

36 5 grunnleggende prinsipper 1. Utjevning 2. Helse i alt vi gjør 3. Bærekraftig utvikling 4. Føre-var-prinsippet 5. Medvirkning 36 Tittel på presentasjon 36

37 Folkehelseloven - hovedtrekk Loven gjør det klart at befolkningens helse er fellesskapets ansvar Kommuner, fylkeskommuner og stat skal integrere helse i alt vi gjør Tydeligere krav til oversikt over hva som er folkehelseutfordringene Klar kobling til plan- og bygningsloven Samordning mellom kommune, fylkeskommune og statlige helsemyndigheter Tiltaksplikt for kommunene 37 Tittel på presentasjon 37

38 Oversikt over lokale utfordringene er utgangspunkt for lokalt arbeid Data fra folkehelseinstituttet er et utgangspunkt Statlige bidrag Fylkekommunal statistikk Kommunen/FK må innarbeide informasjon ut fra lokal kontekst: Fra tjenestene ( 5b) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn ( 5 c) 38 38

39 Erfaring fra tjenestene eksempel skolehelsetjenesten Utviklingstrekk Utfordringer i skolen Forhold som tyder på folkehelseutfordringer i barnas oppvekstmiljø, eks: Familie Fritid Sosialt miljø 39

40 FOLKEHELSELOVEN (2011) plan- og bygningsloven (2008) 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen 6 Mål og planlegging

41 Kommunestyrets ansvar for den overordna sektorovergripende planleggingen KOMMUNAL PLANSTRATEGI utviklingstrekk utfordringer BEHOV FOR PLANER Kommuneplanens AREALDEL Reguleringsplan Kommuneplanens SAMFUNNSDEL inkl. tematiske planer Handlingsprogram økonomiplan/budsjett IVERKSETTING

42 Kommunal planstrategi 10-1 strategiske valg knyttet til samf.utvikling kunnskap om naturens helsetilstand miljøutfordringer kunnskap om innbyggernes helse folkehelseutfordringer HVILKE KOMMUNEPLANER MÅ REVIDERES/UTARBEIDES Planstrategi utarbeides/vedtas minst en gang hver valgperiode senest innen ett år etter konstituering (sept.2011-sept.2012)

43 Sosialt/kulturelt Miljømessig/fysisk Økonomisk BÆREKRAFTIG UTVIKLING -fastsatt i grunnlovens 110b + Plan og bygningsloven Kommuneloven 1 BÆREKRATIG UTVIKLING

44 Rundskriv Q-16/2013 Forebyggende innsats for barn og unge 6 departementer

45 1) Starte tidlig, samordne og ha kompetanse Starte tidlig og jobbe langsiktig Helhetlig og samordne innsats på flere fagområder Målgruppe: politisk og adminisstrativ ledelse i kommunen

46 Hva er forebygging? Erfaring viser at ulike fagmiljøer og profesjoner legger ulik forståelse på begrepene helsefremming og forebygging Forebygging handler om å styrke det friske, og skape mestring Viktig med felles begrepsforståelse, rolleavklaring og hva er de enkeltes enheters samfunnsoppdrag Dette er et lederansvar å få «løftet» i kommunen

47 3) Plikt til å forebygge- lov og regelverk FN konvensjon om barnets rettigheter fremhever at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger Barnekonvensjonen gjelder som norsk lov Virksomheter som er rettet mot alle barn og unge er omfattet av et generelt lovverk Flere særlover regulerer virksomheter eks barnevernslov, helse- og omsorgstjenestelov m.fl Alle ansatte må kjenne til krav i lov og forskrift Intenkontrollforskriften sikrer forsvarlighet

48 4) Forutsetninger for godt forebyggende arbeid Barn og unges medvirkning Forebygging krever helhetlige planet og tydelig ledelse Samarbeid på tvers Lokal mobilisering og frivillig innsats Kompetanse NB- hvilken kompetanse trenger en

49 Lov om sosiale tjenester i Nav formålsparagrafen 1. Lovens formål Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.

50 Hva innebærer det sterke fokuset på barn- og unge? Nav skal sørge for at barn- og unges særskilte behov blir ivaretatt Skal samarbeide med andre instanser for å forebygge, eks: Barnevern Helse og omsorgtjenesten Utdanningssektoren 13 omhandler Nav -kontorets plikt til å samarbeide med andre deler av forvaltningen - Skal bidra til å sikre helhetlige og koordinerte tjenester - F. eks med deltagelse i ansvarsgrupper

51 Individuelle tjenester råd og veiledning 17 opplysning råd og veiledning Et viktig virkemiddel for å nå lovens målsetting om å bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud Ulike livsområder som arbeid, aktivitet, helse, fritid, hjemmesituasjon, omsorgsoppgaver, bolig, nettverk og økonomi. Nav-kontoret har et særlig ansvar for økonomisk rådgivning for personer med vanskeligheter/gjeldsproblematikk. Plikt til å henvise til andre når det går ut over deres kompetanse. Det skal fattes vedtak på tjenesten råd og veiledning etter en konkret og individuell vurdering

52 Individuelle tjenester Individuell plan 28 Individuell plan Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder Koordinert helhetlig tjenetilbud Kartlegge hjelpebehov Styrke samhandling på tvers

53 Tilskudd til kommunene barnefattigdom 2014 Arbeids- og velferdsdirektoratet fattige i Norge hvorav barn med fattige foreldre (Oppslag i dagsavisen ) 7 10 % av alle barn levde i lavinntektsfamilier (2011) Forekomst størst i storbyene Barn av enslige foreldre og av innvandrerfamilier overrepresentert. Foreldrene har ofte svak tilknytning til arbeidslivet. Noen har sammensatte problemer

54 Tilskudd til kommunene barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet Formål: forebygge og redusere fattigdom og sosial eksklusjon Målgruppe: Barn/unge i familier som er i kontakt med sosiale tjenester i Nav Barn og unge der foreldre deltar i kvalifiseringsprogrammet Barn og unge med innvandrerfamilier i lavinntektsfamilier Ungdom som ikke er opplæring eller arbeid

55 Tilskudd til kommunene barnefattigdom 2014 prioriterte tiltak tiltak som bidrar til å sikre barneperspektivet på NAV-kontoret utvikling av helhetlige oppfølgingsprogram for lavinntektsfamilier utstyrsbank, ferie- og aktivitetstilbud i skolens ferier til barn og deres familier som en integrert del av den helhetlige oppfølgingen. tiltak som bidrar til overgang til opplæring, arbeid og aktivitet for ungdom opp til 25 år som ikke er under utdanning eller i arbeid utvikling og forankring av en kommunal handlingsplan for å forebygge og redusere fattigdom og sosial eksklusjon blant barn, unge og barnefamilier integrerte tiltak og tjenester overfor familien i sin helhet i form av motivasjon, råd, veiledning og aktiviteter

56 Tilskudd til kommunene barnefattigdom 2014 Det er Nav som søker om tilskuddet Tilskuddsrammen er økt med 20 millioner for 2014 Bedre samordning av tiltak vil bli vektlagt: barnevernstjenesten, NAV, skole, helsetjenester, barnehager, frivillige, oppfølgingstjenesten og ev. andre Mer informasjon og kontaktinformasjon finnes på vår hjemmeside. Ta gjerne kontakt ved spørsmål!

57 SE MEG! OPPTRAPPINGSPLANEN FOR RUS ER FERDIG. Se meg er en Stortingsmelding om Alkohol narkotika - doping

58 TRENDER Alkohol fortsatt mest brukt Ny markedsplass; det meste kan kjøpes på nett Jentene er i ferd med å ta igjen guttene Se meg! Har også fokus på pårørende (passiv drikking) Kortere institusjonsopphold, mere skal skje i hjemkommunen Oppfølging og sysselsetting vektlegges mere.

59 NY REGJERING Signaler på at det blir øremerkede tilskudd fra Helsedirektoratet som kommunene kan søke på for å starte prosjekter. Fylkesmannen informerer og veileder ved behov for dette. Ta kontakt