Kommuneledersamling - helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Hotel Quality Hotel Augustin 15.nov 2012 Jorunn Lervik, folkehelserådgiver

Transkript

1 Kommuneledersamling - helsestasjoner og skolehelsetjenesten Hotel Quality Hotel Augustin 15.nov 2012 Jorunn Lervik, folkehelserådgiver

2 Fylkesmannens organisering og rolle Status på samhandlingsreformen i fylket Det nye lovverket- betydning for helsestasjoner og skolehelsetjeneste Prosjekt helsestasjon og skolehelsetjenesteerfaringer og sårbarheter Diskusjon

3 Del av offentlig forvaltning siden 1682 Kongens representant i fylket Regjeringens representant i fylket Bidrar til gjennomføring av Stortingets og Regjeringens vedtak Hovedoppgaver: Rettssikkerhet og samordning Formidler og samordner nasjonal sektorpolitikk overfor kommunene, med vekt på at hver kommune skal ha et reelt handlingsrom Fører tilsyn med kommunal virksomhet, gir veiledning og pålegg, men tar hensyn til kommunenes lokalpolitiske vurderinger Garantist for rettssikkerhet, kan omgjøre kommunale vedtak til fordel for enkeltpersoner Regional beredskapsmyndighet

4 Fylkesmannens Sosial og helseavdeling

5 Utenriksdep. Kongehuset Arbeids- og inkluderingsdep. Samferdselsdep. Barne- og likestillingsdep. Miljøverndep. Fornyings- og administrasjonsdep. Landbruksog matdep. Helse- og omsorgsdep. Kunnskapsdep. Kultur- og kirkedep. Kommunalog regionaldep. Justis- og politidep.

6

7 Samhandlingsreformen med fokus på folkehelse

8 Den nye folkehelsepolitikken Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller 8

9

10 Ny stortingsmelding om folkehelse legges frem våren 2013 signaler om at : hovedfokus blir helsefremming og tidlig forebygging

11 Helseminister Jonas Gare Støre sa følgende på en folkehelsekonferanse i Oslo oktober 2012: «En god barndom varer livet ut» I folkehelsesammenheng er barn og unge en viktig målgruppe!

12

13 Erfaringer fra Sør-Trøndelag Felles fylkesgrep i arbeidet med å forberede samhandlingsreformen Plan for arbeidet med reformen vedtatt på fylkesmøte KS 2009 RHF ønsket ikke å møte 86 kommuner, men kommunegrupperinger Forståelse for at det var hensiktsmessig å opptre samla på kommunesiden Hovedstrategi: Kommunegrupper som base Felles kommunegrep

14 Erfaringer fra Sør-Trøndelag Hovedbudskap 1. Ingen kommune kjøre sololøp, ingen kommune skal falle utenfor 2. Skape forståelse for utfordringsbildet - felles opptreden fra St.Olavs, FM og KS - perspektivendring, samhandling, kommunerolle 3. Grip det lokale handlingsrommet

15 Erfaringer fra Sør-Trøndelag Kommunegruppene basis for arbeidet Konkretisering av oppgaver, organisering og styring Faglig arena for dialog mellom spesialisthelsetjenesten og primærkommunen

16 Status Kommunene i Sør- Trøndelag er godt i gang med samhandlingsreformen Fylkesmann har i samarbeid med KS, Fylkeskommunen og St Olav etablert et «fylkesgrep» i møte med kommunene Interkommunalt samarbeid Samarbeidsavtaler er på plass- intensjonsavtaler

17 Kommunegrupper høsten 2010 Leksvik Stjørdal Meråker Surnadal Halsa Rindal Os

18 Erfaringer fra Sør-Trøndelag Fylkesgrepet 2012 Folkehelse Velferdsteknologi IKT Styringsdata Utdanning/kompetanse Forskning Forvaltningskompetanse Omsorgsplan 2015 Avtaleforhandlinger

19 Økonomi Økt rammetilskudd til kommunene Flere tilskuddsmiddelpotter er fordelt- deriblant til helsestasjoner og skolehelsetjenesten Fylkesmannen har prioritert folkehelse i skjønnsmiddelpotten Samordning med fylkeskommunens tildelinger på folkehelse Kommuner har ikke krav om rapportering på frie midler til fylkesmann (staten)

20 Stimuleringsmidler Barn og unge Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid tildelt kr Barnefattigdom- mange kommuner er tildelt penger Ny søknadsfrist 1.april 2013

21 OVERORDNA KOMMUNAL STYRING FASTSATT GJENNOM: KOMMUNELOVEN PLAN- OG BYGNINGSLOVEN kommuneplanens samfunnsdel Og arealdel med handlingsdel Økonomiplan med oversikt over prioriterte oppgaver 21

22 Sosialt/kulturelt Miljømessig/fysisk Økonomisk PBL: Formål 1-1 Kommu neloven Formål 1 Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Legge til rette for funksjonsdyktig kommunalt folkestyre, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av kommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap og med sikte på en bærekraftig utvikling BÆREKRATIG UTVIKLING Bærekraftig utvikling imøtekomme dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov 22

23 Gjennomføring av samhandlingsreformen

24 Nasjonal helse- og omsorgsplan om helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er sentral i det helsefremmende og primærforebyggende arbeidet. Det er viktig at tjenesten har kompetanse som kan ivareta de oppgaver som er tillagt helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Det er ønskelig at kommunene fortsetter styrkingen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten og at tilgjengeligheten økes ved at kapasiteten bygges ut. Kompetansen må rettes mot lokale utfordringer, jf. Folkehelseloven Legge til rette for tverrfaglig samarbeid 24

25 Lovverket før og etter 2012 Lov om sosiale tjenester Lov om kommunehelsetjenester Lov om fylkeskommunenes oppgaver i folkehelsearbeidet Helse- og omsorgstjenestelov Folkehelselov 25 25

26 Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelsearbeidet: Innsats mot faktorer som påvirker risiko for hyppighet i befolkningen Helsetjenesten: Vri innsats mot forebygging og tidlig innsats mot risikofaktorer på individ- og gruppenivå Folkehelseloven -Det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet Helse Helse- og omsorgstjenesteloven Forebyggende helsetjenester Forebygging i tjenestene Lovpålagt avtalesystem mellom sykehus og kommuner Tilbud om ØH Sykdom

27 Helsens grunnstoffer Å bli sett i hverdagen Å føle mestring Å bli lyttet til Å føle seg elsket God ernæring Rikelig med søvn Aktivitet Venner

28 Det systematiske folkehelsearbeidet Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i plan 6 andre ledd 28

29 Det nye lovverket- helse- og omsorgstjenesteloven NB! 1 Formålsparagrafen Legger føringer på hva som er viktige verdier og kvalitet for kommunal helse- og omsorgstjeneste

30 Hotjl 3-2 For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: a. helsetjeneste i skoler og b. helsestasjonstjeneste 2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og c. medisinsk nødmeldetjeneste 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetjenester i hjemmet, b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c. plass i institusjon, herunder sykehjem og d. avlastningstiltak.

31 Noen viktige områder å merke seg Plikt- /tjenestelov for kommuner Noen endringer også i pasient- og brukerrettighetsloven, samt helsepersonelloven En styrke for helsefremmende og forebyggende helsetjenester er å se folkehelseloven inn i en sammenheng (- økt fokus på mestring og mindre på risiko) Profesjonsnøytral- NB! forskrift om lovbestemt sykepleiertjeneste i kommuner er fortsatt gjeldende Hva legger en i det å ha et faglig ansvar som helsesøster? Faglig forsvarlighets kravet er forsterket Varslingsplikten til tilsynsmyndigheten om uforsvarlighet er styrket NB- ny St meld om pasientsikkerhet- NB viktig med internkontroll system for avviksregistreringer

32 Alle som utøver tjeneste i helsestasjoner- og skolehelsetjenesten er å regne som helsepersonell og må forholde seg til all helselovgivning herav også helsepersonelloven ( også taushetspliktbestemmelser) Kommunalt medvirkningsansvar innen forskning Krav om samhandling innad i tjenesten og utad

33 Folkehelseloven med forskrift Formålet med loven - Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller Sikre at folkehelse prioriteres Langsiktig kunnskapsbasert og systematisk arbeid Bedre samordning 33 33

34 5 grunnleggende prinsipper 1. Utjevning 2. Helse i alt vi gjør 3. Bærekraftig utvikling 4. Føre-var-prinsippet 5. Medvirkning 34 Tittel på presentasjon

35 Folkehelseloven - hovedtrekk 35 Loven gjør det klart at befolkningens helse er fellesskapets ansvar Kommuner, fylkeskommuner og stat skal integrere helse i alt vi gjør Tydeligere krav til oversikt over hva som er folkehelseutfordringene Klar kobling til plan- og bygningsloven Miljørettet helsevern Samordning mellom kommune, fylkeskommune og statlige helsemyndigheter Tittel på presentasjon Tiltaksplikt for kommunene 35

36 Regional folkehelseplan Sør- Trøndelag Regional planstrate gi Planprogr am Planarbei d medvirkni ng Ferdig plan Samfunnsutvik ling og planbehov Formål med planarbeidet Planprosesse n Medvirkning Medvirkning Prosess Plan Handlingsprog ram

37 Utviklingsarbeid innen folkehelse, «fra kunnskap til handling» Fylkeskommunen har fra høsten 2012 og våren 2013 invitere kommunene i Sør- Trøndelag til å delta på samlinger der hensikten er at kommunen kan jobbe med egne utfordringer på en systematisk og kunnskapsbasert måte. Arbeidet er i samarbeid med senter for helsefremmende forskning (HIST/NTNU) og fylkesmannen. Det er lagt opp til 5-6 dagssamlinger. Første samling var 10. september. Samling Prosess i egen kommune Samling Prosess i egen kommune Samling

38 Prosjekt helsestasjon og skolehelsetjenesten Et prosjekt hvor målet har vært å forberede kommunene på samhandlingsreformen Prosjektet har bestått av kartlegging, dialog/rådgivning og tilsyn Prosjektet har vært avgrenset til å gjelde krav i helselovgivningen Ikke omhandlet svangerskapsomsorgen Prosjektet er avsluttet og vi ønsker å stille dere noen få spørsmål elektronisk

39 Hva så vi ? Vi så en helsetjeneste med stor entusiasme Gjennom innhentet dokumentasjon og tilsynet så vi mye bra arbeid Ulik organisering og ulikt tjenestetilbud Marginalt med ressurser i forhold til oppgaveløsning gjelder både jordmødre, helsesøstre, leger og fysioterapeuter Dårligst ivaretagelse i skolehelsetjenesten Stort risikofokus og lite helsefremmende fokus Lite fokus på risikostyring Lite/ingen rapportering til politisk nivå Fravær av avviksregistreringer Lite systematikk på kompetanseplaner/styring Helseundersøkelser jf anbefalinger fra veileder og lovkrav i forskriften kuttes og slås sammen Lite eller ingen tilgjengelig helsestasjon for ungdom Dårlig rolleavklaring med med medisinsk faglig rådgiver Det kan oppleves som om det mangler en forståelse på hva som er tjenestens intensjon

40 Erfaringer og sårbarheter En tjeneste som har behov for styring tydelig ledelse i henhold til krav i lov og forskrift Ansvarsavklaringer på roller og kompetanse mellom helsefaglige grupper Øke fokus på helsefremming Prioritering av oppgaver- hva vil kommuner med tjenestetilbudet til gravide, barn og ungdom?

41 Utviklingen Sett fra et helseperspektiv har vi de siste oss fra smittsomme sykdommer/infeksjoner til livsstilsykdommer og kroniske sykdommer- herav psykiske lidelser WHO har sagt at fremtidens store helseutfordring blir depresjoner/ensomhet Kropp og sjel henger sammen

42 Helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet Peke på utviklingstrekk og faktorer i andre sektorer som påvirker helse, inngå i tverrfaglig arbeid Identifisere personer med risiko for sykdom og diagnostisere kronisk sykdom tidligere i forløpet Mer systematisk forebyggende arbeid rettet mot helseatferd hos voksne Avdekke problemer hos barn og unge, intervenere tidlig i problemforløpet eller henvise til andre instanser 42