3 Samarbeid om FoU og innovasjon

Transkript

1 3 Samarbeid om FoU og innovasjon Frank Foyn Kirsten Wille Maus Svein Olav Nås Øyvind Vormeland Salte Gunnar Sivertsen Stig Slipersæter Geir Soland Kaja Wendt

2 128

3 3 Samarbeid om FoU og innovasjon 129 Forskning og utvikling samt innovasjon foregår sjelden i isolasjon. Snarere foregår interaksjon med omgivelsene i betydelig grad, men på ulike måter og med varierende intensitet. Det er disse relasjonene som bidrar til å etablere hva vi omtaler som forsknings- og innovasjonssystemet. Mens de øvrige deler av denne rapporten omhandler aktiviteter og ressurser i de enkelte deler av systemet, nodene, adresserer dette kapitlet indikatorer som kan si noe om samhandling og samarbeid dem imellom. Koblinger og relasjoner er betydningsfulle av mange årsaker. Eksempelvis påvirker de mulighetene for å lykkes i innovasjonsprosesser ved å supplere øvrige innsatsfaktorer, slik at analyser av forholdet mellom innsats og resultater blir ufullstendige dersom samarbeid og samhandling ikke tas med. Likeledes er det slik at store deler av offentlig politikk retter seg mot å styrke relasjoner og kunnskapsoverføring mellom ulike aktører slik at kompetanseinvesteringer blir best mulig utnyttet. For å kunne evaluere politikken er det følgelig behov for god forståelse av og gode indikatorer for interaksjon. Hvorfor er det slik at interaksjon og samhandling er så sentralt innenfor FoU og innovasjon? Spørsmålet reiser en rekke problemstillinger hvorav vi bare kan liste opp noen momenter her. Sentralt er det imidlertid at kunnskap og kompetanse i stor grad kan deles av mange uten at selve kunnskapen eller kompetansen «brukes opp». Dermed ligger det et potensial i å spre kunnskap til flest mulig slik at den gjør størst mulig nytte. Når gjenbruk er mulig, er det dessuten sløsing med ressurser å duplisere eksisterende viten. EUs rammeprogrammer for forskning og teknologisk utvikling er opprettet for å nytte potensialet i samarbeid, og det samme er de nordiske organisasjonene for samarbeid innenfor forskning og utdanning. Det ligger en utfordring i at kunnskap og kompetanse i de fleste tilfeller er tid- og ressurskrevende å frembringe. Dermed har ikke alle aktører anledning til verken å overskue eller skaffe til veie all relevant kunnskap selv de må belage seg på hjelp fra andre. Det er særlig aktuelt for mindre aktører, og med den norske bedriftsstrukturen er det en utfordring som gjelder mange. Men også forskningsinstitusjoner har i stor grad nytte og avhenger av samarbeid med eksterne kollegaer; åpen formidling er et imperativ for grunnforskningen. Igjen ser vi at Norge er et lite land hvor innsatsen må fokuseres og avgrenses også ved universitetene og forskningsinstituttene; størsteparten av kunnskapsproduksjonen finner sted utenfor landets grenser. Egen kunnskap og kunnskapsutvikling er en forutsetning for å bygge opp absorpsjonskapasiteten og dermed kunne nyttiggjøre seg den eksterne kunnskapen. I Norge har vi bygget opp en betydelig kunnskapsinfrastruktur gjennom universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren under forutsetning av at denne kompetansen kan overføres gjennom samarbeid og samhandling. Akademikere publiserer sine resultater først og fremst i vitenskapelige tidsskrifter, men også i rapporter og i direkte kommunikasjon med oppdragsgivere. For mer akademisk rettet forskning er sampublisering en rik kilde til å påvise relasjoner, slik det også kan gjøres med patenter. Siteringer er en tilsvarende mekanisme som kan brukes til å påvise gjensidig kjennskap til kunnskapsutvikling. Er formålet innovasjon, kan en rekke innsatsfaktorer og vilkår være nødvendige for å lykkes; markedskunnskap og -relasjoner, forskningsresultater, kvalitetskontroller og testresultater, egnede maskiner, distribusjonskanaler, informasjonskanaler, programvare osv. Nødvendig opplæring av ansatte inngår i det samme bildet. Disse punktene trekkes fram for å illustrere at samarbeids- og interaksjonsrelasjonene kan ha høyst ulik karakter, fra innkjøp av maskiner og utstyr til forskningssamarbeid ved samme laboratoriebenk. Det kreves mange typer indikatorer for å fange dette mangfoldet, og deres relative betydning er heller ikke nødvendigvis bestemt av kostnader eller volum. I dette kapitlet presenteres først en oversikt over ressursene til FoU-samarbeid (3.1). Deretter ser vi på indikatorer for samarbeid om FoU og innovasjon i næringslivet (3.2) samt FoU-samarbeid mellom forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler (3.3). Kapittel 3.4 tar for seg internasjonalt samarbeid i vitenskapelige tidsskriftsartikler, mens kapittel 3.5 presenterer norsk deltakelse i EUs rammeprogram. Til sist presenteres indikatorer for sampatentering (3.6). Kapitlet inkluderer også en fokusboks som tar for seg betydningen av EU-prosjekter for norske forskningsmiljøer. 3.1 Totale ressurser til FoU-samarbeid Samarbeid om FoU og innovasjon består av formalisert samarbeid mellom ulike aktører nasjonalt og internasjonalt, men i utstrakt grad også uformell kontakt og nettverksbygging mellom næringslivet, universiteter og høgskoler og forskningsinstitutter, og utveksling eller utlån av personale. I Oslo-manualen (OECD, 25), som gir retningslinjer for å innhente og tolke data om innovasjon, skilles det mellom ulike former for interaksjon og samhandling. Her inngår

4 13 3 Samarbeid om FoU og innovasjon Figur Ressurser til FoU-samarbeid i 23 og 25 etter finansieringskilde. Næringslivets innkjøp fra andre foretak i Norge Næringslivets finansiering av FoU utført i utlandet Næringslivets finansiering i UoH- og instituttsektor Offentlig finansiering av FoU utført i utlandet Mill. kr Departementenes finansiering i alle sektorer i Norge Utenlandsk finansiering i alle sektorer i Norge Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk åpne informasjonskilder uten vesentlige kostnader; kjøp av teknologi i form av maskiner, konsulenttjenester og ren oppdragsforskning og samarbeidsrelasjoner der begge parter bidrar aktivt. I dette kapitlet har vi på bakgrunn av de FoU-statistiske undersøkelsene beregnet ressursoverføringene i forbindelse med FoU-virksomheten. De deler av samarbeidet innenfor FoU som foregår uten ressursoverføring mellom deltakende bedrifter eller institusjoner, er imidlertid ikke medregnet. For kjøp og salg av FoU og teknologi er det mulig å innhente opplysninger om leverandører og anvendte ressurser gjennom separate undersøkelser. For omtale av salg av FoU i næringslivet se kapittel Næringslivets innkjøp fra utlandet øker mest Samlet ble det overført 1,7 milliarder kroner til kjøp av FoU og finansiering av FoU på tvers av de tre sektorene og utlandet i 25. Dette er midler til FoUinnkjøp i Norge og deltakelse i internasjonale FoUprogrammer, FoU-oppdrag fra næringslivet, departementer, fylker og kommuner, offentlige etater og utlandet i 25. Finansieringen av slikt FoU-samarbeid utført i Norge utgjorde 8,2 milliarder kroner i 25, mens FoU som ble utført utenfor Norges grenser med norsk finansiering, utgjorde 2,5 milliarder kroner. Sistnevnte dekker bistandsprosjekter og kontingenter til medlemskap i internasjonale organisasjoner og øvrig utland. Her inngår for eksempel EUs rammeprogrammer for forskning og teknologisk utvikling, CERN (Det europeiske laboratorium for partikkelfysikk) og ESA (Den europeiske romorganisasjonen). Disse midlene kommer i tillegg til de totale FoU-ressursene på 29,6 milliarder i Norge i 25. Utgiftene forbundet med FoU-samarbeid utført i Norge viser at næringslivets FoU-innkjøp fra andre norske foretak og finansiering av FoU-prosjekter i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren utgjorde 3,8 milliarder kroner, offentlige myndigheter benyttet 2, milliarder kroner, og utenlandske midler utgjorde 2,4 milliarder kroner i 25, se figur Av de 2,4 milliarder kronene som ble finansiert fra utlandet, kom 1,6 milliarder kroner fra utenlandske foretak til kjøp av FoU fra norske foretak, forsk-

5 3 Samarbeid om FoU og innovasjon 131 ningsinstitutter og universiteter, mens,5 milliarder kroner ble finansiert av EU i alt vesentlig gjennom deltakelse i rammeprogrammene. Andre offentlige institusjoner, internasjonale organisasjoner og private fond og gaver fra utlandet utgjorde den resterende delen på,3 milliarder kroner. Fra 23 til 25 økte summen av samlede ressurser til FoU utført i Norge og i utlandet med finansiering fra Norge, med vel 1 milliard kroner eller 12 prosent. I denne perioden økte finansieringen fra utlandet til Norge og næringslivets innkjøp av FoU fra andre norske foretak i Norge begge med 17 prosent, men mest økte næringslivets innkjøp av FoU fra utlandet, med 22 prosent. Finansieringen fra EU til FoU utført i Norge gikk noe ned fra 23 både absolutt og relativt og utgjorde under 2 prosent av de utenlandske midlene til FoU i Norge i 25. Finansieringen fra offentlige kilder i næringslivet gikk også ned fra 23 til 25. Gaveforsterkningsordningen, som ble etablert i 26, kan medvirke til mer samarbeid, se blå faktaboks om denne i kapittel 1. Det gjelder også all virksomhet som utføres i sentrene for fremragende forskning og sentrene for innovasjonsdrevet forskning. Se faktaboks om elitesatsinger i forskning og innovasjon i kapittel 4. Figur Andel enheter i næringslivet med samarbeid i 25 etter type samarbeidspartner. Prosent Andre foretak i samme konsern Leverandører Klienter, kunder Konkurrenter Konsulenter, konsulentforetak Kommersielle laboratorier/ FoU-foretak Universitet/ høgskoler Forskningsinstitutter Kilde: SSB/FoU-statistikk 3.2 Samarbeid om FoU og innovasjon i næringslivet Kapittel omhandler samarbeid om FoU i næringslivet, og er basert på FoU-undersøkelsen 25. I kapittel er det gjengitt resultater fra FoU- og innovasjonsundersøkelsen 24, der samarbeidet i næringslivet er innenfor innovasjon. Det er derfor ikke mulig å sammenligne resultatene for de to årgangene Samarbeid om FoU i næringslivet Halvparten av alle FoU-foretak samarbeider med andre. Dette viser undersøkelsene både for 25 og for 23. I industrien rapporterte 52 prosent av FoUforetakene om samarbeid i 25, mens det i tjenesteyting var litt færre, 46 prosent. I visse næringer hadde i praksis alle foretakene samarbeid om FoU. Med samarbeid menes aktiv deltaking i felles FoU-aktiviteter med andre organisasjoner, enten andre foretak eller ikke-kommersielle institusjoner. Dette betyr ikke nødvendigvis at begge parter oppnår umiddelbar økonomisk gevinst fra samarbeidet. Rent kontraktarbeid (kjøp eller salg) uten aktivt samarbeid fra begge parter tas ikke med her, se kapittel som omhandler salg av FoU-tjenester. Leverandørene var viktigst Leverandører av utstyr, materiell, komponenter, dataprogrammer eller lignende var viktigste samarbeidspartner. 64 prosent av de samarbeidende FoU-foretakene oppga dette. Ikke langt bak fulgte samarbeid med klienter og kunder med 62 prosent. 47 prosent oppga at de samarbeidet med forsknings-institusjoner. Bare drøyt en fjerdedel av foretakene samarbeidet med sine konkurrenter. Mange foretak hadde samarbeid med flere typer samarbeidspartnere. Industriforetak har i langt større grad FoU-samarbeid enn foretak i tjenesteyting, og det gjelder alle typer samarbeidspartnere. Størst er forskjellen for leverandører og kommersielle laboratorier/fou-foretak. De største enhetene med mer enn 5 sysselsatte samarbeidet klart mest; 86 prosent av disse foretakene hadde FoU-samarbeid. For industriforetak i denne gruppen var andelen på 88 prosent; i tjenesteyting var andelen 77 prosent, og i andre næringer

6 132 3 Samarbeid om FoU og innovasjon hele 94 prosent. En strak motsats til de store foretakenes samarbeid er de aller minste foretakene. Bare 37 prosent av foretak med 1 til 19 sysselsatte hadde samarbeid i FoU-virksomheten sin. For foretakene med 2 til 499 sysselsatte varierte samarbeidsprosenten mellom 5 prosent og 59 prosent. Figur Andel enheter i næringslivet med samarbeid i 25 etter størrelsesgruppe. Prosent 1 9 Lokalisering av FoU-samarbeidet Hele 93 prosent av foretakene med samarbeid rapporterte at samarbeidspartneren befant seg i Norge. Men det var også mange foretak som samarbeidet med andre over landegrensene. Her var Norden og EU (utenom Norden) nesten like viktige, respektive 39 prosent og 4 prosent av foretakene samarbeidet med andre fra disse områdene. USA og «andre områder» var like store ved at 19 prosent av foretakene hadde samarbeid her. For industrien var det flest foretak som hadde utenlandsk samarbeid med de nordiske landene, mens det for tjenesteytende foretak var flere som samarbeidet med EU (utenom Norden). I undersøkelsen for 25 ble det også spurt om hvor stor andel av de totale utgiftene til FoU som ble utført i samarbeidsprosjekter. Selv om halvparten av alle foretakene med egen FoU samarbeidet med Sysselsatte Kilde: SSB/FoU-statistikk Over 5 Figur Andel enheter med samarbeid i næringslivet i 25 etter samarbeidspartneres lokalisering og foretakets størrelse. Prosent Over 5 Sysselsatte Norge Norden EU (unntatt Norden) USA Andre Kilde: SSB/FoU-statistikk

7 3 Samarbeid om FoU og innovasjon 133 andre, var ikke kostnadene i disse prosjektene rapportert til mer enn 2,3 milliarder kroner. Dette tilsvarer 17 prosent av totale kostnader til FoU. De som faktisk hadde FoU-samarbeid, brukte i gjennomsnitt 31 prosent av sine FoU-midler i samarbeidsprosjekter. Som vi ser av figur 3.2.4, var denne andelen noe lavere for større foretak enn for de aller minste. Figur FoU-kostnader i samarbeidsprosjekt i næringslivet i 25 etter størrelsesgruppe (venstre akse). Samarbeidskostnad som andel av total FoU-kostnad (høyre akse). Mill. kr 2 5 Prosent Samarbeid om innovasjon i næringslivet 2 4 Innovasjonsundersøkelsen 24 tok opp innovasjonssamarbeid i næringslivet. Undersøkelsen viser at innovasjonssamarbeid er relativt utbredt; 33 prosent av de innovative enhetene hadde et slikt samarbeid. Leverandører nevnes oftest som samarbeidspartner. Hele 72 prosent av enhetene med samarbeid oppga å ha hatt denne formen for innovasjonssamarbeid, mens 29 prosent vurderte leverandørsamarbeidet som svært viktig for prosjektet. Kunder var nesten like hyppig brukt som samarbeidspartner 7 prosent oppga dette og kundesamarbeid var dessuten den formen som oftest av 42 prosent ble vurdert som svært viktig for gjennomføringen av innovasjonen Totalt 1 19 Sysselsatte Kilde: SSB/FoU-statistikk Samarbeidskostnader som prosent av FoU-kostnader (høyre akse) over Figur Samarbeidspartner og viktig samarbeidspartner i næringslivet i perioden Andel foretak med innovasjonssamarbeid. Prosent Andre foretak i samme konsern Leverandører Kunder, klienter Konkurrenter Konsulentforetak Kommersielle laboratorier/ FoU-foretak Universit. og høgskoler Off./priv. forskn.- institutter Andelen enheter med samarbeid av denne typen Andelen enheter som vurderer samarbeidet av denne typen som viktig Kilde: SSB/Innovasjonsundersøkelsen

8 134 3 Samarbeid om FoU og innovasjon Forskningsinstitutter og akademia viktigere for store foretak Konsulentforetak ble nevnt som partner av 51 prosent, mens offentlige og private forskningsinstitusjoner ble oppgitt av 48 prosent og universiteter og høgskoler av 44 prosent. Henholdsvis 11, 14 og 12 prosent vurderte disse samarbeidsarrangementene som svært viktige. I valg av samarbeidspartnerne var det imidlertid noen klare forskjeller mellom foretak av ulik størrelse. Mens konsulentforetak ble oppgitt som partner av rundt halvparten av alle foretak uansett størrelse, ble offentlige og private forskningsinstitusjoner samt universiteter og høgskoler mye hyppigere brukt av de store foretakene. Blant foretak med over 5 sysselsatte oppga 73 prosent at de samarbeidet med førstnevnte, mens 7 prosent samarbeidet med universiteter og høgskoler. Figur Instituttansatte med veiledning i universitetsog høgskolesektoren i 1997, 21 og 26 etter gruppe av institutter. Antall Samarbeid om FoU mellom forskningsinstitutter og universiteter og høgskoler Styrket samarbeid mellom instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren har de senere årene vært et politisk mål slik det har blitt fremsatt i forskningsmeldingene. Dels har dette skjedd ved at institutter har blitt tettere organisatorisk integrert med universiteter og høgskoler, dels ved tettere samarbeid om forskningsprosjekter. I dette kapitlet ser vi om disse utviklingstrekkene gjenfinnes i tilgjengelige indikatorer, nemlig omfanget av instituttansattes veiledningsoppgaver i universitets- og høgskolesektoren, og omfanget av ansatte med bistillinger i de respektive sektorene. I begge tilfeller ser vi på perioden Mindre veiledning fra instituttansatte Når det gjelder bruken av ansatte i instituttsektoren som veiledere av hovedfags- og doktorgradsstudenter i universitets- og høgskolesektoren, har dette variert en god del gjennom de siste ti årene. I 1997 var 68 forskere ved instituttene engasjert som veiledere ved universiteter og høgskoler, mens tilsvarende tall for 26 var 65, se figur Dette representerer en nedgang på 4 prosent. Flest forskere var engasjert som veiledere for hovedfags- og doktorgradsstudenter i 1999 da om lag 72 forskere fra forskningsinstituttene var engasjert som veiledere. Utviklingen er imidlertid ulik mellom instituttgruppene. Mens antallet personer engasjert i veiledningsforhold økte Kilde: NIFU STEP Miljø- og utviklingsinstitutter Primærnæringsinstitutter Samfunnsvitenskapelige institutter Tekniskindustrielle institutter med 42 prosent fra 1997 til 26 for primærnæringsinstituttene, ble antallet redusert med 19 prosent for de teknisk-industrielle instituttene. For miljø- og utviklingsinstituttene og de samfunnsvitenskapelige instituttene var nedgangen henholdsvis 9 og 6 prosent. Endringene i bruken av veiledere bekreftes også gjennom antallet avlagte doktorgrader med veiledning fra instituttenes side. I 26 ble det avlagt 36 doktorgrader der personer fra primærnæringsinstituttene var involvert som veiledere, en økning på 9 prosent fra 1997 til 26. Ved de teknisk-industrielle instituttene og miljø- og utviklingsinstituttene ble antallet redusert med om lag 45 prosent i samme periode, mens det ved de samfunnsvitenskapelige instituttene derimot var en økning på 36 prosent. Man skal være oppmerksom på at det er snakk om et relativt lite antall doktorgrader, totalt 112 doktorgrader i 26, slik at små endringer får store prosentvise utslag. Stabil bruk av bistillinger Bruk av ansettelser i bistillinger er et viktig virkemiddel for å tilføre spesialkompetanse som den enkelte institusjon ikke har selv, og kan være et virkemiddel for å bygge opp kompetanse ved egen insti-

9 3 Samarbeid om FoU og innovasjon 135 tusjon. Det er også et viktig virkemiddel for å knytte ulike institusjoner nærmere til hverandre. Ansatte i universitets- og høgskolesektoren nedlegger langt flere årsverk i instituttsektoren enn omvendt. I 26 utgjorde antall årsverk utført ved forskningsinstituttene av ansatte i universitets- og høgskolesektoren 87 årsverk, mens tilsvarende tall for instituttansatte i universitets- og høgskolesektoren var 46 årsverk, dvs. omtrent halvparten, se tabell B.3. Hvis man ser bort fra 1997 som var et forholdsvis utypisk år for antall bistillinger, har det vært forholdsvis små endringer i omfanget i tiårsperioden. Til tross for at bistillingene ikke utgjør mange årsverk, er relativt mange forskere involvert. Hvis det antas at en bistilling er en 2 prosent stilling, vil et årsverk dekke fem forskere. Det betyr at 435 ansatte i universitets- og høgskolesektoren hadde bistillinger i instituttsektoren i 26. Tilsvarende var det 23 instituttansatte i bistillinger i universitets- og høgskolesektoren samme år. De tilgjengelige indikatorene viser altså at det ikke har vært noen særlige endringer i samarbeidsmønsteret mellom instituttene og universitetene og høgskolene i de siste ti årene. Dette innebærer ikke nødvendigvis at samarbeidet ikke har blitt forsterket, men at det ikke slår ut på de tilgjengelige indikatorene. Samlet er om lag 15 prosent av forskerne ved instituttene engasjert som veiledere ved universiteter og høgskoler, og det er vanskelig å vurdere om dette er mange eller få. Bruk av veiledere fra instituttene vil i stor grad bli styrt av universitetenes behov, og hvis behovet for veiledere er dekket på annen måte, vil ikke instituttansatte bli engasjert. Hvis det er slik at universitetene har vanskeligheter med å finne nok kvalifiserte veiledere, er det sannsynligvis noe å hente i instituttsektoren. Når det gjelder bruken av bistillinger, har vi ikke materiale som forklarer hvorfor bruken av slike stillinger ikke endrer seg. Mulige forklaringer kan være at ansettelser avhenger av økonomiske ressurser, og at man prioriterer å benytte ressursene til andre typer stillinger. En annen forklaring kan være at man har passende antall slike stillinger ut fra eksisterende forsknings- og undervisningsbehov, og at forsterket samarbeid skjer ved hjelp av andre mekanismer, som for eksempel organisatoriske endringer. 3.4 Internasjonalt samarbeid i publikasjoner Internasjonalt forskningssamarbeid kan observeres i vitenskapelige tidsskriftsartikler som har medforfattere i ulike land. Forfatterne publiserer adressene sine i tidsskriftene, og disse adressene blir i sin tur registrert i de bibliografiske databasene ved Institute for Scientific Information (ISI). Fra ISI har NIFU STEP skaffet et datagrunnlag med vitenskapelige tidsskriftsartikler som ble registrert ved ISI gjennom de tjue årene og som har minst én forfatteradresse i Norge. 1 Dette er hovedtyngden av alle artikler som norske forskere har publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter i perioden. En økende andel av disse artiklene har forfatteradresser også i andre land. I 1985 var det internasjonalt samforfatterskap i 23 prosent av artiklene. Ti år senere var andelen økt til 4 prosent, og i 25 hadde hele 52 prosent av artiklene kombinasjoner av Norge og andre land i adressene. Økningen var mest markant i 199-årene. De seneste årene har andelen vært mer stabil på vel 5 prosent. Det har også vært en markant økning i antallet norske artikler i perioden fra 2 7 i 1987 til 6 6 i 26. I figur ser vi at økningen hovedsakelig skyldes artiklene med internasjonalt samforfatterskap. Til tross for denne økningen har Norges verdensandel av alle ISI-registrerte artikler holdt seg konstant på 5 6 promille i hele perioden. De norske samarbeidsartiklene tilhører også andre land. Dessuten har hele verdens artikkelproduksjon økt, og dette skyldes ikke minst et økende innslag av internasjonalt samforfatterskap i alle lands artikler. Prosentandelen slike artikler er høyere i små land enn i store land, men den har vært økende overalt. Tendensen til internasjonal integrasjon i forskningspubliseringen er i seg selv internasjonal. I det følgende skal vi blant annet se at samarbeidet med forskere i EU-land har økt mer enn samarbeidet med forskere i USA og Canada, og at multilateralt samarbeid mellom flere lands forskere har økt mer enn bilateralt samarbeid mellom to lands forskere. 1 Datautvalget er forklart i faktaboks om bibliometriske indikatorer i kapittel 4. Fra dette datautvalget har vi her utelatt 528 artikler med mer enn 2 forfattere i hver artikkel de fleste av dem er fra CERN-laboratoriet i Sveits. Disse artiklene ville ellers ha gitt et skjevt bilde av Norges internasjonale forskningssamarbeid.

10 136 3 Samarbeid om FoU og innovasjon Figur Norske artikler med og uten internasjonalt samforfatterskap i perioden Antall Uten internasjonalt samarbeid Med internasjonalt samarbeid Kilde: Science Citation Index Samarbeid med stadig flere land Tabell viser de 2 landene som Norge har mest forskningssamarbeid med. Tidsrommet er delt i fire femårsperioder for å vise endringer over tid. I denne tabellen vil en artikkel med for eksempel USA i forfatteradressene telle 1 til USA, uansett hvor mange adresser i USA det er i vedkommende artikkel. Hvis samme artikkel i tillegg har en forfatteradresse i Sverige, vil den også telle 1 til Sverige. Som i alle andre vestlige land er USA den største samarbeidspartneren for Norge. Dette bør ses i sammenheng med at USA også er verdens største forskningsnasjon målt i antall ISI-artikler. 2 Våre nordiske naboland har høyere andeler av Norges samarbeidsartikler enn de har av verdensproduksjonen av ISIartikler. De nordiske landene er altså særlig nære samarbeidspartnere for Norge. Kina og Japan er eksempler på det motsatte. For tjue år siden dominerte særlig fem land i de norske samarbeidsartiklene: USA, Sverige, Storbritannia, Tyskland og Danmark. Dette er også de viktigste samarbeidsland i dag, men samarbeidsprofilen har blitt bredere. Innenfor Norden har Finland og Island 2 Landenes prosentandeler av verdensproduksjonen av ISIartikler i 26 er vist i kapittel 4, tabell hatt størst prosentvis vekst i antall samarbeidsartikler. Blant EU-landene utenfor Norden har det vært betydelige økninger i samarbeidet med Frankrike, Nederland, Italia, Spania og Belgia. Ellers har det vært betydelige økninger fra et lavt nivå i samarbeidet med Russland, Japan, Australia og Kina. Også i relasjonene til andre land enn de som vises i tabellen, har det vært betydelige økninger. I den første femårsperioden var det samarbeid med 7 ulike land, mens antallet var 141 i den siste femårsperioden. Den generelle tendensen er at Norges samarbeidsprofil blir bredere samtidig med at samarbeidshyppigheten øker. EU-samarbeidet øker mest Figur viser det årlige antallet norske samarbeidsartikler fordelt på fire geopolitiske områder. «EU» representerer de nåværende 27 medlemmene av den Europeiske Union. Dette vil si at nye medlemmer er regnet som EU-land i hele perioden. Hvis samarbeidet kun er med Danmark, Finland eller Sverige, er artiklene i stedet regnet med i kategorien «Norden internt», hvor Island også er med. USA og Canada er representert i kategorien «Nord-Amerika».

11 3 Samarbeid om FoU og innovasjon 137 Figur Norske forfatteres samarbeidsartikler i perioden etter gruppe av land for samarbeidet. Antall Kilde: Science Citation Index EU utenom Norden Nord- Amerika Andre land Norden internt For tjue år siden hadde samarbeidet med Nord- Amerika og det interne nordiske samarbeidet relativt stor betydning for norsk forskning. Senere har særlig det interne nordiske samarbeidet tapt relativ betydning, mens EU-samarbeidet har økt mye mer i omfang enn samarbeidet med Nord-Amerika. I tabell ovenfor har vi sett at samarbeidet særlig har økt med EU-land som Norge samarbeidet lite med tidligere. Også utenfor Europa har samarbeidsprofilen blitt bredere: «Andre land» har fått større relativ betydning. Økningen i EU-samarbeidet er særlig tydelig fra 1994 og kan ses i sammenheng med EØS-avtalen og Norges deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning og teknologisk utvikling. Mer multilateralt samarbeid Forskere tar ofte initiativ til samarbeid over landegrensene gjennom egne uformelle kontakter. Men samarbeidet kan også komme i stand gjennom et mer formelt program- og prosjektsamarbeid som landene har inngått avtale om. Finansieringen kan være avhengig av at forskerne samarbeider internasjonalt. Denne siste formen for samarbeid, som EUs rammeprogrammer er et generelt eksempel på, vil særlig komme til uttrykk i artikler med multilateralt samarbeid, det vil si artikler hvor det er forfatteradresser i tre eller flere land. Tabell Internasjonalt samforfatterskap med Norge i perioden Antall samarbeidsartikler som landet er representert i. Land Alle norske samarbeidsartikler USA Storbritannia Sverige Tyskland Danmark Frankrike Nederland Finland Italia Canada Spania Russland Sveits Australia Belgia Japan Polen Østerrike Kina Island Kilde: National Citation Report for Norway 26 (Thomson ISI), NIFU STEP Det er en økende tendens til multilateralt samarbeid. Denne tendensen har vi her målt i tilknytning til de tre landene hvor norske forskere oftest har samarbeidspartnere: USA, Sverige og Storbritannia. Disse representerer samtidig de tre viktigste geopolitiske områdene for samarbeid: EU, Nord-Amerika og Norden. Figur viser en klart økende tendens til multilateralt samarbeid. Før hadde Norge et utpreget bilateralt samarbeid med de tre største samarbeidslandene, nå deltar også andre lands forskere i de samme artiklene. Tendensen er klarest i relasjonen til Storbritannia og Sverige, hvor økt EU-samarbeid om forskning er en vesentlig forklaring på endringen. Hvilke endringer skyldes norsk forskningspolitikk? Når vi ser økningen i internasjonale samarbeidsartikler fra et norsk synspunkt, kan det se ut som om det er vårt lands forskningspolitiske prioritering av slikt samarbeid som er utslagsgivende. Men som nevnt har andelen artikler med internasjonalt samforfatterskap økt like markant i andre land. Denne tendensen

12 138 3 Samarbeid om FoU og innovasjon Figur Andel norske samarbeidsartikler med USA, Sverige og Storbritannia i perioden , som også omfatter ett eller flere andre land. Prosent Storbritannia Sverige Kilde: Science Citation Index USA er i seg selv internasjonal. En artikkel som viser en samarbeidsrelasjon mellom for eksempel Norge og Frankrike, er like mye «fransk» som «norsk». Vi kan ikke avgjøre hvor inititativet til samarbeidet har kommet fra. Vitenskapelig publisering er dessuten en aktivitet blant forskere som styres av flere faktorer enn forskningspolitiske initiativer til internasjonalt samarbeid. I samme perioden som vi har studert her, har det skjedd en annen viktig endring i forskernes publiseringspraksis. I 1987 var det gjennomsnittlig 3,1 forfattere og 1,9 forfatteradresser i hver norske ISIartikkel. Ved denne beregningen er artikler med mer enn 2 forfattere holdt utenfor. I 26 var gjennomsnittene økt til henholdsvis 5,3 og 4,. Bakgrunnen er antagelig ikke bare mer samarbeid i forskningen, men også en tendens til å kreditere stadig flere forskere og institusjoner i samme artikkel. Dette kan i sin tur ha sammenheng med sterkere søkelys på måling av produktivitet i forskningen. Men vi har vist to endringer her som kan relateres til initiativer og veivalg på et forskningspolitisk nivå: endringen i samarbeidsmønsteret henimot mer EUsamarbeid, og et økende innslag av multilateralt samarbeid. I begge tilfeller er dette forskningspolitiske initiativer og veivalg som er felles for mange land. 3.5 Norges deltakelse i EUs rammeprogram EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling er verdens største forskningssamarbeid og har med 7. rammeprogram (7RP) vokst seg enda større. Det totale budsjettet for det 7. RP er på 5,5 milliarder, eller over 4 milliarder kroner. Norge har deltatt i EUs rammeprogrammer siden begynnelsen av 4. rammeprogram i Deltakelsen er nedfelt i EØS-avtalen, som gir Norge de samme rettigheter og forpliktelser som de andre 34 landene i dette FoU-samarbeidet: 27 medlemsland, 3 assosierte søkerland, 3 assosierte EFTA-land samt Sveits og Israel som deltar gjennom bilaterale avtaler. Norske bedrifter, forskningsmiljøer og offentlige og private organisasjoner har dermed de samme mulighetene til å søke om finansiering av prosjekter og aktiviteter i rammeprogrammet som tilsvarende miljøer i medlemslandene. EØS-landenes kontingent til rammeprogrammet regnes ut etter en andel av BNP. For deltakelsen i 6. rammeprogram (23 26) betalte Norge en kontingent som var på om lag 66 millioner kroner årlig og tilsvarte om lag 1,78 prosent av rammeprogrammets totale budsjett. Norges kontingent for deltakelse i det 7. RP vil være på om lag 8,9 milliarder kroner, eller i gjennomsnitt 1,28 milliarder kroner per år Norges deltakelse i EUs 6. rammeprogram I de 22 utlysningene under 6. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (6RP) har nesten 2 institusjoner samarbeidet og konkurrert. 6RP innledet et nytt samarbeidsregime for rammeprogrammene, der ambisjonene var å forene forskningspolitikk, forskningsfinansiering og å bygge sterke relasjoner mellom de mest fremtredende miljøene i Europa. Starten på etableringen av et felles europeisk forskningsområde, ERA (European Research Area), var sentralt i dette arbeidet som fortsetter i 7. rammeprogram. Resultatene av Norges deltakelse i rammeprogrammene har gjennomgående vært svært god, noe flere evalueringer har vist, se fokusboks om den norske deltakelsen i 6. rammeprogram. 6RP er et omfattende program bestående av syv tematiske prioriteringer og ni tverrgående, eller horisontale aktiviteter.

13 3 Samarbeid om FoU og innovasjon 139 FOKUSBOKS NR. 16 Hva betyr EU-prosjekter for norske forskningsmiljøer? Den første undersøkelsen av norske forskningsmiljøers erfaringer fra prosjektdeltakelsen i EUs 6. rammeprogram viser et betydelig kunnskaps- og kompetansemessig utbytte fra deltakelsen. For de fleste informantene fremstår EU-prosjektene som viktige, og som regel rangerer de EU-prosjektene over sine øvrige prosjekter når de blir bedt om å beskrive EU-prosjektets betydning og effekter. Prosjektenes betydning er særlig knyttet til at de muliggjør forskning som krever internasjonalt samarbeid, og at de har betydelige effekter knyttet til nettverksbygging og posisjonering internasjonalt. Prosjektenes fremste «merverdi» er altså knyttet til at de er internasjonale samarbeidsprosjekter. EUs rammeprogram fremstår slik som en mulighet til å realisere store og viktige prosjekter, bygge nettverk og få en mer internasjonal profil på forskningen i tillegg til at det er et alternativ til nasjonal forskningsfinansiering. Forklaringer på godt og mindre godt utbytte To faktorer peker seg ut når det gjelder å bidra til et godt utbytte av EU-prosjektene: å basere seg på etablert forskningssamarbeid, og å ha en høy grad av involvering i prosjektet. Ifølge intervjumaterialet er det en sammenheng mellom prosjektets suksess og i hvilken grad prosjektet bygger videre på tidligere forskningssamarbeid. I de tilfellene der prosjektet baseres på etablert forskningssamarbeid, uttrykker informantene større tilfredshet med prosjektet og større tro på resultatene av det. Forklaringen kan her være at tidligere erfaringer har gitt et godt grunnlag for å velge de rette samarbeidspartnerne til prosjektet, og at deltakerne har bedre forutsetninger for å vurdere om prosjektet er verd å satse på. Grad av involvering i prosjektet peker seg likeledes ut som en forklaring på godt utbytte. Flere av informantene peker på aktiv involvering som avgjørende for suksess. Dertil ga koordinatorene mye klarere uttrykk for at prosjektet ga gode effekter og resultater, enn det øvrige deltakere ga uttrykk for noe som understøtter at aktiv involvering er en viktig suksessfaktor. De forholdsvis få negative erfaringene som fremkom i intervjuene, kan i hovedsak knyttes til at det aktuelle prosjektet hadde lite forskningsinnhold eller at det var for mange partnere i prosjektet, og/eller at informanten hadde hatt liten mulighet til å påvirke faglig fokusering. Variasjoner i utbyttet kan også knyttes til karakteristika ved deltakerne, kombinert med hvilken type prosjekter de deltar i. SMB-ene synes eksempelvis mer entusiastiske til EUs 6. rammeprogram enn det de store bedriftene gjør, og generelt synes de store bedriftene å ha hatt noe mindre direkte utbytte av deltakelsen. SMB-ene kan fortelle om konkrete prosjekter som er viktige for deres forretningsvirksomhet, mens EU-prosjektene som de store bedriftene deltar i, utgjør mindre deler av mer langsiktig forskning. Deltar du i et forskningsprosjekt med definert relevans for egen virksomhet, har prosjektet naturlig nok større konkret betydning enn om du deltar i mer generell og langsiktig kompetansebygging. Her trenger vi imidlertid oppfølgingsstudier for å se om forskjellene vedvarer også når prosjektene har hatt anledning til å gi mer konkrete resultater. Økonomisk nettotap og mye byråkrati Ikke overraskende var økonomien i prosjektene et gjennomgangstema i intervjuene. Relativt mange viser til økonomisk nettotap i selve prosjektet de fleste prosjektene er underfinansierte. Dette kom særlig tydelig fram i intervjuene med informantene i instituttsektoren. Informantene fremstiller også EU-forskning som svært formalisert og byråkratisert ikke bare når det gjelder prosjekter fra Norges forskningsråd, men også i henhold til annet internasjonalt forskningssamarbeid. Endret forskningsstrategisk tenkning? Informantene peker på at EU-forskningen har bidratt til holdningsendringer og endringer i samarbeidsformer. Flere av aktørene synes å tenke forskningsstrategisk på en mer omfattende og mer ekspansiv måte enn tidligere, og de satser på større samarbeidsprosjekter også utenom EU-forskningen. At samarbeidsformene til norske forskere blir påvirket av EU-forskningen, er et viktig funn som bør følges opp når den norske deltakelsen i 6RP skal evalueres. Kilder/data Teksten bygger på Liv Langfeldt: Norske deltakeres erfaringer med og utbytte av EUs 6. rammeprogram, NIFU STEP arbeidsnotat 31/26. Datamaterialet består av intervjuer med 4 norske deltakere i EUs 6. rammeprogram. Primært ble de eldste prosjektene i 6. rammeprogram valgt ut til studien. Likevel var kun et fåtall av disse prosjektene avsluttet da intervjuundersøkelsen ble utført høsten 26. Det er derfor foreløpig lite å vise til med hensyn til realisering og kommersialisering, og det er altfor tidlig å vurdere økonomisk utbytte av prosjektene. I tillegg til prosjektdeltakere intervjuet vi en rekke informanter i ledelsen og administrasjonen ved forskningsinstitusjonene, samt informanter som har sett den norske deltakelsen mer fra utsiden/brussel, til sammen 17 personer. Liv Langfelt liv.langfelt@nifustep.no Høy andel innstilte søknader fra Norge Per har Norge deltatt i 2 49 søknader i 6RP, hvorav til de tematiske prioriteringene og 766 til de horisontale aktivitetene. Av disse har totalt 749 blitt innstilt til bevilgning. Dette gir en suksessrate for søknader med norsk deltakelse på antall innstilte prosjekter av antall søknader på 3 prosent, mot 2 prosent for EU totalt, altså 1 prosentpoeng over EU-gjennomsnittet. Disse tallene er uten bevilgninger til Marie Curie-aktiviteter som omfatter et høyt antall individuelle stipender, og uten de 8 EURA- TOM-prosjektene. Med disse var det totalt om lag 82 norske deltakelser.

14 14 3 Samarbeid om FoU og innovasjon Figur Norsk deltakelse i tematiske prioriteringer i EUs 6. rammeprogram etter søkt støtte i søknader og innstilte prosjekter. 1 Flyteknikk og romforskning Borgere og styringsformer i et kunnskapsbasert samfunn Bærekraftig overflatetransport Nanoteknologi og -vitenskap, kunnskapsbaserte multifunksjonelle materialer, nye produksjonsprosesser og nytt produksjonsutstyr Bærekraftig utvikling globale miljøforandringer og økosystemer Næringsmiddelkvalitet og -trygghet Bærekraftige energisystemer Helserelatert biovitenskap, genomforskning og bioteknologi Informasjonssamfunnets teknologier Mill. kr Søkt støtte i søknader Søkt støtte i innstilte prosjekter 1 Basert på antall deltakelser i søknader registrert per Kilde: Forskningsrådet/EU-kommisjonen Til de tematiske prioriteringene har det vært totalt søknader, og har blitt innstilt til bevilgning. Figur viser fordelingen av norsk søknadsdeltakelse innenfor de tematiske prioriteringene. Flest prosjekter med Tyskland Internasjonaliseringsdimensjonen er betydelig, både som følge av antall deltakere i hvert prosjekt, men også med hensyn til antall land. Den «norske» deltakelsen i 6RP omfattet samarbeid med hele 15 land. Tyngden ligger først og fremst på de 15 gamle EUlandene, dernest på de 1 nye pluss Sveits, samt en relativt mindre del på europeiske tredjeland. Samarbeidet med ikke-europeiske land er spredt og jevnt over av mindre omfang. Figur viser samarbeidsprofilen for de 2 viktigste samarbeidslandene for norske deltakere etter antall søknader og innstilte prosjekter. Andelen innstilte prosjekter i forhold til søknader er spesielt høy for prosjekter med Belgia, men også for Nederland, Frankrike, Danmark og Storbritannia. Samarbeidsprofilen i figuren viser at Tyskland er viktigste samarbeidspartner, både når det gjelder antall søknader og innstilte prosjekter. Det har ved siden av historiske årsaker også en sammenheng med landenes størrelse. Dersom tallene relateres til befolkningsstørrelse blir mønsteret et annet. Samarbeid med andre norske samarbeidspartnere er naturlig nok høyest, fire ganger så viktig som viktigste internasjonale samarbeidspartner som er Danmark, etterfulgt av samarbeid med forskere i Sverige, Finland, Irland, Nederland, Belgia og Hellas. Størst suksess for instituttsektoren Figur sammenligner fordelingen av norske deltakelser i innstilte prosjekter per sektor. Vi ser at det er instituttsektoren som med 35 prosent av deltakelsene har hatt størst suksess, etterfulgt av næringslivet, universitets- og høgskolesektoren og andre deltakere. Den siste kategorien omfatter deltakere tilknyttet offentlige etater samt organisasjoner og foreninger. I forhold til antall søknader er det også instituttsektoren som har hatt høyest innvilgningsrate, etterfulgt av andre, næringsliv og universitetsog høgskolesektoren.

15 3 Samarbeid om FoU og innovasjon 141 Figur Norges 2 viktigste samarbeidsland 1 i EUs 6. rammeprogram. Antall deltakelser Tyskland Storbritannia Norge Italia Frankrike Spania Nederland Sverige Belgia Hellas Danmark Polen Finland Østerrike Sveits Portugal Ungarn Tsjekkia Irland Romania Antall deltakelser i søknader Antall deltakelser i innstilte prosjekter 1 Basert på antall deltakelser i søknader registrert pr Kilde: Forskningsrådet/EU-kommisjonen Tidligere undersøkelser har vist at både norske bedrifter og institutter hadde betydelig større andel deltakelser enn EU-gjennomsnittet, mens norsk universitets- og høgskolesektor hadde en vesentlig lavere andel, særlig høgskolesektoren har hatt liten suksess med sine søknader EUs 7. rammeprogram EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (7RP) har en varighet på sju år, fra 27 til 213, mens tidligere rammeprogram har vart i fire år. Det er inndelt i syv særprogram, hvor Norge deltar i fem: 1) Samarbeid Cooperation (1 store programmer); 2) Ideer Ideas (grensesprengende forskning); 3) Mennesker People (Forskermobilitet); 4) Kapasitet Capacities (7 kapasitetsfremmende aktiviteter); og 5) EUs felles forskningssenter Joint Research Center, se tabell To andre særprogram for Nuclear Research omfattes ikke av EØSavtalen, men Norge deltar i det ene innenfor Strålevern. Rammeprogrammene er EUs viktigste finansielle redskap for å støtte forskning og utviklingsaktiviteter i Europa. 7RP omfatter de fleste FoU-områder, og gir også adgang til samarbeid med så å si samtlige ikkeeuropeiske land. 3 Norges forskningsråd (26): Forskningssamarbeidet Norge EU i 6. rammeprogram. Status og oppsummering pr

16 142 3 Samarbeid om FoU og innovasjon Figur Norske deltakelser i innstilte prosjekter i EUs 6. rammeprogram etter sektor. 1 Universitets- og høgskolesektoren 299 deltakelser 25 % Andre 136 deltakelser 11 % 1 Basert på antall deltakelser i søknader registrert per Kilde: Forskningsrådet/EU-kommisjonen Instituttsektoren 413 deltakelser 35 % Næringslivet 351 deltakelser 29 % Tabell Veiledende fordeling av budsjettet på særprogrammene i EUs 7. rammeprogram. Mill. euro. Særprogram Mill. euro Samarbeid Helse 6 1 Matvarer, landbruk, fiskeri og bioteknologi Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 9 5 Nanovitenskap, nanoteknologi, nye materialer og ny produksjonsteknologi Energi 2 35 Miljø, herunder klimaendringer 1 89 Transport, herunder luftfart og skip 4 16 Samfunnsvitenskap og humaniora 623 Romvirksomhet 1 43 Sikkerhet 1 4 Ideer 7 51 Mennesker 4 75 Kapasitet 4 97 Forskningsinfrastruktur Forskning til fordel for små og mellomstore bedrifter Kunnskapsbaserte regioner og støtte til regionale forskningsbaserte klynger 126 Forskningspotensial i EUs konvergensregioner og periferi 34 Vitenskap og samfunn 33 Forskningspolitikk 7 Internasjonalt samarbeid 18 EUs felles forskningssenter (JRC) Sum Kilde: Forskningsrådet/EU-kommisjonen 3.6 Norsk sampatentering i europeiske patenter Aktører innoverer sjelden alene. Innovasjon innebærer som oftest samarbeid mellom ulike aktører med ulik kunnskap. Sampatentering, hvor flere aktører deltar i en patentsøknad, gir et innblikk i slikt samarbeid. 4 Dette kapitlet presenterer to typer patentorientert samarbeid som kan være relevante i en indikatorsammenheng. Disse to typene, eller nivåene for sampatentering, omfatter: Type 1: forholdet mellom flere aktører som søker et patent sammen. Samarbeid mellom søkere i en patentsøknad tyder på en felles innsats i utviklingen og/eller i utnyttelsen av oppfinnelsen, 4 Patenter er en av de mest etablerte og oftest brukte innovasjonsindikatorene. Forholdet mellom patenter og innovasjon er imidlertid sjelden entydig. Type 2: forholdet mellom søker(e) og oppfinner(e). Dette forholdet vitner gjerne om en kunnskapsoverføring mellom oppfinneren og søkeren av oppfinnelsen. Presentasjonen bygger på europeiske patentsøknader medvirket av norske aktører, det vil si hvor minst én av søkerne og/eller minst én av oppfinnerne har norsk adresse. Det blir her fokusert på søknader med norsk medvirkning som er registrert av den Europeiske Patent Organisasjon (EPO). Publiseringsår i EPO er lagt til grunn for tiårsperioden En slik søknad er ofte søkt først i Norge, for så å bli videreført (e.g. gjennom Euro PCT-ordningen) til EPO. Dette innebærer normalt et etterslep på minst 18 måneder i henhold til prioritetsdato (ofte innleveringsdato til den opprinnelige søknaden). Legg merke til at Norge etter all sannsynlighet blir innlempet i EPO-systemet fra 28. EPO blir deretter et «hjemmepatentkontor» for Norge, på lik linje med resten av Europa.

17 3 Samarbeid om FoU og innovasjon 143 Figur EPP-søknader med norske søkere og/eller oppfinnere i perioden etter antall søkere per søknad. 1 Figur EPO-søknader med norsk medvirkning i perioden etter søkerprofil. Antall patentsøknader Inkluderer EPO-søknader med norsk søker og/eller norsk oppfinner, etter året søknaden ble publisert av EPO. Kilde: NIFU STEP kompilert på data fra Questel (februar 26) Økning i norske EPO-søknader, men sampatentering blant søkere er stabil EPO-søknader medvirket av norske aktører økte fra 25 i 1996 til 43 i 25. Nærmere 5 søknader ble offentliggjort i 24 med minst én norsk søker og/ eller oppfinner. 6 Figur fordeler disse søknadene etter antall søkere. Den viser at antall norske patentsøknader øker gjennom perioden, og at andelen søknader med én enkelt søker klart dominerer. Sampatenting mellom søkere kalt «Type 1» ovenfor forekommer altså i et klart mindretall av de søknader hvor norske aktørerer er involvert. Søknader med to søkere og søknader med tre eller flere søkere utgjorde henholdsvis om lag 8 og 2 prosent gjennom perioden. Sampatentering basert på fellessøknader ligger relativt stabilt på rundt 1 prosent per år. Andelen sampatentering gjenspeiler norsk bransjeinndeling eller flere søkere 2 søkere 1 søker Det er ukjent hva nedgangen skyldes. Det kan være et etterslep fra EuroPct til EPO. Det kan også skyldes at den sittende regjeringen gjorde klart sin intensjon om å melde overgang til EPO fra 28 (dvs. tiltre EPC European Patent Convention) Antall EPO-søknader Bare norske søkere Bare utenlandske søkere Innenlandske og utenlandske søkere Kilde: NIFU STEP kompilert på data fra Questel (februar 26) Lite sampatentering på tvers av landegrenser Søkerne i disse «norske» patentsøknadene kan både være innenlandske og/eller utenlandske aktører. Søkere fra 25 andre land er representert i EPO-søknadene hvor også norske aktører medvirket i tiårsperioden. Men det er aktører med adresse i Sverige, USA og Storbritannia som dominerer. Søkere fra disse landene var med i henholdsvis 25, 173, og 14 søknader i perioden Nivået på denne sampatenteringen henger gjerne sammen med spesifikke teknologiområder og/eller enkelte søkere. Søknadene medvirket av svenske søkere var i stor grad orientert mot elektronikk og IKT-området, med et stort innslag av én søker; søknader medvirket av britiske søkere var mest orientert mot farmasøytiske midler, mens innslaget av amerikanske søkere var mer spredt. Sampatentering mellom ulike søkere Type 1 skjer relativt sjelden på tvers av landegrenser. Figur viser dette ved å skille mellom (i.) søknader med kun norske søkere; én eller flere, (ii.) søknader med kun søkere med utenlansk adresse; én eller flere,

18 144 3 Samarbeid om FoU og innovasjon Tabell Søknader og søkere i EPO-søknader med norsk medvirkning i perioden etter teknologiområde. Teknologiområde Antall søknader Antall ulike søkere Antall søkere per søknad gj.snitt Andel norske søkere Antall Antall Vekst % i antall søknader Prosessteknikk , ,7 Mekanisk teknologi/teknikk , ,8 Konsumvarer , ,1 Kjemikalier/Farmasøytiske midler , , Instrumenter , , Elektronikk, IKT , ,6 Bygg, anlegg og utvinning , ,2 Kilde: NIFU STEP kompilert på data fra Questel (februar 26) men med minst én oppfinner med norsk adresse og (iii.) søknader med minst én innenlandsk og én utenlandsk søker. De fleste EPO-søknadene med norsk medvirkning 75 prosent hadde altså én eller flere norske søkere. Om lag fem prosent av slike søknader hadde både norsk og utenlandsk søker, mens de resterende 2 prosent kun involverte utenlandske søkere. I søknadene med flere søkere var samarbeidspartnerne først og fremst norske privatpersoner (ingen affiliasjon oppgitt), fulgt av norske foretak, utenlandske foretak (ofte del av et internasjonalt selskap) og utenlandske privatpersoner. Et mindre antall samarbeidssøknader involverte både norske og utenlandske aktører i universitets- og høgskolesektoren. Patenter søkt i området kjemikalier og farmasøytiske midler er hovedsakelig mellom utenlandske søkere og en eller flere norske oppfinnere. Disse søknadene har også flest søkere per patent i populasjonen med drøye 1,2 søkere per patent. Det indikerer at sampatentering av denne type Type 2 først og fremst skjer mellom utenlandske søkere og innenlandske oppfinnere. Sterk økning i antall oppfinnere gjennom perioden Tendensen er ellers at antall oppfinnere per søknad øker sterkt i perioden, spesielt fra 1999 og fremover. Denne økningen er igjen betinget av teknologiområ- Forskjeller mellom teknologiområder Andel søknader med bare utenlandske søkere men minst én norsk oppfinner økte sterkest i perioden, relativt sett. Denne form for sampatentering Type 2 henger sammen med teknologiområder for slike søknader. Økningen av søknader innenfor området kjemikalier og farmasøytiske midler har en særlig stor effekt. Dette området står for flest EPO-søknader med norsk medvirkning (N = 856), 7 men innslaget av norske søkere er desidert lavest med 63 prosent, se tabell Samtidig øker søknadene i dette området fra 49 i 1996 til 17 i 25, uten at andelen norske søkere øker. 7 Kjemikalier og farmasi er imidlertid det teknologiområdet med færrest norske hjemmesøknader, det vil si patenter søkt i Norge av minst én norsk aktør. Se tidligere Indikatorrapporter. En grunn er at presentasjonen av hjemmesøknader kun tar utgangspunkt i søkerens land. Her blir også søknader med norske oppfinnere, men ikke nødvendigvis norsk søker, tatt med. Tabell Utvikling av søkere og oppfinnere for norske og utenlandske aktører i perioden Publiseringsår Søkernormaliserte søknader Norge Oppfinnere (brutto antall) Utland Antall norske oppfinnere Antall oppfinnere totalt Andel norske søkere Andel norske oppfinnere Totalt Kilde: NIFU STEP kompilert på data fra Questel (februar 26)