3 Samarbeid om FoU og innovasjon

Transkript

1 3 Samarbeid om FoU og innovasjon Aris Kaloudis Kristine Langhoff Trude Røsdal Gunnar Sivertsen Stig Slipersæter Lars Wilhelmsen

2

3 3 Samarbeid om FoU og innovasjon 127 Forskning og utvikling samt innovasjon foregår sjelden isolert. Snarere foregår interaksjon med omgivelsene i betydelig grad, men på ulike måter og med varierende intensitet. Det er disse relasjonene som bidrar til å etablere hva vi omtaler som forsknings- og innovasjonssystemet. Mens de øvrige deler av denne rapporten omhandler aktiviteter og ressurser i de enkelte deler av systemet, omhandler dette kapitlet indikatorer som kan si noe om samhandling og samarbeid dem imellom. Koblinger og relasjoner påvirker mulighetene for å lykkes i innovasjonsprosesser ved å supplere øvrige innsatsfaktorer, slik at analyser av forholdet mellom innsats og resultater blir ufullstendige dersom samarbeid og samhandling ikke tas med. Store deler av offentlig politikk retter seg mot å styrke relasjoner og kunnskapsoverføring mellom ulike aktører slik at kompetanseinvesteringer blir best mulig utnyttet. For å kunne evaluere politikken er det følgelig behov for god forståelse av og gode indikatorer for interaksjon. De ulike formene for samarbeid og nettverksbygging gjør det imidlertid vanskelig å finne gode indikatorer. Særlig i de tilfellene hvor det ikke motsvares av en økonomisk transaksjon, er det vanskelig å påvise relasjonen. Likevel kan nettopp uformell kontakt være utslagsgivende for et vellykket utfall av en forsk ningseller innovasjonsprosess. Det ligger en utfordring i at kunnskap og kompetanse i de fleste tilfeller er tid- og ressurskrevende å frembringe. Kunnskap og kompetanse kan i stor grad deles av mange uten at selve kunnskapen eller kompetansen «brukes opp». Dermed ligger det et potensial i å spre kunnskap til flest mulig slik at den gjør størst mulig nytte. EUs rammeprogrammer for forskning og teknologisk utvikling er opprettet for å utnytte potensialet i samarbeid, og det samme er de nordiske organisasjonene for samarbeid innenfor forskning og utdanning. Især små aktører har liten mulighet til å overskue eller skaffe til veie all relevant kunnskap selv. Igjen ser vi at Norge er et lite land hvor innsatsen må fokuseres og avgrenses også ved universitetene og forskningsinstituttene; størsteparten av kunnskapsproduksjonen finner sted utenfor landets grenser. Egen kunnskap er en forutsetning for å kunne nyttiggjøre seg den eksterne kunnskapen. I Norge har vi bygd opp en betydelig kunnskapsinfrastruktur gjennom universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren under forutsetning av at denne kompetansen kan overføres gjennom samarbeid og samhandling. Åpen formidling er et viktig imperativ, særlig for grunnforskningen. Akademikere publiserer sine resultater først og fremst i vitenskapelige tidsskrifter, men også i rapporter og i direkte kommunikasjon med oppdragsgivere. For mer akademisk rettet forskning er sampublisering en rik kilde til å påvise relasjoner, slik det også kan gjøres med patenter. Siteringer er en tilsvarende mekanisme som kan brukes til å påvise gjensidig kjennskap til kunnskapsutvikling. Er formålet innovasjon, kan en rekke innsatsfaktorer og vilkår være nødvendige for å lykkes; markedskunnskap og -relasjoner, forskningsresultater, kvalitetskontroller og testresultater, egnede maskiner, distribusjonskanaler, informasjonskanaler, programvare osv. Nødvendig opplæring av ansatte inngår i det samme bildet. Disse punktene trekkes fram for å illustrere at samarbeidsog interaksjonsrelasjonene kan ha høyst ulik karakter, fra innkjøp av maskiner og utstyr til forskningssamarbeid ved samme laboratoriebenk. Det kreves mange typer indikatorer for å fange dette mangfoldet, og deres relative betydning er heller ikke nødvendigvis bestemt av kostnader eller volum. I dette kapitlet presenteres først en oversikt over ressursene til FoU-samarbeid (3.1), indikatorer for samarbeid om FoU og innovasjon i næringslivet (3.2), samt FoU-samarbeid mellom forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler (3.3). Kapittel 3.4 tar for seg internasjonalt samarbeid i vitenskapelige tidsskriftsartikler, mens kapittel 3.5 presenterer norsk deltakelse i EUs rammeprogram. Sist i kapitlet (3.6) har vi med en kort fokusartikkel som diskuterer mobilitet blant forskere med data fra en internasjonal undersøkelse i regi av EU. 3.1 Totale ressurser til FoU-samarbeid Samarbeid om FoU og innovasjon består både av for - malisert samarbeid mellom ulike aktører nasjonalt og internasjonalt, men også uformell kontakt og nettverksbygging mellom næringslivet, universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. I tillegg utgjør utveksling eller utlån av personale en viktig del av FoU- og innovasjonssamarbeidet. Selv om mye av samarbeidet er formalisert, er det likevel vanskelig å lage gode indikatorer for FoUsamarbeid. For å kunne gi en oversikt over totale ressurser brukt til FoU-samarbeid, velger vi i dette kapitlet å ta utgangspunkt i de FoU-statistiske undersøkelsene. På bakgrunn av disse kan vi beregne ressursoverføringene i forbindelse med FoU-virksomheten, og på denne måten gi en indikasjon på størrelsen på midlene som går til samarbeid om FoU og innovasjon. I denne sammenheng velger vi å se på FoU-samarbeid som finansiering og kjøp av FoU. Mye samarbeid lar seg ikke omgjøre i kroner og er dermed ikke med i tallene vi opererer med i det videre. Dette gjelder blant annet FoU finansiert over

4 128 3 Samarbeid om FoU og innovasjon Figur Ressurser til FoU-samarbeid i 25 og 27 etter finansieringskilde. Mill. kr. Næringslivets innkjøp fra andre foretak i Norge Mill. kr Offentlig finansiering av FoU utført i utlandet Næringslivets finansiering i UoH- og instituttsektor Næringslivets finansiering av FoU utført i utlandet Departementenes finansiering i alle sektorer i Norge Utenlandsk finansiering i alle sektorer i Norge Kilde: NIFU STEP/SSB, FoU-statistikk grunnbudsjettene ved universiteter og høgskoler, og prosjektsamarbeid finansiert av Forskningsrådet. For eksempel innebærer etableringen av de såkalte SFFene (Senter for fremragende forskning) forskningssamarbeid både nasjonalt og internasjonalt med finansiering i hovedsak fra Forskningsrådet, men også fra andre kilder slik som EU. De totale ugiftene som går til samarbeid om FoU og innovasjon, vil dermed være noe høyere enn det vi kan vise her. Større andel av totale FoU-ressurser til kjøp eller samarbeid Totalt ble det brukt 12,7 milliarder kroner til kjøp og finansiering av FoU på tvers av de tre nasjonale sektorene universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og næringslivet og utlandet i 27. Dette er midler til FoU-innkjøp i Norge og deltakelse i internasjonale FoU-programmer, FoU-oppdrag fra næringslivet, offentlige etater og utlandet. Finansieringen av slikt FoU-samarbeid utført i Norge utgjorde 9,1 milliarder kroner i 27, mens FoU som ble utført utenfor Norges grenser med norsk finansiering, utgjorde 3,5 milliarder kroner. Sistnevnte dekker bistandsprosjekter og kontingenter til medlemskap i internasjonale organisasjoner og øvrig utland. Her inngår blant annet EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Ressurser til FoU utført utenfor Norges grenser kommer i tillegg til de totale FoU-ressursene på 37,4 milliarder kroner som ble brukt i Norge i 27. Figur viser hvordan kjøp og finansiering av FoU fordeler seg etter de aktuelle finansieringskildene, samt endringer fra 25 til 27. Figuren viser både utgiftene forbundet med FoU-samarbeid utført i Norge og utgiftene forbundet med FoU-samarbeid utført i utlandet. Finansiering fra næringslivet utgjorde til sammen 4 milliarder kroner, hvorav,5 milliarder kroner ble brukt i universitets- og høgskolesektoren, 1,8 milliarder kroner i instituttsektoren og 1,8 milliarder kroner til innkjøp fra andre foretak i Norge i 27. Figuren viser en liten nedgang fra 25 i næringslivets ressurser i 27 brukt til innkjøp fra andre foretak i Norge. Fra departementer og andre offentlige etater utgjorde

5 3 Samarbeid om FoU og innovasjon 129 det samlede beløpet som ble brukt i Norge, vel 2 milliarder kroner i 27. Det er for denne finansieringskilden vi finner den største økningen sammenlignet med 25. Finansieringen fra utlandet utgjorde 3,1 milliarder kroner, hvorav EU stod for om lag 15 prosent. Norsk finansiering av FoU utført i utlandet utgjorde til sammen 3,5 milliarder kroner i 27. Her stod næringslivet for 1,7 milliarder kroner, mens den offentlige finansieringen utgjorde 1,8 milliarder kroner. Sammenlignet med 25 øker også næringslivets FoU-ressurser til kjøp eller samarbeid utført i utlandet betraktelig. Beløpene sier noe om størrelsesordenen på økonomiske transaksjoner mellom institusjoner og foretak, der store deler dreier seg om FoU-samarbeid. Beløpene tilsier at ressursene til FoU-samarbeid utgjorde i underkant av 4 prosent av de totale FoU-ressursene i I 25 utgjorde ressurser til kjøp eller samarbeid i overkant av en tredjedel av totale FoU-ressurser. Som allerede forklart er det imidlertid mye samarbeid som ikke lar seg omgjøre i kroner. Ikke medregnet i tallene ovenfor er blant annet midler i tilknytning til SFF-ene. I 25 hadde de 13 (på dette tidspunkt) SFF-ene til sammen totale inntekter på nesten 6 millioner kroner. Bevilgningene fra Forskningsrådet utgjorde vel 15 millioner kroner i 25. Inkludert de «nye» SFF-ene (8 nye) var disse tallene henholdsvis 745 millioner kroner og 2 millioner kroner i Internasjonalt FoU-samarbeid er viktig Det internasjonale forsknings- og innovasjonssamarbeidet får stadig større prioritet på den forskningspolitiske dagsordenen, grunnet større betydning og økt omfang av det internasjonale samarbeidet innenfor høyere utdanning og forskning. Forskningsmeldingen (Klima for forskning, St.meld. nr. 3 (28 29)) setter også søkelyset på viktigheten av internasjonalt samarbeid. En av hovedutfordringene for internasjonaliseringen av norsk forskning vil være å følge den raske utviklingen i det europeiske forsk - ningsområdet og EUs rammeprogrammer. Se for øvrig faktaboks om deltakelse i europeiske forsknings nettverk. Norges forskningsråds budsjett til internasjonalt samarbeid i 29 er 1,4 mrd. Dette tilsvarer en vekst på 6 prosent sammenlignet med En betydelig del av internasjonalt samarbeid foregår gjennom 1 Inkludert FoU utført i utlandet. 2 Opplysninger hentet fra Forskningsrådets årsrapporter for 25 og Opplysninger hentet fra Forskningsrådets nettsider. Deltakelse i europeiske forskningsnettverk Norge deltar i en rekke internasjonale forskningsprogrammer. En stor del av kunnskapsoppbyggingen skjer innenfor slike programmer, og betydningen av å delta i disse er derfor stor. Norge deltar blant annet i følgende organisasjoner/programmer: EUs rammeprogrammer for forskning og teknologisk utvikling: Her foregår det mest omfattende europeiske FoU-samarbeidet. Det 7. rammeprogrammet gjelder perioden Norsk kontingent for hele det 7. rammeprogram er på om lag 8,9 milliarder kroner, se også blå boks om det 7. Rammeprogram i kapittel 3.5. COST (European Co-operation in the Field of Scientific and Technical Research): Europeisk kontaktformidlende og koordinerende organisasjon for fremme av europeisk samarbeid, særlig innenfor teknisknaturvitenskapelige områder. Initiativ til og finansiering av aksjonene kommer fra medlemslandene. I alt deltar 33 land og et samarbeidsland. I tillegg deltar EU-kommisjonen i samarbeidet. Norge er medlem på linje med EU-landene. Fra 1994 til 1998 økte den norske deltakelsen fra 48 til 79 prosent av alle aksjoner. Den nasjonale koordineringen er lagt til Norges forskningsråd. Norsk budsjett til administrasjon i 29 er på 1,2 millioner kroner. ESA (European Space Agency): Organisasjonen ble opprettet i 1975 for fremme av romforskning og utvikling og anvendelse av romteknologi. Hovedkontoret ligger i Paris. Norsk deltakelse fra Norsk budsjett i 29 er på 384 millioner kroner. CERN (European Organization for Nuclear Research): Norge er ett av de 12 originale medlemslandene fra opprettelsen i I dag har CERN 2 medlemsland. For Norge er budsjettet på noe over 148 millioner kroner i 29, Norges andel av CERNs budsjett tilsvarer over 2 prosent. ESRF (European Synchrotron Facility): Verdens største laboratorium for synkrotron forskning. Norge har deltatt i laboratoriet som er lokalisert i Grenoble siden 1989 gjennom et nordisk konsortium, NORDSYNC. Norsk budsjett i 29 er på 6 millioner kroner. EMBL (European Molecular Biology Laboratory): Avansert molekylærbiologisk og bioteknologisk forskning. Norge har deltatt siden Budsjett på 13 millioner kroner i 29.

6 13 3 Samarbeid om FoU og innovasjon forsk ningsnettverk. Forskningsrådet administrerer i stor grad Norges deltakelse i slike nettverk. 3.2 Samarbeid om FoU og innovasjon i næringslivet Samarbeid om FoU i næringslivet Nedgang i næringslivets samarbeid FoU-undersøkelsen for 27 viser at vel 4 prosent av foretakene rapporterte at de hadde samarbeid om FoU med andre aktører. Dette er en nedgang fra 25 da halvparten av alle FoU-foretak samarbeidet med andre. Nedgangen virker noe overraskende, og det er ikke lett å finne noen åpenbare forklaringer. Spørsmålet om FoU-samarbeid er formulert på samme måte i 25- og 27-undersøkelsen, så det er ikke noe med undersøkelsen som indikerer brudd. Det er særlig samarbeidet med leverandører og klienter og kunder som er redusert. Foretak har FoU-samarbeid dersom de aktivt deltar i felles FoU-aktiviteter med andre foretak eller ikke-kommersielle institusjoner. Rent kontraktsarbeid i form av kjøp og salg av FoU-tjenester er her ikke regnet som FoU-samarbeid. Det er relativt små forskjeller i omfanget av samarbeid i industrien og tjenestenæringene. I industrien hadde 39 prosent av FoU-foretakene samarbeid i 27, og i tjenestenæringene var det omtrent like stor andel, 4 prosent. Tjenestenæringene hadde en mindre nedgang fra 25 enn industrien. Tjenestenæringene hadde betydelig mer FoU-samarbeid med konsulenter og konsulentforetak enn i industrien i 27. Graden av samarbeid innenfor utvinning av olje og gass var på omtrent samme nivå som i industrien og tjenestenæringene. Innenfor fiskeoppdrett og kraft og vannforsyning var det høyere grad av samarbeid. Figur viser at det er mer FoU-samarbeid i store foretak enn små foretak. Det er 61 prosent foretak med samarbeid blant de største foretakene med mer enn 5 sysselsatte, mens bare 38 prosent av foretakene med 2 49 sysselsatte hadde samarbeidet. Foretak med 1 19 sysselsatte hadde en liten økning på 4 prosentpoeng fra 25 til 27, mens de andre størrelsesgruppene har hatt nedgang. Viktigste samarbeidspartnere er leverandører og forskningsinstitutter De viktigste samarbeidspartnerne for FoU-foretak i 27 var leverandører og forskningsinstitutter. Det var 46 prosent av foretakene med FoU-samarbeid som Figur Andel FoU-foretak med samarbeid i 27 etter sysselsettingsgruppe. Prosent Over 5 Antall sysselsatte Kilde: SSB/FoU-statistikk samarbeidet med leverandører, og 45 prosent som samarbeidet med forskningsinstitutter. Andre viktige samarbeidspartnere er klienter, kunder, universiteter og høgskoler. Det har skjedd endringer i hvilke aktører som var viktigst for samarbeidet sammenlignet med 25. De viktigste samarbeidspartnerne for FoUforetak i 25 var leverandører, klienter og kunder. Disse var langt viktigere enn forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler. Det har vært en reduksjon i samarbeidet med de fleste samarbeidspartnerne, særlig leverandører, klienter og kunder. Samarbeidet med forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler har derimot holdt seg ganske stabilt. Dette innebærer at forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler relativt sett var viktigere samarbeidspartnere i 27 enn hva de var i 25. Det var 92 prosent av foretakene med FoU-samarbeid som rapporterte samarbeid med aktører i Norge i 27. Den nest viktigste lokaliseringen av samarbeidspartnere var EU, utenom Norden. Det var 35 prosent av foretakene med FoU-samarbeid som samarbeidet med EU, utenom Norden i 27, og 27 prosent samarbeidet med Norden. USA og andre land var mindre viktige for næringslivets FoU-samarbeid. Samarbeid med Norden var mer utbredt i industrien

7 3 Samarbeid om FoU og innovasjon 131 Figur Lokalisering av FoU-samarbeidspartnere. Prosent Andre foretak i samme konsern Leverandører Klienter, kunder Kilde: SSB/FoU-statistikk Konkurrenter Konsulenter, konsulentforetak enn i tjenestenæringene, mens samarbeid med EU utenom Norden, USA og andre land var mer utbredt i tjenestenæringene enn i industrien. Andelen foretak med samarbeid med norske samarbeidspartnere har vært tilnærmet uendret siden 25, mens det internasjonale samarbeidet har blitt redusert. Store foretak mer internasjonale Kommersielle laboratorier/ FoU-foretak Figur viser at de største foretakene har mer samarbeid enn de minste foretakene. Omfanget av samarbeid med norske aktører var relativt likt i de ulike størrelsesgruppene. Det var større forskjeller mellom størrelsesgruppenes internasjonale samarbeid. Det var betydelig mindre internasjonalt samarbeid blant de minste foretakene enn blant de største foretakene. Universitet/høgskoler Forskningsinstitutt Forskjellen er særlig stor for samarbeid med Norden der andelen var 17 prosent for foretakene med 1 19 sysselsatte og 56 prosent for foretakene med mer enn 5 sysselsatte Samarbeid om innovasjon i næringslivet Variasjon i samarbeidet om innovasjon Ifølge undersøkelsen var innovasjonssamarbeid relativt utbredt; 37 prosent av de innovative enhetene var ikke alene om innovasjonsutviklingen. Dette er en moderat økning fra forrige undersøkelse. Innovasjonssamarbeid forekom prosentvis noe hyppigere i industrien, hvor om lag to av fem innovative foretak samarbeidet, enn i de tjenesteytende næringene der andelen var en tredjedel. Det var dog betydelige forskjeller mellom enkeltnæringene. Leverandører og kunder ble oftest nevnt som partner, av henholdsvis 64 og 62 prosent av de samarbeidende enhetene, slik det fremgår av figur Disse formene for samarbeid skilte seg dessuten ut som de samarbeidsformene som oftest ble vurdert som svært viktig for gjennomføringen av innovasjonen. 42 prosent av de samarbeidende foretakene opplevde leverandørsamarbeidet som viktig, mens 44 prosent rapporterte at kundesamarbeidet var av en slik betydning. Konsulentforetak ble nevnt som partner av om lag halvparten av enhetene, mens offentlige og private forskningsinstitusjoner samt universiteter og høgskoler var samarbeidspartner hos mellom 33 og 39 prosent. Bruken av konsulentforetak varierte lite etter foretakenes størrelse, mens det var en klar tendens til at større foretak i høyere grad benyttet seg av samarbeid med eksterne FoU-aktører i innovasjonsarbeidet. Ser vi på suksessraten, altså andelen av foretakene med en gitt type samarbeid som opplever samarbeidet som viktig, var det andre foretak i samme konsern som kom best ut. Hele 71 prosent av foretakene mente denne type samarbeid var viktig. Som motsetning til dette var samarbeid med konkurrenter, hvor bare 19 prosent av enhetene som hadde slikt samarbeid, anså at det har vært viktig. Av de eksterne FoU-aktørene er det offentlige og private forskningsinstitutter som kommer best ut, 43 prosent av enhetene med slikt samarbeid vurderte det som viktig. Universiteter og høgskoler samt kommersielle laboratorier/fou-foretak lå noe lavere med henholdsvis 33 og 3 prosent.

8 132 3 Samarbeid om FoU og innovasjon Figur Andel enheter med samarbeid i næringslivet i 27 etter samarbeidspartneres lokalisering og sysselsettingsgruppe. Prosent Norge Norden EU (unntatt Norden) USA Andre land 1 19 sysselsatte 2 49 sysselsatte 5 99 sysselsatte sysselsatte sysselsatte Over 5 sysselsatte Kilde: SSB/FoU-statistikk 3.3 Samarbeid om FoU mellom forskningsinstitutter og universiteter og høgskoler Samarbeid og arbeidsdeling mellom aktørene i forskningssystemet står sentralt i forskningspolitikken, og regjeringen legger i den siste forskningsmeldingen vekt på at forskningssystemet i enda større grad enn i dag må stimuleres til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (Klima for forskning, St.meld. nr. 3 (28 29)). Samarbeid mellom universiteter og høgskoler på den ene siden og forskningsinstitutter på den andre har lange tradisjoner, delvis fordi instituttene i mange hensender er universitets- og høgskoleinstitusjonenes forlengede arm inn i anvendt forskning og oppdragsvirksomhet, dels ved at instituttene er etablert i universitets- og høgskoleinstitusjonenes randsone nettopp for å skape gode samarbeidsrelasjoner. Men det er også betydelig samarbeid mellom institutter og universitets- og høgskoleinstitusjoner som ikke er samlokalisert eller institusjonelt integrert. I dette kapitlet tar vi for oss noen indikatorer for samarbeid sett fra instituttenes side; instituttforskeres engasjement i veiledning av studenter og omfanget i bruk av bistillinger og utveksling av personale gjennom deling av arbeidsplass. Forskere ved instituttene bidrar mye til veiledning Universiteter og høgskoler benytter i betydelig grad de ansatte ved forskningsinstituttene til å veilede master- og doktorgradskandidater. I perioden , som er den perioden det foreligger et godt datagrunnlag for, var det i gjennomsnitt 67 instituttforskere som hvert år fungerte som veiledere. Antallet var høyest på slutten av 199-tallet med nærmere 75 forskere som var veiledere, mens det de senere årene har gått ned til rundt 68. I den siste forskningsmeldingen sier Regjeringen at det vil bli tatt initiativ til å konkretisere et mer formalisert opplegg for å utnytte veiledningskapasiteten i instituttsektoren i doktorgradsutdanningen. Hvis dette blir en realitet, kan man muligens forvente seg en økning i antallet veiledningsforhold i årene fremover.

9 3 Samarbeid om FoU og innovasjon 133 Figur Type samarbeidspartner og viktigheten av samarbeidet i perioden Andel av innovative foretak. Prosent Andre foretak i samme konsern Leverandører av utstyr, materiell, komponenter eller dataprogram Foretak med samarbeid Kunder Konkurrenter Konsulentforetak Foretak med viktig samarbeid Kommersielle laboratorier, FoU-foretak Universitet eller høgskole Offentlige/private forskningsinstitutter Kilde: SSB/Innovasjonsundersøkelsen Utviklingen over tid er imidlertid ulik mellom gruppene av institutter. Mens antallet veiledere fra de teknisk-industrielle instituttene har blitt redusert med rundt 9 i perioden, har antallet veiledere ved primærnæringsinstituttene økt med rundt 9. I antall er det likevel flest veiledere ved de teknisk-industrielle instituttene med 234 i 27. Men i forhold til antall årsverk utført av forskere er det flest veiledere ved primærnæringsinstituttene og de samfunnsvitenskapelige instituttene. Ved begge disse er hver femte forsker engasjert som veileder. Ved miljøinstituttene er hver åttende forsker veileder, mens det ved de tekniskindustrielle instituttene er én av ti som fungerer som veileder. Sett under ett er det ikke stor forskjell mellom mannlige og kvinnelige forskere med hensyn til hvor ofte de er engasjert som veiledere, men det er noen forskjeller mellom grupper av institutter. Ved de samfunnsvitenskapelige instituttene var hver fjerde mannlige forsker engasjert som veileder i 27, mens hver sjette kvinnelige forsker var det. Ved miljøinstituttene var hver tiende kvinnelige forsker veileder, mens hver sjette mannlige forsker var det. Ved de øvrige instituttene var det mindre forskjeller mellom kjønnene. Instituttforskernes veiledningsinnsats resulterer også i avlagte doktorgrader. I gjennomsnitt har det i perioden årlig blitt avlagt 12 doktorgrader der forskere fra forskningsinstituttene har bidratt med veiledning. Antallet avlagte doktorgrader var høyest på slutten av 199-tallet, noe som samsvarer godt med at det var i samme periode flest instituttforskere var benyttet i veiledning. Det høyeste antallet var i 1998 da det ble avlagt 148 doktorgrader med veiledning fra instituttforskere. I 27 var antallet redusert til 115, som vist i figur Utviklingen mellom grupper av institutter tilsvarer utviklingen i antall veiledere. Mens antallet avlagte doktorgrader med veiledning fra forskere ved primærnæringsinstituttene

10 134 3 Samarbeid om FoU og innovasjon Figur Avlagte doktorgrader med veiledning fra forskere ved forskningsinstituttene i 1997, 22 og 27. Antall Primærnæringsinstitutter Samfunnsvitenskapelige institutter Kilde: NIFU STEP/Nøkkeltallene Miljø- og utviklingsinstitutter Tekniskindustrielle institutter ble mer enn fordoblet fra 1997 til 27, ble antallet ved de teknisk-industrielle instituttene redusert med 35 prosent i samme periode. Flere universitets- og høgskoleansatte i bistilling i instituttsektoren enn omvendt Utveksling av personale er en annen viktig samarbeidsform mellom forskningsinstitutter og universiteter og høgskoler. Bistillinger (såkalte II-stillinger) innebærer at en forsker har en mindre stilling ved en annen institusjon, og utvekslingen av slike stillinger går begge veger. Det vil si at instituttansatte kan ha en lønnet bistilling ved universiteter og høgskoler, og universitets- og høgskoleansatte har bistillinger ved instituttene. Antallet bistillinger instituttforskere har ved universitets- og høgskoleinstitusjonene inngår som indikator i det nye resultatbaserte finansieringssystemet for instituttene, og man har dermed et insentiv for at instituttene arbeider for å øke antallet bistillinger. I tillegg til bistillinger er det også vanlig at forskere har arbeidsplass ved andre institusjoner i kortere eller lengre tid for å delta i samarbeidsprosjekter. I slike tilfeller er man ikke lønnet av den andre institusjonen. I 27 ble det utført 5 årsverk i bistilling av forskere ansatt ved instituttene i universitets- og høgskolesektoren, mens det ble utført nesten 9 årsverk av universitets- og høgskoleansatte ved instituttene. Gjennomsnittet i perioden har vært henholdsvis 43 og 97 årsverk. Ut fra tallene kan det synes som om forskningsinstituttene ser et betydelig større behov for å utnytte kompetansen ved universiteter og høgskoler enn motsatt. Antallet årsverk utført i bistilling er ikke veldig stort, men siden en bistilling normalt innebærer ansettelse i 2 prosent stilling, kan man anta at det er fem ansettelser per årsverk. Det betyr at det i 27 var om lag 25 instituttansatte som hadde bistilling i universitets- og høgskolesektoren, mens det var om lag 45 universitets- og høgskoleansatte som hadde en bistilling ved instituttene. Når det gjelder forskere som oppholder seg ved andre institusjoner gjennom at de tilbys arbeidsplass, var det også her i 27 langt flere universitets- og høgskoleansatte som hadde arbeidsplass ved instituttene enn motsatt. I alt ble det utført 37 årsverk av universitets- og høgskoleansatte ved instituttene, mens det ble utført 2 årsverk av instituttansatte ved universiteter og høgskoler. Det hører også med til bildet av samarbeidet at rundt 5 mastergradsstudenter hvert år får arbeidsplass ved instituttene. For mange er nok dette en viktig innfallsport til forskningen, og for instituttene kan disse studentene være en viktig ressurs i rekrutteringssammenheng. 3.4 Internasjonalt samarbeid i publikasjoner Internasjonalt forskningssamarbeid kan observeres i vitenskapelige tidsskriftsartikler som har medforfattere i ulike land. Forfatterne publiserer adressene sine i tidsskriftene, og disse adressene blir i sin tur registrert i de bibliografiske databasene ved Thomson Reuters (tidligere Institute for Scientific Information, ISI). Fra Thomson Reuters har NIFU STEP skaffet et datagrunnlag med vitenskapelige tidsskriftsartikler som ble registrert gjennom de tjue årene , og som har minst én forfatteradresse i Norge. 4 Dette er hovedtyngden av alle artikler som 4 Datautvalget er forklart i faktaboks om bibliometriske indikatorer i kapittel 4. Fra dette datautvalget har vi her utelatt 528 artikler med mer enn 2 forfattere i hver artikkel de fleste av dem er fra CERN-laboratoriet i Sveits. Disse artiklene ville ellers ha gitt et skjevt bilde av Norges internasjonale forskningssamarbeid.

11 3 Samarbeid om FoU og innovasjon 135 Figur Norske artikler med og uten internasjonalt samforfatterskap i perioden Antall Uten internasjonalt samarbeid Med internasjonalt samarbeid Kilde: National Citation Report for Norway 28/Thomson Reuters Tabell Internasjonalt samforfatterskap med Norge i perioden Antall samarbeidsarktikler som landet er representert i. Land Alle norske samarbeidsartikler USA Storbritannia Sverige Tyskland Danmark Frankrike Nederland Italia Canada Finland Spania Sveits Australia Russland Belgia Østerrike Japan Polen Kina Island Kilde: National Citation Report for Norway 28 (Thomson Reuters), NIFU STEP

12 136 3 Samarbeid om FoU og innovasjon norske forskere har publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter i perioden. En økende andel av disse artiklene har forfatteradresser også i andre land. I 1989 var det internasjonalt samforfatterskap i 27 prosent av artiklene. Ti år senere var andelen økt til 43 prosent, og i 28 hadde hele 53 prosent av artiklene kombinasjoner av Norge og andre land i adressene. Økningen var mest markant i 199-årene. Andelen ser nå ut til å stabilisere seg på vel 5 prosent. Prosentandelen artikler med internasjonalt samforfatterskap er vanligvis høyere i små land enn i store land. Den har vært økende overalt i verden. Tendensen til internasjonal integrasjon i forskningspubliseringen er i seg selv internasjonal. I figur ser vi at antallet artikler fra Norge har økt vesentlig i perioden, og at dette hovedsakelig skyldes artiklene med internasjonalt samforfatterskap. Det totale antallet artikler har økt fra 2 98 i 1989 til 8 84 i 28. Antallet ISI-registrerte artikler fra hele verden har også økt, men ikke i samme grad. De seneste årene har økningen i Norge vært større enn i de nordiske nabolandene se kapittel I det følgende skal vi blant annet se at samarbeidet med forskere i EU-land har økt mer enn samarbeidet med forskere i USA og Canada, og at multilateralt samarbeid mellom flere lands forskere har økt mer enn bilateralt samarbeid mellom to lands forskere. Samarbeid med stadig flere land Tabell viser de 2 landene som Norge har mest forskningssamarbeid med. Tidsrommet er delt i 4 femårsperioder for å vise endringer over tid. I denne tabellen vil en artikkel med for eksempel USA i forfatteradressene telle 1 til USA, uansett hvor mange adresser i USA det er i vedkommende artikkel. Hvis samme artikkel i tillegg har en forfatteradresse i Sverige, vil den også telle 1 til Sverige. Som i alle andre vestlige land er USA den største samarbeidspartneren for Norge. Dette bør ses i sammenheng med at USA også er verdens største forskningsnasjon målt i antall artikler registrert av Thomson Reuters. 5 Våre nordiske naboland har høyere andeler av Norges samarbeidsartikler enn de har av verdensproduksjonen av Thomson Reuters-artikler. De nordiske landene er altså særlig nære samarbeidspartnere for Norge. Kina og Japan er eksempler på det motsatte. For tjue år siden dominerte særlig fem land i de norske samarbeidsartiklene: USA, Sverige, Storbritannia, Tyskland og Danmark. Dette er også de viktig- 5 Landenes prosentandeler av verdensproduksjonen av Thomson Reuters-artikler i 28 er vist i kapittel 4, tabell ste samarbeidslandene i dag, men samarbeidsprofilen har blitt bredere. Innenfor Norden har Finland og Island hatt størst prosentvis vekst i antall samarbeidsartikler. Blant EU-landene utenfor Norden har det vært betydelige økninger i samarbeidet med Frankrike, Nederland, Italia, Spania og Belgia. Ellers har det vært betydelige økninger fra et lavt nivå i samarbeidet med Russland, Japan, Australia og Kina. Også i relasjonene til andre land enn de som vises i tabellen, har det vært betydelige økninger. I den første femårsperioden var det samarbeid med 82 ulike land, mens antallet var 143 i den siste femårsperioden. Den generelle tendensen er at Norges samarbeidsprofil blir bredere samtidig med at samarbeidshyppigheten øker. EU-samarbeidet øker mest Figur viser det årlige antallet norske samarbeidsartikler fordelt på fire geopolitiske områder. «EU» representerer de nåværende 27 medlemmene av den Europeiske Union (nye medlemmer er regnet som EU-land i hele perioden). Hvis samarbeidet kun er med Danmark, Finland eller Sverige, er artiklene i stedet regnet med i kategorien «Norden internt», hvor Island også er med. USA og Canada er representert i kategorien «Nord-Amerika». For tjue år siden hadde samarbeidet med Nord- Amerika og det interne nordiske samarbeidet relativt stor betydning for norsk forskning. Senere har særlig det interne nordiske samarbeidet tapt relativ betydning, mens EU-samarbeidet har økt mye mer i omfang enn samarbeidet med Nord-Amerika. I tabell ovenfor har vi sett at samarbeidet særlig har økt med EU-land som Norge samarbeidet lite med tidligere. Også utenfor Europa har samarbeidsprofilen blitt bredere: «Andre land» har fått større relativ betydning. Økningen i EU-samarbeidet er særlig tydelig fra 1994 og kan ses i sammenheng med EØS-avtalen og Norges deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning. Mer multilateralt samarbeid Forskere tar ofte initiativ til samarbeid over landegrensene gjennom egne uformelle kontakter. Men samarbeidet kan også komme i stand gjennom et mer formelt program- og prosjektsamarbeid som landene har inngått avtale om. Finansieringen kan være avhengig av at forskerne samarbeider internasjonalt. Denne siste formen for samarbeid, som EUs rammeprogrammer er et generelt eksempel på, vil særlig komme til uttrykk i artikler med multilateralt samarbeid, dvs. artikler hvor det er forfatteradresser i tre eller flere land.

13 3 Samarbeid om FoU og innovasjon 137 Figur Norske forfatteres samarbeidsartikler i perioden etter gruppe av land for samarbeidet. Antall 2 5 Figur Andelen norske samarbeidsartikler med USA, Sverige og Storbritannia i perioden , som også omfatter ett eller flere andre land. Prosent EU utenom Norden 6 Storbritannia Nord- Amerika 5 4 Sverige USA Andre land 3 5 Norden internt Kilde: National Citation Report for Norway 28 (Thomson Reuters) Det er økende tendens til multilateralt samarbeid. Denne tendensen har vi her målt i tilknytning til de tre landene hvor norske forskere oftest har samarbeidspartnere: USA, Sverige og Storbritannia. Disse representerer samtidig de tre viktigste geopolitiske områdene for samarbeid: EU, Nord-Amerika og Norden. Figur viser en klart økende tendens til multilateralt samarbeid. Før hadde Norge et utpreget bilateralt samarbeid med de tre største samarbeidslandene, nå deltar også andre lands forskere i de samme artiklene. Tendensen er klarest i relasjonen til Storbritannia og Sverige, hvor økt EU-samarbeid om forskning er en vesentlig forklaring på endringen. Hvilke endringer skyldes norsk forskningspolitikk? Når vi ser økningen i internasjonale samarbeids artikler fra et norsk synspunkt, kan det se ut som det er vårt lands forskningspolitiske prioritering av slikt samarbeid som er utslagsgivende. Men som nevnt har andelen artikler med internasjonalt samforfatterskap økt like markant i andre land. Denne tendensen er i seg selv internasjonal. En artikkel som viser en samarbeidsrelasjon mellom for eksempel Norge og Frankrike er Kilde: National Citation Report for Norway 28 (Thomson Reuters) like mye «fransk» som «norsk». Vi kan ikke avgjøre hvor initiativet til samarbeidet har kommet fra. Vitenskapelig publisering er dessuten en aktivitet blant forskere som styres av flere faktorer enn forskningspolitiske initiativer til internasjonalt samarbeid. I samme periode som vi har studert her, har det skjedd en annen viktig endring i forskernes publiseringspraksis. I 1989 var det gjennomsnittlig 3,1 forfattere og 2, forfatteradresser i hver norske Thomson Reutersartikkel. Ved denne beregningen er artikler med mer enn 2 forfattere holdt utenfor. I 28 var disse gjennomsnittene økt til 5,1 og 4,1. Bakgrunnen er antakelig ikke bare mer samarbeid i forskningen, men også en tendens til å kreditere stadig flere forskere og institusjoner i samme artikkel. Dette kan i sin tur ha sammenheng med økt fokusering på måling av produktivitet i forskningen. Men vi har vist to endringer her som kan relateres til initiativer og vegvalg på et forskningspolitisk nivå: Endringen i samarbeidsmønsteret henimot mer EUsamarbeid og et økende innslag av multilateralt samarbeid. I begge tilfeller er dette forskningspolitiske initiativer og vegvalg som er felles for mange land.

14 138 3 Samarbeid om FoU og innovasjon 3.5 Norges deltakelse i EUs rammeprogram Norge har deltatt i EUs rammeprogrammer for forskning og teknologisk utvikling siden begynnelsen av 4. rammeprogram i Deltakelsen er nedfelt i EØSavtalen, og gir Norge de samme rettigheter og forpliktelser som de andre 34 landene i dette FoU-samarbeidet: 27 medlemsland, 3 assosierte søkerland, 3 assosierte EFTA-land samt Sveits og Israel som deltar gjennom bilaterale avtaler. Norske bedrifter, forskningsmiljøer og offentlige og private organisasjoner har de samme mulighetene til å søke om finansiering av prosjekter og aktiviteter i rammeprogrammet som tilsvarende miljøer i EU-landene. Det syvende rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (7RP) er, med et budsjett på 5 milliarder euro (utenom EURATOM), EUs viktigste virkemiddel for finansiering av forskning og teknologisk utvikling i Europa. 7RP skal være virksom i perioden , og er på mange måter en videreføring av politiske prioriteringer og prosesser fra det sjette rammeprogram (6RP). Norge betaler en kontingent som utgjør noe over to prosent av det totale rammeprogrambudsjettet, utregnet ved hjelp av en BNP-nøkkel. Mens Norges utbetalinger til rammeprogrammer var om lag 65 millioner kroner i 27, forventes det at norske utbetalinger i 213 vil nå 1,6 milliarder kroner. Dette skyldes i hovedsak en økning i budsjettprofilen til 7RP, noe som innebærer en betydelig økning i årlige norske kontingentutbetalinger i perioden Med økte investeringer i 7RP blir det desto viktigere å få et utbytte i form av forskningsmidler, tilgang på kunnskapsproduksjon, nettverk osv. Utbytte krever høy deltakelse fra norske institusjoner og bedrifter, og høy deltakelse krever målrettet innsats i form av ressurser nedlagt i søknadsutvikling og egenandeler. Myndighet ene må også ta sin del av ansvaret ved å tilrettelegge via Norges forskningsråd i form av rådgivning og andre støttetiltak Norges deltakelse i EUs 6. rammeprogram Det sjette rammeprogram (6RP) innledet et nytt samarbeidsregime for rammeprogrammene, der ambisjonene var å forene forskningspolitikk, forskningsfinansiering og å bygge sterkere relasjoner mellom de mest fremtredende miljøene i Europa. De nye samarbeidsformene introdusert i 6RP var det første leddet i etableringen av ERA (Det europeiske forskningsområdet). Den norske deltakelsen i 6RP var tilfredsstillende. Den totale verdien eller totale kostnader av prosjektene som norske forskere deltok i i 6RP, var 4 milliarder kroner. Norske forskere fikk om lag 2,3 milliarder kroner, eller 284 millioner euro, i prosjektstøtte fra 6RP, altså 3 millioner kroner, eller 35 millioner euro, mer enn i femte rammeprogram (5RP). Færre og større prosjekter i 6RP Videre deltok norske forskere i 14 prosent av alle 6RP-prosjekter 6 sammenlignet med 8 prosent av alle prosjektene som fikk finansiering i 5RP. Antallet norske deltakelser i 6RP-prosjekter var i 834 prosjekter, hvilket er et betydelig lavere tall enn de norske deltakelsene vi registrerte i 5RP. Likevel fikk norske deltakere i gjennomsnitt om lag,5 millioner kroner mer i prosjektstøtte fra 6RP enn i 5RP. Dette er en klar indikasjon på at de nye finansieringsvirkemidlene som ble introdusert i 6RP for å inte grere og konsolidere forskningsinnsatsen i 6RP, særlig «Integrated projects» og «Network of Excellence», virket etter sin hensikt. Markant færre prosjekter ble finansiert i 6RP enn i 5RP til tross for at 6RPs budsjett var om lag 3 prosent større enn 5RPs. En direkte konsekvens av at 6RP finansierte færre og større prosjekter, var at norske forskere fikk en bredere deltakelse i 6RP. Dette vil si at de deltok i en større andel av prosjektene enn i tidligere rammeprogrammer. Dette gir store muligheter, men også utfordringer. Det var nemlig viktigere å være en aktiv prosjektpartner i 6RP enn i 5RP, dels fordi store konsortier er mer krevende å håndtere, og dels fordi de negative konsekvensene av en «sovende» norsk deltakelse er større jo færre deltakelser som registreres. Forskningsmiljøene måtte derfor posisjonere seg i de store EU-prosjektene på en måte som ga dem bedre muligheter til å få et rimelig utbytte fra deltakelsen sett i forhold til prosjektets størrelse. Kvalitet på deltakelsen kan være viktigere enn kvantiteten i 6RP, og dette gjelder kanskje i enda større grad også for 7RP. Følgelig, en viktig prioritering fremover, ved siden av å fortsatt stimulere norske forskere til å delta i flere prosjekter i 7RP, må være at kunnskap fra prosjekter som norske forskere deltar i, utnyttes enda bedre enn før. Høy norsk deltakelse i samfunnsfag, energi og mat Norsk deltakelse var lavere enn forventet i 6RPs særprogrammer innenfor helse (LIFE), «Science and Society», Nanoteknologi og materialer (NMP), internasjonalt samarbeid (INCO) og IKT (IST). IST og 6 Utenom Marie Curiestipender.

15 3 Samarbeid om FoU og innovasjon 139 Figur Prosjektstøtte fra EU i 6RP fordelt på forskningsutøvende sektorer. Antall deltakelser i 6RP (N=1 274) EU-prosjektstøtte i 6RP (totalt 284 mill. euro) Andre 11 prosent Instituttsektoren 32 prosent Andre 9 prosent Instituttsektoren 38 prosent Næringslivet 32 prosent Universiteter og høgskoler 23 prosent Næringslivet 25 prosent Universiteter og høgskoler 26 prosent Helseforetak med universitetssykehusfunksjoner 2 prosent Helseforetak med universitetssykehusfunksjoner 2 prosent Kilde: EU-kommisjonen/NIFU STEP LIFE er store programmer også i 7RP, og det kan derfor være viktig å undersøke om det er barrierer som hindrer norske forskere i å søke, og hvorvidt virkemiddelapparatet kan hjelpe norske forskere å forsere disse barrierene. Imidlertid hadde norske forskere en høy deltakelse i 6RPs særprogram for samfunnsvitenskap (CITI- ZENS), innenfor energi, miljø og transport (SUS- TAINABLE), matkvalitet og matsikkerhet (FOOD), og i ERANET. Når det gjelder deltakelse i de ulike typene samarbeidsprosjekter som 6RP finansierte, finner vi ikke store avvik mellom den norske deltakelsesprofilen og 6RP som helhet, med unntak av stipendordningen Marie Curie, og mer policyrettede prosjekter (Specific Support Actions SSA). I begge disse typene samarbeidsprosjekter var den norske deltakelsen vesentlig lavere enn forventet. Universitetene økte sin deltakelse Figur viser fordelingen av antall deltakelser og 6RPs prosjektstøtte på forskningsutøvende sektorer. Universitetene hadde en høy deltakelse i 6RP, klart høyere enn i 5RP. EUs prosjektstøtte til norsk næringsliv i 6RP gikk ned i forhold til 5RP, mens nye typer aktører fra virkemiddelapparatet, som for eksempel Forskningsrådet, hadde en høy deltakelse i 6RP. Det er særlig deltakelsen i ERANET-prosjektene som forklarer Forskningsrådets høye deltakelse. ERANET skal bidra til økt interaksjon og gjensidig læring mellom nasjonale forskningspolitiske og -strategiske aktører i Europa med det langsiktige mål at flere land vil velge felles utlysninger knyttet til tverrnasjonale FoU-programmer og åpning av nasjonale forskningsprogrammer for forskere fra andre deltakerland. EUs prosjektstøtte til de norske forskningsinstituttene i 6RP var marginalt høyere enn i 5RP. SINTEF med flest deltakelser SINTEF var den dominerende norske aktøren i 6RP med 117 deltakelser, etterfulgt av Universitetet i Oslo med 18 deltakelser, NTNU med 62 deltakelser, Universitetet i Bergen med 59 deltakelser og Forskningsrådet med hele 44 deltakelser. Teknologisk institutt, Havforskningsinstituttet, NILU, Det Norske Veritas (DNV) og Telenor var også tunge brukere av 6RP. Alle hadde 24 deltakelser eller flere i 6RP.

16 14 3 Samarbeid om FoU og innovasjon Figur Antall samdeltakelser med forskere fra de respektive land i 6RP og 5RP. Antall Storbritannia Tyskland Frankrike Italia Nederland Spania Sverige Danmark Belgia Hellas Norge Polen Finland Portugal Sveits Østerrike Irland Sjette rammeprogram (6RP) Femte rammeprogram (5RP) Kilde: EU-kommisjonen/NIFU STEP Til tross for at prosjektstøtte til næringslivet har gått ned i 6RP i forhold til 5RP, var den norske deltakelsen i 6RPs SMB-program (Research for the benefit of Small to Medium Enterprises) høy. Mange norske SMB-er deltok i 6RP-aktiviteter, men uten å motta mye prosjektstøtte. Dette forklarer næringslivets relativt høye andel av norske deltakelser i 6RP 32 prosent, se figur og den relativt lave andelen av prosjektstøtte fra 6RP (25 prosent). Som i 5RP hadde de statlige høgskolene en veldig lav deltakelse i 6RP. Flest prosjekter med Storbritannia og Tyskland Internasjonaliseringsdimensjonen er betydelig, både som følge av antall deltakere i hvert prosjekt og med hensyn til antall land. Den norske deltakelsen i 6RP omfattet samarbeid med forskere fra hele 15 land. Tyngden ligger først og fremst på de 15 gamle EUlandene. Samarbeidet med ikke-europeiske land er spredt og jevnt over av mindre omfang. Figur viser samarbeidsprofilen for de 15 viktigste samarbeidslandene for norske deltakere etter antall samdeltakelser 7 i 6RP og 5RP. Figur illustrerer to viktige poenger ved den norske samarbeidsprofilen. For det første at norske forskere har hatt mange flere samarbeidskontakter med de respektive landene i 6RP sett i forhold til 5RP. For det andre at samarbeidsmønsteret og samarbeidsintensiteten er stabil på landsnivå mellom 5RP og 6RP. Norske forskere samarbeidet også 826 ganger sammen med andre norske forskere i 6RP. Dette viser at EUs forskning også fungerer som arena for økt nasjonalt samarbeid. Som forventet dominerer samarbeid med de store landene, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia og Spania, samt Nederland og de nordiske landene Sverige og Danmark. Belgia, Hellas og Portugal er kanskje land hvor man ikke forventet å finne så tette samarbeidsmønstre som det figuren vi- 7 Samdeltakelser (collaborative links) er definert som antall ganger en norsk forsker samarbeider med forskere fra et bestemt land i alle 6RP-prosjekter med minst én norsk deltakelse.

17 3 Samarbeid om FoU og innovasjon 141 EUs 7. rammeprogram EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (7RP) har en varighet på sju år, fra 27 til 213, mens tidligere rammeprogram har vart i fire år. Det er inndelt i fem særprogram: 1) Samarbeid Cooperation (1 store programmer) 2) Ideer Ideas (grensesprengende forskning) 3) Mennesker People (Forskermobilitet) 4) Kapasitet Capacities (7 kapasitetsfremmende aktiviteter) og 5) EUs felles forskningssenter Joint Research Center. Programmet omfatter både grunnforskning, anvendt og næringsrettet forskning. Det samlede budsjettet er på 5,5 milliarder euro, eller 44 milliarder kroner etter dagens valutakurs. Norges bidrag vil totalt være på om lag 1 milliarder kroner. 7RP utgjør 75 prosent av samlede norske kontingentinnbetalinger for alle EUprogrammer og 8 prosent av samlede norske offentlige bevilgninger til deltakelse i internasjonale organisasjoner og programmer innenfor forskning. Omtrent 1 5 søknader med norsk deltakelse utgjør 9 prosent av alle søknadene som har kommet inn så langt. Per 31. desember 28 var 332 av disse søknadene innstilt til finansiering i programmet. Dette utgjør om lag 13 prosent av alle innstilte prosjekter. Norsk deltakelse øker betydelig fra søknadene til de innstilte prosjektene, noe som er en god indikasjon på Norges suksess. Støtte til norske deltakere vil kunne bli på om lag 1,2 milliarder kroner. De norske aktørene som har aller flest deltakelser i 7RP, er de samme som var mest aktive i 6RP: SINTEF, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU. Norske bedrifter er like godt involvert som i 6RP, med en deltakerandel på rundt 3 prosent. Hittil har 365 enkeltbedrifter deltatt i til sammen 57 søknader. Så langt har Norge samarbeidet med 89 av de rundt 18 landene som deltar i 7RP. Flest samarbeidsrelasjoner har vi med Storbritannia, Italia og Frankrike. I 7RP er det flere nye samarbeidformer i tillegg til de sedvanlige europeiske samarbeidsprosjektene. Disse er i hovedsak Joint Technology Initiatives, det europeiske forskningsrådet (ERC), nye prosjekter innenfor vitenskapelig infrastruktur (IP), videreføring av ERANET-ene fra 6RP, og nye samarbeidsformer med hjemmel artikkel 169 i Maastricht-traktaten. Joint Technology Initiatives skal være et instrument for å etablere langsiktig finansiering for utvalgte teknologiområder der FoU-utfordringene er så store og risikofylte at markedet ikke på vanlig måte vil sørge for at oppgavene blir løst. European Research Council (ERC) eller særprogrammet IDEAS, har som mål å stimulere europeisk forskerinitiert «frontier research» ved å investere i de beste forskerne og de beste ideene, og skal styrke den tematisk uavhengige forskningen i 7RP. En viktig forskjell i forhold til det øvrige av 7RP er at ERC retter seg mot enkeltforskere og individuelle grupper ledet av hovedsøkeren. ser. Man forventet derimot at norske forskere samarbeidet mer med Finland i 6RP enn hva dataene tilsier. Sveits er også i ferd med å utvikle seg som en viktig samarbeidspartner for Norge. 3.6 Fokusartikkel om samarbeid om FoU og innovasjon I dette kapitlet har vi tatt med en kort, signert fokusartikkel/fokusboks som blant annet konkluderer med at økonomiske faktorer er sentrale for forskermobiliteten.