Notat til Stortingsmeldingen om fagskoleutdanning

Transkript

1 Notat til Stortingsmeldingen om fagskoleutdanning Resultatene fra NHOs kompetansebarometer 2016 viser at over halvparten av medlemsbedriftene som tok del i undersøkelsen har behov for fagskolekompetanse. Den tekniske fagkompetanse er en av kompetansetypene som havner øverst på listen 1 og viser at fagskoleutdanning er det tydeligvis behov for. Fagskole er en yrkesrettet utdanning. (Fagskoleloven 1). Når det stilles krav til at en utdanning skal være yrkesrettet betyr dette at kompetansen skal kunne tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak (Fagskoleloven 1) 2. Et kritisk aspekt i denne forbindelsen er om det virkelig foregår et godt samarbeid mellom fagskole og arbeidsliv. Et reelt samarbeid er viktig for at arbeidslivets kompetansebehov skal kunne formidles til fagskolene slik at fagskolene på grunnlag av dette kan tilpasse utdanningstilbudene sine. Samarbeid er altså en forutsetning for at fagskolene skal kunne møte det lovpålagte kravet om å tilby yrkesrettede utdanninger. Forutsetninger og hindre for samarbeid I rapporten Arbeidslivets skole? Et studie av samarbeid mellom tekniske fagskoler og lokalt næringsliv (Brøyn, de Leon m.fl. 2015) blir forutsetninger og hindre for et godt samarbeid trukket frem. En av forutsetningene er tilstrekkelige ressurser. Fagskolene trenger en bedre finansieringsordning og tid til å jobbe med samarbeid og tilbudstilpasning. Personlige nettverk er en annen forutsetning for samarbeid. Både studentenes og lærernes personlige nettverk er av stor betydning for å få til samarbeid. Studentene har ofte, eller har hatt, ansettelse i bedrifter i bransjen og lærerne rekrutteres ofte fra næringslivet. Dette kan gi samarbeidet en uformell karakter, som i noen sammenhenger er helt nødvendig og som det derfor bør gis rom for. Imidlertid vil et for uformelt og personavhengig samarbeid være sårbart ved utskiftninger og endringer. Formalisering av samarbeidet kan være med på å gi det en mer stabil karakter. For at institusjoner skal utvikle fleksible og holdbare egenskaper, i dette tilfellet samarbeidet som institusjon, peker sosiolog Richard Scott på at det må gis rom for normative og kulturelle elementer. Det kan for eksempel dreie seg om uskrevne regler og uformelle praksiser, men at regulative elementer slik som tvingende lover og regelverk også er essensielt (Scott 2014:59-70). Motivasjon fra både arbeidslivets- og 1 side 20 og 22 2 Fagskoleloven 1 1

2 fagskolenes side er viktig for et godt samarbeid. Skolene motiveres av å se at studentene oppdager relevansen i undervisningen gjennom for eksempel prosjektsamarbeid med lokale bedrifter. Tilgang til ressurser og oppdatert utstyr er også en motivasjonsfaktor for skolene. Bedriftene er ikke forpliktet til å samarbeide slik som fagskolene er, men motiveres av tilgang på billigere eller mer kostnadseffektiv arbeidskraft til utførelse av prosjekter i tillegg til rekruttering og omdømmebygging. Den siste forutsetningen for et godt samarbeid er at fagskolene tar initiativ til samarbeid og jobber for å opprettholde det. Selv om ansvaret for å ta initiativ til samarbeid må ligge på skolene, er det viktig at bedriftene føler et eierskap til fagskolene og innser at de på denne måten investerer i sin egen fremtid. Hindrene som redegjøres for blir kalt systemiske fordi de representerer trekk ved systemet som hindrer fagskolene i å praktisere et godt samarbeid. Et av disse hindrene er for omfattende og krevende godkjenningsordninger. Skolene ønsker å være fleksible tilbydere og ser poenget med kvalitetssikring, men for omfattende søknadsprosedyrer gjør det krevende for fagskolene å få godkjent nye utdanningstilbud. Dette hindrer dem i å være fleksible utdanningstilbydere. Institusjonsakkreditering kan være veien å gå. Finansieringssystemet blir trukket frem som en hindrende faktor for samarbeid. For å kunne dekke behov i markedet vil det ideelle være at fagskolene oppretter nye utdanninger som vil kunne skaffe den kompetansen som etterspørres. Å utvikle nye utdanningstilbud krever mye arbeid, men dette er noe som må gjøres på dugnad fordi skolene ikke får nok ressurser til å jobbe med det. Finansieringsetterslepet som er på to år gjør ikke situasjonen noe bedre. Når arbeidslivet har behov for å utdanne flere i en spesiell retning og fagskolene utvider tilbudene sine for å svare på det behovet, fører dette paradoksalt nok til trangere økonomi for fagskolene. Flere fagskolestudenter, noe som i utgangspunktet bør være positivt, fører til mindre ressurser til for eksempel labarbeid og teknisk utrustning. Dette kan være med på å hindre yrkesretting da bedriftene må bruke mye tid på opplæring fordi studentene på fagskolen brukte utdatert utstyr. Det siste hinderet kan være reduksjon og sentralisering av fagskoler dersom det resulterer i at lokal fleksibilitet og tilpasning blir skadelidende. Det er viktig med en desentralisert fagskolestruktur, men det må ikke gå på bekostning av holdbare fagmiljø og kvalitet i utdanningene. Det bør legges opp til en større grad av arbeidsdeling og samarbeid der dette er hensiktsmessig. Fagskolen en strikk i utdanningssystemet? I følge fagskoleloven 1 a står det at fagskolen skal tilby en utdanning som tar hensyn til lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov innen prioriterte samfunnsområder. I rapporten arbeidslivets skole? Brukes en enkel modell - en strikk for å illustrere at det stilles mange krav til fagskolen. 2

3 Strikken trekkes i ulike retninger, (se figur av strikk-modell nedenfor), der den oppover trekkes av sentrale krav gjennom lovgivere og NOKUT. Nedover trekkes den av lokale behov og lokale historiske særtrekk. Til den ene siden trekkes den i retning av å være en allmenn utdanner og til den andre siden i en mer praktisk, yrkesrettet og behovsbasert retning. Rapporten stiller spørsmål om hvor vidt det at fagskolen blir trukket i forskjellige retninger hindrer den i å finne sin plass og sin identitet, samt at det hindrer den i å møte noen av kravene på en tilfredsstillende måte. Problemstillinger som er relevante å diskutere i denne sammenhengen er: Skal fagskolen være en praktisk behovsbasert utdanning som lever i kraft av å være deregulert slik at det gis rom for lokal tilpasning og historisk forankring. Eller skal fagskolen være en allmenn- og en breddeutdanning som tilbyr en mobil kompetanse som kan tas i bruk i hele landet. Skal man forsøke å oppnå en sentralisert stabilitet ved at fagskolen i stor grad reguleres ovenfra av lovgivere og NOKUT. Eller skal de kunne være helt deregulerte og autonome i sin styring. Tatt i betraktning problemstillingene ovenfor, er det virkelig ønskelig at fagskolen skal være enten eller? Hvis fagskolen kun forholder seg til lokale behov vil arbeidskraften miste sin mobilitet og for stor vekt på lokal styring vil fagskolen stå i fare for å miste sin sentrale godkjenning for å drive fagskoleutdanning. Med en altfor stor vekt på sentrale krav vil fagskolen miste muligheten til lokal fleksibilitet og tilpasning. Dette støttes av sosiologen Margaret Archer som skriver at overkontrollering gjør utdanningsinstitusjoner lite tilpasset omkringliggende omgivelser (Archer 2013: 617). Med for stor vektlegging på allmennutdanning vil det kunne føre til en kompetanse som er mangelfull med tanke på å kunne faget sitt og være praktisk orientert, som jo er en styrke hos fagskoleutdannede. Likeledes hvis fagskolen i for stor grad vektlegger det å være allmennutdanner for å dekke sentrale behov, er det en fare for at fagskolen blir akademisert. Med for liten oppmerksomhet på allmennutdanning vil det igjen gå utover viktige analytiske, kritiske og pedagogiske evner og dermed svekke de fagskoleutdannedes mulighet for overganger til høyskole og universitet samt muligheter for endringskompetanse og omstillingsdyktighet i et samfunn der slike ferdigheter blir mer og mer viktig. Fagskolens særtrekk og egenart Det blir diskutert hvorvidt fagskolepoeng kan sies å være fagskolenes egenart, men dette kan synes å være en påstand uten hold, da fagskolene eksisterte lenge før 3

4 fagskolepoeng kom inn i bildet 3. Den toårige fagskolen har alltid vært en utdanning som karakteriseres av å ha en aktiv og tilpasningsdyktig natur. Og dette er nettopp det som må vurderes som fagskolens egenart. Fagskolen må ikke reduseres til å måtte opptre i ett eller to av strikkens hjørner, men heller være en utdanning som har evnen til å finne en balanse slik at strikken spennes mellom alle fire punktene på en tilfredsstillende måte. Fagskolen må altså kunne stimulere til en allsidig kompetanse (se ramme nedenfor). I boken Hybrid qualifications: Structures and problems in the context of European VET policy av Susan James blir hybride kvalifikasjoner diskutert. Dette er en type kompetanse som omfatter både det å kunne et fag og ha kvalifikasjoner som ruster deg til livslang læring, gjennom arbeid og videre utdanning (Dessinger et al, 2013; Davey & Fuller, 2013 i NIFU rapport 14/2015 4,) Dette bør være noe å strekke seg etter. Ressursmangel ble trukket frem som en hindrende faktor for samarbeid. På grunn av ressursmangel har ansatte på fagskolene vanskeligheter med å finne tid og motivasjon til å opprette nye utdanningsprogram basert på innmeldte behov fra arbeidslivet. Dette fører til at selv om fagskolen har et samarbeid med næringslivet, så resulterer ikke samarbeidet nødvendigvis i tilbudstilpasning. Nøkkelordet her er bedre finansiering av fagskolene. Fagskolene må ha en finansieringsordning som gir dem handlingsrom. Dagens finansieringsordning der de har for få ressurser og mottar midler på etterskudd hindrer fagskolene fra å tilby en utdanning som er tilpasset arbeidslivets behov. En bedre finansieringsordning med øremerkede midler eller egne stillinger til ansatte for samarbeid og tilpasning er definitivt noe som må vurderes. Ovenfor har vi skissert fagskolens egenart og særtrekk ved å vise til en strikk-modell. Fagskoleloven kom i 2003, mens forskrift om fagskoleutdanning og fagskoletilsynsforskriften kom henholdsvis i 2011 og Fagskoleloven med forskrifter utgjør dermed et sentralt hjørne i strikk-modellen sentrale krav. For at fagskolen skal kunne utvikle seg i ønsket retning vil det, etter vårt syn, være behov for å vurdere regelverket knyttet til fagskoleutdanningen. Et sentralt punkt i regelverket vil være å sikre studenter ved fagskolen samme studentrettigheter som øvrige studenter i norsk utdanning. 3 NOU 2000: 5 - Mellom barken og veden om fagskoleutdanninger 4 side 148 4

5 Ved å se på ny finansieringsmodell, ressursmangel og regelverket i fagskoleutdanningen med tanke på å fjerne hindringer vil dette, slik vi ser det, være en sentral del av løsningen for å skape en fleksibel og allsidig utdanningsinstitusjon, som kan tilby en relevant og hybrid kompetanse, ved å la fagskolen strekke seg mot alle fire hjørner av strikken samtidig og derigjennom styrke sin egenart og særtrekk. Figur som viser "strikken" Sentrale Krav Praktisk utdanning (Yrkesrettet) Allmennutdanning Lokale behov Svein Harald Larsen Leder NUTF Annika N. de Leon Mastergradsstudent Dokumentet er godkjent elektronisk av leder 5