Høringsbrev NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg

Transkript

1 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler / Eirik Lund Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 62 forskning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Høringsbrev NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg Utdanningsforbundet viser til høringsbrev av 19. desember 2014 der Kunnskapsdepartementet ber om høringsuttalelser i forbindelse med Fagskoleutvalgets innstilling, NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg. Utdanningsforbundet takker for invitasjonen til å komme med innspill og vil med dette avgi høringssvar. Innledningsvis vil vi understreke at fagskoleutdanningen representerer en ressurs som kan gi et vesentlig bidrag til å løse viktige kompetansebehov i deler av arbeidslivet. Utdanningsforbundet mener at fagskolene er en viktig del av det norske utdanningssystemet, og at vi med NOU 2014:14 har fått et godt grunnlag for å videreutvikle fagskolen på en bedre måte. Utdanningsforbundet er enige i utvalgets konklusjon om at det er behov for en fagskolereform for å realisere det uforløste potensialet til fagskoleutdanningene. Det er samtidig viktig at myndighetenes visjon for fagskolesektoren klargjøres, og bidrar til å angi en klar retning for utviklingen videre. Arbeidslivet må også stå frem og ta ansvaret for utviklingen av fagskolene gjennom forslag til tiltak som rettes mot deres ansvar for sektoren. Gjennom en mer helhetlig politikkutvikling kan også fagskolene komme bedre til sin rett. Den viktigste bærebjelken i fagskoleutdanningen er nært samarbeid med arbeids- og næringslivet. Vi mener at svært mange av tiltakene som har blitt foreslått av utvalget vil bidra til å gjøre fagskoleutdanningene bedre kjent og mer etterspurt av unge, voksne og ikke minst lokalt, regionalt og nasjonalt arbeidsliv. Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Postboks 9191 Grønland Hausmanns gate 17 post@utdanningsforbundet.no Tlf Org.nr OSLO 0182 OSLO Faks Bankkonto

2 2 I. Fagskolens synlighet og status Utvalget legger til grunn at fagskolesektoren som helhet er lite oversiktlig, har et uoverskuelig mangfold og et uklart omdømme. Selv om den systematiske kunnskapen om fagskolene har vært liten, har det de siste årene kommet rapporter og statistikk om tilbud, omfang og resultater. Det er svært viktig at man får nasjonale oversikter over utviklingen i sektoren. Både kandidatundersøkelsen (NIFU), spesielle tema i NOKUTs rapportserie og årlige tilstandsrapporter (Kunnskapsdepartementet) må videreføres, videreutvikles og brukes aktivt både i politikkutforming og i henhold til lov- og regelverk. Relevans, synlighet og omfang Utvalget forslår en rekke tiltak som skal bedre fagskolenes synlighet og status. Utdanningsforbundet mener at det er særlig mottakende arbeidsliv som må ta et ansvar for å etterspørre, ansette og verdsette fagskoleutdannedes kompetanse. Fagskolenes styrke er at de er korte og yrkesrettede, og at de evner raskt å svare til arbeidslivets skiftende behov. I dette perspektivet bør fagskolene tilby opplæring på maksimum 2 år, og da som et klart alternativ til forskningsbasert utdanning. Dette innebærer at utdanningens innhold, oppbygging og omfang må videreutvikles i dette perspektivet. Opptak Det er heller ikke likegyldig hvilken kompetanse utdanningene bygger på. Utdanningsforbundet er opptatt av at fagskoleutdanningene skal bygge på videregående opplæring, og være en synlig vei etter fag- og svennebrev. Vi mener at det vil harmonere med fagskolenes samfunnsmandat, og at det vil bidra til å øke kvalitet og relevansen av fagskoleutdanningene. Utvalget foreslår et felles opptakssystem, eller studieadministrativt tjenestesenter, for alle fagskolene. På den ene siden vil et slikt system gi verdifull informasjon om grunnlaget studentene er tatt opp på. På den andre siden vil det kunne redusere fagskolenes mulighet til å ta opp studenter på bakgrunn av egen vurdering. Utdanningsforbundet ser behovet for å følge utviklingen av sektoren, og mener at myndighetene bør vurdere å etablere et eget opptakssystem som er tilpasset fagskolenes egenart, eventuelt et nasjonalt register/databank hvor fagskolene rapporterer inn studentenes opptaksgrunnlag, herunder også realkompetanse. Utvalget foreslår pliktig medlemskap i studentsamskipnaden for alle fagskoler/ fagskolestudenter. Utdanningsforbundet er opptatt av å styrke fagskolenes samfunnsmandat knyttet til lokalt/regionalt arbeidsliv. Mange fagskoler ligger geografisk langt fra byer/steder med universitet- eller høyskoler, og de tilbudene som studentsamskipnaden tilbyr. Vi mener derfor at det bør være opp til den enkelte fagskole å avgjøre om de vil søke tilknytning til studentsamskipnaden.

3 3 Tilleggspoeng Utvalget foreslår at fullført og bestått minimum ett år fagskole skal gi tilleggspoeng for opptak til høyere utdanning. Utdanningsforbundet støtter forslaget, og vi finner det rimelig at fagskoleutdanning sidestilles med andre utdanninger og militærtjeneste som gir tilleggspoeng jf. opptaksreglementet hvor det heter at man i ordinær kvote kan få inntil 2 poeng for enten folkehøgskole, militærtjeneste, siviltjeneste eller høyere utdanning. Man kan bare få tilleggspoeng for én av delene, og da ikke for mer enn 2 tilleggspoeng totalt. Forholdet til høyere utdanning Utdanningsforbundet mener at det er behov for en mer helhetlig politikk for fagskolen som tydeliggjør forholdet mellom fagskoler og høyere utdanning. Fagskoleutdanning må bli en attraktiv utdanningsvei som utgjør et tydelig alternativ til høyere utdanning. Statistisk sentralbyrås framskrivning av befolkning og arbeidsstyrke indikerer at det kan bli et betydelig underskudd på personer med kortere yrkesrettet utdanning og personer med fagbrev frem mot Dette underbygger også fagskolenes relevans og betydningen av at de skal bygge på fageller svennebrev. Utdanningsforbundet mener at fagskolene skal videreutvikles i forhold til sin egenart, og vi støtter utvalgets forslag om at fagskoler og UH-institusjoner bør stimuleres til å utforme samarbeidsavtaler der det er hensiktsmessig. Utdanningsforbundet mener at man å beholde betegnelsen fagskolepoeng. Fagskolepoeng er et verktøy i forhold til annen fagskoleutdanning og realkompetanse, knyttet til nivå 5 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Fortsatt bruk av fagskolepoeng vil også bidra til å synliggjøre fagskolens egenart. Det vil være klargjørende for studentene og for mottakende arbeidsliv om hva som er fagskoleutdanning og hva som er høyere utdanning. Studiepoeng er knyttet til, og kompatible med, de europeiske ECTSene, etablert med tanke på mobilitet og som et ledd i Bolognaprosessen. Det vil også være uheldig om vi på norsk gir samme betegnelse til utdanning som gir godkjente ECTS og utdanning som ikke gir det. Arbeidslivets innsats og ansvar Utdanningsforbundet deler utvalgets oppfatning om at det er et potensiale for å gjøre fagskoleutdanninger og kompetansen til fagskolestudentene bedre kjent i arbeidslivet. Utdanningsforbundet støtter utvalgets forslag til tiltak knyttet til at fagskolene bør øke sin innsats for å synliggjøre fagskolen som en attraktiv karrierevei, og at partene i arbeidslivet/arbeidslivets organisasjoner og avtagende arbeidsliv bør øke sin innsats for å synliggjøre fagskolen som en attraktiv karrierevei. Nasjonalt fagskoleråd og de underliggende fagrådene bør ha en sentral rolle i informasjonsarbeidet. II. Kvalitet, relevans og arbeidslivets rolle Utdanningssystemet har mange funksjoner og utdanningsinstitusjonene tildeles mange forskjellige oppgaver i forhold til ulike nasjonale målsettinger. Dette kan være målsettinger for lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

4 4 En viktig del av en felles nasjonal prioritering er å opprettholde og videreutvikle bosettinger i hele landet, og å sikre at befolkningen har tilbud om utdanning og livslang læring uansett hvor man bor. For mange på mindre steder er en del av utdanningstilbudet etter videregående opplæring tilbud kun via internett, men det er ikke tilstrekkelig for et lokalsamfunn. Lokalsamfunnene trenger også tilgang på utdanningsinstitusjoner: kompetente lærekrefter, samarbeid mellom ulike institusjoner og lokalt/regionalt arbeidsliv, et aktivt og utviklende studentmiljø og synlige utdanningsveier videre for ungdom og voksne. Et annet alternativ er at unge flytter og sjelden kommer tilbake. Eller at voksne i arbeid ikke tar videre utdanning eller formalisert kompetanseheving i egen jobb. Vi mener at utvalgets arbeid i for liten grad har hatt dette perspektivet til grunn for arbeidet. Vi mener at koblingen mellom de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og fagskolesektoren må forsterkes. Det er viktig at ungdom som velger yrkesfag ser at det er en praktisk utdanningsvei, og at de med dagens lovverk skal være sikret et arbeidsmarked som verdsetter denne utdanningen. Private tilbydere Utdanningsforbundet mener det er en svakhet at utvalget ikke i tilstrekkelig grad har drøftet den store andelen private fagskolers fremtidige plass i sektoren. Figur 3.2 (side 33 i utredningen), synliggjør at det er det offentlige som sørger for det viktige regionale fagskoletilbudet. Det er uklart hvordan de private tilbudene utdanner arbeidskraft som dekker et behov i arbeidslivet. Dersom de private fagskolene skal få offentlig finansiering må det sikres at skolene ikke kan ta ut profitt på driften, slik det også er for UH-institusjoner etter UH-loven Robuste fagmiljø Utdanningsforbundet deler ikke utvalgets vurdering om at robuste fagskoler er synonymt med store fagskoler, og støtter mindretallet som mener at det det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å foreslå et spesifikt antall fagskoler. Strukturen i fagskolesektoren må understøtte fagskolens oppdrag i å møte arbeidslivets behov og være utviklingsorientert og omstillingsdyktig. Nye krav og rammer, som foreslått av utvalget, vil virke inn på hvor mange fagskoler man får i en framtidig sektor. En viss konsentrasjon og samling i faglige sterke tilbud kan være nødvendig, men man kan like gjerne tenke seg at fagskoletilbudet videreutvikles og utbygges, og slik skaper større og sterkere skoler. Antall fagskoler må komme som et resultat av en utredning og prosess som må initieres av Kunnskapsdepartementet. Nasjonal samordning av fagskolepolitikken Samtidig som fagskolene videreutvikles som lokal/regional aktør, er det behov for et nasjonalt fagskoleråd som kan være en dialogpart for myndighetene i de overordnede spørsmålene knyttet til sektoren. Vi støtter derfor en ekstern evaluering av dagens fagskoleråd, slik at vi får et Nasjonalt fagskoleråd i tråd med fagskolesektorens mandat. Evalueringen må blant annet se

5 5 på prosessene i forbindelse med etableringen av fagskolerådet, sammensetningen og fagskolerådets legitimitet. Utdanningsforbundet mener det bør igangsettes en evaluering av de eksisterende «nasjonale» utvalg. Her har man høstet erfaring med fagskolesektoren som vil være viktig med tanke på mandat og sammensetting av de foreslåtte fagrådene. Styresammensetting Utdanningsforbundet mener at fagskolestyrene må settes sammen slik at sentrale aktører er representert, og at det er selvfølgelig at det må stilles lovfestede krav om at undervisningspersonell og studenter skal være representert i styrene for både offentlige og private fagskoler. Til sammenligning skal styrene ved universitet og høgskoler bestå av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Kompetansekrav for tilsatte Utdanningsforbundet deler utvalgets vurdering av behovet for å sette krav både til faglig og pedagogisk kompetanse. Vi støtter derfor utvalgets forslag om å spisse kravet til godkjent undervisningspersonell slik at det inneholder fagkompetanse, relevant og oppdatert yrkeserfaring og pedagogisk/didaktisk kompetanse. Det er et nasjonalt ansvar å utvikle en rammeplan for yrkespedagogisk utdanning for undervisningspersonellet ved fagskolene. Utdanningsforbundet mener at dagens PPU-Y med en enkel revisjon kan tilpasses behovet for undervisningskompetanse for fagskolelærere, og ber om det settes i gang et slikt arbeid. På samme måte er vi opptatt av at fagskoleansatte til enhver tid er faglig oppdatert, og vi mener at fagskolene som del av sitt kvalitetssystem må ha en plan for den ansattes systematiske kompetanseheving. Det påhviler både etablerte og nye fagskoler å sikre at de har kompetente lærere. Utdanningsforbundet støtter utvalgets forslag til at fagskolene må ta ansvar for å utforme et system for hospitering slik at fagskolelærere kan få tilflyt av kompetanse og erfaring med relevant arbeidsliv, og at de legger til rette for at undervisningspersonell får anledning til å delta på yrkespedagogisk utdanning. III. Finansiering NIFU har utredet tre ulike finansieringsmodeller. Utvalget foreslår modell III som inkluderer en utviklingspott som fagskolene skal søke på. Dette er en modell som vil passe for de store fagskolene som både har apparat til å utforme søknader og kapasitet til å drive utviklingsarbeid som går ut over det fagskolene ellers driver. Samlet sett anser Utdanningsforbundet vurderingene og forslagene til de ulike finansieringsmodellene som en god start for å skape en samordnet statlig finansiering av fagskolene. Forbundet anmoder imidlertid departementet om å utrede nøyere hvilke

6 6 potensielle framtidige konsekvenser de ulike modellene vil kunne få for den enkelte fagskolen og for sektoren samlet sett. Fagskoleutvalget ble i mandatet særskilt bedt om å utrede alternative modeller for gjeninnføring av statlig finansiering av fagskolene. Utdanningsforbundet er positive til at det legges opp til at dagens ulike finansieringskilder skal samles i en felles statlig finansieringsordning. Utdanningsforbundet vil imidlertid peke på at alle de tre finansieringskildene som inngår i dagens ordning er statlige tilskudd, men hvor ansvaret for forvaltningen av midlene er fordelt mellom Helsedirektoratet, fylkeskommunene og Kunnskapsdepartementet. Modellene som utvalget presenterer i sin utredning, er derfor mer å anse som modeller for å fordele statlige midler, og ikke modeller for gjeninnføring av statlig finansiering. I utvalgets utredning er det litt uklart om og eventuelt på hvilken måte private fagskoler skal inngå i den nye finansieringsordningen. En samlet vurdering av statlig finansiering av fagskolene burde tydeligere vurdert private fagskolers plass i finansieringssystemet. Utvalget framhever at finansieringsordningen først og fremst skal sørge for at statens midler brukes på en mest mulig effektiv måte gjennom god og hensiktsmessig drift. Utvalget viser deretter til at andre tiltak må være langt tettere knyttet til målet om kvalitetsutvikling, arbeidsdeling og videre faglig utvikling av fagskolen. Utdanningsforbundet vil understreke den avgjørende betydningen finansieringen av fagskolene har for kvaliteten og til å dekke arbeidslivets lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov. Både innenfor universitets- og høyskolesektoren, grunnskole- og barnehagesektoren blir finansiering ansett som et avgjørende statlig virkemiddel for å nå overordnede nasjonale mål. Utvalget presenterer tre alternative finansieringsmodeller for fagskolene. Utdanningsforbundet har vurdert disse med grunnlag i følgende tre prinsipper: Forutsigbarhet Finansieringsmodeller må skape forutsigbarhet for fagskolene om deres økonomiske rammer. Klart definerte kriterier knyttet til uttelling av midler må bidra til økt forutsigbarhet og ivaretakelse av langsiktighet. Dette hensynet kan best ivaretas gjennom en solid grunnbevilgning. Autonomi Det statlige tilskuddet bør tildeles fagskolene som en rammebevilgning og disponeres av styret. Dette skal bidra til å ivareta institusjonenes uavhengighet ved å gi dem frihet til å disponere tildelte budsjettmidler.

7 7 Rettferdig En finansieringsmodell må oppfattes som rettferdig. Dette fordrer at finansieringsmodellen er enkel og transparent. Kravet til enkelhet har sammenheng med at alle skal forstå hvordan kriteriene gir utslag for den enkelte fagskolen og for sektoren samlet sett. Et slikt krav innebærer at modellen må være forholdsvis grovkalibret og ikke ivareta mer enn et begrenset antall aktiviteter eller strukturelle forhold. Videre er det et overordnet krav for alle modellene at kjennetegn og indikatorer som inngår i modellene må være definert på en entydig måte og at informasjons- og datagrunnlag for ressursfordeling er av en slik kvalitet at det fanger opp de faktiske utviklingstrekkene knyttet til indikatorene i modellen. Dette betyr at tilgangen til statistikk om sentrale sider ved fagskolene må være god. Dette gjelder både kjennetegn ved studentene, men også ressursbruk, investeringer etc. Utvalgets forslag til finansieringsmodeller Dagens tilskuddsordninger for fagskolene er alle i hovedsak basert på antall studenter, med noe ulik innretning på hvordan og når studenttallet skal telles. Dette er i tråd med slik de fleste tilskuddsordninger og finansieringssystemer i utdanningssektoren er innrettet. Overordnet sett videreføres dette prinsippet i de tre modellene utvalget drøfter i utredningen. De ulike modellene i utredningen har store likheter, men skiller seg noe i graden av dreining fra innsatsfaktorer og over mot resultater. Utdanningsforbundet vil peke på at i avveiningen mellom langsiktig og stabil finansiering gjennom en grunnbevilgning basert på antall studenter, og hensynet til kvalitet gjennom en sammenheng mellom resultater og budsjettuttelling, må departementet legge stor vekt på langsiktig, stabil finansiering for å kunne tilby, og utvikle, et godt faglig tilbud. En solid grunnbevilgning basert på antall studenter legger i størst grad til rette for stabilitet og forutsigbarhet, slik at fagskolene kan drive langsiktig planlegging. Grunnbevilgningen bør derfor være relativt stor, dersom det også skal legges inn mer resultatbaserte komponenter, jf. modell 2 og 3 i utvalgets utredning. Utdanningsforbundet vil også peke på at en modell som i hovedsak er basert på antall studenter, jf. modell 1 i utredningen, også gir rom for særskilte politiske prioriteringer som bredde i fagtilbud, distriktshensyn, drift, leie og vedlikehold av bygningsmasse. Slike hensyn kan ivaretas gjennom styringsdialogen mellom departementet og fagskolene, og er ikke avhengig av at det må utvikles særskilte incentiver i finansieringsmodellen. Utdanningsforbundet vil også peke på at en modell som i hovedsak er bygget opp med en grunnbevilgning basert på antall studenter, også gjør det mulig for fagskolene å ha aktiviteter og utføre oppgaver som ikke gir direkte uttelling i målbare resultater som utløser midler. En solid grunnbevilgning vil også sikre muligheten for faste tilsettinger og dermed bety mye for kvaliteten i sektoren.

8 8 Differensiering etter kostnadskategorier Utdanningsforbundet stiller seg positive til at utvalget foreslår at det i en ny finansieringsordning skal legges til grunn en inndeling i kategorier, for å ta hensyn til hvor kostnadsintensive utdanningene er. Det er av avgjørende betydning at kategorisatsene må svare til de reelle kostnadene knyttet til drift og utvikling av fagskolene og utdanningene. Fastsettelse av satsene bør foretas sentralt av departementet, på bakgrunn av de ulike kostnadsstrukturene til de forskjellige fagområdene/utdanningene. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved både antall kategorier og sammensetningen av kategoriene. Utdanningsforbundet vil peke på at bare innenfor den samme kategorien er store variasjoner knyttet til hvor kostnadsintensive utdanningene er. Det fremkommer ikke i utvalgets utredning i hvilken grad de ulike utdanningstilbudene innenfor de ulike kategoriene er tenkt vektet. Utdanningsforbundet ser betydelig risiko for at egenarten og de ulike kostnadsstrukturene ikke i tilstrekkelig grad blir ivaretatt med de grovmaskede kategoriene som presenteres i utredningen. Utdanningsforbundet anmoder departementet om å vurdere nærmere både inndelingen av kategorier, plasseringen av fagtilbudene i kategoriene og ikke minst vurdere behovet for ulik vekting av de ulike fagskoleutdanningene innenfor kategoriene. Statlig eierskap Utvalget foreslår at eierskapet av de offentlige fagskolene overføres fra fylkeskommunene til staten og at de organiseres som statlige forvaltningsorgan med særskilte fullmakter under Kunnskapsdepartementet. Utdanningsforbundet anser dette som fornuftig, særlig sett i lys av at dette er måten også de statlige universitetene og høyskolene er organisert. Det vil kunne bidra til en helhetlig og ensartet styring av tertiærnivået i utdanningssystemet. Diskusjonen om statlig eller fylkeskommunalt eierskap, må imidlertid ikke overskygge den sentrale rollen som fagskolens styre må ha for å videreutvikle fagskolen. At fagskolene organiseres som statlige forvaltningsorganer med særlige fullmakter, innebærer at de omfattes av reglement for økonomistyring i staten og bestemmelser om økonomistyring i staten. Det grunnleggende prinsippet her, er at departementet skal planlegge sin styring av virksomheten med både ettårig og flerårig perspektiv. Styring og oppfølging skal tilpasses virksomhetens egenart samt risiko og vesentlighet. Departementet skal følge opp Stortingets vedtak og forutsetninger i det årlige tildelingsbrevet til virksomheten. Her skal overordnede mål med angivelse av strategiske utfordringer og satsingsområder definerer og tildelingsbrevet skal videre inneholde styringsparametere for å kunne vurdere måloppnåelse og resultater, som skal være mest mulig stabile over tid. Utdanningsforbundet viser i denne forbindelse til utvalgets tredje alternativ til finansieringsmodell Kandidat-studentmodell med utviklingsmidler. Denne modellen har

9 9 likheter med de to første modellene, men skiller seg ved at det legges opp til utviklingsmidler i tillegg. Utdanningsforbundet vil framheve behovet for autonomi hos fagskolens styre. Finansieringsmodellen som inneholder utviklingsmidler, kan føre til en reduksjon i styrets autonomi og derigjennom handlingsrom for å utvikle fagskolen. Utvalget er også utydelige på hvilke kriterier som eventuelt skal legges til grunn for tildelingen og hvilke andre behov disse midlene skal dekke, utover det som skal ivaretas gjennom grunnbevilgningen. Utdanningsforbundet vil i denne forbindelse peke på at mål- og resultatstyring er det overordnede styringsprinsippet i staten og at Kunnskapsdepartementet skal legge dette prinsippet til grunn i sin eierstyring. Dette prinsippet må dermed også legges til grunn for de fagskolene som blir organisert som statlige forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Målog resultatstyringen betyr at departementet får et ansvar for å følge opp fagskolenes resultater og måloppnåelse gjennom tilstandsrapporter og egne analyser av resultatene ved den enkelte institusjon. Tildelingsbrevene er i denne sammenheng et av departementets sentrale styringsverktøy overfor underliggende virksomheter. Tildelingsbrevene skal blant annet inneholde departementets føringer og forventninger overfor fagskolene, herunder resultatmål. Som tidligere nevnt bør det være et grunnleggende prinsipp for en finansieringsmodell at den fremstår som rettferdig og at den legger til rette for forutsigbarhet i driften av fagskolene. Prinsipielt sett mener Utdanningsforbundet at det er uheldig å blande kvalitativt pregede tiltak i et kriteriebasert finansieringssystem, slik Kandidat-studentmodell med utviklingsmidler legger opp til. Det vil for det første kunne redusere fagskolenes autonomi gjennom en reduksjon i grunnbevilgningen, samtidig som det med all sannsynlighet vil medføre betydelig økning i de administrative oppgavene både for fagskolene og departementet knyttet til utforming av målbare resultatmål, rapportering og vurdering av resultatoppnåelse. Utvalget peker på at utviklingsmidlene direkte skal være knyttet til investeringer i utstyr, infrastruktur, kvalitetshevende tiltak ved fagskolene, utvikling av nye utdanninger med mer. Utdanningsforbundet vil understreke at disse behovene best ivaretas gjennom en grunnbevilgning som gir handlingsrom for utvikling av den enkelte fagskolen og sektoren. Det avgjørende er at framtidig utviklingsbehov ikke kan være avhengig av om fagskolen får innvilget søknader om utviklingsmidler som forvaltes sentralt. Departementet bør i stedet vurdere å utvikle egne tilskuddsordninger for slike utviklingsmidler, som kommer i tillegg til midlene som skal fordeles gjennom et kriteriebasert finansieringssystem. Samlet vurdering i forhold til finansiering Utdanningsforbundet stiller seg positive til at utvalget har foreslått en samordning av ulike tilskuddsordninger til én finansieringsordning for fagskoler som gjøres til et statlig ansvar under Kunnskapsdepartementet. De private fagskolenes plass i en framtidig finansieringsmodell, framstår imidlertid som litt uklart. Utvalget antyder at det bør åpnes for

10 10 finansiering av private fagskoletilbud, men at dette må skje etter nøye kvalitets- og behovsvurderinger. Hva som skal ligge til grunn for disse vurderingene, går ikke utvalget nærmere inn på. Et helhetlig og forutsigbart forvaltningsansvar for fagskolesektoren forutsetter statlig styring gjennom et finansieringssystem som omfatter alle fagskolene. Ulike finansieringssystemer for ulike fagskoler innebærer en risiko for en videreføring av en fragmentert fagskolesektor. Et finansieringssystem som eventuelt inkluderer private fagskoler, må følges opp med lovverk og tilsynsordninger som sikrer at eiere ikke kan ta ut profitt på driften. Utdanningsforbundet har framhevet at den framtidige finansieringsmodellen for fagskolene må baseres på grunnleggende prinsipper som forutsigbarhet og rettferdighet. Vi har i denne sammenheng pekt på svakhetene i utvalgets modell 3 Kandidat- studentmodell med utviklingsmidler. En modell som i størst mulig grad legger til rette for en grunnbevilgning som gjør at styret ved fagskolen kan utvikle utdanningstilbudet, svarer på prinsippene om forutsigbarhet og rettferdighet. Utdanningsforbundet ser imidlertid også verdien i at en finansieringsmodell har incentiver for særskilt uttelling basert på noen indikatorer. Modell 2 i utvalgets utredning Kandidat-studentmodellen, har en slik innretning. Det må imidlertid vurderes nærmere om antall kandidater som går ut av fagskolen, er den mest egnede indikatoren for dette. Med vennlig hilsen Torbjørn Ryssevik Seksjonssjef Eirik Lund Seniorrådgiver