et portrett av desmond tutu 7 / GANgfelt dreper 28 / tid for sjøslag 48 / isfit-åpningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "et portrett av desmond tutu 7 / GANgfelt dreper 28 / tid for sjøslag 48 / isfit-åpningen"

Transkript

1 STUDENTAVISA I I TRONDHEIM NR NR. 95. ÅRGANG ÅRGANG 24. februar 15. JANUAR mars JANUAR forkjemperen et portrett av desmond tutu 7 / GANgfelt dreper 28 / tid for sjøslag 48 / isfit-åpningen

2 2 innhold fagtilbud Allmennlærerstudentene ved HiST mener høyskolen ikke holder det de lover. opphavsrett norske daglige brukere kan måtte se seg om etter nye fildelingssider. 44 tvilsom billettpraksis Jurister mener forbrukerne kan ha grunn til å føle seg lurt av ISFiTs framgangsmåte. 12 eksamen Studenttinget mener det er forkastelig at NTNU ikke tilbyr psykologieksamener på engelsk. 32 desmond tutu Én for alle. 47 takker for seg Martin Nordvik har tilbrakt mer enn timer i kinomørket. 20 cern Laboratoriet i Sveits ønsker norske studenter velkommen. 38 spillets regler Jakob Løvstad lærer oss de ekte triksene. 56 anmeldelser Vår anmelder snubler i kunstner Marte Aas politiske budskap. På side 32 i Adressa er det ikke et portrett med Tutu. Burn! Elgesetergate 1, 7030 Trondheim Tlf: Fax: E-post: Annonse: Kontortid: 9-16, Studentersamfundet Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Christian Eriksen, tlf: DAGLIG LEDER Hege Lind, tlf: NYHETSREDAKTØR Stian Mathisen, tlf: REPORTASJEREDAKTØR David Bach, tlf: KULTURREDAKTØR Marit Eline Christensen, tlf: NETTREDAKTØR Karoline Rossgård Salhus, tlf: FOTOREDAKTØR Marius Nyheim Kristoffersen, tlf: LAYOUTSJEF Ingrid Elise Kirknes, tlf: MARKEDSANSVARLIG Simen Paulsen, tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Kristin Møller Gabrielsen, tlf: ØKONOMIANSVARLIG Harald Sigurdson, tlf: MASKINIST Marvin Bredal Lillehaug, tlf: JOURNALISTER Anne Skalleberg Gjerde, Anne Marit H. Grimsbo, Anniken Volden, Bjørn Grimsmo, Eline Eidvin, Ella Wold, Hanne Brønmo, Hanne Strypet, Inger Sodeland, Jarl Irgens, Jo Anders Sollien, Karoline Aursland, Krista Indrehus, Kristin Møller Gabrielsen, Pia Farstad Eriksen, Ragnhild Nabben, Sara Myhren Kornberg, Sindre Leganger, Siri Lillevoll, Stine Aas Paxal, Sveinung Waalengen, Tharald Giæver, Torbjørn Håland og Torgeir Aanes FOTOGRAFER Eivind Sponga, Line Skjærvik, Sarah Afeef, Severin Sadjina, Simen Haugen Maske, Susann Jamtøy, Svein Halvor Halvorsen og Toril Strøm NETT Alexander Stenerud, Isabel Byrkjeflot Nærø, Mads Outzen, Maria Kråkmo, Karina Nilsen og Thomas Solberg ILLUSTRATØRER Asbjørn Hammervik Flø, Bente Aasetre, Kristine Hovemoen Solli, Lisa Solem Sæter, Marie Myrvang Norum og Øyvind Kvarme GRAFISKE MEDARBEIDERE Brita Sandal (nyhet), Gjermund Rein Gustavsen (reportasje), Kristin Malvik (kultur), Thea Gunnes, Stine Krogh Hagen og Katrine Elise Pedersen ANNONSE OG MARKEDSFØRING Anette Moseng, David Sneeggen, Leni Larsen Marøen og Therese Rensel DATA Espen Auran Rathne, Håvard Aambø Fosstveit, Johnny Liabø, Vidar Tonaas Fauske og Vytautas Zaleckas KORREKTUR Anders Berg-Hansen, Hannah Gitmark, Bjørn Grimsmo, Camilla Sun Kilnes og Kristine Vedal Størkersen OMSLAGSFOTO Simen Haugen Maske GRAFISK UTFORMING Ingrid Elise Kirknes TRYKK Grytting

3 3 Nest best til slutt Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) har atter gjennomført brukerundersøkelsen «Kundetempen» blant sine studenter. Resultatene fra 2007 ga SiT 63 poeng av 100 mulige, og administrerende direktør Knut Solberg bedyret at undersøkelsen ikke ville havne nederst i en skuff. Når tallene for 2008 nå er klare, viser de en marginal forbedring: Resultatet er 64 poeng. Et raskt tilbakeblikk på det siste året viser framgang i flere store studentsaker. Den mest synlige endringen som har skjedd, er at rivingen av Berg Studentby endelig er påbegynt. 14 år etter at vedtaket ble gjort ser det ut til at nye studentboliger vil bli en realitet, og forhåpentligvis stå ferdig til neste år. Nye Berg blir en kjærkommen avlastning i en presset boligsituasjon. Dernest ser det ut til at planleggingen av et tredje idrettsbygg for Trondheims studenter begynner å nærme seg slutten. Behovet er skrikende, viser en ny undersøkelse, og Fengselstomta er igjen nevnt som en aktuell lokasjon for nybygg. Studentboliger og idrettsbygg var to av sittende styreleder Martin Gustavsens kampsaker, og man kan nå konkludere med at han foreløpig har lyktes med disse. Men det er flere områder hvor han og samskipnaden fremdeles stanger hodet mot veggen. Studentenes psykiske helse er et tema som det fortsatt må jobbes hardt med. Undersøkelser viser gang på gang at det er denne gruppen av befolkningen som sliter mest, med faktorer som stress og eksamensnerver. SiT har satt av kroner til dette arbeidet, og midlene har foreløpig ikke gitt store resultater. Samtidig viser brukerundersøkelsen at det er prisene på mat som studenter er minst fornøyde med. Direktør Solberg påpeker at det bunner i en sammenligning med prisen på en vanlig matpakke, og ikke kafeene i byen. Og det er helt riktig. Hvis en baguette på SiT skal være et alternativ for den gjengse student annet enn en og annen gang, må den prismessig befinne seg i matpakkeland. Fredag om knappe to uker skal ny konsernstyreleder i SiT velges. Med 64 prosent av studentmassen fornøyde, forlater sittende konsernstyreleder Martin Gustavsen skuta etter to år i SiTs konsernstyre. For Gustavsen personlig vil summen være et greit resultat, spesielt med tanke på at SiT havner på andre plass i konkurranse med landets andre samskipnader. Likevel har man mye å strekke seg etter. Målet må være en studentmasse hvor mer enn to tredeler er fornøyde. leder Feilslått kvoteringspolitikk KOMMENTAR TORBJØRN HÅLAND Nyhetsjournalist Illustrasjon: Lisa Solem Sæter NTNU bruker feil virkemidler for å rekruttere jenter til siv. ing.-studiene. kommentar 28. oktober i fjor stemte Studentenes sivilingeniørråd (SIR) med stort flertall for å fjerne ordningen med kjønnspoeng for jenter ved opptaket til sivilingeniørstudier ved NTNU. Rådet ønsket kun å opprettholde ordningen på de studiene som har hatt en jenteandel på mindre enn 30 prosent de siste tre årene. Det er i dag jentepoeng på alle siv. ing.-studier med unntak av Industriell kjemi og bioteknologi og Industriell design. NTNU har imidlertid ingen planer om å endre på ordningen, med begrunnelsen at universitetet ikke forholder seg til kjønnsfordelingen på studiene, men kjønnsfordelingen i arbeidsmarkedet. Ifølge prorektor Julie Feilberg kommer NTNU til å fortsette har tatt. kvoteringen inntil målet om minimum 40 prosent kvinner i disse yrkene er nådd. Selv om universitetet har lov til å bruke kjønnspoeng til kvotering, betyr ikke det at det er den beste måten å rekruttere jenter på. Ved flere av siv. ing.-studiene ved NTNU er kvinneandelen over 40 prosent. Når flere jenter i tillegg blir kvotert inn, oppfattes det som urettferdig av guttene de tar plasser fra. Ifølge Samordna opptak er det ingen andre universiteter i Norge som har en like Det viktigste er tross alt ikke å få en jevn fordeling av menn og kvinner i alle yrkesgrupper, men å få den enkelte til å trives med det studievalget man utbredt ordning for kvotering som NTNU. Kjønnskvotering er ikke gunstig dersom jenter som er blitt kvotert inn føler seg forskjellsbehandlet, og derfor synes de må forsvare at de har lyktes med å komme inn på studiet sitt. Et viktig prinsipp er at søkere bør velges på bakgrunn av kvalifikasjoner, ikke kjønn eller andre faktorer. Ifølge nettsidene til prosjektet «Jenter og data» ved NTNU, har alle jentene som de siste årene har kommet inn på datateknikk og kommunikasjonsteknologi hatt så gode karakterer at de ikke hadde behøvd kvoteringspoengene. Det er et illustrerende eksempel som viser at det er andre tiltak enn kjønnskvotering som må til for å få opp interessen for ingeniørfag blant jenter. NTNU har hatt suksess med «Jenter og data», som har som formål å gjøre IKT-studiene ved universitetet mer attraktive for jenter. Eksempler på slike tiltak er karrierenettverk, hytteturer og en egen datasal for jenter ved disse linjene. Det viktigste er tross alt ikke å få en jevn fordeling av menn og kvinner i alle yrkesgrupper, men å få den enkelte til å trives med det studievalget man har tatt. I begynnelsen av mars skal ordningen med jentepoeng tas opp i Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS), som kan avgjøre saken. Nå har SIR, som består av fakultetstillitsvalgte, studieprogramtillitsvalgte og linjeforeningsledere fra alle sivilingeniørstudiene, sagt sin mening. Det bør FUS lytte til når de nå skal ta stilling til saken.

4 4 NYHET 5 Siden sist ud FOr Dette har hendt: Nye studenter til SiTs styrer 17. februar valgte Velferdstinget sine innstillinger til nye styremedlemmer til Studentsamskipnaden i Trondheims (SiT) styrer. Nye konsernstyremedlemmer er Marius Aasprong og Runar Sivertsen. Aasprong har erfaring fra Velferdstinget, og Sivertsen har sittet i Velferdstingets arbeidsutvalg. Som styremedlemmer for SiT Kafe og SiT Tapir ble Gunn Marit Fosshaug og Harald Sigurdson valgt. De nye styremedlemmene skal formelt velges av konsernstyret i mars, og tiltrer stillingene 1. april. studentaviser: Frykter elitisme Kunnskapsdepartementet har lagt fram en stortingsmelding om internasjonalisering av utdanningen. Departementet vil gi mer stipend til dekning av skolepenger ved institusjoner av høy kvalitet. Internasjonaliseringsmeldingens sterke fokus på kvalitet gjør at Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) frykter en elitistisk tilnærming til kvalitetsbegrepet for utenlandsstudier. Utdanning i utlandet må ikke bli forbeholdt de mest akademisk- eller økonomisk ressurssterke studentene, sier president Anders Fjelland Bentsen i ansa i en pressemelding. Han mener regjeringens handlingsforslag er få og snevre. Det er overraskende at halvannet år med meldingsarbeid har resultert i en omfattende argumentasjon for å opprettholde prioriteringer som har slått feil, sier ANSA-lederen i en pressemelding. Boikotter fredspris Organisasjonen Marokkanere i Norge (MiN) boikotter vinneren av Studentenes fredspris, Elkouria Amidane. Hun får Studentenes fredspris for å kjempe mot Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara. MiN planlegger en demonstrasjon når vinneren kommer til Trondheim 27. februar. Vi skal demonstrere utenfor Olavshallen, sier norsk-marokkanske Essaoudy Najib til Adressa. Ifølge Najib vil de fleste marokkanerne i Trondheim, rundt 30 personer, delta i demonstrasjonen. MiN mener saharawiere har samme rettigheter som andre marokkanske borgere, men erkjenner at det finnes menneskerettighetsproblemer i Marokko. Folk blir ikke undertrykt i det såkalte Vest-Sahara. Mediene dekker bare den ene siden av konflikten. Ingen skriver om marokkanerne som blir torturert og drept av Polisario, sier Najib. studvest/bergen Konting koster millioner Det er uheldig for progresjonen til studentene, og hvert eneste gjentak av eksamen fører ikke til noen økning i produksjonen av studiepoeng ved fakultetet, altså ingen økning i inntekter, forklarer rådgiver Jan Erik Hatling ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen til Studvest. Et grovt overslag fra Hatling er at ved hver eksamen tar 100 studenter den opp på nytt, noe som betyr 1600 studenter per år. Bare i sensurkostnader blir det rundt kroner. I tillegg kommer administrasjonskostnader, sier Hatling til Studvest. Fakultetet bruker dessuten over en halv million på klagesensur hvert år. Boikottes: Organisasjonen Marokkanere i Norge skal demonstrere mot Studentenes fredsprisvinner Elkouria Amidane (foto: Fotogjengen). Polisario er en organisasjon som kjemper for rettighetene til saharawiere. Kaller BI prinsippløs Under Dusken har tidligere skrevet om BI-rektor Tom Colbjørnsens ønske om å få 70 prosent av studielånet til BIs masterstudenter dekket av staten. Han argumenterer for at BI er en selveid stiftelse, uten private eiere. Under tittelen «Prinsippløst fra BI» i Dagens Næringsliv 16. februar svarer statsråd Tora Aasland på Colbjørnsens krav. Mulighet til å ta skolepenger gjør at BI kan tilby noe annet og i teorien mer enn offentlige skoler. Det vil være merkelig om myndighetene skal betale for at en privat skole skal kunne tilby noe statlige skoler ikke kan, skriver Aasland i innlegget. Enormt lærerstudentfrafall En ny rapport fra Nordisk Råd viser at frafallet blant lærerstudenter i Norge SmiS/stavANGer Vil fjerne depositum er høyest i Norden. Rapporten viser et frafall på hele 35 prosent i Norge, og at hver femte student faller fra allerede i løpet av det første året. Vi synes disse tallene verken er overraskende eller negative. Mange finner ut i løpet av studietiden at dette ikke er et yrke som passer dem. Læreryrket er meget krevende, og mange innser at de faglige kravene blir for vanskelige, sier dekan Lasse Skogvold Isaksen ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning ved HiST. Isaksen forteller at de har tall på at rundt prosent slutter etter det første året ved lærerutdanningen på HiST. Han mener likevel ikke at dette er alvorlige tall. Med såpass lave inntakskrav for lærerutdanningen i Norge er det naturlig med et så høyt frafall. Mange er for dårlig forberedt til utdanningen som møter dem. Det er bra at de så tidlig som mulig finner ut at dette ikke er et yrke for dem, mener Isaksen. Studentparlamentet ved Universitetet i Stavanger har vedtatt å arbeide for å fjerne depositumet som internasjonale studenter må betale ved leie av studentbolig. Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) er uenig i parlamentets vedtak. De kommer også i framtiden til å kreve et depositum på 4000 kroner av internasjonale studenter. Det er stadig studenter som spør meg når de kan få tilbake depositumet sitt. Det er vondt å måtte si til dem at de nok ikke får det tilbake før de flytter ut, sier leder Moses O. Ajetunmobi i International Students Union Stavanger. Studenttinget ønsker også depositumet fjernet. Jeg ser på det som ganske alvorlig at SiS bolig ikke følger Studenttingets oppfordring, sier leder Gaute Juveth ved Studentorganisasjonen. Minister ønsker studentrådgivere Olje- og energiministeren inviterer studenter til en tenketank med direktelinje til departementet. MILJØ Tekst: FOTO: Jarl E. Irgens Sveinung Sundfør Sivertsen Dette skal være en arena for å tenke de utenkte tanker, uttalte olje- og energiminister Terje Riis-Johansen da han besøkte NTNU torsdag 12. februar. Han inviterte studenter ved universitetet til å bli med i en uortodoks idégruppe en tankesmie med direktelinje til departementet. Vi trenger kloke hoder som kan bringe oss det neste skrittet videre. Jeg kan ikke tenke meg noen viktigere jobb, understreket Riis-Johansen. Frie tøyler De kloke hodene representeres av stipendiater fra sentrene som er utpekt av Forskningsrådet som Forskningssenter for miljøvennlig energi. NTNU og Sintef er deltagende i seks av disse sentrene, som hver skal stille med to studenter til statsrådens tankesmie. De utvalgte studentene skal jobbe med problemstillingen: «Hvordan kan Norge bidra med teknologi for å løse energiog klimautfordringen?» Utover dette har gruppen fritt spillerom, og har blitt oppfordret til å tenke nytt og annerledes. Vi trenger kreativitet, evne og vilje til å tenke utenfor firkanten, informerte statsråden. universitas/oslo ENERGIMINISTER I MILJØBIL: Da ministeren besøkte NTNU tok han seg tid til å prøve studentenes bidrag til årets Eco marathon-konkurranse. Etableres nå Så langt er sju studenter plukket ut til prosjektgruppen. Disse kommer fra Centre for Zero Emission Buildings, Centre for Environmental Design of Renewable Energy, Energi og miljø-studiet ved NTNU, og Senter for fornybar energi. Vi håper å få omtrent 15 studenter involvert i prosjektet, forhåpenligvis også noen fra sentrene i Bergen, på Ås og på Kjeller, forteller tankesmiens prosjektkoordinator, Terje Mongstad. Når gruppen er ferdig sammensatt, skal studentene møtes et par ganger i løpet av våren, før de til sommeren legger fram sine resultater for olje- og energiministeren. Om alt går etter planen, vil gruppen sannsynligvis ha innspill til nye prosjekter og miljøsatsing i framtiden. Skadelig rektorvalg Universitas melder at ledende personer i akademia mener «rektorvalgkampene virker ødeleggende eksternt», og at politikere i universitetssektoren har uttalt at «rektorkampen lammer UiO». Politikere, forvaltning og næringsliv trekker fram de negative sidene ved valget i en undersøkelse gjennomført i Tidligere stortingsrepresentant for KrF, Arne Lyngstad, etterlyser debatt om universitetets samfunnsrolle. Kandidatene må bygge et program som ivaretar omdømmet eksternt, og ikke bare fokuserer på interne prosesser. Det Medvind Professor Arne Mathias Bredesen ved Institutt for energi- og prosessteknikk tok hjertelig i mot statsråden og hans ønske om å opprette en tenketank for studentene. Kjære statsråd, du har medvind hele veien, uttalte Bredesen. Han hadde også en oppfordring til frammøtte studenter. Tenk på hva dere kommer til å holde på med om 10, 20, 30 år. Jeg klarer ikke en gang å forestille meg det, men jeg er sikker på én ting: Det kommer til å bli veldig bra. Statsrådens besøk var et resultat av NTNU og Sintefs miljøengasjement. De to institusjonene er sammen involvert i seks av åtte nye Forskningssenter for miljøvennlig energi. UD blir fort slik i universitetsverdenen at man tror man befinner seg i sitt eget univers, sier han til Universitas. Lyngstad mener forrige rektorvalg var et eksempel på dette. Det var mye fokus på styringssystem, og jeg opplevde det som et tilbakesteg i forhold til ledelsesmodeller. Dersom man har valg til alle lederstillinger vil rektor bli svekket i forhold til gjennomføringsstyrke, og da blir han fort en gallionsfigur. Skal man ha en øverste leder må han ha gjennomslagskraft sammen med styret sitt, sier Lyngstad til Universitas. 75 år siden Hvis Ivar Andresen var av en eksotisk kulør og med noe skin av rett kunde kalles neger eller d a h o m e y a n e r, hadde hans konsert kanskje samlet så fullt hus som den fortjente, især hvis han hadde kunnet synge med nesen eller noe i den retning. Men Ivar Andresen er Oslogutt og har vært vårt land en glimrende representant på verdens største operascener ved sin praktfulle sangkunst som er frisk, mandig, uaffektert og ekte kunstnerisk følt og utformet. 25 år siden Studenttingsmøtene skal ikke være kaffeslabberas lenger. Jeg har lagt opp en ny struktur, med strengere møteledelse og hurtigere avvikling av møtene, sa den nye ordføreren til UD etter siste ST-møte. Møtet ble hurtig avviklet også. De mange sakene som skulle behandles ble raskt og effektivt klubbet igjennom av den nye ordføreren. Så var det vel heller ikke så mange saker det var uenighet om. Den eneste gangen man kunne merke en viss uoverenstemmelse var under instillingen fra Arbeidsutvalget om at lønna til st-lederen og de andre formennene skulle forhøyes. 10 år siden Et halvt år etter det nye idrettsbygget åpnet på Dragvoll ser man nå at alle kritikker som kom på forhånd har blitt gjort til skamme. Kritikken gikk stort sett på at huset ville stå ubrukt fordi det var for langt fra byen. Tvert imot har medlemstallet til ntnui gått opp fra rundt 5000 til Idrettskonsulent Arne Brevik kan berette at besøket på idrettsbygget er over all forventning. En må bestille dagen i forveien for å få time på squashbanen, forteller Brevik.

5 7 forskningsfunn forskningsnytt Ja, så må dere huske at det skal være ramme rundt annonsene da. 0,5 tjukk. ECSTASYS LANGTIDSEFFEKT Bruk av ecstasy har en mer skadelig langtidseffekt enn tidligere antatt, viser en fersk undersøkelse fra Peninsula Medical School i Exeter i England. Sammenlignet med de som aldri har brukt ecstasy, gjør brukere det dårligere på tester som undersøker hukommelse, konsentrasjon, planlegging og evnen til å ta avgjørelser. Brukere har også større sjanse for å oppleve depresjoner. De dårlige testresultatene oppstår ikke bare hos nåværende ecstasybrukere, men også hos tidligere brukere, som ikke har brukt det narkotiske stoffet på over et halvt år. Dette tyder på at helseproblemene knyttet til ecstasybruk er langvarige. Farlige sebrastriper Det er mindre farlig å gå over veien der det ikke er gangfelt, mener NTNU-student som har forsket på trafikksikkerhet. TEKST: stian mathisen illustrasjon: LISA SOLEM SÆTER Det er mindre farlig å gå over veien der det ikke er gangfelt, viser nyere forskning. Silje Aaberge har forsket på temaet, og mener det kan skyldes at folk ikke ser seg for. Folk har retten på sin side, derfor går de ofte bare rett ut i gangfeltet uten å se seg tilstrekkelig om først, forteller Aaberge. Hun har avlevert masteroppgaven «Samanlikning av eksisterande gangfelt og nye gangfeltkriterium - døme frå Trondheim» som hun gjennomførte som student ved Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU. Trondheim kommune og Statens vegvesen var også involvert i studien. For høy fart Trondheim har omtrent 4000 gangfelt. Aaberge har gjort kvantitative undersøkelser av 31 av disse. Gangfeltene befant seg i soner med fartsgrense fra 30 til 50 km/t, og var ikke signalregulerte. Hun målte bilenes fartsnivå, og telte antallet fotgjengere som krysset veien. Dette avslørte flere problemer med dagens gangfeltregulering. Det største problemet er bilenes fart, som er altfor høy, mener Aaberge. Dårlig vedlikehold skaper også store problemer. Mange steder er oppmerkingen nesten slitt helt vekk. Skiltingen er også svært dårlig mange steder er skiltene skjult av vegetasjon som ikke har blitt beskåret, forteller hun. Fartshumper mest effektivt Aaberge har kommet fram til flere årsaker som gjør gangfeltene utrygge, og har kommet med forslag til endringer for alle overgangene hun har undersøkt. Med enkle grep kan kommunen ta hensyn til dette ved utarbeiding av framtidige gangfelt, blant annet ved at gangfeltkonstruksjonen planlegges i samsvar med andre trafikkelementer. Det er svært dårlig belysning ved mange gangfelt, blant annet fordi gatebelysningen ikke er planlagt i samsvar med fotgjengerovergangene, mener Aaberge. Lengden på gangfeltene spiller også inn på sikkerheten. Mange gangfelt har kryssing over flere trafikkfelt. Trafikkøyer midt i gangfeltet kan gjøre dette bedre, mener hun. Det mest effektive tiltaket for å bedre fotgjengernes sikkerhet frykter Aaberge vil føre med seg problemer for tungtransporten. Det mest effektive tiltaket for å bedre sikkerheten er fartshumper, men dette fører også med seg visse problemer, blant annet for busser og lastebiler, mener hun. UD FETT SKJULER ALDER Noen kilo ekstra fett på kroppen gjør at du ser yngre ut, viser en undersøkelse gjennomført ved Case Western Reserve University i Cleveland, USA. Ved å sammenligne 186 tvillingpar har forskere funnet ut at når tvillingenes kroppsmasseindeks skilte seg med mer enn fire poeng, hadde det stor effekt på deres anslåtte alder. For personer under 40 år virket den tyngste tvillingen eldst, men for personer over 40 år virket den letteste tvillingen eldst. Forskerne antar at årsaken skyldes at fettet fyller ut furene i ansiktet, og dermed gjør at tykke personer ser yngre ut enn de faktisk er. NTNU FINNER KREFTDREPERE Forskere ved Sintef og NTNU har oppdaget elleve krefthemmende stoffer i bakterier hentet fra havet. Stoffene har blitt testet mot leukemi og mage-, tarmog prostatakreft. Vi har funnet ut at det blir drept kreftceller og at normale celler består. Vi har også funnet ut at de ulike ekstraktene virker på ulike typer kreftceller, sier seniorforsker Håvard Sletta ved Sintef til forskningsmagasinet Gemini. Studien har også ført til oppdagelsen av tre bakterietyper som produserer nye antibiotika. Stoffene skal nå testes på dyr i Moskva, og dersom forsøksresultatene er positive, er grunnlaget lagt for et patent.

6 8 NYHET 9 Studenter slutter i misnøye FaKTa Lærerstudentene ved Hist fortviler over endringer i studieplanene. Vi ble lovet et studieforløp vi nå ikke får, sier lærerstudent. lærerutdanning Tekst: FOTO: Inger Sodeland Marius Nyheim Kristoffersen Det siste året har fagene ved allmennlærerutdanningen ved Hist blitt endret fra å ha avsluttende eksamener hvert semester til ettårsenheter. Dette gjør samarbeidet med ntnu, som har halvårsenheter og semesterutveksling til utlandet, vanskeligere. Vi vil ha halvårsenhetene tilbake, sier tredjeårs realfagsstudent Ina Estensen Solli ved ALT Hist. Flere av de praktisk-estetiske fordypningsfagene ved allmennlærerutdanningen har dessuten blitt fjernet. Vi føler at vi ble lovet et studieforløp som vi nå ikke får. De nedprioriterer estetiske fag uten å spørre studentene hva vi vil ha. Det er rart at de legger ned fordypningen i kroppsøvingsfag og mat- og helsefag, når det er et stort fokus på kropp og helse i samfunnet, sier Estensen Solli. Ledelsen informerer ikke Da mat- og helsefaget ble lagt ned, ble ikke studentene informert om nedleggelsen av skolens ledelse. Vi fikk ikke noen informasjon om at mat- og helsefaget skulle legges ned før vi leste om det i Adresseavisen, sier Estensen Solli. Dette har ført til at Estensen Solli har opprettet Facebook-gruppen «For oss som protesterer mot dekanens avgjørelser ved ALT Hist». Det virker som om dekanen har tatt de fleste avgjørelsene på egen hånd. Vi føler oss ikke hørt, ikke spurt og vet ikke hva vi kan gjøre, sier Estensen Solli. Estensen Solli og medstudent Kristin Stedje forteller at flere har byttet skole etter at skoleledelsen begynte å forandre på studieplanen. Jeg har lyst til å flytte, men jeg hadde nok blitt værende om de hadde hatt et bedre tilbud, sier Stedje. På Facebook-gruppen har tidligere studenter skrevet at de byttet skole på grunn av problemene de opplevde som studenter. Lite fleksibelt Leder Morten Sagberg Johnsen ved Lokallaget for pedagogstudentene ved Hist, er enig med Estensen Solli i at halvårs- enhetene er mer gunstig for alle parter. Han synes det er synd at ALT Hist ikke kan tilby emnene studentene vil ha. Det er svært uheldig for de som kunne tenkt seg å ha fordypning i eksempelvis gym. Jeg regner med at dette primært handler om økonomi, og da har vi studenter plutselig ikke så mye å kreve, sier Johnsen. Følger stortingsmeldingen Studentlederen mener likevel ledelsen har gjort mange riktige endringer i henhold til den nye stortingsmeldingen om allmennlærerutdaninngen (se faktaboks). Det er viktig å prioritere kjernefagene, og det er viktig å legge opp til masterutdanning. Likevel ble denne endringen gjennomført vel drastisk i fjor, uten at studentene var særlig involvert i prosessen, sier Johnsen. Han har forståelse for at mange syntes endringen var unødvendig og frustrerende. At mat- og helsefaget ble lagt ned, kom overraskende på oss, og informasjonen kunne utvilsomt vært bedre. Det har ikke blitt tatt godt nok hensyn til studentenes preferanser, mener Johnsen. UD Misfornøyde studenter bør bytte skole SKUFFET: Allmennlærerstudentene Kristine Stedje og Ina Estensen Solli ved HiST synes at valgmulighetene i fordypningsfagene har blitt for dårlige. Dekan for allmennlærerutdanningen mener studentene bør forvente endringer i fagtilbudet. Ifølge dekan Lasse S. Isaksen ved ALT HiST har alle avgjørelsene som er gjort vedrørende fagendringer blitt tatt opp i fakultetsstyret. Her har Studentutvalget også vært representert. Fakultetsstyret ville beholde hatt mat- og helsefaget om midlene strakk til. Men når ressursene ikke strekker til, er det min oppgave som dekan å si nei, sier Isaksen. Isaksen avviser at studentene ikke fikk god nok informasjon om fagendringene før han uttalte seg om dem i Adresseavisen. Høstens studieprogram ble presentert den første uken på nyåret. Da hadde studentene nesten én og en halv måned på å gjøre sine valg, altså fram til 15. februar, sier Isaksen. Uproblematisk flytting Isaksen synes ikke det er problematisk at lærerstudentene som er misfornøyde med fagtilbudet bytter skole. Han forteller at det hele tiden er bevegelse og overflytting mellom lærerutdanningene. Jeg er helt enig i at om vi ikke har det tilbudet som de vil ha, så bør de slutte. Det er ikke usunt for studenter å flytte på seg, sier Isaksen. Han forteller at fagtilbudene ved høyskoler og universiteter alltid avhenger av ressurser og søkemasse. Fagtilbudet vil hele tiden være i endring. Studentenes valg og behovene i skolen har endret seg. Den nye stortingsmeldingen gjør at lærerne nå må kvalifisere seg bedre, sier Isaksen. Det er ikke usunt for studenter å flytte på seg Dekan Lasse Isaksen Framtidsrettet utdanning Han påpeker at flere endringer kunne blitt gjort i henhold til den nye stortingsmeldingen (se faktaboks). Egentlig ville det vært aktuelt å endre studieprogrammet enda mer i år, slik at vi kunne fulgt opp kravet fra Regjeringen med en gang. Vi synes at det er leit at vi nå utdanner lærere for gårsdagens kvalifikasjonskrav, og ikke for morgendagens, sier Isaksen. Isaksen forteller at allmennlærerutdanningen legges ned fra og med neste år. Lærere har ikke lenger rett til å undervise i alle fag i alle trinn uavhengig av om man har noen utdanning i fagene utover videregående. Dette har stor betydning for vårt studieprogram, sier Isaksen. Han forstår at mange studenter nok kan bli frustrerte fordi de hadde forventet en annen vei inn til læreryrket. Studentene ser nå at de må jobbe, og at kravene blir strengere. Det har nok vært rykter om at man bare kan laffe gjennom lærerutdanningen, men det kan man ikke nå, sier Isaksen. UD STOrtiNGSmeldiNG om ny lærerutdanning Lærere ved trinn 1-7 skal normalt ha fire undervisningsfag med vekt på begynneropplæring, hvorav norsk og matematikk er obligatoriske. Lærere ved trinn 5-10 skal normalt ha tre undervisningsfag. Ingen av fagene skal være obligatoriske, men det skal være mulighet til å velge spesialisering innen ett område. Regjeringen legger opp til sterkere spesialisering, både når det gjelder fag og trinn. Dagens allmennlærerutdanning endres derfor til en ny grunnskolelærerutdanning, inndelt i to hovedretninger.

7 10 NYHET Visumnekt rammer over hundre studenter Går ut over festivalens mangfold, mener isfitpresidenten. isfit Tekst: FOTO: Kristin Møller Gabrielsen Marius Nyheim Kristoffersen Søkerne greier ikke å dokumentere at de vil returnere til hjemlandet etter at festivalen er avsluttet, sier kommunikasjonsrådgiver Åsmund Eide ved Utlendingsdirektoratet (UDI). I overkant av 100 studenter som er invitert til ISFiT får ikke komme til årets festival. Det er spesielt studenter fra konfliktpregede afrikanske land, som Sierra Leone og Etiopia, som har fått avslag på sine søknader. Generelt har søkerne til denne festivalen svak individuell tilknytning til hjemlandet, da de gjerne er unge, ugifte og uten jobb, forteller Eide. Han sier UDI har instruert ISFiT om søknadsprosedyrene og hvilke kriterier de legger til grunn når de vurderer søknadene. Vi la vekt på at all dokumentasjon som kunne knytte søker til hjemlandet måtte vedlegges. Det siste har skjedd i liten grad, spesielt for søkerne fra Etiopia, sier Eide. UDI har hatt et nært samarbeid med ISFiT, og de anser festivalen som et viktig formål for å besøke Norge. Der det ikke er et for stort utvandringspotensial fra søkerens hjemland, vil søknadene innvilges, bedyrer Eide. Sterke historier forblir uhørt Det er ikke til å legge skjul på at dette er veldig synd. Det er snakk om studenter som vi har invitert spesielt til festivalen, sier ISFiT-president Trygve Thorson. Han tror det vil påvirke festivalen at det hovedsakelig er studenter fra konfliktpregede områder som ikke får innreisetillatelse. HAR SLUPPET INN: Internasjonale studenter som har fått innvilget visum til Norge venter utenfor Samfundet på ISFiTs åpningsdag 21. februar. I overkant av 100 studenter ble nektet visum av UDI. Det går ut over mangfoldet i festivalen. De har sterke historier å fortelle, og ISFiT er nettopp et slikt sted hvor man kan bli hørt, mener Thorson. I tillegg synes han det er synd for studentenes egen del. Dette er ressurssterke studenter som har søkt seg hit for nesten et halvt år siden, og som både kan bli inspirert og lære mye av å delta på ISFiT, påpeker Thorson. Må vise returbillett Søknadsprosessen for å få innvilget visum er komplisert. Invitasjonsbrev fra ISFiT, studentbevis, økonomiske garantier og dokumentasjon på studentenes tilhørighet til hjemlandet må legges fram. Fra noen land kreves det i tillegg at de har billetter eller reservasjon på billetter til hjemturen, informerer deltagersjef Hanne Goldstein. Hun forteller at ISFiT i innspurten har jobbet mye opp mot enkeltpersoner. Vi har selv ordnet billettreservasjoner for enkelte deltakere, som et siste forsøk på Generelt har søkerne til denne festivalen svak individuell tilknytning til hjemlandet, da de gjerne er unge, ugifte og uten jobb. Åsmund Eide, UDI å få dem til Norge, forklarer Goldstein. Goldstein understreker at ISFiT har informert de norske ambassadene om hva ISFiT er, samt gitt dem lister over hvem som er invitert fra landet hvor ambassaden ligger. Vi har hatt en god dialog med UDI, men vi skulle selvfølgelig ønske at det var flere deltakere fra afrikanske land, sier hun. UD

8 12 NYHET 13 Ingen språkvalg på flerva lgseksamen Psykologisk institutt tilbyr studentene flervalgseksamen kun på norsk. Forkastelig, mener studenttingsleder. eksamen Tekst: FOTO: Siri Lillevoll Marius Nyheim Kristoffersen Det vil nå ikke være mulig å ta flervalgseksamen på andre målformer enn bokmål og nynorsk ved Psykologisk institutt ved NTNU. Det er forkastelig at instituttet opererer med en slik politikk. Dette er veldig uheldig for internasjonale studenter som ikke behersker norsk godt nok, sier leder Bjørnar Kvernevik ved Studenttinget NTNU (STi). Han forsikrer at dette er et vedtak STi vil jobbe for å få endret. Dette er en håpløs beslutning som vi ønsker å endre på, sier studenttingslederen. Student påtvunget norsk Da jeg skulle krysse av hvilket språk jeg ville ha eksamen på, kunne jeg bare velge mellom bokmål og nynorsk, sier den bulgarske studenten Valentina Atanasova. Hun tar en bachelorgrad i psykologi ved NTNU, og planlegger å være i Norge fram til 2011, men føler at hun ikke behersker norsk så godt ennå. Dette semesteret tar hun fagene sosialpsykologi og biologisk psykologi. Jeg tror det vil bli vanskelig for meg å ta eksamen på norsk i disse fagene. Bøkene mine er jo på engelsk, men jeg føler meg ikke god nok i norsk til å gjennomføre en eksamen på norsk, sier hun. Atanasova legger til at det er flere som har reagert på at det ikke er mulig å ta eksamen på engelsk. Flere studenter, også norske, har stilt seg undrende til denne ordningen. Det har vært en del spørsmål via It s learning, men svaret fra instituttet er alltid at «slik er det bare», sier hun.ud MANGLER RESSURSER: Psykologistudentene ved Dragvoll har ikke mulighet til å få flervalgseksamen på engelsk. Instituttet hevder en Sånn er det bare Psykologisk Institutt synes det er er for krevende å tilby flervalgseksamen både på norsk og på engelsk. Seksjonsleder Åse Berg ved SVT-fakultetet ser ingen problemer ved ikke å tilby eksamen på andre språk enn norsk. Det er jo snakk om emner der fore- lesninger gis på norsk. Jeg kan forstå at et pensum på engelsk kan gi opphav til misforståelser, men kvalitetssikringen av flervalgseksamen skal være såpass høy at dette ikke skjer, sier Berg. Hun forstår at det kan være et problem for internasjonale studenter. Men sånn er det bare, sier seksjonslederen. Krevende database Å ha spørsmålsdatabasen på flere språk er ressursmessig krevende, men det er også språkmessige grunner til at instituttet har bestemt seg for å gi alle flervalgseksamenene kun på norsk, sier førstekonsulent Vibeke Aalmo ved Psykologisk institutt. Aalmo forklarer at studentene ble tatt slik ordning er for ressurskrevende. med på råd før avgjørelsen ble tatt. Studentene ble spurt før vi tok beslutningen. Den gang var det viktigst for studentene at retningslinjene var ensrettede og forutsigbare. Disse retningslinjene ligger tilgjengelig for alle aktuelle studenter på It s learning, sier Aalmo. Studenter bør kunne norsk Professor Arnulf Kolstad er fagansvarlig i emnet sosialpsykologi. Han mener det ikke er et problem at eksamen bare blir gitt på norsk. Det er meg bekjent at studenter på dette nivået skal ha bestått norsktester, og vi må derfor gå ut fra at de behersker norsk godt nok til å kunne gjennomføre en eksamen, sier Kolstad. UD Å ha spørsmålsdatabasen på flere språk er ressursmessig krevende. Åse Berg, seksjonsleder DØDENS DAL: Slik ser SiT for seg et idrettsanlegg i Dødens dal ved Gløshaugen. (Illustrasjon: SiT) Vil ha idrettsbygg og uteanlegg Samskipnaden sliter med overfylte lokaler ved idrettsbyggene Gløshaugen og Dragvoll. Nå planlegger de nytt idrettsbygg og utendørsanlegg. velferd Tekst: Jo Anders Sollien Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) er i siste planleggingsfase for et nytt idrettsbygg og utendørs idrettsanlegg. Plasseringsmessig er Fengselstomta bak Samfundet ideell som bindeledd mellom Gløshaugen og studentene som bor i sentrum, sier administrerende direktør Knut Solberg i SiT. Alternative plasseringer for idrettsbygget er blant annet Kalvskinnet og området rundt Lerkendal stadion. Dragvoll og Dødens dal er blant alternativene for et utendørs idrettsanlegg. Mange muligheter Vi ser for oss flere mulige tilbud, både ved idrettsbygget og utendørsanlegget, sier Solberg. Han vil ha fotballbane, basketballbane, volleyballbaner og klatrevegg samlet i et utendørs idrettsanlegg. Treningsstudio, velværerom, spinningsal, squashceller, idrettshall for håndball, svømmehall og garderober med badstu danner grunnlaget i modellen for det nye idrettsbygget. Overfylte idrettsbygg En rapport utarbeidet av SiT viser at det er stort behov for et tredje idrettsbygg. I 2008 brukte studenter idrettsbyggene ved Gløshaugen og Dragvoll. SiT forventer at brukergruppen vil fortsette å øke jevnt de neste årene. Vi har noen flaskehalser som vi vil jobbe med for å bedre idrettstilbudet til studentene, sier Solberg. I dag er kapasiteten fylt opp alle ukedager etter klokka Treningsstudioene er overbelastede, og det mangler et tilbud for spinning på Idrettsbygget Gløshaugen. Timeplanene for bruk av haller og saler er helt fulle. Gruppetreninger som aerobic og spinning fylles opp tidlig. Tilbudet svarer ikke til etterspørselen, sier Solberg. Undersøkelsen SiT har gjennomført viser at av studentene som trener bruker 49 prosent Gløshaugens treningstilbud, 30 prosent Dragvoll og 16 prosent kommersielle treningssentre. 60 prosent av studentene ved NTNU og 20 prosent av studentene ved HiST benytter SiTs idrettstilbud. UD

9 14 NYHET Samskipnaden nest best Studentene er mer fornøyde med Studentsamskipnaden enn noensinne. Men studentene mener kantineprisene er for høye. velferd Tekst: FOTO: Tharald Giæver Severin Sadjina Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) er nest best av studentsamskipnadene i Norge, viser en fersk brukerundersøkelse hvor 64 prosent av respondentene var fornøyde med SiTs tjenester. Dermed gjør de det litt bedre enn i fjor, og havner kun bak Studentsamskipnaden i Agder på popularitet. Konsernsjef Knut Solberg i SiT er godt fornøyd med resultatene av undersøkelsen. Brukerundersøkelsen er det viktigste måleverktøyet vi har for å finne ut hvor godt vi gjør det. Mens bedrifter kan måle hvor mye penger de tjener, måler vi vår suksess i studentenes tilfredshet, sier Solberg. Grunnen til at SiT får høyere totalpoengsum i år enn i fjor, er hovedsaklig at studentene er mer fornøyde med informasjonsflyten. De er også mer tilfredse med hovedkafeene til SiT. Vi har det siste året rustet opp kafeene både på Dragvoll og Tunga, samt storkiosken på Stripa. Vi stod også på stand i høst og informerte om helsetjenestene våre. Disse tiltakene ser ut til å ha hatt effekt, sier Solberg. Matprisene ergrer mest På tross av at de er mer tilfredse med mattilbudet, er matprisene fremdeles det studentene er minst fornøyde med. Solberg mener de har en utfordring framover med å kunne tilby måltider til en pris som er på linje med det studentene forventer. Problemet er at studentene ikke sammenligner prisene våre med prisene på kafeer i byen, men med prisene på matpakkene sine, mener Solberg. Han forteller at studentene nå får mulighet til å smøre sin egen mat i kafeene, og at de skal fokusere på alltid FOKUS: Daniel Hammergren i Velferdstinget mener SiT må fokusere på at alle ansatte skal gjøre studentene fornøyde. å kunne tilby rimelige retter. I tillegg har studentene det siste året selv fått forsyne seg av tilbehøret til middagene. Dette er en ordning SiT vil videreføre. Vi tar prisutfordringen på alvor. Vi skal ha tilbud både for dem som vil spise så rimelig som mulig, og for dem som vil unne seg noe ekstra, sier Solberg. Fortsatt mulig å forbedre seg Nestleder Daniel Hammergren i Velferdstinget mener at toppledelsen i SiT bør jobbe med å få ansatte lenger ned i systemet til å bli like studentbevisste som dem selv. Ledelsen er veldig fokuserte på at studentene skal være fornøyde. Om de fortsetter å fokusere på at alle i SiT skal gjøre det samme, kommer de nok til å oppnå enda høyere poengsum ved neste undersøkelse, mener Hammergren. Han mener studentene jevnt over er godt fornøyde, og viser til den jevne framgangen siden målingene startet i UD

10 17 min studietid Elin Alvestrand Rektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) Førskolelærerutdanning i Bodø, hovedfag i førskolepedagogikk ved DMMH KREVER ENGELSK: Leder Michel El Ghaba i ISU Trondheim er misfornøyd med at flere av NTNUs nett-tilbud ikke er på engelsk. Dårlig informasjon på engelsk Internasjonale studenter finner ikke fram på ntnus nettsider. Universitetet er enige i at nettsidene er for dårlige. tilrettelegging Tekst: FOTO: Stine Paxal Marius Nyheim Kristoffersen En fersk rapport fra Internasjonal seksjon ved NTNU viser at de fleste internasjonale studentene i Trondheim klager på dårlig tilrettelegging av informasjon på engelsk ved NTNU. Leder Michel El Ghaba ved trondheimsavdelingen av International Students Union of Norway (ISU) har fått mange tilbakemeldinger fra internasjonale engelsk. studenter som mener NTNUs engelske nettsider er for dårlige. Kun halvparten av teksten som er tilgjengelig på NTNUs norske nettsider er også tilgjengelig på engelsk. Kun halvparten av teksten som er tilgjengelig på NTNUs norske nettsider er også tilgjengelig på Michel El Ghaba, International Students Union of Norway NTNU må oversette all informasjonen til engelsk, mener han. Intranett kun på norsk Blant sidene som kun foreligger på norsk er Innsida, nettportalen til NTNUs interne nettsider. Ettersom Innsida kun eksisterer på norsk, får ikke de internasjonale studentene med seg den samme informasjonen som de norske, sier Ghaba. Engelske versjoner av It s learning og NTNUs webmail er ikke tilgjengelige fra NTNUs engelske nettsider. Selv om både It s learning og Webmail finnes i engelsk versjon, er de vanskelige å finne fram til, ettersom man må gjennom den norske Innsida for å finne lenkene, sier han. Ghaba stiller seg bak funnene i rapporten fra Internasjonal seksjon. Denne viser at både eksamensdatoer, forklaring for bruk av hjelpemidler på eksamen og registrering av studentkort er problematiske å finne fram til for internasjonale studenter på NTNUs nettsider. NTNU enige i kritikk Jeg er enig i at informasjonen på NTNUs engelske nettsted har vært for dårlig. Høsten 2008 startet derfor Informasjonsavdelingen et prosjekt for å forbedre NTNUs engelske nettsted, sier informasjonssjef Christian Fossen ved NTNU. Å forbedre Innsida prioriteres høyt av Informasjonsavdelingen. Vi har vært i samtaler med ISU angående hva vi bør gjøre med Innsida. Vi har i år fått rom i budsjettet for å opprette en ny intranettløsning for NTNU. I forbindelse med dette prosjektet skal vi selvfølgelig ha fokus på intern kommunikasjon mellom engelskspråklige ansatte og studenter, sier Fossen. Han påpeker at de eksterne nettsidene først og fremst skal fungere som rekrutteringsverktøy. Det er viktig å huske at informasjonen på de engelske eksternwebsidene har eksterne målgrupper, og at de primært skal fungere i rekrutteringsøyemed, sier informasjonssjefen. UD Hvorfor valgte du akkurat dette studiet? Jeg ville ha en utdanning der jeg kunne arbeide med mennesker, men samtidig tilbringe tid ute. Som førskolelærer veiledet jeg førskolelærerstudenter som var i praksis i barnehagen. Det likte jeg godt. Derfor startet jeg på hovedfag i førskolepedagogikk ved DMMH i 1985 for å kunne undervise i førskolelærerutdanningen. Hvordan var du som student? Jeg tror nok jeg var en litt tilbakeholden og beskjeden student, men fulgte opp studiene til tross for at jeg hadde mange gjøremål på fritiden, særlig i Bodø, men også en del her i Trondheim. Hva er ditt beste minne fra studietiden? Det er jo mange gode minner fra den tiden. Jeg likte særlig godt fagene musikk og pedagogikk. Ellers er det vel alt vi fant på i fritiden jeg husker best. Det var jo mange soldater i Bodø. Særlig husker jeg turene til Sulitjelma for å gå på ski seint i april. Ellers husker jeg hybellivet, der vi kom sammen, drakk te, spiste ost, brente stearinlys, strikket og pratet. Og ditt verste? Det må være eksamen i blokkfløyte. Jeg fikk en meget god karakter, men det var et mareritt å avlegge eksamen. Kun meg, blokkfløyta og to sensorer. Har du en morsom historie å fortelle fra studietiden? Jeg har ikke en spesiell morsom historie å fortelle, men jeg glemmer ikke spenningen de gangene vi satt som sild i tønne i en aula på en skole og en som kommenterte på telefon fra bortekampene til Bodø/Glimt. Jeg er fortsatt Glimt-fan. Har du noen råd til dagens studenter? Nyt studietiden, knytt varige vennskapsbånd og bruk de mulighetene studiet og studietiden gir. Av Torgeir Jorem

11 18 TraNSIT / FOKUS PÅ UTDANNING UTENfor NorgE Indonesia 19 Northern Territory n o t e r t Australia Queensland Western Australia Australia brenner Så langt er 209 døde og minst 7000 hjemløse. Brannene i Australia preger samtlige innbyggere, også studentene. planiglobe.com 2008 South Australia Hovedstad: Canberra Victoria New South Wales Flateinnhold: km² Innbyggere: 21 millioner (2007) Melbourne IRER FRYKTER SKOLEPENGER Over studenter demonstrerte i Dublins gater mot den foreslåtte gjeninnføringen av skolepenger for studenter i Irland, melder University World News. For et halvt år siden mente få det ville være mulig å innføre avgifter for studenter i Irland, men finanskrisen tvinger landets regjering til å vurdere om slike avgifter skal gjeninnføres fra og med september. Irland avviklet ordningen med avgiftsbelagt høyere utdanning på midten av 1990-tallet. HETEBØLGE: Australia opplevde en hetebølge som førte til at temperaturen steg til 46 grader i forkant av brannene som har herjet landet. Her ved Bunyip State Park, 125 kilometer fra Melbourne (foto: AFP / Scanpix). transit Tekst: Anne Marit Haugland Grimsbo Marte Ur Løvaas fra Mandal studerer internasjonale relasjoner ved universitetet La Trobe i Melbourne. Hun kom til Australia rett før brannene startet. Det er dyster stemning her, sier sørlendingen. Hun kan fortelle at regjeringen samarbeider med Røde Kors for å samle inn penger, klær og annet som trengs. Det er flere tusen som har mistet mange av sine venner, familiemedlemmer og dyr, i tillegg til at mange er husløse. Overalt møter vi folk som samler inn penger. De forteller historier om venner som har mistet alt, sier Løvaas. Tidvis spredte brannene seg med en hastighet på 250 kilometer i timen, et resultat av ekstrem tørke og sterk vind. Mange prøvde desperat å redde husene sine. For de aller fleste gikk det ikke. Jeg har registrert at sola til tider har vært rød. Folk mener det er på grunn av brannene, sier hun. Flere akademikere døde University World News skriver at professor Richard Zann måtte gi tapt for flammene sammen med sin datter og kone. Han er én av et halvt dusin akademikere som skal være drept i brann. Som så mange andre bestemte familien Zann seg for å bli hjemme og prøve å redde huset. Flammene ga dem ingen tid. Professor Zann var en anerkjent foreleser og forsker ved La Trobe, universitetet hvor Ur Løvaas studerer. Utdanningsinstitusjonen har campuser i rurale strøk av Victoria, henholdsvis Bendigo og Beechworth. Begge ble rammet av flammene. Andre campuser ved universitetet har gjort i stand senger og oppholdsrom for hjemløse etter brannene. Nødhjelpsarbeidere oppholder seg også her. Leder for markedsavdelingen, Christina Buckridge ved University of Melbourne kan melde om de samme tendensene. To av våre professorer og en student som oppholdt seg i området har mistet livet. I tillegg har noen av våre ansatte hjem og gårder i området, sier Buckridge. Universitetet har også satt en av sine campuser til disposisjon for folk som nå er husløse, og veterinærskolen har tilbudt seg å hjelpe skadde dyr gratis. Våre studenter og ansatte er dypt berørte av denne tragedien, som alle andre australiere, sier hun. Hele Australia berørt Selv om brannene bare herjer i delstaten Victoria, er praktisk talt hele Australia rammet. Joseph Dominguez studerer ved Universitetet i New South Wales, men har for øyeblikket praksis i Tasmania. Selv er han ikke direkte berørt av tragedien, men forteller at folk holder på med hjelpearbeid og innsamling overalt. De har tatt i bruk en fotballbane her som midlertidig campingplass for ofrene i skogbrannene. I tillegg har militæret tilbudt nødhjelp, og regjeringen har snakket om å bruke millioner av dollar på bobiler til de som nå er husløse, sier han. I skrivende stund er dødstallet 209. Det forventes å stige ytterligere. Joseph har hørt om familier som prøver å redde hus og hjem, men som må gi tapt mot flammene. Slektninger av naboen min mistet alt de eide, sier han. Hans oppfatning er at man enten flykter tidlig eller blir hjemme og kjemper for eiendelene sine. Han mener at regjeringen burde utvikle en evakueringsplan for tett befolkede områder som er i faresonen for skogbranner. Han har også hørt snakk om et alarmsystem som skal varsle når fare er på ferde. Mistenker ildspåsettere Michon Fleet studerer ved Universitetet i Sydney. Hun tror ikke et alarmsystem vil hjelpe. Hvis brannen først er i gang, kan du ikke stoppe den fra å ødelegge huset ditt. Alt du kan gjøre er å redde deg selv, sier hun. Består av seks delstater: New South Wales, Queensland, South Australia, Tasmania, Victoria og Western Australia. Kilder: Caplex, australia.gov.au Det er ikke noe nytt at vi har skogbranner i Australia, men det har aldri vært så ille som nå Michon Fleet, student Hun har delte meninger om folk som blir hjemme i desperasjon for å redde husene sine. På den ene siden er det heltemodig å kjempe for hjemmet sitt, men på den andre siden er det mye større sjanse for å overleve hvis man flykter. Da ville det heller ikke ha vært nødvendig for brannmenn, politi og annen beredskap å risikere livene sine for å redde andre, mener hun. Aftenposten melder at politiet er sikre på at enkelte av brannene er påsatt. De har pågrepet én person, og mistenker flere. Selv om brannene kanskje er påsatt noen plasser, tror jeg mange har startet naturlig, sier Fleet. I dagene før det tok fyr opplevde Australia en hetebølge uten sidestykke, og sammen med langvarig tørke ga dette gode forhold for skogbrann. Australierne er nå nede på nivå fem i vannbegrensninger, og den langvarige tørken ser ikke ut til å gi seg. Det er ikke noe nytt at vi har skogbranner i Australia, men det har aldri vært så ille som nå, påpeker studenten. UD OVERFYLT I FRANSK VEST-AFRIKA Studentmassen ved universitetene i de 20 fransktalende landene sør for Sahara vil øke fra i 2005 til to millioner i 2015, melder Le Monde. I Mali, Kamerun, Benin og Senegal er det forventet at antallet studenter vil øke med mer enn 150 prosent. Både inntakskravene og avgiftsnivået ved universitetene i de fransktalende delene av Afrika ligger lavere enn ved institusjonene der det foreleses på engelsk. DANSKER KAN FÅ LAVERE STIPEND En skattereform i Danmark kan føre til at statlig støtte til høyere utdanning reduseres fra seks til fire år, melder University World News. Motstandere av forslaget mener reformen vil sette kampen for sosial likhet tilbake med flere tiår. Danske studenter får et månedlig stipend på 5000 danske kroner. Dette tilsvarer omtrent 5930 norske kroner. I tillegg til stipendet kan studentene søke om studielån. INDONESERE PUBLISERER IKKE Det indonesiske institutt for vitenskap er bekymret for at landets universiteter ikke publiserer nok teknologisk forskning, melder University World News. Publiseringsraten til indonesiske forskere er langt lavere enn kollegene i nabolandene Singapore, Malaysia, Thailand, Filippinene og Indonesia. Et forslag som har blitt fremmet er å øke støtten til oversetting av tekster fra indonesisk til engelsk, siden mange forskere ikke behersker begge språk godt nok til å publisere på engelsk.

Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017

Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017 Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017 Jentene på studieprogrammene i tabellene under har fått tilbud om aktiviteter i prosjektet Jenter og teknologi i studieåret 2016/2017. Jenteandel første studieår

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kundeundersøkelsen 2016

Kundeundersøkelsen 2016 Styresak D 96 / 2016 Kundeundersøkelsen 2016 I denne saken presenteres resultatene av to kundeundersøkelser som er gjennomført i høst. En undersøkelse rettet mot alle de norske studentene, og en mot de

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 23.11.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.18.15 22.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label Student ID: Student Name: Elevspørreskjema Fysikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2012 Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år! Vi håper dere alle har hatt en fin sommer og kost dere masse med de herlige små barna deres som plutselig

Detaljer

Jf. 8-2 tredje ledd: Ingen bestemmelse i kap. 2 vil kreve at tidligere studieforskrift ved HiST skal gjelde.

Jf. 8-2 tredje ledd: Ingen bestemmelse i kap. 2 vil kreve at tidligere studieforskrift ved HiST skal gjelde. 26.01.2016 i Veiledning angående overgangsbestemmelser, jf. ny studieforskrift 8-2 For studenter tatt opp ved tidligere HiST - FAQ Kapittel 1 Jeg bestod ikke siste ordinære eksamen, men det står ingenting

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28.

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. oktober 2009 Er det en sammenheng mellom råvare- og ferdigvarekvalitet i høyere

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

10 mest brukte navn ; jenter/kvinner. * betyr at flere skrivemåter er slått sammen

10 mest brukte navn ; jenter/kvinner. * betyr at flere skrivemåter er slått sammen 10 mest brukte navn 1880-2010; jenter/kvinner * betyr at flere skrivemåter er slått sammen 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1880 Anna Marie Karen Ingeborg Inga Anne Marta* Karoline* Kristine* Johanne 1881 Anna Marie

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Om : er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med ca. 15 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Mer informasjon

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: Hvordan føles det å ha Huntingtons sykdom? HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Har du noen gang lurt på hvordan det er å ha Huntingtons

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19 Årgang 13 2011 Nr 1 2 Hva er KIM senteret? 3 Navnekonkurranse 4 Akademiet 5 Latterhjørnet 6 Datadrift 7 Kafé No. 19 M A R S Hva er KIM? Stiftelsen KIM-senteret er en attføringsbedrift i Trondheim sentrum.

Detaljer

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn PLANER OG MALER HAR VÆRT PRØVET UT I PROSJEKTET GLIS (Glimrende Læringsutbytte I Skolen ) 2007-2011 FJELL OG FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELL

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ FEBRUAR2012 Hei Da var snøen og isen som preget mye av de siste ukene borte, og en liten følelse av vår er i luften. Februar måned er jo en kort måned, og det har vi også

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Stillhet Erling Kagge Stillhet i støyens tid Gleden ved å stenge verden ute I Hvis jeg ikke kan gå,

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2)

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) STUDENTRAPPORT MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Montpellier 2 / IAE BY: Montpellier

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato: stk. Representanter og vara Observatører

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato: stk. Representanter og vara Observatører MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 01.06.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, Selskapssiden. Kl.18.15 21.30 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk:

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Kengurukonkurransen 2011

Kengurukonkurransen 2011 Kengurukonkurransen 2011 «Et sprang inn i matematikken» ECOLIER (4. 5. trinn) Hefte for læreren Kengurukonkurransen 2011 Velkommen til Kengurukonkurransen! I år arrangeres den for sjuende gang i Norge.

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

«Jeg er snart 28 år, men føler ikke at jeg er noe»

«Jeg er snart 28 år, men føler ikke at jeg er noe» «Jeg er snart 28 år, men føler ikke at jeg er noe» HANNE MELLINGSÆTER / JØRGEN SVARSTAD OPPDATERT: 21.AUG.2015 00:19 PUBLISERT: 16.AUG.2015 17:22 AFTENPOSTEN Vera Louise Olsen ønsker å være et godt forbilde

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus Hvorfor? Hvor? Hva? Hvordan? Hvorfor? Reiselyst og utferdstrang Personlig utvikling Faglig utvikling Få inspirasjon Treffe nye folk Språkkunnskaper Internasjonalt

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer Stud.mag 2007 (data samlet inn høsten 2006)

Høgskolen i Lillehammer Stud.mag 2007 (data samlet inn høsten 2006) Høgskolen i Lillehammer Stud.mag 2007 (data samlet inn høsten 2006) 1. Generell trivsel og tilfredshet Hvis du skal gi en samlet vurdering av ditt lærested, hvor fornøyd vil du da si at du er? Psykologi

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 NT Fakultet for Naturvitenskap og Teknologi KANDIDATENE ER Per-Dimitri B. Sønderland, Eirik D. Neerland og Haakon Hammarbeck studenttinget.no/stem Antall som skal

Detaljer

Introduksjon. Mai 2013

Introduksjon. Mai 2013 1 Introduksjon 2 Om NTNU NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag,

Detaljer

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:...

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:... Undersøkelse om utdanningsvalg www.naturfagsenteret.no/vilje-con-valg Dette spørreskjemaet har spørsmål om deg og dine kriterier, forventninger og planer knyttet til utdannings- og yrkesvalg. Begynnerstudenter

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre Grunnprinsipper for rekruttering til bachelorutdanningene ved Det matematisknaturvitenskapelige

Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre Grunnprinsipper for rekruttering til bachelorutdanningene ved Det matematisknaturvitenskapelige Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre Grunnprinsipper for rekruttering til bachelorutdanningene ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen En god handlingsplan forutsetter en

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Karl Jacobsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Ida Onshus og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter. Høstsemesteret 2010 Trondheim

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Ida Onshus og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter. Høstsemesteret 2010 Trondheim Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME Ida Onshus og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) Høstsemesteret 2010 Trondheim

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

NTNU O-sak 17/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Svandis Benediktsdottir

NTNU O-sak 17/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Svandis Benediktsdottir NTNU O-sak 17/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 02.06.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Svandis Benediktsdottir N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjenoppstartstipend for

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg Møtedato:.0.01 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg STi-sak /1 Opptak til NTNU Vedlegg NIFU rapport /00 UHR rapport «Internasjonale søkere til masterutdanninger

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Møte mellom Fakultetsledelsen ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet og studenttillitsvalgte med Realistutvalget. 26.2.09

Møte mellom Fakultetsledelsen ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet og studenttillitsvalgte med Realistutvalget. 26.2.09 Møte mellom Fakultetsledelsen ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet og studenttillitsvalgte med Realistutvalget. 26.2.09 Tilstede: Bjørn Anders Hind (RU Leder), Espen Torgersen (RU), Erik Hanson

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Wollongong BY: Wollongong LAND: Australia UTVEKSLINGSPERIODE: Juli 2014 November 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 22/09-30/09

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Utveksling ved Universitetet i København

Utveksling ved Universitetet i København Utveksling ved Universitetet i København Av Kristian Fredheim København, også kjent som Kongens by, er hovedstaden i Danmark og er den nest største byen i Norden med sine 1,2 millioner innbyggere. Jeg

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer