MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 Melhus kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KOMITE FOR TEKNIKK OG MILJØ Møtested: Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg Møtedato: Tid: Møtet starter med orientering om Metro Vann / Klausulering Benna SAKSLISTE Utv. saksnr. Arkivsaksnr. Åpent PS 17/13 13/3404 Delegerte vedtak tom Åpent PS 18/13 12/ /91 Nybygg bolig, klage på vedtak Overført fra 12/4379 Åpent PS 19/13 12/ /1 Redskapshus, krav om dekning av saksomkostninger Åpent PS 20/13 13/536 Vertskommunesamarbeid om skadefelling med mer av bjørn,ulv,jerv og gaupe Åpent PS 21/13 13/914 LANDINGSTILLATELSE HELIKOPTER I MELHUS KOMMUNE Melhus kommune, Mikal Kvaal komiteleder Mari Grongstad-Viken møtesekretær Eventuelt forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

2 Delegerte vedtak tom Melhus kommune PS Sak 17/13 Arkivsaksnummer: 13/3404 Saksbehandler: Mari Grongstad-Viken Behandling i Komite for teknikk og miljø Dato: PSsak: 17/13 Rådmannens forslag til vedtak: - DS BYG 318/13 13/1386 AREAL/BYGG/INST Hans Ole Klomstad Delegert beh. - byggesak - 1/93 Nybygg.Kyllingfjøs DS BYG 326/13 12/7663 AREAL/BYGG/INST Høvdingeplassen AS Delegert beh. - byggesak - rammesøknafd- 91/8 Oppføring av bolig- og næringsbygg- riving av eksisterende bygning DS BYG 327/13 13/1229 AREAL/BYGG/JABU Hussein El-Souri Delegert behandling - byggesak - 185/28 Oppføring av fritidsbolig og garasje DS BYG 328/13 13/956 AREAL/BYGG/JABU Ann Ragnhild Gisnås Delegert behandling - byggesak - 215/65 Tak over eksisterende altan DS BYG 336/13 13/1618 AREAL/BYGG/JABU Even Borten Delegert behandling - byggesak - 30/30 Riving av eksisterende forsamlingshus DS BYG 347/13 13/2011 AREAL/BYGG/JABU Bjørn Krogstad Delegert behandling - byggesak - 208/29 Riving av stabbur og låve DS BYG 358/13 12/7417 AREAL/BYGG/JABU Erna Hestnes Søknad avslått Delegert behandling - byggesak - 210/38 Bruksendring stabbur til bolig

3 PS Sak 17/13 DS BYG 364/13 13/2009 AREAL/BYGG/INST Jens Losen Delegert beh. - byggesak - 70/8 nybygg garasje DS BYG 365/13 13/2203 AREAL/BYGG/NASM Kåre Olav Midtlyng Delegert beh. - byggesak. 216/3 - Oppføring av frittstående gjødselkum i forbindelse med kufjøs. DS BYG 372/13 12/7016 AREAL/BYGG/JABU Steinar Hegdal Delegert behandling - byggesak - 88/11 Rehabilitering av skorstein DS BYG 373/13 13/12 AREAL/BYGG/JABU Sigrid Ødegaard Delegert behandling - byggesak - 91/92 Oppføring enebolig DS BYG 374/13 13/1362 AREAL/BYGG/JABU Ottar Langås Delegert behandling - byggesak - 32/249 Nybygg garasje DS BYG 381/13 13/2060 AREAL/BYGG/INST John Buklev Delegert beh. - byggesak - 247/2 Tilbygg fjøs DS BYG 383/13 13/2434 AREAL/BYGG/JABU John Kjell Bye Delegert behandling - byggesak - 208/17 Rehabilitering av skorstein DS BYG 384/13 13/2268 AREAL/BYGG/INST Øyvind Rye Delegert beh. - byggesak - 208/197 Bruksendring tilleggsdel til hoveddel DS BYG 385/13 13/2441 AREAL/BYGG/INST Kai Linnes Delegert beh. - byggesak - 224/1 Bruksendring- barnehage til bolig DS BYG 390/13 13/2435 AREAL/BYGG/JABU Håvard og Siv Janne Gravråk Delegert behandling - byggesak - 30/187 Montering av port og dør på carport

4 PS Sak 17/13 DS BYG 391/13 13/2442 AREAL/BYGG/INST Kjetil Ler Delegert beh. - byggesak - 73/51 Nybygg garasje DS DEL 323/13 13/2271 AREAL/BYGG/NASM Bygg og Eiendom Melding om delegert vedtak - delingssak. 78/1- Opprettelse av ny grunneiendom. Fradeling til uendret bruk. Gaia - lab. DS DEL 330/13 13/2270 AREAL/BYGG/NASM Bygg og Eiendom Melding om delegert vedtak - delingssak. 238/66 - Overføring av areal til eiendommen gnr/bnr 238/124. Sti. DS TKN 380/13 13/1260 AREAL/BYGG/BESO Pålegg gitt Melding om delegert vedtak - 90/48 - OPPRYDDING I SPREDTE AVLØP DS TKN 386/13 13/1363 AREAL/BYGG/BESO Jonny Rimolsrønning Pålegg gitt 90/26 - MELDING OM VEDTAK. PÅLEGG OM TILKOBLING TIL OFFENTLIG AVLØPSANLEGG DS TKN 387/13 13/1370 AREAL/BYGG/BESO Pålegg gitt 90/21/0/1 - MELDING OM VEDTAK, PÅLEGG OM TILKOBLING TIL OFFENTLIG AVLØPSANLEGG. VARSEL OM TVANGSMULKT. DS TKN 388/13 13/1371 AREAL/BYGG/BESO Anna Maria Tiller Pålegg gitt 90/21/0/2 - VEDTAK, PÅLEGG OM TILKOBLING TIL OFFENTLIG AVLØPSANLEGG. VARSEL OM TVANGSMULKT. DS TKN 389/13 13/1402 AREAL/BYGG/BESO Pålegg gitt 90/25 - VEDTAK, PÅLEGG OM TILKOBLING TIL OFFENTLIG AVLØPSANLEGG. VARSEL OM TVANGSMULKT. DS UT 362/13 12/6817 AREAL/BYGG/BESO Nils Husby Pålegg gitt 86/21 VEDTAK - PÅLEGG OM REHABILITERING AV AVLØPSANLEGG DS UT 363/13 12/6748 AREAL/BYGG/BESO Odd Bjarne Lerseth Pålegg gitt

5 PS Sak 17/13 86/34 - DELEGERT VEDTAK - PÅLEGG OM REHABILITERING AV AVLØPSANLEGG DS UT 371/13 13/2092 AREAL/BYGG/DAHA Kristian Solberg Melding om delegert vedtak - 220/1 UTSLIPP I FORBINDELSE MED REHABILITERING AV EKSISTERENDE VÅNINGSHUS DS UT 382/13 13/2112 AREAL/BYGG/DAHA Sivert Keiserås Delegert behandling utslippsak - 39/1,39/7 og 39/8 - Infiltrasjonsanlegg DS 42/13 12/7280 AREAL/LAND/JEGR Knut Aspås Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISP. FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER VV 6712 DS 329/13 13/2451 AREAL/E-SKATT/RASE Søknad avslått Melding om delegert vedtak - Søknad om skoleskyss Runnel Marc Jade Daluyen DS 331/13 13/1768 AREAL/LAND/JEGR Håkon Sørum Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 332/13 13/1992 AREAL/LAND/JEGR Olve Midtlyng Melding om delegert vedtak - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 333/13 13/2054 AREAL/LAND/JEGR Mona Gaustad Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER DS 334/13 13/1992 AREAL/LAND/JEGR Olve Midtlyng Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 335/13 13/2735 AREAL/LAND/JEGR Karl Sunnset Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISP. FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER

6 PS Sak 17/13 DS 338/13 13/2754 AREAL/LAND/JEGR Håvard Quenild Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 339/13 12/7563 AREAL/LAND/JEGR Alexander Selven Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISP. FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER LF 3631 DS 340/13 13/2867 AREAL/LAND/JEGR Ann Iren Trøan Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 342/13 13/2805 AREAL/LAND/JEGR Bjørn Midthjell Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 343/13 13/2779 AREAL/LAND/JEGR Ingar Sund Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 344/13 13/2839 AREAL/LAND/JEGR Asle Horghagen Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 345/13 13/1528 AREAL/LAND/JEGR Siri Moen Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISP. FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER DS 346/13 13/2663 AREAL/LAND/JEGR Christian Steinar Moan Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISP. FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER DS 348/13 13/2845 AREAL/LAND/JEGR Åsmund Walstad Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK

7 PS Sak 17/13 DS 349/13 13/2844 AREAL/LAND/JEGR Tom R. Langdal Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 350/13 13/2843 AREAL/LAND/JEGR Dag Overrein Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 351/13 13/2840 AREAL/LAND/JEGR Jon Mikal Solberg Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 352/13 13/2833 AREAL/LAND/JEGR Guri Sunnset Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 354/13 13/2881 AREAL/LAND/JEGR Stig Helgemo Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 355/13 13/2882 AREAL/LAND/JEGR Bardo Tanem Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 356/13 13/2900 AREAL/LAND/JEGR Halvor Midttømme Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 357/13 13/2836 AREAL/LAND/JEGR Ingmunn Digre Søknad avslått Melding om delegert vedtak - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 359/13 13/2931 AREAL/LAND/JEGR Bjørn Skjevling Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 360/13 13/2834 AREAL/LAND/JEGR Sigurd Buklev Søknad avslått Melding om delegert vedtak - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK

8 PS Sak 17/13 DS 361/13 13/2837 AREAL/LAND/JEGR Gerd Larsen Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 366/13 13/3049 AREAL/LAND/JEGR Jostein Flå Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER DS 367/13 13/2064 AREAL/LAND/JEGR Bjørnar Lufall Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER DS 368/13 13/570 AREAL/LAND/JEGR Knut Ryjord Carlsen Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISP. FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER DS 369/13 13/2065 AREAL/LAND/JEGR Harald Bøhle Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER DS 370/13 13/3069 AREAL/LAND/JEGR Ole Flåøien Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER DS 375/13 13/3032 AREAL/LAND/JEGR Bjørn Egil Røe Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER DS 376/13 13/3095 AREAL/LAND/JEGR Martin Myhr Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER DS 377/13 13/3192 AREAL/LAND/JEGR Geir Midtlyng

9 PS Sak 17/13 Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISP. FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER DS 378/13 13/3193 AREAL/LAND/JEGR Ole Bjørseth Delegert vedtak - Skuterløyve - Søknad om dispensasjon fra"lov om motorferdsel i utmark og vassdrag" for bruk av snøscooter ett DS 379/13 12/6070 AREAL/BYGG/INFU Lasse Løftamo Pålegg gitt Melding om delegert vedtak - 73/4 Bruk av LNF-område, Stokkan grustak, - utsatt frist for retting

10 100/91 Nybygg bolig, klage på vedtak Overført fra 12/4379 Melhus kommune PS Sak 18/13 Arkivsaksnummer: 12/7126 Saksbehandler: Jan Erik Taylor Busæt Behandling i Komite for teknikk og miljø Dato: DSsak: 9/13 Behandling i Komite for teknikk og miljø Dato: PSsak: 18/13 Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av Pbl 1-9 tas ikke klager på vedtak i saksnr DS 9/13 til følge. Dette begrunnes i at det ikke er fremlagt nye opplysninger i saken og at tiltaket anses å være i tråd med gjeldene reguleringsplan. Vedtak fattet i saknr DS 9/13 opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Vedlegg: /91 ETT-TRINN SØKNAD- NY BOLIG HESTTRØA Opplysninger om tiltakets ytre rammer 3. Merknader til nabovarsel C2, C3, C4 og C /91 Nybygg bolig. Hesttrøa Grunnkart 6. Plan sokkel og hovedet. 7. Snitt samt toppet.takplan 8. Risstegninger 9. Vedtak i sak DS 9/ Tillatelse til tiltak 11. Klage på byggesak 12. Klage på vedtak Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: 1. Nabovarsel 2. Tegninger 1. utkast 3. Søknader om ansvarsrett 4. Gjennomføringsplan 5. Avfallsplan og sluttrapport /91 Ber om forlenget frist 7. Trekk av søknad om forlenget svarfrist

11 PS Sak 18/13 Saksutredning: Det ble i sak DS 9/13, etter delegert myndighet fra Komite for teknikk og miljø, gitt tillatelse til oppføring av bolig på eiendommen Hesttrøa 20, gnr/bnr 100/91. Delegert vedtak og tillatelse til tiltak ble ekspedert den Det ble mottatt klager fra to naboer og Klagene er sitert nedenfor: Klage på byggesak i sak DS 9/13, fra Knut Ove Snøfugl, datert Angående byggetiltak på byggesak 100/91, arkivsaksnummer 12/7126,. mottatt den Det har kommet oss i hende at det foreligger nye tegninger på dette tiltaket. Da hevder vi at videre behandling på byggesaks kontoret må stanse inntil nytt nabovarsel er utsendt/levert nærmeste naboer som blir berørt. Vi mener derfor at nabovarsel utsendt ikke lenger er gyldig og vi krever derfor at saken blir behandlet på nytt. Klage på vedtak i sak DS 9/13, fra Erlend Røvde Solberg, datert Klage på vedtak i sak nr. 12/ Melhus Vi ønsker med dette å klage på vedtak i ovennevnte sak. Reguleringsplanens 1.2 slår fast at husene skal plasseres naturlig i terrenget, og at det skal tilstrebes en ensartet takvinkel innenfor det området huset skal oppføres. Iflg tegning er husets garasje plassert ca på kote 170. Innkjøring til nr 18 er på kote 168 Iflg snittegning skal grunnmur plasseres på kote 168,90, med topp på 172. Dette vil si at husets grunnmur vil stikke omlag 2 meter over bakken ved husets høyeste punkt! Søkers angivelse av kote 171,5 som atkomst er i det øverste sørøstlige hjørnet av tomten, og ikke der garasje/ innkjøring er inntegnet. Klage: 1. Vi kan ikke se at kommunen har begrunnet hvorfor man aksepterer grunnmur som stikker nesten en etasje over bakkenivå! Noe som medfører at man mot nord får en vegg som er ca 10 meter høy, over 4 meter høyere enn omkringliggende bebyggelse. Vi kan ikke se at dette er en naturlig plassering i terrenget. 2. Vi kan heller ikke se at kommunen har begrunnet hvorfor man ser bort fra å tilstrebe en ensartet takvinkel 3. Det er etter at innsigelser er gitt, innlevert nye tegninger til kommunen uten at nabovarsel er gitt til berørte naboer. 4. Iflg. Plan- og bygningsloven skal bygning ha avstand til nabogrense som minst svarer til bygningens halve høyde. Iflg snittegninger er byggets høyde i underkant av 10 meter. Vi savner begrunnelse for hvorfor det er gitt tillatelse til å fravike dette krevet. 5. Tegninger stemmer ikke overens med søker / tiltakshavers uttalelser hva angår høyder. Vi ber om at vedtaket trekkes, og at saken underlegges ny behandling.

12 PS Sak 18/13 Merknad til klage på vedtak: Tiltakshaver og ansvarlig søker er gitt mulighet til å uttale seg. De har ikke kommet med uttalelser til klagene. Ansvarlig søker mener klagene er i samsvar med merknader levert etter nabovarsling og at de er kommentert i byggesøknaden. Vurdering: Klage på byggesak mottatt av Knut Ove Snøfugl omhandler reviderte tegninger innsendt til kommunen. Eneste endring i fra de originale tegninger er fjerning av carport. Det er ikke tillatt å oppføre byggverk nærere enn 4 meter fra felleseiendomsgrense uten erklæring fra hjemmelshaver på eiendommen. Dette var også en av merknadene til tiltaket ved nabovarsel. Klage på vedtak mottatt (Erlend Rødde Solberg) punkt 3 omhandler også de reviderte tegninger. Den originale merknaden til carport mottatt etter nabovarsling, kom fra samme nabo. I og med at de nye tegningene ikke viser andre endringer enn fjerning av carport, var det rådmannens vurdering at det ikke var nødvendig med nytt nabovarsel. De reviderte tegningene er etter rådmannens vurderingå anse som en bedring av tiltaket og en imøtekommelse av de innkomne nabomerknader. Klage på vedtak mottatt av Erlend Rødde Solberg omhandler 5 punkter. Punkt 1 omhandler betegnelsen grunnmur og målt høyde fra denne. Byggverket oppføres med sokkeletasje, hovedetasje og andre etasje. Sokkeletasjen blir delvis innlemmet i terrenget og er foretrukket løsning for tilpassing til terrenget på denne eiendommen. Ved etablering av sokkeletasje innlemmet i terrenget på denne eiendommen blir hovedinngangen til boligen på kote 172 på sørsiden av eiendommen. Inngang til sokkeletasjen blir liggende på kote 169 nordsiden. Grunnmuren sin høyde gjenspeiler da sokkeletasjen sin høyde. Punkt 2 tar for seg takutforming. Det er spesifisert i planbestemmelsene at det skal «tilstrebes en ensartet takvinkel». Det er midlertidig også tillatt med flatt tak. Boligfeltet på Løvset er snart ferdig utbygd, og det har vært tillatt med en del forskjellige takutforminger. En ensartet takvinkel har ikke vært vektlagt i aktuelle saker i området. Punkt 3 omhandler reviderte tegninger og er vurdert sammen med klage fra Knut Ove Snøfugl, datert (se over) Punkt 4 refererer til avstand fra nabogrense kontra høyde på byggverket. Det er i Plan- og bygningsloven spesifisert i 29-4 andre ledd at bygning skal ha avstand til nabogrense som minst svarer til bygningens halve høyde. Det er i SAK utdypet hva høyde vil si i dette tilfellet. Høyde tilsvarer gjennomsnittlig gesimshøyde for fasaden mot vedkommende nabogrense, målt i forhold til planert terrengs gjennomsnittsnivå langs fasaden. I omsøkt tiltak er gesimshøyde på nedtrapping med parapet mot nabogrensen målt til 5,6 meter. Tiltaket er da over halve høyden fra nabogrense og i en avstand på 4 meter. Gesimshøyde til topp over nedtrapping fra gjennomsnittlig terreng er målt til 8.55 meter og er vist 6.5 meter fra felles eiendomsgrense. Tiltaket er vurdert å være i samsvar med Planog bygningslovens 29-4 andre ledd. Punkt 5 henviser til at tegninger ikke stemmer overens med søker / tiltakshavers uttalelser angående høyder. Innsendte tegninger og oppgitte koter på tegningene er i samsvar med det rådmannen kan se i kart over eiendommen og dens terreng. En kan ikke se at det er framkommet nye momenter som endrer rådmannens vurdering av saken. Omsøkt tiltak er i tråd med reguleringsbestemmelsene og klagene bør avvises.

13 Melhus kommune PS Sak 19/13 136/1 Redskapshus, krav om dekning av saksomkostninger Arkivsaksnummer: 12/7219 Saksbehandler: Ingrid Furunes Behandling i Komite for teknikk og miljø Dato: DSsak: 7/13 Behandling i Komite for teknikk og miljø Dato: PSsak: 11/13 Behandling i Komite for teknikk og miljø Dato: PSsak: 19/13 Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av Forvaltningslovens 36 avvises krav om dekning av sakskostnader da særlige forhold taler mot at sakskostnader dekkes. Dette begrunnes i at vedtak om ikke å ettergi tvangsmulkt, saknr DS 7/13, ikke er å betrakte som et feil vedtak som kommunen må bære det økonomiske ansvaret for, på tross av at vedtaket senere ble endret til gunst for parten ved at tvangsmulkt ble ettergitt i vedtak fattet i sak 11/13 i Komite for teknikk og miljø. Behandling i Komite for teknikk og miljø den , sak nr. PS BYG 11/13: Alternativt forslag fra Sp, H og FrP v/ Jostein Jarl Sunnset: Klagen tas til følge. Søknad om ettergivelse av tvangsmulkt for ulovlig bruk av redskapshus på eiendommen gnr 136/1 innvilges, da ulovligheten er rettet. Votering mellom rådmannens forslag mot alternativt forslag: Alternativt forslag ble vedtatt med 7 mot 4 stemmer. Vedtak: Klagen tas til følge. Søknad om ettergivelse av tvangsmulkt for ulovlig bruk av redskapshus på eiendommen gnr 136/1 innvilges, da ulovligheten er rettet. Vedlegg: Krav om dekning av saksomkostninger dat: Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: - Saksutredning: Det er mottatt krav om dekning av saksomkostninger knyttet til klage på vedtak om ettergivelse av tvangsmulkt. Søknad om ettergivelse av tvangsmulkt ble i sak DS 7/13 avslått. Vedtaket ble påklaget, og i møte i Komite for teknikk og miljø den ble følgende vedtak fattet: Klagen tas til følge.

14 PS Sak 19/13 Søknad om ettergivelse av tvangsmulkt for ulovlig bruk av redskapshus på eiendommen gnr/bnr 136/1 innvilges, da ulovligheten er rettet. Sammen med krav om dekning av sakskostnader er det framlagt kopi av timeliste som viser et timeforbruk på 6,41 timer á kr 1.400,- i tidsrommet Samlet utgjør dette kr ,50 inkludert merverdiavgift. Klage ble registrert innlevert den Kravet er framsatt innen fristen som er tre uker etter at vedtaket ble kjent for parten. Vurdering: Forvaltningslovens 36 bestemmer at når et vedtak endres til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendig for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det. I denne saken omgjorde underinstansen, som her er kommunen, sitt eget vedtak ved at Komite for teknikk og miljø omgjorde kommuneadministrasjonens vedtak, og saken ble ikke sendt videre til klageinstansen som i denne saken ville vært Fylkesmannen. Det er derfor underinstansen selv som skal avgjøre om parten skal få dekket sakskostnader. Kravet om å få dekket sakskostnader er fremmet av partens advokat, og det er bedt om at beløpet settes inn advokatens konto. Det forutsettes at advokaten opptrer på vegne av sin klient. Som hovedregel skal parten få dekket vesentlige kostnader knyttet til det å få fremmet sin klage, der vedtaket er blitt endret til gunst for parten. Unntak fra hovedregelen; med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det, må vurderes skjønnsmessig. Klagen det søkes om dekning for, gjelder klage på vedtak der ettergivelse av tvangsmulkt ble avslått. Tvangsmulkten er knyttet til ulovlig bruk av redskapshus på eiendommen gnr/bnr 136/1. Vedtatt pålegg om retting har vært underlagt klagebehandling hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som stadfestet kommunen vedtak. Det er derfor ikke tvil om at bruken av bygningen har vært ulovlig helt fram til forholdet ble rettet. Plikten til å dekke sakskostnader for saker som er endret til gunst for parten, har sin bakgrunn i at det organ som er ansvarlig for det er blitt fattet «feil» vedtak, skal bære det økonomiske ansvaret for feilen. I denne konkrete saken kan ikke rådmannen se at det er fattet «feil» vedtak. Dette vurdert ut fra det faktum at den aktuelle bygningen var ulovlig i bruk og at vedtak om tvangsmulkt var vurdert som et nødvendig middel for å motivere eller tvinge gjennom et pålegg om retting. Rådmannen mener at ettergivelse av tvangsmulkt må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og at en eventuell ettergivelse ikke nødvendigvis gjøres med bakgrunn i at det opprinnelige vedtaket var feil. Konklusjon: Rådmannens konklusjon er at vedtak om ikke å ettergi tvangsmulkt, saknr DS 7/13, ikke er å betrakte som et feil vedtak som kommunen må bære det økonomiske ansvaret for, selv om vedtaket senere ble endret til gunst for parten ved at tvangsmulkt ble ettergitt i vedtak fattet i sak 11/13 i Komite for teknikk og miljø. Krav om dekning av sakskostnader avvises.

15 Melhus kommune PS Sak 20/13 Vertskommunesamarbeid om skadefelling med mer av bjørn,ulv,jerv og gaupe Arkivsaksnummer: 13/536 Saksbehandler: Ole John Sæther Behandling i Komite for teknikk og miljø Dato: PSsak: 20/13 Behandling i Kommunestyret Dato: PSsak: / Behandling i Formannskapet Dato: PSsak: / Rådmannens forslag til vedtak: 1. Melhus kommunestyre gir sin tilslutning til et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 28b i henhold til vedlagte samarbeidsavtale for vertskommunesamarbeid om skadefelling med mer av bjørn, ulv, jerv og gaupe. 2. Det økonomiske bidraget til Holtålen kommune som vertskommune på årlig kr ,- finansieres i 2013 over kommunens disposisjonsfond. Fra og med 2014 innarbeides beløpet i kommunens budsjett og økonomiplan. Vedlegg: 1. Samarbeidsavtale for vertskommunesamarbeid om skadefelling med mer av bjørn, ulv, jerv og gaupe Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Høsten 2007 tok Fylkesmannen i Sør-Trøndelag initiativ til at kommunene burde organisere et bedre samarbeid for å effektivisere skadefellingen av bjørn. Bakgrunnen for dette var at til tross for gjentatte forsøk på skadefelling, ble ingen bjørner felt. Dette kombinert med stadig økte tapstall av sau, gjorde at Fylkesmannen mente at noe burde gjøres. Initiativet ble spilt inn til Holtålen kommune, som tok kontakt med 6 andre kommuner. Dette var Røros, Tydal, Selbu, Melhus, Midtre Gauldal og Rennebu. Samtlige kommuner sa seg interessert i å delta i et interkommunalt samarbeid omkring problemstillingen og samarbeidsprosjektet «Effektiv skadefelling av bjørn» ble iverksatt. Fylkesmannen stilte kr ,- i skjønnsmidler til disposisjon, og kommunene bidro med kr ,- hver i prosjektet pr år. I tillegg er det også år om annet bevilget midler fra andre poster hos Fylkesmannen, fortrinnsvis forbyggende og konfliktdempendemidler. Senere i prosjektperioden har Klæbu og Oppdal kommuner blitt tatt opp i prosjektet, slik at det i dag er 9 kommuner. Fylkesmannen har i prosjektperioden hatt prosjektlederansvaret for prosjektet, og Holtålen kommune har stått for det økonomisk/administrative. Prosjektet ble avviklet i 2011, men er i praksis og på alle andre måter videreført i Hovedfokus i starten av prosjektet var å bedre tilgangen på hunder som egnet seg for bjørnejakt. Etter en utvelgelsesprosess, ble det inngått avtale med 3 hundeiere/førere, en i Rennebu, en i Selbu og en Tydal. Disse

16 PS Sak 20/13 hundene har vært igjennom en omfattende opplæringsprosess, og fungerer i dag meget tilfredsstillende. En av hundene har Skandinavias beste testresultat som sporhund. Videre har det vært arbeidet med å organisere en beredskap, ved at fellingsledere i hver kommune har hatt et vaktansvar. Dette har gjort det mulig å organisere skadefellingsforsøk raskt. Ut over i prosjektperioden har også opplæring av skadefellingsjaktlag i den enkelte kommune fått mer oppmerksomhet, bl.a. igjennom gjennomføring av kurs og skytetrening. I prosjektperioden er det felt 4 bjørner i de samarbeidende kommunene. 2 bjørner er felt på lisensjakt (1 i Selbu og en 1 i Røros), 1 bjørn er felt i på skadefellingstillatelse (Røros) og 1 bjørn er felt på vårsnø som et ledd i forebyggendestrategien til DN. I alle fellingene har kommunale skadefellingsjegere vært involvert. Gjennom videreføringen av prosjektet er organiseringen noe endret. Fylkesmannen har nå en mer tilbaketrukket rolle, men deltar i prosjektet da det er viktig med et godt samarbeid med fylkesmannen samt at det er en stor fordel med kanaler inn til Direktoratet for Naturforvaltning og Statens naturoppsyn. Prosjektet er i dag organisert med en styringsgruppe og en arbeidsgruppe. Styringsgruppa består av en representant fra hver av kommunene, en deltaker fra beitenæringa og en representant fra fylkesmannen. Styringsgruppa har ansvaret for økonomien, samt overordnet styring av prosjektet. Arbeidsgruppa har ansvaret for drifta av prosjektet, og oppgaver knyttet mot fellingslagene og hundeførerne. Dette går på avtaleverk, trening, kursing og klargjøring mot beitesesongen. Gjennom videreføringen av prosjektet er alle avtaler med fellingsledere og hundeførere gjennomgått og fornyet. I tillegg har det blitt laget instruks for fellingslederne og avtaler for jegere. Avtalene med hundeførere er videreført for to av førerne, mens den siste valgte ikke å skrive under for ny periode. Prosjektet har derfor inngått avtale med en ny hundefører, og dette gjør at vi pr i dag har hundeekvipasjer plassert i Tydal, Selbu og Midtre Gauldal. Skadefelling av bjørn er ingen kommunal primæroppgave. Imidlertid skaper alltid skadebjørner stor oppmerksomhet, både blant småfeeiere og i offentlighetene. Å ha en god organisering på dette arbeidet fremstår derfor som en viktig kommunal oppgave. At dette arbeidet gjennomføres på en ryddig og trygg måte er viktig. Det er viktig at de jegerne som blir sendt ut for å utføre slike oppdrag, er best mulig forberedt på oppdraget, både praktisk og mentalt. Det kommunale ansvaret i forhold til forsikringer med mer må også være på plass. Vurdering: I motsetning til alle andre dyreslag som det jaktes på i Norge, er bjørn et stort rovdyr som har kapasitet til å ta igjen. Både jaktmessig og sikkerhetsmessig er det viktig at deltakere på et kommunalt skadefellingslag har kursing og kompetanse på den jobben de gjør. Fellingslederne og hundeførerne står på vakt hver sine uker gjennom beitesesongen. Dette gjør at det vil være en kort responstid på mannskap når en fellingstillatelse blir gitt. Skadefellingsforsøk på bjørn foregår ikke alle år, og ikke i alle kommuner. Det å bygge opp en felles kompetanse og organisering er derfor fornuftig. Når det gjelder sannsynligheten for hvordan dette vil utvikle seg, er nok den svenske bjørnebestand den viktigste faktoren. I Jämtlands län har den som mål å redusere stammen til 650 i I dag er stammen sannsynligvis på mer enn 1000 dyr i Jämtland, og våren 2012 ble det felt 22 dyr på skadefelling. 7 av disse ble felt i grensetraktene mot Sør-Trøndelag. Selv om man nå tar sikte på å redusere den svenske bjørnestammen,

17 PS Sak 20/13 vil selv en stamme på 650 dyr medføre press på norske områder. Omfanget av behovet for skadefelling antar en derfor vil være på dagens nivå. Som foran nevnt har prosjektet i perioden vært finansiert med statlige og kommunale midler. Aktiviteten har i perioden vært meget variabel, med år uten skadefellingsforsøk. Dette har medført at prosjektet pr har ca 1,5 mill stående på bok. Dette er en betydelig matpakke å ha med seg. Årlige budsjett i et normalår er anslått til ca kr I utkastet til samarbeidsavtale er det lagt opp til et kommunalt årlig tilskudd på kr ,-. Dette innebærer at en i gjennomsnitt vil bruke ca kr ,- av pengene på bok pr år. I tillegg har en da også muligheter til å ta evt. uforutsette utgifter uten at kommunen skal belastes for dette. Samarbeidsavtalen er laget som enkelt avtale som en vertskommune avtale etter kommunelovens 28 b. Selv om en ikke snakker om særlig stor myndighetsoverføring, har en kommet til at en allikevel formaliserer opplegget slik, selv om et rent administrativt opplegg også kunne vært mulig. Valget av vertskommune er en videreføring av tidligere praksis, som man oppfatter alle kommunene å ha gitt sin tilslutning til.

18 Melhus kommune PS Sak 21/13 LANDINGSTILLATELSE HELIKOPTER I MELHUS KOMMUNE Arkivsaksnummer: 13/914 Saksbehandler: Jens Granøien Behandling i Komite for teknikk og miljø Dato: PSsak: 21/13 Rådmannens forslag til vedtak: Melhus kommune innvilger søknad fra Bergitte Gråbak, 7234 Ler tillatelse til å benytte helikoptertransport for å komme seg til setra i Kråklia i Flåmarka. Tillatelsen gjelder landing med helikopter for bringing og henting. Det vil si to landinger med cirka ei ukes mellomrom. Befraktningen skal skje i august Tillatelsen er gitt med hjemmel i motorferdsellovens 6. Saksutredning: I søknad datert , søker Bergitte Gråbak om å få benytte helikopter for å komme seg til setra i Kråklia i Flåmarka. Helikopteret skal frakte henne til setra der hun skal oppholde seg i ei uke, for så å bli hentet igjen av helikopter. Dette skal skje i siste halvdel av august I søknaden opplyses at hun i mange år var taus i Flåmarka, og at hun siden den tid har vært en flittig bruker av marka, spesielt sommers tid. I dag er Bergitte 86 år, og det opplyses at hun ikke lenger er i stand til å ta seg fram til fots. I følge søknaden opplyses at det er ti år siden Bergitte sist var på Kråklia, og hun har derfor lyst til å komme tilbake dit. Det opplyses at eneste realistiske mulighet nå er helikoptertransport. I søknaden skriver Ola Gråbak som er Bergittes sønn, at det vil bli leid helikopter hos Helitrans som er stasjonert på Værnes flyplass. Turen fra Værnes til Kråklia er estimert til ti minutter, det vil si 25 minutter tur retur inkludert landing i Kråklia. Det søkes om landingstillatelse for bringing og henting, det vil si to landinger med ei ukes mellomrom. Antatt landingssted er på et myrområde cirka 100 meter nedenfor hytta, hvor det er lite vegetasjon, og dermed påfølgende liten vegetasjonsskade som følge av landingen. Turen er ikke nøyaktig tidfesta, men det opplyses i søknaden at den er planlagt i siste halvdel av august Det er lagt vekt på, og tilpassa en tid av året da landingen ikke vil medføre belastning på hekkende fugler, eller i vesentlig grad forstyrre annet dyreliv i marka. Vedlegg: Søknad datert Kart Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt:

19 PS Sak 21/13 Vurdering: Kommunen kan med hjemmel i motorferdsellovens 6 gi tillatelse til landing og start av luftfartøy når det foreligger «særlige grunner». Det må imidlertid foretas en grundig vurdering av hver enkelt søknad. Ved vurderingen av om «særlige grunner» foreligger, vil det være av betydning om motorferdselen er nødvendig og har et nytteformål, eller bærer preg av unødvendig kjøring eller fornøyelseskjøring. Dersom kravet til «særlige grunner» er oppfylt, vil det bero på et forvaltningsskjønn om det skal gis tillatelse. Skjønnsvurderingen innebærer en helhetsvurdering av saken i lys av lovens formål, hvor behovet for transport vurderes mot mulige skader og ulemper som ferdselen kan medføre. Dersom en søknad blir imøtekommet, kan kommunen sette vilkår for tillatelsen jfr. Lovens 6, 2. ledd. Myndighet til å avgjøre enkeltsaker etter 6 er lagt til kommunen. I Melhus har kommunestyret delegert myndighet etter 6 til komite for teknikk og miljø. I dette tilfelle gjelder søknaden en 86 årig person som ikke har annen mulighet til å komme seg ut i marka enn ved hjelp av et motorisert kjøretøy. Avstanden fra bilveg til setra i Kråklia er cirka 11 kilometer. Rådmannen er av den oppfatning av at helikopter er en skånsom måte å foreta befraktning med, sammenlignet med for eksempel et barmarkskjøretøy. Det er imidlertid viktig å ta hensyn til årstida befraktningen skjer på av hensyn til fugle- og dyrelivet. Søkeren har selv tatt hensyn til dette forholdet, og ønsker å gjennomføre turen i slutten av august. Rådmannen ser på denne søknaden som et engangstilfelle. Med det mener rådmannen at det ikke bør bli en foreteelse som vil gjenta seg år etter år. Rådmannen mener heller ikke at saken vil skape presedens ved at kommunen vil motta mange lignende søknader i framtida. Dersom dette mot formodning skulle skje, vil det i hvert enkelt tilfelle bli foretatt en konkret vurdering i forhold til både behovet for transporten, og i forhold til den ulempe transporten vil medføre for naturmiljøet. Søknaden fra Bergitte Gråbak er vurdert i forhold til Naturmangfoldloven 8 12, og vurderes å ikke gi negative konsekvenser for naturmiljøet. Konklusjon: Rådmannen ser på søknaden fra Bergitte Gråbak som et engangstilfelle som ikke vil skape presedens for lignende saker. Rådmannen legger avgjørende vekt på Bergitte Gråbak`s funksjonshemning som gjør at hun ikke har mulighet for å komme ut i marka uten motorisert hjelp. Rådmannen mener at bruk av helikopter er den mest skånsomme måten å komme seg ut i marka på sommerstid hvis en ikke kan bevege seg til fots. En forutsetning for tillatelsen er at transporten skjer på ei tid på året da det gir minst mulig forstyrrelse på fugle- og dyrelivet. En mener dette er ivaretatt ved at turen skal skje i august. Rådmannen foreslår derfor at komite for teknikk og miljø innvilger søknaden fra Bergitte Gråbak om å få benytte helikopter for befraktning til Kråklia i Flåmarka.

20 Melhus kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KOMITE FOR TEKNIKK OG MILJØ Møtested: Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg Møtedato: Tid: Side Utv. saksnr. Arkivsaksnr. TILLEGGSSAKSLISTE Åpent FO 1/13 13/3880 Tvangsmulkt Spørsmål til diskusjon, interpellasjon Melhus kommune, Eventuelt forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

21 Tvangsmulkt Spørsmål til diskusjon, interpellasjon Melhus kommune FO Sak 1/13 Arkivsaksnummer: 13/3880 Saksbehandler: Mari Grongstad-Viken Behandling i Komite for teknikk og miljø Dato: FOsak: 1/13 Rådmannens forslag til vedtak: Saksutredning: -----Opprinnelig melding----- Fra: SVEIN HOVIN [mailto:[email protected]] Sendt: 6. april :41 Til: Postmottak Melhus kommune Emne: Møte 25 april i Teknikk og miljø Spørsmål til diskusjon (interpellasjon?) på møtet 25 april. Tvangsmulkt Når kan det gies tvangsmulkt?, og når kan/skal tvangsmulkt ettergies? mvh Svein Hovin Medlem Teknikk og miljø

22 Delegerte vedtak tom Arkivsaksnummer: 13/3404 Saksbehandler: Mari Grongstad-Viken Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& DS BYG 318/13 13/1386 AREAL/BYGG/INST Hans Ole Klomstad Søknad innvilget Delegert beh. - byggesak - 1/93 Nybygg.Kyllingfjøs DS BYG 326/13 12/7663 AREAL/BYGG/INST Høvdingeplassen AS Søknad innvilget Delegert beh. - byggesak - rammesøknafd- 91/8 Oppføring av bolig- og næringsbygg- riving av eksisterende bygning DS BYG 327/13 13/1229 AREAL/BYGG/JABU Hussein El-Souri Søknad innvilget Delegert behandling - byggesak - 185/28 Oppføring av fritidsbolig og garasje DS BYG 328/13 13/956 AREAL/BYGG/JABU Ann Ragnhild Gisnås Søknad innvilget Delegert behandling - byggesak - 215/65 Tak over eksisterende altan DS BYG 336/13 13/1618 AREAL/BYGG/JABU Even Borten Delegert behandling - byggesak - 30/30 Riving av eksisterende forsamlingshus DS BYG 347/13 13/2011 AREAL/BYGG/JABU

23 Bjørn Krogstad innvilget Delegert behandling - byggesak - 208/29 Riving av stabbur og låve Søknad DS BYG 358/13 12/7417 AREAL/BYGG/JABU Erna Hestnes Søknad avslått Delegert behandling - byggesak - 210/38 Bruksendring stabbur til bolig DS BYG 364/13 13/2009 AREAL/BYGG/INST Jens Losen Delegert beh. - byggesak - 70/8 nybygg garasje DS BYG 365/13 13/2203 AREAL/BYGG/NASM Kåre Olav Midtlyng Søknad innvilget Delegert beh. - byggesak. 216/3 - Oppføring av frittstående gjødselkum i forbindelse med kufjøs. DS BYG 372/13 12/7016 AREAL/BYGG/JABU Steinar Hegdal Søknad innvilget Delegert behandling - byggesak - 88/11 Rehabilitering av skorstein DS BYG 373/13 13/12 AREAL/BYGG/JABU Sigrid Ødegaard Søknad innvilget Delegert behandling - byggesak - 91/92 Oppføring enebolig DS BYG 374/13 13/1362 AREAL/BYGG/JABU Ottar Langås Søknad innvilget Delegert behandling - byggesak - 32/249 Nybygg garasje DS BYG 381/13 13/2060 AREAL/BYGG/INST John Buklev Delegert beh. - byggesak - 247/2 Tilbygg fjøs DS BYG 383/13 13/2434 AREAL/BYGG/JABU John Kjell Bye Søknad innvilget

24 Delegert behandling - byggesak - 208/17 Rehabilitering av skorstein DS BYG 384/13 13/2268 AREAL/BYGG/INST Øyvind Rye Delegert beh. - byggesak - 208/197 Bruksendring tilleggsdel til hoveddel DS BYG 385/13 13/2441 AREAL/BYGG/INST Kai Linnes Delegert beh. - byggesak - 224/1 Bruksendring- barnehage til bolig DS BYG 390/13 13/2435 AREAL/BYGG/JABU Håvard og Siv Janne Gravråk Søknad innvilget Delegert behandling - byggesak - 30/187 Montering av port og dør på carport DS BYG 391/13 13/2442 AREAL/BYGG/INST Kjetil Ler Delegert beh. - byggesak - 73/51 Nybygg garasje DS DEL 323/13 13/2271 AREAL/BYGG/NASM Bygg og Eiendom Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - delingssak. 78/1- Opprettelse av ny grunneiendom. Fradeling til uendret bruk. Gaia - lab. DS DEL 330/13 13/2270 AREAL/BYGG/NASM Bygg og Eiendom Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - delingssak. 238/66 - Overføring av areal til eiendommen gnr/bnr 238/124. Sti. DS TKN 380/13 13/1260 AREAL/BYGG/BESO Pålegg gitt Melding om delegert vedtak - 90/48 - OPPRYDDING I SPREDTE AVLØP DS TKN 386/13 13/1363 AREAL/BYGG/BESO Jonny Rimolsrønning Pålegg gitt 90/26 - MELDING OM VEDTAK. PÅLEGG OM TILKOBLING TIL OFFENTLIG AVLØPSANLEGG

25 DS TKN 387/13 13/1370 AREAL/BYGG/BESO Pålegg gitt 90/21/0/1 - MELDING OM VEDTAK, PÅLEGG OM TILKOBLING TIL OFFENTLIG AVLØPSANLEGG. VARSEL OM TVANGSMULKT. DS TKN 388/13 13/1371 AREAL/BYGG/BESO Anna Maria Tiller Pålegg gitt 90/21/0/2 - VEDTAK, PÅLEGG OM TILKOBLING TIL OFFENTLIG AVLØPSANLEGG. VARSEL OM TVANGSMULKT. DS TKN 389/13 13/1402 AREAL/BYGG/BESO Pålegg gitt 90/25 - VEDTAK, PÅLEGG OM TILKOBLING TIL OFFENTLIG AVLØPSANLEGG. VARSEL OM TVANGSMULKT. DS UT 362/13 12/6817 AREAL/BYGG/BESO Nils Husby Pålegg gitt 86/21 VEDTAK - PÅLEGG OM REHABILITERING AV AVLØPSANLEGG DS UT 363/13 12/6748 AREAL/BYGG/BESO Odd Bjarne Lerseth Pålegg gitt 86/34 - DELEGERT VEDTAK - PÅLEGG OM REHABILITERING AV AVLØPSANLEGG DS UT 371/13 13/2092 AREAL/BYGG/DAHA Kristian Solberg Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - 220/1 UTSLIPP I FORBINDELSE MED REHABILITERING AV EKSISTERENDE VÅNINGSHUS DS UT 382/13 13/2112 AREAL/BYGG/DAHA Sivert Keiserås Søknad innvilget Delegert behandling utslippsak - 39/1,39/7 og 39/8 - Infiltrasjonsanlegg DS 42/13 12/7280 AREAL/LAND/JEGR Knut Aspås Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISP. FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER VV 6712

26 DS 329/13 13/2451 AREAL/E-SKATT/RASE Søknad avslått Melding om delegert vedtak - Søknad om skoleskyss Runnel Marc Jade Daluyen DS 331/13 13/1768 AREAL/LAND/JEGR Håkon Sørum Søknad innvilget Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 332/13 13/1992 AREAL/LAND/JEGR Olve Midtlyng Melding om delegert vedtak - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 333/13 13/2054 AREAL/LAND/JEGR Mona Gaustad Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER DS 334/13 13/1992 AREAL/LAND/JEGR Olve Midtlyng Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 335/13 13/2735 AREAL/LAND/JEGR Karl Sunnset Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISP. FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER DS 338/13 13/2754 AREAL/LAND/JEGR Håvard Quenild Søknad innvilget Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 339/13 12/7563 AREAL/LAND/JEGR Alexander Selven Søknad innvilget Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISP. FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER LF 3631

27 DS 340/13 13/2867 AREAL/LAND/JEGR Ann Iren Trøan Søknad innvilget Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 342/13 13/2805 AREAL/LAND/JEGR Bjørn Midthjell Søknad innvilget Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 343/13 13/2779 AREAL/LAND/JEGR Ingar Sund Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 344/13 13/2839 AREAL/LAND/JEGR Asle Horghagen Søknad innvilget Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 345/13 13/1528 AREAL/LAND/JEGR Siri Moen Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISP. FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER DS 346/13 13/2663 AREAL/LAND/JEGR Christian Steinar Moan Søknad innvilget Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISP. FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER DS 348/13 13/2845 AREAL/LAND/JEGR Åsmund Walstad Søknad innvilget Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK

28 DS 349/13 13/2844 AREAL/LAND/JEGR Tom R. Langdal Søknad innvilget Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 350/13 13/2843 AREAL/LAND/JEGR Dag Overrein Søknad innvilget Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 351/13 13/2840 AREAL/LAND/JEGR Jon Mikal Solberg Søknad innvilget Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 352/13 13/2833 AREAL/LAND/JEGR Guri Sunnset Søknad innvilget Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 354/13 13/2881 AREAL/LAND/JEGR Stig Helgemo Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 355/13 13/2882 AREAL/LAND/JEGR Bardo Tanem Søknad innvilget Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 356/13 13/2900 AREAL/LAND/JEGR Halvor Midttømme Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 357/13 13/2836 AREAL/LAND/JEGR

29 Ingmunn Digre Søknad avslått Melding om delegert vedtak - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 359/13 13/2931 AREAL/LAND/JEGR Bjørn Skjevling Søknad innvilget Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 360/13 13/2834 AREAL/LAND/JEGR Sigurd Buklev Søknad avslått Melding om delegert vedtak - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 361/13 13/2837 AREAL/LAND/JEGR Gerd Larsen Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK DS 366/13 13/3049 AREAL/LAND/JEGR Jostein Flå Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER DS 367/13 13/2064 AREAL/LAND/JEGR Bjørnar Lufall Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER DS 368/13 13/570 AREAL/LAND/JEGR Knut Ryjord Carlsen Søknad innvilget Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISP. FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER DS 369/13 13/2065 AREAL/LAND/JEGR Harald Bøhle Søknad innvilget

30 Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER DS 370/13 13/3069 AREAL/LAND/JEGR Ole Flåøien Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER DS 375/13 13/3032 AREAL/LAND/JEGR Bjørn Egil Røe Søknad innvilget Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER DS 376/13 13/3095 AREAL/LAND/JEGR Martin Myhr Søknad innvilget Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER DS 377/13 13/3192 AREAL/LAND/JEGR Geir Midtlyng Søknad innvilget Delegert vedtak - Skuterløyve - SØKNAD OM DISP. FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK. SNØSCOOTER DS 378/13 13/3193 AREAL/LAND/JEGR Ole Bjørseth Søknad innvilget Delegert vedtak - Skuterløyve - Søknad om dispensasjon fra"lov om motorferdsel i utmark og vassdrag" for bruk av snøscooter ett DS 379/13 12/6070 AREAL/BYGG/INFU Lasse Løftamo Pålegg gitt Melding om delegert vedtak - 73/4 Bruk av LNF-område, Stokkan grustak, - utsatt frist for retting

31 ... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&&

32 100/91 Nybygg bolig, klage på vedtak Overført fra 12/4379 Arkivsaksnummer: 12/7126 Saksbehandler: Jan Erik Taylor Busæt Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av Pbl 1-9 tas ikke klager på vedtak i saksnr DS 9/13 til følge. Dette begrunnes i at det ikke er fremlagt nye opplysninger i saken og at tiltaket anses å være i tråd med gjeldene reguleringsplan. Vedtak fattet i saknr DS 9/13 opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Vedlegg: /91 ETT-TRINN SØKNAD- NY BOLIG HESTTRØA Opplysninger om tiltakets ytre rammer 3. Merknader til nabovarsel C2, C3, C4 og C /91 Nybygg bolig. Hesttrøa Grunnkart 6. Plan sokkel og hovedet. 7. Snitt samt toppet.takplan 8. Risstegninger 9. Vedtak i sak DS 9/ Tillatelse til tiltak 11. Klage på byggesak 12. Klage på vedtak Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: 1. Nabovarsel 2. Tegninger 1. utkast 3. Søknader om ansvarsrett 4. Gjennomføringsplan 5. Avfallsplan og sluttrapport /91 Ber om forlenget frist 7. Trekk av søknad om forlenget svarfrist

33 Saksutredning: Det ble i sak DS 9/13, etter delegert myndighet fra Komite for teknikk og miljø, gitt tillatelse til oppføring av bolig på eiendommen Hesttrøa 20, gnr/bnr 100/91. Delegert vedtak og tillatelse til tiltak ble ekspedert den Det ble mottatt klager fra to naboer og Klagene er sitert nedenfor: Klage på byggesak i sak DS 9/13, fra Knut Ove Snøfugl, datert Angående byggetiltak på byggesak 100/91, arkivsaksnummer 12/7126,. mottatt den Det har kommet oss i hende at det foreligger nye tegninger på dette tiltaket. Da hevder vi at videre behandling på byggesaks kontoret må stanse inntil nytt nabovarsel er utsendt/levert nærmeste naboer som blir berørt. Vi mener derfor at nabovarsel utsendt ikke lenger er gyldig og vi krever derfor at saken blir behandlet på nytt. Klage på vedtak i sak DS 9/13, fra Erlend Røvde Solberg, datert Klage på vedtak i sak nr. 12/ Melhus Vi ønsker med dette å klage på vedtak i ovennevnte sak. Reguleringsplanens 1.2 slår fast at husene skal plasseres naturlig i terrenget, og at det skal tilstrebes en ensartet takvinkel innenfor det området huset skal oppføres. Iflg tegning er husets garasje plassert ca på kote 170. Innkjøring til nr 18 er på kote 168 Iflg snittegning skal grunnmur plasseres på kote 168,90, med topp på 172. Dette vil si at husets grunnmur vil stikke omlag 2 meter over bakken ved husets høyeste punkt! Søkers angivelse av kote 171,5 som atkomst er i det øverste sørøstlige hjørnet av tomten, og ikke der garasje/ innkjøring er inntegnet. Klage: 1. Vi kan ikke se at kommunen har begrunnet hvorfor man aksepterer grunnmur som stikker nesten en etasje over bakkenivå! Noe som medfører at man mot nord får en vegg som er ca 10 meter høy, over 4 meter høyere enn omkringliggende bebyggelse. Vi kan ikke se at dette er en naturlig plassering i terrenget. 2. Vi kan heller ikke se at kommunen har begrunnet hvorfor man ser bort fra å tilstrebe en ensartet takvinkel 3. Det er etter at innsigelser er gitt, innlevert nye tegninger til kommunen uten at nabovarsel er gitt til berørte naboer. 4. Iflg. Plan- og bygningsloven skal bygning ha avstand til nabogrense som minst svarer til bygningens halve høyde. Iflg snittegninger er byggets høyde i underkant av 10 meter. Vi savner begrunnelse for hvorfor det er gitt tillatelse til å fravike dette krevet. 5. Tegninger stemmer ikke overens med søker / tiltakshavers uttalelser hva angår høyder. Vi ber om at vedtaket trekkes, og at saken underlegges ny behandling.

34 Merknad til klage på vedtak: Tiltakshaver og ansvarlig søker er gitt mulighet til å uttale seg. De har ikke kommet med uttalelser til klagene. Ansvarlig søker mener klagene er i samsvar med merknader levert etter nabovarsling og at de er kommentert i byggesøknaden. Vurdering: Klage på byggesak mottatt av Knut Ove Snøfugl omhandler reviderte tegninger innsendt til kommunen. Eneste endring i fra de originale tegninger er fjerning av carport. Det er ikke tillatt å oppføre byggverk nærere enn 4 meter fra felleseiendomsgrense uten erklæring fra hjemmelshaver på eiendommen. Dette var også en av merknadene til tiltaket ved nabovarsel. Klage på vedtak mottatt (Erlend Rødde Solberg) punkt 3 omhandler også de reviderte tegninger. Den originale merknaden til carport mottatt etter nabovarsling, kom fra samme nabo. I og med at de nye tegningene ikke viser andre endringer enn fjerning av carport, var det rådmannens vurdering at det ikke var nødvendig med nytt nabovarsel. De reviderte tegningene er etter rådmannens vurderingå anse som en bedring av tiltaket og en imøtekommelse av de innkomne nabomerknader. Klage på vedtak mottatt av Erlend Rødde Solberg omhandler 5 punkter. Punkt 1 omhandler betegnelsen grunnmur og målt høyde fra denne. Byggverket oppføres med sokkeletasje, hovedetasje og andre etasje. Sokkeletasjen blir delvis innlemmet i terrenget og er foretrukket løsning for tilpassing til terrenget på denne eiendommen. Ved etablering av sokkeletasje innlemmet i terrenget på denne eiendommen blir hovedinngangen til boligen på kote 172 på sørsiden av eiendommen. Inngang til sokkeletasjen blir liggende på kote 169 nordsiden. Grunnmuren sin høyde gjenspeiler da sokkeletasjen sin høyde. Punkt 2 tar for seg takutforming. Det er spesifisert i planbestemmelsene at det skal «tilstrebes en ensartet takvinkel». Det er midlertidig også tillatt med flatt tak. Boligfeltet på Løvset er snart ferdig utbygd, og det har vært tillatt med en del forskjellige takutforminger. En ensartet takvinkel har ikke vært vektlagt i aktuelle saker i området. Punkt 3 omhandler reviderte tegninger og er vurdert sammen med klage fra Knut Ove Snøfugl, datert (se over) Punkt 4 refererer til avstand fra nabogrense kontra høyde på byggverket. Det er i Plan- og bygningsloven spesifisert i 29-4 andre ledd at bygning skal ha avstand til nabogrense som minst svarer til bygningens halve høyde. Det er i SAK utdypet hva høyde vil si i dette tilfellet. Høyde tilsvarer gjennomsnittlig gesimshøyde for fasaden mot vedkommende nabogrense, målt i forhold til planert terrengs gjennomsnittsnivå langs fasaden. I omsøkt tiltak er gesimshøyde på nedtrapping med parapet mot nabogrensen målt til 5,6 meter. Tiltaket er da over halve høyden fra nabogrense og i en avstand på 4 meter. Gesimshøyde til topp over nedtrapping fra gjennomsnittlig terreng er målt til 8.55 meter og er vist 6.5 meter fra felles eiendomsgrense. Tiltaket er vurdert å være i samsvar med Plan- og bygningslovens 29-4 andre ledd. Punkt 5 henviser til at tegninger ikke stemmer overens med søker / tiltakshavers uttalelser angående høyder. Innsendte tegninger og oppgitte koter på tegningene er i samsvar med det rådmannen kan se i kart over eiendommen og dens terreng. En kan ikke se at det er framkommet nye momenter som endrer rådmannens vurdering av saken. Omsøkt tiltak er i tråd med reguleringsbestemmelsene og klagene bør avvises.

35 27(4 3 < 'standard norge Søknad om tillatelse til tiltak Berører tiltaket eksisteren e eller fremtidige arbeidsplasser? etter plan- og bygningsloven Dja Nei Hvis ja, skal samtykkeinnhentesfra Arbeidstilsynetfør igangsettingav tiltaket. Byggblankett5177 med vedlegg. Rammetillatelse Ett-trinns søknadsbehandling Oppfyllesvilkårenefor 3 ukers saksbehandling,jf annet ledd? Ja 121 Ja Ja Nei Hvis ja, skal uttalelsefra fylkeskommunenforeligge før igangsettingav tiltaket. Søknad om ansvarsrett for ansvarlig søker Foreliggersentral godkjenning? D Berører tiltaket byggverkoppført før 1850, jf. Kulturrninneloven 25, andre ledd? Nei Nei Opplysningergitt i søknad eller vedlegg til søknaden,herunderoppretting eller endring av matrikkelenhet,vil bli registrerti matrikkelen. Hvis nei, vedlegg byggblankett5159. Søknaden 'elder Gnr. Elendom/ byggested Adresse Planlagt bruk/formål X Bolig Bnr. Festenr. Postnr. Fritidsbolig Nye bygg og anlegg Tiltakets art pb (flere kryss mulig) Seksjonsnr. Bygningsnr. X X Garasje Annet: Nytt bygg *) Bollgnr, Kommune PosIsted Beskriv Bygn.typekode(jf. s. 2) Parkeringsplass*) Anlegg Endringav bygg og anlegg Tilbygg, påbygg, underbygg*) Koristruksjon Reparasjon Endringav bruk Bruksendring Vesentlig endring av tidligere drift Vesentligterrenginngrep Fasade Ombygging Riving Hele bygg *) Deler av bygg *) Anlegg Bygn.tekn. installasj.1 Nyanlegg*) Endring Reparasjon Oppdeling Sammenføyning Endringav bruksenhet i boli Innhegning,skilt Veg Anlegg Innhegningmot veg Reklame,skilt, innretninge.l. Oppretting/endring av Grunneiendom *) Anleggseiendom *) Festegrunnover 10 år *) Arealoverføring*) matrikkelenhet***) *)Byggblankett 5175 fylles ut eg **) Gjelder kun når installasjonen ***) Unntalt fra krav om ansvarsrett. vedlegges.(vedlegggruppe A) ikke er en del av et større tiltak. Behandlesetter matrikkelloven. Registrerteier underskriveri feltet for tiltakshaver, D Vedlegg Beskrivelseav vedlegg Gruppe ikke relevant Nr fra til Opplysningerom tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon(byggblankett5175) 1 Dispensasjonssøknad(begrunnelse/vedtak)(pb1kap. 19) 1 Nabovarsling(gjenpart/nabomerknader/kommentarer til nabomerknader) 15 Situasjonsplan,avkjørselsplanbygning/eiendom 1 Tegninger 1 4 Redegjørelser/kart X Søknad om ansvarsrett/gjennomføringsplan 1 9 Boligspesifikasjoni Matrikkelen Uttalelse/vedtakfra annen offentlig myndighet X Rekvisisjonav oppmålingsforretning X Andre vedlegg 12 Erklæringog underskrift Ansvarlig søker bekrefterat hele tiltaket belegges med ansvar, og dekker kravene i henhold til plan- og bygningsloven. En er kjent med reglene om straff og sanksjoneri pb1kap. 32 og at det kan medføre reaksjonerdersom det gis uriktige opplysninger. Ansvarligsøker for tiltaket Tiltakshaver Foretak Org.nr. Navn 7 Adresse Postnr. Adresse Poststed Postnr. Poststed 7 Kontaktperson Telefon Mobiltelefon 77 E-post knarv frisurf.no Dato Undefrskrift //Lii,.0 2 Eventueltorganisasjonsnummer 527 E-post Telefon (daglid) "ens.hammer hotmail.com Dato &e"-iitl, Gjentas med blokkbokståver Narve Norge. Byggblankett5174 juli 2010, utgave Underskrif1 C)e443 t ra4"s4 / 2-1 Gjentas med blokkbokstaver Jens Hammer Side 1 av 2

36 Bygningstypekoder BOLIG Dersom bruksarealettil bolig er større enn bruksarealet til annet enn bolig, velges bygningslype kodet innen hovedgruppen "Bolig" ( ). Ved valg av bygningstype velges den med størst andel av arealet innen hovedgruppen. Enebolig 111 Enebolig 112 Enebolig med hybel/sokkelleilighet 113 Våningshus Tomannsbolig 121 Tomannsbolig, vertikaldelt 122 Tomannsbolig, horisontaldelt 123 Våningshus, tomannsbolig, vertikaldelt 124 Våningshus tomannsbolig, horisontaldelt Rekkehus, kjedehus, andre småhus 131 Rekkehus 133 Kjede-/atriumhus 135 Terrassehus 136 Andre småhus med 3- boliger eller fiere Store boligbygg 141 Stort frittfigende boligbygg på 2 et. 142 Stort frittliggende boligbygg på 3 og 4 et. 143 Stort frittliggende boligbygg på 5 et. eller mer 144 Store sammenbygde boligbygg på 2 et. 145 Store sammenbygde boligbygg på 3 og 4 et. 146 Store sammenbygde boligbygg på 5 et. eller mer Bygning for bofellesskap 151 Bo- og servicesenter 152 Studenthjem/studentboliger 159 Annen bygning for bofellesskap* Fritidsbolig 161 Hytter, sommerhus ol. fritidsbygg 162 Helårsbolig som benyttes som fritidsbolig 163 Våningshus som benyttes som fritidsbolig Koie, seterhus og lignende 171 Seterhus, sel, rorbu og liknende 172 Skogs- og utmarkskoie, gamme Garasje og uthus til bolig 181 Garasje, uthus, anneks til bolig 182 Garasje, uthus, anneks til fritidsbolig Annen bollgbygning 193 Boligbrakker 199 Annen boligbygning (sekundærbolig reindrift) ANNET Dersom bruksarealetikke omfatter bolig eller bruksarealet til bolig er mindre enn til annet, velges bygningstype kodet innen "Anner ( ) ut fra hovedgruppen som samlet utgjør det største arealet. Ved valg av bygningstype velges den med størst andel av arealet innen hovedgruppen. INDUSTRI OG LAGER lndustribygning 211 Fabrikkbygning 212 Verkstedsbygning 214 Bygning for renseanlegg 216 Bygning for vannforsyning 219 Annen indusetribygning * Garasje- og hangarbygning 431 Parkeringshus 439 Annen garasje/-hangarbygning * Veg- og trafikktilsynsbygning 441 Trafikktilsynsbygning 449 Annen veg- og biltilsynsbygning * ldrettsbygning 651 ldrettshall 652 lshall 653 Svømmehall 654 Tribune og idrettsgarderobe 655 Helsestudio 659 Annen idrettsbygning * Energiforsyningsbygning 221 Kraftstasjon (> kva) 223 Transformatorstasjon (> kva) 229 Annen energiforsyning * Lagerbygning 231 lagerhall 232 Kjøle- og fryselager 233 Silobygning 239 Annen lagerbygning * Fiskeri- og landbruksbygning 241 Hus for dyr/landbruk, lager/silo 243 Veksthus 244 Driftsbygning fiske/fangst/oppdrett 245 Naust/redskapshus for fiske 248 Annen fiskeri- og fangstbygning 249 Annen landbruksbygning * KONTOR OG FORRETNING Kontorbygning 311 Kontor- og administrasjonsbygning, rådhus 312 Bankbygning, posthus 313 Mediabygning 319 Annen kontorbygning * Forretningsbygning 321 Kjøpesenter, varehus 322 Butikk/forretningsbygning 323 Bensinstasjon 329 Annen forretningsbygning 330 Messe- og kongressbygning SAMFERDSEL OG KOMMUNIKASJON Ekspedisjonsbygning, terminal 411 Ekspedisjonsbygning, flyterminal, kontrolltern 412 Jernbane- og T-banestasjon 415 Godsterminal 416 Postterminal 419 Annen ekspedisjon- og terminalbygning Telekommunikasjonsbygning 429 Telekommunikasjonsbygning HOTELL OG RESTAURANT Hotellbygning 511 Hotellbygning 512 Motellbygning 519 Annen hotellbygning * Bygning for overnatting 521 Hospits, pensjonat 522 Vandrer-/feriehjem 523 Appartement 524 Camping/utleiehytte 529 Annen bygning for overnatting * Restaurantbygning 531 Restaurantbygning, kafebygning 532 Sentralkjøkken, kantinebygning 533 Gatekjøkken, kioskbygning 539 Annen restaurantbygning KULTUR OG UNDERVISNING Skolebygning 611 Lekepark 612 Barnehage 613 Barneskole 614 Ungdomsskole 615 Kombinert barne- ungdomsskole 616 Videregående skole 619 Annen skolebygning * Universitets-, høgskole og forskningsbygning 621 Universitet/høgskole m/auditorium, lesesal mv. 623 laboratoriebygning 629 Annen universitets-, høgskole og forskningsbygning * Museums- og biblioteksbygning 641 Museum, kunstgalleri 642 Bibliotek/mediatek 643 Zoologisk-Ibotanisk hage (bygning) 649 Annen museums-/biblioteksbygning *) eller bygning som har nær tilknytning til/ tjener slike bygninger Kulturhus 661 Kino-/teater-/opera-/konsertbygning 662 Samfunnshus, grendehus 663 Diskotek 669 Annet kulturhus * Bygning for rellgløse aktivlteter 671 Kirke, kapell 672 Bedehus, menighetshus 673 Krematorium/gravkapell/bårehus 674 Synagoge, moske 675 Kloster 679 Annen bygning for relilgiøse aktiviteter * HELSE Sykehus 719 Sykehus Sykehjem 721 Sykehjern 722 Bo- og behandlingssenter 723 Rehabiliteringsinstitusjon, kurbad 729 Annet sykehjem * Primærhelsebygning 731 Klinikk, legekontor/-senter/-vakt 732 Helse-/sosialsenter, helsestasjon 739Annen primærhelsebygning * FENGSEL, BEREDSKAP O.A. Fengselsbygning 819 Fengselsbygning * Beredskapsbygning 821 Politistasjon 822 Brannstasjon, ambulansestasjon 823 Fyrstasjon, losstasjon 824 Stasjon for radarovervåk. av fiy-/skipstrafikk 825 Tifiluktsrom/bunker 829 Annen beredskapsbygning 830 Monument 840 Offentlig Standard Norge. Byggblankett $174 juli 2010, utgave 1 Side 2 av 2

37 standard norge Opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon Vedlegg til Byggblankett Vedlegg nr. A- Beskrivelse av hvordan tiltaket oppfyller byggesaksbestemmelsene, planbestemmelsene og planvedtak etter plan- og bygningsloven (pb1) innenfor angitte områder Opplysningene gjelder Eiendom/ byggested Gnr Bnr Adresse Hesttrøa 20 Festenr. Seksjonsnr. Bygningsnr. Bolignr Kommune Postre. Poststed 7224 MELHUS Melhus kommune Forhåndskonferanse PbI 21-1 Forhåndskonferanse er avholdt ElJa D Nei Dispensasjonssøknad og fravik fra TEK Pb Det søkes dispensasjon fret bestemmelsener: (begrunnelse for dispensasjon gis på eget ark) PbIKap. 19 r--ikommunale vedtekter/ Plan- og bygningsloven med forskrifter forskrifter til pbt Det søkes om fravik fra TEK for eksisterende byggverk (pb1 31-2) Redegjørelse i eget vedlegg El Arealplaner Vegioven Vedtegg nr B 1 Vedleggnr B Arealdisponering Planstatus mv. Sett kryss for gjeldende plan Arealdel av kommuneplan Navn pâ plan Reg.plan for Løvset boligfelt Reguleringstormål i arealdel av kommeneplanlregulenngsplantbebyggelsesplan - beskriv Boligformål Reguleringsplan D Bebyggelsesplan Velg aktuell kolonne iht. beregningsregel angitt i gjeldende plan' %-BYA BYA %-BRA / %-TU BRA U-grad a. Grad av utnytting iht. gjeldende plan m2 45 % m2 Tomtearealet b. Byggeområde/grunneiendom** c. Ev. areal som trekkes fra iht. beregn.regler d. Ev. areal som legges til iht. beregn.regler 688 r rin2 _ m m2 m2 e. Beregnet tomteareal (b c) eller (b + d) Arealbenevnelser f Beregnet maks, byggeareal iht. plan (jf. a. og e.) g. Areal eksisterende bebyggelse h. Areal ny bebyggelse Grad av utnytting i. Parkeringsareal j. Sum areal = 0,0 m2 = 0,0 m2 = 353,0 m2 = 214,2 m2 = 0,0 m2 Beregnet grad av utnytting (jf. e. og j.)*** * Skal beregning av utnyttingsgrad skje etter annen regel, beskriv nærmere **Dersom areal i rad b ikke er fremkommet av målebrev, beskriv nærmere ***Vis ev. underlag for beregningen av grad av utnytting i vedlegg Kan høyspent kraftlinje være i konflikt med tiltaket? Ja Nei Plassering Hvis ja, må avklaring med berørt rettighetshaver være dokumentert av tiltaket Kan vann og avløpssledninger være i konflikt med tiltaket? E Ja Nei Hvis ja, må avklaring med berørt rettighetshaver være dokumentert 31,1 % 0,0 rr12 51,3 % 0,0 m2 Vedlegg nr D Vedlegg nr. Vedlegg nr D Vedlegg nr Q Vedlegg nr Q Standard Norge. Byggblankett 5175 juli 2010, utgave 1 Side 1 av 2

38 BygnIngsopplysninger som føres 1 matrikkelen Regler for arealmåling, se føringsinstruks for matrikkelen. * Garasje regnes som areal når den er en del av boligbygningen. ** Ved næringsgruppe A-Q, +Y skal areal alltid fylles ut. Næringsgruppekode X Oppgi kode for hvilken næring brukeren av bygningen tilhører. Bygninger som brukes til flere formål skal kodes etter den næringen som opptar størst del av arealet.unntak: Næringsgruppekode «X» skal brukes kun når hele bygningen benyttes som bolig. Næringsgrupper - gyldige koder A Jordbruk og skogbruk B Fiske C Bergverksdrift og utvinning D Industri E Kraft og vannforsyning F Bygge- og anleggsvirksomhet G Varehandel, reparasjon av kjøretøy og husholdningsapparat H Hotell- og restaurantvirksomhet I Transport og kommunikasjon J Finansiell tjenesteyting og forsikring K Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet L Offentlig forvaltning M Undervisning N Helse- og sosialtjenester 0 Andresosiale og personlige tjenester Q Internasjonale organ og organisasjoner X Boliger Y Fritidseiendommer (hytter), garasjer for private og annet som ikke er næring. Krav til byggegrunn (pbl 28-1) Skal byggverket plasseres i område med fare for: TIlknytning tll veg og ledningsnett Adkomst vegloven pbl 27-4 Gir tiltaket ny/endret adkomst? Ja Nei Tilknytning i forhold til tomta Tomta har adkomst til følgende veg som er opparbeidet og åpen for alminnelig ferdsel: Riksveg/fylkesveg Er avkjøringstillatelse gitt? D J a Kommunal veg Er avkjøringstillatelse gitt? Ja Privat veg Er vegrett sikret ved tinglyst erklæring? D D Ja LJ Nei Nei ENei Vannforsyning pbl 27-1 Avløp pb Offentlig vannverk Privat vannverk Besknv Annen privat vannforsyning, innlagt vann El Annen privat vannforsyning, ikke innlagt vann Dersom vanntilførsel forutsetter tilknytning til annen privat ledning eller krysser annens grunn, foreligger rettighet ved tinglyst erklæring? Tilknytning i torhold til tomta Offentlig avløpsanlegg Privat avløpsanlegg Dersom avløpsanlegg forutsetter tilknytning til annen privat ledning eller krysser annens grunn, foreligger rettighet ved tinglyst erklæring? Ja Vedlegg nr. Q - ENei Skal detinstalleres vannklosett? Ja EINei Foreligger utslippstillatelse? Ja Nei EJa Vedlegg nr Nei Q Overvann Takvann/overvann føres til: Avløpssystem Terreng LefteinnretnInger Er det i bygningen løfteinnretninger som omfattes av TEK10?: E Ja Nei Søkes det om slik innretning installert?: Nei Hvis ja, sett X LJ LI LI Heis Trappeheis eller løfteplattform Rulletrapp eller rullende fortau Standard Norge. Byggblankett 5175 juli 2010, utgave 1 Side 2 av 2

39 Byggmester Bugge as v/ Narve Kringen Øvre Flatås veg Flatås Knut Ove Snøfugl Laila Tørstad Hesttrøa Melhus Melhus, Ang mottatte nabovarsel om tiltak på gnr 100, bnr 91. Mottatt Vi motsetter oss dette tiltaket med bakgrunn i reguleringsplan for byggefeltet. Vi anfører derfor følgende: 1. I henhold til reguleringsplanen skal det tilstrebes en ensartet takvinkel innen området der huset skal oppføres. Vi kan ikke se at dette er ivaretatt. 2. I henhold til reguleringsplan skal byggehøyde være 6,5m over grunnmur. Dette huset vil være 10m over grunnmur. Dvs at huset kommer like høyt som hoved planet på vårt hus som i utgangs punket ligger betydelig høyere i terrenget. Samt at det sperrer for utsikt i nordøstlig retning. Dette er noe vi ikke vil tillate. 3. Dette er i utgangspunktet en liten tomt beregnet små/normal stort hus. At det skal settes opp et hus i denne størrelses orden fmner vi unormalt. De fleste hus i området har forholdt seg til reguleringsplan, dette huset vil overstige dette. Med vennlig hilsen. Knut Ove Snøfugl Laila Tørstad Kopi: Hesttrøa 22 Hesttrøa 18 Hesttrøa 7a Melhus kommune, byggesakskontoret.

40 /1-:" I, 1 r7 c / / ø ' - f, _ 1 /"(' <-(1. r, 1., r C " / t.

41 E OL. Fra: Magnus Fjær Emne: Merknad til nabovarsel mottatt Dato: 23. juli GMT+02:00 Til: Merknad til byggeblankett 5154: Vi har innvending angående høyden på huset i forhold til terrenget og hus på tomt 100/86. Vi mener høyden blir til sjenanse i feltet da høydeforskjellen på husene blir 2m på taknivå dersom en vektlegger høydekvote 169. Mvh Johan Magnus Fjær og Line Abelsen Tlf Gnr. 100 Bnr.92

42 VEDL. C5 Etter nabovarsling er det kommer merknader fra tre naboer. Fra Laila Tørstad og Knut Ove Snøfugl i Hesttrøa De er skeptisk til at tiltaket kan oppføres med flatt tak, og mener at reguleringsbestemmelsenes ønske om ensartet takvinkel ikke er ivaretatt. 2. De mener at det omsøkte tiltaket er en etasje for høyt, og sperrer for utsikt fra deres eiendom. Vi mener for vår del at bestemmelsenes pkt åpner for å tillate både saltak, pulttak og flatt tak. Etter som atkomsten til nr. 20 er vist på ca. cote 171,5, ca. 3,5m høyere enn atkomsten til nr. 18, ville en annen takform gi en bygning med enda større og mer dominerende takhøyde. Toppetasjen er forøvrig tilbaketrukket på tre sider for å dempe høydevirkningen. Reguleringsplanen tillater en gesimshøyde på 6,5m over grunnmur for bygninger med flatt tak. Vi har vært i kontakt med kommunens bygningsmyndighet, som har bekreftet at mur rundt sokkel-/kjelleretasje defineres som grunnmur. Gesimshoyden over grunnmur er målsatt til 6,5m på snitttegning, og er dermed etter vår mening innenfor reguleringsplanens bestemmelser. Ellers mener vi at merknaden om tapt utsikt er irrelevant, da ingen eiendommer har noen rett til utsikt. Fra Wenche og Erlend Solberg i Hesttrøa 18. De vedlegger kopi av en avtale med en tidligere eier av nr. 20 der det bl. a, heter at «Hus på Hesttrøa 20 skal ikke være nærmere tomtegrense mot Hesttrøa 18 enn 4 meter» Dette er en avtale mellom to private parter der den ene ikke lenger har noen tilknytning til noen av de to eiendommene. Avtalen er ifig. Statens Kartverk ikke tinglyst, og er derfor etter vår mening ikke bindende for nåværende eier av nr.20. Vi mener derfor at kommunen kan se bort fra denne avtalen ved vurderingen av om et tak over den viste biloppstillingsplassen kan tillates. Fra Johan M. Fjær og Line Abelsen i Hesttrøa 22. De har innvending angående hoyden på huset i forhold til terrenget og hus på tomt 100/86 (Hesttroa 18), og mener at høyden blir til sjenanse i feltet da høydeforskjellen på husene blir 2m på taknivå. Til dette viser vi til det vi tidligere har anført om forholdet til reguleringsplanens høydebegrensninger, og minner om at det viste avkjørselspunktet til nr. 20 ligger ca. 3,5m høyere enn tilsvarende punkt til nr. 18.

43 Byggmester Bugge Øvre Flatås veg Flatåsen Trondheim, v-1 Il Melhus kommune Plan og byggesak Rådhusvegen Melhus J R13u G[3.5 oo[cti Saksbehandler Natalia Samareva Hesttrøa 20 G.nr. 100/91. B esøknad. Vi viser til delegert vedtak i Plan og byggesak datert , og har gjort følgende endringer i prosjektet. 1. Tomteutnytting. Det aksepteres at Tomteutnyttingen, BRA kan økes ut over reguleringsplanens maksimalt tillatte, 45%. Prosent BRA slik den er oppgitt i søknaden er på 51,3%. Den omfatter alt bruksareal, inlkudert kjellerareal og garasje/sportsbod, samt to ekstra bilplasser, den ene vist under tak på nordsida av bygningen. Denne overdekningen kan ifig. vedtaket ikke godkjennes, og er fjernet på de reviderte tegningene. Kravet om parkeringsareal er imidlertid ikke endret. og %BRA vil derfor ikke endres om overdekningen fjernes, slik vedtaket indikerer. Vi går derfor ut fra at tiltakets BRA på 51,3% aksepteres. 2. Ekstra avkjørsel. Omsøkt avkjørsel inntil nabogrense i nord godkjennes ikke. Parkering for sokkelleiligheten er derfor på revidert situasjonsplan flyttet til arealet øst for garasjen. 3. Omsøkt carport. Omsøkt carport nord for bygningen er ikke godkjent, og er derfor fjernet på reviderte tegninger. Med hilsen Byggmest9r Bugge AS Narve Kringen Vedlegg: Reviderte tegninger

44 701.9Ci / Grunnkart Dato ,76 e m Ihus kommune 10 m /. 1681,42 / / / r / / 167,61 /r , /.-.. / '' ,0. - / 169,95 6,0 170, , , , HESTTRØA 20, MELHUS, G.nr. 100/91 BOLIGHUS FOR JENS HAMMER REV SITUASJONSPLAN, M. 1:500 TRONDHEIM, BYGGMESTER BUGGE AS N 7 3:905, Kertopplysninger;som kreves ved omsetning av eiendommer, skal bestilles skriftlig Ellers står ikke kommunen ansvorfig. N. 168, / /?& 169,10 ' mmestokk: 1:250

45 12,90 STUE O 0 O 0 O 0 I KJ KKEN SOVE OM TAKI-ERRASSE SPISEPL. 000 STUE 000 GANG KJØKKEN SOVEJM BOD BAD/ VAS KEROM 1E] vv ENTRE VASKEROM T\; KJELLERBOD a KJELLERBOD I KKE UTG RAVD zi GARASJE/ SPORTSBOD 6,85 SOKKELETASjE HOVEDETASJE CARPORT FJERNET HESTTRØA 20, MELHUS, G.nr. 100/91 BOLIGHUS FOR JENS HAMMER PLANER, M. 1:100 TRONDHEIM, BYGGMESTER BUGGE AS

46 TAKTERRASSE LOFTSTOE.1 SOVEROM WC, DUSJ,- SOVEROM ir 178,30 175,10 TOPPETASJE, TAKPLAN 172,00 171, MINDRE REVISJONER SNITT GJ. UTBYGG 168,90 169,30 LANGSNITT HESTTRØA 20, MELHUS, G.nr. 100/91 BOLIGHUS FOR JENS HAMMER PLAN OG SNITT, M. 1:100 TRONDHEIM, BYGGMESTER BUGGE AS

47 SNITT A - A SNITT C - C SNITT B - B HESTTRØA 20, MELHUS, G.nr. 100/91 BOLIGHUS FOR JENS HAMMER SNITT, M. 1: MINDRE REVISJONER TRONDHEIM, BYGGMESTER BUGGE AS

48 178,30 175,10 172,00 171,70 SNITT GJ. UTBYGG 168,90 169,30 LANGSNITT MINDRE REVISJONER HESTTRØA 20, MELHUS, G.nr. 100/91 BOLIGHUS FOR JENS HAMMER SNITT, M. 1:140 TRONDHEIM, BYGGMESTER BUGGE AS

49 MOT ØST MOT SØR VGNIVÅ VEGNIVÅ MOT VEST CARPORT FJERNET III III HESTTRØA 20, MELHUS, G.nr. 100/91 BOLIGHUS FOR JENS HAMMER OPPRISS, M. 1:100 TRONDHEIM, BYGGMESTER BUGGE AS FORTAU MOT NORD VEG

50 Arealforvaltning Saksbehandler Jan Erik Taylor Busæt Telefon Dato Saksnr. 12/ Arkivkode GBB 100/91 Jens Hammer Rådhusvegen MELHUS Delegert behandling - byggesak - 100/91 Nybygg bolig Vedlagt følger saksutskriften for omsøkte tiltak. Saken er behandlet som saknr. 9/13 etter delegert myndighet fra Komite for teknikk og miljø. Avgjørelsen kan påklages, se vedlagt skjema. Med hilsen Øyvind Aundal fagleder Jan Erik Taylor Busæt saksbehandler Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Vedlegg: Faktura Kopi: Byggmester Bugge AS Knut Ove Snøfugl og Laila Tørstad Wenche Langørgen Solberg og Erlend Røvde Solberg Johan Magnus Fjær og Line Abelsen Tlf [email protected] Melhus kommune Rådhusvegen Melhus

51 Melhus kommune Komite for teknikk og miljø UTSKRIFT AV MØTEBOK Saknr.: 9/ 13 Dato: Vår referanse: 12/ Side 2/7 100/91 Nybygg bolig Arkivsaksnummer: 12/7126 Saksbehandler: Jan Erik Taylor Busæt Saksdokumenter: Søknad om tillatelse til tiltak m/ vedlegg datert: Plantegninger sokkel- og hovedetasje datert: Plantegning toppetasje og snitt-tegning datert: Fasadetegninger datert: Situasjonskart datert: Søknad om godkjenning og ansvarsrett fra foretak Tiltakshaver: Ansvarlig søker: Type tiltak Jens Hammer Byggmester Bugge AS Nybygg Saksopplysninger: Det søkes om tillatelse til tiltak for oppføring av enebolig med sokkelleilighet på eiendommen Hesttrøa 20, gnr/bnr 100/91. Forutsetninger gitt i gjeldende plan: Omsøkte eiendom omfattes av reguleringsplan for Løvset boligfelt med tilhørende bestemmelser, sist endret Eiendommen er i planen vist med formål bolig. Tillatt tomteutnyttelse (% BRA) er 45 %. Det skal vises 2 biloppstillingsplasser for hver boenhet på eiendommen. For sokkelleilighet kreves i tillegg vist 1 biloppstillingsplass på eiendommen. Mønehøyde på boliger som oppføres med flatt tak kan ikke være høyere enn 6,5 meter over topp grunnmur på boligområdene B2, B3 og B6 til B15, og 6 meter over topp grunnmur på boligområdene B4 og B5. Boligene kan oppføres med saltak, pulttak, valmet tak og flatt tak. Husene skal plasseres naturlig i terrenget og høydeplassering skal angis i byggesaken. Det skal tilstrebes å oppnå en rimelig ensartet takvinkel innenfor det området huset skal oppføres. Plassering av bygningene innenfor byggegrensene er bindende. Dette omfatter også terrassekonstruksjoner som på det meste får gulv 1 meter eller høyere over terreng. Åpen carport, terrenginngrep for dette samt byggetiltak for post og avfall kan oppføres langs fellesadkomst, utenfor byggegrensene.

52 Melhus kommune Komite for teknikk og miljø UTSKRIFT AV MØTEBOK Saknr.: 9/ 13 Dato: Vår referanse: 12/ Side 3/7 Tiltakets omfang: Omsøkte tiltak omfatter oppføring av enebolig med sokkelleilighet på eiendommen Hesttrøa 20, gnr/bnr 100/91. Boligen får et bruksareal på 314 m 2, inkludert garasje som dekker parkeringsbehovet for eneboligen. I tillegg kreves det en biloppstillingsplass for sokkelleiligheten på 18 m 2. Samlet bruksareal for eiendommen blir på 332 m 2, og utnyttelsesgraden regnes til 48, 25 %. Bruksarealet fordeler seg på to boenheter, men enebolig på 232 m 2 og sokkelleilighet på 82 m 2. Boligen utføres med flatt tak og gesimshøyde fra topp grunnmur blir på 6,5 meter. Plasseringen er innenfor byggegrensen på eiendommen og 4 meter fra felles eiendomsgrense til gnr/bnr 100/86. Det er gitt dispensasjon for utnyttelsesgrad opp til 48,7 % på eiendommen i sak 12/5440. Adkomst: Avkjørsel er ivaretatt i fradeling av eiendommen, og plasseres sør på eiendommen. Vann og avløp: Eiendommen er planlagt tilknyttet kommunal vann og avløpsnett. Søknad om tilknytting er innsendt og godkjent , i sak 12/4380. Merknader til tiltaket: Det er mottatt merknader fra tre naboer med svar fra ansvarlig søker. Fra Laila Tørstad og Knut Ove Snøfugl i Hesttrøa De er skeptisk til at tiltaket kan oppføres med flatt tak, og mener at reguleringsbestemmelsenes ønske om ensartet takvinkel ikke er ivaretatt. Vi mener for vår del at bestemmelsenes pkt åpner for å tillate både saltak, pulttak og flatt tak. Etter som atkomsten til nr. 20 er vist på ca. kote 171,5, ca. 3,5m høyere enn atkomsten til nr. 18, ville en annen takform gi en bygning med enda større og mer dominerende takhøyde. Toppetasjen er forøvrig tilbaketrukket på tre sider for å dempe høydevirkningen. 2. De mener at det omsøkte tiltaket er en etasje for høyt, og sperrer for utsikt fra deres eiendom. Reguleringsplanen tillater en gesimshøyde på 6,5m over grunnmur for bygninger med flatt tak. Vi har vært i kontakt med kommunens bygningsmyndighet, som har bekreftet at mur rundt sokkel-/kjelleretasje defineres som grunnmur. Gesimshøyden over grunnmur er målsatt til 6,5m på snitt-tegning, og er dermed etter vår mening innenfor reguleringsplanens bestemmelser. Ellers mener vi at merknaden om tapt utsikt er irrelevant, da ingen eiendommer har noen rett til utsikt. 3. Huset er for stort for tomten og forholder seg ikke til reguleringsplanen. Fra Wenche og Erlend Solberg i Hesttrøa 18. De vedlegger kopi av en avtale med en tidligere eier av nr. 20 der det bl. a, heter at «Hus på Hesttrøa 20 skal ikke være nærmere tomtegrense mot Hesttrøa 18 enn 4 meter»

53 Melhus kommune Komite for teknikk og miljø UTSKRIFT AV MØTEBOK Saknr.: 9/ 13 Dato: Vår referanse: 12/ Side 4/7 Dette er en avtale mellom to private parter der den ene ikke lenger har noen tilknytning til noen av de to eiendommene. Avtalen er ifig. Statens Kartverk ikke tinglyst, og er derfor etter vår mening ikke bindende for nåværende eier av nr.20. Vi mener derfor at kommunen kan se bort fra denne avtalen ved vurderingen av om et tak over den viste biloppstillingsplassen kan tillates. Fra Johan M. Fjær og Line Abelsen i Hesttrøa 22. De har innvending angående høyden på huset i forhold til terrenget og hus på tomt 100/86 (Hesttrøa 18), og mener at høyden blir til sjenanse i feltet da høydeforskjellen på husene blir 2m på taknivå. Til dette viser vi til det vi tidligere har anført om forholdet til reguleringsplanens høydebegrensninger, og minner om at det viste avkjørselspunktet til nr. 20 ligger ca 3,5 m høyere enn tilsvarende punkt til nr. 18. Melhus kommune anser huset for å være i tråd med reguleringsbestemmelsene i henhold til takutforming og høyde over grunnmur, samt at det er gitt dispensasjon for størrelse utover utnyttelsesgraden. Plasseringen av boligen vil bli 4 meter fra felles eiendomsgrense og det er ikke behov for erklæring fra hjemmelshaver på eiendommen gnr/bnr 100/86. Vurdering: Tiltaket er vurdert å være i samsvar med gjeldende plan VEDTAK 1. Etter delegert myndighet, og i medhold av Pbl 20-1, godkjennes søknad om oppføring av enebolig med sokkelleilighet på eiendommen Hesttrøa 20, gnr/bnr 100/91. A. Tillatelse til tiltak kan utstedes B. Søknader om ansvarsrett og lokal godkjenning av foretak: Følgende foretak gis ansvarsrett og lokal godkjenning for det omsøkte tiltaket for funksjoner, tiltaksklasser og fagområder som angitt (*= sentral godkjenning er gitt), i samsvar med Pbl kap 22 og 23 BYGGMESTER BUGGE AS SØK PRO kl 1* UTF kl 1* (Ansvarlig søker) (Arkitektur, bygningsutforming, byggeteknikk) (Mur-og betongarbeider. Tømrerarbeider.) MIDT-NORGE VVS AS PRO kl 1* UTF kl 1* DOVRE ENTREPRENØR AS UTF kl 1* (Bunnlednigner. Innvendige sanitæranlegg) (Bunneldninger. Innvendige sanitæranlegg) (Grunn- og terrengarbeider) HAMSTAD AS

54 Melhus kommune Komite for teknikk og miljø UTSKRIFT AV MØTEBOK Saknr.: 9/ 13 Dato: Vår referanse: 12/ Side 5/7 PRO kl 1* UTF kl 1* (Bygninger og installasjoner, ventilasjon) (Bygninger og intsallasjoner, ventilasjon) Kontroll: I medhold av SAK skal kontroll forestås av en annen juridisk enhet enn den som skal gjøre jobben. Denne bestemmelsen er trådt i kraft, men er nært knyttet til 14-2 om obligatorisk kontroll som ikke trår i kraft før , jfr 19-1 om ikrafttreden. Egenkontroll er vurdert til å skulle være ivaretatt i det enkelte foretaks kvalitetssikringssystem, og er ikke lenger et eget ansvarsområde. Kommunen vurderer likevel de innkomne søknad om kontrollansvar til å være i samsvar med forskriften slik den nå gjelder, da det ikke stilles krav om uavhengig kontroll. C. Øvrige bestemmelser 1. Tiltakshaver v/ ansvarlig søker er ansvarlig for at forutsetninger i reguleringsplanen/ dispensasjon blir ivaretatt. 2. Tiltakshaver har ansvar for å fremskaffe nye ansvarlige foretak ved opphør eller andre endringer i ansvarsrettene. Tiltakshaver er ansvarlig for innbetaling av byggesaksgebyr til kommunen. Kommunen kan i alle saker etter plan- og bygningsloven rette pålegg mot tiltakshaver, jfr SAK Uteareal og uteoppholdsareal skal opparbeides slik at det har tilstrekkelig egnethet, og der det er krav om det, være universelt utformet, jfr TEK10 8-1, 8-2 og Eiendommen skal ha tilfredsstillende kjøreatkomst, og det skal være opparbeidet nødvendig parkerings- og biloppstillingsareal, jfr TEK og Byggverk skal sikres slik at is og snø ikke kan falle ned på steder hvor personer og husdyr kan oppholde seg, jfr TEK Byggverk skal utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot brann, jfr TEK Hver boenhet i bolig skal utgjøre egen branncelle, jfr. TEK Garasje med bruttoareal til og med 50 m ² i samme bruksenhet må være skilt fra resten av byggverket med bygningsdeler som er så tette at eksos ikke trenger gjennom. En yttervegg med utvendig vindsperre og innvendig dampsperre gir tilstrekkelig tetthet mot en godt ventilert garasje. Forbindelse mellom garasje og oppholdsrom skal skje via mellomliggende rom, som kan være vaskerom, bod eller lignende. Mellomliggende rom skal være ventilert slik at eksosgasser ikke kommer inn i andre rom i byggverket, jfr TEK Byggverk i risikoklasse 3, 5 og 6 hvor det er trykkvann, må ha brannslange. Dersom det ikke er tilgang på tilstrekkelig mengde vann, må byggverket ha håndslokkeapparater. Byggverk i risikoklasse 1, 2 og 4 må ha enten håndslokkeapparat eller egnet brannslange som rekker inn i alle rom Håndslokkeapparat må minst tilfredsstille effektivitetsklasse 21A etter NS-EN 3-7, jfr TEK

55 Melhus kommune Komite for teknikk og miljø UTSKRIFT AV MØTEBOK Saknr.: 9/ 13 Dato: Vår referanse: 12/ Side 6/7 10. Bygninger skal være universelt utformet og tilgjengelighet slik det følger av bestemmelser i TEK10 kapittel Trapp internt i boenhet skal ha fri bredde på minimum 0,8 m og fri høyde på minimum 2,0 m. Hovedtrapp som betjener mer enn en boenhet skal ha fri bredde minimum 1,1 m og fri høyde skal være minimum 2,1 m. Trapp som ikke har rette løp, skal ha effektiv bredde tilsvarende trapp med rette løp. For svingt trapp skal inntrinn i indre ganglinje være minimum 0,15 m, jfr TEK Høyde på rekkverk i trapper og ramper skal være minimum 0,9 m. Høyde på rekkverk ved balkonger, tribuner, passasjer og lignende skal være minimum 1,0 m. Der høydeforskjellen er mer enn 10,0 m over terreng, skal rekkverkshøyde være minimum 1,2 m. Åpninger i rekkverk skal inntil en høyde på 0,75 m være maksimum 0,10 m. Horisontal avstand mellom bygningsdel og utenpåliggende rekkverk skal være maksimum 0,05 m. For bygning med krav om tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal håndlist ha et tilnærmet rundt tverrsnitt og være synlig med luminanskontrast 0,8 i forhold til bakgrunnsfarge, jfr TEK I boenhet skal rom for varig opphold ha ventilasjon som sikrer frisklufttilførsel på minimum 1,2 m 3 pr. time pr. m 2 gulvareal når rommene eller boenheten er i bruk og minimum 0,7 m 3 pr. time pr. m 2 gulvareal når rommene eller boenheten ikke er i bruk. Soverom skal tilføres minimum 26 m 3 friskluft pr. time pr. sengeplass når rommet eller boenheten er i bruk. Rom som ikke er beregnet for varig opphold skal ha ventilasjon som sikrer 0,7 m 3 friskluft pr. time pr. m 2 gulvareal. Kjøkken, sanitærrom og våtrom skal ha avtrekk med tilfredsstillende effektivitet, jfr TEK Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen, og skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m 3, jfr TEK Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overflatevann, jfr TEK Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA), jfr TEK Bolig skal være utstyrt med røykvarsler(e) som er tilknyttet strømforsyning og har batteribackup. Der det er behov for flere, skal varslerne være seriekoplet, jfr TEK Hver boenhet skal være utstyrt med røykvarsler(e) som er tilknyttet strømforsyning og har batteribackup. Der det er behov for flere, skal varslerne være seriekoplet, jfr TEK Det skal installeres vannmåler. 20. Tiltakshaver v/ansvarlig søker må før utgraving av byggegrop, sørge for at det oppnås tilfredsstillende fall til tilknytningspunkt for avløpsledning. 21. All aktivitet og lagring knyttet til tiltaket skal foregå på egen eiendom dersom ikke annen tillatelse er innhentet.

56 Melhus kommune Komite for teknikk og miljø UTSKRIFT AV MØTEBOK Saknr.: 9/ 13 Dato: Vår referanse: 12/ Side 7/7 22. Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse kan utstedes etter søknad når vilkår etter plan- og bygningslovens er oppfylt. Søker skal bekrefte at byggets eier er overlevert tilstrekkelig dokumentasjon som grunnlag for driftsfasen, gjennomføringsplan skal være innlevert, ajourførte tegninger og situasjonskart skal foreligge, jfr SAK I tillegg må melding om tilknytting være innlevert. 23. For tiltak der det er krav til avfallsplan eller miljøsaneringsbeskrivelse, jf. byggeteknisk forskrift 9-6 og 9-7, skal det framlegges en sluttrapport som dokumenterer faktisk disponering av avfallet i samsvar med byggesaksforskriften 8-1. Sluttrapporten skal vedlegges søknad om ferdigattest. For øvrig skal oppføring utføres i samsvar med plan og bygningsloven med gjeldende forskrifter og vedtekter. Melhus, Øyvind Aundal fagleder Jan Erik Taylor Busæt saksbehandler Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur

57 Arealforvaltning Saksbehandler Jan Erik Taylor Busæt Telefon Dato Saksnr. 12/ Arkivkode GBB 100/91 Jens Hammer Rådhusvegen MELHUS Tillatelse til tiltak etter Plan- og bygningsloven 21-2 Tiltakshaver Jens Hammer Rådhusvegen MELHUS Ansvarlig søker Byggmester Bugge AS Øvre Flatås veg FLATÅSEN Eiendom/byggested Hesttrøa 20 Gnr./bnr/ev.festenr/seksj.nr.: 100/91 Deres søknad mottatt Arbeidets art Nybygg Byggets art Enebolig med sokkelleilighet Behandling/vedtak Bygningsmyndigheten Vedtak dato Utv.saksnr.: 9/13 Deres saksbehandler er Jan Erik Taylor Busæt Er tiltaket ikke satt igang senest 3 år etter at tillatelsen er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jf. pbl Bygningen/tiltaket eller i tilfelle vedkommende del av det, må ikke brukes før ferdigattest er gitt, jf. pbl Bygningen/tiltaket må ikke tas ibruk til annet formål enn det denne tillatelsen forutsetter. Det må føres nødvendig kontroll slik at tiltaket ikke strider mot bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Skifte av tiltakshaver eller ansvarshaver under gjennomføringen skal straks meldes til kommunen både av den opprinnelige og nye parten. Det samme gjelder ved eierskifte, jf. pbl Med hilsen Øyvind Aundal fagleder Jan Erik Taylor Busæt saksbehandler Tlf [email protected] Melhus kommune Rådhusvegen Melhus

58 Saksnummer 12/ Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Kopi: Byggmester Bugge AS Knut Ove Snøfugl og Laila Tørstad Wenche og Erlend Solberg Johan Magnus Fjær og Line Abelsen

59 Fra: Toril Langland Til: Toril Langland Kopi: Sendt: :06:24 Emne: VS: byggesakskontoret. Klage på byggesak. Vedlegg: Fra: knut ove snøfugl Sendt: 30. januar :26 Til: Postmottak Melhus kommune Kopi: Emne: Att: byggesakskontoret. Klage på byggesak. Byggetiltak på byggesak 100/91, arkivsaksnummer 12/7126 Hei. Angående byggetiltak på byggesak 100/91, arkivsaksnummer 12/7126,. mottatt den Det har kommet oss i hende at det foreligger nye tegninger på dette tiltaket. Da hevder vi at videre behandling på byggesaks kontoret må stanse inntil nytt nabovarsel er utsendt/levert nærmeste naboer som blir berørt. Vi mener derfor at nabovarsel utsendt ikke lenger er gyldig og vi krever derfor at saken blir behandlet på nytt. Med vennligst hilsen Knut Ove Snøfugl Hesttrøa Melhus

60 Melhus Kommune Byggesakskontoret Klage på vedtak i sak nr. 12/ Melhus Vi ønsker med dette å klage på vedtak i ovennevnte sak. Reguleringsplanens 1.2 slår fast at husene skal plasseres naturlig i terrenget, og at det skal tilstrebes en ensartet takvinkel innenfor det området huset skal oppføres. Iflg tegning er husets garasje plassert ca på kote 170. Innkjøring til nr 18 er på kote 168 Iflg snittegning skal grunnmur plasseres på kote 168,90, med topp på 172. Dette vil si at husets grunnmur vil stikke omlag 2 meter over bakken ved husets høyeste punkt! Søkers angivelse av kote 171,5 som atkomst er i det øverste sørøstlige hjørnet av tomten, og ikke der garasje/ innkjøring er inntegnet. Klage: 1. Vi kan ikke se at kommunen har begrunnet hvorfor man aksepterer grunnmur som stikker nesten en etasje over bakkenivå! Noe som medfører at man mot nord får en vegg som er ca 10 meter høy, over 4 meter høyere enn omkringliggende bebyggelse. Vi kan ikke se at dette er en naturlig plassering i terrenget. 2. Vi kan heller ikke se at kommunen har begrunnet hvorfor man ser bort fra å tilstrebe en ensartet takvinkel 3. Det er etter at innsigelser er gitt, innlevert nye tegninger til kommunen uten at nabovarsel er gitt til berørte naboer. 4. Iflg. Plan- og bygningsloven skal bygning ha avstand til nabogrense som minst svarer til bygningens halve høyde. Iflg snittegninger er byggets høyde i underkant av 10 meter. Vi savner begrunnelse for hvorfor det er gitt tillatelse til å fravike dette krevet.

61 5. Tegninger stemmer ikke overens med søker / tiltakshavers uttalelser hva angår høyder. Vi ber om at vedtaket trekkes, og at saken underlegges ny behandling. Kopi: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Knut Ove Snøfugl

62 136/1 Redskapshus, krav om dekning av saksomkostninger Arkivsaksnummer: 12/7219 Saksbehandler: Ingrid Furunes Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av Forvaltningslovens 36 avvises krav om dekning av sakskostnader da særlige forhold taler mot at sakskostnader dekkes. Dette begrunnes i at vedtak om ikke å ettergi tvangsmulkt, saknr DS 7/13, ikke er å betrakte som et feil vedtak som kommunen må bære det økonomiske ansvaret for, på tross av at vedtaket senere ble endret til gunst for parten ved at tvangsmulkt ble ettergitt i vedtak fattet i sak 11/13 i Komite for teknikk og miljø. Vedlegg: Krav om dekning av saksomkostninger dat: Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: - Saksutredning: Det er mottatt krav om dekning av saksomkostninger knyttet til klage på vedtak om ettergivelse av tvangsmulkt. Søknad om ettergivelse av tvangsmulkt ble i sak DS 7/13 avslått. Vedtaket ble påklaget, og i møte i Komite for teknikk og miljø den ble følgende vedtak fattet: Klagen tas til følge. Søknad om ettergivelse av tvangsmulkt for ulovlig bruk av redskapshus på eiendommen gnr/bnr 136/1 innvilges, da ulovligheten er rettet. Sammen med krav om dekning av sakskostnader er det framlagt kopi av timeliste som viser et timeforbruk på 6,41 timer á kr 1.400,- i tidsrommet Samlet utgjør dette kr ,50 inkludert merverdiavgift. Klage ble registrert innlevert den Kravet er framsatt innen fristen som er tre uker etter at vedtaket ble kjent for parten. Vurdering: Forvaltningslovens 36 bestemmer at når et vedtak endres til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendig for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det. I denne saken omgjorde underinstansen, som her er kommunen, sitt eget vedtak ved at Komite for teknikk og miljø omgjorde kommuneadministrasjonens vedtak, og saken ble ikke sendt videre til klageinstansen som i denne saken ville vært Fylkesmannen. Det er derfor underinstansen selv som skal avgjøre om parten skal få dekket sakskostnader. Kravet om å få dekket sakskostnader er fremmet av partens advokat, og det er bedt om at beløpet settes inn advokatens konto. Det forutsettes at advokaten opptrer på vegne av sin klient. Som hovedregel skal parten få dekket vesentlige kostnader knyttet til det å få fremmet sin klage, der vedtaket er blitt endret til gunst for parten. Unntak fra hovedregelen; med mindre

63 endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det, må vurderes skjønnsmessig. Klagen det søkes om dekning for, gjelder klage på vedtak der ettergivelse av tvangsmulkt ble avslått. Tvangsmulkten er knyttet til ulovlig bruk av redskapshus på eiendommen gnr/bnr 136/1. Vedtatt pålegg om retting har vært underlagt klagebehandling hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som stadfestet kommunen vedtak. Det er derfor ikke tvil om at bruken av bygningen har vært ulovlig helt fram til forholdet ble rettet. Plikten til å dekke sakskostnader for saker som er endret til gunst for parten, har sin bakgrunn i at det organ som er ansvarlig for det er blitt fattet «feil» vedtak, skal bære det økonomiske ansvaret for feilen. I denne konkrete saken kan ikke rådmannen se at det er fattet «feil» vedtak. Dette vurdert ut fra det faktum at den aktuelle bygningen var ulovlig i bruk og at vedtak om tvangsmulkt var vurdert som et nødvendig middel for å motivere eller tvinge gjennom et pålegg om retting. Rådmannen mener at ettergivelse av tvangsmulkt må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og at en eventuell ettergivelse ikke nødvendigvis gjøres med bakgrunn i at det opprinnelige vedtaket var feil. Konklusjon: Rådmannens konklusjon er at vedtak om ikke å ettergi tvangsmulkt, saknr DS 7/13, ikke er å betrakte som et feil vedtak som kommunen må bære det økonomiske ansvaret for, selv om vedtaket senere ble endret til gunst for parten ved at tvangsmulkt ble ettergitt i vedtak fattet i sak 11/13 i Komite for teknikk og miljø. Krav om dekning av sakskostnader avvises.

64 Vertskommunesamarbeid om skadefelling med mer av bjørn, ulv, jerv og gaupe Arkivsaksnummer: 13/536 Saksbehandler: Ole John Sæther Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& 1. Melhus kommunestyre gir sin tilslutning til et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 28b i henhold til vedlagte samarbeidsavtale for vertskommunesamarbeid om skadefelling med mer av bjørn, ulv, jerv og gaupe. 2. Det økonomiske bidraget til Holtålen kommune som vertskommune på årlig kr ,- finansieres i 2013 over kommunens disposisjonsfond. Fra og med 2014 innarbeides beløpet i kommunens budsjett og økonomiplan. ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Vedlegg: 1. Samarbeidsavtale for vertskommunesamarbeid om skadefelling med mer av bjørn, ulv, jerv og gaupe Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Høsten 2007 tok Fylkesmannen i Sør-Trøndelag initiativ til at kommunene burde organisere et bedre samarbeid for å effektivisere skadefellingen av bjørn. Bakgrunnen for dette var at til tross for gjentatte forsøk på skadefelling, ble ingen bjørner felt. Dette kombinert med stadig økte tapstall av sau, gjorde at Fylkesmannen mente at noe burde gjøres. Initiativet ble spilt inn til Holtålen kommune, som tok kontakt med 6 andre kommuner. Dette var Røros, Tydal, Selbu, Melhus, Midtre Gauldal og Rennebu. Samtlige kommuner sa seg interessert i å delta i et interkommunalt samarbeid omkring problemstillingen og samarbeidsprosjektet «Effektiv skadefelling av bjørn» ble iverksatt. Fylkesmannen stilte kr ,- i skjønnsmidler til disposisjon, og kommunene bidro med kr ,- hver i prosjektet pr år. I tillegg er det også år om annet bevilget midler fra andre poster hos Fylkesmannen, fortrinnsvis forbyggende og konfliktdempendemidler. Senere i prosjektperioden har Klæbu og Oppdal kommuner blitt tatt opp i prosjektet, slik at det i dag er 9 kommuner. Fylkesmannen har i prosjektperioden hatt prosjektlederansvaret for prosjektet, og Holtålen kommune har stått for det økonomisk/administrative. Prosjektet ble avviklet i 2011, men er i praksis og på alle andre måter videreført i Hovedfokus i starten av prosjektet var å bedre tilgangen på hunder som egnet seg for bjørnejakt. Etter en utvelgelsesprosess, ble det inngått avtale med 3 hundeiere/førere, en i Rennebu, en i Selbu

65 og en Tydal. Disse hundene har vært igjennom en omfattende opplæringsprosess, og fungerer i dag meget tilfredsstillende. En av hundene har Skandinavias beste testresultat som sporhund. Videre har det vært arbeidet med å organisere en beredskap, ved at fellingsledere i hver kommune har hatt et vaktansvar. Dette har gjort det mulig å organisere skadefellingsforsøk raskt. Ut over i prosjektperioden har også opplæring av skadefellingsjaktlag i den enkelte kommune fått mer oppmerksomhet, bl.a. igjennom gjennomføring av kurs og skytetrening. I prosjektperioden er det felt 4 bjørner i de samarbeidende kommunene. 2 bjørner er felt på lisensjakt (1 i Selbu og en 1 i Røros), 1 bjørn er felt i på skadefellingstillatelse (Røros) og 1 bjørn er felt på vårsnø som et ledd i forebyggendestrategien til DN. I alle fellingene har kommunale skadefellingsjegere vært involvert. Gjennom videreføringen av prosjektet er organiseringen noe endret. Fylkesmannen har nå en mer tilbaketrukket rolle, men deltar i prosjektet da det er viktig med et godt samarbeid med fylkesmannen samt at det er en stor fordel med kanaler inn til Direktoratet for Naturforvaltning og Statens naturoppsyn. Prosjektet er i dag organisert med en styringsgruppe og en arbeidsgruppe. Styringsgruppa består av en representant fra hver av kommunene, en deltaker fra beitenæringa og en representant fra fylkesmannen. Styringsgruppa har ansvaret for økonomien, samt overordnet styring av prosjektet. Arbeidsgruppa har ansvaret for drifta av prosjektet, og oppgaver knyttet mot fellingslagene og hundeførerne. Dette går på avtaleverk, trening, kursing og klargjøring mot beitesesongen. Gjennom videreføringen av prosjektet er alle avtaler med fellingsledere og hundeførere gjennomgått og fornyet. I tillegg har det blitt laget instruks for fellingslederne og avtaler for jegere. Avtalene med hundeførere er videreført for to av førerne, mens den siste valgte ikke å skrive under for ny periode. Prosjektet har derfor inngått avtale med en ny hundefører, og dette gjør at vi pr i dag har hundeekvipasjer plassert i Tydal, Selbu og Midtre Gauldal. Skadefelling av bjørn er ingen kommunal primæroppgave. Imidlertid skaper alltid skadebjørner stor oppmerksomhet, både blant småfeeiere og i offentlighetene. Å ha en god organisering på dette arbeidet fremstår derfor som en viktig kommunal oppgave. At dette arbeidet gjennomføres på en ryddig og trygg måte er viktig. Det er viktig at de jegerne som blir sendt ut for å utføre slike oppdrag, er best mulig forberedt på oppdraget, både praktisk og mentalt. Det kommunale ansvaret i forhold til forsikringer med mer må også være på plass. Vurdering: I motsetning til alle andre dyreslag som det jaktes på i Norge, er bjørn et stort rovdyr som har kapasitet til å ta igjen. Både jaktmessig og sikkerhetsmessig er det viktig at deltakere på et kommunalt skadefellingslag har kursing og kompetanse på den jobben de gjør. Fellingslederne og hundeførerne står på vakt hver sine uker gjennom beitesesongen. Dette gjør at det vil være en kort responstid på mannskap når en fellingstillatelse blir gitt. Skadefellingsforsøk på bjørn foregår ikke alle år, og ikke i alle kommuner. Det å bygge opp en felles kompetanse og organisering er derfor fornuftig. Når det gjelder sannsynligheten for hvordan dette vil utvikle seg, er nok den svenske bjørnebestand den viktigste faktoren. I Jämtlands län har den som mål å redusere stammen til 650 i I dag er stammen sannsynligvis på mer enn 1000 dyr i Jämtland, og våren 2012 ble det felt 22 dyr på

66 skadefelling. 7 av disse ble felt i grensetraktene mot Sør-Trøndelag. Selv om man nå tar sikte på å redusere den svenske bjørnestammen, vil selv en stamme på 650 dyr medføre press på norske områder. Omfanget av behovet for skadefelling antar en derfor vil være på dagens nivå. Som foran nevnt har prosjektet i perioden vært finansiert med statlige og kommunale midler. Aktiviteten har i perioden vært meget variabel, med år uten skadefellingsforsøk. Dette har medført at prosjektet pr har ca 1,5 mill stående på bok. Dette er en betydelig matpakke å ha med seg. Årlige budsjett i et normalår er anslått til ca kr I utkastet til samarbeidsavtale er det lagt opp til et kommunalt årlig tilskudd på kr ,-. Dette innebærer at en i gjennomsnitt vil bruke ca kr ,- av pengene på bok pr år. I tillegg har en da også muligheter til å ta evt. uforutsette utgifter uten at kommunen skal belastes for dette. Samarbeidsavtalen er laget som enkelt avtale som en vertskommune avtale etter kommunelovens 28 b. Selv om en ikke snakker om særlig stor myndighetsoverføring, har en kommet til at en allikevel formaliserer opplegget slik, selv om et rent administrativt opplegg også kunne vært mulig. Valget av vertskommune er en videreføring av tidligere praksis, som man oppfatter alle kommunene å ha gitt sin tilslutning til.... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&&

67 Samarbeidsavtale for vertskommunesamarbeid om skadefelling med mer av bjørn, ulv, jerv og gaupe Samarbeidsavtale for vertskommunesamarbeid i henhold til kommuneloven 28 b om felling av bjørn, ulv, jerv og gaupe som gjør skade. 1. Samarbeidende kommuner Vertskommune: Holtålen Samarbeidskommuner: Røros, Tydal, Selbu, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal. Vertskommunen tar stilling til om også flere kommuner kan tilslutte seg prosjektet etter søknad Avtalen gjelder fra 15. juni Avtalens gyldighet 3. Vertskommunens ansvar, myndighet og forpliktelser 3.1. Samarbeidet gjelder skadefelling av bjørn, ulv, jerv og gaupe i deltakerkommunene, herunder organisering og administrasjon av jegere, vakt med mer. Vertskommunen påtar seg arbeidsgiveransvar for evt. tilsatte, herunder godtgjørelse til engasjerte Samarbeidskommunene delegerer egen myndighet til å inngå en økonomisk forpliktende avtale til vertskommunen. 3.3 Vertskommunen står som søker på alle skadefellingssøknader når det er kommunene som er søker, og fortrinnsvis også på søknader der andre enn kommunene er søkere Budsjett og regnskap 4.1. Vertskommunen påtar seg ansvaret til å utarbeide budsjett for tjenesten og føre regnskap for tjenesten. Regnskap sendes hvert år deltakerkommunen til orientering. 5. Økonomisk vederlag 5.1. Vertskommunen fakturerer samarbeidskommunen forskuddsvis den årlige kontingenten i samarbeidsordningen i løpet av 1. kvartal i budsjettåret. Så lenge det er fondsmidler avsatt til har vertskommunen det fulle økonomiske ansvaret for samarbeidet. Det årlige beløpet skal være på maksimum kr ,- pr kommune pr år.

68 6. Oppsigelse, endring av samarbeidsavtalen og klage 6.1. Samarbeidsavtalen kan sies opp med skriftlig til vertskommunen innen 15. juni hvert år, med opphør av avtalen fra kalenderårets start året etter Verskommunen kan si opp samarbeidsavtalen innen 1. august hvert år, med opphør av avtalen fra kalenderårets start påfølgende år 6.3. Krav om endring av samarbeidsavtalen fremmes skriftlig overfor vertskommunen. Dato Dato Ordfører i Holtålen. Ordfører i Røros. Ordfører i Tydal. Ordfører i Selbu. Ordfører i Klæbu. Ordfører i Melhus. Ordfører i Midtre Gauldal. Ordfører i Rennebu 2

69 SØKNAD OM TILLALTELSE TIL LANDING MED HELIKOPTER I FLÅMARKA BERGITTE GRÅBAK Arkivsaksnummer: 13/914 Saksbehandler: Jens Granøien Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& Melhus kommune innvilger søknad fra Bergitte Gråbak, 7234 Ler tillatelse til å benytte helikoptertransport for å komme seg til setra i Kråklia i Flåmarka. Tillatelsen gjelder landing med helikopter for bringing og henting. Det vil si to landinger med cirka ei ukes mellomrom. Befraktningen skal skje i august Tillatelsen er gitt med hjemmel i motorferdsellovens 6. ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Saksutredning: I søknad datert , søker Bergitte Gråbak om å få benytte helikopter for å komme seg til setra i Kråklia i Flåmarka. Helikopteret skal frakte henne til setra der hun skal oppholde seg i ei uke, for så å bli hentet igjen av helikopter. Dette skal skje i siste halvdel av august I søknaden opplyses at hun i mange år var taus i Flåmarka, og at hun siden den tid har vært en flittig bruker av marka, spesielt sommers tid. I dag er Bergitte 86 år, og det opplyses at hun ikke lenger er i stand til å ta seg fram til fots. I følge søknaden opplyses at det er ti år siden Bergitte sist var på Kråklia, og hun har derfor lyst til å komme tilbake dit. Det opplyses at eneste realistiske mulighet nå er helikoptertransport. I søknaden skriver Ola Gråbak som er Bergittes sønn, at det vil bli leid helikopter hos Helitrans som er stasjonert på Værnes flyplass. Turen fra Værnes til Kråklia er estimert til ti minutter, det vil si 25 minutter tur retur inkludert landing i Kråklia. Det søkes om landingstillatelse for bringing og henting, det vil si to landinger med ei ukes mellomrom. Antatt landingssted er på et myrområde cirka 100 meter nedenfor hytta, hvor det er lite vegetasjon, og dermed påfølgende liten vegetasjonsskade som følge av landingen. Turen er ikke nøyaktig tidfesta, men det opplyses i søknaden at den er planlagt i siste halvdel av august Det er lagt vekt på, og tilpassa en tid av året da landingen ikke vil medføre belastning på hekkende fugler, eller i vesentlig grad forstyrre annet dyreliv i marka. Vedlegg: Søknad datert

70 Kart Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Vurdering: Kommunen kan med hjemmel i motorferdsellovens 6 gi tillatelse til landing og start av luftfartøy når det foreligger «særlige grunner». Det må imidlertid foretas en grundig vurdering av hver enkelt søknad. Ved vurderingen av om «særlige grunner» foreligger, vil det være av betydning om motorferdselen er nødvendig og har et nytteformål, eller bærer preg av unødvendig kjøring eller fornøyelseskjøring. Dersom kravet til «særlige grunner» er oppfylt, vil det bero på et forvaltningsskjønn om det skal gis tillatelse. Skjønnsvurderingen innebærer en helhetsvurdering av saken i lys av lovens formål, hvor behovet for transport vurderes mot mulige skader og ulemper som ferdselen kan medføre. Dersom en søknad blir imøtekommet, kan kommunen sette vilkår for tillatelsen jfr. Lovens 6, 2. ledd. Myndighet til å avgjøre enkeltsaker etter 6 er lagt til kommunen. I Melhus har kommunestyret delegert myndighet etter 6 til komite for teknikk og miljø. I dette tilfelle gjelder søknaden en 86 årig person som ikke har annen mulighet til å komme seg ut i marka enn ved hjelp av et motorisert kjøretøy. Avstanden fra bilveg til setra i Kråklia er cirka 11 kilometer. Rådmannen er av den oppfatning av at helikopter er en skånsom måte å foreta befraktning med, sammenlignet med for eksempel et barmarkskjøretøy. Det er imidlertid viktig å ta hensyn til årstida befraktningen skjer på av hensyn til fugle- og dyrelivet. Søkeren har selv tatt hensyn til dette forholdet, og ønsker å gjennomføre turen i slutten av august. Rådmannen ser på denne søknaden som et engangstilfelle. Med det mener rådmannen at det ikke bør bli en foreteelse som vil gjenta seg år etter år. Rådmannen mener heller ikke at saken vil skape presedens ved at kommunen vil motta mange lignende søknader i framtida. Dersom dette mot formodning skulle skje, vil det i hvert enkelt tilfelle bli foretatt en konkret vurdering i forhold til både behovet for transporten, og i forhold til den ulempe transporten vil medføre for naturmiljøet. Søknaden fra Bergitte Gråbak er vurdert i forhold til Naturmangfoldloven 8 12, og vurderes å ikke gi negative konsekvenser for naturmiljøet. Konklusjon: Rådmannen ser på søknaden fra Bergitte Gråbak som et engangstilfelle som ikke vil skape presedens for lignende saker. Rådmannen legger avgjørende vekt på Bergitte Gråbak`s funksjonshemning som gjør at hun ikke har mulighet for å komme ut i marka uten motorisert hjelp. Rådmannen mener at bruk av helikopter er den mest skånsomme måten å komme seg ut i marka på sommerstid hvis en ikke kan bevege

71 seg til fots. En forutsetning for tillatelsen er at transporten skjer på ei tid på året da det gir minst mulig forstyrrelse på fugle- og dyrelivet. En mener dette er ivaretatt ved at turen skal skje i august. Rådmannen foreslår derfor at komite for teknikk og miljø innvilger søknaden fra Bergitte Gråbak om å få benytte helikopter for befraktning til Kråklia i Flåmarka.... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&&

72 ictiq Arealforvaltning Melhus Kommune Ko1 Ler 10/1/2013 JEE C. Ola Gråbak Norsk statsborger, men bosatt i Italia c/o Bergitte Gråbak 7234 Ler Jeg søker herved om landingstillatelse for helikopter i henhold til loven om motorisert ferdsel i utmark. Be runnelse for heliko tertrans ort Bergitte Gråbak var i mange år taus på Flåmarka, og hun har i siden den tid vært en flittig bruker av marka, spesielt på sommerstid. Bergitte er nå 86 år og ikke lenger i stand til å ta seg til fots inn til setra som ligger ved Kråksjøen i Flåmarka. Hun gjennomgikk høsten 2006 en alvorlig kneoperasjon (utbytting av kneledd), og det er derfor begrensninger på hvor mye hun kan belaste kneet og hvor stor risiko hun kan utsette seg for med hensyn på terreng etc. Det er nå 10 år siden sist Bergitte var på Kråklia og har derfor veldig lyst til å komme tilbake. Men den eneste realistiske muligheten er nå helikoptertransport. Jeg er sønn til Bergitte og jeg hjelper min mor med denne søknaden i tillegg til at jeg vil assistere henne på den planlagte hytteturen. Praktiske detafer an helikoptertransporten og landingsplass Hvis landingstillatelse blir innvilget vil helikopter bli leid fra Helitrans som er stasjonert på Værnes flyplass. Turen fra Værnes til Kråklia er estimert til 10 minutter, dvs. 25 minutter tur rettur inkludert landing på Kråklia (se vedlegg 1). Det søkes om landingstillatelse for bringing og henting, dvs, to landinger med en ukes mellomrom. Antatt landingssted er 100 meter nedenfor hytta, på et myrområde hvor ingen vegetasjon vil ta skade av den korte landingen (se vedlegg 2). Grunneier på Krålia er Sigmund Gråbak og han har gitt landingstillatelse (Helikopterselskapet krever tillatelse både fra grunneier og berørt kommune) Vedlagt er ett kart som viser plassering av hytta, helikopterrute og Værnes flyplass. Turen er planlagt for andre halvdel av august 2013, dvs, i en periode med liten belastning på hekkende fugler etc. Mvh Ola Gråbak

73 I I Une I Peth I Length: Itiometers r Mouse Nevigation r 4 : Vedlegg 1: Avstand mellom hytta og Værnes flystasjon

74 Vedlegg 2: Antatt landingsted ved hytta

75 Tvangsmulkt Spørsmål til diskusjon, interpellasjon Arkivsaksnummer: 13/3880 Saksbehandler: Mari Grongstad-Viken Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Saksutredning: -----Opprinnelig melding----- Fra: SVEIN HOVIN Sendt: 6. april :41 Til: Postmottak Melhus kommune Emne: Møte 25 april i Teknikk og miljø Spørsmål til diskusjon (interpellasjon?) på møtet 25 april. Tvangsmulkt Når kan det gies tvangsmulkt?, og når kan/skal tvangsmulkt ettergies? mvh Svein Hovin Medlem Teknikk og miljø... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&&

76 Tom side