Utdanningsflyt i universitets- og høgskolesektoren

Transkript

1 Utdanningsflyt i universitets- og høgskolesektoren Rapport fra arbeidet i en nasjonal arbeidsgruppe som har utredet og foreslått begrepsavklaringer og terminologi knyttet til forståelsen av studentflyt og frafall av studenter i høyere utdanning. Arbeidsgruppen var nedsatt på vegne av Kunnskapsdepartementet, og har vært tilknyttet Database for statistikk om høgre utdanning ved NSD. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Mandat Medlemmer Begrepsavklaringer... 4 Omfang og avgrensing av begrepet utdanningsflyt og frafall Diskusjon Webpresentasjon av rapporter og grafiske visninger Veien videre Frafall i opptaksperioden Frafall og utdanningsflyt som styringsparametre Gjennomgang av faginndeling i DBH Vedlegg - Oppsummeringer og presentasjoner fra møtene Link til presentasjoner og referater fra møtene i gruppen; Skjematisk oversikt over de viktigste begrepsdefinisjonene:... 15

3 1. Innledning På vegne av Kunnskapsdepartementet ble det i november 2009 nedsatt en arbeidsgruppe tilknyttet DBH, som skal utrede og foreslå begrepsavklaringer knyttet til forståelsen av studentflyt og frafall av studenter i høyere utdanning. Bakgrunnen for nedsetting av arbeidsgruppen er utvikling av et webbasert analyseverktøy som skal gi mer kunnskap om studentenes bevegelser mellom institusjoner, fagområder, geografisk plassering og mellom ulike institusjonstyper i Universitets- og høyskolesektoren. I arbeidsgruppens sammensetning ble det lagt vekt på å få til geografisk spredning, og representasjon av flere institusjonstyper og innspill fra institusjoner som har god kompetanse på dette feltet. I all sin enkelhet antyder frafall at en student har avsluttet studiet han eller hun er tatt opp til. Betydningen er likevel ulik om man undersøker studentenes bevegelser innenfor samme institusjon, mellom institusjoner, og hva med studenter som tar en pause fra studiene for deretter å fullføre samme eller et annet studieløp ved en senere anledning. Videre kan man skille mellom rekrutteringsfasen - Studenter som takker ja til studieplassen men som aldri møter opp, og studenter med studentstatus som dropper ut av studiet før de har fullført graden sin Usikkerheten knyttet til hva som menes med frafall og studentflyt - når starter en student å flyte, og hva som ligger i frafallsbegrepet gjør det nødvendig å enes om en slik forståelse dersom man skal kunne benytte seg av standardiserte analyser om dette. Det er ikke enkelt å avgrense hva et frafall er, det er et komplisert begrep, blant annet fordi det kan være vanskelig å si når en student egentlig slutter på studiet sitt (Kilde; Hovdhaugen, Frølich, Aamodt, Nifu Step Rapport 9/2008) Denne rapporten er ment å være et dokument over diskusjoner, drøftinger og konklusjoner som arbeidsgruppen har kommet frem til. Sentralt i gruppens arbeid har vært å komme frem til et forslag som kan etableres som en minste, men felles standard for frafall og utdanningsflyt. Hver enkelt institusjon vil ha behov for egne analyser og egne tilnærminger til ulike problemstillinger knyttet til frafall og flyt. Det viktigste for denne gruppen har derfor vært å enes om en felles standard med fokus på en så nøytral og gjennomsiktig målemetode som mulig for frafall og flyt også med tanke på at institusjonen vil få muligheten til å kalibrere sine egne tall og analyser opp mot en nasjonal felles forståelse og oversikt. Det har vært viktig for gruppen og prøve å tilnærme seg disse begrepene på en mest mulig nøytral måte. Dette innbærer at man her ikke sammenblander årsaker til frafall ved å definere frafall som noe negativt for institusjonen. Gruppen har vært tydelig på at studentene i høyere utdanning står fritt til å velge utdanningssted, bytte utdanning eller starte i jobb. Det er ikke en målsetning for sektoren at studentene ikke skal flytte på seg eller gå over i arbeidslivet, og definisjonene og begrepene her sier ingenting om kvalitet i utdanning. Den enkelte institusjonen må selv avgjøre hva som er et naturlig volum på frafall og flyt ut i fra planer og strategi, utdanningsstruktur, dimensjonering av utdanningstilbudet eller andre forhold. Det er viktig å understreke at frafall i analyser i og mellom institusjoner ofte er et relativt begrep, frafall et sted betyr i mange tilfeller tilsig et annet sted. Nasjonale oversikter i DBH vil i første rekke bidra til å kartlegge omfanget av flyt og frafall i UH-sektoren, og gi muligheten til å undersøke trender for dette over tid. 2

4 Arbeidsgruppen har i arbeidet sitt tatt utgangspunkt i Kunnskapsdepartementets (KD) egen definisjon av hva som regnes som en student. Dette innebærer at perioden før man regnes som student, altså opptaksperioden, er definert som rekrutteringsfasen og omhandles ikke i dette arbeidet. Mange analyser 1 på dette området fokuserer på individet, med begrunnelser og forklaringer knyttet til egenskaper ved den enkelte student. Arbeidet i denne gruppen er ment å peke mer mot strukturelle egenskaper ved institusjonene. 1.1 Mandat Arbeidsgruppen ble gitt følgende mandat: Arbeidsgruppen skal legge til rette for at begrepsavklaringer, definisjoner og terminologi på dette feltet ses i sammenheng med utarbeiding av en analyserapport i DBH. Dette skal sikre at arbeidet med denne webrapporten går parallelt med en felles forståelse i sektoren av innholdet og datakvaliteten i en slik rapport. Gruppen skal ha særlig fokus på å avklare begreper knyttet til studentflyt og frafall på ulike nivåer; nasjonalt, institusjonmessig eller fra studieprogram. Viktige dimensjoner for analyserapporten vil være: 1. oversikt over studentflyten mellom universiteter og høyskoler 2. oversikt over studentflyten mellom universitetene 3. oversikt for en enkelt institusjon 4. oversikt over studentflyten mellom fag på tvers av institusjonene 5. grafiske presentasjoner av flyt mellom institusjoner, regioner, fagretninger etc. Møteplanen har sett slik ut: 6. november februar mai september november 2010 Det har vært laget en egen agenda for hvert møte. Et viktig innslag på møtene har vært innspill fra personer som har jobbet med frafallsanalyser på ulike institusjoner i UH-sektoren, samt Lånekasse og pågående analyser om dette ved Rokkansenteret. Dette har vært med å gi gruppen en oversikt over de ulike tilnærmingene til frafall, og til ulike definisjoner på hva som er en student, og når en student slutter å være student. Alle referater og presentasjoner fra møtene er tilgengelig via en egen webside for dette, slik at det har vært mulig å følge gruppens arbeid. Websiden for arbeidsgruppen er tilgjengelig her; Medlemmer I arbeidsgruppens sammensetning ble det lagt vekt på at gruppen skulle ha en geografisk spredning, representasjon av ulike institusjonstyper samt innspill om aktuelle representanter fra UHRs utdanningsutvalg og fra institusjoner som har jobbet særskilt med problemstillinger knyttet til studiegjennomføring og frafall. 1 Se Hovdhaugen og Aamodt 2008, NIFU STEP, Mastekaasa og Hansen (ISS, UiO) SSB

5 Arbeidsgruppen har bestått av: Benedicte Løseth, NSD (sekretariat) Espen Dybwad Kristensen, UiT Jo Ese, HiØ Helge Sigurd Hansen, UiO Magne Rasch, HiBO Eirik Lien, NTNU Grethe Nilsen, NiH Tove Sneås Skauge, NLA Høgskolen Inger Setnes, HiO Frøydis Strøm, UiB (erstattet av Svein Jarle Nymark, som har deltatt på de to siste møtene) 2. Begrepsavklaringer Gruppen har diskutert valg av begreper og satt opp følgende begreper som de mest relevante; Frafall Sluttet Bortfall Mobilitet Flyt Ikke aktiv Ikke fullført Forlate høyere utdanning Gruppen har enes om å benytte; 1. Utdanningsflyt 2. Frafall 3. Fullført (fullført en vitnemålsgivende kvalifikasjon eller grad Mobilitet er blitt trukket frem som et ønsket alternativ til frafallsbegrepet. Mobilitet er ikke blitt valgt her fordi det allerede er et innarbeidet begrep i andre sammenhenger. Gruppen har også uttrykt skepsis til å kalle studenter som har sluttet i høyere utdanning for mobilitetsstudenter, også i de tilfeller de har begynt i jobb. Forlate høyere utdanning er et annet begrep som er trukket frem som et mulig aktuelt alternativ til frafallsbegrepet. Det har blitt pekt på at begrepet forlate høyere utdanning kan oppfattes som mindre negativt og mer nøytralt enn frafall. Den negative klangen i frafall er til dels knyttet til bruken av dette begrepet i videregående opplæring. Gruppen ønsker ikke å innføre et nytt begrep som vil fungere på samme måte som frafallsbegrepet. Fokuset holdes på definisjonsinnholdet - istedenfor å fokusere på frafall som et negativt ladet ord, slik at man ikke blander sammen årsaker til frafall i begrepet. Dersom man egentlig mener frafall når man bruker begrepet forlate konkluderer gruppen med at det er mer presist å bruke frafall, men legger herved begrepet forlate frem som et mulig alternativt begrep. Gruppen går inn for å omtale en student som ikke lenger er registrert på institusjonen for frafall fra institusjonen. Videre er det gjort en presisering av begrepet studentflyt til utdanningsflyt. Da henspeiler begrepet mer presist på utdanningsperspektivet heller enn et studentperspektiv. 4

6 Arbeidsgruppen har kommet frem til en felles terminologi om utdanningsflyt og frafall, og har enes om felles definisjoner og avgrensinger for dette. Definisjonene danner utgangspunkt for det videre arbeidet med en presis dataspesifikasjon som kan implementeres. I løpet av denne prosessen er det jobbet parallelt med å etablere dette i DBH, og definisjonen er nå så konkret at de danner et godt utgangspunkt for det videre arbeidet. Omfang og avgrensing av begrepet utdanningsflyt og frafall Utdanningsflyt: Studenter som har semesterregistrert seg og betalt semesteravgift ved en annen institusjon enn der hvor studenten var registrert ved forrige telletidspunkt. Samme definisjon benyttes for de ulike nivåene (fakultet/avdeling/studieprogram). For å se på tvers av institusjonene benyttes i hovedsak studium og nuskoder. Denne definisjonen skal dekke begrepene inngående flyt til institusjonen og nettoflyt. Nettoflyt blir da forholdet mellom innkomne og utgående studenter. Flyt til andre institusjoner blir i denne sammenhengen definert som frafall fra institusjonen. På nasjonalt nivå skal både inngående og utgående flyt fra regioner og institusjoner presenteres. Frafall: Student som var semesterregistrert og hadde betalt semesteravgift på telletidspunktet forrige semester, men som verken er semesterregistrert på telletidspunktet dette semesteret eller har fullført grad eller er registrert til å være i permisjon. Definisjonen justeres for om det gjelder institusjon, fakultet eller program. På litt lengre sikt kan data fra Lånekassen om utenlandsopphold inngå i denne definisjonen. Det er altså ikke regnet som frafall fra institusjonen dersom studenten har fullført en vitnemålsgivende kvalifikasjon ved samme institusjon. (Samme som KDs definisjon er definert i DBH for ferdige kandidater). Gruppen har hatt flere diskusjoner om man skal definere ett eller to semestre fravær som student før det blir definert som frafalt og flyt. Innvendingene mot ett semester var at tallene kan komme til å fremstå som oppblåste på grunn av andre strukturelle forhold som at NOM-opptaket er på høsten. Studenten som for eksempel har valgt feil utdanning må vente til neste NOM-opptak før de kan gjøre noe med det, og dermed komme ut som frafalt mens de venter på nytt opptak. Gruppen har likevel konkludert med at det er mest ryddig og ikke differensiere/spekulere i årsaker til frafall i selve definisjonen, og at det viktigste er å etablere en entydig avgrensing opp mot definisjonen - som sier at man per definisjon ikke er student dersom man ikke er semesterregistrert på telletidspunktet inneværende semester. Gruppen konkluderer med; ett semester. Fullført: En student som har oppnådd en vitnemålsgivende kvalifikasjon. Vi vil konsentrere oss om studier som fører frem til en vitnemålsgivende kvalifikasjon; bachelor, master, integrert master/profesjon. Student: Gruppen beholder KD sin definisjon for når en student oppfyller kravene til å være en student. Dette er viktig for å sikre at det ikke innføres nye begreper. Studenten må ha semesterregistrert seg og betalt semesteravgift innen telletidspunktet 1. oktober og 1. mars. 5

7 Perioden før dette regnes som rekrutteringsfasen og omhandles ikke i dette arbeidet. Permisjon: Gruppen er enig om at alle typer permisjoner, eller årsaker til permisjon er gyldig i denne sammenheng så lenge institusjonen har registrert en permisjon. Et nytt dataelement i spesifikasjonen om permisjon (ja/nei) er allerede innført. Definisjonen i DBH er nå følgende; Fra DBH-dokumentasjonen: Permisjon (ny fra H2010) N: Ikke i permisjon. Alle personer som har registrert seg og betalt semesteravgift ved tellingstidspunktet, vil være den samme studentmengden som er blitt rapportert tidligere. J: I permisjon. Dette er personer som på tellingstidspunktet har fått innvilget permisjon, og som ikke har registrert seg og betalt semesteravgift dette semesteret. 3. Diskusjon Drøfting av sammenlignbarhet og datakvalitet Det er viktig i dette arbeidet at det også skilles klart mellom begrepsdefinisjoner og de data som skal belyse de enkelte begrepene. Gruppen har trukket frem betydningen av at det settes fokus på på hvilke registreringsmåter de enkelte lærestedene benytter på selve dataene. Hvilken registreringsmetode som benyttes har også betydning for i hvilken grad det vil gi mening å sammenligne tall mellom institusjonene. Nært knyttet til dette er om vi måler det vi ønsker å måle og om dataene er pålitelige (reliabilitet og validitet). Institusjonenes måte å registrere data på er avgjørende for den senere datakvaliteten. Det vil bare være ubetydelige kvalitetsproblemer (om noen i det hele tatt) ved selve overføringen videre til DBH. Vi vil med andre ord inkludere registreringsgrunnlaget i datakvalitetsbegrepet og ikke bare om det er de riktige verdiene som er kodet inn i studentsystemene. Datakvalitet er relativt. I vår bruk er den nært knyttet til formålet med de dataene som registreres, lærestedets studiekultur og studiestruktur og institusjonens organisering. Hvert lærested tilpasser sine registreringer i sine systemer (FS og Mstas) til sine lokale forhold. Det kan vise seg nyttig å gjennomføre en gjennomgang av ulik registreringsmetodikk på flere forskjellige variabler, med fokus på måten data blir registrert på for å kartlegge sammenligningsgrunnlaget. Ser en hvert lærested isolert, vil kvaliteten kunne være tilfredsstillende. For å benytte DBH-data i analyser og utredninger på en best mulig måte, må brukeren være oppmerksom på de ulike studiestrukturene ved lærestedene, spesielt ved de store universitetene. Organiseringen av studieprogram og hele fagområder kan til dels være svært ulik. Noen læresteder har plassert ett fagområde ved ett bestemt fakultet der andre har valgt en annen løsning. Hvis man i en slik situasjon skal følge den faglige flyten mellom fakulteter på forskjellige universitet, kan det se ut som et skifte av studium der det i realiteten ikke er det som har skjedd. Et eksempel kan være at en student ved Det utdanningsvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo ønsker å fortsette sine studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i det samme studiet. Der er det tilsvarende studieprogrammet plassert ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, mens det ved Universitetet i Tromsø er ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning og ved Universitetet i Bergen er ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. I en slik situasjon kan vi risikere å få en rapport som viser et skifte av studieløp til et annet område, noe det i realiteten ikke er. Det samme utfallet kan tenkes også på bakgrunn av andre 6

8 studieadministrative endringer, som at studieprogrammer legges ned og studentene overføres til nye program med nye studieplaner. Ovenfor beskrev vi et eksempel på flyt ut fra en institusjonsorganisatorisk struktur. Vi kan også tenke oss flyten beskrevet ut fra en tilsynelatende institusjonsuavhengig struktur basert på en studiefaglig inndeling, f eks DBH-variabelen studium. Verdien teknologi kan synes å være stabil over institusjonsgrensene. Det viser seg at den ikke er det, også verdien sivilingeniørutdanning er brukt. NLH/UMB og NTNU bruker teknologi, de øvrige som har slik utdanning (HiA/UiA, HiG, HiN, HiS/UiS, HiT, HiVe, HiÅ og UiT) bruker sivilingeniørutdanning. Dessuten må en som skal skaffe seg relevant statistikk vite at ingeniørutdanning på bachelornivå ved høgskolene har sine studieprogram kategorisert under studiumverdien ingeniørutdanning. Disse eksemplene er vilkårlig valgt. Det er mange andre eksempler på at variabelen studium og nuskoder ikke alltid har logiske verdier noe er historisk betinget, noe har blitt til av andre årsaker. Man bør derfor på lengre sikt vurdere behovet for en gjennomgang av disse institusjonsuavhengige kategoriene. Gruppen mener det vil være en fordel om man kan lage til et opplegg med representativ nasjonal statistikk om utdanningsflyt, uten at det krever inngående detaljkunnskap om de enkelte utdanningsinstitusjonene. Statistikk om utdanningsflyt vil inkludere dimensjonen tid. Derfor må en bruker også være oppmerksom på at den organisatoriske institusjonsstrukturen har skiftet og dermed er ustabil. Fakultetene er blitt omorganisert, institusjoner er slått sammen og har ført til nye interne strukturer. To store institusjoner som Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Tromsø har gjennomgått store endringer i løpet av de 10 siste årene. NTNU hadde i 2001 i realiteten 12 fakultet, i dag er det 7. Fram til og med 2008 var Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø to institusjoner med hver sin struktur, i dag er de én institusjon med en annen struktur. Bruk av DBH-data krever med andre ord også en historisk kunnskap om hvordan institusjonsstrukturen i norsk høyere utdanning har utviklet seg. Tidsdimensjonen krever også historisk kunnskap om Kvalitetsreformen som ble innført i 2003 (noen institusjoner allerede i 2002). Der har vi et brudd i registrering av gradsstruktur og programnavn som vi kan knytte til vår definisjon av datakvalitet. Det kan igjen gi problemer for en automatisert generering av rapporter som skal beskrive utdanningsflyt. Det er av avgjørende betydning å velge hvilket organisatorisk nivå en ønsker å hente ut en rapport både for å undersøke faglig og geografisk flyt. Den faglige flyten vil i større grad være uproblematisk internt i en institusjon. Et eksempel kan være å få en oversikt over utviklingen av flyten mellom 3-årige bachelorgrader og profesjonsutdanninger over tid. Et tilsvarende forhold gjelder permisjon. Når og i hvilket omfang registrerer de ulike institusjonene at en student er i permisjon (det vil si et registrert fravær som institusjonen er kjent med og har godkjent, og som ikke krever nytt opptak). Selv innenfor en og samme institusjon kan praksisen for slik registrering være forskjellig, gjerne en praksis knyttet til profesjonsrettete studieløp og en annen til de mer fritt sammensatte, disiplinbaserte studieprogrammene. Ved å etablere en Utdanningsflytrapport i DBH vil det i første omgang være til stor hjelp å få en oversikt over strømmen av studenter mellom lærestedene, mellom geografiske regioner og mellom typer utdanningsinstitusjoner (for eksempel mellom universitet og høgskoler). I forlengelsen av dette arbeidet bør man kanskje undersøke de ulike studiestrukturene nærmere. En mer lik studiestruktur vil kunne bidra til å øke sammenliknbarheten i oversikter som viser flyt innenfor fagområdene mellom de ulike lærestedene. 7

9 I alle typer analyser er det essensielt med god bakgrunnsinformasjon og oversikt over analysefeltet. Det samme gjelder for utdanningsdata, både det som allerede er tilgjengelig i DBH, og ikke minst i forhold til utdanningsflyt og frafall. Gruppen mener brukerne av disse analyserapportene i DBH må være særlig varsom i analyser som involverer de laveste analysenivåene som fakultet og studieprogram. 4. Webpresentasjon av rapporter og grafiske visninger NSD undersøker ulike tilnærminger til å presentere nasjonale oversikter og analyser om utdanningsflyt og frafall, både ved hjelp av ulike teknologier og vi undersøker flere innfallsvinkler til presentasjoner for webrapportene. Det er i dette arbeidet utarbeidet fem modeller for presentasjon av disse data på web. 1) Oversikter med kart Denne presentasjonsformen skal lages med generisk kartfunksjonalitet og vise oversikter over landskapet i Norge. Det vil si hvordan studentene beveger seg mellom landsdeler. Videre er planen at man kan velge seg et område og forstørre regioner for å se flyten også på et mindre område. Flyten skal representeres ved hjelp av piler eller fargeskalering. Skisse 1 gir et bilde av utdanningsflyten geografisk i Norge på ulike tidspunkt (for eksempel mellom to tiår). Bilde av demo I: Skisse 1 8

10 Skisse 2 2) Grafiske tidsserier med valg for frafall og flyt I denne modellen er det lagt opp til visninger av to institusjoner samtidig eller det nasjonale nivået opp mot en enkeltinstitusjon. Det tas utgangspunkt i nivåene bachelor, master og integrert master/profesjon ved at man kan velge å sammenligne alle eller bare enkeltnivåer. I første omgang er det bare vitnemålsgivende studenter som tas med i denne analysen. Bilde av demo II 9

11 3) Visninger mellom ulike institusjoner hvor man driller seg nedover til mer detaljert informasjon om et studium eller studieprogram. Bilde av demo III 4) Alternativ visning Bilde av demo IV NSD undersøker ulike tilnærminger til å presentere nasjonale oversikter og analyser om utdanningsflyt og frafall, både ved hjelp av ulike teknologier og vi undersøker flere innfallsvinkler til presentasjoner for webrapportene. 10

12 5) Kullanalyser For det videre arbeidet med webpresentasjoner er det utarbeidet noen skisser til modeller for retrospektive analyser med utgangspunkt i opptaksår (kullanalyser). Her er forslag til to skisser for en slik kullanalyse. Til venstre i figurene bestemmer man studentgruppen man vil legge til grunn for analysen, det vil si om man vil se på et studieprogram, på hele institusjonen i sin helhet eller se nærmere på et spesielt fagfelt samlet for hele UH-sektoren (studium). Til høyre velger man slutt-termin for analysen. Søylediagrammet til høyre vil vise et øyeblikksbilde over hvordan det har gått med studentene som startet på studiet i den startterminen som ble valgt. Utgangspunktet i de to ulike skissene er at man startterminen tar utgangspunkt i studieprogram, mens det andre eksemplet tar utgangspunkt i institusjonsnivået. Skisse 1- Studenter på et studieprogram Til venstre i figuren velges Starttermin som gir utgangspunktet for analysen Til høyre i figuren velges: Valg 1: Slutterminen for undersøkelsen Valg 2: Hvilke kategorier man ønsker å inndele studentene i slutterminen i. Forslag til valgbare inndelinger: Inndeling 1: Fremdeles aktiv på studieprogrammet, Ikke aktiv på studieprogrammet Inndeling 2: Fremdeles aktiv på studieprogrammet, Ikke aktiv på studieprogrammet uten grad, Ikke aktiv på studieprogrammet men med oppnådd grad. Inndeling 3: Aktiv på studieprogrammet, Ikke aktiv på studieprogrammet men aktiv på et annet studieprogram ved institusjon, Ikke aktiv på studieprogrammet men aktiv ved en annen institusjonen, Sluttet å studere. Figur 1. Andel sluttet uten grad Andel med grad Andel igjen på studiet Starttermin Slutttermin Tidsakse 11

13 Formålet med denne grafikken er å gi en oversikt over hvordan det har gått med studentene på et bestemt studiekull etter et gitt antall semester. Tidsspennet i undersøkelsen bestemmes av startterminen og slutterminen. Velger man et tidsspenn på 6 semester på et bachelorprogram vil man få oversikt over andelen av studenter som har oppnådd grad innen normert tid, hvor mange som har sluttet på programmet uten å oppnå grad og hvor mange som fremdeles er igjen på programmet. Man vil også kunne se om, og ved hvilke andre utdanningsinstitusjoner studenter som har sluttet på programmet har fortsatt å studere. Skisse 2 - Studenter ved en institusjon Til venstre i figuren velges Starttermin som gir utgangspunktet for analysen Til høyre i figuren velges: Valg 1: Slutterminen for analysen Valg 2: Hvilke kategorier man ønsker å inndele studentene i slutterminen i. Forslag valgbare inndelinger: Inndeling 1: Fremdeles aktiv ved institusjonen, Ikke aktiv ved institusjonen Inndeling 2: Fremdeles aktiv ved institusjonen, Ikke aktiv ved institusjonen og uten grad, Ikke aktiv ved institusjonen men med oppnådd grad. Inndeling 3: Aktiv ved institusjonen, Ikke aktiv ved institusjonen men aktiv ved en annen institusjon, Sluttet å studere. Figur 2. Andel som nå studerer ved annen institusjon Andel som har sluttet å studere Andel igjen ved institusjonen Starttermin Slutttermin Tidsakse 12

14 5. Veien videre Arbeidsgruppa har også diskutert andre aspekter omkring utdanningsflyt og frafall, enn det som framgår ovenfor. Dette gjelder: 5.1 Frafall i opptaksperioden Frafallsbegrepet kan også knyttes til opptaksprosessen, og ikke kun til frafall blant studenter som allerede er inne i et studieløp. I forbindelse med opptak av studenter kan frafall spesielt relateres til to forhold: a) Søkere som får tilbud om studieplass, men som ikke velger å ta imot tilbudet. b) Søkere som bekrefter å ta imot tilbud om studieplass, men som ikke registrerer seg som student. Arbeidsgruppen har ikke utredet disse forholdene videre. Det vil imidlertid være viktig både for den enkelte institusjon, og for Kunnskapsdepartementet, å kunne ha relevante erfaringstall og analyser i denne sammenhengen, blant annet som grunnlag for dimensjonering av antall studieplasser og antall tilbud som sendes ut i første fase av opptaksprosessen. For den enkelte institusjon vil det også være viktig å ha slike erfaringstall og analyser i forbindelse med vurdering av rekrutteringstiltak og oppfølgingen av søkerne, slik at flest mulig av de som søker studieplass faktisk begynner å studere. 5.2 Frafall og utdanningsflyt som styringsparametre Arbeidsgruppen er kjent med at Kunnskapsdepartementet planlegger en revisjon av målstrukturen i sektoren og styringsparametre i sektoren. Både frafall og utdanningsflyt kan være aktuelle som styringsparametre fastsatt av departementet i forbindelse med rapport- og planarbeidet i sektoren. Det antas at mange utdanningsinstitusjoner har og vil ha fokus både på frafall og utdanningsflyt i fastsettelse av egne styringsparametre, samt i forbindelse med risikostyring. Arbeidsgruppen har ikke hatt anledning til å drøfte hvorvidt frafall og utdanningsflyt også vil kunne egne seg som nasjonale styringsparametre fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Det antas at en slik vurdering vil bli foretatt i forbindelse med en ny gjennomgang og revisjon av målstrukturen i sektoren. 5.3 Gjennomgang av faginndeling i DBH Gruppen har også kommet med innspill og ønsker om at det gjøres en videre utredning av datakvaliteten på variabler som kan brukes i analyser på tvers av institusjonene. Dette gjelder for eksempel faginndeling og klassifisering av variabelen studium i DBH. En slik gjennomgang av inndelingen av fagområdene vil kunne gi bedre datakvalitet, og på den måten bidra til å få frem enda mer presise oversikter over faglig udanningsflyt. Gruppen ber derfor Kunnskapsdepartementet og NSD om å vurdere behovet for en slik gjennomgang i det videre arbeidet. 13

15 Med dette legger arbeidsgruppen for studentflyt og frafall sitt arbeid frem for Kunnskapsdepartementet. På vegne av arbeidsgruppen for studentflyt og frafall Benedicte Løseth 6. Vedlegg - Oppsummeringer og presentasjoner fra møtene Møtet 6. november Møtet 4. februar Møtet 6. mai Møtet 23. september november Presentasjoner: Link til presentasjoner og referater fra møtene i gruppen; 14

16 Skjematisk oversikt over de viktigste begrepsdefinisjonene: Begrep Begrepsdefinisjon Utdanningsflyt Permisjoner Gradsoppnåelse Frafall Studenter som har semesterregistrert seg og betalt semesteravgift innen telletidspunktet forrige semester, men som ikke er registrert ved samme institusjon inneværende semester, men er registrert på en annen institusjon. Samme definisjon benyttes for de ulike nivåene (fakultetet/ avdeling/studieprogram.). For å se på tvers av institusjonene benyttes i hovedsak studium og nuskoder. Denne definisjonen skal dekke begrepene inngående flyt til institusjonen og nettoflyt. Nettoflyt blir da forholdet mellom innkomne og utgående studenter. Flyt til andre institusjoner blir i denne sammenhengen definert som frafall fra institusjonen. På nasjonalt nivå skal både inngående og utgående flyt fra regioner og institusjoner presenteres. Gruppen er enig om at alle typer permisjon, eller årsaker til permisjon er gyldig i denne sammenheng så lenge institusjonen har registrert en permisjon. Et nytt dataelement i spesifikasjonen om permisjon (ja/nei) er allerede innført. Definisjonen i DBH er nå følgende; Permisjon (ny fra H2010). Gyldige dataverdier: N: Ikke i permisjon. Alle personer som har registrert seg og betalt semesteravgift ved tellingstidspunktet. Vil være den samme studentmengden som er blitt rapportert tidligere. J: I permisjon. Dette er personer som på tellingstidspunktet har fått innvilget permisjon, og som ikke har registrert seg og betalt semesteravgift samme semester. Det forholdet at en student har fullført og bestått alle kravene som stilles i et studieprogram for å oppnå den kvalifikasjonen som programmet har som læringsmål. Forholdet blir dokumentert med et vitnemål utstedt av den institusjonen som har registrert at kravene er oppfylt. Studenter som har semesterregistrert seg forrige semester og betalt semesteravgift på 15

17 Fullført Studierett Telletidspunkt Registrerte studenter telletidspunktet, men som ikke er registret ved institusjonen inneværende semester. Studenten må ikke være i permisjon, og heller ikke ha fullført en grad for å klassifiseres som frafalt. En student som har oppnådd en vitnemålsgivende kvalifikasjon.vi vil konsentrere oss om studier som fører frem til en vitnemålsgivende kvalifikasjon; bachelor, master, integrert master/profesjon. Den adgangen en student gjennom søknad og opptak har fått til å gjennomføre det studieprogrammet som opptaket gjelder for. Vi teller på de tidspunktene som i dag gjøres i DBHs ordinære rapportering. Studenten må ha semesterregistrert seg og betalt semesteravgift innen telletidspunktet 1. oktober og 1. mars. Gruppen beholder KD sin definisjon for når en student er en student. Dette er viktig for å sikre at det ikke innføres nye begreper. 16