Studenters opplevelse av trivsel og kvalitet i studiene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studenters opplevelse av trivsel og kvalitet i studiene"

Transkript

1 Rapport Studenters opplevelse av trivsel og kvalitet i studiene Undersøkelse om studiegjennomføring og faglig og sosial tilhørighet ved Universitetet i Bergen Utdanningsavdelingen, Universitetet i Bergen 2009, Torunn Valen Mikalsen og Frøydis Strøm 1

2 Innhold Innhold... 2 Tabeller... 3 Sammendrag... 4 Innledning... 5 Analyse og hovedfunn... 6 Trivselsfaktorer... 6 Faglige faktorer... 6 Faglig tilhørighet... 7 Egen arbeidsinnsats... 7 Interessant studieprogram... 7 Struktur på studiet... 8 Faglig innhold i studiet... 8 Faglig veiledning... 8 Undervisning... 9 Studievelferd og sosiale faktorer... 9 Sosialt til rette med sine medstudenter Det sosiale tilbudet på studiene Omstendigheter rundt studiene Deltidsjobb Mobilitet Andre variabler Kjønn Alder Foreldres utdanningsnivå Karaktersnitt Tidspunkt for frafall Studienivå Fullført grad ved en annen institusjon Hvilke intensjoner og motivasjon har de som begynner ved UiB? Intern mobilitet Problemstilling og definisjoner Definisjon av frafall i denne undersøkelsen Ulike typer frafall Frafall på studienivå Frafall fra fakultetene Frafall fra sektoren Mobilitet Planlagt frafall Institusjonsperspektivet på frafall Studentflyt Årsaker til frafall Bakgrunn for prosjektet, data og metode Kort om bakgrunnen for prosjektet Organisering av prosjektet ved UiB Nasjonalt arbeid med frafall Valg av metode og design Måling av frafall Styrker og svakheter ved metoden Validitet og reliabilitet i datamaterialet Utvalg og metodiske problemstillinger Frafallsfeil og utvalgsusikkerhet

3 Spørreskjemaundersøkelsen Oppsummering Litteraturliste Tabeller Tabell 1. Vurdering av faglige forhold ved studiene. Prosent Tabell 2. Studievelferd og sosiale faktorer Tabell 3. Sammenheng mellom ulike omstendigheter rundt studiene og frafall Tabell 4. Studenter som faller fra studier etter studienivå Tabell 5. Andelen frafalte studenter fordelt etter fakultet Figur 1. Modell Tabell 6. Frafalte studenter etter antall semester Tabell 7. Oppsummering av de variablene der det er størst forskjell mellom de studentene som faller fra og de som fortsatt er aktive eller har avlagt en grad Vedlegg: A. Organisering av prosjektet B. Tekster til respondentene (brev, purringer) C. Spørreskjema og svarfordeling på spørreskjema D. Kobling av datasett 3

4 Sammendrag av nærmere studenter som har vært registrert på et studieprogram ved UiB i perioden ble trukket tilfeldig ut for å delta i spørreundersøkelsen, som inneholdt spørsmål om studentenes opplevelse av trivsel og kvalitet i studiene. Svarene fra spørreundersøkelsen ble koplet med registerdata fra Felles Studentsystem (FS) for å sammenligne og forstå forskjellene mellom de som fullfører studieprogrammet de har begynt på og de som faller fra. Undersøkelsen viser at det er ulike faglige, sosiale og andre omstendigheter som virker inn på studentenes trivsel ved UiB. De viktigste faglige faktorene for trivsel er hvor fornøyd studentene er med det faglige innholdet i studiet, hvor interessant de finner studieprogrammet, hvor fornøyd de er med undervisningen, pensum og sin egen arbeidsinnsats. De viktigste sosiale faktorene for trivsel er hvor fornøyd studentene er med Bergen som studentby, hvor godt de finner seg sosialt til rette med sine medstudenter og hvor fornøyd de er med idretts- og velferdstilbud samt sosiale tilbud på studiet. De ulike trivselsfaktorene ble sett i sammenheng med gjennomføring og frafall. Ved å bruke opplysninger fra Felles Studentsystem om hvorvidt studentene hadde falt fra studiene var det noen faktorer som skilte frafallsgruppen fra ikke-frafallsgruppen. I frafallsgruppen var det: færre som hadde følelse av faglig tilhørighet på studieprogrammet en mindre andel som var fornøyd med egen arbeidsinnsats mindre grad av sosial tilpasning flere som flyttet til andre steder i Norge flere som takket ja til studieplasser ved andre utdanningsinstitusjoner flere uten deltidsjobb ved siden av studiene Frafall defineres her som; studenter som er tatt opp til et studieprogram 1 på UIB, og som ikke er registret som student siste semester, og som ikke har oppnådd en grad, enten på studieprogrammet de ble tatt opp til eller på tilsvarende studienivå, og som heller ikke er i permisjon. Når vi ser på nivået for frafall finner vi at det er flest som faller fra på bachelornivå, og at størstedelen av frafallet skjer ved allmennfakultetene. Nærmere halvparten av dem som faller fra, gjør dette etter to semester, noe som indikerer at en del studenter studerer i ett år før de bestemmer seg for hvilken utdanning de vil satse videre på. Mobilitet innen utdanningssektoren og det at studenter bytter mellom studieprogram og utdanningsinstitusjoner må man regne med. Det ansees som mer problematisk dersom studenter avbryter sin påbegynte utdanning og trekker seg helt ut av utdanningssektoren. 1 Årsstudier er ikke tatt med i denne undersøkelsen. 4

5 Innledning Denne undersøkelsen er gjort for å belyse trivsel, gjennomføring, frafall og mobilitet. Undersøkelsen tar for seg studentenes opplevelse av ulike faglige og sosiale forhold, og i lys av dette ble også gjennomføringsgrad og frafall kartlagt. Med dette prosjektet ønsker UiB å få en oversikt over hvilke faktorer, som betyr noe for studentenes trivsel. Respondentene ble bedt om å svare på hvordan de opplevde både faglige og sosiale forhold ved studiene, i tillegg til andre omstendigheter rundt studiene. Opplysningene som studentene ga gjennom spørreundersøkelsen ble koblet mot Felles Studentsystem (FS). På den måten brukes undersøkelsen til å kartlegge forhold som har med studiegjennomføring og frafall. Statusrapporten fra våren 2008 kartla hvor stort frafallet er ved institusjonen (Statusrapport UiB, 2008). Denne undersøkelsen vil forsøke å bidra til forståelse av hva som er årsakene til at studenter faller fra det studieprogrammet som de har begynt på, ut fra et trivselsperspektiv. En slik rapport kan gjøre UiB bedre rustet til å svare på spørsmål om hva som er årsakene til frafall og til å forstå forskjellene på de som faller fra og de som fullfører, samt hva dette frafallet betyr for dimensjoneringen ved opptaket. En rapport om frafall vil også kunne si noe mer om hvor arbeidet med frafall bør utdypes ved fakultetene. Vi vet relativt lite om utviklingen over tid når det gjelder frafall i Norge, men undersøkelser fra andre land tyder på at det relative frafallet har økt parallelt med økningen i studenttallene. I England rapporteres det for eksempel om frafallsrater på lavere gradsstudier på mellom 19 og 25 prosent på 1990-tallet, varierende mellom universiteter og fag (Smith og Naylor 2001, Johnes og McNabb 2004). Frafallet på 1970-tallet lå mellom 13 og 16 prosent. Fra USA rapporteres det om høyere frafallsrater, men med stor variasjon mellom universiteter avhengig av graden av selektivitet: jo vanskeligere det er å komme inn ved et universitet, jo lavere er frafallet (Tinto 1993). 5

6 Analyse og hovedfunn Trivselsfaktorer Studentene i undersøkelsen ble spurt om hvor fornøyd de var med ulike forhold ved studiene. Dette gikk på sosiale og faglige faktorer og andre omstendigheter rundt studiene. Undersøkelsen viser at flertallet av studentene ved UiB er godt fornøyd, både med den faglige kvaliteten på studiene og med sosiale forhold. Hvor fornøyd studentene var med de ulike faktorene ble knyttet opp mot opplysninger om hvem som gjennomfører studieprogrammet og hvem som faller fra før de har oppnådd en grad. På denne måten kan vi få et inntrykk av hvordan faglig og sosial tilhørighet har sammenheng med studiegjennomføring, men det gir ikke et komplett bilde av årsaker til frafall. Faglige faktorer De fleste studentene er fornøyd med den faglige kvaliteten ved UiB. Tabellen under viser hvordan studentene vurderer de ulike faglige forholdene, som her er rangert etter hvor fornøyd studentene er. Graden av fornøydhet er i noen tilfeller ulik når vi sammenligner frafalls- og ikke-frafallsgruppen. Tabell 1. Vurdering av faglige forhold ved studiene. Prosent. Faglige faktorer Alle De som ikke har falt fra De som har falt fra Fornøyd med det faglige innholdet i studiet Interessant studieprogram* Fornøyd med undervisningen Fornøyd med pensum Egen arbeidsinnsats (Passelig arbeidsmengde på studiet **) Opplever faglig tilhørighet på studiet Fornøyd med måten studiet er strukturert på Fornøyd med den faglige veiledningen (Fornøyd med det fysiske læringsmiljøet) (Fornøyd med tilbakemelding på egen læring) Svaralternativene litt fornøyd og svært fornøyd er slått sammen. * Har slått sammen svært interessant og interessant studieprogram i kategorien fornøyd og noe interessant der det står lite fornøyd. ** Har slått sammen for høy og for lav arbeidsmengde til lite fornøyd Tall i parentes: Her er det ikke signifikante forskjeller mellom frafalls- og ikke-frafallsgruppen. De faktorene studentene er mest fornøyd med er det faglige innholdet ved studiene, interessante studieprogrammer, undervisning og pensum. Det viser seg at det i frafallsgruppen er noen færre som oppgir at de er fornøyd med disse forholdene. 6

7 Faglig tilhørighet 2 Sitat 3 fra en tidligere student; Manglet følelsen av tilhørighet. Sluttet med en gang jeg kom inn på Sjøkrigsskolen Om lag seks av ti studenter sier de føler en faglig tilhørighet til det studieprogrammet de er tatt opp til. Hvordan studentene opplever den faglige tilhørighet er den faktoren som i størst grad skiller de som faller fra studiene og de som gjennomfører. Med faglig tilhørighet gjennom studieprogrammet menes her kontakt med foreleser, seminarleder og lignende. Vel seks av ti studenter som fortsetter og gjennomfører studien sier de føler en faglig tilhørighet, mens bare fire av ti av dem som faller fra sier de hadde faglig tilhørigheten. Dette kan tyde på at det å oppleve faglig tilhørighet kan sees i sammenheng med at de velger å slutte på studieprogrammet, gå over til en annen utdanningsinstitusjon eller gjøre noe annet. Vi vet at mange av dem som slutter ved universiteter ofte går over til høyskolene som har en tettere struktur mellom klasse/kull og fagpersonell, noe som kan være med å forklare dette funnet. Dette støttes også av NIFU STEP sin undersøkelse fra 2005 der man fant at grad av tilfredshet med læringsmiljøet (samlebegrep satt sammen av flere faktorer) hadde betydning for frafallet (Hovdhaugen m.fl. 2005). Egen arbeidsinnsats Sitat; Er generelt ikke så flink til å studere. Syv av ti studenter sier de er fornøyd med egen arbeidsinnsats. Også her er det imidlertid forskjeller når vi sammenligner frafallsgruppen med ikke-frafallsgruppen. Om lag halvparten av de som faller fra sier at de er fornøyde med egen arbeidsinnsats, mot tre av fire i ikkefrafallsgruppen. Det kan derfor tyde på at dersom man føler at arbeidsinnsatsen er dårlig, øker sjansene for at man dropper ut fra studiet. Det kan være ulike grunner til at man ikke er fornøyd med egen arbeidsinnsats og det kan blant annet ha med trivsel i studiesituasjonen generelt. Interessant studieprogram Sitat fra en som falt fra; Jeg var fornøyd med UiB, men fant ut at jeg ikke ønsket å jobbe med det studiet jeg hadde valgt. Ville bli lærer i stedet. Sitat fra en som har fullført; Fagene og forelesningene var interessante, selv om de ikke var direkte relevante for sektoren jeg ønsket å søke jobb innen. Pensum var bra, og temaene for forelesningene interessante. Disse sitatene indikerer at studentene ved UiB synes studiene er interessante, men at de ikke nødvendigvis passer inn i fagprofilen de ønsker seg. Blant de som har falt fra studiene sier syv 2 I spørreskjema ble spørsmålet stilt på følgende måte; Opplever/opplevde du en faglig tilhørighet gjennom studieprogrammet du går/gikk på? (kontakt med foreleser, seminarleder og lignende). 3 Alle sitatene er hentet fra det åpne kommentarfeltet i slutten av spørreskjemaet. 7

8 av ti at de finner studieprogrammet de går på interessant. Blant dem som ikke har falt fra var det så mange som ni av ti som fant studieprogrammet interessant. Tallene viser at de fleste studentene synes studiene er interessante, men at de som ikke finner studieprogrammet sitt interessant har en større sjanse for å falle fra enn dem som synes det er interessant. Det er også noen som endrer planer og interesser uavhengig av om det er et interessant studieprogram, jf. sitat over. Det er også mulig at en del av dem som faller fra har endret sine interesser fra de søkte seg inn på studieprogrammet. Endrede interesser som årsak for å bytte program viste seg å være den viktigste forklaring i frafallsundersøkelsen ved UiO (Hansen, UiO, 2009). Struktur på studiet 4 Sitat; Jeg synes det er utrolig dumt at det er så mye obligatorisk undervisning. Sitat; Synes at det kunne vært integrert mer praktisk arbeid, og gjerne mer kontakt med bedrifter i ulike studieprogram. Seks av ti studenter er fornøyd med hvordan studiene ved UiB er organisert. Blant de frafalte er det litt under halvparten som er fornøyd. Så mange som to av ti av de frafalte uttrykker at de er lite fornøyd med måten studiet er strukturert på. Det kan tyde på at de som faller fra er litt mer negative til måten studiet er strukturert på enn dem som fortsetter. Dette støttes også av tidligere undersøkelser om frafall; Over 40 prosent ønsket også mer fastlagt struktur i studiet og forbedret undervisning, og to av fem studenter ønsker at lærestedet skal tilrettelegge for et bedre sosialt miljø (Hovdhaugen m.fl. 2008). Faglig innhold i studiet Sitat; Rent faglig synes jeg forelesningene på mitt studium bærer preg av å være lite yrkesrettet og lite praktisk anvendelig kunnskap. Nær ni av ti er fornøyd med det faglige innholdet på studieprogrammet. Selv om de som faller fra er mindre positive til det faglige innholdet enn resten av respondentene, er det likevel slik at de fleste er fornøyde. Nær åtte av ti i frafallsgruppen uttrykker at de er fornøyde (svært fornøyd og litt fornøyd slått sammen) med det faglig innholdet i studiet. Dette kan tyde på at det ikke er fordi de ikke er fornøyde med det faglige innholdet som er avgjørende for at de velger å slutte uten å ta en grad. Faglig veiledning 5 Sitat; Universitetet kunne også med fordel fulgt opp studentene sine bedre. Det er først det siste semesteret at kontinuerlig oppfølging har blitt gitt. Denne har til gjengjeld gitt stort utbytte, og jeg opplever en genuin entusiasme fra veileder. Ved en slik oppfølging tror jeg flere studenter vil føle tilhørighet til studiet og fortsette løpet ut. 4 I spørreskjema ble spørsmålet stilt på følgende måte; Hvor fornøyd er du med følgende: Måten studiet er/var strukturert på? 5 I spørreskjemaet ble faglig veiledning utdypet med; veiledning ved oppgaveskriving og lignende. 8

9 I alt seks av ti studenter er fornøyd med den faglige veiledningen ved UiB. I frafallsgruppen er denne andelen på vel fire av ti, mens seks av ti blant dem som ikke har falt fra er fornøyd. Det er så mange som 23 prosent av de frafalte som sier de er lite fornøyde med den faglige veiledningen. Det må her tas i betraktning at det er flest bachelorstudenter som har svart i undersøkelsen og at denne gruppen ikke har så mye faglig veiledning som for eksempel masterstudenter har, dette kan igjen gjøre at variabelen om faglig veiledning slår mer negativt ut enn den ellers ville gjort. Det kan derfor stilles spørsmål til om forventningene til den faglige veiledningen er tilstrekkelig avklart hos respondentene. Undervisning Sitat fra noen som fortsatt studerer; Fantastisk studium og gode forelesere. Sitat; De fleste foreleserne er veldig dyktige. Vil ha flere seminarer, og seminarledere som i større grad bidrar til å skape samtale/diskusjon. Tre av fire studenter er fornøyd med undervisningen. Blant de frafalte er andelen noe lavere, 65 prosent uttrykker at de er fornøyde med undervisningen. Tallet er 79 prosent om man ser på dem som ikke har falt fra. Hvor fornøyd studentene er med undervisningen kan dermed sees i sammenheng med frafall, selv om dette ikke er en avgjørende faktor. Dette støttes også av andre undersøkelser, bla. NIFU STEP fra 2008; En del forhold som ønske om bedre undervisning og veiledning spiller også en viss rolle, men er neppe like avgjørende for beslutningen om å skifte lærested. Studentenes egne begrunnelser synes mer å henge sammen med at de vil et nytt sted enn misnøye med det lærestedet de forlot (Hovdhaugen m.fl. 2008). Studievelferd og sosiale faktorer Studievelferd og sosiale forhold ved universitetet antas å være viktige trivselsfaktorer. Tabellen under viser i hvor stor grad studentene er fornøyd med ulike sosiale faktorer. Vi skiller her på de studentene som har falt fra og de som har fortsatt studiene. Tabell 2 viser at vel åtte av ti studenter, både i frafallsgruppen og ikke-frafallsgruppen, er fornøyd med Bergen som studentby. De fleste studentene også fornøyd med både idretts- og velferdstilbud og sosiale tilbud på studiene. De er i mindre grad fornøyd med boligforhold og studieveiledning. Studenter i frafallsgruppen generelt sett litt mindre fornøyd med de sosiale forholdene enn dem som fortsetter studiene. Den eneste faktoren der det er signifikant forskjell mellom frafalls- og ikke-frafallsgruppen er det som går på hvorvidt man finner seg sosialt til rette med sine medstudenter på studiene. Personene i frafallsgruppen føler i mindre grad sosial tilhørighet. 9

10 Tabell 2. Studievelferd og sosiale faktorer. Sosiale faktorer Alle De som ikke har falt fra De som har falt fra Er fornøyd med Bergen som studentby Har funnet seg sosialt til rette med sine medstudenter Er fornøyd med idrettstilbudet Er fornøyd med velferdstilbudet Er fornøyd med det sosiale tilbudet på studiet Er fornøyd med boligforholdene Fornøyd med studieveiledningen Svaralternativene litt fornøyd og svært fornøyd er slått sammen. Svar fra hele utvalget, både nåværende og tidligere studenter. Sosialt til rette med sine medstudenter Sitat, Det er en liten følelse av sosialt felleskap på studiet man får dårlig kontakt med andre studenter. ( )Ble ikke kjent med folk som gikk på programmet. Har hørt om at det er bedre forhold på andre studieprogram ved UIB Sitat, Har falt veldig utenfor sosialt og faglig i mitt spesielle kull og bachelor hvor jeg har sett at det har vært det dårligste sosiale miljøet blant mange andre kull, og bachelorgrader. Trist men sant. Skulle ønske ting var bedre tilrettelagt for studenter som virkelig vil og at mentor ordninger for eksempel blir innført. Selv om de har så smått begynt med det nå, så er det for seint for min del. Og jeg kommer til å endre studieprogram og plass. Av de studentene i undersøkelsen som har falt fra, har seks av ti svart at de fant seg sosialt til rette med sine medstudenter. Det tilsvarende tallet for dem som ikke har falt fra er åtte av ti. Tre av ti frafalte studenter uttrykker at de ikke følte seg sosialt tilpasset med sine medstudenter, mens det for dem som ikke har falt fra kun var én av ti. Her er det en vesentlig forskjell på de to gruppene og vi kan anta at de som ikke føler seg integrert og sosialt tilpasset med sine medstudenter, har en større sjanse for å falle fra uten å ta en grad. Vi har erfaring med at mange av dem som slutter, går over til høgskolen. Her vil det være tettere oppfølging og mer klassefølelse, noe som gjerne kan passe denne gruppen bedre. En nylig avsluttet frafallsundersøkelse ved Universitetet i Oslo viser et liknende funn, der mange har oppgitt trivsel og kullfølelse som viktig for å bli på studiet (UiO, 2009). 6 Denne variabelen gir ikke signifikant utslag på forskjellen mellom de som faller fra og de som fullfører, denne tillegges derfor ikke noe vekt i den videre analysen. 10

11 Det sosiale tilbudet på studiene Sitat fra en som har fullført; Eg budde ikkje i byen. Hadde ikkje tilknytning til studentmiljøet utanom studietida og har ikke svara på spørsmål vedr. sosiale student tilhøve. Kontakt med og respons frå forelesar var variabel. I høve til masteroppgåva var kontakt og respons svært god! Sitat; Jeg trivdes utrolig bra i Bergen som studentby (beste studentby), men det sosiale på fagretningen min var veldig dårlig og det var for store aldersforskjeller på linjen som gjorde at jeg fikk venner hovedsakelig på andre fagretninger og skoler. Det er 44 prosent av de frafalte som har uttrykt at de er fornøyd med det sosiale tilbudet på studiet, mens 55 prosent av dem som ikke har falt fra sier det samme. Det er 13 prosent av de frafalte som er lite fornøyd med det sosiale tilbudet, mens 11 prosent for dem som ikke har falt fra. Det kan være et tegn på at disse som har falt fra opplevde det sosiale tilbudet som for dårlig og at dette har vært en medvirkende årsak til at de valgte å slutte. Dette spørsmålet kan muligens ha blitt oppfattet litt ulikt for de som har svart 7 og det må det tas hensyn til under analysen, men det antas likevel at variabelen er av betydning for å fange opp mulige årsaker til frafall som relaterer seg til de sosiale faktorene. Av velferdstilbudene er det kun spørsmålet om idrettstilbudet som skiller vesentlig mellom de som har falt fra (62 prosent) og dem som ikke har falt fra (72 prosent), men de fleste er fornøyde. Her er nok et større skille på grad av fornøydhet om man hadde sett på tidspunktet for når de studerte, da SiB har fått tre nye treningssentre de senere årene. 7 Sosialt tilbud på studiene kan hos noen ha blitt oppfattet mer i tråd med det vi mente med Bergen som studentby. 11

12 Omstendigheter rundt studiene Ulike omstendigheter antas å ha en sammenheng med gjennomføringsgraden ved UiB. Dette er faktorer som har med andre forhold enn ved selve studiet. Respondentene er her spurt om hvorvidt de for eksempel har flyttet til andre steder i landet eller til utlandet, og om de har fått tilbud om fulltidsjobb eller studieplass ved andre utdanningsinstitusjoner. Disse opplysningene gir et inntrykk av at det er en viss grad av mobilitet i utdanningssektoren, da flere av de som faller fra oppgir at de flytter eller bytter lærested, sammenlignet med de som fortsetter sine studier ved UiB. Tabell 3 viser hvordan studentene svarer på spørsmål om slike forhold, og er sortert etter hvor stor forskjell det er mellom frafalls- og ikke-frafallsgruppen. Tabell 3. Sammenheng mellom ulike omstendigheter rundt studiene og frafall. Omstendigheter Alle De som ikke har falt fra De som har falt fra Takket ja til tilbud fra en annen utdanningsinstitusjon * Flyttet til et annet sted i Norge * Hadde deltidsjobb ved siden av studiene * Klarte ikke å følge normal studieprogresjon Fikk tilbud om fulltidsjobb Har vært langtidssykemeldt Fikk barn i løpet av studiet Flyttet til utlandet Flervalgsspørsmål. Svar fra hele utvalget, både nåværende og tidligere studenter. * Signifikante forskjeller mellom frafalls- og ikke-frafallsgruppen Deltidsjobb Sitat; Deltidsjobben tok en del tid fra lekselesingen. Sitat; Jobbet annenhver helg - deltidsjobben gikk med andre ord utover fritiden, ikke studiene. Sitat; Hadde egentlig deltidsjobben ved siden av ikke fordi jeg absolutt trengte pengene, men fordi den var relevant for studiet. Seks av ti respondenter sier at de har eller har hatt deltidsjobb ved siden av studiene. Overraskende funn viser at det å ha deltidsjobb ikke øker sjansene for å falle fra studiene uten å ta en grad. Det viser seg at under halvparten av de som har falt fra hadde deltidsjobb, mens hele 66 prosent av dem som ikke falt fra har deltidsjobb. Det er altså flere uten deltidsjobb som faller fra. Når vi kontrollerer for hvordan deltidsjobben går ut over studiene i form av om de er fornøyd med sin egen arbeidsinnsats, viser det seg at 53 prosent (633) oppgir at de synes sin egen arbeidsinnsats var bra og 19 prosent (231) som synes den var svært bra. Dette tyder på at deltidsjobben ikke går spesielt utover opplevelse av egen arbeidsinnsats på studiet. Totalt er det kun 17 prosent (206) av de med deltidsjobb faller fra. 12

13 Mobilitet Av de andre variablene i tabell 3 som kan være med å forklare årsaker til frafall, er det spørsmålet om man har takket ja til tilbud fra annen utdanningsinstitusjon vi finner størst forskjell mellom frafalls- og ikke-frafallsgruppen. Nær én av tre i frafallsgruppen oppgir at de har ja til studieplass ved andre læresteder. Et annet moment er at flere i frafallsgruppen, én av fire, oppgir at de har flyttet til et annet sted i Norge. Dessuten har 18 prosent i frafallsgruppen svart at det har fått tilbud om fulltidsjobb. Andre variabler Bakgrunnsfaktorer som kjønn, bosted, karakterer eller foreldres utdanningsnivå viste seg å ha liten innvirkning på frafall i denne undersøkelsen. Dette funnet støttes av Hovdhaugen i undersøkelsen fra 2005, der bakgrunnsfaktorer som nevnt over viste seg å ikke å ha noen innvirkning på at studenter skifter lærested (Hovdhaugen m.fl. 2005) Kjønn Kjønnsfordelingen i undersøkelsen er på 60 prosent kvinner og 40 prosent menn. Når vi isolerer de frafalte er det 57 prosent som er kvinner og 43 prosent som er menn, og dermed er det ikke noe som tyder på at kjønn en faktor som har stor betydning for å forklare frafall i denne undersøkelsen. Når vi tar hensyn til kjønnsfordelingen i populasjonen er denne svært lik slik det fordeler seg i undersøkelsen og forskjellene mellom kvinner og menn er dermed ikke av betydning for frafallet. Alder Halvparten av dem som er falt fra i denne undersøkelsen, er i alderen år. De yngre og de eldre fordeler seg relativt likt i antall med en fjededel hver. Det er altså ikke noen tydelig retning som sier noe om at med økende alder øker sjansene for å falle fra. Dette funnet skiller seg litt fra tidligere undersøkelser både nasjonalt og internasjonalt der eldre studenter har hatt større frafall enn yngre (Aamodt 2001, Hovdhaugen m.fl. 2008, Mastekaasa & Hansen 2005, Pascarella & Terrenzini 1991, Tinto 1993). Foreldres utdanningsnivå Det er 67 prosent som har foreldre med utdanning på universitets- eller høgskolenivå, mens 32 prosent av de spurte ikke har foreldre med høyere utdanning. (Aamodt (2001) og Næss (2003) fant at det i beste fall bare var en svak og til dels ikke signifikant sammenheng mellom foreldres utdanning og frafall, mens Hovdhaugen og Aamodt (2005) finner en sterk sammenheng. I denne undersøkelsen har ikke foreldres utdanningsnivå stor innvirkning på frafallet. Dette har kanskje sammenheng med at det generelt sett er en høyere andel personer med høyere utdanning i det norske samfunnet nå enn for en del år tilbake. Økende studenttall står dermed i forhold til økt andel med høyere utdanning i foreldregenerasjonen. Karaktersnitt Bokstavsnittet på karakterene på de frafalte er relativt spredt og ikke noe som har sterk sammenheng med frafall, men en liten overvekt av karakterer fra C eller dårligere. 13

14 I utgangspunktet er det svært lite frafall på de studieprogrammene det er svært vanskelig å komme inn på, som for eksempel medisin, odontologi og psykologi. Dette henger nok sammen med at de som begynner her, har en spesiell motivasjon for akkurat dette studiet og har gjerne tatt ekstra fag for å komme inn. Dette støttes også av studier fra USA der det rapporteres om enda høyere frafallsrater, men med stor variasjon mellom universiteter avhengig av graden av selektivitet: jo vanskeligere det er å komme inn ved et universitet, jo lavere er frafallet (Tinto 1993). Tidspunkt for frafall Sitat; Jeg fortsatte studieprogrammet (ved UiO) etter fullføring av 2. studieår i Bergen, og nærmer meg ferdig med 4. studieår her. Over halvparten av de frafalte dropper ut før det har gått ett år. Etter to semester er det flest; hele 37 prosent (161 personer) av frafallet skjer da. Dette funnet støttes også av frafallsundersøkelsen som nylig ble avsluttet i Oslo, der det største frafallet (62 prosent) også var etter ett år (Hansen, UiO 2009). Den største delen av frafallet, som er tidlig i studieforløpet etter ett år, anses dermed ikke som uønsket og et problem for UiB. Men i følge Hovdhaugen kan også tiltak rettet mot frafall på førstesemester sees som viktig for å forhindre frafall (Hovdhaugen m.fl. 2008). Det er en forskjell på tidspunktet for frafall når man sammenligner bachelor og master; mens det er flest frafalte etter to semester på bachelornivå, er det prosentvis flere som faller fra etter fire semester på master. Det må imidlertid tas hensyn til at det er langt flere fra bachelornivå som totalt sett har falt fra. Studienivå Sitat fra en som falt fra på master; Kom skjevt ut i første halvår/år på mastergraden. Pga rigide regler om forlengelse av masteroppgaven så hadde jeg ikke noe annet valg enn å slutte. Det er flest på bachelornivå som faller fra. Frafall tidlig på et bachelorprogram anses ikke som det mest problematiske fra UiB sin side, men antas derimot å henge sammen med naturlig mobilitet i utdanningssektoren og måten UiB har organisert studiene i studieprogram. Dette er også en type studieatferd som det er lite UiB kan gjøre noe med. Frafall på master og særlig sent i studieløpet anses derimot som uheldig og problematisk. Grunnen er at denne studentgruppen har masse ressurser og både UiB og studenten selv har investert mye uten at det blir avlagt en grad. Fullført grad ved en annen institusjon Sitat; Har begynt på ny bachelor på BI i Internasjonal markedsføring Sitat; Eg går nå på NTNU siv.ing., kor eg vil seie arbeidsmengda er vesentlig større enn det som var tilfelle for bachelor ( ) Elles vil eg seie ansvar for eiga læring er noko ein berre kan gje dei færreaste, sjølv om studentar er vaksne. Av de 117 som har fullført studiet ved en annen institusjon, har 71 prosent (83 personer) av dem svart at de hadde planer om å ta en grad da de begynte på UIB. Det er derimot kun 4 14

15 prosent av disse 117 som har svart at de hadde planer om å fullføre studiet ved en annen institusjon, 5 prosent som skulle samle poeng og 9 prosent skulle ta noen fag som interesserer dem. 39 prosent av de 117 som har fullført studiene ved en annen institusjon hadde planer om å ta en bachelorgrad ved UiB og 33 prosent hadde planer om å ta en mastergrad/profesjon. Det er kun 10 prosent av de frafalte som fullførte en grad ved en annen utdanningsinstitusjon som sier de var lite fornøyd med det faglige innholdet i studiene. Dette tyder på at det ikke er fordi de synes det faglige innholdet er dårlig at de går over til en annen institusjon. 75 prosent (88) av de som har fullført ved en annen institusjon har foreldre med høyere utdanning, mens kun 23 prosent (27) ikke hadde foreldre med høyere utdanning. Det er altså langt flere med foreldre med høy utdanning som skifter lærested og fullfører et annet sted. Det er ikke helt klart hva dette funnet kan forklares med, men det kan tenkes at disse studentene har krav/ønsker som endres underveis og generelt stiller høye krav til utdanningstilbudet fordi foreldrene har erfaring med utdanningsinstitusjoner fra sin egen utdanning. Av de som fullførte graden ved en annen institusjon er det 49 prosent (57) som sier de er litt fornøyd med undervisningen og 21 prosent (24) som sier de er svært fornøyd med undervisningen. For pensum er det mye det samme funnet. For struktur og fysisk læringsmiljø er det litt lavere tall, men samme tendens. Mens for faglig veiledning, studieveiledning og tilbakemelding på egen læring er det litt flere som har uttrykt seg negativt om tilbudet som har fullført ved en annen utdanningsinstitusjon. Det er 60 prosent (70) av de som fullførte studiet ved en annen utdanningsinstitusjon som sier at de ikke opplevde faglig tilhørighet på studiet. Dette er et høyt tall, og det kan tyde på at denne variabelen er den som sterkest er med å gi en forklaring på frafall. Vi vet at mange går fra universitet til høgskoler, det er mulig den faglige tilhørigheten oppleves som sterkere på høgskoler og at det er de som søker mer klasseundervisning og tettere oppfølging som fullfører ved en annen utdanningsinstitusjon (Hovdhaugen m.fl. 2008). Det må tas i betraktning at de respondentene som har fullført en grad ved en annen utdanningsinstitusjon, sannsynligvis har vært tilknyttet sin nye utdanningsinstitusjon over en lengre periode enn studietiden ved UiB samt avlagt en grad der, og derfor hadde de større sjanse for å oppleve en sterkere form for faglig tilhørighet ved den andre institusjonen. Hvilke intensjoner og motivasjon har de som begynner ved UiB? Sitat fra en som studerte andre fag for å samle poeng til å komme inn på en profesjonsutdanning; Jeg måtte bruke tid på å komme inn på det studiet jeg ville gå på (medisin), så jeg har ikke nok studielån til de siste årene på profesjonsstudiet i medisin. Sitat fra en som studerte mer enn planlagt; Planen var bachelor, men endte opp på master. Det er 87 prosent som har planer om å ta en grad når de begynner på et studieprogram og av disse er det 57 prosent som har tenkt å ta master eller fullføre profesjonsutdanning og 30 prosent som har planer om å ta en bachelorgrad. Men 18 prosent av de som hadde planer om å ta en grad, har likevel falt fra. 28 prosent av de som hadde planer om å ta en bachelorgrad og 13 prosent av de som hadde planer om å ta master/profesjonsstudie, faller likevel fra. 15

16 Av de som ikke hadde planer om å ta en grad, er det flest av de som faller fra som skulle ta noen emner som interesserer dem, eller samle poeng til et annet studium eller fullføre graden ved en annen utdanningsinstitusjon. Intern mobilitet Intern mobilitet må også påregnes, med dette menes studenter som går fra et studieprogram til andre studieprogram internt på UiB. Dette måles ikke direkte i denne undersøkelsen og det regnes dermed ikke som frafall. Men vi har stilt et spørsmål som avdekker at det er 67 prosent som begynner først på det studieprogrammet de har tenkt å ta en grad i, mens 18 prosent begynner på et annet program først. Dette kan tyde på at vi må regne med en intern og ekstern mobilitet på ca 18 prosent ved UiB. Det viser seg at 19 prosent av de som først begynner på det studieprogrammet de har tenkt å ta en grad i, faller fra. Det kan tyde på at de endrer interesser eller mening underveis, ikke finner studieprogrammet interessant nok eller at det ikke er som de hadde trodd. Dette støttes også av UiO sin nylig avsluttete frafallsundersøkelse der en stor del av studentene skifter program fordi interessene endrer seg (UiO 2009). Studentbarometeret 2007 ved UiB viste intern mobilitet på 24 prosent. 16

17 Problemstilling og definisjoner Definisjon av frafall i denne undersøkelsen Frafall defineres som; studenter som er tatt opp til et studieprogram 8 på UiB, og som ikke er registret som student siste semester, og som ikke har oppnådd en grad enten på studieprogrammet de ble tatt opp til eller på tilsvarende studienivå, og som heller ikke er i permisjon. Ulike typer frafall Det er et poeng å kunne skille mellom ulike former for frafall. Det er her kun sett på frafall ut fra et institusjonsperspektiv, altså hvorvidt studentene har avsluttet sine studier ved UiB. Hvorvidt de har fortsatt sine studier ved andre universiteter eller høyskoler, har vi hatt begrensede muligheter til å si noe om i denne undersøkelsen. Frafall sent i et studieprogram eller på masternivå er uheldig både for institusjonen UiB og for studentene selv, mens frafall etter ett til to semester kan være den mobilitet som utdanningssektoren er forventet å ha. Frafall på studienivå Når vi ser på frafall blant alle studentene som utgjorde grunnlaget for undersøkelsen, ser vi av tabell 4 at det er flere studenter som faller fra på bachelornivå enn på master- og profesjonsstudier. 73 prosent av frafallet skjer på bachelornivå, 14 prosent frafall fra 2-årig master, 11 prosent fra integrert master og kun 2 prosent frafall fra profesjonsstudium. Andelen frafalte studenter i undersøkelsen ligger noe under andelene i hele populasjonen (registeropplysninger). Tabell 4. Studenter som faller fra studier etter studienivå. Frafall i hele populasjonen Bachelorprogram 2-årig master Integrert master Profesjons studium Totalt Prosentandeler Antall observasjoner Frafall fra fakultetene Det er mest frafall på allmennfakultetene. Dette funnet støttes av tidligere undersøkelser, og som Hovdhaugen m.fl. skriver: Det er et forholdsvis høyt frafall fra universitetsutdanning innen humaniora, samfunnsvitenskap og realfag. Imidlertid er dette ikke noe som er særnorsk, i mange utdanningssystem som har relativt liten grad av seleksjon i opptaket (såkalt open access ) er det et høyt frafall (se f eks Tinto 1993, Dearing report 1997) (Hovdhaugen m.fl., 2008). Ved UiB er det totalt sett høyest antall studenter ved HF- og SV-fakultetet, og det er naturlig nok flest fra disse fakultetene som har deltatt i undersøkelsen, noe det tas det hensyn til i analysen. Allmennfakultetene har en profil som gjør at det ved disse fakultetene er langt flere som tar enkeltfag enn det er ved de andre fakultetene. Det er også her det tilbys flest undervisningsfag, som for eksempel språk og historie. Dette er fag som enkelt lar seg kombinere med andre studieprogram og som de kan bruke i videre i sin utdanning. Dette gjør at frafall etter ett år på allmennfakultetene ikke regnes som like problematisk som om de faller fra senere i studieløpet. 8 Årsstudier er ikke tatt med i denne undersøkelsen. 17

18 Tabell 5. Andelen frafalte studenter fordelt etter fakultet. Studenter i Hele populasjonen* undersøkelsen** Ikke Ikke Frafall frafall I alt Frafall frafall I alt Det humanistiske fakultet Det juridiske fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det medisinsk- odontologiske fakultet Det psykologiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Alle Antall observasjoner *Omfatter alle studenter ved UiB i perioden samt registrerte studenter i vårsemesteret 2009 **Alle som har svart på spørreundersøkelsen Tabell 5 viser at det er en viss skjevhet i undersøkelsen når vi ser på studenter som har falt fra versus studenter som ikke har falt fra. Dette kommer vi tilbake til under metodiske problemstillinger senere. Frafall fra sektoren Det er uheldig og lite ønskelig med et frafall fra sektoren, altså at studentene slutter på høyere utdanning uten å fullføre graden ved denne eller en annen utdanningsinstitusjon. Det ansees som svært uheldig når studenter faller fra et masterstudium. Grunnen til at det ansees som uheldig, er at dette er studenter med ressurser som har kommet langt i et studieløp og som både studenten selv og institusjonen har investert mye i. Studentene kan selv oppleve det som negativt ikke å ha fullført graden på programmet de startet på, og institusjonen mister studiepoengfinansieringen og gradsoppnåelsen til studenten. Det er likeledes uheldig om studenter som nærmer seg slutten på et bachelorprogram slutter før avlagt grad eller avslutter ved en annen institusjon. Disse studentene kan i større grad tenkes å komme tilbake til sektoren og fullføre graden ved en annen utdanningsinstitusjon, men det er uheldig for institusjonen som mister studenter etter å ha investert flere år i utdanningsløpet. Mobilitet UiB anser det derimot ikke som problematisk at en del studenter slutter etter ett år på et bachelorprogram. Denne formen for frafall regnes som forventet frafall og er mer naturlig mobilitet. Mange studenter tar ett år før de har bestemt seg for hvilken utdanning de ønsker å satse på, de ombestemmer seg og skifter interesser, noe også den nylig gjennomførte frafallsundersøkelsen ved UiO viser (H.S. Hansen, UiO 2009). De videreutdanner seg, tar et språkfag eller et annet undervisningsfag som tradisjonelt kan gi nytte i tillegg til en annen utdanning. Ved UiB har vi ikke opptak til emner, studentene begynner enten på et studieprogram eller på et årsstudium. I en rekke fag er det vanskeligere å komme inn på årsstudier, noe som fører til at mange søker seg inn på et studieprogram selv om de bare ønsker å studere ett år. UiB må derfor regne med et relativt høyt frafall etter ett år på enkelte bachelorprogram. 18

19 Planlagt frafall Det er også studenter som ikke har planlagt å ta en grad, men derimot kun vil ta noen emner for så å gjøre noe annet. Det er 13 prosent av de som har svart på undersøkelsen som oppgir at de ikke hadde planer om å ta en grad da de begynte å studere 9, og dette frafallet ansees ikke som så problematisk fordi det var planlagt fra studentens side. Institusjonsperspektivet på frafall I denne undersøkelsen er det brukt et såkalt institusjonsperspektiv på frafall. Med det forstås det som frafall kun dersom studenter har sluttet å studere ved institusjonen UiB, og det regnes dermed ikke som frafall dersom studenter går over fra ett studieprogram til et annet ved institusjonen. Denne måten å tolke frafall på er forskjellig fra for eksempel Universitetet i Oslo sin nylig avsluttete undersøkelse, der de har sett på frafall fra studieprogram. Studentflyt Frafall kan også sees i et sektorperspektiv, med tanke på at studenter som slutter ved én utdanningsinstitusjon gjerne flytter over til andre læresteder. Denne undersøkelsen har gitt indikasjoner på at det eksisterer en viss grad av mobilitet mellom de ulike lærestedene i Norge, men vi har her hatt begrensede muligheter for å si noe om studentflyt og gjennomføring hele i universitets- og høyskolesektoren. Årsaker til frafall Ut fra registerdata er det mulig å kartlegge hvor stort frafall det har vært fra UiB. Ved å gjennomføre en slik trivselsundersøkelse, var intensjonen å bli bedre rustet til å forstå årsakene til frafall. For å finne forskjellene på de som fullfører og de som faller fra, ble det reist tre overordnete spørsmål som kan samles i tre hovedkategorier. Dette dannet problemstillingen vi ønsket å få svar på: Hvor fornøyd var studentene med faglige og studiekvalitative forholdene? Hvor fornøyd var studentene med studievelferden og sosiale forhold? Hvilke andre omstendigheter påvirker gjennomføring og frafall? 9 Det er en del av disse som likevel har eller holder på å avlegge en grad ved UiB. 19

20 Figur 1. Modell Faglige faktorer Studievelferd og sosiale faktorer FRAFALL Omstendigheter rundt studiene Bakgrunnsvariabler som alder, kjønn og foreldres utdanningsbakgrunn ble også kartlagt, men valget falt på å konsentrere analysen rundt de tre årsaksforklaringene i modellen. I tillegg ble variabler som omhandlet intensjoner og planer studenter hadde da de begynte å studere trukket inn for å belyse årsakene til frafall. 20

21 Bakgrunn for prosjektet, data og metode Kort om bakgrunnen for prosjektet Frafall generelt regnes som negativt for utdanningsinstitusjoner. Sett fra et nasjonalt perspektiv er det imidlertid ikke problematisk med mindre det dreier seg om frafall fra utdanningssektoren. Studiegjennomføring er viktig sett både fra et institusjonsperspektiv og ut fra et individperspektiv. Etter at Kvalitetsreformen ble innført i Norge i 2003, har det vært mer fokus på frafall av studenter ved universiteter og høgskoler. Dette henger blant annet sammen med at den nye finansieringsformen som ble innført med Kvalitetsreformen gjorde frafall mer problematisk for institusjonene. For UiB er det viktig å dimensjonere studieprogrammene riktig for å utnytte kapasiteten best mulig samt å tilpasse UiB til de mobilitetsmønstrene som studentene har. For enkeltindividet kan det være uheldig om man dropper ut fra et studieprogram man har planlagt å ta en grad i. Lærestedene har iverksatt ulike former for tiltak for å begrense frafall i form av studiekvalitetsfremmende tiltak, noe som tidligere undersøkelser har vist kan ha en positiv effekt på frafall. Tidligere undersøkelser om frafall fra universiteter og høgskoler har vist at det i Norge har vært en økning i antall studenter som faller fra. Det finnes mange grunner til at studenter forlater sitt lærested. Tidligere studier av frafall i høyere utdanning i Norge har i stor grad vært basert på registerstatistikk, og har først og fremst vært opptatt av å finne nivået på frafallet, snarere enn forklaringer til det. I den grad de har prøvd å forklare frafall har det vært med utgangspunkt i bakgrunnsvariabler (se f eks Aamodt 2001 og Mastekaasa & Hansen 2005) (Nordhaugen, Frølich og Aamodt, NIFU STEP 2008). Statusrapporten fra vår 2008 som kartla frafallet ved UiB dannet grunnlaget for å gå i gang med prosjektet som kombinerer registerdata fra Felles Studentsystem (FS) med en spørreundersøkelse. Utdanningsutvalget ved UiB ønsket at en satte i gang en mer omfattende undersøkelse for å avdekke mer om årsaker til at studenter slutter og faller fra studieprogrammet de har begynt på., til forskjell fra tidligere undersøkelser om frafall i Norge, som NIFU STEP 2008, UiO 2009 og Hovdhaugen 2005, som har konsentrert seg om bachelorprogram og de frie studiene. Prosjektet er forankret hos universitetsledelsen ut fra et ønske om å få et system for analyser av frafall på institusjonsnivå som grunnlag for riktigere dimensjonering av studietilbud. Dette kan i det videre følges opp på fakultetsnivå for eksempel med lokale undersøkelser, både kvalitative og kvantitative. Det overordnete prosjektet ønsket å kartlegge følgende: - hvor stort er frafallet fra UiB? - hvilke typer frafall har vi, og hvordan forholder vi oss til disse? - hva er årsakene til at studenter faller fra? - hva kjennetegner studentene som faller fra? - hva kan UiB gjøre annerledes for eventuelt å begrense frafall? Ut fra bakgrunnen for igangsetting prosjektet har mange av disse problemstillingene blitt belyst. Ved å kartlegge hvordan studentene ved UiB vurderer ulike trivselsfaktorer, kom det frem informasjon om hvorvidt det var forskjeller mellom dem som fullførte eller som fortsatt var aktive studenter og dem som avsluttet studiene før de oppnådde en grad. 21

22 Resultatet av denne undersøkelsen viser at det er en stor grad av tilfredshet blant studenter ved UiB, både når vi ser på faglige og sosiale trivselsfaktorer. Noen av disse kan til en viss grad sees i sammenheng med studiegjennomføring og frafall. Dette gir imidlertid ikke et fullstendig bilde av årsaker til frafall. Undersøkelsen har vist at allmennfakultetene opplever høyere andeler av frafall enn profesjonsstudiene. Dette må sees i sammenheng med at ulike fakulteter har ulike fagprofiler, og motivasjonen blant studentene må dessuten antas å være forskjellig fra fakultet til fakultet. Det eksisterer dermed en kompleksitet som ikke kommer godt nok frem i denne undersøkelsen. Det kan derfor nødvendig å gjøre videre analyser i fagmiljøene, hvor det er best kompetanse. I tillegg gir ikke denne undersøkelsen svar på hvor det blir av studenter som slutter ved UiB. Noen av dem som har svart på undersøkelsen oppgir at de flytter og/eller bytter studiested, men det gir ikke et fullstendig bilde av studentflyt i utdanningssektoren. Organisering av prosjektet ved UiB Prosjektledelsen og prosjektgruppen er knyttet til Utdanningsavdelingen ved UiB. Prosjektet ble ledet at Torunn Valen Mikalsen, og ble organisert med en styringsgruppe, en referansegruppe og en prosjektgruppe. Analysegruppen ved UiB, som rapporterer til Universitetsdirektøren, er styringsgruppe for prosjektet. Referansegruppen har bestått av fakultetsrepresentanter, fra fagmiljøene og administrasjonen. Denne gruppens oppgave var å sikre at relevante problemstillinger i fagmiljøene ble løftet frem i prosjektet. Nasjonalt arbeid med frafall Denne undersøkelsen har tatt for seg trivsel og frafall av studenter ut fra et institusjonelt perspektiv. Hvor studentene blir av når de slutter ved UiB, sier ikke denne undersøkelsen noe om. Det pågår derfor et nasjonalt arbeid innen frafall i Norge der en rekke universitet og høgskoler i Norge deltar, blant annet UiB. Flere av disse institusjonene har gjort egne frafallsundersøkelser. Målet med dette nasjonale arbeidet er å komme frem til en felles definisjon av frafall og å få bedre forståelse av studentflyt og sektormobilitet. Valg av metode og design Metoden som ble benyttet i denne undersøkelsen var kvantitativ tabellanalyse med prosentuering. Vi ønsket å finne forklaringsfaktorer for trivsel og se disse i sammenheng med frafall. Derfor valgte vi å kontrollere svarene i undersøkelsen opp mot opplysninger om gjennomføring og frafall. Spørsmålene som er stilt i denne undersøkelsen ble valgt ut på bakgrunn av tidligere undersøkelser om frafall ved utdanningsinstitusjoner i Norge (NIFU STEP, Hovdhagen m.fl. 2008) der studiekvalitetsfremmende tiltak for å bedre studentenes læring og bedre gjennomføringen synes å ha en effekt for å dempe frafall. Videre vises det i NIFU STEPrapporten til at bedring av læringsmiljø, bedre veiledning og oppfølging har en like relevant effekt på frafall som studentenes læring. Det antydes at slike generelle tiltak kan være mer effektive mot frafall enn mer spesifikke tiltak. Ulempen er gjerne at det er vanskelig å måle hvilke tiltak som virker. Spørsmålene ble delt inn i tre hovedkategorier og satt inn i et spørreskjema for på denne måten å avdekke om det var forhold som hadde en sammenheng med frafall. Det passet derfor 22

23 å lage et spørreskjema med faste svaralternativ, og med et åpent kommentarfelt på slutten. Dette sikrer etterprøvbarheten ved at undersøkelsen kan gjøres igjen til nye grupper studenter om man ønsker å sammenligne svarene over tid. Det er benyttet frekvenser, bivariate krysstabeller og pivottabeller i undersøkelsen. Data består av registerdata fra Felles Studentsystem (FS) og spørreskjemasvar fra undersøkelsen ble sendt ut til et representativt utvalg av nåværende og tidligere studenter. Måling av frafall Undersøkelsen er gjort ved å ta et representativt utvalg blant alle studenter som har vært registrert ved UiB etter at kvalitetsreformen ble innført. Hvordan utvalget ble trukket beskrives nærmere under avsnittet utvalg og metodiske problemstillinger. Frafallet blant studentene ble målt ut fra registerdata (FS). Hver enkelt student kunne følges i en seksårsperiode ( ), og fra dette kunne det kartlegges når i studiene frafallet skjedde. Store deler av frafallet skjedde tidlig i studiene. Tabell 6. Frafalte studenter etter antall semester. Antall semester Antall Prosentandel semester eller mer 44 1 Alle Tabell 6 viser at seks av ti frafalte studenter sluttet før de tok fatt på andre studieår. Styrker og svakheter ved metoden Institusjonsperspektivet i denne undersøkelsen gjør at vi kun får tall på de som har sluttet ved UiB og ikke dersom de har byttet studieprogram internt. Det er også begrensede muligheter for å finne ut av om studentene som har sluttet har gått over til andre studiesteder, da det ikke finnes registeropplysninger om dette. Dette gir et noe begrenset perspektiv på gjennomføring og mobilitet i universitets- og høyskolesektoren. En mulig svakhet ved å bruke kvantitativ metode fremfor en kvalitativ tilnærming er at man ikke får anledning til å gå mer i dybden på enkelte områder der tidligere undersøkelser har vist interessante funn, for eksempel hva studentene mener er viktigst innenfor de sosiale faktorene. Med intervju kunne man også fått avdekket andre sider ved studentenes opplevelse av hvilke faktorer som er av betydning for å slutte eller eventuelt fullføre. Dette ble i denne omgang valgt bort på grunn av ressurser. Men i det åpne kommentarfeltet var det mange som ga fyldige kommentarer. Dette gjorde at vi klarte å fange opp nyanser og synspunkt blant 23

Studiefrafall og mobilitet

Studiefrafall og mobilitet Studiefrafall og mobilitet Undersøkelse om studentenes opplevelse av trivsel og kvalitet i studiene Island, november 2009 Torunn Valen Mikalsen Torunn Valen Mikalsen Agenda Bakgrunn Frafallsundersøkelsen

Detaljer

Rapport. Omfang og årsaker til frafall ved Universitetet i Bergen

Rapport. Omfang og årsaker til frafall ved Universitetet i Bergen Rapport Omfang og årsaker til frafall ved Universitetet i Bergen Undersøkelse om studentenes opplevelse av trivsel og kvalitet i studiene Utdanningsavdelingen, Universitetet i Bergen 2009, Torunn Valen

Detaljer

Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB

Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB 1 of 6 Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB UiB ønsker å kartlegge omfanget av gjennomføring ved institusjonen. Denne spørreundersøkelsen skal hjelpe å finne svar på hva UiB som utdanningsinstitusjon

Detaljer

Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon

Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon Februar 2013 Antall svar: 32 (alle programstudenter invitert) Besvarelser fordelt på kull Høsten 2009 1 3.1 % Høsten 2010 9 28.1 % Høsten

Detaljer

Troløse studenter på vandring. Om frafallsproblematikken i UH-sektor

Troløse studenter på vandring. Om frafallsproblematikken i UH-sektor Elisabeth Hovdhaugen Troløse studenter på vandring. Om frafallsproblematikken i UH-sektor Foredrag for FS Brukerforum Hva er frafall? Studenter som slutter i utdanningen før de har oppnådd en grad. Er

Detaljer

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Februar 2014 Alle programstudenter var invitert. Antall svar: 34 Besvarelser fordelt på kull Høsten 2008 1 Høsten 2009 2 Høsten 2010 1 Høsten

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 124/15 26.11.2015 Dato: 16.11.2015 Arkivsaksnr: 2015/12488 Studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og frafall oppfølging av etatsstyringsmøtet

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Norske studenter bruker minst tid på studiene

Norske studenter bruker minst tid på studiene Norske studenter bruker minst tid på studiene Norske bachelorstudenter bruker i gjennomsnitt 32 timer på studiene og 11 timer på lønnet arbeid ukentlig. En internasjonal sammenligning viser at svenske

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall Renatesenteret Realfagbygget 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2008/9203 2008/8644 1.10.2009 Sluttrapport fra prosjektet MATRISE MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet Rekruttering

Detaljer

Sammendrag av studentevalueringen våren 2009

Sammendrag av studentevalueringen våren 2009 Sammendrag av studentevalueringen våren 2009 Historie bachelor Undersøkelse gjort våren 2009 Bakgrunn 76 svarte på undersøkelsen. (76 respondenter). 36,8 % er 19-21 år, og 32,9 % er 22-25 år. 60,8 % av

Detaljer

Studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og frafall oppfølging av etatstyringsmøtet

Studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og frafall oppfølging av etatstyringsmøtet UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: Sak 52/15 Studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og frafall oppfølging av etatstyringsmøtet Drøftingssak Notat fra Studieadministrativ

Detaljer

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer

Detaljer

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Februar 2015 Alle programstudenter var invitert. Antall svar: 47 1) Generelle spørsmål Besvarelser fordelt på kull Høsten 2014 15 31.9 %

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 144/17 30.11.2017 Dato: 17.11.2017 Arkivsaksnr: 2017/14290 Gjennomføring i studiene - oppfølging av styresak 124/15 Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Vedlegg 2. Krysstabeller. Studieløp og mobilitet - en undersøkelse blant bachelorstudenter ved Universitetet i Oslo.

Vedlegg 2. Krysstabeller. Studieløp og mobilitet - en undersøkelse blant bachelorstudenter ved Universitetet i Oslo. Vedlegg. Krysstabeller. Studieløp og mobilitet - en undersøkelse blant bachelorstudenter ved Universitetet i Oslo. Tabell. Tidligere studieerfaring og studiegjennomføring. N=119 Spm.. Hadde du studert

Detaljer

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier Førskolelærerstudentenes yrkesplaner Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Forord Hensikten med dette notatet er å belyse i hvilken grad studentene innenfor førskolelærerutdanningen ønsker

Detaljer

Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 2013

Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 2013 Elisabeth Staksrud, Undervisningsleder Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 3 (vedlegg studiekvalitetsrapporten 4) «[jeg vil] lære mer om mediene og hvordan de påvirker massene» Student på årsenheten

Detaljer

Harald Åge Sæthre, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Anders Husebø, Matematisk fagutvalg Kristine Lysnes, Matematisk institutt

Harald Åge Sæthre, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Anders Husebø, Matematisk fagutvalg Kristine Lysnes, Matematisk institutt Harald Åge Sæthre, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Anders Husebø, Matematisk fagutvalg Kristine Lysnes, Matematisk institutt Hvordan driver vi evaluering nå? Evaluering av enkeltemner Programevaluering

Detaljer

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 20.11.14 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2014/17380 Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer for

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Frafall ved den integrerte lektor- og adjunktutdanningen ved UiB

Frafall ved den integrerte lektor- og adjunktutdanningen ved UiB Frafall ved den integrerte lektor- og adjunktutdanningen ved UiB Kristian Mjåland Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier Notat 3-2011 Uni Rokkansenteret, Stein Rokkan senter for flerfaglige

Detaljer

INNKALLING EKSTRAORDINÆRT FAKULTETSSTYREMØTE 18. august 2010

INNKALLING EKSTRAORDINÆRT FAKULTETSSTYREMØTE 18. august 2010 DET PSYKOLOGISKE FAKULTET UNIVERSITETET I BERGEN INNKALLING EKSTRAORDINÆRT FAKULTETSSTYREMØTE 18. august 2010 Det innkalles med dette til møte i fakultetsstyre onsdag 18. august, kl.11:00 på styrerommet

Detaljer

Rapport - Studentbarometeret 2009

Rapport - Studentbarometeret 2009 Rapport - Studentbarometeret 2009 Hovedfunn 89% av studentene trives (samme som 2007) ved UiB. Videre svarer 79% at de føler faglig tilhørighet, mens 64% svarer at de føler sosial tilhørighet til studiet

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2005-2006 PROGRAM FOR ANTIKK KULTUR OG KLASSISK TRADISJON, MASTER (MA) Saksnr. 05/18619

ÅRSRAPPORT 2005-2006 PROGRAM FOR ANTIKK KULTUR OG KLASSISK TRADISJON, MASTER (MA) Saksnr. 05/18619 ÅRSRAPPORT 2005-2006 PROGRAM FOR ANTIKK KULTUR OG KLASSISK TRADISJON, MASTER (MA) Saksnr. 05/18619 1. Oversikt over studietilbudet 1.5 Beskrivelse av eventuelle endringer som er gjort i studietilbudet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Gjennomstrømning og frafall for Generation Me - skiller de seg fra tidligere generasjoner?

Gjennomstrømning og frafall for Generation Me - skiller de seg fra tidligere generasjoner? Elisabeth Hovdhaugen Gjennomstrømning og frafall for Generation Me - skiller de seg fra tidligere generasjoner? Presentasjon, Nasjonalt studieadministrativt seminar, Stavanger Om Generation Me Hvem er

Detaljer

Hvorfor studere i utlandet? Norske studenters motivasjoner og barrierer for å ta et studieopphold i et annet land en kvantitativ analyse

Hvorfor studere i utlandet? Norske studenters motivasjoner og barrierer for å ta et studieopphold i et annet land en kvantitativ analyse Norske studenters motivasjoner og barrierer for å ta et studieopphold i et annet land en kvantitativ analyse SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØGRE UTDANNING Mars 2010 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Innledning...

Detaljer

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?»

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Av Synnøve Fluge, studiekonsulent SVT Innledning: Denne rapporten tar sikte på å dokumentere og formidle hvordan

Detaljer

Gjennomføringsundersøkelsen våren 2014 Institutt for medier og kommunikasjon

Gjennomføringsundersøkelsen våren 2014 Institutt for medier og kommunikasjon Undervisningsleder Elisabeth Staksrud Gjennomføringsundersøkelsen våren 2014 Institutt for medier og kommunikasjon (vedlegg 1 til studiekvalitetsrapporten 2014) Metode Studenter ved IMK som leverte masteroppgave

Detaljer

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Årsrapport 2013 Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo 1. Det viktigste studiekvalitetstiltaket for programmet i 2013. Beskrivelse:

Detaljer

Rapport fra «Evaluering av bachelorprogrammet i samfunnsgeografi 2013/2014»

Rapport fra «Evaluering av bachelorprogrammet i samfunnsgeografi 2013/2014» Rapport fra «Evaluering av bachelorprogrammet i samfunnsgeografi 2013/2014» Rapporten er basert på 16 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot den lave svarprosenten på 11%. Besvarelsene

Detaljer

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på studenter ved UiB Rapport for Karrieresenteret av Turid Vaage ideas2evidence rapport 7/2012 September 2012 Kort om rapporten Denne rapporten bygger på data

Detaljer

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for økonomi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 Utdanningsmelding Institutt for økonomi 1. Generell omtale av

Detaljer

Institusjons- og programfrafall ved UiB

Institusjons- og programfrafall ved UiB Institusjons- og programfrafall ved UiB Innholdsfortegnelse Innledning... 2 1 Definisjon... 2 2 Datasett... 2 3 Institusjonsfrafall... 3 3.1 Når faller studentene fra?... 3 3.1.1 Bachelornivå... 3 3.1.2

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Styre: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Styresak: 49/ 2014 Møtedato: 09.09.14 Dato: 02.09.2014 Arkivsaksnr: 2014/8254-BGR Orientering om opptak

Detaljer

Evaluering av Aorg210 våren 2010

Evaluering av Aorg210 våren 2010 Evaluering av Aorg210 våren 2010 Denne evalueringen er basert på evalueringsskjema som ble delt ut på siste forelesning onsdag 28.04. Det ble samlet inn 11 besvarelser av i alt 33 oppmeldte studenter til

Detaljer

1. studenter. 3. administrativt ansatte

1. studenter. 3. administrativt ansatte Bli kjent Hvem er vi og hvem er dere? Hvor mange i salen er 1. studenter 2. forelesere/lærere 3. administrativt ansatte 4. Ingen av delene Hva er en C? Synes du at C er en 1. God karakter 2. Middels god

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

ZA4986. Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4986. Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway ZA4986 Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 260 STUDENTS AND HIGHER EDUCATION REFORM Ditt lokale intervjuernummer Postnummer (zipcode)

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 7 /2015

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 7 /2015 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 7 /2015 Espen Solberg og Pål Børing NHO-bedrifter har stor tro på samarbeid om høyere utdanning Tall fra NHOs kompetansebarometer 2015 viser at mer enn 8 av 10 NHO-bedrifter

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det medisinsk-odontologiske fakultet

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det medisinsk-odontologiske fakultet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Referanse Dato 2011/10969-KARVA 25.01.2012 Utreding av frafall på studieprogrammet bachelor i human ernæring Programutvalg for ernæring fikk 27.09.2011 i oppdrag

Detaljer

Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010

Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010 Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010 Innledning Denne evalueringsrapportens hovedkilde er en surveyundersøkelse som ble gjennomført på siste forelesning (20.04.2010). Svarene fra surveyundersøkelsen

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007

LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007 LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007 Innledning Formål med prosjektet: Fordel for Høgskolen i Hedmark Fordel/utbytte for deg Progresjon på prosjektet Taushetsplikt/anonymitet Interessert

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier.

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier. US-SAK NR: 35/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): FAYE BENEDICT ARKIVSAK NR: 2013/868 Gjennomføring og studiekvalitet

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN IRS-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN IRS-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved IRS-fak 2009-2013... 6 Arktisk friluftsliv (opprettet i 2013, derfor er det svært lite data tilgjengelig)...

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:...

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:... Undersøkelse om utdanningsvalg www.naturfagsenteret.no/vilje-con-valg Dette spørreskjemaet har spørsmål om deg og dine kriterier, forventninger og planer knyttet til utdannings- og yrkesvalg. Begynnerstudenter

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

St.meld. nr. 11 (2001-2002)

St.meld. nr. 11 (2001-2002) St.meld. nr. 11 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning Tilråding fra Utdannings- og forskningsdepartementet av 8. mars 2002, godkjent i statsråd

Detaljer

Rapport om frafall ved HSL-fakultetet, UiT. Skrevet og utarbeidet av Leiv Marsteintredet, Førstelektor, ISS, UiT. Juni 2010.

Rapport om frafall ved HSL-fakultetet, UiT. Skrevet og utarbeidet av Leiv Marsteintredet, Førstelektor, ISS, UiT. Juni 2010. Rapport om frafall ved HSL-fakultetet, UiT. Skrevet og utarbeidet av Leiv Marsteintredet, Førstelektor, ISS, UiT. Juni 2010. 1 Innledning Foranledningen for denne rapporten ligger i et initativ om å avdekke

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN HELSE-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN HELSE-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved Helse-fak 2009-2013... 6 Bioingeniør... 8 Biomedisin... 13 Ergoterapi (ikke komplett datagrunnlag)...

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik 2 Politisk kontekst Education at a Glance/OECD (2010): 3,3 millioner studenter studerte utenfor hjemlandet sitt i 2008 Mange motiver for å

Detaljer

Populasjon og responsrater

Populasjon og responsrater Formålet med analysen er å tjene som grunnlag for diskusjon om hvilke spørsmål i spørreskjemaet som ikke er gode nok hva gyldighet (validitet) 1 og pålitelighet (reliabilitet) 2 i undersøkelsen angår.

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

Innledning. www.studiebarometeret.no 2

Innledning. www.studiebarometeret.no 2 Innhold Innledning... 3 Del 1: Oversikt over bruk av undervisningsformer og hvor godt de fungerer... 4 Hvilke undervisningsformer benyttes, i følge studentene?... 4 Hvilke undervisningsformer fungerer,

Detaljer

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram ST-PSYK Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram ST-PSYK Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Læringsmiljøundersøkelsen 20 UiT Grafikkrapport Studieprogram ST-PSYK Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Indeks Om undersøkelsen 3 2 Status for studieforløpet 4 3 Tidsbruk 9

Detaljer

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014 EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014 Rapporten er basert på 19 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot svarprosenten på 43. Besvarelsene er anonymisert og

Detaljer

Spørreopplegget i årets utgave av Studiebarometeret vil i stor grad ligne på fjorårets opplegg:

Spørreopplegget i årets utgave av Studiebarometeret vil i stor grad ligne på fjorårets opplegg: Denne analysen beskriver hvilke tiltak institusjonene kan gjøre for å oppnå høy svarprosent på spørreundersøkelsen Studiebarometeret. Analysen baserer seg på erfaringer fra pilotundersøkelsen som ble gjennomført

Detaljer

Studieveiledningens rolle: oppfølging av studenter ved Universitetet i Bergen

Studieveiledningens rolle: oppfølging av studenter ved Universitetet i Bergen Studieveiledningens rolle: oppfølging av studenter ved Universitetet i Bergen Ingvild Greve, underdirektør ved Utdanningsavdelingen Ronald Worley, studiesjef ved Det humanistiske fakultet Et tilbakeblikk

Detaljer

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram M-PSY Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram M-PSY Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Læringsmiljøundersøkelsen 1 UiT Grafikkrapport Studieprogram M-PSY Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Indeks 1 Om undersøkelsen 3 2 Status for studieforløpet 4 3 Tidsbruk 9

Detaljer

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram PSYKPRO Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram PSYKPRO Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Læringsmiljøundersøkelsen 211 UiT Grafikkrapport Studieprogram PSYKPRO Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Indeks 1 Om undersøkelsen 3 2 Status for studieforløpet 4 3 Tidsbruk

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved NT-fak 29-213... 6 Frafall 5-årige masterprogram ved NT-fak 29-213... 7 Masterprogrammet i energi,

Detaljer

Høsten SAMPOL 212: Political Mobilization: Social Movements, Organizations, and Political Parties. Evalueringsrapport

Høsten SAMPOL 212: Political Mobilization: Social Movements, Organizations, and Political Parties. Evalueringsrapport UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for Sammenliknende Politikk Høsten 9 SAMPOL 1: Political Mobilization: Social Movements, Organizations, and Political Parties Evalueringsrapport 1 Om faget SAMPOL 1: Social

Detaljer

Sak 61/15 Opptaksrammer 2016

Sak 61/15 Opptaksrammer 2016 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: Sak 61/15 Opptaksrammer 2016 Vedtakssak Notat fra Studieadministrativ avdeling Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ

Detaljer

Samfunnsfag og psykologi. Utdanningsområde Masterprogram i voksnes læring xx-20xx

Samfunnsfag og psykologi. Utdanningsområde Masterprogram i voksnes læring xx-20xx Ved NTNU i Trondheim er den teknologiske kunnskapen i Norge samlet. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag, medisin, arkitektur

Detaljer

Miljøundersøkelse Risør 2012

Miljøundersøkelse Risør 2012 Miljøundersøkelse Risør 2012 Risør Videregående skole ved Jonathan Rykkja Ibsen m.fl (Elev RVS) 1 Bakgrunn Det ble fremmet et forslag som fikk flertall i Risør Bystyre våren 2012. Forslaget inneholdt en

Detaljer

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjentak av bestått eksamen N O T A T Tilråding: Styret vedtar endring i Forskrift

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Behandlet i Programstyret for master i teknologi 04.12.2003 i sak IMAT 05-03. Fastsatt av Studieutvalget

Detaljer

Interesse for høyere utdanning og NTNU

Interesse for høyere utdanning og NTNU Interesse for høyere utdanning og NTNU - En undersøkelse blant personer i alderen 17 25 år Gjennomført av Sentio Research Norge Juni 2013 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen... 3 Om rapportering... 3

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN KUNST-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN KUNST-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Drama og teater... 6 Faglærerutdanning i musikk (ikke komplett datagrunnlag)... 11 Samtidskunst (ikke komplett datagrunnlag)...

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

HiO-notat 2007 nr 1. Førsteårsstudentene. - Utdanningsvalg, studieatferd og vurdering av studiet og undervisningsopplegg

HiO-notat 2007 nr 1. Førsteårsstudentene. - Utdanningsvalg, studieatferd og vurdering av studiet og undervisningsopplegg HiO-notat 2007 nr 1 Førsteårsstudentene - Utdanningsvalg, studieatferd og vurdering av studiet og undervisningsopplegg Mari Wigum Frøseth og Jens-Christian Smeby Høgskolen i Oslo Senter for profesjonsstudier

Detaljer

Kjønn? Alder? Hvor lenge har du studert før inneværende semester?

Kjønn? Alder? Hvor lenge har du studert før inneværende semester? Kjønn? Mann % Kvinne % Alder? % % Under 9 år - år 9% - år 9% - år % - år 9% 8-9 år Over år % % Hvor lenge har du studert før inneværende semester? Dette er mitt første semester % semester 9% - semester

Detaljer

1 of 14 21.02.2013 10:57

1 of 14 21.02.2013 10:57 SN-sak 04/2013 1 of 14 21.02.2013 10:57 Vedlegg 1. Utkast til spørreundersøkelse. Frafall og gjennomføringsundersøkelse Hei. I vårt system har vi registrert at du begynte på bachelor i [studieprogram]

Detaljer

SOS201. Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen

SOS201. Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen SOS201 Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering av Hanne Widnes Gravermoen Sosiologisk institutt våren 2012 Innledning... 3 Beskrivelse av emnet... 3 Beskrivelse av studentmassen...

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2009

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2009 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Arkivkode: 512.1 Fak.sak: 4/2009 Sak nr.: 2009/9059 Møte: 22.09.2009 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Dato: 14.02.17 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter på 2. og 5. studieår.

Detaljer

Finnes det en universalmedisin mot frafall?

Finnes det en universalmedisin mot frafall? RAPPORT 9/2008 Finnes det en universalmedisin mot frafall? En analyse av universitetenes holdning til og tiltak mot frafall blant studenter Elisabeth Hovdhaugen, Nicoline Frølich og Per Olaf Aamodt Ni

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt

Detaljer

Myte: Det er lav søkning til lærerutdanningene Fakta: Søknadsveksten til lærerutdanningene er bare forbigått av juridiske fag

Myte: Det er lav søkning til lærerutdanningene Fakta: Søknadsveksten til lærerutdanningene er bare forbigått av juridiske fag Myte: Det er lav søkning til lærerutdanningene Fakta: Søknadsveksten til lærerutdanningene er bare forbigått av juridiske fag Siden 2008 har søkningen økt med hele 59 prosent for lærerutdanningene sett

Detaljer

MARITIMT UTDANNINGSFORUM KIELKONFERANSEN 24/26 NOVEMBER 2003

MARITIMT UTDANNINGSFORUM KIELKONFERANSEN 24/26 NOVEMBER 2003 MARITIMT UTDANNINGSFORUM KIELKONFERANSEN 24/26 NOVEMBER 2003 V/ AVDELINGSLEDER KNUT BIE HAUGSUND MARITIME TEKNISKE V.G. SKOLE 1. ET SAMMENDRAG OVER KARAKTERER I DE SENTRALGITTE EKSAMENSFAG FOR 3 MARITIME

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2005-2006 PROGRAM FOR ANTIKK KULTUR OG KLASSISK TRADISJON, BACHELOR (BA) Saksnr. 05/18619

ÅRSRAPPORT 2005-2006 PROGRAM FOR ANTIKK KULTUR OG KLASSISK TRADISJON, BACHELOR (BA) Saksnr. 05/18619 ÅRSRAPPORT 2005-2006 PROGRAM FOR ANTIKK KULTUR OG KLASSISK TRADISJON, BACHELOR (BA) Saksnr. 05/18619 1. Oversikt over studietilbudet 1.5 Beskrivelse av eventuelle endringer som er gjort i studietilbudet

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013 EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013 Rapporten er basert på 14 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot svarprosenten på 28. Besvarelsene er anonymisert og

Detaljer

Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi

Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi 1 Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi Programleder professor Grete Botten og studiekonsulent Birthe Neset Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for

Detaljer

Fra studier til jobb i Bergensregionen. Kandidatundersøkelsen 2007

Fra studier til jobb i Bergensregionen. Kandidatundersøkelsen 2007 Fra studier til jobb i Bergensregionen Hva skal jeg bli når jeg blir stor? Hvilke studier leder til sikre jobber? Til spennende jobber? Til relevante jobber? Skjer det en hjerneflukt fra Bergen? Hvilke

Detaljer

Kandidatundersøkelser Vår 2012 Vår 2013

Kandidatundersøkelser Vår 2012 Vår 2013 Kandidatundersøkelser Vår 2012 Vår 2013 Resultater fra undersøkelser mot uteksaminerte kandidater vår 2012, høst 2013 og vår 2013, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo Om undersøkelsen Undersøkelsene

Detaljer

Læringsmiljøundersøkelsen Universitetet i Tromsø

Læringsmiljøundersøkelsen Universitetet i Tromsø Læringsmiljøundersøkelsen 2011 Universitetet i Tromsø Innhold Læringsmiljøundersøkelsen 2011 Universitetet i Tromsø 1. Bakgrunn, metode og gjennomføring 3 2. Oppsummering og hovedfunn 8 3. Status for studieforløpet

Detaljer

Q1 Ditt kjønn: Studentundersøkelsen 2015 1 / 26. Answered: 1,124 Skipped: 0. Kvinne. Mann 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 79.

Q1 Ditt kjønn: Studentundersøkelsen 2015 1 / 26. Answered: 1,124 Skipped: 0. Kvinne. Mann 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 79. Q1 Ditt kjønn: Answered: 1,124 Skipped: 0 Kvinne Mann Kvinne Mann 79.18% 890 20.82% 234 Total 1,124 1 / 26 Q2 Hvor gammel er du? Answered: 1,124 Skipped: 0 15-17 år 18-20 år 21-25 år 26-30 år 31 år + 15-17

Detaljer