Rapport. Omfang og årsaker til frafall ved Universitetet i Bergen

Transkript

1 Rapport Omfang og årsaker til frafall ved Universitetet i Bergen Undersøkelse om studentenes opplevelse av trivsel og kvalitet i studiene Utdanningsavdelingen, Universitetet i Bergen 2009, Torunn Valen Mikalsen 1

2 Innhold Sammendrag.. 4 Innledning...6 Hvorfor frafallsundersøkelse...6 Kort om bakgrunnen for prosjektet...6 Organisering av prosjektet ved UiB...7 Det nasjonale og internasjonale arbeidet med frafall Problemstilling og definisjon av frafall....7 Definisjon av frafall i undersøkelsen..7 Ulike typer frafall...7 Frafall fra sektoren...8 Mobilitet...8 Planlagt frafall....8 Institusjonsperspektiv på frafall....8 Modell frafall....9 Data og metode Valg av metode og design...10 Styrker og svakheter med metoden..10 Validitet og reliabilitet i datamaterialet Utvalg...12 Frafallsfeil og utvalgsusikkerhet Spørreskjemaundersøkelsen Analyse og hovedfunn Frafall totalt i undersøkelsen Frafall fordelt etter fakultet Hva er årsakene til frafall?...16 Faglige faktorer Faglig tilhørighet...17 Egen arbeidsinnsats Interessant studieprogram...18 Struktur på studiet...18 Faglig innhold i studiet..19 Faglig veiledning...19 Undervisning..19 Studievelferd og sosiale faktorer...20 Sosialt til rette med sine medstudenter Sosiale tilbudet på studiene Omstendigheter rundt studiene...22 Deltidsjobb 22 Andre variable..23 2

3 Kjønn Alder. 23 Foreldres utdanningsnivå..23 Karaktersnitt..23 Tidspunkt for frafall..24 Studienivå..24 Fullført grad ved en annen institusjon...24 Intensjoner Intern mobilitet..26 Oppsummering Tabeller Tabell 1 Frafall og ikke-frafalt studenter, etter fakultetstilhørighet. Alle studenter ved UiB og studenter som har svart på undersøkelsen. 14 Tabell 2 Frafall totalt i utvalget (5000) og for dem som har svart i undersøkelsen (1939), fordelt etter fakultet. Prosent Tabell 3 Andelen studenter som faller fra studier etter studienivå Tabell 4 Variablene i undersøkelsen som omhandler faglige faktorer...17 Tabell 5 Studievelferd og sosiale faktorer..20 Tabell 6 Sammenheng mellom ulike omstendigheter rundt studiene og frafall.22 Tabell 7 Oppsummerer de variablene der det er størst forskjell mellom de studentene som faller fra og de som fortsatt er aktive eller har avlagt en grad..27 Vedlegg: A. Organisering av prosjektet B. Tekster til respondentene (brev, purringer) C. Spørreskjema og svarfordeling på spørreskjema D. Kobling av datasett 3

4 Sammendrag av nærmere studenter som har vært registrert på et studieprogram ved UiB i perioden ble trukket tilfeldig ut for å delta i undersøkelsen. Spørreundersøkelsen inneholdt spørsmål om studentenes opplevelse av trivsel og kvalitet i studiene med sikte på å avdekke forhold som har betydning for frafall. Svarene fra spørreundersøkelsen ble koplet med registerdata fra Felles Studentsystem (FS). Frafall defineres som; studenter som er tatt opp til et studieprogram 1 på UIB, og som ikke er registret som student siste semester, og som ikke har oppnådd en grad, enten på studieprogrammet de ble tatt opp til eller på tilsvarende studienivå, og som heller ikke er i permisjon. Hovedfokus i denne undersøkelsen har vært å sammenligne og forstå forskjellene mellom de som faller fra og de som fullfører det studieprogrammet de har begynt på. Undersøkelsen viser at det er ulike faglige, sosiale og andre omstendigheter som virker inn på frafallet ved UiB. De variablene som er av størst betydning er; - Å ha en følelse av faglig tilhørighet på studieprogrammet - Å være fornøyd med sin egen arbeidsinnsats - Å finne seg sosialt til rette med sine medstudenter Svært mange er fornøyde med det faglige innholdet, også blant de som har falt fra. 57 prosent av de frafalte sier de ikke opplevde faglig tilhørighet gjennom studieprogrammet de gikk på. Studentene som faller fra er mindre fornøyd med sin egen arbeidsinnsats enn de som ikke har falt fra, det er 19 prosent som sier de er lite fornøyd med sin egen arbeidsinnsats. Av de som har falt fra, svarer hver fjerde respondent at de ikke følte seg sosialt tilpasset med sine medstudenter Det er flest på bachelornivå som faller fra, her er det hele 71 prosent (308 personer) av totalt 433 frafalte. Deretter følger 2-årig master med 16 prosent frafall, integrert master med 11 prosent og kun 2 prosent på profesjonsstudiene. Det er størst frafall ved allmennfakultetene. Det er flest som faller fra etter 2 semester. Nærmere halvparten av dem som faller fra, gjør dette etter to semester. Frafall senere i studieløpet anses som et mer problematisk frafall og særlig frafall fra master er uheldig. Det er flere uten deltidsjobb som faller fra. 62 prosent av alle respondentene har/har hatt deltidsjobb ved siden av studiene. 48 prosent av de som faller fra, har hatt deltidsjobb, mens det er høyere blant dem som ikke har falt fra. 1 Årsstudier er ikke tatt med i denne undersøkelsen. 4

5 23 prosent av de som har falt fra oppgir at de var svært lite fornøyd med den faglige veiledningen. Det kan imidlertid stilles spørsmål til om forventningene til den faglige veiledningen er tilstrekkelig avklart hos respondentene. Mobilitet innen utdanningssektoren og det at studenter bytter mellom studieprogram og utdanningsinstitusjoner må man regne med, men det ansees som mer problematisk dersom studenter avbryter sin påbegynte utdanning og trekker seg helt ut av utdanningssektoren. 5

6 Innledning Hvorfor frafallsprosjekt? Hovedpoenget med undersøkelsen er å se på hva som karakteriserer den gruppen studenter som avbryter studiene i forhold til gruppen som fortsatt studerer eller som har tatt en grad. Med frafallsprosjektet ved UiB ønsker vi å få en oversikt over hvor stort frafallet er ved institusjonen. Statusrapporten fra vår 2008 kartla dette frafallet (Statusrapport UiB, 2008). Frafallsundersøkelsen vil forsøke å bidra til forståelse av hva som er årsakene til at studenter faller fra det studieprogrammet som de har begynt på. En slik rapport kan gjøre UiB bedre rustet til å svare på spørsmål om hva som er årsakene til frafall og til å forstå forskjellene på de som faller fra og de som fullfører, samt hva dette frafallet betyr for dimensjoneringen ved opptaket. En rapport om frafall vil også kunne si noe mer om hvor arbeidet med frafall bør utdypes ved fakultetene. Vi vet relativt lite om utviklingen over tid når det gjelder frafall i Norge, men undersøkelser fra andre land tyder på at det relative frafallet har økt parallelt med økningen i studenttallene. I England rapporteres det for eksempel om frafallsrater på lavere gradsstudier på mellom 19 og 25 prosent på 1990-tallet, varierende mellom universiteter og fag (Smith og Naylor 2001, Johnes og McNabb 2004). Frafallet på 1970-tallet lå mellom 13 og 16 prosent. Fra USA rapporteres det om høyere frafallsrater, men med stor variasjon mellom universiteter avhengig av graden av selektivitet: jo vanskeligere det er å komme inn ved et universitet, jo lavere er frafallet (Tinto 1993). Kort om bakgrunnen for prosjektet Frafall generelt regnes som negativt for utdanningsinstitusjoner, men sett fra et nasjonalt perspektiv er det ikke problematisk med mindre det dreier seg om frafall fra utdanningssektoren. Studiegjennomføring er viktig sett både fra et institusjonsperspektiv og ut fra et individperspektiv. Etter at Kvalitetsreformen ble innført i Norge i 2003, har det vært mer fokus på frafall av studenter ved universiteter og høgskoler. Dette henger blant annet sammen med at den nye finansieringsformen som ble innført med Kvalitetsreformen gjorde frafall mer problematisk for institusjonene. For UiB er det viktig å dimensjonere studieprogrammene riktig for å utnytte kapasiteten best mulig samt å tilpasse UiB til de mobilitetsmønstrene som studentene har. For enkeltindividet kan det være uheldig om man dropper ut fra et studieprogram man har planlagt å ta en grad i. Lærestedene har iverksatt ulike former for tiltak for å begrense frafall i form av studiekvalitetsfremmende tiltak, noe som tidligere undersøkelser har vist kan ha en positiv effekt på frafall. Tidligere undersøkelser om frafall fra universiteter og høgskoler har vist at det i Norge har vært en økning i antall studenter som faller fra. Det finnes mange grunner til at studenter forlater sitt lærested. Tidligere studier av frafall i høyere utdanning i Norge har i stor grad vært basert på registerstatistikk, og har først og fremst vært opptatt av å finne nivået på frafallet, snarere enn forklaringer til det. I den grad de har prøvd å forklare frafall har det vært med utgangspunkt i bakgrunnsvariabler (se f eks Aamodt 2001 og Mastekaasa & Hansen 2005) (Nordhaugen, Frølich og Aamodt, NIFU-step 2008). Statusrapporten fra vår 2008 som kartla frafallet ved UiB dannet grunnlaget for å gå i gang med prosjektet som kombinerer registerdata fra Felles Studentsystem (FS) med en spørreundersøkelse. Utdanningsutvalget ved UiB ønsket at en satte i gang en mer omfattende 6

7 undersøkelse for å avdekke mer om årsaker til at studenter slutter og faller fra studieprogrammet de har begynt på. Til forskjell fra tidligere undersøkelser om frafall i Norge, som Nifu-step 2008, UiO 2009 og Hovdhaugen 2005, som har konsentrert seg om bachelorprogram og de frie studiene, ønsker vi med denne undersøkelsen å kartlegge frafallet og hva som kjennetegner de som faller fra versus de som fullfører eller fortsatt er aktive ved alle studieprogram ved UiB i en periode på fem år fra Kvalitetsreformen ble innført. Undersøkelsen når ut et til stort antall studenter, både nåværende og tidligere, og det blir benyttet en kombinasjon av spørreskjemadata og registerdata. Definisjonen av frafall er gjort ut fra registervariabler og respondentene skal ikke oppgi om de er falt fra eller ikke. Prosjektet er forankret hos universitetsledelsen. Ønsket er å få et system for analyser av frafall på institusjonsnivå som grunnlag for riktigere dimensjonering av studietilbud. Dette kan i det videre følges opp på fakultetsnivå for eksempel med lokale undersøkelser, både kvalitative og kvantitative. Det overordnete frafallsprosjektet ønsker å kartlegge følgende: - hvor stort er frafallet fra UiB? - hvilke typer frafall har vi, og hvordan forholder vi oss til disse? - hva er årsakene til at studenter faller fra? - hva kjennetegner studentene som faller fra? - hva kan UiB gjøre annerledes for eventuelt å begrense frafall? Organisering av prosjektet ved UiB Prosjektledelsen og prosjektgruppen er knyttet til Utdanningsavdelingen på UiB. Prosjektet er organisert med en styringsgruppe, en referansegruppe og en prosjektgruppe. Analysegruppen ved UiB som rapporterer til Universitetsdirektøren er styringsgruppe for prosjektet. Referansegruppen består av fakultetsrepresentanter fra fagmiljøene og administrasjonen og denne gruppen skal sikre at relevante problemstillinger i fagmiljøene løftes frem i prosjektet. Det nasjonale og internasjonale arbeidet med frafall Det pågår et nasjonalt arbeid innen frafall i Norge der en rekke universitet og høgskoler kartlegger sine institusjoners frafall ved interne undersøkelser. UiB deltar i en nasjonal gruppe med representanter fra de største utdanningsinstitusjonene i Norge som arbeider med frafall. Problemstilling og definisjon av frafall Definisjon av frafall i denne undersøkelsen Frafall defineres som; studenter som er tatt opp til et studieprogram 2 på UIB, og som ikke er registret som student siste semester, og som ikke har oppnådd en grad enten på studieprogrammet de ble tatt opp til eller på tilsvarende studienivå, og som heller ikke er i permisjon. Ulike typer frafall Det er et poeng å kunne skille mellom ulike former for frafall; frafall fra sektoren, sent i et studieprogram eller på masternivå er uheldig både for institusjonen UiB og for studentene selv, mens frafall etter ett til to semester kan være den mobilitet som utdanningssektoren er forventet å ha. 2 Årsstudier er ikke tatt med i denne undersøkelsen. 7

8 Frafall fra sektoren Det er uheldig og lite ønskelig med et frafall fra sektoren, altså at de slutter på høyere utdanning uten å fullføre graden ved den opprinnelige en annen utdanningsinstitusjon. Det ansees som svært uheldig når studenter faller fra et masterstudie. Grunnen til at det ansees som uheldig, er at dette er studenter med ressurser som har kommet langt i et studieløp og som både studenten selv og institusjonen har investert mye i. Studentene kan oppleve det som negativt ikke å ha fullført graden på programmet de startet på og institusjonen mister studiepoengfinansieringen og gradsoppnåelsen til studenten. Det er likeledes uheldig om studenter som nærmer seg slutten på et bachelorprogram slutter før avlagt grad eller avslutter ved en annen institusjon. Disse studentene kan i større grad tenkes å komme tilbake til sektoren og fullføre graden ved en utdanningsinstitusjon, men det er uheldig for institusjonen som mister studenter etter å ha investert flere år i utdanningsløpet. Mobilitet Men UiB anser det ikke som problematisk at en del studenter slutter etter ett år på et bachelorprogram. Denne formen for frafall regnes som forventet frafall og er mer naturlig mobilitet. Mange studenter tar ett år før de har bestemt seg for hvilken utdanning de ønsker å satse på, de ombestemmer seg og skifter interesser, noe også den nylig gjennomførte frafallsundersøkelsen ved UiO viser (H.S. Hansen, UiO 2009). De videreutdanner seg, tar et språkfag eller et annet undervisningsfag som tradisjonelt kan gi nytte i tillegg til en annen utdanning. Ved UiB har vi ikke opptak til emner, studentene begynner enten på et studieprogram eller på et årsstudium. I en rekke fag er det vanskeligere å komme inn på årsstudier, noe som fører til at mange søker seg inn på et studieprogram selv om de bare ønsker å studere ett år. UiB må altså regne med et relativt høyt frafall etter ett år på enkelte bachelorprogram. Planlagt frafall Det er også studenter som ikke har planlagt å ta en grad, men derimot kun vil ta noen emner for så å gjøre noe annet. Det er 13 prosent av de som har svart på undersøkelsen som oppgir at de ikke hadde planer om å ta en grad da de begynte å studere 3, og dette frafallet ansees ikke som så problematisk fordi det var planlagt fra studentens side. Institusjonsperspektivet på frafall I denne undersøkelsen brukes et såkalt institusjonsperspektiv på frafall. Med det forstås det som frafall kun dersom studenter har sluttet å studere ved institusjonen UiB, og det regnes dermed ikke som frafall dersom studenter går over fra ett studieprogram til et annet ved institusjonen. Denne måten å tolke frafall på er forskjellig fra for eksempel Universitetet i Oslo sin nylig avsluttete undersøkelse, der de ser på frafall fra studieprogrammet. 3 Det er en del av disse som likevel har eller holder på å avlegge en grad ved UiB. 8

9 Modell Faglige faktorer Studievelferd og sosiale faktorer FRAFALL Omstendigheter rundt studiene For å finne årsakene til frafall vil vi reise tre overordnete spørsmål som kan samles i tre hovedkategorier, dette danner problemstillingen vi ønsker å få svar på: Er det faglige og studiekvalitative faktorer som gjør at studenter slutter? Er det sider ved studievelferden og det sosiale som gjør at studenter slutter? Er det andre omstendigheter rundt studiene som gjør at studenter slutter? Bakgrunnsvariabler som alder, kjønn og foreldres utdanningsbakgrunn ble også kartlagt, men vi har valgt å konsentrere analysen rundt de tre årsaksforklaringene i modellen. I tillegg vil variabler som tidspunkt for frafall (s. 24), frafall og studienivå (s. 24) og hvilke intensjoner (s. 25) og planer studenter har når de begynner å studere bli trukket inn for å belyse årsakene til frafall. 9

10 Data og metode Valg av metode og design Metoden som benyttes er kvantitativ tabellanalyse med prosentuering. Vi ønsker å finne årsakene til frafallet. Derfor valgte vi å kontrollere frafall opp mot ulike variable, som grad av fornøydhet med faglige forhold, studievelferden og hvordan de sosialt føler seg tilpasset. Ved å bruke to- til tre variable sammen i tabellene, kan vi få fram disse tendensene. Spørsmålene som er stilt i denne undersøkelsen ble valgt ut på bakgrunn av tidligere undersøkelser om frafall ved utdanningsinstitusjoner i Norge (NIFU-step, Hovdhagen m.fl. 2008) der studiekvalitetsfremmede tiltak for å bedre studentenes læring og bedre gjennomføringen synes å ha en effekt for å dempe frafall. Videre vises det i NIFU-step rapporten til at bedring av læringsmiljø, bedre veiledning og oppfølging har en like relevant effekt på frafall som studentenes læring. Det antydes at slike generelle tiltak kan være mer effektive mot frafall enn mer spesifikke tiltak. Ulempen er gjerne at det er vanskelig å måle hvilke tiltak som virker. Spørsmålene ble delt inn i tre hovedkategorier og satt inn i et spørreskjema for på denne måten å avdekke om dette har en påvirkning på frafallet. Det passet derfor å lage et spørreskjema med faste svaralternativ, og med et åpent kommentarfelt på slutten. Dette sikrer etterprøvbarheten ved at undersøkelsen kan gjøres igjen til nye grupper studenter om man ønsker å sammenligne svarene over tid. Det er benyttet frekvenser, bivariate krysstabeller og pivottabeller i undersøkelsen. Data består av registerdata fra Felles Studentsystem (FS) og spørreskjemasvar fra undersøkelsen sendt ut til et representativt utvalg av nåværende og tidligere studenter. Styrker og svakheter ved metoden Institusjonsperspektivet i denne undersøkelsen gjør at vi kun får tall på de som har sluttet ved UiB og ikke dersom de har byttet studieprogram internt. Samtidig er det mulig å generalisere funnene vi gjør til å gjelde hele UiB. En mulig svakhet er at man ikke får anledning til å gå mer i dybden på enkelte områder der tidligere undersøkelser har vist interessante funn, for eksempel hva studentene mener er viktigst innenfor de sosiale faktorene. Med intervju kunne man også fått avdekket andre sider ved studentenes opplevelse av hvilke faktorer som er av betydning for å slutte eller eventuelt fullføre. Dette ble i denne omgang valgt bort på grunn av ressurser. Men i det åpne kommentarfeltet var det mange som ga fyldige kommentarer. Dette gjorde at vi klarte å fange opp nyanser og synspunkt blant respondentene som kunne brukes i analysen og som delvis kunne demme opp for manglende kvalitative metoder. Det er et stort antall personer med i undersøkelsen, noe som gjør det mulig å generalisere de svarene vi får. Kvantitativ metode er valgt, dette gjør at vi når ut til mange og får et mer representativt bilde av nåværende og tidligere studenters meninger om studiene. Fakultetene er jevnt representert og de fordeler seg etter antall studenter pr fakultet. Svarene fordeler seg relativt likt mellom nåværende og tidligere studenter. Koplingen mellom FS-data og spørreskjemadata gjør at vi ikke er avhengige av studentenes egen definisjon på om de er frafalt eller ikke. Dette er en styrke for undersøkelsen. I tillegg er det en del studenter som tar en pause/avbrekk i studiene og kommer tilbake og fullfører graden senere. Dette blir ikke fanget opp i denne undersøkelsen. 10

11 Vi har valgt å gjøre spørreskjemaet så kort og klart som mulig, med generelle spørsmål som passer for alle studentgrupper 4. Dette gjør at vi mister noe i forhold til årsakene til manglende fullføring. Det er ulike behov på de forskjellige fakultetene. Utvalget var stort (5 000), det ansees som en styrke for undersøkelsen. Med en svarandel på 39 prosent er det anledning til å generalisere funnene til å være representative for UiB. Statistisk er det ikke noe problem å gjøre generaliseringer ut fra de data vi har når antallet svar er på over Spørreskjema med faste svaralternativ og med et åpent kommentarfelt til slutt gir også mindre rom for feiltolkninger og svarene blir mer entydige. Validitet og reliabilitet i datamaterialet Under hele svarperioden var det interessant å merke seg at da svarprosenten rundet 20, var tendensene i funnene stort sett like det de ble i den endelige undersøkelsen. Dette styrker validiteten til undersøkelsen. Validiteten er god om man måler det man skal måle. I denne undersøkelsen har vi målt faktorer som går på fornøydhet med det faglige, studievelferd og sosiale faktorer. Spørsmålene var korte og med presiseringer dersom noe kunne misforstås, svaralternativene var i velkjente kategorier og stort sett stilt på samme måte i hele skjemaet. Prosjektleders e- post og telefonnummer stod i brevet med link til skjemaet og det var kun ett spørsmål som kom, noe som kan tyde på at skjemaet var forståelig. Det var også et åpent kommentarfelt som respondentene kunne kommentere det de ønsket. Spørreskjema ble også testet på en pilotgruppe med studenter fra alle fakultet for å sjekke om spørsmålene var forståelig og for å unngå systematiske tolkningsfeil. Det er imidlertid to enkeltspørsmål som det kan knytte seg litt usikkerhet til; det er spørsmål om man er fornøyd med studieveiledningen og spørsmålet om man er fornøyd med det sosiale tilbudet på studiet. Her knytter det seg litt usikkerhet til om respondentene har forstått det vi ville spørre om, da noen kommentarer kan tyde på dette. Når det gjelder spørsmålet om studieveiledning, er det enkelte kommentarer fra det åpne kommentarfeltet som tyder på at forventningene til dette tilbudet ikke er helt i tråd med innholdet som UiB tilbyr, videre er det mulig at en del har svart negativt på spørsmålet uten å ha benyttet seg av tilbudet om studieveiledning. For en eventuell senere undersøkelse, kan spørsmål om studieveiledning utdypes. Når det gjelder spørsmålet om det sosiale tilbudet på studiet, har muligens en del svart mer ut fra det som blir dekket under betegnelsen Bergen som studentby, enn det som var ment her, nemlig sosiale arrangementer på studieprogrammet. Disse mulige feiltolkningen av spørsmålene har vi imidlertid tatt høyde for ved at denne variabelen ikke tillegges noe vekt i den videre analysen. De øvrige spørsmålene innen kategorien studievelferd og sosiale faktorer knytter det seg ikke noen usikkerhet til og gjør datagrunnlaget tilstrekkelig. Reliabiliteten er god dersom den samme måling gjentas mange ganger og vi får det samme svaret hver gang. Frafallsstudiene ved UiO og NIFU-step måler årsaker til frafall og kommer fram til liknende resultat, dette tyder på at reliabiliteten kan antas å være god i denne undersøkelsen og at metoden med spørreskjema med faste svaralternativ gir et godt mål på frafall. Vi har også valgt ikke å la respondentene selv definere seg som frafalt eller ikke. Dette mener vi øker sjansene for at reliabiliteten er god, da studentene selv kan ha begrenset innsikt i hva som legges i definisjonen. Vi har heller ikke stilt spørsmål om noen er frafalt, vi har kun 4 En forutsetning for undersøkelsen var at den skulle være av et begrenset omfang for ikke å belaste studentene ytterligere i en periode med mange spørreundersøkelser på UiB. Ett felles spørreskjema gikk ut til alle studentene. Ulike behov ved fakultetene gir muligheter for videre undersøkelser. 11

12 stilt spørsmål som går på trivsel og fornøydhet med studiene og koblet dette med data fra FS som fanger opp definisjonen på frafall som er benyttet i undersøkelsen. Til sammen øker dette sjansene for å kunne måle det samme om igjen på et senere tidspunkt (test-/retestmetoden). Utvalg Utvalget er representativt. Alle som har vært registrert på et studieprogram ved UiB i perioden utgjør populasjonen på ca Et tilfeldig utvalg på nåværende og tidligere studenter fra populasjonen ble valgt til å være med på undersøkelsen (FS-data). Alle fakultetene er representert og fordelingen av respondenter er tilfredsstillende. Kjønnsfordelingen i undersøkelsen er på 60 prosent kvinner og 40 prosent menn, blant de som har svart. Utvalget ble delt i to før utsending av undersøkelsen slik at ca var studenter som var registret som student våren 2009, mens ca personer var tidligere registrerte studenter som enten har fullført en grad eller har falt fra. Frafallsfeil og utvalgsusikkerhet Utvalget, som er tilfeldig trukket fra Felles Studentsystem (FS), er representativt når vi ser på kjønn og fakultetstilhørighet. Det er 60 prosent kvinner og 40 prosent menn i utvalget, som er den samme kjønnsfordelingen som på UiB. Også fordelingen på fakultet stemmer godt overens med slik fordelingen er ved UiB. Det er imidlertid noen skjevheter når vi ser på frafalte studenter. Det viser seg at en stor andel av studentene som har falt fra studiene ikke har svart på undersøkelsen. I tillegg eksisterer det en utvalgsusikkerhet, fordi resultatene bygger på opplysninger om bare en del av studentmassen ved UiB. Størrelsen på usikkerheten varierer fra spørsmål til spørsmål, og blir målt ved hjelp av standardavvik. Denne målingen gjør det mulig å si om det er signifikante forskjeller mellom frafalls- og ikke-frafallsgruppen. Spørreskjemaundersøkelsen Spørreskjema ble utviklet av Prosjektgruppen i samarbeid med Referansegruppen og Styringsgruppen for prosjektet. Spørreundersøkelsen (Websurvey fra NSD) ble testet på et testpanel med studenter fra alle fakultetene før det ble sendt til respondentene via e-post til registrerte studenter og brev til tidligere studenter. Personvernombudet gav sin tilråding til prosjektet og fant at behandlingen av personopplysninger vil være regulert av 7-27 i personopplysningsforskriften. Før utsending ble adresselistene fra Felles Studentsystem (FS) vasket mot folkeregisteret og tilbakeført til FS. E-post til nåværende studenter ble sendt ut 27. mars, 2 purringer sendt ut, siste frist for å svare for denne gruppen ble satt til 26. april. Svarprosenten kom opp i 45 prosent for denne gruppen. Brev til tidligere studenter ble sendt ut med posten fredag 17. april. Det ble benyttet to sms-purringer til denne gruppen, siste frist for å svare var 15. mai og svarprosenten kom her opp i 34 prosent for denne gruppen. Det kom noen brev i retur, men disse antas å ha mottatt sms-purring, slik at de hadde anledning til å svare på undersøkelsen. 12

13 Samlet sett endte svarandelen på 39 prosent, noe vi er godt fornøyd med for en slik type undersøkelse. Deretter ble registerdata fra FS koblet med datasett med svar fra spørreundersøkelsen (se vedlegg). 13

14 Analyse og hovedfunn Frafall totalt i undersøkelsen av svarte på spørreundersøkelsen (39 prosent). Tabellen under viser hvor stor andel frafall det er på hvert fakultet ved UiB, både blant de som svarte og i hele populasjonen. Tabell 1 Frafalte og ikke-frafalte studenter, etter fakultetstilhørighet. Alle studenter ved UiB og studenter som har svart på undersøkelsen Studenter i Hele populasjonen undersøkelsen Frafall Ikke frafall I alt Frafall Ikke frafall I alt Andeler Det humanistiske fakultet Det juridiske fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det medisinsk- odontologiske fakultet Det psykologiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Alle Antall observasjoner Det humanistiske fakultet Det juridiske fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det medisinsk- odontologiske fakultet Det psykologiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Alle Frafallet totalt i populasjonen er på 33 prosent. Dette er noe høyere enn for dem som har svart i undersøkelsen, der frafallet er på 22 prosent. Dette henger sannsynligvis sammen med at det er færre som har falt fra som har ønsket å delta enn de som enten har tatt en grad eller fortsatt studerer ved UiB. Dette er også et kjent fenomen fra tidligere frafallsundersøkelser. De som studerer fortsatt eller har avlagt en grad ved UiB, føler naturlig nok en større lojalitet til institusjonen enn dem som aldri fullførte studieprogrammet her, og vi får dermed en noe høyere svarandel fra denne gruppen. Dette betyr at frafallet av studenter er underestimert i undersøkelsen. Vi finner imidlertid de samme tendensene; Det er størst frafall blant studenter ved allmennfakultetene. De variablene i undersøkelsen som viser seg å være av betydning for frafallet, rangert etter størst innvirkning på frafall; 1) opplevelse av faglig tilhørighet 2) egen arbeidsinnsats 3) det å finne seg sosialt til rette med sine medstudenter på studiet 4) interessant studieprogram 5) måten studiet er strukturert på 6) faglig innhold 7) undervisning 8) faglig veiledning 9) sosialt tilbud 14

15 De som har en positiv opplevelse av dette, har mindre tilbøyelighet til å falle fra studieprogrammet de går på. Frafall fordelt etter fakultet Tabell 2 Frafall totalt i utvalget (5 000) og for dem som har svart i undersøkelsen (1 939), fordelt etter fakultet. Prosent. Fakultet Frafall i hele utvalget. Prosent Frafall i undersøkelsen. Prosent Det humanistiske fakultet (HF) 35 % 37 % Det juridiske fakultet (JUS) 10 % 10 % Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet (MN) 18 % 20 % Det medisinsk - odontologiske fakultet (MOF) 4 % 3 % Det psykologiske fakultet (PSYK) 5 % 4 % Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) 28 % 26 % Totalt 100 % (N = 1 701) 100 % (N = 433) N = og N = 433 Tabell 3 Andelen studenter som faller fra studier etter studienivå Frafall i hele populasjonen Bachelorprogram 2-årig master Integrert master Profesjons studium Totalt Prosentandeler Antall observasjoner Frafall i undersøkelsen Prosentandeler Antall observasjoner Andelen studenter som faller fra studiene, fordeler seg ganske likt i utvalget som i populasjonen når vi ser på studienivå Som det går fram av tabellen over, er det flere studenter som faller fra på bachelornivå enn på master- og profesjonsstudier. Det er det 71 prosent av frafallet som er fra bachelornivå, 16 prosent frafall fra 2-årig master, 11 prosent fra integrert master og kun 2 prosent frafall fra profesjonsstudium. Andelen frafalte studenter i undersøkelsen ligger noe under andelene i populasjonen, jf. tidligere omtalt skjevhet i utvalget. Det er mest frafall på allmennfakultetene på bachelornivå. Dette funnet støttes av tidligere undersøkelser, og som Hovdhaugen m.fl. skriver: Det er et forholdsvis høyt frafall fra universitetsutdanning innen humaniora, samfunnsvitenskap og realfag. Imidlertid er dette ikke noe som er særnorsk, i mange utdanningssystem som har relativt liten grad av seleksjon i opptaket (såkalt open access ) er det et høyt frafall (se f.eks Tinto 1993, Dearing report 15

16 1997) (Hovdhaugen m.fl.,2008). Ved UiB er det totalt sett høyest antall studenter ved HF og SV fakultetet og det er naturlig nok flest fra disse fakultetene som har deltatt i undersøkelsen, det tas det hensyn til i analysen. Allmennfakultetene har en profil som gjør at det ved disse fakultetene er langt flere som tar enkeltfag enn det er ved de andre fakultetene. Det er også her det tilbys flest undervisningsfag, som for eksempel språk og historie. Dette er fag som enkelt lar seg kombineres med andre studieprogram og som de kan bruke i videre i sin utdanning. Dette gjør at frafall etter ett år på allmennfakultetene ikke regnes som så problematisk som om de faller fra senere i studieløpet. Hva er årsakene til frafall? Som årsaksmodellen viser, er det en antakelse om at noen faktorer virker inn på frafallet. Vi har i denne undersøkelsen kontrollert for en rekke variable som antas å være med å forklare hvorfor noen studenter faller fra uten å fullføre den graden de har begynt på. Nå ønsker vi å sjekke ut hva som er årsakene til at noen faller fra og om dette kan gi oss noen ytterligere forståelse av frafallsproblematikken. Faglige faktorer Faglige faktorer antas å ha betydning for frafallet. Grad av fornøydhet med det faglige på studieprogrammet kan derfor ha betydning for om studenter fullfører graden ved UiB. Vi har valgt å kun kommentere de variablene som det ut fra våre funn viser seg å ha størst (og signifikant) innvirkning på frafallet og dermed forklare årsakene til frafall. 16

17 Tabell 4 De ulike variablene i undersøkelsen som omhandler faglige faktorer. Svaralternativene litt fornøyd og svært fornøyd er slått sammen. Svar fra hele utvalget, både nåværende og tidligere studenter. De som har falt fra De som ikke har falt fra Fornøyd Lite Fornøyd Fornøyd Lite Fornøyd Opplever faglig tilhørighet 41 % - ja 57 % - nei 64 % - ja 34 % - nei på studiet Egen arbeidsinnsats 49 % 19 % 76 % 7 % Interessant studieprogram 68 % 22 % 89 % 6 % * Fornøyd med måten 46 % 22 % 62 % 15 % studiet er strukturert på Fornøyd med det faglige 77 % 6 % 92 % 3 % innholdet i studiet Fornøyd med den faglige 44 % 23 % 58 % 15 % veiledningen Fornøyd med 65 % 14 % 79 % 8 % undervisningen Fornøyd med pensum 65 % 9 % 78 % 5 % Fornøyd med det fysiske (47 %) (23 %) (55 %) (19 %) læringsmiljøet Fornøyd med (29 %) (24 %) (34 %) (23 %) tilbakemelding på egen læring Passelig arbeidsmengde på studiet ** (61 %) (22 %) (58 %) (29 %) * Har slått sammen svært interessant og interessant studieprogram i kategorien fornøyd og noe interessant der det står lite fornøyd. ** Har slått sammen for høy og for lav arbeidsmengde til lite fornøyd Tall i parentes: Her er det ikke signifikante forskjeller mellom frafalls- og ikke-frafallsgruppen. Faglig tilhørighet 5 Sitat 6 fra en tidligere student; Manglet følelsen av tilhørighet. Sluttet med en gang jeg kom inn på Sjøkrigsskolen Opplevelsen av faglig tilhørighet er den variabelen som har størst innvirkning på frafall i denne undersøkelsen. Med faglig tilhørighet gjennom studieprogrammet menes her kontakt med foreleser, seminarleder og lignende. 57 prosent av de frafalte sier at de ikke opplevde faglig tilhørighet og, men for dem som ikke har falt fra er tallet 34 prosent. Det kan tyde på at det å oppleve faglig tilhørighet kan ha vært av betydning for deres valg om å slutte på studieprogrammet, gå over til en annen utdanningsinstitusjon eller gjøre noe annet. Vi vet at mange av dem som slutter ved universiteter ofte går over til høyskolene som har en tettere struktur mellom klasse/kull og fagpersonell, noe som kan være med å forklare dette funnet. Dette støttes også av NIFU-step sin undersøkelse fra 2005 der man fant at grad av tilfredshet 5 I spørreskjema ble spørsmålet stilt på følgende måte; Opplever/opplevde du en faglig tilhørighet gjennom studieprogrammet du går/gikk på? (kontakt med foreleser, seminarleder og lignende). 6 Alle sitatene er hentet fra det åpne kommentarfeltet i slutten av spørreskjemaet. 17

18 med læringsmiljøet (samlebegrep satt sammen av flere faktorer) hadde betydning for frafallet (Hovdhaugen m.fl. 2005). Egen arbeidsinnsats Sitat; Er generelt ikke så flink til å studere. Blant de frafalte er det 49 prosent som sier at de er fornøyde med egen arbeidsinnsats, mot 76 prosent blant de som ikke har falt fra. Det kan derfor tyde på at dersom man føler at arbeidsinnsatsen er dårlig, øker sjansene for at man dropper ut fra studiet. Det kan være ulike grunner til at man ikke er fornøyd med egen arbeidsinnsats og det kan blant annet ha med trivsel i studiesituasjonen generelt. Tendensen kommer tydeligere fram om man ser på de som beskriver sin egen innsats som dårlig, da er det hele 60 prosent som faller fra og 43 prosentt blant dem som sier de har litt dårlig innsats. Mens bare 10 prosent av dem som beskriver innsatsen som svært bra, faller fra. Dette tyder på at egen innsats har en viss innvirkning på frafallet og dersom man synes innsatsen er dårlig, øker sjansen for å slutte på studieprogrammet. Interessant studieprogram Sitat fra en som falt fra; Jeg var fornøyd med UiB, men fant ut at jeg ikke ønsket å jobbe med det studiet jeg hadde valgt. Ville bli lærer i stedet. Sitat fra en som har fullført; Fagene og forelesningene var interessante, selv om de ikke var direkte relevante for sektoren jeg ønsket å søke jobb innen. Pensum var bra, og temaene for forelesningene interessante. Blant de som har falt fra, er det 68 prosent som sier at de finner studieprogrammet de går på interessant, mens det tilsvarende tallet for de som ikke har falt fra er 89 prosent. Det kan tyde på at de som ikke finner studieprogrammet sitt interessant, har en større sjanse for å falle fra enn dem som synes det er interessant. Men det er også noen som endrer planer og interesser uavhengig av om det er et interessant studieprogram, jf.sitat over. Det er også mulig at en del av dem som faller fra har endret sine interesser fra de søkte seg inn på studieprogrammet. Endrede interesser som årsak for å bytte program viste seg å være den viktigste forklaring i frafallsundersøkelsen ved UiO (Hansen, UiO, 2009). Struktur på studiet 7 Sitat; Jeg synes det er utrolig dumt at det er så mye obligatorisk undervisning. Sitat; Synes at det kunne vært integrert mer praktisk arbeid, og gjerne mer kontakt med bedrifter i ulike studieprogram. Blant de frafalte er det 46 prosent som sier de er fornøyde med måten studiet er strukturert på, mens det er 62 prosent av de som ikke har falt fra som oppgir det samme. Det er så mange 7 I spørreskjema ble spørsmålet stilt på følgende måte; Hvor fornøyd er du med følgende: Måten studiet er/var strukturert på? 18

19 som 21 prosent av de frafalte som uttrykker at de er lite fornøyd med måten studiet er strukturert på. Det kan tyde på at de som faller fra er litt mer negative til måten studiet er strukturert på enn dem som fortsetter. Dette støttes også av tidligere undersøkelser om frafall; Over 40 prosent ønsket også mer fastlagt struktur i studiet og forbedret undervisning, og to av fem studenter ønsker at lærestedet skal tilrettelegge for et bedre sosialt miljø (Hovdhaugen m.fl. 2008). Faglig innhold i studiet Sitat; Rent faglig synes jeg forelesningene på mitt studium bærer preg av å være lite yrkesrettet og lite praktisk anvendelig kunnskap. Av de som har falt fra er det 77 prosent som uttrykker at de er fornøyde med det faglige innholdet i studiet, mens det tilsvarende for dem som ikke har falt fra er 92 prosent. Selv om de som faller fra er mindre positive til det faglige innholdet enn resten av respondentene, er det likevel slik at de fleste er fornøyde. Det er 89 prosent av de som var med i undersøkelsen som uttrykker at de var fornøyd (svært fornøyd og litt fornøyd slått sammen) med det faglig innholdet i studiet. Dette tyder på at det ikke er fordi de ikke er fornøyde med det faglige innholdet som er avgjørende for at de velger å slutte uten å ta en grad. Faglig veiledning 8 Sitat; Universitetet kunne også med fordel fulgt opp studentene sine bedre. Det er først det siste semesteret at kontinuerlig oppfølging har blitt gitt. Denne har til gjengjeld gitt stort utbytte, og jeg opplever en genuin entusiasme fra veileder. Ved en slik oppfølging tror jeg flere studenter vil føle tilhørighet til studiet og fortsette løpet ut. Det er 44 prosent av de frafalte i undersøkelsen som sier de er fornøyde med den faglige veiledningen, mens tallet er 58 prosent for dem som ikke har falt fra. Det er så mange som 23 prosent av de frafalte som sier er lite fornøyde med den faglige veiledningen. Det må her tas i betraktning at det er flest bachelorstudenter som har svart i undersøkelsen og at denne gruppen ikke har så mye faglig veiledning som for eksempel masterstudenter har, dette kan igjen gjøre at variabelen om faglig veiledning slår mer negativt ut enn den ellers ville gjort. De frafalte er litt mer negative, noe som sammen med de andre faglige faktorene kan være utslagsgivende for de som velger å avbryte studieprogrammet de har begynt på. Undervisning Sitat fra noen som fortsatt studerer; Fantastisk studium og gode forelesere. Sitat; De fleste foreleserne er veldig dyktige. Vil ha flere seminarer, og seminarledere som i større grad bidrar til å skape samtale/diskusjon. Det er 65 prosent av de frafalte som uttrykker at de er fornøyde med undervisningen, mens tallet er 79 prosent om man ser på dem som ikke har falt fra. De som faller fra uttrykker en svakere grad av fornøydhet med undervisningen enn de som fortsatt studerer eller har fullført 8 I spørreskjemaet ble faglig veiledning utdypet med; veiledning ved oppgaveskriving og lignende. 19

20 en grad, noe som dermed kan være en medvirkende årsak til at en del faller fra. Dette støttes også av andre undersøkelser, bla. Nifu-step fra 2008; En del forhold som ønske om bedre undervisning og veiledning spiller også en viss rolle, men er neppe like avgjørende for beslutningen om å skifte lærested. Studentenes egne begrunnelser synes mer å henge sammen med at de vil et nytt sted enn misnøye med det lærestedet de forlot (Hovdhaugen m.fl. 2008). Studievelferd og sosiale faktorer Faktorer som går på studievelferd og sosiale faktorer antas å virke inn på hvorfor studenter faller fra. Vi har valgt å konsentrere oss om de faktorene som har størst betydning for frafallet, men det betyr ikke at de andre ikke er av betydning for frafall. Tabell 5 Studievelferd og sosiale faktorer. Svaralternativene litt fornøyd og svært fornøyd er slått sammen. Svar fra hele utvalget, både nåværende og tidligere studenter. Har funnet seg sosialt til rette med sine medstudenter Er fornøyd med det sosiale tilbudet på studiet Er fornøyd med De som har falt fra De som ikke har falt fra Fornøyd Lite Fornøyd Fornøyd Lite Fornøyd 59 % - ja 27 % -nei 79 % - ja 8 % - nei 44 % 13 % 55 % 11 % 62 % 3 % 72 % 2 % idrettstilbudet Fornøyd med 28 % 24 % 34 % 20 % studieveiledningen 9 Er fornøyd med Bergen 82 % 1 % 85 % 1 % som studentby Er fornøyd med boligforholdene Er fornøyd med velferdstilbudet 49 % 10 % 50 % 13 % 60 % - ja 13 % - nei 64 % - ja 10 % - nei Studievelferd og sosiale faktorer Sosialt til rette med sine medstudenter Sitat, Det er en liten følelse av sosialt felleskap på studiet man får dårlig kontakt med andre studenter. ( )Ble ikke kjent med folk som gikk på programmet. Har hørt om at det er bedre forhold på andre studieprogram ved UIB Sitat, Har falt veldig utenfor sosialt og faglig i mitt spesielle kull og bachelor hvor jeg har sett at det har vært det dårligste sosiale miljøet blant mange andre kull, og bachelorgrader. Trist men sant. Skulle ønske ting var bedre tilrettelagt for studenter som virkelig vil og at mentor ordninger feks blir innført. Selv om de har så smått begynt med det nå, så er det for seint for min del. Og jeg kommer til å endre studieprogram og plass. 9 Denne variabelen gir ikke signifikant utslag på forskjellen mellom de som faller fra og de som fullfører, denne tillegges derfor ikke noe vekt i den videre analysen. 20

21 Av de studentene i undersøkelsen som har falt fra, har 59 prosent svart at de fant seg sosialt til rette med sine medstudenter. Det tilsvarende tallet for dem som ikke har falt fra er 79 prosent. Det er 27 prosent av de frafalte som uttrykker at de ikke føler seg sosialt tilpasset med sine medstudenter, mens for dem som ikke har falt fra er tallet kun 8 prosent. Her er det en vesentlig forskjell på de to gruppene og vi kan anta at de som ikke føler seg integrert og sosialt tilpasset med sine medstudenter, har en større sjanse for å falle fra uten å ta en grad. Vi har erfaring med at mange av dem som slutter, går over til høgskolen. Her vil det være tettere oppfølging og mer klassefølelse, noe som gjerne kan passe denne gruppen bedre. En nylig avsluttet frafallsundersøkelse ved Universitetet i Oslo viser et liknende funn, der mange har oppgitt trivsel og kullfølelse som viktig for å bli på studiet (UiO, 2009). Det sosiale tilbudet på studiene Sitat fra en som har fullført; Eg budde ikkje i byen. Hadde ikkje tilknytning til studentmiljøet utanom studietida og har ikke svara på spørsmål vedr. sosiale student tilhøve. Kontakt med og respons frå forelesar var variabel. I høve til masteroppgåva var kontakt og respons svært god! Sitat; Jeg trivdes utrolig bra i Bergen som studentby (beste studentby), men det sosiale på fagretningen min var veldig dårlig og det var for store aldersforskjeller på linjen som gjorde at jeg fikk venner hovedsakelig på andre fagretninger og skoler. Det er 44 prosent av de frafalte som har uttrykt at de er fornøyd med det sosiale tilbudet på studiet, mens 55 prosent av dem som ikke har falt fra sier det samme. Det er 13 prosent av de frafalte som er lite fornøyd med det sosiale tilbudet, mens 11 prosent for dem som ikke har falt fra. Det kan være et tegn på at disse som har falt fra opplevde det sosiale tilbudet som for dårlig og at dette har vært en medvirkende årsak til at de valgte å slutte. Dette spørsmålet kan muligens ha blitt oppfattet litt ulikt for de som har svart 10 og det må det tas hensyn til under analysen, men det antas likevel at variabelen er av betydning for å fange opp mulige årsaker til frafall som relaterer seg til de sosiale faktorene. Av velferdstilbudene er det kun spørsmålet om idrettstilbudet som skiller vesentlig mellom de som har falt fra (62 prosent) og dem som ikke har falt fra (72 prosent), men de fleste er fornøyde. Her er nok et større skille på grad av fornøydhet om man hadde sett på tidspunktet for når de studerte, da SiB har fått tre nye treningssentre de senere årene. 10 Sosialt tilbud på studiene kan hos noen ha blitt oppfattet mer i tråd med det vi mente med Bergen som studentby. 21

22 Omstendigheter rundt studiene Ulike omstendigheter antas å ha en innvirkning på hvorvidt studenter faller fra eller gjennomfører det studieprogrammet de har startet på. Vi har valgt å kun kommentere de variablene som gir størst utslag. Tabell 6 Sammenheng mellom ulike omstendigheter rundt studiene og frafall. Flervalgsspørsmål. Svar fra hele utvalget, både nåværende og tidligere studenter. De som har falt fra De som ikke har falt fra Hadde deltidsjobb ved siden av studiene * Klarte ikke å følge normal studieprogresjon ja ja 48 % 66 % 31 % 21 % Flyttet til et annet sted i Norge * 25 % 6 % Flyttet til utlandet 7 % 8 % Har vært langtidssykemeldt 7 % 3 % Fikk tilbud om fulltidsjobb 18 % 8 % Takket ja til tilbud fra en annen utdanningsinstitusjon * 29 % 2 % Fikk barn i løpet av studiet 7 % 5 % * signifikante forskjeller Deltidsjobb Sitat; Deltidsjobben tok en del tid fra lekselesingen. Sitat; Jobbet annenhver helg - deltidsjobben gikk med andre ord utover fritiden, ikke studiene. Sitat; Hadde egentlig deltidsjobben ved siden av ikke fordi jeg absolutt trengte pengene, men fordi den var relevant for studiet. 62 prosent av alle respondentene i undersøkelsen har eller har hatt deltidsjobb når de studerte. Overraskende funn viser at de det å ha deltidsjobb ikke øker sjansene for å falle fra studiene uten å ta en grad. Det viser seg at kun 48 prosent av de som har falt fra hadde deltidsjobb, mens hele 66 prosent av dem som ikke falt fra har deltidsjobb. Det er altså flere uten deltidsjobb som faller fra. Når vi kontrollerer for hvordan deltidsjobben går ut over studiene i form av om de er fornøyd med sin egen arbeidsinnsats, viser det seg at 53 prosent (633) oppgir at de synes sin egen arbeidsinnsats var bra og 19 prosent (231) som synes den var svært bra. Dette tyder på at deltidsjobben ikke går spesielt utover opplevelse av egen arbeidsinnsats på studiet. Totalt er det kun 17 prosent (206) av de med deltidsjobb faller fra. Av de andre variablene i tabell 6 som kan være med å forklare årsaker til frafall, er det spørsmålet om man flyttet til et annet sted i Norge som gir størst utslag med 56 prosent. 22

23 Tilbud og fulltidsjobb er på 18 prosent for dem som har falt fra og for dem som takket ja til en annen utdanningsinstitusjon er tallet 29 prosent. Andre variable Bakgrunnsfaktorer som kjønn, bosted, karakterer eller foreldres utdanningsnivå viste seg å ha liten innvirkning på frafall i denne undersøkelsen. Dette funnet støttes av Hovdhaugen i undersøkelsen fra 2005, der bakgrunnsfaktorer som nevnt over viste seg å ikke å ha noen innvirkning på at studenter skifter lærested (Hovdhaugen m.fl 2005) Kjønn Kjønnsfordelingen i undersøkelsen er på 60 prosent kvinner og 40 prosent menn. Når vi isolerer de frafalte er det 57 prosent som er kvinner og 43 prosent som er menn, og dermed er det ikke noe som tyder på at kjønn en faktor som har stor betydning for å forklare frafall i denne undersøkelsen. Når vi tar hensyn til kjønnsfordelingen i populasjonen er denne svært lik slik det fordeler seg i undersøkelsen og forskjellene mellom kvinner og menn er dermed ikke av betydning for frafallet. Alder Halvparten av dem som er falt fra i denne undersøkelsen, er i alderen år. De yngre og de eldre fordeler seg relativt likt i antall med en fjededel hver. Det er altså ikke noen tydelig retning som sier noe om at med økende alder øker sjansene for å falle fra. Dette funnet skiller seg litt fra tidligere undersøkelser både nasjonalt og internasjonalt der eldre studenter har hatt større frafall enn yngre (Aamodt 2001, Hovdhaugen m.fl 2008, Mastekaasa & Hansen 2005, Pascarella & Terrenzini 1991, Tinto 1993). Foreldres utdanningsnivå Det er 67 prosent som har foreldre med utdanning på universitets- eller høgskolenivå, mens 32 prosent av de spurte ikke har foreldre med høyere utdanning. (Aamodt (2001) og Næss (2003) fant at det i beste fall bare var en svak og til dels ikke signifikant sammenheng mellom foreldres utdanning og frafall, mens Hovdhaugen og Aamodt (2005) finner en sterk sammenheng. I denne undersøkelsen har ikke foreldres utdanningsnivå stor innvirkning på frafallet. Dette har kanskje sammenheng med at det generelt sett er en høyere andel personer med høyere utdanning i det norske samfunnet nå enn for en del år tilbake. Økende studenttall står dermed i forhold til økt andel med høyere utdanning i foreldregenerasjonen. Karaktersnitt Bokstavsnittet på karakterene på de frafalte er relativt spredt og ikke noe som har sterk sammenheng med frafall, men en liten overvekt av karakterer fra C eller dårligere. I utgangspunktet er det svært lite frafall på de studieprogrammene det er svært vanskelig å komme inn på, som for eksempel medisin, odontologi og psykologi. Dette henger nok sammen med at de som begynner her, har en spesiell motivasjon for akkurat dette studiet og har gjerne tatt ekstra fag for å komme inn. Dette støttes også av studier fra USA der det rapporteres om enda høyere frafallsrater, men med stor variasjon mellom universiteter avhengig av graden av selektivitet: jo vanskeligere det er å komme inn ved et universitet, jo lavere er frafallet (Tinto 1993). 23