Bacheloroppgave. Av: Silje Jægtnes Bech (335), Nora Grønberg (399) og Thea Grønnevik (373)

Transkript

1 Bacheloroppgave Av: Silje Jægtnes Bech (335), Nora Grønberg (399) og Thea Grønnevik (373) Hvor godt forklarer gravitasjonsmodellen Norges bilaterale handelsavtaler? 20. MAI 2016 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS INSTITUTT HANDELSHØYSKOLEN VED HIOA ØKONOMI OG ADMINISTRASJON VEILEDER: IVAR BREDESEN

2 Sammendrag I vår bacheloroppgave har vi undersøkt hvor godt gravitasjonsmodellen forklarer Norges bilaterale handelsavtaler gjennom sitt samarbeid med EFTA. Gravitasjonsmodellen er en mye anvendt modell innen internasjonal handel, som først ble presentert av den nederlandske økonomen Jan Tinbergen i For å tilnærme oss problemstillingen Hvor godt forklarer gravitasjonsmodellen Norges bilaterale handelsavtaler har vi gjennomgått tidligere studier og anvendt sekundærdata. Vi har hentet inn sekundærdata fra etablerte aktører innen statistikk med erfaring og anerkjennelse som OECD, CEPII, SSB og Norges Bank. Datamaterialet er basert på modellens enkle form, med BNP og distanse, samt tilleggsvariablene sjøtransport og handelsavtale, som vi selv har valgt å legge til. Deretter har vi foretatt en regresjonsanalyse i Excel. I vår modell har vi valgt å inkludere variablene BNP, distanse, sjøtransport og handelsavtaler. Resultatene fra undersøkelsen viser at kun BNP er signifikant og med riktig fortegn i følge teorien. Funnet sier at handelen øker for land med høy BNP. Variabelen distanse viste seg å være signifikant, men uten teoretisk riktig fortegn. Vi har dermed konkludert med at BNP er den variabelen med størst påvirkningskraft for handelen i vårt utvalg. Modellens forklaringskraft på 68 % regner vi som høy. Dette indikerer at modellen vi har konstruert til vårt formål, er god.

3 Forord Dette er vår avsluttende oppgave ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I løpet av vår studietid, fra , har vi tilegnet oss mye nyttig kunnskap innenfor økonomi og bedret vår økonomiske forståelse. Temaet internasjonal handelsteori fanget vår interesse etter å ha hatt faget International Economics, og bestemte oss raskt for at dette var noe vi ville lære mer om. Vi synes dette har vært en hyggelig læringsprosess, som har bydd på en del latter, frustrasjon, motgang og medgang. Alt i alt ser vi likevel tilbake på denne tiden som en positiv og lærerik opplevelse. Vi vil også gjerne rette en takk til vår veileder, Ivar Bredesen. Han har vært til stor hjelp gjennom hele prosessen, med både konstruktive tilbakemeldinger og motiverende ord.

4 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon Problemstilling Oppgavens struktur Teori Internasjonal handel: Frihandelsavtaler og EFTA Frihandelsavtaler EFTA Gravitasjonsmodellen Den enkle gravitasjonsmodellen Den utvidede gravitasjonsmodellen Tidligere studier Norges bilaterale handelsavtaler Oppsummering av teori Metodekapittel Forskningsdesign Presentasjon av data Datainnsamling Gjøre problemstilling målbar Estimeringsmetode Estimering av gravitasjonsmodellen Presentasjon av hovedresultat Presentasjon av delresultat Kvalitetssikring og kontroll Validitet Reliabilitet Konklusjon Litteraturliste... 41

5 1 Introduksjon I vår oppgave har vi undersøkt om Norges bilaterale avtaler Norge har gjennom Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) har ført til økt handel med utgangspunkt i gravitasjonsmodellen. Denne modellen er mye brukt for å forklare bilateral handel. Vi ut at vi ville lære mer om internasjonal handel, og valgte å fokusere på et område som ikke er så mye undersøkt tidligere, nemlig Norges bilaterale handelsavtaler. 1.1 Problemstilling Handel mellom land gir konsumenter og land tilgang på et mye større marked enn de kunne hatt innenfor sine egne landegrenser. Konsumenters økende behov for differensierte varer har ført til et økt behov for ressurser, og videre ført til økt handel mellom land. Dette har ledet til at det norske næringslivet er avhengig av handel med andre markeder for å kunne tilby det konsumentene i dag krever. Det vi ønsker å undersøke er hva som påvirker handelsstrømmer mellom land, og om handelsavtaler bidrar til økt handel. Det siste århundret har økt handel ledet til en blomstring av en rekke bilaterale frihandelsavtaler. Slike avtaler skal bidra til å redusere handelsbarrierer og gjøre handel mellom land enklere. Norge forhandler flertallet av sine bilaterale frihandelsavtaler gjennom frihandelsforbundet EFTA, og det er disse avtalene vi vil bruke som utgangspunkt i vår oppgave. For å finne årsaken til hvorfor Norge handler mer med noen av avtalelandene enn andre, har vi tatt i bruk gravitasjonsmodellen. Gravitasjonsmodellen hevder at land som er store, målt i BNP, eller land som ligger nært geografisk, handler mer med hverandre. Vi vil derfor finne ut om BNP og distanse fører til økt handel, og om det eventuelt er andre faktorer som påvirker handelen for vårt utvalg. Vi har med det kommet fram til følgende problemstilling: Hvor godt forklarer gravitasjonsmodellen Norges bilaterale handelsavtaler? 1

6 Vårt formål med oppgaven er, med utgangspunkt i internasjonal handelsteori, å undersøke om gravitasjonsmodellen kan benyttes til å forklare de bilaterale handelsavtalene Norge har gjennom EFTA (i perioden ). Denne modellen er ofte brukt til å forklare bilateral handel mellom land, og for norsk handel vil dette, som nevnt tidligere, hovedsakelig være gjennom EFTA. Handelen har vi begrenset til handel av tradisjonelle varer. 1.2 Oppgavens struktur Vi har i vår oppgave gjort oss kjent med eksisterende internasjonal handelsteori og anvendelse av gravitasjonsmodellen. Å forstå gravitasjonsmodellen, og hvordan den anvendes, er helt nødvendig i vårt arbeid for å kunne bruke modellen på riktig måte, og for senere å kunne trekke riktige konklusjoner. Teoridelen er derfor en sentral del av vår oppgave, og gjennomgås i neste kapittel. Videre vil vi i metodekapittelet redegjøre for hvordan vi har gjennomført oppgaven med hensyn til valg av data, datainnsamling og operasjonalisering. Avslutningsvis vil vi presentere estimeringen som grunnlag for vår analyse av resultatene, før vi vil diskutere svakheter ved vår analyse, og til slutt trekke en konklusjon fra vårt arbeid. 2

7 2 Teori Med tanke på at vi skal studere handelsstrømmer mellom land er det mest nærliggende å fokusere på teori innenfor internasjonal handel, med hovedfokus på Norges frihandelssamarbeid gjennom EFTA. Ettersom vi bruker gravitasjonsmodellen faller det seg naturlig at teoridelen også omhandler denne modellen. 2.1 Internasjonal handel: Frihandelsavtaler og EFTA For å minimere effekten av handelsbarrierer har det med tiden blitt etablert en rekke frihandelsavtaler. Med andre ord har slike avtaler som formål å gjøre handel mellom land mer smidig. Sammen med Island, Liechtenstein og Sveits er Norge medlem av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA). Dette frihandelsforbundet er ment til å øke eksport av varer og tjenester 1. For å forklare internasjonal handel, har blant annet David Ricardo, Eli Heckscher og Bertil Ohlin utviklet ulike teorier. David Ricardo introduserte teorien om komparative fortrinn og teknologi, som forklarer at selv om et land kan produsere varer og tjenester billigere enn et annet land, vil det likevel gi gevinst å drive handel. I følge teorien bør et land spesialisere seg i produksjonen av og eksportere det godet de har størst komparativt fortrinn i, og importere de andre. Et land har komparativt fortrinn i den varen man produserer relativt mest produktivt i forhold til andre goder 2. Senere utviklet Eli Heckscher og Bertil Ohlin teorien om at faktorrikelighet er kilden til komparative fortrinn, og som dermed gir selve grunnlaget for handel. Et land som har mye arbeidskraft vil ha komparativt fortrinn i produksjonen av en arbeidsintensiv vare, mens et land med god økonomi vil ha komparativt fortrinn i produksjon av en kapitalintensiv vare 3. Både Ricardo, Heckscher og Ohlin forklarer inter-industriell handel, som går ut på at et land som eksporterer et gode ikke vil importere det samme godet. Modellene tar for gitt at et land med god tilgang på en ressurs, vil eksportere dette, og importere 1 URL 1 2 Feenstra, 2012, kapittel 2 3 Feenstra, 2012, kapittel 4 3

8 manglende ressurser. De overflødige ressursene brukes da intensivt i produksjonen av godet som blir eksportert 4. I dag er disse teoriene mindre aktuelle, siden det ikke er gitt at man ikke importerer det samme godet som man eksporterer. Dette er en av årsakene til at vi i dag beveger vi oss fra den inter-industrielle teorien, og mer mot intra-industriell teori, altså monopolistisk konkurranse. Monopolistisk konkurranse angir et handelsmønster der det produseres differensierte goder, med forutsetning om at bedrifter benytter en teknologi med stordriftsfordeler der økt produksjon gir lavere kostnader. Ved å åpne for handel vil antall konsumenter øke, som fører til økt produksjon og videre lavere produksjonskostnader Frihandelsavtaler Det har blitt diskutert hvordan en frihandelsavtale bidrar til internasjonal handel, hvordan de påvirker handelsstrømmer, samt hvilke fordeler og ulemper en slik avtale kan ha. Frihandelsavtaler er med på å sikre de norske eksportbedrifters adgang til nye markeder og bidrar til konkurransedyktige vilkår i utlandet. En frihandelsavtale mellom to land er definert som en bilateral handelsavtale. Det er en enighet mellom to land for å gjøre det mer gunstig å importere og eksportere seg imellom. Dette samarbeidet oppstår gjerne på grunn av gjensidig interesse for hverandres varer, og en slik enighet kan redusere handelsbarrierer som toll, skatt og kvoter 6. EØS-avtalen er et eksempel på en frihandelsavtale mellom EFTA og EUs medlemsland. Avtalen sikrer Norge de samme rettigheter og plikter som andre EØSland, og knytter Norge til EUs indre marked ved å være en del av de fire frihetene; fri flyt av varer, mennesker, kapital og tjenester 7. Organisasjoner som WTO jobber for liberalisering av handel, og har vært med på å øke antall regionale eller bilaterale frihandelsavtaler. Bekymringen for å bli utelatt 4 Feenstra, 2012, kapittel 2 og 4 5 Feenstra, 2012, kapittel 6 6 URL 2 7 URL 3 4

9 har ført til at flere land har vist økt interesse for å inngå frihandelsavtaler, noe som ser ut til å ha påvirket økonomiske betingelser i mange land 8. Det økende antall frihandelsavtaler har gjort det nødvendig for Norge å oppnå like gode vilkår som for eksempel EU har oppnådd i sine frihandelsavtaler. Dette gjøres for å sikre konkurransedyktige vilkår for norske eksportbedrifter i forhold til EUs eksportbedrifter. Norge har derfor lagt større vekt på å etablere handelsavtaler av økonomisk betydning, uavhengig av EUs prioriteringer. Dermed prioriteres frihandelsavtaler med land som antas å kunne gi det største bidraget til økt handel og verdiskaping for Norge EFTA Det europeiske frihandelsforbund, European Free Trade Area (EFTA), ble stiftet 4. januar 1960 for blant annet å legge til rette for økt handel, vekst og velstand blant medlemslandene. EFTAs mål var å legge til rette for økt handel mellom medlemslandene, og skulle være et alternativ til EF, nåværende EU 10. Det var syv land som tilsammen dannet EFTA i Disse landene var Danmark, Norge, Portugal, Sveits, Sverige, Storbritannia og Østerrike. I senere tid har Island, Finland og Liechtenstein inngått medlemskap, mens Danmark, Storbritannia, Portugal, Østerrike, Finland og Sverige i ettertid har avviklet medlemskap til fordel for EU. I dag er det Norge, Sveits, Island og Liechtenstein som utgjør frihandelsforbundet EFTA URL 5 9 URL 4 10 URL 6 11 URL 4 5

10 Nedenfor ser vi en illustrasjon av utviklingen til EFTA og EU fra år 1960 til år 2015, der medlemslandene i EFTA er markert i mørk blå farge og EU-land er markert i lys blå farge. Vi ser av utviklingen at medlemsland i EFTA har blitt redusert, mens medlemstallet i EU har økt betraktelig. Bildene illustrerer dermed det faktum at flere av de opprinnelige medlemslandene har forlatt EFTA til fordel for EU i dette tidsrommet. Nedenfor er en illustrasjon av utviklingen til EFTA. Kart 1: EFTA og EU 1960 Kart 2: EFTA og EU URL 13 6

11 Det økte fokuset på frihandelsavtaler med land utenfor Europa kan skyldes veksten i økonomisk globalisering grunnet teknologiske innovasjoner. Dette har ført til inngåelse av mange nye bilaterale avtaler, samt at allerede eksisterende regionale og globale avtaler har blitt mer komplekse og utvidet geografisk. EFTA promoterer for at frihandelsavtaler ikke bare skal inneholde handel i varer, men også tjenester, direkteinvesteringer og andre rettigheter som investeringer, konkurranse og offentlige anskaffelser. Dette arbeidet har resultert i dagens 25 avtaler med 36 forskjellige land 13. Figuren nedenfor viser en oversikt over utviklingen i handel mellom EFTA og resten av verden fra 2004 til Grafene er delt inn i både import og eksport, samt total handel mellom medlemslandene og resten av verden i dette tidsrommet. Av figuren framgår det at den totale handelen mellom EFTA og resten av verden økt fra ca millioner USD i 2004 til ca millioner USD i Dette tilsvarer en økning på 86 % URL 7 14 URL 14 7

12 Graf over handel mellom EFTA og resten av verden. Norge forhandler de fleste av sine frihandelsavtaler sammen med de andre EFTAlandene. I dag har Norge inngått 27 frihandelsavtaler med 37 land, der 25 av disse avtalene er inngått gjennom EFTA-samarbeidet. På nettsiden « er det påpekt en viktig forskjell mellom EFTA og EU, og det er at «EU er en toll- og monetær union med felles ytre grenser og tollsatser, mens EFTA er et handelsforbund hvor hvert medlem har sin egen nasjonale handelspolitikk og egne tollsatser overfor andre land. EFTA-landene har full suverenitet over sin nasjonale handelspolitikk, men har valgt å samarbeide om å forhandle og inngå handelsavtaler» 15. Med dette menes at de fire EFTA-statene ikke er pålagt å forhandle frihandelsavtaler sammen, men har valgt å gjøre dette når det er mulig, samtidig som at landene selv 15 URL 6 8

13 bestemmer over sin nasjonale handelspolitikk. Hovedårsaken til at Norge har valgt å forhandle gjennom EFTA-samarbeidet er at EFTA samlet sett fremstår som et større marked og som en mer interessant handelspartner for andre land. I tillegg vil hensyn til ressurser gjøre at det er mer attraktivt for Norge å forhandle gjennom EFTA Gravitasjonsmodellen Gravitasjonsmodellen er en svært anerkjent modell innen internasjonal handel, og ble presentert av den nederlandske økonomen Jan Tinbergen i hans «Shaping the World Economy» i Tinbergen er kjent for sine teorier som han i senere tid har vunnet nobelpris for 17. Mest kjent er han for å koble teori og empiri sammen, og for å estimere kostnader knyttet til handel. Gravitasjonsmodellen har i over 50 år blitt brukt til å gjøre undersøkelser av internasjonale bilaterale handelsstrømmer 18. Modellen tar utgangspunkt i Newtons gravitasjonslov, som sier at objekter med stor masse eller som ligger nær hverandre vil ha en større kraft på hverandre. 19 Tinbergen overfører modellen fra fysikken til økonomien, og forklarer handelsstrømmer ved å heller anse BNP som masse, der intensiteten bestemmes av avstand og størrelse mellom landene. Newtons modell kan illustreres slik: MM i Fij = G D 2 ij j Der F ij er tiltrekningskraften mellom i og j, G er gravitasjonskonstanten, M i og M j er massene til objektene og D ij er distanse mellom to objekter 20. Gravitasjonsmodellen er en ofte brukt modell til det formål å undersøke handelsstrømmer i forbindelse med tollunioner, valutaunioner, handelsorganisasjoner, språk og internasjonale grenser. Noe av grunnen til den store anvendelsen av gravitasjonsmodellen er økningen i internasjonal handel, som fører 16 URL 6 17 Brakman, Head, Feenstra og Taylor, 2012: Head,

14 til et økende behov for å identifisere ulike faktorer som påvirker handelen. En annen årsak er at datamateriale for estimeringen er offentlige dokumenter, noe som gjør det enkelt å samle inn data for analysene 21. En av forutsetningene til gravitasjonsmodellen er monopolistisk konkurranse i markedene. Med dette antar vi at land vil spesialisere seg i å produsere forskjellige varianter av et differensiert gode som de handler frem og tilbake. Vi antar at jo større et land er, desto flere bedrifter eksisterer. Flere bedrifter fører til flere varianter av et produkt. I og med at konsumenter foretrekker flere produktvarianter, vil større land eksportere mer. Dermed vil antall konsumenter være større, noe som leder til økt etterspørsel og videre økt import Den enkle gravitasjonsmodellen Modellen på sin enkleste form hevder at handelen mellom to land vil øke proporsjonalt med BNP og tilsvarende reduseres proporsjonalt med avstanden mellom to land. Den økonomiske størrelsen på et land forklares med at jo større landets økonomi er, desto større antall produktvarianter vil det være, noe som vil gi økt eksport. Importen til landet vil også øke, grunnet den økende etterspørselen. Den enkle modellen kan skrives på denne måten: F ij GDPi GDPj = C D ij Der F ij er handelsstrømmer mellom land i og land j, GDP i og GDP j er brutto nasjonalprodukt i land i og j, og D ij er avstanden mellom land i og j 23. Tradisjonelle handelsteorier som David Ricardo, Eli Heckscher og Bertil Ohlin har utviklet legger ikke vekt på faktorer som for eksempel størrelse på eller avstand mellom land, fellesspråk eller andre faktorer som kan bidra til økt handel. Disse teoriene kan dermed ikke brukes til å forklare gravitasjonsmodellen. 21 Baldwin og Taglioni, Feenstra og Taylor, 2012: Feenstra og Taylor, 2012:191 10

15 Estimering av den enkle gravitasjonsmodellen Den mest vanlige metoden å presentere modellen er på logaritmisk form. Ved å ta i bruk den naturlige logaritmen til estimering av den enkle gravitasjonsmodellen får vi en lineær sammenheng mellom den avhengige og de uavhengige variablene. Den generelle modellen kan uttrykkes slik: ln X ij = α lny j + β lny i + θ lnd ij + e ij Vi lar X ij stå for den samlede handelen mellom land i og j. Y i viser land i sin BNP, og tilsvarende viser Y j land j sin BNP. D ij representerer avstanden mellom landene. Uttrykket vil vanligvis bli estimert ved bruk av lineær regresjon og minste kvadraters metode (MKM) for å minimere summen av avvikene mellom observasjonene. Følgende vil α, β og θ være målbare størrelser, mens e ij er feilleddet. Ved å bruke modellen på logaritmisk form vil vi få elastisiteter, noe som gjør det enklere å tolke hvordan hver enkelt faktor spiller inn på handelsstrømmen mellom landene 24. Påstanden om at land med høyere BNP handler mer med hverandre bekreftes ved at β >0, mens påstanden om at økt avstand reduserer handel bekreftes ved at θ < 0. Vi vil videre ta for oss modellens to mest sentrale variabler, først BNP, og deretter distanse BNP Brutto nasjonalprodukt (BNP), sammen med distanse, er en av de viktigste variablene i gravitasjonsmodellen. BNP måler verdien av alt som produseres i et land i en viss periode, vanligvis ett år, og er en god tilnærming på landets økonomiske størrelse. Til tross for at det er noen verdiskapingsaktiviteter som ikke regnes med i denne definisjonen, kan BNP gi en indikator på et lands samlede verdiskaping. Høy BNP viser til høy produksjon og at økonomien i landet er relativt stabil, i tillegg til at den kan indikere både god kjøpekraft og etterspørsel Head, Head,

16 Som nevnt tidligere bygger gravitasjonsmodellen på at det er monopolistisk konkurranse. Land med høy BNP kan anses som land med høy materiell levestandard, noe som vil påvirke tilbuds- og etterspørselskreftene. Denne strukturen impliserer at, uansett pris, vil et land konsumere et minimum av hvert gode fra hvert land. Nasjonalinntekten er summen av etterspørselen for hjemland og utland av det unike godet som hvert land produserer. Dette er grunnen til at større land importerer og eksporterer mer enn små land. Kort oppsummert vil store land ha flere bedrifter i de forskjellige næringene, noe som igjen vil tilby større utvalg, og som naturlig nok fører til økt handel mellom de aktuelle landene Distanse Distanse er den andre av de to viktigste variablene i den enkle gravitasjonsmodellen. Avstand blir vanligvis målt fra én økonomisk hovedstad til en annen, eksempelvis fra Oslo (Norge) til den økonomiske hovedstanden i de respektive avtalelandene. Økonomisk hovedstad regnes som det stedet i landet der det foregår mest økonomisk aktivitet, og er nødvendigvis ikke den offisielle hovedstaden i landet, selv om det som oftest er tilfellet. I den enkle gravitasjonsmodellen antar man at handelen mellom to land er avtakende jo lengre distansen er mellom landene. En tidligere studie av Leamer og Levinsohn (1994) støtter dette gjennom deres undersøkelse med tall fra OECD-land. Denne, sammen med flere andre undersøkelser viser til at elastisiteten til distanse er definert til å være rundt -0,6. En annen studie utført av Leamer (1993) om forholdet mellom distanse og størrelsen på bilateral handel i Vest-Tyskland, viste at distanse har stor betydning for bilateral handel. Gravitasjonsmodellen sies å fokusere mer på den totale handelsstrømmen mellom landpar, mens selve teorien bak internasjonal handel fokuserer mer på handel mellom ett land vis-a-vis resten av verden. Valget av handelspartner har dermed mindre betydning. Geografisk størrelse og geografisk isolasjon vises å påvirke den totale handelen til et land. Et eksempel på dette er USA, der deres store areal gjør landet mindre avhengig av internasjonal handel, enn land med mindre areal. Land av mindre geografisk størrelse lokalisert i enten Europa eller Nord Amerika, vil derfor heller spesialisere seg på produksjon av produkter som er enkle å frakte over større 12

17 avstander. Treverk og papir topper listen over produkter som ikke egner seg godt til å fraktes, mens tekstiler som klær og sko egner seg svært godt til å fraktes over lengre distanser 26. Betydningen av distanse har blitt mye omdiskutert i nyere tid nettopp på grunn av den økende globaliseringen vi ser i dag. Flere argumenterer for at økt bruk av internett, samt økt teknologisk framgang i transportsektoren gjør at distanse ikke spiller en like stor rolle for handelen i dag som den gjorde tidligere. Utviklingen innen kommunikasjon og teknologi tenkes å ha ført til at landegrenser kan ses på potensielt utvisket. Bedre språkkunnskaper og lavere kostnader forbundet med transport bidrar også til denne utviskingen. Dersom vi ser på transportkostnader, vil det være en selvfølge at det å frakte varer over lengre avstander gir høyere kostnader enn å frakte varer over kortere avstander. Dette har ført til at handelen med land over større geografiske avstander har blitt vesentlig enklere og billigere å gjennomføre. Sjøtransport regnes også som en billigere transportmetode sammenliknet med transport ved hjelp av fly, jernbane og vogntog. Transportkostnader antas i følge Head (2000) å være positivt korrelert med geografisk avstand 27. Kulturelle forskjeller antas også å være positivt korrelert med geografisk avstand. Dette kan begrunnes ved at ulike kulturer representerer ulike atferds- og kommunikasjonsmønstre, noe som kan tenkes å sette en begrensning på handelen. Head (2000) argumenterte med at jo mer ulike kulturene til handelslandene er, desto vanskeligere vil det bli å forstå, kontrollere og forutse atferden hos handelspartneren. Det argumenteres likevel at kulturelle forskjeller kan ha motsatt effekt, da bedrifter spesialiserer seg i produksjon av ulike produkter som gjennom handel byttes mellom land og kulturer 27. Andre faktorer som påvirker distanse er homogenitet og heterogenitet blant produktene. Homogene produkter oppleves som identiske for konsumenten, og det vil derfor ikke være av stor betydning hvor produktet er produsert. Dette vil i følge 26 Leamer og Levinsohn, 1994: Brakman,

18 Brakman (2010) si at den fysiske avstanden vil ha en større effekt for heterogene varer. Heterogene varer oppleves ikke som identiske, og det vil derfor være av betydning hvor disse er produsert, da de ofte varierer i kvalitet. Dette gjør at den fysiske avstanden har en mindre effekt på handel av differensierte goder Kritikk av modell Tross dens suksess, har gravitasjonsmodellen høstet en del kritikk. Selv om man til dels kan forklare modellen ved hjelp av ulike handelsteorier, er modellen alene basert på observasjon. Den har både blitt kritisert på bakgrunn av dens manglende teoretiske fundament og som estimeringsmetode, mens dens suksess ligger i at modellen ofte får høy forklaringskraft (R 2 ) ved estimering 29. En kritikkverdig antakelse i modellen er symmetrisk handel. I den enkle gravitasjonsmodellen stemmer ikke de faktiske handelsstrømmene overens med antakelsen om symmetrisk handel, i og med at det handles kun i én retning mellom mange landpar. Modellen antar også at alle land handler med hverandre, noe som ikke alltid er tilfellet, da kun halvparten av alle land handler med hverandre 30. Dermed er ikke estimeringsmetoden samsvarende med realiteten om at mange land ikke handler med hverandre, eller at handelen går i kun én retning, ifølge Silva og Tenreyro (2004). En annen svakhet med modellen er at det på logaritmisk form ikke er mulig å estimere handelsstrøm der import eller eksport er lik null. For land som ikke handler med hverandre vil man i noen studier utelate handelsstrømmen, mens man i andre vil sette handel lik null. Dersom man velger å inkludere landene som ikke handler med hverandre, vil det oppstå et problem når man skal ta logaritmen ettersom man ikke kan ta logaritmen av null. Nullhandelsstrømmer er et kjent problem i estimeringen av gravitasjonsmodellen. I noen tilfeller kan også mangel på statistikk føre til nullhandelsstrøm selv om det i virkeligheten har vært handel mellom landene. Den vanligste metoden til å estimere gravitasjonsmodellen er å bruke minste kvadraters 28 Brakman, Do, Hansson,

19 metode, men metoden har senere blitt kritisert av Silva og Tenreyro (2004) da metoden kan gi skjeve resultater grunnet nullhandelsstrømmer Den utvidede gravitasjonsmodellen Selv om det er empirisk bevist at den enkle gravitasjonsmodellen forklarer handelsstrømmer godt, finnes det en rekke andre faktorer som kan påvirke bilateral handel utover BNP og distanse. Den utvidede modellen tar utgangspunkt i den enkle gravitasjonsmodellen, men inkluderer nye faktorer for å øke modellens forklaringskraft. Faktorene man velger å legge til har ofte lite teoretisk grunnlag, og er mer basert på erfaring og antakelser 32. Disse faktorene kan være kulturelle likheter som felles språk og religion eller geografiske posisjoner som felles grense og muligheter for sjøtransport, samt andre økonomiske faktorer som for eksempel valuta og BNP per innbygger. Kulturelle likheter vil være med på å øke forståelsen og kommunikasjonen mellom handelspartnerne, som igjen vil kunne bidra til lavere kostnadene knyttet til handelen. Felles språk, religion og en eventuell fortid som koloni har vist seg gjennom flere studier å være signifikante variabler på omfanget av handelen når disse inkluderes i regresjonsanalysen 33. En måte å tolke dette på er at mennesker foretrekker det som er kjent. Felles språk og kulturelle likheter gjør at vi slipper å bevege oss utenfor komfortsonen og inn i det ukjente. Dersom det er mulighet for frakt via sjøveien, er dette en uavhengig variabel som vil kunne virke positivt inn på omfanget av handelen. Kostnadene knyttet til transport blir da redusert i forhold til kostnader knyttet til andre transportmetoder, som fly eller jernbane. Variabelen sjøtransport er dermed ofte inkludert i modellen for å undersøke om tilgang på sjøtransport har noen effekt på omfanget av den bilaterale handelen Blakkisrud, 2015:17 32 Head, Brakman, UNCTAD/WTO, 2012; kap. 3 15

20 Grenseeffekter kan også brukes som en variabel i den utvidede gravitasjonsmodellen. Den måler hvilken effekt en felles grense vil ha på handelen mellom to land. Det er naturlig å tenke at land som grenser til hverandre, handler mer. Eksempelvis er Sverige det landet Norge importerer mest fra 35. Kortere geografiske avstander reduserer transportkostnader og gjør dermed handelen billigere. I tillegg er sannsynligheten stor for at andre variabler som felles språk og kulturelle likheter er tilstede når avstanden er liten. Likevel kan det virke unødvendig å kontrollere for grenseeffekter når man allerede har en variabel for avstand 36. I tillegg til BNP som mål på økonomisk størrelse, kan man inkludere BNP per innbygger som en variabel. Vi vil da få en god indikasjon på kjøpekraften til innbyggerne i et land, i tillegg til vanlig BNP som uttrykker den økonomiske størrelsen på selve landet. Dette gir oss et godt bilde av inntektsnivået til innbyggerne, og hvor mye penger de har til forbruk av konsum 37. Flere velger også å inkludere variabelen areal, da den faktiske størrelsen på landet kan ha betydning på omfanget av handelen. Et stort land, målt i areal, vil ha mindre behov for å handle med andre land sammenliknet med mindre land. Grunnen til dette er at store land, eksempelvis USA, har større tilgang på ressurser innad sine landegrenser, og vil dermed være mindre avhengig av handelsstrøm med sine handelspartnere. Eksport vil da utgjøre en mindre del av USAs BNP, og stort areal vil dermed ha negativ effekt på bilateral handel. 38 Gravitasjonsmodellen har tidligere blitt brukt til å studere effekten av internasjonale frihandelsavtaler. Ved å inkludere en dummyvariabel i den utvidede gravitasjonsmodellen med verdien 1 for felles frihandelsavtale mellom landparene og verdien 0 for ingen felles frihandelsavtale, kan man kontrollere for hvilken effekt frihandelsavtaler har på handelsstrømmen mellom landene. Sammenhengen mellom frihandelsavtale og handelsstrøm forventes å være positiv. Metoden der man tar i bruk en dummyvariabel for å undersøke effekten av frihandelsavtaler er blitt mye brukt i tidligere studier, og skal også tas i bruk i vår oppgave. 35 URL Head, Head, Holden, 2016:

21 Estimering av den utvidede gravitasjonsmodellen Estimering av den utvidede gravitasjonsmodellen gjøres på samme måte som ved den enkle, ved å uttrykke det på logaritmisk form og ved bruk av lineær regresjon minste og kvadraters metode 39. Det utvidede modellen vil se ut som følger: lnx ij = β 0 + β 1 ln Y ij + β 2 ln Distanse ij + β 3 Dummy 1 + β 4 ln Tilleggsvariabel 1 + e ij Det er de ulike betaene, β, i ligningen som estimeres. Betaene representerer elastisiteter når man uttrykker variablene på logaritmisk form, noe som gjør det enklere å se hvordan de ulike uavhengige variablene i modellen påvirker den avhengige variabelen bilateral handel. I metodekapittelet vil det bli redegjort for hvilke tilleggs- og dummyvariabler vi vil inkludere i vår studie Tidligere studier Gravitasjonsmodellen har blitt brukt til å teste flere og andre variabler enn Tinbergen brukte, som var BNP og distanse mellom land. I senere tid har modellen blitt brukt til å teste blant annet grenseeffekter, direkteinvesteringer og frihandelsavtaler. Vi vil presentere studier knyttet til effekten frihandelsavtaler har på handel. Modellen har opp igjennom årene blitt mye brukt til å studere effekten frihandelsavtaler har på bilateral handel, der Tinbergen var den første til å studere denne effekten i I denne studien undersøkte han handelen innad i The British Commonwealth og i Benelux-landene, og fant positive signifikante resultater for den førstnevnte, men ingen signifikante resultater for Benelux-landene. For å estimere denne effekten la han til en dummyvariabel i den tradisjonelle gravitasjonsmodellen, med verdien 1 dersom landparet tilhører samme frihandelsavtale, og verdien 0 ellers. Senere har effekten av flere store frihandelsavtaler blitt undersøkt, som for eksempel det europeiske fellesskap (EC), det europeiske frihandelsforbund (EFTA), det latinske frihandelsforbund (LAFTA) Januleviciute, Findlay og Shujiro, 2012:202 17

22 Eksempelvis fant Aiken (1973), Abrams (1980) og Brada og Mendez (1985) signifikante verdier for handelsstrøm mellom blant medlemslandene i det europeiske fellesskap (EC), mens Bergstrand (1985) og Frankel, Stein og Wei (1995) fant ingen signifikante verdier 41. Siden 1990 har både antall frihandelsavtaler og undersøkelser av disse økt betydelig. Frankel (1997) undersøkte effekten av flere frihandelsavtaler, inkludert EU, NAFTA, MERCOSUR og AFTA, og fant positive signifikante resultater for MERCOSUR og AFTA, men ikke for EU og NAFTA. Som et gjennomsnittlig estimat fra de ulike studiene kan man si at det antas at frihandelsavtaler øker handelsstrømmer med omtrent 50% etter 10 år. Likevel har nyere studier av blant annet Frankel og Rose (2000) vist at frihandelsavtaler fører til en tredobling av handel mellom landene Norges bilaterale handelsavtaler Sammenlignet med andre land, har Norge en relativt stor andel av import og eksport med tanke på økonomiens størrelse 44. Dette kan begrunnes med at Norge er et av verdens rikeste land med tilgang til flere attraktive energikilder som olje, vann og gass. Moderne teknologi, sterk industrialisering og politisk stabilitet, gjør at Norge er et attraktivt land å inngå avtale med 45. Det stadig mer globaliserte markedet har ført til at Norge ser ut over EU og andre nærliggende land for import og eksport. Det handelspolitiske forholdet til land utenfor EU blir derfor stadig viktigere. Norge får gjennom bilaterale handelsavtaler i EFTA bedret handelsbetingelser med flere land utenfor den Europeiske Unionen, noe som gir oss tilgang på flere markeder. Omtrent halvparten av verdenshandelen i dag skjer gjennom handelsavtaler, som gjør det mer attraktivt å inngå handelsavtaler 46. Med utgangspunkt i tall fra 2014 for import og eksport mellom land utenfor EFTA/EU og Norge, skiller Canada seg ut som det landet Norge importerer mest fra. 41 Baier (2007) 42 Head, Frankel og Rose, Anderson, URL 8 46 URL 9 18

23 Videre følger Tyrkia, Sør-Korea og Singapore. Vi ser også at de samme landene dominerer under eksport fra Norge, der Sør-Korea, Singapore, Tyrkia og Canada er de landene som Norge eksporterer mest til. Selv om handelen mellom Norge og de bilaterale handelspartnerne er stor, er det store variasjoner i hvor mye de ulike landene handler med Norge. Vi ser tydelig at flere av landene har tilnærmet lik null import eller eksport med Norge. Flere av de samme landene har lave verdier av både import og eksport, eksempelvis Oman, Libanon, Bosnia og Makedonia. Det er også verdt å nevne at vi regner import og eksport fra Norge, og selv om det er lav handelsstrøm mellom Norge og handelspartnerne, kan det være at de andre EFTA-medlemslandene har hatt nytte av en slik bilateral avtale. Tabellene på de to neste sidene viser Norges bilaterale handel gjennom EFTA fordelt på import og eksport. Tallene viser handelen med tradisjonelle varer i

24 20

25 Eksport 2014 mill. NOK Korea Singapore Turkey Canada United>Arab>Emirates Hong>Kong Ukraine Saudi>Arabia South>Africa Egypt Israel Mexico Quatar Chile Panama Morocco Colombia Bahrain Peru Guatemala Kuwait Oman Serbia Costa>Rica Namibia Jordan Lebanon Tunisia Macedonia Bosnia Albania Botswana

26 2.4 Oppsummering av teori Vi ser av teorien at den enkle gravitasjonsmodellen er noe vag i forhold til hva som påvirker handelsstrømmer. Derfor vil det være mer relevant å trekke inn variabler gjennom den utvidede gravitasjonsmodellen i og med at handelsstrøm mellom to land har en tendens til å kunne bli forklart av andre variabler enn kun BNP og distanse. Vi vil videre anvende teorien i vår undersøkelse og bruke gravitasjonsmodellen for å se hvor godt den forklarer Norges bilaterale handel. 22

27 3 Metodekapittel I dette kapittelet vil vi forklare hvordan vi har kommet frem til datamaterialet og på hvilken måte vi har operasjonalisert problemstillingen vår. 3.1 Forskningsdesign Forskningsdesignet er en overordnet plan på hvordan og hva man må gjøre for å få svar på problemstillingen, som er knyttet til en undersøkelse og viser gjennomføringen fra start til mål 47. Dette omhandler gjennomføring av undersøkelsen med tanke på datainnsamling, operasjonalisering, utvalg av data og dataanalyse. Valg av forskningsdesign må ses i lys av undersøkelsens problemstilling og formål, og i tillegg ta hensyn til tilgjengelig informasjon og hvilke ressurser vi har for gjennomføring av undersøkelsen. Problemstillingen vår, Hvor godt forklarer gravitasjonsmodellen Norges bilaterale handel gjennom EFTA? er av beskrivende karakter, og vi kan dermed hevde at undersøkelsen er et deskriptivt forskningsdesign. Et slikt forskningsdesign er meget egnet til å gi en dypere innsikt om et fenomen, og har som formål å besvare spørsmål som hva, hvilke, hvorfor, hvem og hvordan. Vi ønsker med vår oppgave å se på hvilke faktorer som forklarer handelen gjennom bilaterale avtaler ved bruk av gravitasjonsmodellen 48. Metode benyttet i vår oppgave er kvantitativ. Vårt formål ville ikke blitt dekket av en kvalitativ metode, som gir dypere innsikt og kunnskap om et fenomen. Vi vil i vår oppgave beskrive handelen som et fenomen og se på årsakssammenhenger, noe en kvantitativ metode gjør. Vi benytter oss av sekundærdata samlet i et stort datasett. Dette fordi det hadde vært for tidkrevende om vi skulle ha samlet inn all data selv. Informasjonen har vært lett tilgjengelig i store databaser fra aktører med god kunnskap om og erfaring for datainnsamling. 47 Johannessen, Christoffersen og Tufte, 2011:77 48 Johannessen, Christoffersen og Tufte, 2011:467 23

28 Vi bruker teori knyttet til gravitasjonsmodellen og ser om den har forklaringskraft for handel med de bilaterale avtalene. Dette kalles også en deduktiv prosess, der man tar utgangspunkt i en teori og undersøker om den stemmer 49. Vår undersøkelse kan sies å være en tidsserieundersøkelse, da vi undersøker land gjennom flere år. Ved å inkludere flere år minsker vi resultater som er påvirket av tilfeldige hendelser og enkeltårstilfeller. Eksempler på dette er for eksempel finanskrise eller andre kriser som krig og naturkatastrofer. Vi vil også gjøre en separat regresjon for de fem største landene på grunn av utvalgets sprikende handelsstrøm. På denne måten vil vi få et klarere bilde på disse, og eventuelle forskjeller fra resten av utvalget Presentasjon av data Formålet med undersøkelsen er å beskrive effekten av bilaterale avtaler ved bruk av gravitasjonsmodellen. Populasjonen i vår oppgave omfattes av land som har bilaterale avtaler med EFTA: Albania, Bahrain, Bosnia, Botswana, Canada, Chile, Colombia, Costa Rica, Egypt, De forente arabiske emirater, Guatemala, Hong Kong, Israel, Jordan, Kuwait, Lesotho, Libanon, Marokko, Mexico, Makedonia, Montenegro, Namibia, Oman, Panama, Palestina, Peru, Qatar, Saudi-Arabia, Serbia, Singapore, Swaziland, Sør-Afrika, Sør-Korea, Tunisia, Tyrkia og Ukraina. Noen av landene går under en felles avtale, men behandles som en individuell avtale i oppgaven videre. Vi har tatt som utgangspunkt at det tenkes at landene har nogen lunde like handelsvilkår. Vi har begrenset handel til å gjelde for tradisjonelle varer for å unngå handel som typisk gjelder for olje og lignende varer. Videre har valgt å ekskludere et noen land, da tilgang på data har vært vanskelig på grunn av svært lite handel, eller som følge av at landegrenser har endret seg de siste 10 årene. Dette omfatter Lesotho, Montenegro og Swaziland. Vi har også valgt å ekskludere data fra: Botswana år 2013, 2010 og 2007, Jordan år 2005, Oman år 2007 og Serbia år 2006 og 2005 på grunn av nullhandelsstrøm. Dermed har vi 33 land med avtaler vi tar utgangspunkt i for våre beregninger. Undersøkelsen har et tidsperspektiv på 10 år, fra 2005 til Dette for å avgrense oppgaven og med hensyn til tidsbruk. De siste offentliggjorte tallene er fra Johannessen, Christoffersen og Tufte, 2011:55 24

29 3.1.2 Datainnsamling Datasettet i vår undersøkelse er en sammensetning av allerede eksisterende statistikk. Data har vi hentet fra CEPII, statistisk sentralbyrå (SSB) og World Development Indicators (WDI). Vi har hentet data fra følgende år: 2005, 2006, 2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013 og Tall for eksport og import har vi fant vi hos statistisk sentralbyrå. Disse tallene inneholder all import utenom skip, oljeplattformer og råolje, og eksport utenom skip og oljeplattformer fratrukket eksport av råolje, naturgass og kondensater. Dette er i tråd med vår definisjon av tradisjonelle varer. Statistikk over landenes BNP er funnet på WDI. Tall fra SSB er oppgitt i NOK, mens tall hos WDI er oppgitt i dollar, og vi har derfor omregnet dollar til NOK for å få en felles valuta til videre estimering. Vi har brukt årsgjennomsnitt for dollarkurs for hvert år, hentet fra Norges Bank Gjøre problemstilling målbar For å gjøre problemstillingen vår målbar, bruker vi variabler som vi antar å kunne påvirke handelsstrømmen. Dette kalles å operasjonalisere problemstillingen. Derfor tar vi i bruk andre begreper eller variabler, som gjør det mulig å måle fenomenet ved hjelp av konkret data 50. En utfordring her har vært å finne variabler som kan tenkes å ha påvirkningskraft. Ved å sette oss inn i relevant faglitteratur og eksisterende studier om gravitasjonsmodellen har vi kommet fram til de mest representative variablene presentert på logaritmisk form: lnx ij = β 0 + β 1 ln BNP + β 2 lndistanse + β 3 Sjøtransport + β 4 Handelsavtale Vi vil videre presentere de ulike variablene vi har valgt å inkludere i vårt datasett. 50 Johannessen, Christoffersen og Tufte, 2011:67 25

30 Handelsstrøm Handelsstrøm er handelen mellom to land, som begge eksporterer og importerer varer. I vår undersøkelse er det fra Norge til de ulike handelslandene via bilaterale handelsavtaler. Dette gir oss to observasjoner: import fra i til j, import fra j til i, eksport fra i til j og eksport fra j til i 51. En alternativ tilnærming er å benytte gjennomsnittet av handelen fra i til j og fra j til i. Ved aritmetisk gjennomsnitt vil man ta summen av import- og eksportverdier. Et aritmetisk gjennomsnitt ville fått følgende uttrykk: ln X ij Eij + Eji + Iij + I ji = ln 4 Der E ij er summen av eksport målt fra i til j, E ji er summen av eksport målt fra j til i. Tilsvarende med I ij som summen av import mellom i og j, og I ji som summen av import mellom j og i. I følge Baldwin er dette en silver mistake ved å ta i bruk aritmetisk gjennomsnitt som mål på bilateral handel. Han mener heller at den korrekte måten å måle er ved bruk av geometrisk gjennomsnitt. Ved geometrisk gjennomsnitt vil man ta produktet av import- og eksportverdier. Dette gir følgende uttrykk: ln X = ln( E E I I ) ij ij ji ij ji 0,25 I vår undersøkelse har vi funnet verdier kun rapportert fra Norge. Vi så på det som en meget komplisert og tidskrevende oppgave å finne kilder fra hvert enkelt land mellom avtalene. Derfor vil vi i vår utregning forkorte formelen og bruke denne 52 : ln X = ln( E I ) ij ij ij 0,50 51 Baldwin og Taglioni, Baldwin og Taglioni,

31 BNP Bruttonasjonalprodukt er mest vanlig å bruke som mål på et lands økonomiske størrelse. Ifølge Baldwin er det logaritmen av dette som er anbefalt å bruke i modellen: ln BNP = ln( Y Y ) i j Som tidligere utrykker Y i land i sin BNP mens land j sin BNP er utrykt ved Y j. Tall for BNP fant vi i USD, hentet fra The World Bank, som vi har konvertert til NOK ved bruk av årlig gjennomsnitt av valutakurs hentet fra Norges Bank 53. Distanse Ved å benytte oss av formelen Great circle har vi beregnet distansen mellom landene. Formelen tar for gitt at jordkloden er kuleformet der man måler den korteste avstanden fra et økonomisk sentrum til et annet. Grunnen til at vi har valgt økonomisk sentrum er fordi det regnes at mesteparten av handelen foregår herfra 54. Vi velger å regne avstand fra en økonomisk hovedstad til en annen. I landene Canada (Toronto), Tyrkia (Istanbul) og Sør Afrika (Cape Town) skiller økonomisk hovedstad seg fra offisiell hovedstad. Tall brukt for å beregne Great circle fant vi på CEPII som tilbyr data for distanse (longitude og latitude). Disse dataene har vi satt inn i formelen og fått logaritmen for distanse 55. En svakhet med denne beregningen er at det er urealistisk å frakte direkte fra en økonomisk hovedstad til en annen uten hindringer i reiseruten. I tillegg er det andre faktorer som spiller inn på frakten, som er upåvirket av selve distansen. Dette er for eksempel kostnader som pakking, frakt, lagring underveis, lasting og lossing. Andre forklaringsvariabler I den utvidede gravitasjonsmodellen legger man til andre variabler som man antar kan forklare den bilaterale handelen. Vi har valgt å legge til de uavhengige 53 URL URL URL 12 27

32 variablene sjøtransport og frihandelsavtale som dummyvariabler, da vi tror disse variablene vil påvirke resultatet i analysen vår. Sjøtransport har vi valgt å definere som muligheten for å transportere goder mellom handelspartner og Norge via skip og andre sjøfartøy. Vår antakelse er at sjøtransport er et billigere alternativ enn lufttransport og biltransport. Dersom et land har mulighet for sjøtransport vil det redusere transportkostnader og trolig føre til mer handel mellom handelspartneren og Norge. Variabelen er dermed definert med verdiene 0 og 1, der 0 er land uten kystlinje, og 1 er land med kystlinje og har dermed mulighet for sjøtransport. Land vi definerer som land uten kystlinje er Botswana, Lesotho, Makedonia og Swaziland. De resterende landene er dermed land som har mulighet for sjøtransport. Men som tidligere nevn ser vi bort fra Lesotho og Swaziland for vårt datasett. Ved å inkludere variabelen handelsavtale, tester vi ut om handelen mellom Norge og handelspartner har blitt påvirket av handelsavtale de ti siste årene. Dette er som nevnt en dummyvariabel med verdiene 0 og 1, der 0 er tiden før avtale og 1 er tiden etter avtale. Vår antakelse er at handelen vil øke dersom landene har inngått en avtale, og vi ser dermed for oss at variabelen handelsavtale vil ha et positivt fortegn. Her har vi hentet tall fra EFTA sine hjemmesider, og tatt utgangspunkt i det året avtalen ble signert. Andre variabler som kan tas i bruk i gravitasjonsmodellen er felles språk, fastlandsgrense, religion og valutakurs. Felles språk er i vårt tilfelle uinteressant, da ingen av handelspartnerne har norsk, eller noe som ligner på norsk som språk. Det samme gjelder fastlandsgrense, da ingen av landene grenser til Norge. Vi var også inne på tanken om å inkludere religion, da landene i vårt datasett er godt spredt rundt i forskjellige deler av verden. Likevel kom vi frem til at det i dag er vanskelig å definere hvilken religion som er ledende i et land, og vi valgte å utelukke også denne variabelen. Valuta ble vanskelig å ta med da vår oppgave definerer handel som både import og eksport, noe som gjør det vanskelig å tolke effekten av endring i valutakurs. 28

33 Sammendrag av variabler, samt forklaringer til disse: Variabel: Forklaring: lnhandel Gjennomsnitt av total handel, fratrukket olje, skip og plattformer på logaritmisk form. lnbnp Produktet av BNP for Norge og handelspartner på logaritmisk form. lndistanse Distanse fra økonomisk hovedstad fra Norge til handelspartner. Målt i great circle på logaritmisk form. Handelsavtale Dummyvariabel som har verdien 1 for de årene med avtale og 0 for de årene uten avtale. Sjøtransport Dummyvariabel som har verdien 1 for mulighet til sjøtransport og 0 for land uten kystlinje Estimeringsmetode Valg av estimeringsmetode vil avhenge av hvilket type datasett man har, men man bør velge den metoden som gir den beste lineære forventningsestimatoren, også kalt BLUE (Best Linear Unbiased Estimator). Vi har valgt å bruke lineær regresjon og minste kvadraters metode (MKM) for vårt datasett, som er en av de mest kjente estimeringsmetodene. Noen velger å bruke flere estimeringsmetoder på samme datasett, men vi har valgt å ikke gjøre dette da det tar mye tid og er utenfor vårt kunnskapsområde. Hensikten er å finne ut om det er en lineær sammenheng mellom variablene i gravitasjonsmodellen. MKM er en regresjonsmetode som bygger på de antakelsene at det ikke eksisterer korrelasjon mellom de uavhengige variablene som inngår i analysen, også kalt autokorrelasjon. I vår oppgave har vi brukt tidsserieanalyse, noe som øker sannsynligheten for autokorrelasjon og vi risikerer å få skjeve resultater. Eksempelvis kan handelen med Canada 2005 være korrelert med handelen med Canada i Vi tester for autokorrelasjon i neste kapittel. 29

34 4 Estimering av gravitasjonsmodellen Med det formålet å undersøke om gravitasjonsmodellen kan benyttes til å forklare Norges bilaterale handel, vil vi benytte datasettet vi har satt sammen til å estimere de ulike variablene i modellen. For å øke modellens forklaringskraft har vi valgt å legge de uavhengige variablene handelsavtale og sjøtransport, i tillegg til variablene BNP og distanse, fra den grunnleggende gravitasjonsmodellen. Vi vil tolke og sammenligne våre resultater underveis med våre antakelser gjort tidligere i teoridelen av oppgaven, før vi kommer med noen potensielle forklaringer på eventuelle avvik fra teorien. Korrelasjon Før vi utførte regresjon på datasettet, testet vi for autokorrelasjon mellom de uavhengige variablene. Korrelasjonkoeffisienter kan deles inn i følgende grader 56 : Korrelasjon Styrke 0,00#0,19 Veldig,svak 0,20#0,39 Svak 0,40#0,69 Moderat 0,70#0,89 Høy 0,90#1,00 Meget,høy Svak korrelasjon utgjør ingen trussel for skjevheter ved resultatet, mens høy korrelasjon øker sannsynligheten for spuriøse sammenhenger. Vi kjørte en korrelasjonsanalyse i Excel med de ulike uavhengige variablene for å undersøke om det oppstår høy korrelasjon mellom noen av disse. Tabell: Korrelasjon Sjøtransport (1=sjøtransport, 0=land uten kystlinje) Handelsavtale (Avtale = 1, Ikke avtale = 0) BNP LN Distanse LN BNP LN 1 Distanse LN 0,250 1 Sjøtransport (1=sjøtransport, 0=land uten kystli 0,366 0,090 1 Handelsavtale (Avtale = 1, Ikke avtale = 0) 0,258-0,026-0, Johannessen, Christoffersen og Tufte, 2011:322 30