Norges utenrikshandel og den handelsbaserte gravitasjonsmodellen

Transkript

1 Christian Thomassen (369) Norges utenrikshandel og den handelsbaserte gravitasjonsmodellen Bacheloroppgave 2016 Bachelorstudium i Økonomi og Administrasjon Høgskolen i Oslo og Akershus, Handelshøyskolen ved HiOA Side 1 av 45

2 Sammendrag Denne bacheloroppgaven undersøkte om det er en sammenheng mellom den handelsbaserte gravitasjonsmodellen og Norges bilaterale handel av varer med OECDlandene. Modellen er mye anvendt til å forklare handel mellom land, mye fordi den er enkel å bruke, samt dens høye forklaringskraft. Formålet med denne oppgaven var å få kunnskap og et større perspektiv på den handelsbaserte gravitasjonsmodellen og dens sammenheng med bilateral handel mellom land. Som følge av dette endte jeg med problemstillingen: Hvor godt forklarer gravitasjonsmodellen Norges import og eksport, avgrenset til OECD-landene? For datasettet ble det benyttet sekundærdata innhentet fra troverdige kilder. Datainnsamlingen besto av å anskaffe data basert på den grunnleggende gravitasjonsmodellen. Deretter ble lagt til flere forklaringsvariabler som felles grense, felles språk og EØS-medlemskap. Med bakgrunn i dette datasettet utførte jeg en multippel lineær regresjon med tilleggsprogramvaren "Dataanalyse" til Microsoft Excel. Resultatet fra undersøkelsen viser at alle forklaringsvariablene er signifikante, med unntak av EØS-medlem. Videre var forklaringskraften til modellen på 78,4%, som jeg anser å være høy. Forklaringsvariablenes påvirkningseffekt på Norges bilaterale handel med OECDlandene var slik jeg forventet, men det viste seg at avstand hadde noe sterkere negativ effekt på handel enn det tidligere studier har estimert. Like fullt viser det at det er en sammenheng mellom den handelsbaserte gravitasjonsmodellen og Norges handel av varer med OECD-landene. Side 2 av 45

3 Forord Jeg vil gjerne takke Ivar Bredesen for fremdragende veiledning. Han har alltid gitt gode tilbakemeldinger og vært lett tilgjengelig gjennom hele perioden. Side 3 av 45

4 Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON Innledning Formål Problemstilling TEORI OECD Internasjonal handel Norsk utenrikshandel Gravitasjonsmodellen Den grunnleggende modellen Den utvidede modellen Kritikk av modellen Tidligere studier og forskning "Gravity for Beginners" "Gravity for Dummies and Dummies for Gravity Equations" Studier vedrørende grenseeffekten Kort oppsummering av teori METODE Forskningsdesign Datainnsamling Operasjonalisering Bilateral handel Bruttonasjonalprodukt Avstand Dummyvariabler Dataanalyse RESULTATER Side 4 av 45

5 4.1 Innledning Korrelasjon Resultat KVALITETSSIKRING OG KONTROLL Validitet Reliabilitet KONKLUSJON LITTERATURLISTE VEDLEGG Side 5 av 45

6 1 INTRODUKSJON 1.1 Innledning I denne oppgaven vil jeg undersøke gravitasjonsmodellen i sammenheng med norsk utenrikshandel. Oppgaven er avgrenset til å ta for seg landene som er medlem av OECD. Modellen er mye brukt for å forklare bilateral handel, og det er derfor interessant å se om den også vil være overførbar til å se på forholdet mellom Norge og OECD-landenes bilaterale handel. 1.2 Formål Formålet med denne oppgaven er å få kunnskap og et større perspektiv på den handelsbaserte gravitasjonsmodellen og dens sammenheng med bilateral handel mellom land. Nærmere bestemt vil oppgaven undersøke Norsk handel med OECD-land i tidsrommet 2005 til Videre vil det være interessant å undersøke hvilke faktorer som kan påvirke Norges utenrikshandel og til slutt få et estimat på om den handelsbaserte gravitasjonsmodellen kan forklare norsk import og eksport med andre land. 1.3 Problemstilling Det har blitt dannet flere teorier for å forklare hvorfor land handler med hverandre. Heckscher-Ohlins og Ricardos modeller om internasjonal handel er blant disse. Likevel har det i relativt nyere tid blitt utviklet en modell som blant annet har blitt kjent for hvor enkel den er å bruke, samt hvor stor forklaringskraft den gir. Denne blir omtalt som den handelsbaserte gravitasjonsmodellen. Modellen ble utviklet av Jan Tinbergen i 1962 og blir brukt til å forklare hva som gjør at land handler mer med enkelte land enn de gjør med andre. Den grunnleggende gravitasjonsmodellen anvender lands størrelse og avstanden mellom dem for å forklare den bilaterale handelen (Feenstra og Taylor, 2014, 189). Hvorfor er det slik at handelen mellom Norge og andre land er forskjellig og kan den handelsbaserte gravitasjonsmodellen forklare dette? Side 6 av 45

7 Med bakgrunn i dette er det kommet frem til følgende problemstilling: Hvor godt forklarer gravitasjonsmodellen Norges import og eksport, avgrenset til OECD-landene? Som følge av denne problemstillingen vil handelen mellom Norge og de respektive OECDlandene være tilknyttet import og eksport av varer. Med handel av varer vil det si varer som fysisk beveger seg over landegrenser, imidlertid er det noen varer som fly, skip og oljeplattformer hvor slikt ikke skjer. 1 På tross av dette blir det antatt at det vil gi et bedre estimat å inkludere all handel med varer når vi skal undersøke gravitasjonsmodellens sammenheng med bilateral handel. Videre vil oppgaven være avgrenset til å undersøke medlemslandene av OECD. At det er disse landene som skal undersøkes antas å være fordelaktig, grunnet tiden satt til disposisjon til denne oppgaven, samt at det er spennende å ta med en slik organisasjon som blant annet arbeider for å bedre fattigdom gjennom økonomisk vekst og verdenshandel ( ). 2 ( ) Side 7 av 45

8 2 TEORI 2.1 OECD Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling er en internasjonal organisasjon som arbeider for å fremme en politikk som vil styrke den økonomiske, samt sosiale trivselen for mennesker over hele verdenen. 3 Medlemmene består hovedsakelig av økonomisk sterke land, men også land som er på vei opp. 4 OECD jobber blant annet for å skape bedre forståelse for hvordan åpning av handel best kan påvirke økonomiene til medlemslandene, de voksende økonomiene og land som ikke er medlem. 5 Per 2016 er det 34 land som er medlem i OECD, disse landene er: Australia, Belgia, Canada, Chile, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Israel, Italia, Japan, Luxemburg, Mexico, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Korea, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn, USA og Østerrike. 6 Disse landene er de samme som var medlem i Internasjonal handel Import og eksport mellom land er en viktig del internasjonal økonomi. Utveksling av varer og tjenester mellom land har bidratt til å øke globaliseringen i stor grad. Globalisering er et ofte benyttet uttrykk, og det knyttes til sammenligningen av hvordan verden ser ut i dag, kontra hvordan den var tidligere. Videre blir det ofte sagt at verden blir mindre enn den var før, og dermed blir også nasjoner og mennesker tettere knyttet sammen. 7 I økonomisk sammenheng kan globalisering bli sett på hvordan land og selskaper blir flettet inn i et allment system (Jørgensen, 2002). Internasjonal handel er større i dag enn det noensinne har vært, og de siste 30 årene har den årlige veksten vært dobbel så stor som veksten i verdens bruttonasjonalprodukt. Kapitalmarkedene har i stor grad blitt deregulert, og dette har blant annet ført til vanskeligheter ved å holde en fast valutakurs (Isachsen, 2015). 3 ( ) 4 ( ) 5 ( ) 6 ( ) 7 ( ) Side 8 av 45

9 I tillegg er handel mellom multinasjonale selskap blitt en stor del av bilateral handel. I 2005 var nesten halvparten av all importen til USA relatert til handel mellom multinasjonale konsern (Isachsen, 2015). Dette sammen med fri kapitalflyt kan gi store problemer for en nasjons økonomi. Om et stort multinasjonalt konsern skulle velge å bevege enorme kapitalstrømmer fra en valuta til en annen, kan det gi store utslag på valutakursen til landet, om sentralbanken ikke har korrigere for slikt (Isachsen, 2015). Videre kan dette gi ringvirkninger til andre land som har nære relasjoner til landet som får en økonomisk krise. Isachsen (2015) viser til et eksempel ved den økonomiske krisen i Thailand i 1997, og hvilke ringvirkninger dette fikk for flere land i Asia og Latin-Amerika. Det er ikke uvanlig å knytte handel sett i lys av BNP, altså hvor stor en nasjons handel er i forhold til landets bruttonasjonalprodukt. Ofte er store land, som USA, langt ned på listene over hvor stort gjennomsnittet av import og eksport er i forhold til BNP. USA for eksempel utgjorde internasjonal handel kun 15% av BNP i Grunnen til dette er at i store land er det som regel mye handel internt i landet (Feenstra og Taylor, 2014, 11). På en annen side kan handel i forhold til BNP bli brukt til å se på hvordan handelsbarrierer har endret seg over tid. Følgende kan vi se dette i Figur 1: Figur 1 - Handel av varer og tjenester i forhold til BNP. Kilde: (Feenstra og Taylor, 2014, 13) Side 9 av 45

10 Handelsbarrierer er det forholdet som hindrer handel av varer og tjeneste til å bevege seg fritt over landegrenser. Slike barrierer kan være alt fra toll på importerte varer til krig eller naturkatastrofer (Feenstra og Taylor, 2014, 12). Noen land velger å innføre toll eller kvoter på import. Ofte er dette for å beskytte enkelte industrier mot utenlandsk konkurranse, fordi man er redd for at vil bli utkonkurrert av andre land av den grunn at de er mer effektive eller kan tilby varer til en lavere pris enn man kan i hjemlandet (Feenstra og Taylor, 2014, 12). Dette var også blant grunnene for at mellomkrigstiden var preget av et fall i handel i forhold til BNP. Sammen med den store depresjonen som førte til en global økonomisk krise, innførte eksempelvis USA høyere toll på importerte varer for å beskytte industrier og ikke komme i en større krise. Som følge av dette førte det til at andre land igjen innførte toll for å ta igjen på USA. Fra Figur 1 kan vi se at det skulle ta Europa omtrent 60 år før deres handel av varer og tjenester skulle nå samme nivå i forhold til BNP. Det store fallet i internasjonal handel og kostnadene dette medførte var en av grunnene for at nasjoner møttes i tiden etter andre verdenskrig (Feenstra og Taylor, 2014, 13). Gjennom retningslinjer fra GATT (General Agreement on Tariffs and Trade) ble toll på importerte varer redusert betraktelig og internasjonal handel begynte å stige igjen (Isachsen, 2015). GATT ble i senere tid erstattet med WTO (World Trade Organization) som jobber ytterligere for å redusere handelsbarrierer, samt multilaterale frihandelsavtaler. Frihandelsavtaler som EFTA, NAFTA og EØS har i stor grad vært med på å bidra til vekst i internasjonal handel (Feenstra og Taylor, 2014, ). I følge Melchior (2015) er om lag halvparten av verdens handel i dekket av frihandelsavtaler per For å forklare internasjonal handel og hvorfor land handler med hverandre er det blitt utarbeidet flere ulike teorier. Disse teoriene kan bli inndelt i tre forskjellige handelsteorier: tradisjonell handelsteori, ny handelsteori og ny-ny handelsteori. Følgende vil jeg gå nærmere inn på de respektive teoriene. Tradisjonell handelsteori tar utgangspunkt at land handler med hverandre på grunn av komparative fortrinn som gjør at landene spesialiserer seg på den industrien de er relativt best på (Medin, 2015). David Ricardos grunnleggende modell baserte seg på at land handlet med hverandre grunnet komparative fortrinn, altså teknologiske fortrinn i forskjellige industrier som gjorde det mer lønnsomt å kun produsere varer fra den industrien. Heckscher-Ohlin modellen tar utgangspunkt i at land hadde lik teknologi, men handlet med hverandre grunnet forskjellig tilgang til ressurser (Feenstra og Taylor, 2014, 87-88). Dette vil si at noen land har større tilgang til eksempelvis arbeidskraft, mens andre har mer kapital. Side 10 av 45

11 Videre tar modellen utgangspunkt i at markedet har perfekt konkurranse, som medfører at ingen av produsentene kan påvirke markedsprisen på varen fordi de produserer homogene produkter (Feenstra og Taylor, 2014, 167). Begge teoriene hører under det som karakteriseres som inter-industri handel. Nærmere bestemt at handel består av forskjellige type varer fra forskjellige industrier. Et land som eksporterer biler vil ikke importere biler av et annen merke, men heller importere en vare fra en annen industri, for eksempel vin. Ny handelsteori tar utgangspunkt at land importerer og eksporterer varer fra samme industrier, såkalt intra-industri handel. En slik teori er monopolistisk konkurranse hvor det tas utgangspunkt at produkter er differensierte, det vil si at varene som blir produsert ikke er identiske slik de er under perfekt konkurranse. Teorien antar også at produsenter kan nyte av stordriftsfordeler som gjør at de kan redusere gjennomsnittskostnadene til et produkt ved å produsere en større mengde. Det betyr at når et land "åpner" opp for handel med et annet land, vil produsenter åpne enda høyere stordriftsfordeler fordi markedet å selge varene på har blitt større (Feenstra og Taylor, 2014, ). Monopolistisk konkurranse har til og med vært med på å gi forståelse for hvilke effekter frihandelsavtaler kan gi. Stordriftsfordelene produsenter kunne få ved frihandelsavtaler som Helpman, Krugman og Lancaster omtalte i deres forskning på monopolistisk konkurranse på tallet, var en av grunnene for at Canada ble med i NAFTA i 1989 (Feenstra og Taylor, 2014, 178). I senere tid har det kommet en såkalt ny-ny handelsteori med Marc Melitz som viktig bidragsyter. I artikkelen "The Impact of Trade on Intra-Industry Reallocations and Aggregate Industry Productivity" fra 2003 baserer han teorien sin om produsenters produktivitet ved hjelp av empiriske data. Melitz (2003) fant ut at produsenter ikke er homogene slik de blir antatt under teorien om monopolistisk konkurranse, men derimot at bedrifter er heterogene. Det vil si at de har forskjellige produktivitet. Videre ble det utviklet en modell som forklarer hvorfor de mest produktive selskapene i en industri vil være de som eksporterer. Ved en høyere grad av globalisering vil dette blant annet kunne føre til ineffektive produsenter vil bli utkonkurrert, som videre fører til at de mest produktive vil ta over markedsandeler vokse (Medin, 2015). Side 11 av 45

12 2.3 Norsk utenrikshandel Norges eksport av varer består i stor grad av olje, fisk og prosessindustri. Av Norges eksport av varer i 2014 utgjorde råolje og naturgass hele 55,5% (Statistisk sentralbyrå, 2015, Tabell 03). Fisk og kunstgjødsel utgjorde 7,4% og 1,3% (Statistisk sentralbyrå, 2015, Tabell 10), mens andre varer som metaller og maskiner utgjorde henholdsvis 6,1% og 4,8% (Statistisk sentralbyrå, 2015, Tabell 03). Tidligere var skipsfart en dominerende eksportnæring i Norge. Gitt oljesektorens voksende posisjon, samt utflagginger til andre land dette har ført til at denne næringens verdi for norsk eksport har sunket betraktelig de siste 40 årene (Tranøy og Østerud, 2001, ). Norges største handelspartnere er land som befinner seg i nærområdene. EU inklusive Norden utgjorde i 2014 hele 81,7% (Statistisk sentralbyrå, 2015, Tabell 12) av all eksport av varer fra Norge, samt 63,7% (Statistisk sentralbyrå, 2015, Tabell 11) av all import til Norge. Nærmere bestemt er majoriteten av Norges handel gjennom frihandelsavtaler de har oppnådd gjennom EØS. Det har tidligere blitt lyst spørsmål rundt slik regional integrasjon kan dempe en vekst i den globale økonomiske integrasjon, slik WTO ønsker. Fordi det kan føre til verdenssystem med store regionale avtaler, og store handelsbarrierer på tvers av disse (Tranøy og Østerud, 2001, 180). WTOs styrke har blitt svekket de senere årene som følge av at det har blitt så mange medlemmer at det er vanskelig å komme til enighet om nye reformer (Melchior, 2015). På bakgrunn av dette mener Melchior (2015) at Norge burde føre en proaktiv handelspolitikk for å fortsette å få nye frihandelsavtaler, men ettersom Norge er et så lite land i global sammenheng og har liten forhandlingsmakt burde Norge håpe på at WTO styrker seg i fremtiden. 2.4 Gravitasjonsmodellen Gravitasjonsmodellen ble utviklet av den nederlandske økonomen Jan Tinbergen 1962 og tar utgangspunkt i Newtons gravitasjonslov og bruker den til å forklare bilateral handel mellom to land (Chaney, 2011, 2). Newtons gravitasjonslov sier at objekter med stor masse eller som er nærme hverandre, vil tiltrekkes hverandre i større grad enn objekter hvor massen er mindre og avstanden større. I motsetning til gravitasjonsloven, bygger Tinbergens gravitasjonsmodell på lands bruttonasjonalprodukt i stedet for objektets størrelse. Derfor vil land med høy BNP eller land som er nærme hverandre, handle mer med hverandre (Feenstra og Taylor, 2014, 189). Side 12 av 45

13 2.4.1 Den grunnleggende modellen Den grunnleggende modellen bruker to faktorer til å forklare handelsstrømmene mellom to land. Landets størrelse, målt i størrelsen på økonomien til hvert respektive land. Størrelsen på økonomien blir som regel målt i bruttonasjonalprodukt, men den kan også bli målt i bruttonasjonalinntekt. Landenes BNP er proporsjonal med handelen mellom dem. Det vil si at jo høyere BNP landene har, jo større vil handelen være. Den andre faktoren er avstanden mellom landene. Avstand er omvendt proporsjonal. Ergo, jo kortere avstand, jo større handel. Den grunnleggende gravitasjonsmodellen er som følger: F ij = G M i α β M j θ D ij F ij representerer handelsstrømmen fra landet man har utgangspunkt til (i) til destinasjonslandet (j). M i og M j er den økonomiske størrelsen på de to landene. Om handelsstrømmen F ij blir målt i form av penger, blir ofte bruttonasjonalprodukt brukt til å representere M. Dette vil også være tilfellet i denne oppgaven. Når F ij representerer strømmer av mennesker, er det mer vanlig å måle M med befolkningstall. D ij er avstanden mellom de respektive landene. Det er naturlig å måle avstanden mellom landene fra de økonomiske sentrene i hvert land. G er et konstantledd. Den kan bli tolket som den summerte effekten av alle andre faktorer som påvirker handel mellom de to landene. F.eks. toll, dele grense osv. α, β og θ er parametere som blir estimert. Modellen forutsetter monopolistisk konkurranse. Monopolistisk konkurranse antyder at store land samhandler mest. Store land eksporter mer fordi de produserer et større utvalg av produkter, som dermed gjør at de kan eksportere en større mengde varer. De vil også importere mer, fordi etterspørselen er større (Feenstra og Taylor, 2014, 190). Side 13 av 45

14 Styrken til gravitasjonsmodellen er at resultatene den gir er påfallende uforandret selv om man varierer på land, sammen med at effekten de grunnleggende faktorene avstand og økonomisk størrelse har på internasjonal handel nesten er uforandret (Chaney, 2011, 1). Gravitasjonsmodellen blir ikke bare brukt til å se på handelsstrømmer mellom land. Modellen har utstrakt seg til å bli brukt til blant annet turisme, folkevandring og direkte investeringer i utland (Head, 2003, 2). Foruten det har den blitt brukt for å avdekke påvirkningen frihandelsavtaler, grenser, felles språk eller religion har på bilateral handel (Baldwin og Taglioni, 2006, 1). Baldwin og Taglioni (2006, 1) hevder det er tre primære grunner for at gravitasjonsmodellen har blitt så populær. For det første er internasjonale handelsstrømmer viktig i alle aspekter av økonomiske forhold. Videre er dataene man benytter med modellen enkelt å anskaffe. Til slutt har gravitasjonsmodellen fått et godt rykte som følge av fremtredende artikler som har satt en standard for fremgangsmetode, på tross av at noen av disse kan medføre feilaktige resultater BNP Store norske leksikon definerer bruttonasjonalprodukt som: "BNP, verdien av de varer og tjenester som er produsert i løpet av et år i et land.". 8 Bruttonasjonalprodukt sier oss altså om hvor mye som produseres hvert år. Imidlertid kan det være noe ufordelaktig å benytte BNP som forklaringsvariabel ettersom BNP ikke får med seg alle aktiviteter som skaper verdi i et land. Eksempler på dette er arbeid som ikke blir lønnet og svart arbeid. På tross av dette kan BNP gi oss et troverdig estimat på hvordan økonomien i landet er. Er produksjonen stor og BNP er høy, vil dette indikere at økonomien i landet er bra. Derav, kan dette fortelle oss at etterspørselen og kjøpekraften også er god. Som tidligere nevnt er BNP proporsjonal med handelen mellom landene i gravitasjonsmodellen. Det vil si at jo bedre økonomien er i landene, jo større er handelen mellom dem. Men i hvor stor grad det påvirker handelen, er avhengig av elastisiteten til koeffisientene α og β. Normalt vil tallene for dette ligge nær den forventede verdien på en. Dog er det ikke uvanlig å oppnå verdier fra 0,7 til 1,1 (Head, 2003, 5). 8 ( ) Side 14 av 45

15 Avstand Avstand er den andre uavhengige variabelen i den grunnleggende gravitasjonsmodellen. Distansen mellom landene kan bli målt fra hovedstad til hovedstad, men det er ikke er alltid slik at hovedsteder er et lands økonomiske sentrum. Derfor vil det da være mer nærliggende å måle avstanden fra Oslo til OECD landenes økonomiske sentre. Som tidligere nevnt er avstand omvendt proporsjonal med handelen mellom landene. Altså er det fordelaktig at avstanden mellom landene er kort. I likhet til koeffisientene til BNP, er også avstand avhengig elastisiteten til θ for å estimere hvor stor påvirkningen har på handelen mellom landene. Ifølge Head (2003, 6) utførte han i samarbeid med Anne-Celia Disdier en metaanalyse av gravitasjonsmodellens avstandsestimater. Utvalget varierte mellom 1928 og 1995, og handelspartene var hovedsakelig nasjoner. Resultatet de fikk var at den gjennomsnittlige koeffisienten til avstand var 0,94. På en annen side utførte Leamer og Levinsohn (1994) en undersøkelse for å finne empirisk bevis på internasjonal handel. De hevdet at den typiske avstandseffekten på bilateral handel var 0,6. Ved en avstandseffekt på 0,6 vil handel bli redusert med nesten to tredjedeler om avstanden dobles. Om avstandseffekten er på 0,94, vil handel nesten halveres om avstanden dobles. Avstanden mellom landenes økonomiske sentrum er nesten utelukkende målt ved hjelp av en formel benevnes "great-circle". "Great-circle" formelen tar utgangspunkt at jorden er en sfære og bruker det til å regne ut den minste avstanden mellom to punkter på overflaten. Ifølge Head (2000, 5-7) er det flere grunner til at avstand er så avgjørende for gravitasjonsmodellen. Avstand kan på sett og vis representere transportkostnadene man vil få ved å eksportere varer. Videre kan avstand gi et anslag på hvor lang tid det vil ta før varene kommer frem. Om avstanden er lang kan dette være ufordelaktig fordi sjansen for at varene blir ødelagt eller råtner på veien er større. Transaksjonskostnader forekommer av at avstand kan vanskeliggjøre kommunikasjon. Dette kan føre til at man må bruke mer tid og penger på få gode forhold til ledere og kunder, og potensielt overkomme kulturelle forskjeller Den utvidede modellen Den enkle gravitasjonsmodellen gir et godt bilde på handelsstrømmer mellom land. Likevel er det mange faktorer ved handel den ikke kan forklare. For å få en sterkere forklaringskraft er det vanlig å legge til ekstra variabler som ikke nødvendigvis er godt begrunnet teoretisk, Side 15 av 45

16 men fordi det har fungert tidligere. De vanligste variablene som blir tatt med er inntekt per innbygger, om handelslandene deler en felles grense og om landene deler språk eller om de har en historisk forbindelse. Inntekt per innbygger eller gjennomsnittsinntekt kan gi et bilde på hvordan levestandarden i landet er. En høy gjennomsnittsinntekt indikerer at levestandarden og livskvaliteten er god, men den kan også være misvisende. Gjennomsnittsinntekt forteller ingenting om inntektsfordelingen i landet. Om landet har en meget skjev inntektsfordeling, altså at noen tjener meget mye, mens andre tjener særdeles lite, vil mest sannsynlig inntekten per innbygger være gjennomsnittlig god. 9 Bakgrunnen til at man bruker gjennomsnittsinntjening som en variabel er at på en generell basis handler land med høy inntekt per innbygger mer med andre land enn land enn land med en lavere gjennomsnittsinntekt. Når ser på gjennomsnittsinntekt per innbygger i land, er det normalt å bruke bruttonasjonalprodukt per innbygger. Estimerte koeffisienter på logaritmen av gjennomsnittsinntekten av BNP viser atskillige forskjeller på tvers av forskjellige studier. Resultatene har vist at den strekker mellom 0,2 og 1 (Head, 2003, 9). Om handelslandene er naboer viser seg å være betraktelig viktig. Selv om det er uklart hvorfor, viser det seg at om land deler grense er handelen mellom dem omtrent 65% høyere enn den ville vært uten grensedelingen (Head, 2003, 9). Når man bruker grenseland som en variabel er det vanlig å bruke en såkalt dummy variabel, også kalt en dikotom variabel. Når variabler kun har to verdier, blir de betegnet som dikotome. Dette kan være et ja/nei spørsmål, som kan besvares med verdiene 0 eller 1 (Johannessen, Christoffersen og Tufte, 2011, 273). I motsetning til at avstand representerte transaksjonskostnader på bakgrunn av kommunikasjonsproblemer og kulturelle forskjeller, vil et felles språk være positivt for bilateral handel. Ifølge Head (2003, 10) vil to land som har felles språk handle to til tre ganger så mye med hverandre enn de ville gjort uten de samme språket. Head mener at en del av årsaken til dette er de landene har delt historiske begivenheter som har ført et felles språk. 9 ( ) Side 16 av 45

17 Ettersom den grunnleggende modellen er bygd opp på en multiplikativ form, er det mulig å gjøre den om til en logaritmisk form (Head, 2003, 4). Ved å gjøre dette oppnår vi et lineært forhold mellom de logaritmiske handelsstrømmene og den logaritmiske økonomiske størrelsen og avstanden. På logaritmisk form vil gravitasjonsmodellen se slik ut: lnx ij = β 0 + β 1 lnm ij + β 2 lnd ij + β 3 Dummyvariabel + β 4 lntilleggsvariabel + ε ij Følgelig vil estimeringen av modellen bli utført ved å benytte lineær regresjon og minstekvadraters metode. Således vil det være betaene, β, representere koeffisientene som blir estimert og det blir lett å se hvor stor grad hver av faktorene påvirker den bilaterale handelen. ε ij er et feilledd. Jeg vil gå nærmere inn på estimeringen av gravitasjonsmodellen under metodekapittelet Kritikk av modellen På tross av at gravitasjonsmodellen brede bruksområde til estimering av økonomiske faktorer, har den vist flere avvik. Blant disse har de mest kritiske problemet vært å definere parameterne. Mele og Baistrochhi (2012, 20) viser til dette da forskeren må ha et stort datasett som en selv kan tilpasse når en skal gjennomføre en slik undersøkelse. Den uavhengige variabelen avstand er også utsatt for noe kritikk. Avstand blir oftest målt ved å bruke "great circle" formelen. Ved å bruke denne formelen får man den korteste avstanden mellom to land. Ulempen med dette er at det ikke er alltid slik. Et eksempel Head (2000, 5) viser er at hvis vi ser på flytransport, vil "great circle" formelen sannsynligvis undervurdere den virkelige avstanden mellom to land. Formelen tar ikke høyde for at flytrafikk unngår å fly over Nordpolen. Krigsherjede områder blir også unngått. Videre vil "great circle" heller ikke ta høyde for transport via sjø, eller land. Dette er ufordelaktig, fordi det kan gi et feilaktig resultat. Side 17 av 45

18 Det er et par problemer ved å inkludere den logaritmiske størrelsen av et lands bruttonasjonalprodukt som uavhengige variabler. De har en tendens til å blåse opp forklaringskraften, R 2, til regresjonen. Dette er på grunn av at det er vanskelig å forestille seg en verden der store nasjoner ikke eksporterer og importerer mer enn mindre land totalt sett. Videre vil F ij ha et innebygget forhold til M i og M j fordi handelsstrømmer er en del av et lands bruttonasjonalprodukt. Ettersom dette kan medføre spuriøse resultater har noen tidligere studier har prøvd å håndtere dette ved å bruke en annen forklaringsvariabel for BNP, eksempelvis befolkningstall. Det er tidligere argumentert at de vanlige empiriske metodene for å estimere gravitasjonsmodellen ikke gir et godt nok bilde. Det er to hovedgrunner til dette. For det første vil gravitasjonsmodellen ved logaritmisk form når det er heteroskedastisitet føre til inkonsekvente estimeringer (Silva og Tenreyo, 2006, 653). Heteroedastisitet er et brudd på forutsetningene om residualene. I regresjonsanalyse blir det antatt homoskedastitet om residualene, det vil si at restleddene har konstant varians (Johannessen, Christoffersen og Tufte, 2011, 355). For det andre er det et problem at den ikke fungerer når det ikke er handelsstrømmer mellom to land. Dette fører til at man må utelate tallene fra landsparene som ikke handler med hverandre, noe som ikke er ønskelig. Silva og Tenreyo (2006, 653) anbefaler å benytte seg av "Poisson pseudo-maximum-likelihood" metoden for å rette disse estimeringsproblemene. 2.5 Tidligere studier og forskning Gitt denne oppgavens omfang har det blitt lest mye artikler og litteratur om internasjonal handel og den handelsbaserte gravitasjonsmodellen. Følgende vil det bli presentert artikler og studier som har vært til stor hjelp ved forståelsen av gravitasjonsmodellen "Gravity for Beginners" 2003 "Gravity for beginners" av Keith Head er en innføringsartikkel om Jan Tinbergens handelsbaserte gravitasjonsmodell. Den gir en oversikt over hvordan modellen har blitt brukt av forskere, samt nyttige tips for hvordan man kan bruke modellen for egne undersøkelser. Selv om den opprinnelig ble utarbeidet for å forklare bilateral handel, har modellen blitt anvendt til å forklare folkevandring, turisme og direkteinvesteringer i utlandet. Side 18 av 45

19 Head forklarer at gravitasjonsmodellen kan bli sett på som tilbud- og etterspørselskrefter hvor hjemlandets masse eller økonomiske størrelse, M i, representerer den totale mengden landet er villig til å tilby. Følgelig vil det andre landets M j tilsvare deres etterspørsel. Videre vil avstand implisere en slags mulig skatt på handelen, og dermed fører til lavere handelsstrømmer mellom landene. Videre viser Head til spesielt to tilnærminger for å utlede gravitasjonsmodellen ytterligere. En tilnærming bruker Dixit og Stiglitz modell om monopolistisk konkurranse hvor produkter er differensierte, men bedrifter er homogene. Her tas det utgangspunkt at produktenes kvalitet blir betraktet som lik, (μ i = 1), men at differensieringen av produkter er proporsjonal til størrelsen på økonomien, M i. Den andre tilnærmingen at produkter ikke er differensierte, (n i = 1), men lar lands preferanser variere i slik grad at μ i vil være proporsjonal med M i. Head selv foretrekker å bruke monopolistiske konkurranse som tilnærming, selv om det er empirisk data som gir mening for begge tilnærmingene. Artikkelen forklarer hvorfor avstand i noen tilfeller kan gi et ufordelaktig svar på hvilken effekt det har på handel. Head argumenterer for at avstand ikke burde ha noen betydelig effekt på handel, ettersom fraktkostnader ikke nødvendigvis har noen sammenheng med avstanden som varene skal fraktes. Videre er tilsynelatende lossing og lasting faste kostnader. Likevel viste det seg i en metaanalyse av gravitasjonsmodellen han utførte i samarbeid med Anne-Celia Disdier at den gjennomsnittlige avstandseffekten var 0,94 (Head, 2003, 6). Det vil si at en dobling av avstanden, vil bilateral handel omtrent halveres. Head gir en kort introduksjon av de mest vanlige variablene som blir lagt til undersøkelser for gi et bedre forklaringskraft. Variabler som har tidligere blitt brukt er: BNP per innbygger, felles grense, felles språk eller om landene hadde tidligere forbindelse på grunn av landet tidligere var en koloni. Til slutt tar han opp hvilken effekt på handel grenser og frihandelsavtaler kan gi. Head viser til McCallums (1995) undersøkelse om grenseeffekter, hvor han beviste at grenser hadde stor effekt på bilateral handel. Imidlertid har det vist seg i senere tid at Canada og USAs frihandelsavtale har økt handelen på tvers av grensene med hele 60% (Head, 2003, 10). Side 19 av 45

20 2.5.2 "Gravity for Dummies and Dummies for Gravity Equations" 2006 Artikkelen "Gravity for Dummies and Dummies for Gravity Equations" av Richard Baldwin og Daria Taglioni tar for seg den grunnleggende teorien bak gravitasjonsmodellen og bruker det til å forklare hvorfor de normale valgene som blir brukt ved undersøkelser er feil og hvorfor de gir et feilaktig resultat. Baldwin og Taglioni (2006) hevder at det har blitt utført graverende feiltakelser av en stor andel studier vedrørende gravitasjonsmodellen og at de har blitt godtatt som normal praksis. De forklarer at de vanligste valgene ved empiriske gjennomføringer er valg knyttet til handelsstrømmer, økonomisk størrelse og bilaterale handelskostnader. Ved bilaterale handelsstrømmer er normalt å bruke gjennomsnittet av dem. Det er her man kan utføre en grov feil ifølge Baldwin og Taglioni, som de kaller "silver medal mistake". Hovedpoenget her at de fleste forskere gjør feilen ved de bruker aritmetisk gjennomsnitt i stedet for geometrisk gjennomsnitt. Dette kan medføre en overvurdering av bilateral handel. Når det gjelder økonomisk størrelse er det vanlig å bruke produktet av de to landenes bruttonasjonalprodukt. Det som betegnes som "gold medal mistake" er at mange studier ikke anvender gravitasjonsmodellens konstantledd, og behandler det som en irrelevant konstant. Denne konstanten har blitt omtalt som "multilateral trade resistance" av Anderson og Van Wincoop, og "remoteness" av Frankel og Wei (Baldwin og Taglioni, 2006, 7). Den konstanten har da blitt antatt å bety om et land har handelsbarrierer med andre land, eller om det er et avsidesliggende land. Dette blir også tatt opp av Head (2003, 8) hvor han viser til at konstanten, R j, kan tolket som importørens potensielle alternativer. Land som har mange kilder til forskjellige produkter, vil importere mindre fra hver enkelt kilde. Konsekvensene for å ignorere gravitasjonsmodellens konstantledd kan gi feilaktige estimeringer ved kostnadene knyttet til handelen. Det Baldwin og Taglioni betegner som en "bronze medal mistake" er uhensiktsmessig endring av den nominelle verdien på bilaterale handelen ved prisindekser. Ettersom det er globale trender når det gjelder inflasjonssatser, kan dette medføre spuriøse korrelasjoner som videre vil gi et feilaktig resultat. Side 20 av 45

21 2.5.3 Studier vedrørende grenseeffekten Både Head (2003) og Taylor, Feenstra (2014) tar opp temaet om handelsstrømmer som er betydelige større innad et land enn på tvers av grensene. De omtaler dette som grenseeffekten, og det er to studier som har vært interessant å undersøke i denne forbindelsen. Henholdsvis "National Borders Matter" av John McCallums og "Gravity with Gravitas: A Solution to the Border Puzzle" av James E. Anderson og Eric Van Wincoop. McCallums (1995) undersøkelse av grenseeffekten mellom Canada og USA kan til en viss grad bli sett på som et svar til Kenichi Ohmacs påstand at nasjonale grenser i realiteten ikke lenger eksisterte. Studien brukte data om både handelen innad i Canada, altså handelen mellom provinsene, og handelen mellom canadiske provinser og amerikanske stater. Data på handelsstrømmer mellom amerikanske stater var tilsynelatende ikke eksisterende. Derav brukte studien en kombinasjon av sub-nasjonale og internasjonale handelsstrømmer til å estimere påvirkningen grensen mellom Canada og USA grenser hadde på den bilaterale handelen. Ved å sammenligne to land som tilsynelatende hadde likt språk og kultur, fjernet han muligheten for at grenseeffekten var hindret av kulturelle forskjeller eller språkbarrierer. Resultatene fra datasettet viste at handel mellom canadiske provinser var omtrent 20 ganger så høy som handel mellom provinser og stater, gitt størrelse og avstand er lik (McCallum, 1995, 616). Konklusjonen til undersøkelsen konstaterte at nasjonale grenser definitivt hadde en effekt på bilateral handel. Like fullt hevdet James E. Anderson og Eric Van Wincoop i artikkelen "Gravity with Gravitas: A Solution to the Border Puzzle" fra 2001 at McCallums spektakulære resultat var feilaktig. De mente at dette var en kombinasjon av at Canada er en så liten økonomi, samt at han hadde ignorert gravitasjonsmodellens konstantledd, som de kaller "multilateral resistance". Dette er nettopp det som omtalt som en "gold medal mistake" av Baldwin og Taglioni (2006), jamfør "Gravity for Dummies and Dummies for Gravity". De brukte samme datasett som McCallum hadde brukt, og korrigerte for feilen han hadde utført. Resultatet de fikk viste at handel mellom canadiske provinser var 16,4 ganger så høy som handel mellom provinser og stater (Anderson og Wincoop, 2001, 4). Dette viser fortsatt at det er sterk grenseeffekt mellom Canada og USA, men i mye mindre grad enn det McCallums (1995) undersøkelse konstaterte. Side 21 av 45

22 Det er flere tilnærminger til hvorfor nasjonale grenser har så mye å si på bilateral handel. Head (2003, 11) mener at handel er avhengig av et nettverk av bedrifter som er knyttet til hverandre. Bedriftene i disse nettverkene knyttet forbindelser lokalt i motsetning til globalt, av den grunn at toll- og transportkostnadene da var betraktelig høyere enn de har vært i nyere tid. 2.6 Kort oppsummering av teori Teorien om den handelsbaserte gravitasjonsmodellen viser at det er flere faktorer som har en effekt på bilateral handel. Mens Head (2003) har gitt en fundamental fortolkning av gravitasjonsmodellen og dens bruksområder, har Baldwin og Taglioni (2006) har vist at det er fort gjort å gjøre feil når man estimerer modellen. I denne oppgaven vil jeg benytte den grunnleggende modellen med variablene økonomisk størrelse og avstand, men ved hjelp av tidligere studier og artikler vil jeg inkludere flere forklaringsvariabler. Side 22 av 45

23 3 METODE 3.1 Forskningsdesign I denne oppgaven vil jeg ha en kvantitativ tilnærming og bruke et deskriptivt forskningsdesign. Deskriptivt forskningsdesign brukes blant annet når man ønsker å finne en sammenheng mellom variabler. 10 Ettersom hensikten med denne oppgaven er å få innsikt i hvor stor grad den handelsbaserte gravitasjonsmodellen kan forklare norsk utenrikshandel og at problemstillingen er av beskrivende art, vil et deskriptivt forskningsdesign være et fornuftig valg i denne oppgaven. Som følge av at denne oppgaven vil undersøke en påstand, altså påstanden om den handelsbaserte gravitasjonsmodellen, ved hjelp av empiriske data, kan det sies at denne oppgaven har en deduktiv tilnærming. Tidsdimensjonen er et viktig element ved gjennomførelsen av undersøkelser. Dataene til denne oppgaven er såkalte harde data, og de går over flere år. Derav vil det være naturlig at denne oppgaven sikter seg til en longitudinelle undersøkelse. Videre vil tidsserieundersøkelse, som er en av flere former for longitudinell undersøkelse, være mer nøyaktig å bruke. Utvalget for denne oppgaven vil følge begrensningen satt av problemstillingen. Derav vil oppgaven holde seg til medlemslandene til OECD og vil nærmere bestemt være avgrenset til tidsrommet En fordel med en slik undersøkelse, med data fra flere år, er at sannsynligheten blir lavere for at vi vil bli eksponert for utenforliggende hendelser som ikke vanligvis ville skjedd. Eksempelvis naturkatastrofer, finanskriser, langvarig streik i en vital industri, terrorangrep osv. Ergo vil det gi undersøkelsen et bedre grunnlag ved å inkludere en lenger tidsperiode. 3.2 Datainnsamling Gitt tiden til disposisjon og kompleksiteten i tallene i denne oppgaven, vil datasettet basere seg på sekundærdata. For å gi modellen best mulig grunnlag for å gi et gunstig resultat, kreves det et stort datasett. Det ville vært opp imot umulig å samle inn slike data på egen hånd, samt veldig tidkrevende om det var mulig. Kildene til dataene er hentet fra The World Bank World Development Indicators (WDI), The Organisation for Economic Co-operation 10 ( ) Side 23 av 45

24 and Development (OECD) og Centre d'etudes Prospectives et d'informations Internationales (CEPII). Troverdigheten til de forskjellige kildene er antatt å være god. Dette er store organisasjoner med enorme databaser og høy kunnskap. Dataene er hentet fra perioden 2005 til Dataene for eksport og import er hentet fra OECD, videre er de respektive landenes bruttonasjonalprodukt hentet fra WDI. Både handel og BNP er oppgitt i dollar, som vil gjøre det lettere å sammenligne dataene. Tallene for BNP ved alle årene er omregnet til en konstant internasjonal dollar ved å bruke kjøpekraftsparitetssatser. Dette betyr at hver dollar i hvert bruttonasjonalprodukt har samme kjøpekraft som den ville hatt i USA. Ved å bruke nåværende dollar for BNP vil den være påvirket av inflasjon og vil dermed ikke vise den virkelige veksten. 11 Ettersom nasjoner har forskjellig inflasjon, som varierer over tid, kunne dette gitt et overvurdert bilde på et lands bruttonasjonalprodukt om det da hadde hatt høye inflasjonsnivåer noen år. Ifølge Baldwin og Taglioni (2006, 14) er det vanlig å bruke praksis å bruke virkelig BNP i stedet for BNP. Datamaterialet for import og eksport av varer er oppgitt i nåværende dollarkurs. Videre viste det seg at det i flere tilfeller var store avvik mellom nasjon A sitt rapporterte eksport til nasjon B, og nasjon B sitt rapporterte import fra nasjon A. Riktignok er dette opplyst under informasjonen til dataene, så det virker som et normalt problem Operasjonalisering Hvilke kvantitative data som det vil være foreliggende å samle inn er viktig for å gjøre problemstillingen forskbar. Dette gjøres ved å begrense hva man ønsker å sette fokus på, samt bruke konkrete indikatorer for å beskrive fenomenet man ønsker å få svar på (Johannessen, Christoffersen og Tufte, 2011, 67). Avgrensningen til problemstillingen i denne oppgaven er beskrevet i teksten og dermed vil utvalget for denne oppgaven bestå av land som er medlem av OECD. OECD består av 34 land, og det antas å være en dekkende andel for å besvare problemstillingen. Videre er oppgaven også begrenset til å ta for seg datamateriale for 10 år, nærmere bestemt fra 2005 til Gitt tiden til disposisjon til denne oppgaven, antas det at dette utvalget vil være tilfredsstillende for oppgaven ( ) 12 ( ) Side 24 av 45

25 Det er vrient å finne de mest konkrete indikatorene for fenomenet som skal undersøkes. Ved å lese mye forskningslitteratur relevant for emnet vil man få en større oversikt over fenomenet man ønsker å studere. Basert på tidligere studier og artikler om teorien til den handelsbaserte gravitasjonsmodellen, har jeg fått et større innblikk i hvilke variabler som det antas å ha påvirkningskraft på en nasjons bilaterale handel. Datamaterialet vil bli testet mot den utvidede gravitasjonsmodellen, med de variablene som anses å gi en mest korrekt tolking. Følgende uttrykk viser modellen slik den vil testet på logaritmisk form: lnx ij = β 0 + β 1 lnbnp + β 2 lnavstand + β 3 Fellesgrense + β 4 Fellesspråk + β 5 EØSmedlem Bilateral handel Gitt at begge land importerer og eksporterer under bilateral handel, vil det føre til fire observasjoner. Nasjon A vil importere og eksportere fra eller til nasjon B, følgende vil nasjon B importere samt eksportere fra eller til nasjon A. Følgelig er det vanlig å ta gjennomsnittet av disse fire observasjonene for å få estimatet på den bilaterale handelen (Baldwin og Taglioni, 2006, 13). Likevel var det tidligere ikke unormalt å kun bruke tall på import. På bakgrunn at det var antatt at nasjoners målinger på import var mer nøyaktig enn eksport, av den grunn at de ville unngå tollsvindling. Som nevnt ovenfor er det mest normalt å bruke gjennomsnittet av de fire observasjonene på handel for å estimere den bilaterale handelen. Imidlertid er det her fort gjort å gå i en felle, som kan føre til et feilaktig resultatet. Baldwin og Taglioni (2006) definerer det som en "silver mistake" å bruke såkalt aritmetisk gjennomsnitt for å estimere bilateral handel. Aritmetisk gjennomsnitt er det vi i vanlig dagligtale mener som normalt gjennomsnitt ( x+y ). Baldwin og Taglioni 2 (2006) mener at den riktige metoden for å få et mer korrekt resultat, er å bruke geometrisk gjennomsnitt for å estimere den bilaterale handelen. Dette vil da følgende bli: LnX ij = ln [(I ij E ij I ji E ji ) 1 4 ] Side 25 av 45

26 I ij er import fra i til j, E ij er eksport fra i til j, I ji er import fra j til i, og E ji er eksport fra j til i. Det var ingen tilfeller hvor det ikke var handelsstrømmer mellom Norge og et av utvalgslandene Bruttonasjonalprodukt BNP er som tidligere nevnt målet på landenes økonomiske størrelse. Som følge av at Baldwin og Taglioni (2006, 14) bruker logaritmen til produktet av landenes respektive BNP, vil også denne oppgaven benytte seg av dette. Formelen for bruttonasjonalprodukt er da gitt ved: lnbnp ij = ln (Y i Y j ) Her vil Y i og Y j representere nasjonene i og j sitt respektive bruttonasjonalprodukt. Valutaen er i dollar, og er justert for kjøpekrafts med utgangspunkt i USA som baseland. I tillegg er den korrigert for inflasjon ved at følger en konstant dollarkurs med 2011 utgangspunkt. Hvilket år den tar utgangspunkt i er irrelevant, det viktigste er at alle landene har utgangspunkt i samme år. Dette vil gi landenes virkelige BNP, som videre vil gi et bedre utgangspunkt for estimeringen av modellen. Som nevnt i tidligere forventes det at BNP er proporsjonal med bilateral handel. Følgelig antas det da at BNP har en positiv virkning på Norges handel med utvalgslandene Avstand Ved hjelp av data fra Centre d'études Prospectives et d'informations Internationales (CEPII) er avstanden mellom Norge blitt målt til OECD landenes økonomiske sentere. Generelt er nasjoners hovedstad også deres økonomiske sentrum, men det er noen tilfeller hvor det ikke er slik. I denne oppgaven er det fem land hvor det økonomiske hovedstaden blir brukt, i motsetning til deres hovedstad. De respektive landene og byene er som følger: Australia (Sydney), Canada (Toronto), Tyrkia (Istanbul), Tyskland (Essen) og USA (New York). Side 26 av 45

27 CEPII har utregnet avstanden mellom en rekke lands hovedsteder og økonomiske sentre ved hjelp av "great circle" formelen. Formelen regner den korteste avstanden fra to geografiske punkter og gir dermed et estimat på avstanden mellom to økonomiske sentre. På tross av at den har flere svakheter, som blant annet at den ikke tar med transportkostnader, samt ved at den oppgir laveste avstand fra to punkter vil ikke dette gi et realistisk bilde på den virkelige veien for transporten av varene som skal fraktes. På tross av dette er formelen hyppigst brukt i de fleste studier og blir sett på den enkleste å bruke (Baldwin og Taglioni, 2006, 14-15). Som nevnt i tidligere forventes det at avstand er omvendt proporsjonal med bilateral handel. Følgelig antas det da at avstand har en negativ virkning på Norges handel med utvalgslandene Dummyvariabler Til den utvidede gravitasjonsmodellen kan man inkludere flere forklaringsvariabler som antas å påvirke resultatet av analysen. I denne oppgaven har det blitt valgt å se på felles grense, felles språk og EØS-medlemskap. Felles grense tilsvarer hvilket land Norge deler nasjonal fastlandsgrense med. Ettersom Norge ikke grenser til så mange andre land, vil det i denne oppgaven kun være to land Norge har felles grense med, henholdsvis Sverige og Finland. Dette er en dummyvariabel som ofte blir benyttet og det antas at felles grense har en positiv effekt på handel mellom to land. Felles språk defineres her som språk de fleste i Norge vil forstå uten å ha behov for kurs eller skole. Derav vil språkene være svensk, dansk og engelsk. Kulturell avstand kan hindre bilateral handel fordi det blant annet kan medføre vanskeligheter ved kommunikasjon (Head, 2003, 8). Ettersom nordmenn ikke har noen nevneverdige problemer med å forstå svensk, dansk eller engelsk, kan dette gi et oppfatning av kulturell nærhet. Som følge av dette vil det bli antatt at felles språk vil bidra til bedre kommunikasjon og lavere transaksjonskostnader som videre vil bidra til bedre samarbeidsforhold. Gitt dette vil felles språk ha en positiv effekt på bilateral handel. Variabelen EØS-medlem er en dummyvariabel om landet er Norge handler med også er knyttet til EØS-avtalen. Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet er en avtale mellom 27 EU-land og EFTA landene Norge, Island og Liechtenstein. Side 27 av 45

28 Avtalen er blant annet en multilateral frihandelsavtale som skal behandle EØS-borgere og bedrifter som ett marked hvor alle behandles under de samme retningslinjene. 13 Det forventes at EØS-medlemskap variabelen vil ha et positivt fortegn. Andre variabler som ble vurdert å inkludere var om Norge hadde en bilateral frihandelsavtale med landet. Ettersom Norge har 22 bilaterale frihandelsavtaler gjennom EØS-avtalen av de utvalgte landene, og de gjenstående avtalene omfatter Canada, Chile, Israel, Mexico, Sør-Korea og Tyrkia, var det mer innbydende å bruke kun EØS-medlemskap som en forklaringsvariabel fordi det er en så omfattende avtale. Videre ble det vurdert å ta med om land tidligere hadde vært i kolonier. Men av den grunn at Norge aldri har vært en kolonimakt, ble denne variabelen ansett som irrelevant i henhold til denne oppgaven innsiktsartikler/frihandelsavtaler/partner-land/id438843/ ( ) Side 28 av 45