Norges direkteinvesteringer i utlandet og gravitasjonsmodellen

Transkript

1 Bacheloroppgave ved Høgskolen i Oslo og Akershus April 2014 Norges direkteinvesteringer i utlandet og gravitasjonsmodellen Katinka Teigen Helgeby (345) Lise Ribe Øyjordsbakken (354) Martine Engen Johannessen (340) Veileder: Ivar Bredesen Utdanning: Økonomi og Administrasjon

2 Forord I løpet av vår studietid på Høgskolen i Oslo og Akershus har vi opparbeidet oss en god økonomisk forståelse. Dette er vår avsluttende oppgave på bachelorstudiet Økonomi og Administrasjon. Gjennom denne bacheloroppgaven har vi benyttet oss av kunnskapen fra alle de tre årene, samtidig som vi har tilegnet oss mye ny kunnskap. En utfordring, men også en motivasjon, har gjennom prosessen vært at både datamaterialet og tidligere studier er på et høyt nivå, både teoretisk og matematisk. Vi ønsker å rette en stor takk til vår veileder Ivar Bredesen. Gjennom prosessen har han svart tålmodig, både på fornuftige og til tider også noe mindre intelligente spørsmål. Han har også bidratt med motivasjon og oppmuntring. Vi ønsker også å takke Erik Døving for nye og nyttige tips om statistikkprogrammet SPSS.

3 Sammendrag Denne bacheloroppgaven tar for seg direkteinvesteringer i utlandet ved å undersøke den kjente handelsbaserte gravitasjonsmodellens overførbarhet til dette området. Direkteinvesteringer i utlandet er et stadig mer aktuelt tema innenfor økonomi i dagens globaliserte verden. Gravitasjonsmodellen er en enkel, men robust modell som er mye anvendt innenfor flere ulike økonomiske områder. Vi ønsker å forstå om gravitasjonsmodellen kan forklare noe om direkteinvesteringer i utlandet. Med grunnlag i dette og med nødvendige avgrensninger for denne oppgaven, er problemstillingen som følger: Hvor godt forklarer den handelsbaserte gravitasjonsmodellen Norges direkteinvesteringer i utlandet, begrenset til OECDlandene? Vi har tilnærmet oss problemstillingen ved å gjennomgå tidligere studier og deretter hente inn sekundærdata. Datamaterialet er basert på modellens grunnform, for deretter å innbefatte også de valgte tilleggsvariablene felles språk, economic freedom, handel og valuta. Med grunnlag i datamaterialet har vi gjennomført en multippel lineær regresjon i statistikkprogrammet SPSS. Resultatene fra undersøkelsen viser at alle variablene i den utvidede modellen, med unntak av valuta, er signifikante. De forskjellige variablene har ulik påvirkning på direkteinvesteringer. Resultatene viser blant annet at felles språk har lavest påvirkning, mens avstand har høyest påvirkning. Modellens overordnede forklaringskraft er 61,3 %, noe vi i denne sammenheng regner som høy. Dette indikerer at den utprøvde modellen er god.

4 Innholdsfortegnelse 1 FORMÅL OG PROBLEMSTILLING Innledning Formål Problemstilling TEORI OECD FDI Foreign Direct Investments Ulike påvirkningsfaktorer Gravitasjonsmodellen Den grunnleggende modellen Den utvidede modellen Kritikk av modellen Tidligere studier og forskning Gravity for Beginners Norske multinasjonale foretak: Betydningen for norsk næringsutvikling og Økonomi The Predictive Capacity of the Gravity Model of Trade on Foreign Direct Investment Kort oppsummering av teori METODE Forskningsdesign Utvalgsstrategi Hypotese Datainnsamling FDI BNP Avstand Andre forklaringsvariabler Dataanalyse PRESENTASJON AV RESULTATER Innledning Korrelasjon... 28

5 4.3 Delresultater Hovedresultat KVALITETSSIKRING OG KONTROLL Validitet Reliabilitet KONKLUSJON LITTERATURLISTE... 41

6 1 FORMÅL OG PROBLEMSTILLING 1.1 Innledning I denne oppgaven tar vi for oss gravitasjonsmodellen og Norges direkteinvesteringer i utlandet. Vi har avgrenset oppgaven ytterligere til Norges direkteinvesteringer i OECD-land. Som medlemsland av OECD er Norge aktiv når det kommer til direkteinvesteringer hos de andre medlemslandene. Dermed er dette en både naturlig, men også interessant avgrensning. 1.2 Formål Formålet med oppgaven er å få innsikt i og forstå om den handelsbaserte gravitasjonsmodellen kan benyttes til å forklare Norges direkteinvesteringer i utlandet, begrenset til OECD-landene (i perioden ). I dette ligger også det å forstå hva som påvirker Norges valg når det kommer til direkteinvesteringer i utlandet. Vi ønsker altså å sitte igjen med et mål på hvor godt modellen kan forklare Norges direkteinvesteringer i utlandet. 1.3 Problemstilling I Norge i dag hører vi ofte om firmaer som etablerer datterselskaper i utlandet, utflaggede selskaper eller at det investeres i firmaer som er lokalisert i utlandet. Dette finner sted både i den private og i den offentlige sektoren. Investeringer i utlandet har blitt en stadig større del av næringslivet. Ser vi til handelstall finnes det i dag mye internasjonal handel. Den handelsbaserte gravitasjonsmodellen som ble utviklet av Jan Tinbergen i 1962 har blitt brukt til å forklare hvorfor noen land handler mer med hverandre enn andre (Feenstra og Taylor, 2012, 190). Gravitasjonsmodellen er hyppig anvendt og undersøkt. Dette mye på grunn av sin enkelhet, samtidig med at dens resultater ofte gir stor forklaringskraft. Tradisjonelt har forskning brukt et mikroperspektiv i studier om gravitasjonsmodellen, med argumenter om blant annet markedsimperfeksjonisme og spillteori. I senere tid er den også blitt hevdet å kunne benyttes på andre områder enn handel, for eksempel om turisme, direkteinvesteringer i utlandet og immigrasjon (Head, 2000, 2). Side 1 av 42

7 I denne oppgaven vil vi ta utgangspunkt i Head sin påstand om at gravitasjonsmodellen kan overføres til også å beskrive direkteinvesteringer i utlandet. Vi vil dermed ta for oss gravitasjonsmodellen med et makroperspektiv. Dette er ikke, så vidt oss bekjent, blitt undersøkt med grunnlag i norsk data tidligere. Med dette som utgangspunkt har vi kommet frem til følgende problemstilling: Hvor godt forklarer den handelsbaserte gravitasjonsmodellen Norges direkteinvesteringer i utlandet, begrenset til OECD-landene? Nøkkelbegrepet i problemstillingen er direkteinvesteringer i utlandet, også omtalt som FDI (Foreign Direct Investments). FDI er i følge SSB definert som ( ) investering over landegrenser der investor har til hensikt å etablere en varig økonomisk forbindelse og utøve effektiv innflytelse på virksomheten i et investeringsobjekt. 1 Videre må investors eierandel være på minimum 20 % for å skille en direkteinvestering fra en porteføljeinvestering. 2 Problemstillingen begrenser testingen av modellen til OECD-landene. Denne avgrensningen har utgangspunkt i at OECD er en organisasjon som arbeider for å forbedre investeringsklimaet mellom land. 3 Samtidig er dette en oppgave som for oss har foregått over en begrenset periode. Derfor har avgrensningen til OECD-land vært hensiktsmessig, tatt i betraktning tid og ressurser. 1 ( ). 2 ( ). 3 ( ). Side 2 av 42

8 2 TEORI 2.1 OECD OECD, Organisation for Economic Co-operation and Development, 4 er en organisasjon bestående av 34 land. Organisasjonen har som formål å stimulere økonomisk utvikling og verdenshandel. 5 Medlemslandene av OECD har blant annet avtaler som er med på å redusere barrierene for kapitalstrømmer over landegrensene. 6 I tillegg jobbes det kontinuerlig for å få et bedre investeringsklima i andre land. Dette for å kunne etablere flere multinasjonale selskaper. 7 Per 2012 var disse landene medlem av OECD: Australia, Belgia, Canada, Chile, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Israel, Italia, Japan, Luxemburg, Mexico, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Korea, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn, USA og Østerrike. 8 Dette er de samme landene som er medlem per april FDI Foreign Direct Investments Verden er i dag mer globalisert og har færre markedsbarrierer enn tidligere. Eksempelvis har kommunikasjon over lengre avstander, gjennom nytenkning innenfor teknologi, blitt billigere og enklere å gjennomføre enn det var før. Dette har gjort det mulige for flere investorer å i større grad investere i virksomheter i andre land. Direkteinvesteringer i utlandet blir altså mer og mer aktuelt, og er etter vår mening et interessant område innen internasjonal økonomi. Direkteinvesteringer i utlandet er en viktig og stor faktor i den økonomiske globaliseringen (Tranøy og Østerud, 2001, 334). Internasjonal sedvane tilsier at for at investeringen skal karakteriseres som en direkteinvestering må eierandelen i selskapet det investeres i være 10 % eller større. Med en eierandel mindre enn 10 % kalles investeringen en porteføljeinvestering. SSB bruker derimot en grense på 20 % 4 ( ). 5 ( ). 6 ( ). 7 ( ). 8 ( ). Side 3 av 42

9 eierandel for å skille mellom direkteinvesteringer og porteføljeinvesteringer. Grunnen til dette er at deres tallmaterialet bygger på regnskapsinformasjon. 9 I denne oppgaven vil vi ta i bruk tallmateriale fra SSB, og vil følgelig forholde oss til grensen på 20 %. Videre skiller direkteinvesteringer seg fra porteføljeinvesteringer ved at bakgrunnen for investeringen er et ønske om å utøve kontroll samt at det eksisterer et langsiktig tidsperspektiv på eierskapet. Sagt på en annen måte er ofte hensikten med investeringen et ønske om å påvirke driften av selskapene, og at fokuset på en kortvarig maksimering av fortjenesten kommer i andre rekke. Som regel er det virksomheter som foretar investeringene, men det kan også være privatpersoner. Den vanligste formen for direkteinvesteringer i utlandet er i dag såkalte «brownfield»-investeringer, som betegner oppkjøp av allerede eksisterende bedrifter (Tranøy og Østerud, 2001, 337). Tidligere var det vanlig med «green-field»-investeringer, hvor man etablerte ny virksomhet fra grunnen av i utlandet. I tillegg til å skille mellom disse to typene investering, er det også vanlig å skille mellom horisontal og vertikal FDI, hvorav horisontal FDI er den vanligste formen. I sistnevnte investering er de to landene, både det landet det investeres fra og landet det investeres i, begge industrialiserte land. Investeringen gjøres ofte gjennom et datterselskap. Vertikal FDI betegner investeringer foretatt av investor fra et industrielt land som investerer i et utviklingsland. Bakgrunnen for vertikal FDI er som oftest de lave lønnskostnadene i utviklingslandet som kan kombineres med teknologien investorene har tilgang på. I vår undersøkelse ser vi det ikke hensiktsmessig å skille mellom vertikal og horisontal FDI Ulike påvirkningsfaktorer Det er mange ulike faktorer som påvirker en investors valg i hvor investeringene skal finne sted. Det antas dermed at endringer i disse faktorene vil endre en investors investeringspreferanser. Dette vil følgelig variere mellom ulike industrier. En generell påvirkningsfaktor er endringer i restriksjoner i vertslandet. I løpet av 1990-tallet løsnet mange land på sine restriksjoner overfor utenlandske investorer. Dette gjorde at det i større grad ble investerte i utviklingsland. Endringene i restriksjonene førte for eksempel til økte utenlandske investeringer i Argentina, India og Kina (Madura og Fox, 2011, 55). En slik restriktiv faktor kan for eksempel være 9 ( ). Side 4 av 42

10 skattesats. Skattesatsen i vertslandet for investeringen vil kunne være avgjørende for hva en investor kan forvente å tjene etter skatt. Et land med en høy skattesats kan dermed forvente en mindre strøm av FDI. Landets grad av privatisering er en annen faktor som på et generelt nivå vil kunne påvirke beslutninger om FDI. Dersom landet har en høy grad av privatisering, vil et overordnet fokus være å maksimere eiernes avkastning. Dette fører igjen til at bedriftene vil søke etter muligheter som vil øke firmaets verdi uavhengig av landegrenser. Det å investere uavhengig av landegrenser fører til en etterspørsel etter valutaen som brukes i det landet man investerer i. Dermed er det pekt på at valutakurser vil kunne spille en rolle i hvor man velger å investere. Det forventes at investorene vil investere i land som bruker en valuta som er forventet at vil appresiere i forhold til sin egen valuta. I dette vil det ligge en forventning i å oppnå en valutagevinst, eller i det minste redusere risikoen for å foreta en ulønnsom investering. Forventninger om kursendringer vil i tillegg kunne påvirke timingen på direkteinvesteringer. En siste generell faktor som kan være av en viss betydning når det kommer til direkteinvesteringer i utlandet er de økonomiske utsiktene i landet det skal investeres i. Dersom et land har gode økonomiske utsikter vil bedrifter i dette landet mest sannsynlig trekke til seg flere utenlandske investeringsaktører. Investorene vil dermed på lang sikt se en mulighet til å tjene på den økonomiske veksten ved å etablere seg der. Når vi tar for oss FDI totalt sett, søker vi å finne noen generelle faktorer som kan påvirke FDI uavhengig av industri. Med handel som analyseformål er det empirisk noen faktorer som kan vise seg å være signifikante i gravitasjonsmodellen. Dette kan blant annet være faktorer som felles språk, felles landegrenser og mulighet for sjøtransport. Ved å teste gravitasjonsmodellen opp mot FDI vil noen av disse faktorene være relevante. Men vi antar imidlertid at det også vil være noen andre faktorer som kan være mer avgjørende. Av tidligere undersøkte forklaringsvariabler finner en blant annet åpenhet, tilgang på ressurser, handel, felles landegrenser, tidssoneforskjeller, risk-map, felles språk, utdanningsnivå, korrupsjon, religion og valutakurs. Faktorene vi har valgt å ta med i modellen er henholdsvis faktorer vi har vurdert som relevante ut ifra egne vurderinger og tidligere relevante gjennomførte undersøkelser. Disse vil bli presentert senere i oppgaven. Side 5 av 42

11 2.3 Gravitasjonsmodellen I 1962 utviklet den nederlandske økonomen og fysikeren Jan Tinbergen gravitasjonsmodellen. 10 Gravitasjonsmodellen tar utgangspunkt i Newtons lover om gravitasjon, som viser til at objekter med stor masse eller som ligger nærmere hverandre vil ha en større gravitasjonskraft mellom hverandre (Feenstra og Taylor, 2012, 190). Tinbergens mål med å overføre modellen fra fysikken til økonomien var å forsøke å forklare den internasjonale bilaterale handelen. Vi vil i det følgende presentere modellen Den grunnleggende modellen Den grunnleggende modellen forutsetter monopolistisk konkurranse. Dette antyder dermed at store land handler mest med hverandre av to grunner. For det første produserer de flere produktvarianter og kan dermed eksportere et større kvantum. For det andre vil store land samlet ha en større etterspørsel og følgelig også etterspørre mer. En årsak til at modellen raskt skulle vise seg å bli populær kan være behovet for å avdekke hvilke faktorer som påvirker handel mellom land i dagens stadig mer globaliserte verden. I tillegg baserer gravitasjonsmodellen seg på relativt lett tilgjengelig informasjon og tallmateriale. En annen vesentlig faktor til dens popularitet er modellens høye forklaringskraft og at den empirisk er i stand til å forklare flere økonomiske fenomener. Leamer og Levinsohn (1994) hevder at modellen utmerker seg empirisk sett som en av de mest klare og robuste økonomiske modellene (Head, 2000, 5). Modellen har derfor blitt brukt på en rekke andre områder innen sosialøkonomi som turisme, migrasjon og ikke minst innenfor emnet direkteinvesteringer i utlandet (Head, 2000, 2). Denne oppgaven skal som sagt ta for seg hvor godt gravitasjonsmodellen kan brukes til å forklare Norges direkteinvesteringer i utlandet. I denne gjennomgangen av modellen vil vi dermed forsøke å introdusere overgangen fra modellens opprinnelige formål, handel, til å omhandle direkteinvesteringer i utlandet. Den enkle gravitasjonsmodellen bygger på bilateral handel mellom to land. For at handel skal finne sted må begge landene være interessert i å handle med hverandre ( ). Side 6 av 42

12 Modellen angir at det er tre ting som bestemmer størrelsen på handelen mellom to land; størrelsen på de to landenes økonomi, målt i bruttonasjonalproduktet (BNP), og distansen mellom de to landene. Den grunnleggende antakelsen i modellen er at handelen er proporsjonal med produktet av de to landenes BNP. Når det kommer til avstand vil dette være et omvendt proporsjonalt forhold, som indikerer at jo større avstanden er, jo mer reduseres handelen mellom landene (Krugman og Obstfeld, 2009, 15). Dette gjelder altså når modellen benyttes til å forklare handel. Det antas her at det samme vil kunne gjelde vedrørende FDI som ved handel; at direkteinvesteringene i utlandet vil være større mellom såkalte store økonomier og når landene ligger nærmere hverandre (Leibrecht og Riedl, 2012,6). Når det kommer til den økonomiske massen vil vi følgelig måle dette ved landenes bruttonasjonalprodukt, mens distansen blir målt ved hjelp av Great circle (Head, 2000, 2). I formelen under viser X ij til handelsstrømmene fra landet i til j, mens Y i og Y j viser til BNP i de to landene. Distansen mellom landene markeres i formelen med D ij. B er et konstantledd på andre faktorer som kan påvirke handelen i enten positiv eller negativ retning. β 1i, β 1j og β 2 er parametere som blir estimert. I vår gjennomføring benytter vi produktet av landenes BNP, dermed blir β 1 en felles koeffisient for de to landene. X!" = B Y!!!!! Y!!!! D!!" Den enkle gravitasjonslikningen, med handel som opprinnelig formål, kan tolkes som handelens etterspørsel og tilbudskrefter (Head, 2002, 2). Ved testing av modellen på direkteinvesteringer i utlandet vil vi anta det samme om direkteinvesteringene; gravitasjonslikningen tolkes som etterspørsel og tilbud etter investeringer. Dermed vil Y i og Y j vise til henholdsvis investeringstilbud og - etterspørsel. D ij vil naturligvis fremdeles betegne distansen, og vil også angi mulige transaksjonskostnader og investeringskostnader. Side 7 av 42

13 BNP Bruttonasjonalprodukt er sammen med avstand de to uavhengige variablene i den enkle gravitasjonsmodellen. BNP måler verdien av alle varer og tjenester som produseres i løpet av ett år i et land. 11 Til tross for at det er noen verdiskapningsaktiviteter som ikke regnes med i denne definisjonen, gir BNP en god indikasjon på verdiskapningen i et land. En høy BNP viser til at produksjonen er høy og at økonomien i et land er relativt god. Videre kan det indikere både god kjøpekraft og etterspørsel. 12 I den grunnleggende gravitasjonsmodellen brukes BNP for å se på virkningen på handelen mellom de aktuelle landene. β 1 viser til elastisiteten til BNP. Det betyr i praksis hvor stor betydning BNP har for handelen mellom de gitte landene. Som nevnt i avsnittet om den grunnleggende modellen, bygger den handelsbaserte gravitasjonsmodellen på at det er monopolistisk konkurranse. Land med høy BNP kan tolkes som at har en høy materiell levestandard. Dette påvirker som nevnt tilbuds- og etterspørselskreftene. Ser en variabelen i sammenheng med FDI, vil en kunne anta at land som har høy produksjon også vil investere utenfor sine egne landegrenser. Vi bruker derfor BNP som en av forklaringsvariablene for Norges direkteinvesteringer i utlandet Avstand Avstand er den andre variabelen i den grunnleggende gravitasjonsmodellen. Avstand er i denne oppgaven målt fra Norge til de respektive OECD-landene sitt økonomiske senter. I de aller fleste tilfeller er dette landets hovedstad, men i vårt tallmateriale har landene Tyskland, Australia, Canada, USA og Tyrkia blitt målt til henholdsvis Essen, Sydney, Toronto, New York og Istanbul. 13 I den grunnleggende modellen antar en at handelen mellom to land er avtakende jo lengre avstanden er mellom landene. Dette beviste blant annet Leamer og Levinsohn (1994) i sine studier. Med tall fra OECD-landene viser de til at elastisiteten til avstand er rundt -0,6 (Head, 2000, 5). Leamer og Levinsohn viser gjennom dette at avstand er en viktig forklaringsvariabel til handelen mellom land. De påpeker i tillegg at avstandselastisiteten har holdt seg relativt konstant fra 1970 til ( ) ( ) ( ). Side 8 av 42

14 I tidligere litteratur har Head (2000) vist at avstand kan gi mer informasjon enn kun den geografiske avstanden. Eksempler på dette er transportkostnader, tid, kostnader tilknyttet kommunikasjon og kulturforskjeller. Det blir også tatt opp hvordan avstand kan påvirke hva land eksporterer i forhold til avstanden de har til sine handelspartnere. Når det gjelder transportkostnader er det på det rene at det å frakte varer over lengre avstander gir høyere transportkostnader enn korte avstander. Ved direkteinvesteringer i utlandet er det ikke varer som skal fraktes mellom land. Her er det i større grad snakk om økonomiske overføringer, og det kan tenkes at elastisiteten til avstanden er noe mindre. Når det gjelder kostnader knyttet til kommunikasjon kan avstand vise til at det er større kostnader knyttet til kommunikasjon som ikke kan skje interaktivt. I dette kan det ligge at større avstand gir høyere transaksjonskostnader for de ansatte som skal reise ut til sine investeringspartnere. Dette vil vi anta at er like aktuelt for FDI som for handel. Head antyder at avstand kan korrelere med kulturforskjeller. I dag kan det diskuteres om betydningen av avstand ikke er et hinder på samme måte som tidligere, spesielt når det gjelder investeringer. Internett, bedre språkkunnskaper og annen teknologi er med på å gjøre sitt for å skape en mer globalisert verden. Dette går i så måte mot resultatet fra Leamer og Levinsohn, samt Head og Disdier Den utvidede modellen Tidligere studier har vist at den enkle gravitasjonsmodellen gir en god forklaring på handelsstrømmer (Head, 2000). Likevel finnes det store variasjoner i handel som ikke blir forklart av den generelle modellen. Den utvidede gravitasjonsmodellen tar utgangspunkt i den generelle modellen, og inkluderer deretter en rekke tilleggsvariabler. Dette gjøres for å øke modellens forklaringskraft, enten modellen skal forklare handel eller FDI. Hvilke variabler en legger til er ofte i stor grad basert på erfaring og antagelser, og de har derfor ofte ikke et sterkt teoretisk grunnlag (Head, 2000,8). Siden modellen her benyttes til å estimere FDI, kan valget av variabler variere noe fra de vanligste variablene som legges til når modellen benyttes om handel. Dermed er det viktig å understreke at valget av andre forklaringsvariabler kan variere stort etter hva som er undersøkelsens formål ( ). Side 9 av 42

15 Mange tidligere studier har valgt å legge til såkalte dummyvariabler, både når det gjelder handel og FDI (Head, 2000, 8). En dummyvariabel er en dikotom variabel, som enten har verdien 1 eller Vanlige dummyvariabler i den utvidede modellen for direkteinvesteringer er blant annet felles språk, felles grense og om landene tidligere har vært en koloni. 16 Disse variablene er tenkt å gi inntrykk av om kultur kan påvirke direkteinvesteringene mellom land, og dermed gi enten høyere eller lavere transaksjonskostnader. Det er viktig å understreke at det finnes utallige muligheter når det gjelder dummyvariabler, og at de som nevnes her kun er eksempler på relevante variabler. Når det gjelder FDI velger mange studier å ta med en rekke variabler som ikke er dummyvariabler. Dette er variabler som valutakurs, inflasjon, grad av demokrati og grad av åpenhet. Når det kommer til det tekniske rundt den utvidede gravitasjonsmodellen vil vi benytte modellen på logaritmisk form i vår studie. Modellen på logaritmisk form er empirisk mest benyttet, mye på grunn av grunnmodellens multiplikative form (Head, 2000, 4). Det er tidligere også brukt andre former, eksempelvis Poissoinestimering. 17 I henhold til vårt formål og nivå er det altså naturlig å benytte logaritmisk form. Den utvidede modellen vil da være som følger: lnx!" = β! + β! ln Y!" + β! ln Avstand!" + β! Dummy! + β! ln Tilleggsvariabel! + e!" Estimeringen vil skje ved bruk av lineær regresjon og minste kvadraters metode. Av modellen over er det de ulike betaene som estimeres, mens e ij er et feilledd. En av fordelene ved å benytte modellen på logaritmisk form er at de ulike betaene vil representere elastisiteter. Dette gjør det enklere å se hvordan hver av faktorene over påvirker FDI. I metodekapittelet redegjøres det for hvilke variabler vår studie benytter seg av ( ) ( ) ( ). Side 10 av 42

16 2.3.3 Kritikk av modellen Til tross for at gravitasjonsmodellen empirisk er en suksess, har den også vært utsatt for en del kritikk. Kritikken har først og fremst vært begrunnet med manglende teoretisk fundament. Suksessen ligger i modellens ofte høye forklaringskraft (R 2 ). 18,19 Det har i de senere år blitt gjennomført flere undersøkelser, som igjen har gitt modellen et bedre fundament (Boldvik og Løkken, 2013). Modellen er også utsatt for noe kritikk i forhold til dens enkle estimering på logaritmisk form og hypotesetesting gjennom regresjon. Her vises det blant annet til forholdet mellom handel og landets BNP. Import og eksport er en del av et lands BNP, og det antas derfor at det vil være en korrelasjon mellom disse to faktorene. Dette kan forstyrre regresjonen ved å gi resultater som til en viss grad kan være spuriøse. Tidligere har dette vært forsøkt korrigert ved å bruke populasjon som et lands mål på masse, som et alternativ til BNP. Vi ser imidlertid at dette ikke vil berøre vår undersøkelse på samme måte, da vi har erstattet den avhengige variabelen handel med FDI i den grunnleggende modellen. Vi benytter derfor, som nevnt tidligere, BNP som mål på økonomisk masse. En annen regresjonsteknisk utfordring nevnt av kritikere relaterer seg til det statistikken betegner som heteroskedastisitet. Det blir i en studie uttrykt en skepsis til at BNP-koeffisientene ofte betegnes å være tilnærmet lik 1, da det empirisk kan vise seg at de er mindre enn Dette eksempelet er relevant når man snakker om regresjon og feilleddenes utslag, da heteroskedastisitet betegner at det ikke er konstant varians på feilleddene. 21 Lineær regresjon, som er en av flere metoder som brukes til å estimere gravitasjonsmodellen, forutsetter homoskedastisitet. Det er også fremmet kritikk til at noen land simpelthen ikke handler med hverandre. Disse landparene blir i noen studier utelatt fra regresjonen, mens andre setter tallet til å være null. 22,23 Dersom man velger å inkludere land som ikke handler med hverandre, kommer dermed utfordringen når en skal oppgi handelstallene på logaritmisk form. Alternativet er altså å la tallet stå med null som verdi på logaritmisk form ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) s.112 ( ). Side 11 av 42

17 Vi har i vår undersøkelse tatt i betraktning kritikken modellen har vært utsatt for. Dette gjelder ved innsamling av datamaterialet, ved estimering og gjennomføring av regresjon samt når vi har analysert og tolket resultatene. Hvordan vi har håndtert dette vil kontinuerlig bli belyst i oppgaven, men vil særlig bli lagt vekt på i avsnittet som omhandler resultater. 2.4 Tidligere studier og forskning Vi har i forbindelse med vår oppgave lest mye forskjellig litteratur om gravitasjonsmodellen, basert på både handel og direkteinvesteringer i utlandet. I de neste avsnittene vil vi presentere tre ulike artikler som representerer ulike aspekter relevant til vår oppgave Gravity for Beginners Denne artikkelen har gjennomgående vært mye brukt i vår oppgave, da den er en av våre hovedkilder. Head hevder i sin studie at gravitasjonsmodellen er overførbar til et lands direkteinvesteringer. Videre viser han til at den handelsbaserte gravitasjonsmodellen kan sees på som tilbuds- og etterspørselskrefter. Avstanden mellom landene kan i følge Head betegnes som en skatt, som øker transportkostnadene jo lengre avstanden er. Dermed vil lengre avstand føre til lavere handelsstrømmer, altså akkurat samme effekt som ved skatt. Videre viser Head til at den økonomiske massen vanligvis måles gjennom BNP. Når det kommer til avstand benytter Head, som de fleste andre studier om temaet, Great circle når han måler avstanden. En ser her på jorden som en kule og måler den korteste avstanden langs overflaten av kulen. Dette hevder han videre at vil føre til en underestimering av avstanden, da flytransport (og for så vidt all transport) i stor grad unngår å fly over Nordpolen. Uansett hvor lang avstanden er vil lasting og lossing være faste kostnader. I første omgang tyder dette på, i følge Head, at avstand ikke har så mye å si. Dette blir likevel motbevist i hans tallmateriale fra , hvor den gjennomsnittlige effekten av avstand er 1,01(Head, 2000, 5). Dette tolkes som at hvis distansen dobles mellom destinasjonene, vil handelen reduseres med halvparten. Dette stemmer overens med resultatene fra Leamer og Levinsohn (1994). Resultatet viser også at kultur ofte er høyt korrelert med avstand. Side 12 av 42

18 Head kritiserer også at de fleste studier av gravitasjonsmodellen behandler konstanten B som en irrelevant konstant. Etter hans mening viser B til importørens mulige alternativer, og påvirkes dermed av andre kilder til ulike goder. For å øke gravitasjonsmodellens forklaringskraft på handel viser undersøkelsen til at en kan legge til BNP per innbygger, felles språk, kolonier og felles grense. Head avslutter med at i de siste 20 årene har handelsavtaler i stor grad påvirket handelen mellom land Norske multinasjonale foretak: Betydningen for norsk næringsutvikling og Økonomi Artikkelen Norske multinasjonale foretak: Betydningen for norsk næringsutvikling og Økonomi av Per Heum og Karen Helene Midelfart Knarvik tar i hovedsak opp fremveksten av multinasjonale foretak, hva som kjennetegner disse og hvordan norsk økonomi påvirkes av dette. Verdenshandelen har de siste årene økt i takt med landenes verdiskapning, men når det gjelder utenlandske direkteinvestering har veksten vært enda sterkere. FDI er dermed blitt en viktig del av den økonomiske aktiviteten og verdiskapningen. Artikkelen peker mot at det er særlig mellom rike, industrialiserte land at direkteinvesteringer er vanlig. Artikkelen tar for seg de 30 største industrikonsernene med industriell base i Norge i år Historisk sett har industrien vært en viktig del av næringsvirksomheten i landet vårt, men dette viser seg å være avtagende. Poenget er imidlertid at gjennom denne forskningen viser det seg at ( ) de største industrikonsernene for 20 år siden drev sin internasjonalt baserte verdiskaping som eksportører i tradisjonell forstand, mens de i dag i langt større grad må drive den som multinasjonale foretak (Heum og Midelfart Knarvik, 2002, 6). Heum og Midelfart Knarvik presiserer at det kan se ut til å være en tendens til at foretakenes virksomhet i utlandet øker med foretakets størrelse. I tillegg er FoU-intensiteten signifikant med tanke på i hvilken grad foretakene har virksomhet i utlandet. Videre tolkes det dit hen at jo høyere betydning investering i FoU har for foretakenes konkurranseevne, jo mer ønsker foretakene å få tak i innsatsfaktorene de trenger. Det fører til at foretakene lokaliserer seg utenfor landegrensene. I tillegg viser det seg at nasjonale foretak er mindre FoU-intensive Side 13 av 42

19 enn multinasjonale foretak. Det fremheves at multinasjonale foretak må ha et fortrinn for å veie opp for ulempen av å være i et ukjent marked. Heum og Midelfart Knarvik tar opp tre hovedgrunner for FDI; Faktordrevne, markedsdrevne og teknologidrevne investeringer. Artikkelen viser til at ( ) over 80 % av virksomheten som knytter seg til de norske foretakenes investeringer i utlandet, er i land innen OECD-området (Heum og Midelfart Knarvik, 2002, 10). De mener derfor at det er liten grunn til tro at hoveddelen av Norges FDI er begrunnet med å velge land med lavere kostnadsnivå. De fant også at tilgang på naturressurser var av liten betydning. Dermed er investeringene hovedsakelig ikke faktordrevene ifølge artikkelen. I stedet tar artikkelen opp markedsdrevne investeringer, hvor nærhet mellom foretak og kunder samt nye markeder står som sterke drivere for investeringen. Kvalifisert arbeidskraft var også en fellesnevner for faktorer som påvirker FDI. Artikkelen viser til Henriksen (2000) som påpeker at norske foretak har større aktivitet i land som har stor befolkning og høy BNP. I tillegg refereres det til at omfanget til virksomheten har en tendens til å være noe mindre når det er store geografiske avstander mellom landene. Det refereres også til følgende: ( ) det er en nøytral til positiv sammenheng mellom høyt utdanningsnivå i vertslandene og omfanget av de norske foretakenes virksomhet i disse landene. Selv om utdanningsnivå samvarierer med BNP, kan det likevel bety at også teknologidrevne motiver i noen grad ligger bak de norske foretakenes utenlandsinvesteringer. (Heum og Midelfart Knarvik, 2002, 12) Artikkelen refererer til Simpson (1994) som sier at utenlandseide foretak har høyere produktivitet sammenliknet med innenlandseide. Dette mener Heum og Midelfart Knarvik har en positiv effekt på norsk økonomi og velferden i landet The Predictive Capacity of the Gravity Model of Trade on Foreign Direct Investment Denne forskningsartikkelen er relevant for oss da den ser på direkteinvesteringer i utlandet gjennom handelsteori. Den undersøker om gravitasjonsmodellen kan brukes til å forklare FDI med like godt resultat som for handel. Videre sier artikkelen også noe om hvor sterkt handel og FDI henger sammen. I hovedsak er landene som er med i studien OECD-land, og tallmaterialet omhandler årene 1990 til Tallmaterialet er gjort om til amerikanske dollar ved bruk av dagskurser. Side 14 av 42

20 Studien ser på hvorvidt et firma vil eksportere eller investere i et utenlandsk marked. Forfatterens forventning var at eksport ville ha lavere faste kostnader, mens investering ville ha lavere variable kostnader. I studien refereres det videre til Helpman, Melitz & Yeaple, som sier at ( ) exports are more profitable than FDI for low-productivity firms and less profitable for high-productivity firms (Shen Gao, 2009, 6). Derfor mener Shen Gao at det er stor sannsynlighet for at FDI og handel opptrer som komplementære, med mindre det eksempelvis eksisterer betydelige etableringsbarrierer. Forfatteren av artikkelen presiserer også at investeringer mellom land i nærheten av hverandre investerer mer med hverandre enn de som er lengre unna hverandre. Dette begrunner han med to årsaker; 1) Since similar countries trade more with each other than dissimilar ones, then there should be more investments between neighboring countries or countries that are part of the same FTA due to less costs and risks; and 2) conventional FDI theory only deals with Multinationals, whereas I would argue that Small and Medium-sized Enterprises (SMEs) constitute a significant portion of FDI. One explanation for this theory would be that Multinational firms nowadays have become Global firms and their investment costs are minimal irrespective of region in the world. Investment costs for SMEs however, are still considerable, and therefore these investments tend to end up in closer countries both in geographic and cultural terms. (Shen Gao, 2009, 7) Data som benyttes er landenes BNP og avstand. BNP er forventet å være positivt korrelert med FDI og som nevnt vil økende avstand være negativt korrelert. Som tilleggsvariabel er blant annet inntekt per innbygger tilført modellen. Shen Gao sikter til at like land med lik økonomisk utvikling har en tendens til å handle mer med hverandre. Han presiserer også at studien har med mange OECD-land, hvorav alle disse kan ses på som forholdsvis rike med relativt like markeder. En annen variabel som inkluderes er dummyvariabelen språk. Denne variabelen antas å si noe om den kulturelle avstanden. Kulturell avstand kan påvirke driftskostnadene og oppfatningen av risiko, som igjen kan påvirke beslutninger om FDI. Studien forventer at FDI øker ved likt språk. I tillegg til de nevnte variablene er også felles landegrense med som en dummy i undersøkelsen. Resultatet for hele datasettet til studien viser at alle variablene er signifikante med unntak av felles landegrenser. Også i denne artikkelen påpekes det at en årsak til Side 15 av 42