Norges direkteinvesteringer i utlandet og gravitasjonsmodellen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norges direkteinvesteringer i utlandet og gravitasjonsmodellen"

Transkript

1 Bacheloroppgave ved Høgskolen i Oslo og Akershus April 2014 Norges direkteinvesteringer i utlandet og gravitasjonsmodellen Katinka Teigen Helgeby (345) Lise Ribe Øyjordsbakken (354) Martine Engen Johannessen (340) Veileder: Ivar Bredesen Utdanning: Økonomi og Administrasjon

2 Forord I løpet av vår studietid på Høgskolen i Oslo og Akershus har vi opparbeidet oss en god økonomisk forståelse. Dette er vår avsluttende oppgave på bachelorstudiet Økonomi og Administrasjon. Gjennom denne bacheloroppgaven har vi benyttet oss av kunnskapen fra alle de tre årene, samtidig som vi har tilegnet oss mye ny kunnskap. En utfordring, men også en motivasjon, har gjennom prosessen vært at både datamaterialet og tidligere studier er på et høyt nivå, både teoretisk og matematisk. Vi ønsker å rette en stor takk til vår veileder Ivar Bredesen. Gjennom prosessen har han svart tålmodig, både på fornuftige og til tider også noe mindre intelligente spørsmål. Han har også bidratt med motivasjon og oppmuntring. Vi ønsker også å takke Erik Døving for nye og nyttige tips om statistikkprogrammet SPSS.

3 Sammendrag Denne bacheloroppgaven tar for seg direkteinvesteringer i utlandet ved å undersøke den kjente handelsbaserte gravitasjonsmodellens overførbarhet til dette området. Direkteinvesteringer i utlandet er et stadig mer aktuelt tema innenfor økonomi i dagens globaliserte verden. Gravitasjonsmodellen er en enkel, men robust modell som er mye anvendt innenfor flere ulike økonomiske områder. Vi ønsker å forstå om gravitasjonsmodellen kan forklare noe om direkteinvesteringer i utlandet. Med grunnlag i dette og med nødvendige avgrensninger for denne oppgaven, er problemstillingen som følger: Hvor godt forklarer den handelsbaserte gravitasjonsmodellen Norges direkteinvesteringer i utlandet, begrenset til OECDlandene? Vi har tilnærmet oss problemstillingen ved å gjennomgå tidligere studier og deretter hente inn sekundærdata. Datamaterialet er basert på modellens grunnform, for deretter å innbefatte også de valgte tilleggsvariablene felles språk, economic freedom, handel og valuta. Med grunnlag i datamaterialet har vi gjennomført en multippel lineær regresjon i statistikkprogrammet SPSS. Resultatene fra undersøkelsen viser at alle variablene i den utvidede modellen, med unntak av valuta, er signifikante. De forskjellige variablene har ulik påvirkning på direkteinvesteringer. Resultatene viser blant annet at felles språk har lavest påvirkning, mens avstand har høyest påvirkning. Modellens overordnede forklaringskraft er 61,3 %, noe vi i denne sammenheng regner som høy. Dette indikerer at den utprøvde modellen er god.

4 Innholdsfortegnelse 1 FORMÅL OG PROBLEMSTILLING Innledning Formål Problemstilling TEORI OECD FDI Foreign Direct Investments Ulike påvirkningsfaktorer Gravitasjonsmodellen Den grunnleggende modellen Den utvidede modellen Kritikk av modellen Tidligere studier og forskning Gravity for Beginners Norske multinasjonale foretak: Betydningen for norsk næringsutvikling og Økonomi The Predictive Capacity of the Gravity Model of Trade on Foreign Direct Investment Kort oppsummering av teori METODE Forskningsdesign Utvalgsstrategi Hypotese Datainnsamling FDI BNP Avstand Andre forklaringsvariabler Dataanalyse PRESENTASJON AV RESULTATER Innledning Korrelasjon... 28

5 4.3 Delresultater Hovedresultat KVALITETSSIKRING OG KONTROLL Validitet Reliabilitet KONKLUSJON LITTERATURLISTE... 41

6 1 FORMÅL OG PROBLEMSTILLING 1.1 Innledning I denne oppgaven tar vi for oss gravitasjonsmodellen og Norges direkteinvesteringer i utlandet. Vi har avgrenset oppgaven ytterligere til Norges direkteinvesteringer i OECD-land. Som medlemsland av OECD er Norge aktiv når det kommer til direkteinvesteringer hos de andre medlemslandene. Dermed er dette en både naturlig, men også interessant avgrensning. 1.2 Formål Formålet med oppgaven er å få innsikt i og forstå om den handelsbaserte gravitasjonsmodellen kan benyttes til å forklare Norges direkteinvesteringer i utlandet, begrenset til OECD-landene (i perioden ). I dette ligger også det å forstå hva som påvirker Norges valg når det kommer til direkteinvesteringer i utlandet. Vi ønsker altså å sitte igjen med et mål på hvor godt modellen kan forklare Norges direkteinvesteringer i utlandet. 1.3 Problemstilling I Norge i dag hører vi ofte om firmaer som etablerer datterselskaper i utlandet, utflaggede selskaper eller at det investeres i firmaer som er lokalisert i utlandet. Dette finner sted både i den private og i den offentlige sektoren. Investeringer i utlandet har blitt en stadig større del av næringslivet. Ser vi til handelstall finnes det i dag mye internasjonal handel. Den handelsbaserte gravitasjonsmodellen som ble utviklet av Jan Tinbergen i 1962 har blitt brukt til å forklare hvorfor noen land handler mer med hverandre enn andre (Feenstra og Taylor, 2012, 190). Gravitasjonsmodellen er hyppig anvendt og undersøkt. Dette mye på grunn av sin enkelhet, samtidig med at dens resultater ofte gir stor forklaringskraft. Tradisjonelt har forskning brukt et mikroperspektiv i studier om gravitasjonsmodellen, med argumenter om blant annet markedsimperfeksjonisme og spillteori. I senere tid er den også blitt hevdet å kunne benyttes på andre områder enn handel, for eksempel om turisme, direkteinvesteringer i utlandet og immigrasjon (Head, 2000, 2). Side 1 av 42

7 I denne oppgaven vil vi ta utgangspunkt i Head sin påstand om at gravitasjonsmodellen kan overføres til også å beskrive direkteinvesteringer i utlandet. Vi vil dermed ta for oss gravitasjonsmodellen med et makroperspektiv. Dette er ikke, så vidt oss bekjent, blitt undersøkt med grunnlag i norsk data tidligere. Med dette som utgangspunkt har vi kommet frem til følgende problemstilling: Hvor godt forklarer den handelsbaserte gravitasjonsmodellen Norges direkteinvesteringer i utlandet, begrenset til OECD-landene? Nøkkelbegrepet i problemstillingen er direkteinvesteringer i utlandet, også omtalt som FDI (Foreign Direct Investments). FDI er i følge SSB definert som ( ) investering over landegrenser der investor har til hensikt å etablere en varig økonomisk forbindelse og utøve effektiv innflytelse på virksomheten i et investeringsobjekt. 1 Videre må investors eierandel være på minimum 20 % for å skille en direkteinvestering fra en porteføljeinvestering. 2 Problemstillingen begrenser testingen av modellen til OECD-landene. Denne avgrensningen har utgangspunkt i at OECD er en organisasjon som arbeider for å forbedre investeringsklimaet mellom land. 3 Samtidig er dette en oppgave som for oss har foregått over en begrenset periode. Derfor har avgrensningen til OECD-land vært hensiktsmessig, tatt i betraktning tid og ressurser. 1 https://www.ssb.no/utenriksokonomi/statistikker/di/aar/ ?fane=om#content ( ). 2 https://www.ssb.no/utenriksokonomi/statistikker/di/aar/ ?fane=om#content ( ). 3 ( ). Side 2 av 42

8 2 TEORI 2.1 OECD OECD, Organisation for Economic Co-operation and Development, 4 er en organisasjon bestående av 34 land. Organisasjonen har som formål å stimulere økonomisk utvikling og verdenshandel. 5 Medlemslandene av OECD har blant annet avtaler som er med på å redusere barrierene for kapitalstrømmer over landegrensene. 6 I tillegg jobbes det kontinuerlig for å få et bedre investeringsklima i andre land. Dette for å kunne etablere flere multinasjonale selskaper. 7 Per 2012 var disse landene medlem av OECD: Australia, Belgia, Canada, Chile, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Israel, Italia, Japan, Luxemburg, Mexico, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Korea, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn, USA og Østerrike. 8 Dette er de samme landene som er medlem per april FDI Foreign Direct Investments Verden er i dag mer globalisert og har færre markedsbarrierer enn tidligere. Eksempelvis har kommunikasjon over lengre avstander, gjennom nytenkning innenfor teknologi, blitt billigere og enklere å gjennomføre enn det var før. Dette har gjort det mulige for flere investorer å i større grad investere i virksomheter i andre land. Direkteinvesteringer i utlandet blir altså mer og mer aktuelt, og er etter vår mening et interessant område innen internasjonal økonomi. Direkteinvesteringer i utlandet er en viktig og stor faktor i den økonomiske globaliseringen (Tranøy og Østerud, 2001, 334). Internasjonal sedvane tilsier at for at investeringen skal karakteriseres som en direkteinvestering må eierandelen i selskapet det investeres i være 10 % eller større. Med en eierandel mindre enn 10 % kalles investeringen en porteføljeinvestering. SSB bruker derimot en grense på 20 % 4 ( ). 5 ( ). 6 ( ). 7 ( ). 8 ( ). Side 3 av 42

9 eierandel for å skille mellom direkteinvesteringer og porteføljeinvesteringer. Grunnen til dette er at deres tallmaterialet bygger på regnskapsinformasjon. 9 I denne oppgaven vil vi ta i bruk tallmateriale fra SSB, og vil følgelig forholde oss til grensen på 20 %. Videre skiller direkteinvesteringer seg fra porteføljeinvesteringer ved at bakgrunnen for investeringen er et ønske om å utøve kontroll samt at det eksisterer et langsiktig tidsperspektiv på eierskapet. Sagt på en annen måte er ofte hensikten med investeringen et ønske om å påvirke driften av selskapene, og at fokuset på en kortvarig maksimering av fortjenesten kommer i andre rekke. Som regel er det virksomheter som foretar investeringene, men det kan også være privatpersoner. Den vanligste formen for direkteinvesteringer i utlandet er i dag såkalte «brownfield»-investeringer, som betegner oppkjøp av allerede eksisterende bedrifter (Tranøy og Østerud, 2001, 337). Tidligere var det vanlig med «green-field»-investeringer, hvor man etablerte ny virksomhet fra grunnen av i utlandet. I tillegg til å skille mellom disse to typene investering, er det også vanlig å skille mellom horisontal og vertikal FDI, hvorav horisontal FDI er den vanligste formen. I sistnevnte investering er de to landene, både det landet det investeres fra og landet det investeres i, begge industrialiserte land. Investeringen gjøres ofte gjennom et datterselskap. Vertikal FDI betegner investeringer foretatt av investor fra et industrielt land som investerer i et utviklingsland. Bakgrunnen for vertikal FDI er som oftest de lave lønnskostnadene i utviklingslandet som kan kombineres med teknologien investorene har tilgang på. I vår undersøkelse ser vi det ikke hensiktsmessig å skille mellom vertikal og horisontal FDI Ulike påvirkningsfaktorer Det er mange ulike faktorer som påvirker en investors valg i hvor investeringene skal finne sted. Det antas dermed at endringer i disse faktorene vil endre en investors investeringspreferanser. Dette vil følgelig variere mellom ulike industrier. En generell påvirkningsfaktor er endringer i restriksjoner i vertslandet. I løpet av 1990-tallet løsnet mange land på sine restriksjoner overfor utenlandske investorer. Dette gjorde at det i større grad ble investerte i utviklingsland. Endringene i restriksjonene førte for eksempel til økte utenlandske investeringer i Argentina, India og Kina (Madura og Fox, 2011, 55). En slik restriktiv faktor kan for eksempel være 9 ( ). Side 4 av 42

10 skattesats. Skattesatsen i vertslandet for investeringen vil kunne være avgjørende for hva en investor kan forvente å tjene etter skatt. Et land med en høy skattesats kan dermed forvente en mindre strøm av FDI. Landets grad av privatisering er en annen faktor som på et generelt nivå vil kunne påvirke beslutninger om FDI. Dersom landet har en høy grad av privatisering, vil et overordnet fokus være å maksimere eiernes avkastning. Dette fører igjen til at bedriftene vil søke etter muligheter som vil øke firmaets verdi uavhengig av landegrenser. Det å investere uavhengig av landegrenser fører til en etterspørsel etter valutaen som brukes i det landet man investerer i. Dermed er det pekt på at valutakurser vil kunne spille en rolle i hvor man velger å investere. Det forventes at investorene vil investere i land som bruker en valuta som er forventet at vil appresiere i forhold til sin egen valuta. I dette vil det ligge en forventning i å oppnå en valutagevinst, eller i det minste redusere risikoen for å foreta en ulønnsom investering. Forventninger om kursendringer vil i tillegg kunne påvirke timingen på direkteinvesteringer. En siste generell faktor som kan være av en viss betydning når det kommer til direkteinvesteringer i utlandet er de økonomiske utsiktene i landet det skal investeres i. Dersom et land har gode økonomiske utsikter vil bedrifter i dette landet mest sannsynlig trekke til seg flere utenlandske investeringsaktører. Investorene vil dermed på lang sikt se en mulighet til å tjene på den økonomiske veksten ved å etablere seg der. Når vi tar for oss FDI totalt sett, søker vi å finne noen generelle faktorer som kan påvirke FDI uavhengig av industri. Med handel som analyseformål er det empirisk noen faktorer som kan vise seg å være signifikante i gravitasjonsmodellen. Dette kan blant annet være faktorer som felles språk, felles landegrenser og mulighet for sjøtransport. Ved å teste gravitasjonsmodellen opp mot FDI vil noen av disse faktorene være relevante. Men vi antar imidlertid at det også vil være noen andre faktorer som kan være mer avgjørende. Av tidligere undersøkte forklaringsvariabler finner en blant annet åpenhet, tilgang på ressurser, handel, felles landegrenser, tidssoneforskjeller, risk-map, felles språk, utdanningsnivå, korrupsjon, religion og valutakurs. Faktorene vi har valgt å ta med i modellen er henholdsvis faktorer vi har vurdert som relevante ut ifra egne vurderinger og tidligere relevante gjennomførte undersøkelser. Disse vil bli presentert senere i oppgaven. Side 5 av 42

11 2.3 Gravitasjonsmodellen I 1962 utviklet den nederlandske økonomen og fysikeren Jan Tinbergen gravitasjonsmodellen. 10 Gravitasjonsmodellen tar utgangspunkt i Newtons lover om gravitasjon, som viser til at objekter med stor masse eller som ligger nærmere hverandre vil ha en større gravitasjonskraft mellom hverandre (Feenstra og Taylor, 2012, 190). Tinbergens mål med å overføre modellen fra fysikken til økonomien var å forsøke å forklare den internasjonale bilaterale handelen. Vi vil i det følgende presentere modellen Den grunnleggende modellen Den grunnleggende modellen forutsetter monopolistisk konkurranse. Dette antyder dermed at store land handler mest med hverandre av to grunner. For det første produserer de flere produktvarianter og kan dermed eksportere et større kvantum. For det andre vil store land samlet ha en større etterspørsel og følgelig også etterspørre mer. En årsak til at modellen raskt skulle vise seg å bli populær kan være behovet for å avdekke hvilke faktorer som påvirker handel mellom land i dagens stadig mer globaliserte verden. I tillegg baserer gravitasjonsmodellen seg på relativt lett tilgjengelig informasjon og tallmateriale. En annen vesentlig faktor til dens popularitet er modellens høye forklaringskraft og at den empirisk er i stand til å forklare flere økonomiske fenomener. Leamer og Levinsohn (1994) hevder at modellen utmerker seg empirisk sett som en av de mest klare og robuste økonomiske modellene (Head, 2000, 5). Modellen har derfor blitt brukt på en rekke andre områder innen sosialøkonomi som turisme, migrasjon og ikke minst innenfor emnet direkteinvesteringer i utlandet (Head, 2000, 2). Denne oppgaven skal som sagt ta for seg hvor godt gravitasjonsmodellen kan brukes til å forklare Norges direkteinvesteringer i utlandet. I denne gjennomgangen av modellen vil vi dermed forsøke å introdusere overgangen fra modellens opprinnelige formål, handel, til å omhandle direkteinvesteringer i utlandet. Den enkle gravitasjonsmodellen bygger på bilateral handel mellom to land. For at handel skal finne sted må begge landene være interessert i å handle med hverandre. 10 ( ). Side 6 av 42

12 Modellen angir at det er tre ting som bestemmer størrelsen på handelen mellom to land; størrelsen på de to landenes økonomi, målt i bruttonasjonalproduktet (BNP), og distansen mellom de to landene. Den grunnleggende antakelsen i modellen er at handelen er proporsjonal med produktet av de to landenes BNP. Når det kommer til avstand vil dette være et omvendt proporsjonalt forhold, som indikerer at jo større avstanden er, jo mer reduseres handelen mellom landene (Krugman og Obstfeld, 2009, 15). Dette gjelder altså når modellen benyttes til å forklare handel. Det antas her at det samme vil kunne gjelde vedrørende FDI som ved handel; at direkteinvesteringene i utlandet vil være større mellom såkalte store økonomier og når landene ligger nærmere hverandre (Leibrecht og Riedl, 2012,6). Når det kommer til den økonomiske massen vil vi følgelig måle dette ved landenes bruttonasjonalprodukt, mens distansen blir målt ved hjelp av Great circle (Head, 2000, 2). I formelen under viser X ij til handelsstrømmene fra landet i til j, mens Y i og Y j viser til BNP i de to landene. Distansen mellom landene markeres i formelen med D ij. B er et konstantledd på andre faktorer som kan påvirke handelen i enten positiv eller negativ retning. β 1i, β 1j og β 2 er parametere som blir estimert. I vår gjennomføring benytter vi produktet av landenes BNP, dermed blir β 1 en felles koeffisient for de to landene. X!" = B Y!!!!! Y!!!! D!!" Den enkle gravitasjonslikningen, med handel som opprinnelig formål, kan tolkes som handelens etterspørsel og tilbudskrefter (Head, 2002, 2). Ved testing av modellen på direkteinvesteringer i utlandet vil vi anta det samme om direkteinvesteringene; gravitasjonslikningen tolkes som etterspørsel og tilbud etter investeringer. Dermed vil Y i og Y j vise til henholdsvis investeringstilbud og - etterspørsel. D ij vil naturligvis fremdeles betegne distansen, og vil også angi mulige transaksjonskostnader og investeringskostnader. Side 7 av 42

13 BNP Bruttonasjonalprodukt er sammen med avstand de to uavhengige variablene i den enkle gravitasjonsmodellen. BNP måler verdien av alle varer og tjenester som produseres i løpet av ett år i et land. 11 Til tross for at det er noen verdiskapningsaktiviteter som ikke regnes med i denne definisjonen, gir BNP en god indikasjon på verdiskapningen i et land. En høy BNP viser til at produksjonen er høy og at økonomien i et land er relativt god. Videre kan det indikere både god kjøpekraft og etterspørsel. 12 I den grunnleggende gravitasjonsmodellen brukes BNP for å se på virkningen på handelen mellom de aktuelle landene. β 1 viser til elastisiteten til BNP. Det betyr i praksis hvor stor betydning BNP har for handelen mellom de gitte landene. Som nevnt i avsnittet om den grunnleggende modellen, bygger den handelsbaserte gravitasjonsmodellen på at det er monopolistisk konkurranse. Land med høy BNP kan tolkes som at har en høy materiell levestandard. Dette påvirker som nevnt tilbuds- og etterspørselskreftene. Ser en variabelen i sammenheng med FDI, vil en kunne anta at land som har høy produksjon også vil investere utenfor sine egne landegrenser. Vi bruker derfor BNP som en av forklaringsvariablene for Norges direkteinvesteringer i utlandet Avstand Avstand er den andre variabelen i den grunnleggende gravitasjonsmodellen. Avstand er i denne oppgaven målt fra Norge til de respektive OECD-landene sitt økonomiske senter. I de aller fleste tilfeller er dette landets hovedstad, men i vårt tallmateriale har landene Tyskland, Australia, Canada, USA og Tyrkia blitt målt til henholdsvis Essen, Sydney, Toronto, New York og Istanbul. 13 I den grunnleggende modellen antar en at handelen mellom to land er avtakende jo lengre avstanden er mellom landene. Dette beviste blant annet Leamer og Levinsohn (1994) i sine studier. Med tall fra OECD-landene viser de til at elastisiteten til avstand er rundt -0,6 (Head, 2000, 5). Leamer og Levinsohn viser gjennom dette at avstand er en viktig forklaringsvariabel til handelen mellom land. De påpeker i tillegg at avstandselastisiteten har holdt seg relativt konstant fra 1970 til ( ). 12 ( ). 13 ( ). Side 8 av 42

14 I tidligere litteratur har Head (2000) vist at avstand kan gi mer informasjon enn kun den geografiske avstanden. Eksempler på dette er transportkostnader, tid, kostnader tilknyttet kommunikasjon og kulturforskjeller. Det blir også tatt opp hvordan avstand kan påvirke hva land eksporterer i forhold til avstanden de har til sine handelspartnere. Når det gjelder transportkostnader er det på det rene at det å frakte varer over lengre avstander gir høyere transportkostnader enn korte avstander. Ved direkteinvesteringer i utlandet er det ikke varer som skal fraktes mellom land. Her er det i større grad snakk om økonomiske overføringer, og det kan tenkes at elastisiteten til avstanden er noe mindre. Når det gjelder kostnader knyttet til kommunikasjon kan avstand vise til at det er større kostnader knyttet til kommunikasjon som ikke kan skje interaktivt. I dette kan det ligge at større avstand gir høyere transaksjonskostnader for de ansatte som skal reise ut til sine investeringspartnere. Dette vil vi anta at er like aktuelt for FDI som for handel. Head antyder at avstand kan korrelere med kulturforskjeller. I dag kan det diskuteres om betydningen av avstand ikke er et hinder på samme måte som tidligere, spesielt når det gjelder investeringer. Internett, bedre språkkunnskaper og annen teknologi er med på å gjøre sitt for å skape en mer globalisert verden. Dette går i så måte mot resultatet fra Leamer og Levinsohn, samt Head og Disdier Den utvidede modellen Tidligere studier har vist at den enkle gravitasjonsmodellen gir en god forklaring på handelsstrømmer (Head, 2000). Likevel finnes det store variasjoner i handel som ikke blir forklart av den generelle modellen. Den utvidede gravitasjonsmodellen tar utgangspunkt i den generelle modellen, og inkluderer deretter en rekke tilleggsvariabler. Dette gjøres for å øke modellens forklaringskraft, enten modellen skal forklare handel eller FDI. Hvilke variabler en legger til er ofte i stor grad basert på erfaring og antagelser, og de har derfor ofte ikke et sterkt teoretisk grunnlag (Head, 2000,8). Siden modellen her benyttes til å estimere FDI, kan valget av variabler variere noe fra de vanligste variablene som legges til når modellen benyttes om handel. Dermed er det viktig å understreke at valget av andre forklaringsvariabler kan variere stort etter hva som er undersøkelsens formål. 14 ( ). Side 9 av 42

15 Mange tidligere studier har valgt å legge til såkalte dummyvariabler, både når det gjelder handel og FDI (Head, 2000, 8). En dummyvariabel er en dikotom variabel, som enten har verdien 1 eller Vanlige dummyvariabler i den utvidede modellen for direkteinvesteringer er blant annet felles språk, felles grense og om landene tidligere har vært en koloni. 16 Disse variablene er tenkt å gi inntrykk av om kultur kan påvirke direkteinvesteringene mellom land, og dermed gi enten høyere eller lavere transaksjonskostnader. Det er viktig å understreke at det finnes utallige muligheter når det gjelder dummyvariabler, og at de som nevnes her kun er eksempler på relevante variabler. Når det gjelder FDI velger mange studier å ta med en rekke variabler som ikke er dummyvariabler. Dette er variabler som valutakurs, inflasjon, grad av demokrati og grad av åpenhet. Når det kommer til det tekniske rundt den utvidede gravitasjonsmodellen vil vi benytte modellen på logaritmisk form i vår studie. Modellen på logaritmisk form er empirisk mest benyttet, mye på grunn av grunnmodellens multiplikative form (Head, 2000, 4). Det er tidligere også brukt andre former, eksempelvis Poissoinestimering. 17 I henhold til vårt formål og nivå er det altså naturlig å benytte logaritmisk form. Den utvidede modellen vil da være som følger: lnx!" = β! + β! ln Y!" + β! ln Avstand!" + β! Dummy! + β! ln Tilleggsvariabel! + e!" Estimeringen vil skje ved bruk av lineær regresjon og minste kvadraters metode. Av modellen over er det de ulike betaene som estimeres, mens e ij er et feilledd. En av fordelene ved å benytte modellen på logaritmisk form er at de ulike betaene vil representere elastisiteter. Dette gjør det enklere å se hvordan hver av faktorene over påvirker FDI. I metodekapittelet redegjøres det for hvilke variabler vår studie benytter seg av. 15 ( ). 16 ( ). 17 ( ). Side 10 av 42

16 2.3.3 Kritikk av modellen Til tross for at gravitasjonsmodellen empirisk er en suksess, har den også vært utsatt for en del kritikk. Kritikken har først og fremst vært begrunnet med manglende teoretisk fundament. Suksessen ligger i modellens ofte høye forklaringskraft (R 2 ). 18,19 Det har i de senere år blitt gjennomført flere undersøkelser, som igjen har gitt modellen et bedre fundament (Boldvik og Løkken, 2013). Modellen er også utsatt for noe kritikk i forhold til dens enkle estimering på logaritmisk form og hypotesetesting gjennom regresjon. Her vises det blant annet til forholdet mellom handel og landets BNP. Import og eksport er en del av et lands BNP, og det antas derfor at det vil være en korrelasjon mellom disse to faktorene. Dette kan forstyrre regresjonen ved å gi resultater som til en viss grad kan være spuriøse. Tidligere har dette vært forsøkt korrigert ved å bruke populasjon som et lands mål på masse, som et alternativ til BNP. Vi ser imidlertid at dette ikke vil berøre vår undersøkelse på samme måte, da vi har erstattet den avhengige variabelen handel med FDI i den grunnleggende modellen. Vi benytter derfor, som nevnt tidligere, BNP som mål på økonomisk masse. En annen regresjonsteknisk utfordring nevnt av kritikere relaterer seg til det statistikken betegner som heteroskedastisitet. Det blir i en studie uttrykt en skepsis til at BNP-koeffisientene ofte betegnes å være tilnærmet lik 1, da det empirisk kan vise seg at de er mindre enn Dette eksempelet er relevant når man snakker om regresjon og feilleddenes utslag, da heteroskedastisitet betegner at det ikke er konstant varians på feilleddene. 21 Lineær regresjon, som er en av flere metoder som brukes til å estimere gravitasjonsmodellen, forutsetter homoskedastisitet. Det er også fremmet kritikk til at noen land simpelthen ikke handler med hverandre. Disse landparene blir i noen studier utelatt fra regresjonen, mens andre setter tallet til å være null. 22,23 Dersom man velger å inkludere land som ikke handler med hverandre, kommer dermed utfordringen når en skal oppgi handelstallene på logaritmisk form. Alternativet er altså å la tallet stå med null som verdi på logaritmisk form. 18 ( ). 19 ( ). 20 ( ). 21 ( ). 22 ( ). 23 s.112 ( ). Side 11 av 42

17 Vi har i vår undersøkelse tatt i betraktning kritikken modellen har vært utsatt for. Dette gjelder ved innsamling av datamaterialet, ved estimering og gjennomføring av regresjon samt når vi har analysert og tolket resultatene. Hvordan vi har håndtert dette vil kontinuerlig bli belyst i oppgaven, men vil særlig bli lagt vekt på i avsnittet som omhandler resultater. 2.4 Tidligere studier og forskning Vi har i forbindelse med vår oppgave lest mye forskjellig litteratur om gravitasjonsmodellen, basert på både handel og direkteinvesteringer i utlandet. I de neste avsnittene vil vi presentere tre ulike artikler som representerer ulike aspekter relevant til vår oppgave Gravity for Beginners Denne artikkelen har gjennomgående vært mye brukt i vår oppgave, da den er en av våre hovedkilder. Head hevder i sin studie at gravitasjonsmodellen er overførbar til et lands direkteinvesteringer. Videre viser han til at den handelsbaserte gravitasjonsmodellen kan sees på som tilbuds- og etterspørselskrefter. Avstanden mellom landene kan i følge Head betegnes som en skatt, som øker transportkostnadene jo lengre avstanden er. Dermed vil lengre avstand føre til lavere handelsstrømmer, altså akkurat samme effekt som ved skatt. Videre viser Head til at den økonomiske massen vanligvis måles gjennom BNP. Når det kommer til avstand benytter Head, som de fleste andre studier om temaet, Great circle når han måler avstanden. En ser her på jorden som en kule og måler den korteste avstanden langs overflaten av kulen. Dette hevder han videre at vil føre til en underestimering av avstanden, da flytransport (og for så vidt all transport) i stor grad unngår å fly over Nordpolen. Uansett hvor lang avstanden er vil lasting og lossing være faste kostnader. I første omgang tyder dette på, i følge Head, at avstand ikke har så mye å si. Dette blir likevel motbevist i hans tallmateriale fra , hvor den gjennomsnittlige effekten av avstand er 1,01(Head, 2000, 5). Dette tolkes som at hvis distansen dobles mellom destinasjonene, vil handelen reduseres med halvparten. Dette stemmer overens med resultatene fra Leamer og Levinsohn (1994). Resultatet viser også at kultur ofte er høyt korrelert med avstand. Side 12 av 42

18 Head kritiserer også at de fleste studier av gravitasjonsmodellen behandler konstanten B som en irrelevant konstant. Etter hans mening viser B til importørens mulige alternativer, og påvirkes dermed av andre kilder til ulike goder. For å øke gravitasjonsmodellens forklaringskraft på handel viser undersøkelsen til at en kan legge til BNP per innbygger, felles språk, kolonier og felles grense. Head avslutter med at i de siste 20 årene har handelsavtaler i stor grad påvirket handelen mellom land Norske multinasjonale foretak: Betydningen for norsk næringsutvikling og Økonomi Artikkelen Norske multinasjonale foretak: Betydningen for norsk næringsutvikling og Økonomi av Per Heum og Karen Helene Midelfart Knarvik tar i hovedsak opp fremveksten av multinasjonale foretak, hva som kjennetegner disse og hvordan norsk økonomi påvirkes av dette. Verdenshandelen har de siste årene økt i takt med landenes verdiskapning, men når det gjelder utenlandske direkteinvestering har veksten vært enda sterkere. FDI er dermed blitt en viktig del av den økonomiske aktiviteten og verdiskapningen. Artikkelen peker mot at det er særlig mellom rike, industrialiserte land at direkteinvesteringer er vanlig. Artikkelen tar for seg de 30 største industrikonsernene med industriell base i Norge i år Historisk sett har industrien vært en viktig del av næringsvirksomheten i landet vårt, men dette viser seg å være avtagende. Poenget er imidlertid at gjennom denne forskningen viser det seg at ( ) de største industrikonsernene for 20 år siden drev sin internasjonalt baserte verdiskaping som eksportører i tradisjonell forstand, mens de i dag i langt større grad må drive den som multinasjonale foretak (Heum og Midelfart Knarvik, 2002, 6). Heum og Midelfart Knarvik presiserer at det kan se ut til å være en tendens til at foretakenes virksomhet i utlandet øker med foretakets størrelse. I tillegg er FoU-intensiteten signifikant med tanke på i hvilken grad foretakene har virksomhet i utlandet. Videre tolkes det dit hen at jo høyere betydning investering i FoU har for foretakenes konkurranseevne, jo mer ønsker foretakene å få tak i innsatsfaktorene de trenger. Det fører til at foretakene lokaliserer seg utenfor landegrensene. I tillegg viser det seg at nasjonale foretak er mindre FoU-intensive Side 13 av 42

19 enn multinasjonale foretak. Det fremheves at multinasjonale foretak må ha et fortrinn for å veie opp for ulempen av å være i et ukjent marked. Heum og Midelfart Knarvik tar opp tre hovedgrunner for FDI; Faktordrevne, markedsdrevne og teknologidrevne investeringer. Artikkelen viser til at ( ) over 80 % av virksomheten som knytter seg til de norske foretakenes investeringer i utlandet, er i land innen OECD-området (Heum og Midelfart Knarvik, 2002, 10). De mener derfor at det er liten grunn til tro at hoveddelen av Norges FDI er begrunnet med å velge land med lavere kostnadsnivå. De fant også at tilgang på naturressurser var av liten betydning. Dermed er investeringene hovedsakelig ikke faktordrevene ifølge artikkelen. I stedet tar artikkelen opp markedsdrevne investeringer, hvor nærhet mellom foretak og kunder samt nye markeder står som sterke drivere for investeringen. Kvalifisert arbeidskraft var også en fellesnevner for faktorer som påvirker FDI. Artikkelen viser til Henriksen (2000) som påpeker at norske foretak har større aktivitet i land som har stor befolkning og høy BNP. I tillegg refereres det til at omfanget til virksomheten har en tendens til å være noe mindre når det er store geografiske avstander mellom landene. Det refereres også til følgende: ( ) det er en nøytral til positiv sammenheng mellom høyt utdanningsnivå i vertslandene og omfanget av de norske foretakenes virksomhet i disse landene. Selv om utdanningsnivå samvarierer med BNP, kan det likevel bety at også teknologidrevne motiver i noen grad ligger bak de norske foretakenes utenlandsinvesteringer. (Heum og Midelfart Knarvik, 2002, 12) Artikkelen refererer til Simpson (1994) som sier at utenlandseide foretak har høyere produktivitet sammenliknet med innenlandseide. Dette mener Heum og Midelfart Knarvik har en positiv effekt på norsk økonomi og velferden i landet The Predictive Capacity of the Gravity Model of Trade on Foreign Direct Investment Denne forskningsartikkelen er relevant for oss da den ser på direkteinvesteringer i utlandet gjennom handelsteori. Den undersøker om gravitasjonsmodellen kan brukes til å forklare FDI med like godt resultat som for handel. Videre sier artikkelen også noe om hvor sterkt handel og FDI henger sammen. I hovedsak er landene som er med i studien OECD-land, og tallmaterialet omhandler årene 1990 til Tallmaterialet er gjort om til amerikanske dollar ved bruk av dagskurser. Side 14 av 42

20 Studien ser på hvorvidt et firma vil eksportere eller investere i et utenlandsk marked. Forfatterens forventning var at eksport ville ha lavere faste kostnader, mens investering ville ha lavere variable kostnader. I studien refereres det videre til Helpman, Melitz & Yeaple, som sier at ( ) exports are more profitable than FDI for low-productivity firms and less profitable for high-productivity firms (Shen Gao, 2009, 6). Derfor mener Shen Gao at det er stor sannsynlighet for at FDI og handel opptrer som komplementære, med mindre det eksempelvis eksisterer betydelige etableringsbarrierer. Forfatteren av artikkelen presiserer også at investeringer mellom land i nærheten av hverandre investerer mer med hverandre enn de som er lengre unna hverandre. Dette begrunner han med to årsaker; 1) Since similar countries trade more with each other than dissimilar ones, then there should be more investments between neighboring countries or countries that are part of the same FTA due to less costs and risks; and 2) conventional FDI theory only deals with Multinationals, whereas I would argue that Small and Medium-sized Enterprises (SMEs) constitute a significant portion of FDI. One explanation for this theory would be that Multinational firms nowadays have become Global firms and their investment costs are minimal irrespective of region in the world. Investment costs for SMEs however, are still considerable, and therefore these investments tend to end up in closer countries both in geographic and cultural terms. (Shen Gao, 2009, 7) Data som benyttes er landenes BNP og avstand. BNP er forventet å være positivt korrelert med FDI og som nevnt vil økende avstand være negativt korrelert. Som tilleggsvariabel er blant annet inntekt per innbygger tilført modellen. Shen Gao sikter til at like land med lik økonomisk utvikling har en tendens til å handle mer med hverandre. Han presiserer også at studien har med mange OECD-land, hvorav alle disse kan ses på som forholdsvis rike med relativt like markeder. En annen variabel som inkluderes er dummyvariabelen språk. Denne variabelen antas å si noe om den kulturelle avstanden. Kulturell avstand kan påvirke driftskostnadene og oppfatningen av risiko, som igjen kan påvirke beslutninger om FDI. Studien forventer at FDI øker ved likt språk. I tillegg til de nevnte variablene er også felles landegrense med som en dummy i undersøkelsen. Resultatet for hele datasettet til studien viser at alle variablene er signifikante med unntak av felles landegrenser. Også i denne artikkelen påpekes det at en årsak til Side 15 av 42

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 ARBEIDSMIGRASJON. KAPITALBEVEGELSER OG FLERNASJONALE SELSKAPER Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale faktorbevegelser omfatter Utenlandske direkte

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Globalisering og arbeidsmarkedet

Globalisering og arbeidsmarkedet AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG De siste tiårene har verden blitt stadig mer globalisert gjennom økt internasjonal handel og friere kapitalbevegelser over landegrensene. Økt internasjonal handel vil i følge

Detaljer

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics Norsk økonomi og EUs tjenestedirektiv En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser ved tjenestedirektivet Formålet med tjenestedirektivet Sikre fri tjenesteytelse og fri etableringsadgang for tjenesteytere

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH Hovedspørsmål På hvilke måter (gjennom hvilke kanaler) kan internasjonalisering bidra til teknologioverføring,

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015 Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Sentralbanksjef Svein Gjedrem CME 7. juni Steigum-utvalget 19 Hvis prisstigningen internasjonalt er lav og stabil, vil en slik kurspolitikk bidra

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Sammenligninger av BNP mellom land

Sammenligninger av BNP mellom land Knut Ø. Sørensen I de siste årene har det blitt stadig viktigere for nasjonalregnskapet å lage tall som er sammenlignbare mellom land. En vil sammenligne ikke bare veksten i BNP (bruttonasjonalproduktet)

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 25. mars 2008 1 1 Innledning Vi ser fortsatt på selve grunnmodellen for valutamarkedet. Det er to hovedmotiver

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien Bergens Næringsråd, 11. november 2011 Olav Chen Senior porteføljeforvalter Storebrand Kapitalforvaltning Fremvoksende økonomier med Kina i spissen holder farten,

Detaljer

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober ECON 2915 Fredag 18. oktober Vi skiller mellom: Handel med varer Flyt av innsatsfaktorer Flyt av innsatsfaktorer Innsatsfaktorer flyter ikke like fritt mellom land som varer Fysisk kapital flyter friere

Detaljer

Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002

Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 1 A) MANGE FORHOLD PÅVIRKER VALUTAKURS Valutakursen er en pris. Hvor mange kroner må

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter Rapport om sforespørsler fra offentlige myndigheter. juli. desember Apple tar ansvaret for å beskytte svært alvorlig, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet Rev.dato: 16.12.2009 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2 GENERELLE PRINSIPPER... 2 2.1 KLARHET OG TRANSPARENS... 2 2.2 KOMPLETTHET... 2 2.3 ETTERPRØVING

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

Norges Skatteavtaler

Norges Skatteavtaler Unni Bjelland Norges Skatteavtaler ajour 10. august 1993 \ Ernst '& Young / 1993 Innhold Side Forord 5 Veiledning om bokens oppbygging 7 Kapittel 1 Internasjonal dobbeltbeskatning av inntekt 13 1.1 Skatteplikt

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 11. mars 2008 1 1 Innledning Vi skal ta opp to temaer i denne forelesningen: 1. Vi skal foreta en liten

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Hanne Størset, avdeling for analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 land deltok i runde 1 9 land med i rund 2 PIAAC i Norge Voksne 16 65 år

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000

Detaljer

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen «Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Elever på nett. Digital lesing i PISA 2009

Elever på nett. Digital lesing i PISA 2009 Elever på nett Digital lesing i PISA 2009 PISAs prøve i digital lesing Tilleggsprøve i 2009, gjennomført i 16 OECD-land (og 3 partnerland) Norden: Norge, Danmark, Island og Sverige Egen prøve som avholdes

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

Retningslinjer for internasjonal sponsing

Retningslinjer for internasjonal sponsing Retningslinjer for internasjonal sponsing 1. april 2015 Amway Retningslinjer for internasjonal sponsing Disse retningslinjene gjelder i alle europeiske markeder (Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland,

Detaljer

USA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

USA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB USA 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle gjestedøgn

Detaljer

NORGES BANK MEMO. Beregning av aggregatet for handelspartnernes renter NR. 2 2015

NORGES BANK MEMO. Beregning av aggregatet for handelspartnernes renter NR. 2 2015 NR. 015 Norges Bank Memo Nr. 015 Norges Bank Adresse: Bankplassen Post: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 16000 Telefaks: 41105 E-post: central.bank@norges-bank.no Internett: http://www.norges-bank.no

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11.

Økonomiske perspektiver. Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11. Økonomiske perspektiver Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11. februar 1 Figur 1 Driftsbalanse overfor utlandet. I prosent av verdens BNP

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs CME 7. november 214 Torill Lødemel Foto: Øyivind Haug Medlemsutviklingen i NHO Antall bedrifter (tv) og årsverk (th) 3 6 25 5 2 4 15 3 1 2 5 1 Medlemsbedrifter

Detaljer

Globalisering og utenlandsk eierskap i Norge *

Globalisering og utenlandsk eierskap i Norge * Globalisering og utenlandsk eierskap i Norge Økonomiske analyser 7/2 Globalisering og utenlandsk eierskap i Norge * Jens Nordby Den sterke veksten i internasjonal handel og internasjonale kapitaltransaksjoner

Detaljer

PISA 2012 - MATEMATIKK. Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), 3. desember 2013

PISA 2012 - MATEMATIKK. Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), 3. desember 2013 PISA 2012 - MATEMATIKK Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), 3. desember 2013 Innhold Hva er matematikk i PISA? Fordype oss i noen resultater - utvikling over tid - svake

Detaljer

3. Infrastruktur. Håkon Rød

3. Infrastruktur. Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet Infrastruktur Håkon Rød 3. Infrastruktur Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både

Detaljer

Utviklingen i frivillig sektor

Utviklingen i frivillig sektor Utviklingen i frivillig sektor Pengespillkonferansen 2012 26. september, Førde Karl Henrik Sivesind Opplegg for presentasjonen Norsk frivillig sektor i sammenlignende perspektiv Endringer i frivillig arbeid

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Årsstatistikk 2006 Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 Telefaks: 23 08 87 20 E-post: dag.k.oyna@nbl.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2006 Norske

Detaljer

Økonomisk politikk når verden er i krise. Utfordringer for en liten, åpen økonomi

Økonomisk politikk når verden er i krise. Utfordringer for en liten, åpen økonomi Økonomisk politikk når verden er i krise. Utfordringer for en liten, åpen økonomi HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Valutaseminaret, 7.-8. februar 2011 Plan for foredraget 1. Globale faktorer nasjonale

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik 2 Mobilitetsstatistikk God statistikk på gradsstudenter i utlandet (Lånekassen) Statistikk om utvekslingsstudenter: systematisk

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet. Rektor Jan I. Haaland NHH

Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet. Rektor Jan I. Haaland NHH Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet Rektor Jan I. Haaland NHH Globalisering og integrasjon Globaliseringsprosessen innebærer bl.a. Friere handel i varer og tjenester Større internasjonale

Detaljer

TIMSS 2003 med få ord

TIMSS 2003 med få ord Trends in International Mathematics and Science Study TIMSS 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Hva i all verden har skjedd i realfagene? Distribueres gjennom http://www.akademika.no

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Per M. Koch Per Koch, Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth Myten: Norge som middelmådig innovasjonsnasjon No. 17 European Innovation

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Skatt, næringspolitikk og globalisering Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Om skatte- og avgiftsopplegget Det er svært små endringer i skatte- og avgiftsopplegget

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Aktuell kommentar. Sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene: 2007-2012. Nr. 2 2012

Aktuell kommentar. Sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene: 2007-2012. Nr. 2 2012 Nr. Aktuell kommentar Sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene: 7- Av Tom Bernhardsen, Markedsoperasjons- og analyseavdelingen* *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens

Detaljer