TEKNISK LØSNING FOR POLITIETS SENTRALARRESTER

Transkript

1 Vedlegg 4 K R A V S P E S I F I K A S J O N TEKNISK LØSNING FOR POLITIETS SENTRALARRESTER (OVERFØRING AV LYD OG BILDE, REGISTRERING AV KONTROLL AV ARRESTANT) 2714 JAREN Side 1 av 27

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Spesifikasjon av ord og uttrykk Operative funksjoner Funksjoner styrt av arrestant Mulighet for kommunikasjon: Bakgrunnsmusikk: Funksjoner styrt av operatør Kalle opp og lytte på celler individuelt: Sette opp kommunikasjon med cellene individuelt: Kalle opp alle celler samtidig: Sekvensiell lytting på valgte celler: Antimasefunksjon: Bilder fra alle celler samtidig: Tilgang til å lese logg: Kvittere/avstille alarmer: Avspille opptak av lyd og bilde: Funksjoner styrt av arrestkontrollør Registrere kontroll av arrestant i hver celle: Kunne gi alarm til operatør: Funksjoner styrt av ledelsen Kunne ta ut statistikker fra kontrollsystemet for inspeksjon: Kunne ta ut rapporter etter nærmere spesifikasjon: Avspille opptak av lyd og bilde fra celler (langtid): Kopiere data over på annet medium: Tekniske krav Krav til utstyr Godkjenninger: Krav til driftsspenning: Krav til drift ved strømbrudd: Brukervennlig betjening: Ikke mulighet for manipulering av loggfiler: Krav til sparkelister og alarm: Utstyr for registrering av kontroll i celle: Utstyr for opptak av bilde og lyd: Eksisterende lydlogg (beskrivelse): Systemet skal være adgangskontrollert på forskjellig nivå: Systemet bør kunne godkjennes i politiets masterløsning: Kommunikasjon med andre systemer: Krav til lydkilde: Krav til cellepanel Vandalsikkert: Indikering av oppkall: Bakgrunnsmusikk: Varsel ved lytting/kommunikasjon: Krav til betjeningsapparat JAREN Side 2 av 27

3 3.3.1 Plassering: Enkel betjening: Betjene operative funksjoner: Størrelse: Anrop: Høyttalende anrop: Lavtalende anrop: Hodesett: Direktevalgsfunksjon: Alarmfunksjon: Sekvensiell lytting: Antimasefunksjon: Oversiktsbilde: Tilgang til logg: Avspilling: Systemadministrasjon Begrensninger fra betjeningsapparat Funksjoner fra systemapparat Bygningstekniske krav Utstyr i celle: Tilgjengelighet til utstyr i cellene: Krav til kabling: Krav til merking: Krav til kurs/opplæring Kurs for superbruker/instruktører: Kurs for systemansvarlig: Krav til kursdokumentasjon: Krav til dokumentasjon Med hvert anlegg skal følgende dokumentasjon følge med: Krav til serviceavtale Responstid: Reservedeler: Oppgraderinger: Brukerstøtte: Reise/diett/overnatting: Sanksjoner: Begrensning/avgrensning Begrenset kommunikasjon: Manipulering av inspeksjonslogg: Opsjoner Sparkelister i områder utenfor arresten: Lyd og bilde i områder utenfor arresten: Trådløs alarm for arrestkontrollør: Mulighet for fjernbetjening: Monitorering av arrestant Vedlegg Skisse av en tenkt arrest Kravspesifikasjon for kabling i bygg Beskrivelse av politiets master JAREN Side 3 av 27

4 11.4 Kort beskrivelse av politiets PO-system (arrestmodul) KRAVSPESIFIKASJON FOR OVERFØRING AV LYD OG BILDE, SAMT REGISTRERING AV KONTROLL AV CELLER I POLITIETS SENTRALARRESTER. 1 Spesifikasjon av ord og uttrykk Arrest Arresten er en felles betegnelse på inkvireringsrom (venteplass for pågrepne), samtalerom for advokat/lege, dusj/toalett for arrestant, arrestgarasje, transportveier og celler. Se for øvrig vedlegg Arrestkontrollør Den funksjon som foretar fysisk kontroll av arrestanter. Arrestant Person som er pågrepet og oppholder seg i cella. Betjeningsapparat Det apparat som skal til for å betjene alle operative funksjoner i systemet og som skal brukes av operatør. Celle Celle er det rom som arrestant skal oppholde seg i og som skal kontrolleres. Cellepanel Det betjeningspanel som skal befinne seg på innsiden av en celle og som skal kunne betjene de operative funksjonene som er nødvendig fra arrestantens side. IKT-rom - Rom for plassering av teknisk utstyr. Inkvireringsrom Rom for kontroll og registrering av arrestanter. Ledelse Den funksjon som skal administrere systemet og skal kunne ta ut nødvendige rapporter og statistikker. Operatør Operatør er den funksjon som skal betjene betjeningsapparatet. Sentralarrest Hovedarrest som politidistriktet benytter og som er knyttet til politidistriktets operative ledelse. Det er en forutsettelse at det kun er en sentralarrest i hvert politidistrikt. Signaleringsrom Rom for å ta fingeravtrykk og foto av arrestanter. Sparkelist List som monteres i arresten og som ved spark utløser alarm til betjeningsapparatet. Trådløs alarm Apparat som bæres av arrestkontrollør. 2 Operative funksjoner 2.1 Funksjoner styrt av arrestant Mulighet for kommunikasjon: Arrestanten skal ha mulighet for å oppnå kontakt med politivakta fortrinnsvis ved hjelp av trykknapp i cella. Andre alternativer, som bevegelse eller rop kan være aktuelt for å løse ut et anrop. Se også pkt Bakgrunnsmusikk: Arrestanten skal ha mulighet for å aktivisere lydkilde i cella. Se også pkt JAREN Side 4 av 27

5 2.2 Funksjoner styrt av operatør Kalle opp og lytte på celler individuelt: Operatøren skal fritt kunne velge hvilke celler han skal lytte på. Ved lytting skal også bilde fra cella automatisk overføres til betjeningsapparatet Sette opp kommunikasjon med cellene individuelt: Operatøren skal fritt kunne velge hvilke celler han skal sette opp toveis talekommunikasjon med. Ved talekommunikasjon skal bilde fra celle overføres automatisk til betjeningsapparatet Kalle opp alle celler samtidig: Operatør skal ha mulighet til å kalle opp alle celler samtidig. Dette skal være enveiskommunikasjon for å gi viktige beskjeder til alle celler samtidig Sekvensiell lytting på valgte celler: Operatøren skal kunne sette opp sekvensiell lytting på et utvalg av celler. Det skal også overføres bilde automatisk fra aktuelle celler. Det skal skiftes celle automatisk med valgbare tidsintervaller Antimasefunksjon: Det skal være mulig å stenge anrop fra utvalgte celler. Denne tjenesten skal oppheves automatisk etter 30 minutter. Valgte celler for denne funksjonen skal tydelig indikeres på betjeningsapparatet Bilder fra alle celler samtidig: Operatøren skal kunne ha et oversiktsbilde over samtlige celler samtidig. Han skal enkelt kunne velge en av cellene han vil sette opp kommunikasjon med Tilgang til å lese logg: Operatøren skal ha adgang til å lese logg fra inspeksjon av cellene Kvittere/avstille alarmer: Operatøren skal kunne avstille alarmer fra systemet. Se pkt Avspille opptak av lyd og bilde: Operatøren skal kunne spille av opptak (lyd og bilde) fra cellene som er blitt gjort siste 24 timer. 2.3 Funksjoner styrt av arrestkontrollør Registrere kontroll av arrestant i hver celle: Arrestkontrolløren må på enkel måte registrere inspeksjon av den enkelte celle som er i bruk, elektronisk registrering. I tillegg bør det være en funksjon som viser at hele celleanlegget er kontrollert. Systemet må kunne fortelle hvem som gjennomførte kontrollen JAREN Side 5 av 27

6 2.3.2 Kunne gi alarm til operatør: Arrestkontrolløren må ved en nødsituasjon eller ved annet nødvendig behov, kunne gi alarm til betjeningsapparatet på en enkel måte. I tillegg til for eksempel sparkelist, kan det som en opsjon være behov for en bærbar alarm. Bærbar alarm må ses i sammenheng med at en nødsituasjon kan oppstå i arresten. Systemet må kunne registrere og identifisere hvor i arresten alarmen er utløst. Se for øvrig pkt Funksjoner styrt av ledelsen Kunne ta ut statistikker fra kontrollsystemet for inspeksjon: Ledelsen må på en enkel måte kunne ta ut nødvendige statistikker fra systemet. Det må være mulig å identifisere den enkelte arrestkontrollør/operatør Kunne ta ut rapporter etter nærmere spesifikasjon: I tillegg til statistikker må det være mulig til å ta ut rapporter etter nærmere valgte spesifikasjoner, for eksempel ukes-, måneds- og årsrapporter og på valgt(e) arrestkontrollør(er). Systemet må ha et verktøy som gir mulighet til å generere egendefinerte rapporter Avspille opptak av lyd og bilde fra celler (langtid): Systemet må på en enkel måte kunne avspille opptak av lyd og bilder fra valgte celler. Se pkt Kopiere data over på annet medium: Ledelsen må ved behov kunne kopiere det avspilte lyd/bilde på annet medium. Dette for å kunne avspille opptak i f.eks. en rettsal. Se pkt Tekniske krav 3.1 Krav til utstyr Godkjenninger: Systemet skal være godkjent av aktuelle kontrollinstanser for bruk i Norge. Dette kan være Post- og teletilsynet (PT), Norsk elektrisk materiellkontroll (NEMKO) etc Krav til driftsspenning: Levert utstyr skal normalt ha 220v driftsspenning. Skal tilkobles egen avbruddsfri strømforsyning (UPS) Krav til drift ved strømbrudd: Ved strømbrudd skal de vesentligste funksjonene (overføring av lyd og bilde) i utstyret fungere i inntil 30 minutter ved bortfall av 220v driftsspenning JAREN Side 6 av 27

7 3.1.4 Brukervennlig betjening: Utstyret må være brukervennlig og enkelt å betjene. Operatører skifter stadig og det kan gå lang tid mellom hver gang den enkelte operatør betjener utstyret. Det skal heller ikke være nødvendig med omfattende kurs for å kunne betjene utstyret, se kap. 6. Alle funksjoner og hjelp i systemet skal være på norsk. Det bør etterstrebes å bruke standard og mest mulig selvforklarende peke på funksjoner Ikke mulighet for manipulering av loggfiler: Det skal ikke være mulig å manipulere loggfiler som genereres av systemet (slette, redigere m.m.). Det skal dokumenteres hvordan slik sikkerhet er ivaretatt Krav til sparkelister og alarm: Systemet må generere alarm når denne aktiviseres fra sparkelister, eller fra trådløs alarm. Trådløs alarm skal automatisk utløses ved fall. Utløst alarm skal varsles akustisk i arresten. I arresten, unntatt i cellene, skal det monteres sparkelister. Disse gir alarm ved spark som videreformidles til betjeningsapparatet. Skal være tilknyttet kamera og automatisk vise bilde og lyd fra alarmstedet på betjeningsapparatet. Det bør være mulig å knytte eventuelt eksisterende sparkelister og alarmer til systemet Utstyr for registrering av kontroll i celle: Arrestskontrollør skal minimum hvert 30 minutt kontrollere arrestantene. Systemet skal registrere slik kontroll ved hver aktivisert celle. Med aktivisert celle menes at det er satt inn en arrestant som skal kontrolleres i cellen. Hvordan systemet skal aktivisere cellene er opp til tilbyder, men det vil være en fordel at opplysningene hentes fra politiets PO systems arrestjournal, se vedlegg Systemet skal gi visuelt varsel til operatøren om at det er tid for å foreta kontrollrunde, varselet må kunne kvitteres ut manuelt. Ved valg av løsning med magnetkort bør det være mulig å bruke samme kort som på eksisterende adgangskontrollsystem Utstyr for opptak av bilde og lyd: Bilde og lydbehandlingen i systemet skal være digital gjennom hele produksjonsprosessen. Digitalt kamera i celler skal kunne dekke hele rommet, med mulighet for skjerming av toaletthjørne. Kamera skal kunne vise gode detaljer selv under lysforhold som er under ca.10 LUX. Bilde skal om mulig kunne gi nok detaljer slik at man skal kunne se om arrestanten puster ved normale lysforhold i celle (ca LUX) Kamera skal monteres slik at det er vandalsikkert på lik linje med cellepanel. Se pkt Digital lyd bør ha mulighet for å justeres til et nivå som gir hørbar lyd fra en arrestants pust. Løsningen skal også fungere i miljøer med støy fra ventilasjon, slamring i dører, rop og skrik etc. Lyd og bilde skal lagres sammen på en sikker måte, slik at data ikke man manipuleres (redigeres, slettes m.m.). Bilde skal lagres komprimert i minimum 48 timer. Det skal være mulighet for langtidslagring utover 48 timer. For logging av lyd bør det om mulig benyttes eksiterende løsning for dette (se punkt ) I områder utenfor cellene er det tilstrekkelig med opptak av lyd og bilde ved registrert bevegelse i rommet JAREN Side 7 av 27

8 3.1.9 Eksisterende lydlogg (beskrivelse): Politiets operasjonssentraler er bestykket med lydlogg av typen Racal Wordnet. Denne er levert på rammeavtale med firmaet Racom AS i Porsgrunn. Grensesnitt mot lydloggen avklares med Racom AS Systemet skal være adgangskontrollert på forskjellig nivå: Det er behov for å nivåregulere tilgangen til systemet, derfor må det være mulighet for dette. Aktuelle nivåer kan for eksempel være arrestkontrollør, operatør, ledelse og systemansvarlig Systemet bør kunne godkjennes i politiets masterløsning: Politiet har en egen master som betyr at alle systemer og tekniske apparater som skal knyttes til dette må godkjennes, se vedlegg Leverandør skal være ansvarlig for dokumentering og godkjenningstest slik at systemet klarer kravene til master Kommunikasjon med andre systemer: Det leverte systemet skal være slik bygget at det skal kunne kommunisere med andre databaser. Politiet har i dag et system for å holde orden på arrestanter, PO arrestjournal. Vi ønsker nå i første omgang bare at det nye systemet skal kunne hente opplysninger og ikke gi input. Vi ser for oss mulighet for å hente data fra politiets PO arrestjournal, som aktiviserer cellekontroll i aktiv celle. Se vedlegg Krav til lydkilde: I cellene skal det være mulig å høre på en lydkilde. Dette skal være musikk fra f.eks. CDspiller. CD-spilleren må kunne gå kontinuerlig. Radiokanaler (offentlig kringkastning) skal ikke benyttes som lydkilde. Se pkt Krav til cellepanel Vandalsikkert: Panelet (og evt. knapper) skal være flammesikkert, det skal tåle slag og spark med fottøy eller hånd. Det skal ikke være mulig å sette panelet ut av funksjon, eller skru det ned fra veggen, ved hjelp av mindre metallgjenstander, så som lommekniv, mindre skrutrekker, nøkler, binders etc. Panelet skal felles inn i vegg og om nødvendig festes innenfor murpuss Indikering av oppkall: Fra panelet skal det være mulig å kalle opp operatøren. Oppkall skal indikeres visuelt og/eller akustisk på cellepanelet inntil operatøren besvarer anropet Bakgrunnsmusikk: Fra panelet skal det være mulig å velge bakgrunnsmusikk (av eller på). Lydnivået skal være justert slik at lyden ikke kan høres i cellekorridor eller nabocelle. Se pkt Varsel ved lytting/kommunikasjon: Panelet skal ha akustisk og/eller visuelt varsel om at det er satt opp lytting eller kommunikasjon til/fra operatøren. Slikt varsel skal gis minimum hver 60. sekund JAREN Side 8 av 27

9 3.3 Krav til betjeningsapparat Plassering: Betjeningsapparat plasseres på politivakt, vaktrom i arresten og/eller operasjonssentral. Hvert system må kunne tilkobles flere betjeningsapparater Enkel betjening: Betjeningsapparatet skal være enkelt å betjene uten omfattende forutgående opplæring Betjene operative funksjoner: Betjeningsapparatet skal kunne betjene alle operative funksjoner i systemet, dette gjelder lyd, bilde, inspeksjonslogg samt opptak av lyd og bilde Størrelse: Utstyret skal være minimalt plasskrevende og kunne tilpasses dagens miljø på politivakt, vaktrom arrest og/eller operasjonssentral Anrop: Betjeningsapparatene skal vise detaljert hvilken celle anrop kommer fra. Det skal automatisk vises bilde fra celle som gjør anrop. Anrop skal indikeres i alle betjeningsapparat samtidig. Kommunikasjon kobles kun opp til betjeningsapparatet som besvarer anropet Høyttalende anrop: Betjeningsapparatet skal ha mulighet for høytalende anrop og svar via mikrofon (svanehals) og høyttaler. Det skal være enkelt å velge denne funksjonen Lavtalende anrop: Betjeningsapparatet skal ha mulighet for lavtalende anrop og svar via håndsett. Det skal være enkelt å velge denne funksjonen Hodesett: Betjeningsapparatet skal kunne tilkobles hodesett. Det skal være enkelt å velge denne funksjonen Direktevalgsfunksjon: Apparatet skal ha direktevalgsfunksjon for anrop/lytting av enkeltceller og fellesanrop Alarmfunksjon: Ved utløst alarm skal det automatisk aktiveres overføring av lyd og bilde fra området der alarmen ble utløst. Alarm kan være utløst fra sparkelist eller trådløs alarm (se pkt. 10.3). Alarm må kunne avstilles fra betjeningsapparatet. Alarmsituasjoner skal automatisk registreres i loggen, dette gjelder også avstilling av alarm Sekvensiell lytting: Fra betjeningsapparatet skal det være mulig å definere hvilke celler som skal være med i sekvensiell lytting, dette gjelder både lyd og bilde JAREN Side 9 av 27

10 Antimasefunksjon: Det skal være mulig å stenge anrop fra utvalgte celler. Denne tjenesten skal oppheves automatisk etter 30 minutter. Valgte celler for denne funksjon skal tydelig indikeres på betjeningsapparatet Oversiktsbilde: Betjeningsapparatet skal kunne vise oversiktsbilde av samtlige aktive celler. Det skal være enkelt å velge hvilken celle som skal kontrolleres spesielt Tilgang til logg: Betjeningsapparatet må kunne vise inspeksjonslogg. Tilgangen må kunne begrenses gjennom flere passordbeskyttede nivåer. Det skal enkelt være mulig å ta ut rapporter etter nærmere spesifikasjoner. Se pkt Avspilling: Fra betjeningsapparatet skal det være mulig å spille av opptak av lyd og bilde siste 24 timer. Tilgangen må kunne begrenses gjennom flere passordbeskyttede nivåer. Det skal være mulig å overføre opptak av lyd og bilde til et enklere medium (anerkjent format) for opptak og avspilling, f.eks i en rettsal. 4 Systemadministrasjon 4.1 Begrensninger fra betjeningsapparat Betjeningsapparatet skal normalt ikke ha tilgang til å gjøre endringer av oppsett i systemet som påvirker systemets funksjonalitet. 4.2 Funksjoner fra systemapparat Systemet skal ha et eget systemapparat for administrasjon og endringer av teknisk oppsett. Skal også kunne generere og ta ut rapporter og statistikker. (Ledelsesfunksjon) 5 Bygningstekniske krav 5.1 Utstyr i celle: Alle tekniske installasjoner i cellene skal innebygges slik at arrestanten ikke gis mulighet til å skade seg selv. Utstyret skal videre beskyttes mot skadeverk (vandalsikkert, se pkt ). 5.2 Tilgjengelighet til utstyr i cellene: Installasjonene i cellene skal være tilgjengelig uten at man må utføre tidkrevende demonteringsarbeider og uten at cellene må fraflyttes. Dette medfører at utstyret må være tilgjengelig gjennom luker i cellegangen / himling. 5.3 Krav til kabling: Dersom mulig skal eksisterende kabling i bygget benyttes, dette avklares i hvert enkelt tilfelle. Dersom ny kabling skal legges skal dette tilfredstille Krav til kabling av IKT-anlegg i nybygg, se vedlegg Kabling i arresten må legges skjult for å hindre at det blir skadet JAREN Side 10 av 27

11 5.4 Krav til merking: I arresten skal det være tydelig merking i alle rom som forteller at området er kontrollert. Ikke behov for slik merking i hver enkelt celle. 6 Krav til kurs/opplæring 6.1 Kurs for superbruker/instruktører: Det skal gjennomføres brukeropplæring på utstyret. Dette skal omfatte minst 2 superbrukere fra hvert distrikt. Kurset skal dekke opplæring i alle tjenester og funksjoner som er tilgjengelig fra betjeningsapparatet. Superbrukerne er ansvarlig for opplæring av den enkelte operatør i distriktet. 6.2 Kurs for systemansvarlig: Kurset skal omfatte bruk av alle tjenester og funksjoner i systemet. Opplæring kan foregå hos leverandøren av utstyret. Det skal gis opplæring til minst 2 systemansvarlige pr. distrikt. 6.3 Krav til kursdokumentasjon: Brukerdokumentasjon skal omfatte alle tjenestene i systemet. I tillegg skal det leveres en kortversjon med de mest brukte tjenestene, denne skal være på norsk og ikke være større enn 2 A4-sider. Denne skal lamineres i plast. Betjeningsapparatet skal inneholde hjelpefunksjon på norsk minst tilsvarende brukerdokumentasjonen. 7 Krav til dokumentasjon 7.1 Med hvert anlegg skal følgende dokumentasjon følge med: -Tegning av teknisk anlegg. -Oversikt over all kabling og koblingspunkter. -Oversikt over kundedata. -Testrapport med godkjent overlevering. -Full teknisk dokumentasjon (1 eksemplar). -Fullstendig brukerveiledning på norsk (3 eksemplarer). -Plastlaminert kortversjon av brukerveiledningen (30 eksemplarer) (se pkt. 6.3). Om mulig skal dokumentasjon leveres i standard elektronisk format, f.eks. PDF-format. 8 Krav til serviceavtale Leverandøren skal tilby serviceavtale etter følgende krav: 8.1 Responstid: Det skal gå maksimalt 8 timer av normal arbeidstid fra mottatt feilmelding til feilretting er igangsatt. Dette gjelder hverdager i tidsrommet til Igangsatt feilretting skal dersom nødvendig sluttføres selv om arbeidet vil pågå utover kl på hverdager. 8.2 Reservedeler: Leverandøren skal innen 2 arbeidsdager kunne levere alle typer reservedeler JAREN Side 11 av 27

12 8.3 Oppgraderinger: Serviceavtalen skal omfatte tilbud på nødvendig oppgradering av utstyret for å dekke nye tjenester i systemet. 8.4 Brukerstøtte: Serviceavtalen skal omfatte nødvendig brukerstøtte. Denne skal minimum være tilgjengelig hverdager i tidsrommet til Reise/diett/overnatting: Ved serviceoppdrag skal reise, diett og overnatting godtgjøres etter statens satser. 8.6 Sanksjoner: Dersom vilkårene i serviceavtalen ikke overholdes skal serviceavgiften for påfølgende periode reduseres med 50%. 9 Begrensning/avgrensning I systemet skal det være følgende begrensninger: 9.1 Begrenset kommunikasjon: Det skal ikke være mulig å sette opp kommunikasjon mellom cellene. Til og fra cellene skal det kun være mulig å sette opp kommunikasjon med betjeningsapparatet. Dette gjelder også dersom anlegget er bestykket med tilleggsopsjoner som høytafonanlegg eller utstyr for felles oppkall på politistasjonen. 9.2 Manipulering av inspeksjonslogg: Det skal ikke være mulig å slette eller gjøre endringer i registrert logg for inspeksjon av cellene. 10 Opsjoner 10.1 Sparkelister i områder utenfor arresten: Ved behov skal det være mulig å tilknytte sparkelister montert i områder utenfor selve arresten. Dette kan være trappeoppganger, korridorer etc Lyd og bilde i områder utenfor arresten: Det skal være å mulig utvide det leverte anlegg til også å omfatte andre områder utover selve arresten. Dette kan være byggets inngangsparti, publikumsområder, parkeringsplass for tjenestebiler etc. Denne delen av anlegget må ikke ta ressurser fra eller hindre kontroll av arrestkontrollsanlegget. Funksjonsstyringen skal skje fra eget betjeningsapparat Trådløs alarm for arrestkontrollør: Det er ønskelig at arrestkontrollør kan ha med seg en alarmsender som kan gi alarm i arresten. Når denne alarm utløses skal nærmeste lyd og bilde opptaker automatisk overføres til alle betjeningsapparater i systemet. Alarmsenderen må være relativt enkel å utløse samtidig som den skal beskyttes mot utilsiktet alarm. Vi ser det som hensiktsmessig at denne alarmenheten 2714 JAREN Side 12 av 27

13 er den samme som skal registrere kontroll av enkeltceller (se punkt 3.1.7). Alarm skal utløses ved fall Mulighet for fjernbetjening: Noen politidistrikt har operasjonssentraler i annet bygg/sted enn sentralarresten. Det bør derfor være mulig å fjernbetjene systemet via tele- eller datanett. Hvordan dette er tenkt løst må dokumenteres Monitorering av arrestant I spesielle situasjoner kan det være aktuelt å automatisk kontrollere en arrestants puls og pust. Til dette formålet kan det brukes utstyr som plasseres på arrestantens kropp. Det mest hensiktsmessige vil være trådløs overføring av informasjon til betjeningsapparatet. Dette kan være aktuelt ved maksimalt to celler pr. sentralarrest. Ber om forslag til slike løsninger. 11 Vedlegg Oversikt over dokumentets vedlegg: 11.1 Skisse av en tenkt arrest 11.2 Kravspesifikasjon for kabling i bygg 11.3 Beskrivelse av politiets master 11.4 Kort beskrivelse av politiets PO-system (arrestmodul) 2714 JAREN Side 13 av 27

14 Operasjonssentral Cellegang Arrestområde Politivakt Forklaring Betjeningspanel Celle 8 Celle 4 Sparkelist Cellekontrollsystem Bevegelsessensor Lydopptak/mikrofon Celle 7 Celle 3 Digitalt kamera Cellepanel med høyttaler m.m. Celle 6 Celle 2 Arrestgarasje Celle 5 Celle 1 Signaliserings rom Inkvireringsrom Arrestvakt IKT Rom Transportvei Lege/advokatrom Bad/dusj Effektlager Side 1

15 Liste over tekniske enheter pr. celle/rom ROM Celle 1-X Cellegang Spesifikasjon tekniske enheter Mikrofon for lydopptak Digitalt videokamera (dekker hele cellen unntatt do område) Cellepanel (høyttaler, varsellys, alarmknapp og musikk) Kontrollfunksjon ved hver celledør Mikrofon for lydopptak Digitalt videokamera(er) (dekker hele cellegangen) NB:Disse skal aktiveres ved bevegelse i rommet og alarm Inkvireringsrom Mikrofon for lydopptak Digitalt videokamera(er) (dekker hele rommet) NB:Disse skal aktiveres ved bevegelse i rommet og alarm Arrestvakt Effektlager Bad/dusj Lege-/advokat rom Signaliseringsrom Betjeningsapparat Ingen teknisk installasjon Ingen teknisk installasjon Digitalt videokamera(er) (dekker hele rommet) NB:Denne skal bare aktiveres ved alarm Mikrofon for lydopptak Digitalt videokamera (dekker hele rommet) NB:Disse skal bare aktiveres ved alarm Transport vei Mikrofon for lydopptak Digitalt videokamera(er) (dekker hele rommet) NB:Disse skal aktiveres ved bevegelse i rommet og alarm Arrest garasje Mikrofon for lydopptak Digitalt videokamera(er) (dekker hele rommet) Side 1

16 ROM Spesifikasjon tekniske enheter NB:Disse skal aktiveres ved bevegelse i rommet og alarm Operasjonssentral Politivakt IKT rom Betjeningsapparat Betjeningsapparat Rom til tekniske enheter som evt. server og nettverkskomponenter 2714 JAREN Side 2 av 27

17 Vedlegg 11.2 til Kravspesifikasjon Teknisk kravspesifikasjon for telematikknett 2714 JAREN Side 3 av 27

18 Innledning... 5 Kablingsstruktur... 5 Omfang... 5 Sikkerhet... 6 Fiberkabler... 6 Merking... 6 Krav til utførelse... 6 Horisontalt kablingssystem... 6 Krav til kopperkabel... 6 Kabeltyper... 7 Stamkabler... 7 Krav til kopperkabel... 7 Krav til fiberkabel... 8 Fiberpaneler i fordelere... 8 Merking... 8 Måling og testprotokoll... 9 Dokumentasjon... 9 Opplæring... 9 Spesialverktøy... 9 Skisser Struktur for kablingssystem Skisse IKT-rom for politihus/særorgan med beskrivelse.. Feil! Bokmerke er ikke definert. IKT-rom for driftsenhet og andre mindre enheter... Feil! Bokmerke er ikke definert JAREN Side 4 av 27

19 Innledning Kravspesifikasjonen gjelder for prosjekter hvor det skal installeres nytt kablingssystem som skal benyttes av politiet. Kablingssystemet skal dekke nåværende og fremtidige behov for data- og telekommunikasjon. Kravene veiledende minstekrav og er ikke ment å være til hinder for bruk av forbedret teknologi eller løsninger. Kablingsstruktur Skjematisk fremstilling av kablingsstrukturen er vist i skissen Struktur for kablingssystem. Dette er kun et tenkt eksempel som ikke viser noe virkelig prosjekt. Omfang Kablingen skal utformes som et stjernenett med senter i et pluggfelt (patch-panel / distribusjonspanel) i hovedfordeler (HF) som plasseres i IKT-rommet. Pluggfeltet skal ha minimum 20 % reserve for fremtidig utvidelse. I IKT-rommet monteres ett eller flere panel med nærmere spesifisert antall modul-kontakter, 8-polet type RJ45 eller tilsvarende for pluggbar tilkobling til utstyr. Til hovedfordeler føres det tilførselskabler fra telefonsentralens -, sambandssentralens - og eventuelt callingsentralens koblingsfelt. Fra hovedfordeler føres spredenett via føringstraseene til uttakene, enten direkte eller via stamkabler og koblingsfelt i etasjefordelere (EF). Dersom avstanden fra ressurs i IKT-rom til ressurs ved uttak ikke overstiger 90 meter i total kabellengde, anbefales det at man ikke benytter etasjefordeler (EF). Kablene skal plasseres i kabelbroer og festes til disse på en slik måte at mikro- og makrobøyninger ikke gir målbare tilleggstap. Kablene skal ikke utsettes for bøyning under minste tillatte bøyeradius eller støt og strekk utover spesifikasjonen for det benyttede produkt. Til hver arbeidsplass skal det føres frem minimum 3 stk. kabler med fire snodde par i hver kabel. Kablene termineres i hver sin 2 x 4 par modul-kontakt, type RJ45 eller tilsvarende. Uttakene uten kabel er reserve for senere behov. Til uttak som kun er beregnet for data eller kun for tele skal det legges minst 1 stk. 4 par kabel. Disse termineres som over i en 2 x 4 par modul-kontakt, type RJ45 eller tilsvarende. Uttaket uten kabel er reserve for senere behov. Kabler, kontakter, termineringsutstyr, nødvendige, stativer/19 skap, installasjon, terminering, merking, målinger og dokumentasjon skal inngå i leveransen JAREN Side 5 av 27

20 Sikkerhet Fiberkabler Det skal legges vekt på å beskytte kablingssystemet mot uautorisert tilgang. Dersom stamkabler for data må føres gjennom lokaler som ikke disponeres av politiet, eller gjennom lokaler hvor andre har adgang, eller må føres forbi en eller flere etasjer som ikke disponeres av politiet alene, skal stamkabler for data være fiberkabler og føres i lukket føring som er utilgjengelig for andre. Merking Hvis stamkabler for tele og data må føres gjennom lokaler som disponeres av andre enn politiet, eller gjennom lokaler hvor andre har adgang, eller slike kabler må føres forbi en eller flere etasjer som ikke disponeres av politiet alene, skal stamkabler være uten termineringer og uten identitetsmerker i områdene hvor andre har adgang. Stamkablene skal om nødvendig føres i lukket føring som er utilgjengelig for andre. Kabler som tilhører den horisontale del av kablingssystemet skal bare føres gjennom områder som disponeres av politiet alene eller i lukket føring som er utilgjengelig for andre. Krav til utførelse Installasjonen skal utføres i henhold til gjeldende forskrifter og tekniske krav satt av myndigheter, systemleverandør, og prosjektdokumenter. Kablingssystemet anses som aktivt når endeutstyr tilknyttes systemet. Installatøren skal være autorisert av Post- og Teletilsynet (PT). Og også være godkjent som installatør av det kablingssystem som tilbys. Anbud inngitt på grunnlag av denne kravspesifikasjon og dokumentene for et prosjekt, skal vedlegges en oversikt over hvilke forskrifter og standarder som er lagt til grunn. Horisontalt kablingssystem Kablingssystemet skal tilfredsstille alle krav til fysisk medium for frekvenser til og med 100 MHz. Kabler skal være minimum av kategori 5 og med minimum 100 MHz båndbredde for både telefoni og data. Kravene til båndbredde gjelder 4 par kabler, snorer, kontakter og termineringsutstyr. Det kreves dokumentasjon/måleprotokoll med skriftlig garanti for funksjonalitet. Krav til kopperkabel For å tilfredsstille EMC-krav og EU direktiv 89/336/EØF og 92/31/EØF innenfor 100 MHz området, kan det legges skjermet kabel for datatrafikk. Alle passive komponenter i en datalink fra tilkoplingspunkt i panel til vegguttak skal tilfredsstille disse kravene og i h.h.t. EN , EN og EN når linken inngår i et aktivt system tilknyttet aktive komponenter i begge ender. Spredenettet for telefoni og data skal termineres i ISO-8-kontakter i vegguttak og i patchpanel eller tilsvarende i IKT-rom JAREN Side 6 av 27

21 Maksimal kabellengde mellom fordelere, dvs. hovedfordeler (HF), etasjefordeler (EF) og vegguttak (TO) skal ikke overstige 90 meter. Kabeltyper Det skal installeres et stjernenett fra siste fordeler til hver arbeidsplass. Det skal regnes med det antall uttak som prosjektdokumentene viser. Det skal brukes samme pinneallokering for telefoni og data. Kabeltyper som er beskrevet nedenfor er en veiledende anbefaling, men forutsatt at krav til EMC og båndbredde garanteres tilfredsstilt, kan kabel av type UTP, STP og SFTP anses å være likeverdige. Kabeltype A er beregnet for telefoni og data. Kabelen inklusive kontakter skal minimum tilfredsstille de elektriske egenskapene som er definert i EN med hensyn til tap, refleksjoner, overhøring og elektromagnetisk interferens. Følgende kabeltype kan benyttes : UTP - minimum100 Ohm uskjermet 4 par parvis tvinnet, minimum kategori 5. Kabeltype B er beregnet for data og kabelen skal i tillegg til utvendig flettet skjerm ha aluminiumsfolie for skjerming av støy utenfra og uønsket stråling fra kabelen til omgivelsene. Kabelen skal tilfredsstille kravene i h.h.t. EN Følgende kabeltype kan benyttes : SFTP minimum 100 Ohm flettet og folieskjermet 4 par parvis tvinnet, minimum kategori 5. Skjermingen skal gjøres fullstendig uten avbrudd fra og med panel (HF/EF) til og med kontakt på arbeidsplassen (TO). Skjermen skal jordes i begge ender til tilfredsstillende jordingsanlegg. Leverandører som kan dokumentere at deres kabel av type A tilfredsstiller ovennevnte EMC-krav i aktivt bruk innenfor 100 MHz-området, kan tilby denne kabeltype i stedet for type B. For alle kabeltyper skal kablene termineres i en minimum kategori 5, modul-kontakt, type RJ45 eller tilsvarende i h.h.t. EN T568A pinneallokering anbefales, men T568B kan aksepteres såfremt de elektriske egenskaper ikke forringes og krav i h.h.t. EN opprettholdes. Stamkabler Krav til kopperkabel Det skal installeres stamkabler for telefon til hver etasjefordeler (EF). Kabelen skal minimum tilsvare kategori 5 og det skal beregnes 4 par per uttak med tillegg for 20 % reserve. Det skal leveres snorer for 2 par ferdig montert både for pluggfelt og etasjefordeler. I tillegg leveres 20 % ekstra snorer (patch-kabler) JAREN Side 7 av 27

22 Krav til fiberkabel Kabelen skal inneholde multimodus gradert-indeks 62,5/125 mikron fibre med definerte transmisjonsegenskaper for 850 nm og 1300 nm. Kabelen internt i bygget skal være konstruert for innendørs anvendelse med innebygget strekkelement for å tåle de strekk som kan forekomme ved installasjon og langtids belastning etter installasjon. Kabelen internt i bygget skal inneholde minimum 8 optiske fibre som alle konnekteres. Mellom bygninger skal kabelen inneholde minimum 12 fibre. Fiberantall utover dette vurderes etter behov. Fremføring utendørs kan gjøres via rørføring i grøft eller i luftstrekk avhengig av forholdene på stedet. Kabel i grøft skal trekkes i separat subrør /rør om ikke annet avtales med byggherre. Kabel i luftstrekk kan være av type 8-tall med bæreelement i metall, men bæreelementet skal isoleres fra bygningskropp og stolper. Følgende krav skal oppfylles for fiberkabler : Halogenfri kabel skal benyttes hvis dette er benyttet i øvrige kabelinstallasjoner i bygget. Flammehemmende (IEC og Kategori C) Metallfri strekkelement (unntatt ved luftstrekk) Fibrene skal være i henhold til siste utgave av standard EN , EN187101, EN og EN med følgende spesifikasjoner (EN 50173) : Bølgelengde 850nm 1300 nm Maksimal dempning 3,5 db/km 1,5 db/km Minimum båndbredde 160 MHz km 500 MHz km Fiberkablene skal termineres i f.eks.sc-konnektorer i begge ender. Hvis annen konnektortype f.eks. MTRJ eller tilsvarende foretrekkes, skal dette avtales med Politiets Datatjeneste av hensyn til kompatibilitet med utstyret som skal anvendes. Fiberpaneler i fordelere I fordelerne skal fiberkablene samles i et lukket kabinett med paneler. Kablene skal kveiles opp og strekkavlastes i kabinettet. Etter montasje i panelene skal det ikke være bøyeradier på fiberen som er mindre enn spesifisert for produktet. Merking Alle kabler, kontakter, koblingsfelt, pluggfelt,vegguttak og termineringer skal være entydig og varig merket etter et merkesystem som er tilpasset kablingssystemet og avtalt med kunden på forhånd. Kablene merkes i begge ender med nøyaktig stedsangivelse hvor kabelen kommer fra og hvor den går. Likeledes skal fiberkablene merkes med advarsel om fiberkabel der de går gjennom vegg eller etasjeskiller JAREN Side 8 av 27

23 Ved arbeidsplassen skal RJ45-kontaktene varig merkes med fordeler, etasje og et løpenummer samt type uttak med T for tele og D for data. I fordeler skal kontaktene merkes med etasje og løpenummer samt type uttak med T for tele og D for data. Måling og testprotokoll Kablene skal utprøves ved å foreta trådprøving fra IKT-rommet til arbeidsplassene i hht. gjeldende bestemmelser. Når testprotokoll og ferdigmelding foreligger skal kunden teste ca. 10 % av kablingen fra hovedfordeler (HF) til uttak (TO). Et tilfeldig utvalg av kablingen kontrolleres. Egnet testutstyr skal stilles til rådighet av leverandør som også skal bidra med nødvendig personell for å gjennomføre testen. Dersom det forekommer feil vil installasjonen ikke bli akseptert, og installatør må kontrollere hele kablingen på nytt og prosedyren for overtakelse gjentas. Dokumentasjon Det skal leveres nøyaktig dokumentasjon som enkelt kan vedlikeholdes og som til enhver tid gir god oversikt over fast kabling og krysskobling. Dokumentasjonen skal i tillegg leveres elektronisk i Microsoft Office-format. Dokumentasjonen for pluggfelt skal være enkelt å vedlikeholde for instruert personell hos bruker. Det skal lages tegninger som gir mulighet for eksakt å kunne finne enhvert uttaks plassering i IKT-rom og ved arbeidsplass. Det skal også klart fremgå av dokumentasjonen hvilke reservekapasiteter som er tilgjengelig. Dokumentasjonen skal være lettfattelig og illustrert med eksempler. Personell uten spesiell kjennskap til anlegget skal ha rimelig mulighet for å finne frem. Dokumentasjonen skal derfor bygges opp med oversiktsskjema, kabelgruppe fortegnelse, kabeltabell og innkoplingsskjema. Utfylte tabeller og tegninger skal forelegges kunden etter ferdig test og disse skal være signert og datert av utførende firma. Dokumentasjonen skal inneholde en liste over standarder som ligger til grunn for det anlegget som er levert. Opplæring Nødvendig opplæring av personell som skal stå for driften av anlegget skal inngå i leverandørens ytelser. Spesialverktøy Leverandøren er forpliktet til å levere det spesialverktøy som kunden finner nødvendig for eget arbeide med drift og vedlikehold av anlegget JAREN Side 9 av 27

24 Skisse Struktur for felles kablingssystem i politibygg. Bygning A TO 2 1) EF 4.etg. Struktur for felles kablingssystem 2 TO Bedrift A GF: Grensesnittfordeler OF: Områdefordeler BF: Bygningsfordeler EF: Etasjefordeler TO: Uttak 1) 4-parkabel 2) Multiparkabel 3) 8-fiberkabel 4) Multifiberkabel 1) EF 3.etg. Bygning B Bedrift B Bedrift C TO 2 2 TO 2.etg. 2.etg. 2) 3) 2 TO Bygning C 1) 2 TO 1) BF OF 1.etg. 4) BF 1.etg. Offentlig nett GF 2) Kjeller Kjeller Rev JAREN Side 10 av 27

25 Kravspesifikasjon NT-Master i politiet Generelt En felles IT-infrastruktur for Politi- og lensmannsetaten ble etablert gjennom Politiets datatjenestes Lokal IT-prosjekt ( ), og er etter prosjektavslutning videreført som en linjeoppgave. Utskiftning og oppgradering av maskin- og programvare skjer i hovedsak gjennom tildeling fra Politiets datatjeneste (Pd), og eventuelle lokale kjøp skjer på rammeavtaler Pd har forhandlet frem med leverandører. Lokal IT-prosjektet etablerte i tillegg til en felles IT-plattform også rutiner for drift og forvaltning, samt NT-Master, som er et konsept for å effektivisere installasjon oppgradering av filtjenere og arbeidsstasjoner. Politiet er representert over hele Norge og med kun få unntak er det utplassert IT-utstyr ved alle politiets lokasjoner. Kontorene er koblet til politiets IT-nettverk gjennom et ruternettverk. Politi- og lensmannsetaten er spredt over hele Norge med totalt 480 geografiske lokasjoner og med ca ansatte, og på grunne av det store volumet tar det ca. 4 år å skifte ut ITutstyret. NT-Master NT-Master er etablert som et konsept for å effektivisere installasjon og oppgradering av filtjenere og arbeidsstasjoner. I tillegg er det etablert et rammeverk som gjør at all ny maskinvare må gjennom integrasjonsoppdrag, slik at man sikrer at det ikke er konflikter mellom programvare og maskinvare som benyttes i politiets IT-infrastruktur. Gjennom NT-Master leveres en rekke standardprodukter i tillegg til egenutviklede fagsystemer. Noen politidistrikter har behov for funksjonalitet som ikke dekkes av NT-Master og for å sikre stabiliteten i løsningen, er det utarbeidet regler som lar lokalt IT-personell installere programvare og maskinvare som dekker lokale behov. Integrasjon og test av programvare i NT-Master For å sikre at det ikke oppstår konflikt mellom programvarekomponenter (DLL, OCX etc) blir all programvare som integreres i NT-Master "dissekert", ved at programvaren installeres på en frittstående maskin og at dennes konfigurasjon sammenlignes før og etter installasjon. Når man har en oversikt over nye filer og konfigurasjonsendringer, utvikles distribusjonspakker som utfører installasjon i programområder på lokalnettjenere og eventuelt på arbeidsstasjonene. Tilfører ny programvare nye eller oppdaterte programvarekomponenter, blir disse plukket ut og lagt inn i egne distribusjonspakker JAREN Side 11 av 27

26 Etter integrasjon i NT-Master blir den nye programvaren installert i et dedikert testanlegg hvor funksjonalitet verifiseres. Blir programvaren godkjent i NT-Master distribueres denne til en pilottest i et politidistrikt og deretter til alle politidistrikter. Gangen i integrasjon og test gjelder også ved oppgradering av versjoner for allerede integrerte produkter. Lokalnettjenere Lokalnettjenere som benyttes i IT-infrastrukturen er av merke Cinet og NEC med ulik konfigurasjon med hensyn til prosessor, minne, lagringskapasitet. Alle lokalnettjenere som benyttes i løsningen skal være godkjent av Pd og støttet programvaremessig av NT-Master. Operativsystemet som benyttes er Microsoft NT 4.0 Server med Service Pack 6. Felles for alle lokalnettjenere er at disse benyttes som e-post-, skriver- og programvaretjener og til lagring av data i bruker- og fellesområder. På politidistrikts nivå har lokalnettjener i tillegg rollen som hovedpostkontor for e-post og kommunikasjonstjenere for enkelte fagsystem. På lokalnettjenere er det delt mellom områder som Pd har ansvar for og områder som håndteres av politidistriktene. Dette gjelder både for data og programvare. For de politidistriktene som har tatt i bruk web-løsninger er det utviklet en rutine for installasjon av det som kalles ekstraserver. Ekstraserver-konseptet åpner for installasjon av større program- og dataområder for lokale behov, Web-tjener (Microsoft Internet Information Server) og gruppevareproduktene Lotus Notes og Microsoft Exchange. Antallet politidistrikter som har anskaffet ekstraserver er begrenset. Arbeidsstasjoner Arbeidsstasjonene som benyttes i løsningen er av merket Cinet og NEC. Antall modeller og konfigurasjoner er mange, men minimumskonfigurasjon er Intel Pentium 166 MHz MMX, 64 MB RAM, 1.2 GB harddisk og 17" skjerm. Operativsystemet som benyttes er Microsoft NT 4.0 med Service Pack 6 - norsk versjon. Programvare, utenom operativsystem og databasedrivere, startes i hovedsak fra nærmeste filtjener, men noe programvare er installert lokalt for å øke ytelsen. Kontorstøtteprodukt Politiet benytter Microsoft Office 97 Service Release 2 - norsk versjon. Elektronisk post Politiet benytter Gmail fra Gallagher & Robertson. Utveksling av e-post internt på lokalnettverket og mellom lokasjoner skjer ved bruk av produktet Gservice. Utveksling med andre e-postsystemer skjer via portnermaskiner hos Pd JAREN Side 12 av 27

27 Grensesnittet til Gmail (GMAPI) er veldokumentert, og MAPI kan benyttes fra applikasjoner som Word for Windows, Excel o.a. For detaljert informasjon om Gmail henvises det til Integris A/S eller Gallagher & Robertson. Databasetjenere Databasetjenere er AIX baserte Unix-maskiner fra Bull. Databasemotoren er Sybase for de fleste fagsystemer, men Ingres benyttes på egne databasetjenere for fagsystemet PO. Databasetjenere er plassert på politidistriktets hovedsete og er tilgjengelig fra alle lokasjoner i politidistriktet. Lokal- og fjernnett Alle lokalnettverk benytter TCP/IP som protokoll. Fjernnettet er bygget med en hierarkisk struktur hvor driftsenheter (politistasjoner, lensmannskontorer, avdelingskontorer etc.) er knyttet til politidistriktets hovedsete med faste forbindelser (Digital ). Båndbredden er minimum 64 Kb/s og det benyttes komprimeringsmekanismer i ruterne for å utnytte båndbredden bedre. Politidistriktene er koblet til Pd via Frame Relay og med hastighet på minimum 128 Kb/s. Krav til anbudsdok. Ikke SW på lokal disk Hvor mye disk brukes Ytelse oppstart ved kun standard NT SP 6 koblinger mot produkter 2714 JAREN Side 13 av 27