Ka ve vi med Bergen. BS Historien - Arven - Fremtiden.

Transkript

1 BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 2 // 2011 TEMA: Ka ve vi med Bergen BS Historien - Arven - Fremtiden

2 BS HiStorien - arven - fremtiden // marit warncke BLI MEDLEM AV BERGEN NÆRINGSRÅD: På lag med dine egne interesser? Bli medlem i Bergen Næringsråd! Se for mer informasjon om medlemskap, eller send en mail til annelise@bergen-chamber.no. Gløden må tilbake For 10 år siden var Bergen Næringsråd initiativtaker til at prosjektet Bergenscenarier 2020 (BS 2020) ble satt i gang. Det skapte glød, optimisme og vilje til samhandling i hele regionen. I etterkant spratt det opp gode initiativ og konkrete tiltak. Alt fra VilVite og forskningsklynger til samarbeid om strategisk næringsplan og etableringen av BRB. Arven etter BS 2020 lever godt i regionen vår, og samarbeidsrelasjonene mellom akademia, politikk og næringsliv blir tettere for hvert år. I dette Samspill har vi sett på hva som skjedde med BS 2020, og hva som lever videre. Det er interessant lesning. Alle berømmer initiativet, tankene og prosjektene. Alle ånder fortsatt inn stimen av en god bølge, en entusiasme og en lyst til å ta det beste ut av tettere samarbeid. Å tenke langt er en del Bergen Næringsråd sin rolle. Det er også bakgrunnen for at vi sammen med Næringsforeningen i Stavanger-regionen og Sparebanken Vest har gått inn i NHH sitt store satsingsprosjekt Krise, omstilling og vekst. Et av målene med prosjektet er å finne suksessfaktorene for rask og vellykket omstilling, basert på erfaring. Dette er en del av en langsiktig strategi. Gjennom pådriverrollen og eierskapet i BS 2020 arbeidet beslutningstakere fra våre største bedrifter, politisk ledelse og akademia sammen for å utvikle felles fremtidsbilder for regionen. Vi satte langsiktige mål for hav og kyst, for klima og for internasjonale relasjoner. Det medførte at vi var svært tidlig ute med å bygge gode samarbeidsfora med Kina. Vi var i front med å sette klimautfordringer på dagsorden, og vi tok initiativ til et felles rekrutteringsprosjekt for å sikre regionen de gode talentene. Alle disse satsingsområdene har vist seg å være riktige og faktisk mer aktuelle i dag enn noen trodde. NHH-prosjektet er en naturlig videreføring av de utfordringer og muligheter som BS 2020 løftet opp. Vi tror prosjektet vil gi nye innspill og bidra til gode og fremtidsrettede debatter, noen merkesteiner og et kart å styre etter. Når vi Om å blø i kø... Næringsforeningene i Norge har kartlagt at det renner ut 10 mrd i køståing inn til våre storbyer hvert år. Vår bergenske del er på 3,7 mrd. I etterkant av medieoppslag om saken, både i BT, DN og NRKs debattprogram, ser vi at støtte til skinnegående transport i de større byene har kommet på agendaen i flere politiske partier. Vi har lenge etterlyst at Bybanen i Bergen er et fremtidsrettet prosjekt, at det Foto: Audun roe Grimstad denne gang gjør dette sammen med Stavanger, er det som en naturlig følge av våre felles utfordringer. Vestlandet er landets sterkeste næringsregion med verdensledende miljøer og kompetanse i næringer som energi, marin, maritim og reiseliv. Selv om vi er svært godt posisjonert i globale næringer, må vi handle mens vi har styringsfart for å tilpasse oss skiftende markeder og nye produkter. Fremtidig næringsutvikling er avhengig av økt kompetansekraft. Vi har store forventinger til at programmet Krise, omstilling og vekst skal hjelpe oss til å stake ut kursen mot fremtiden, som en naturlig oppfølger av BS Med fakta i bunn og i kombinasjon med erfaringer fra våre tillitsvalgte, våre 3000 medlemmer og våre 170 frivillige eksperter i våre ressursgrupper, skal funnene presenteres og settes til debatt på vår møteplass og i våre øvrige fora. Vi ønsker igjen å skape glød for ytterligere vekst på Vestlandet. bør opp på statens bord, og at det må følge penger med... Derfor er vi glad for at det snart er valg i Norge. Vi trenger et forpliktende svar på Bybanesatsing i klare ordelag og klingende mynt. Hvilket parti tør å trø til for et næringsliv som blør... Tips oss! Vi ønsker svært gjerne tips til Samspill. Ta kontakt på følgende måter: e-post: jannecke@bergen-chamber.no Tlf: Atle Kvamme, Jannecke Slettestøl, Bergen Næringsråd Olav Kyrres gt. 11 Postboks 843, 5807 Bergen Telefon: Faks: Nettside: Ansvarlig red.: Marit Warncke Red.: Atle Kvamme Red. avsluttet: 17. februar Utforming og produksjon: Alf Gundersen AS Tlf.: E-post: post@alfgundersen.no Trykkeri: Molvik Grafisk Opplag: Ved ettertrykk skal det henvises til kilde. Annonsesalg: Alf Gundersen AS Tlf.: e-post: annonse@alfgundersen.no Forsidefoto: Bergenscenarier 2020 tema: Ka ve vi med Bergen BerGen næringsråd // nr. 2 // 2011 Vi vokser og vokser... Befolkningsveksten er den fremste premissleverandøren for utvikling i bergensregionen. TEKST // Martin Larsen Hirth Det viktigste utgangspunktet Når vi i 2010 skal sikte fremover og prøve å si noe om hvordan bergensregionen ser ut i fremtiden, er det en vanskelig øvelse. På mange måter står vi foran den samme utfordringen som Bergenscenarier gjorde i Likevel er det et sentralt element som legger føringer for hvordan vi må tenke. Den fremskrevne befolkningsveksten for bergensregionen viser en forventet økning på mennesker. Tilsvarende var økningen fra 1980 til 2010 på mennesker. Dette vil i ytterligere grad forsterke de demografiske trendene som var synlige i 2003 Kan bli enda flere Prognosen på flere innbyggere tar utgangspunkt i SSB sin fremskriving for middels nasjonal vekst, som regnes som det mest sannsynlige utfallet. For utregningene gjøres det alternative forutsetninger for hver av de fire komponentene; fruktbarhet, levealder, innenlands flytting (mobilitet) og nettoinnvandring. En økning på personer betyr at regionen øker sin befolkning med 44 prosent i løpet av de neste 30 årene. Tas det høyde for en høyere nasjonal vekst anslås det at regionen kan ha ca innbyggere i Status quo ikke nok En slik vekst i innbyggertallet får også store konsekvenser for resten av samfunnsstrukturen. Beregninger viser at veksten betyr nye arbeidsplasser og nye boliger og økning i antall personbiler uavhengig av kollektivtilbudet. Samtidig vet vi at det innenfor areal og infrastruktur er betydelige utfordringer for bergensregionen allerede i dag. Status quo er ikke tilstrekkelig for å bli fremtidens mest attraktive region. Stort etterspørselstreff Business Region Bergen gjennomførte i 2009 en analyse av næringslivets arealbehov. Samlet sett er det frem mot 2030 behov for daa brutto næringsareal, mens arealreserven innenfor de mest etterspurte områdene er på ca 3000 daa. Rapporten konkluderer med at dristige og langsiktige arealmessige beslutninger er viktige for regionens samlede utvikling. Bergen Tomteselskap sin boligstudie for 2010 av situasjonen i Bergen og de nærmeste omegnskommunene viser at boligmarkedet er preget av et betydelig etterspørselspress og estimerer at det er behov for en økning på nye boliger per år for å møte den kortsiktige befolkningsveksten. En rapport fra Transportøkonomisk institutt viser en økning i biltrafikken i årene fremover, samtidig som det blir stadig tydeligere at mest mulig trafikk må ut av Bergen sentrum for å bedre luftkvaliteten. Det medfører et behov for tunge investeringer i vei- og kollektivløsninger. Tidkrevende prosesser Eksemplene innenfor areal og infrastruktur er bare noen av de områdene som vil oppleve økt press som følge av befolkningsveksten. Samtidig er det trolig her det er mest tidog ressurskrevende å skape en infrastruktur og samfunnsramme som holder tritt med det vi allerede vet om fremtiden. En slik utvikling er nødvendig for at fremtiden først og fremst skal by på muligheter og ikke bare utfordringer. 2 SAMSPILL // 0211 SAMSPILL //

3 2+2 =? Våren 2003 tok Bergen Næringsråd initiativ til Bergenscenarier Er vi i 2011 nærmere den spenstige regionen, hvor 2+2 =5, eller er vi i ferd med å bli den tannløse regionen, hvor 2+2=3? TEKST // MARTIN LARSEN HIRTH - FOTO // bergenscenarier 2020 Tilbakeblikk For å vurdere hvilken region vi er i ferd med å nærme oss, må vi skru tiden tilbake til 2003 og se hva det var Bergensscenarier ønsket å oppnå da prosjektet ble startet for vel åtte år siden. Grunnidéen var å skue litt lengre frem i tid enn vanlig og på bakgrunn av ulike globale trender skape noen funderte spekulasjoner om hva som kunne skje med Bergen i et års perspektiv. Sammen med Berrefjord og Thomassen og Bergen Næringsråd var en rekke bedrifter, organisasjoner og offentlige myndigheter med på laget. Regional tankegang Prosjektets første fase varte frem til vinteren 2004 og hadde hovedfokus på å utvikle og formidle de to scenariene om den tannløse regionen (2+2=3) og den spenstige regionen (2+2=5). Geografisk hadde prosjektet en klar forankring i et regionalt perspektiv og definerte blant annet en bergenser som et menneske som ønsker å leve lenge og vel i Bergen, med et bankende hjerte for Vest-Norge. For å lage scenariene var det nødvendig å foreta sveip både bakover i tid, utover våre egne grenser og inn i oss selv. Etter å ha sporet opp røttene og identiteten til Steenstrup Stordrange DA - landsdekkende advokatfirma Våre 25 advokater lokalisert i hjertet av Bergen tilbyr deg spesialkompetanse innenfor alle juridiske fagområder. Ta kontakt: byen, gjort et riss utover mot nasjonale og globale utviklingskrefter og lett frem viktige kjennetegn ved det bergenske, ble det presentert to ulike scenarier for hvordan regionen kunne utvikle seg. Tannløs eller spenstig? Folk i Bergen var opptatt av hvilken ånd som rådet i byen. De to scenariene ble derfor bygget opp rundt denne drivkraften. Scenariene presenterte motsetninger innenfor en rekke områder som f.eks kortsiktighet versus langsiktighet og intoleranse versus generøsitet. På bakgrunn av disse motsetningene endte man til slutt opp med to mulige regioner. Den tannløse regionen symboliserer en by og region som har utviklet seg i negativ retning. Intoleranse, trangsynthet, kortsiktighet og egoisme medførte at næringslivet ble bygget ned, få tok sjansen på å starte egen virksomhet, anleggsarbeid stoppet opp og byen opplevde hjerneflukt. Den spenstige regionen utviklet i stikk motsatt retning. Toleranse, åpenhet, langsiktig og samarbeidsvilje førte til at næringslivet blomstret, gründerne strømmet til Bergen, fikk gode oppvekstvilkår og satte fokus på forskning og utdanning. Fra scenarie til stratregi I prosjektets fase 2 ( ) startet arbeidet med å gå fra den scenariske innfallsvinkelen til å ta neste skritt. Fra scenarier til strategi og handling. Gjennom en omfattende prosess med bidrag fra en rekke arbeidsgrupper og workshops ble det identifisert syv kjerneverdier som kjennetegnet Den spenstige regionen. Hver av disse kjerneverdiene fikk sitt eget visjons- og innsatsområde. (Se faktaboks nedenfor) Konkretisering I fase 3 fra 2006 til 2008 ble BS 2020 konkretisert ytterligere gjennom prosjektfokus på to områder: Klima og bærekraft en framtidsrettet tanke der regionen skulle være i front og skaffe seg fortrinn. Rekruttering Arbeidskraft var en knapphetsfaktor, og det var ønske om å finne felles grep for å rekruttere til regionen. I de neste artiklene skal vi ta for oss prosjekt både fra fase 2 og 3 og se hvor mye som ble realisert som en direkte eller indirekte følge av BS Mer om oss på: FAKTA // kjerneverdier OSLO TØNSBERG STAVANGER BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ Kjerneverdi Helsesterk Kunnskapsrik Kvalitetsbevisst Foretaksom Global Sentral Ledende Visjons- og innsatsområde Livsfasene Kunnskapsgleden Kvalitetsopplevelsen Nytt entreprenørskap Asia-aksen Sanntidsregionen Hav, kyst, fjord og pol 4 SAMSPILL // 0211 SAMSPILL // Bergen_Naeringsrad_91x126_mar2011_utkast.indd :26:34

4 Kunnskapsgleden: VilVite senteret. Kvalitetsopplevelsen.ca Hav, kyst, fjord og pol. Nytt entreprenørskap. Avlet mange prosjekttanker Alle innsatsområdene i BS2020 fikk en visjon og ble koblet med andre innsatsområder, aktører, aksjonspunkt og konkrete prosjektemner. Vi har sett på forslagene og ideéne, kombinert med at vi på de neste sidene forteller hva som har skjedd - og hva aktører i næringslivet tror vil skje de kommende år. Livsfasene. TEKST // MARTIN LARSEN HIRTH - FOTO // BS2020 Livsfasene Mennesket og befolkningen er vårt viktigste kort på hånden; vi må forvalte det godt. Forskningssamarbeid Life Science, Haukeland Universitetssykehus, UiB og Saria Sarsia Lifescience Åstvedt AS mennesker tilbake i arbeid Barnas kvartal en by tilrettelagt for barn Kunnskapsgleden Samfunnet blir mer og mer kunnskapsavhengig. Kunnskapsgleden er nøkkelen for videre lærdom Utvikle et spektakulært, populærvitenskapelig opplevelsestilbud i randsonen av UiB, i samarbeid mellom næringsliv, myndigheter og forskningsmiljø Vitensenteret i Bergen Opplevelsessenter på Fløyen Kvalitetsopplevelsen Opplevelsesnæringene er nasjonale og internasjonale vekstsektorer. Vil vi delta med vårt kostnadsnivå må vi levere kvalitet. Griegallmenningen Fjord Norge Kunnskapsbasert reiseliv Fana golfpark Bergen Trygg sone samarbeid for å øke folks trygghet i byens sentrum Digitale veibøker for Hordaland Kulturaksevisjon for byrommet Bergen Utvidelse av USF Verftet Nytt entreprenørskap Skal regionen henge med, trenger den mange foretaksomme endringsagenter. Senter for Entreprenørskap Entreprenørsundervisning i grunn- og videregående skole Arnesteder for progressiv finanskapital Utviklingsselskapet Sarsia, koordinering mht. etablering av såkornfond Sanntidsregionen. Asia-aksen Som eksportfylke må vi følge den globale økonomien. Asia med Kina i spiss går internasjonalt. Mobilisere de lokale internasjonale språkressursene Hordalands Asia-kontor Morgendagens trafikkorridor mellom bergensregionen og Asia: hva må vi forbedre oss på, hva må vi få til? Fellesprosjekt mellom samferdselsaktører, næringsliv og offentlige myndigheter Kartlegge importmuligheter til det kinesiske markedet Asia-aksen. Sanntidsregionen Informasjons- og kommunikasjonsteknologien endrer hverdagen slik vi kjenner den. Vi må være ledende på sanntids informasjonsstrømmer. Erobre globale handlingsposi-sjoner i utvalgte vare- og tjenestemarkeder med vekt på samspill mellom regional industriell kompetanse, IKT og finansiell kompetanse Felles kompetanseforum mellom aktører fra ulike arenaer som er i fronten mht å utvikle og anvende sanntidsinformasjon til daglige beslutnings- og driftoperasjoner. Idéklekkeri fokusert på oppgaven å komme fram til hvordan digital infrastruktur, sanntidsinformasjon, samhandlingssystemer, prosedyrer og arbeidsprosesser kan konkretiseres i form av fullt integrerte operative modeller. Hav, kyst, fjord og pol Å mestre hav og vann har gjennom århundrer vært vårt fremste næringskort. Gripe initiativet og utvikle et vitenskapelig basert, og samtidig nærings- og forvaltningsmessig høyst relevant, nasjonalt fellesforum for avansert kunnskap om verdens hav-, kyst-, fjord- og polområder med hovedsete i Bergen. Samspill har snakket med en rekke personligheter som gir sin vurdering av hvilken region vi er i Den tannløse eller spenstige? Kilde: Bergenscenarier 2020, samlet rapport Fase 1 og Fase 2 6 SAMSPILL // 0211 SAMSPILL //

5 Arven etter BS2020 De synlige resultatene etter Bergenscenarier 2020 preger regionen vår. Det er opprettet samarbeidstiltak, nye organisasjoner, nye saker er på agendaen, og vi ser en langt mer visjonær og fremtidsrettet region. TEKST // atle kvamme Foto: Frost Studio I en oversikt på hvilke konkrete tiltak vil det alltid være høna og eggetdiskusjoner. Hva kom først, hvem tok initiativ, hvilke mødre og fedre står bak de ulike tiltakene, og hvem var driveren. Det har vi ikke lagt vekt på i denne oppsummeringen. Det viktigste var at noe skjedde, og vi har dristet oss til å lage en oppstilling på tiltak. Noe er basert på konkrete tilbakemeldinger fra deltakere i prosjektet, og noe via egne notater og observasjoner i Bergen Næringsråd. Tiltak som følge av BS 2020 og i prosjektets kjølvann: 1. Vil Vite-etableringen et ektefødd barn av 2020 som ga 100 mill kr til Bergen og et opplevelsessenter som samtidig fremmer realfagsinterssen. 2. BRB etableringen ektefødd barn som skal koordinere offentlig innsats for næringsutvikling 3. Energi og klima kom i fokus den internasjonale ETC-konferansen startet opp og løftet regionen, Bergen kommune fikk klimaplan og klimasjef 4. Årskonferansen 5+ i regi av Bergen Næringsråd. 5. Klimaforum ble opprettet og har 3-4 åpne møter hvert år 6. Strategisk Næringsplan for bergensregionen for første gang ble regionbegrepet brukt, næringspolitikk fikk økt oppmerksomhet, og barnehager, skole og kollektiv ble næringspolitiske satsingsfelt 7. Grow ble etablert en felles konferanse for nyskaping og innovasjon 8. Design Region Bergen ble etablert 9. NCE Subsea ble etablert 10. Senter for entreprenørskap og samlokalisering av gründere og aktive eiere på Marineholmen 11. Utvikling av Karrieresenteret og opprettelse av Trainee Vest 12. Økt samhandling mellom forskning/utdanning, næring og politikk (Triple Helix) 13. UH-Vest et samarbeid mellom høgskoler og universitet på Vestlandet 14. UiB med økt kontakt med næringslivet gjennom etablering av kompetanseklynger og ansatte med samfunnskontakt som ansvar 15. Bergen Marine Forskningsklynge ble etablert med UiB som drivkraft 16. Barnas Bergen et samarbeid mellom Fløibanen, Vil Vite og Vannkanten kom som et direkte resultat av BS Høgskolen i Bergen og næringslivet arbeider aktivt for sivilingeniørutdanning i Bergen 18. China Summit ble startet har årlige møtepunkter og delegasjoner. Har også medført samarbeidsavtale Dalian-Bergen 19. BRIK-landene ble plukket ut som regionens internasjonale satsingsland 20. Bergen fikk Confucius Center, som eneste i landet 21. Økt internasjonalt samarbeid gjennom Bergen Summer Research School 22. Opprettelse av rekrutteringssamarbeid for hele regionen med fylket, kommuner, næringsorganisasjoner, bedrifter og utdanningsinstitusjoner. 8 SAMSPILL // 0211 SAMSPILL //

6 lufthansa.com Et produkt fra Lufthansa. Næringsrådet som spydspiss BS 2020 har løftet regionen, satt fokus på langsiktig tenkning, og modernisert Bergen Næringsråd. Den region som tenker klart og langt, blir den framtidige vinneren. TEKST // atle kvamme - FOTO // martin halvorsen Det mener Harald Schjelderup, som i 3 år var daglig leder i Bergenscenarier 2020, og kom inn i prosjektets konkretiseringsfase. Han er klar på at prosjektet var en nødvendig øyeåpner for regiontankegang og langsiktighet. BS 2020 lykkes godt som en arena der man løftet systematisk og langsiktig. Det skapte nye begrep og ga en fellesskapsfølelse på tvers av organisasjoner, og effekten kan best oppsummeres slik: 1) Et felles begrepsapparat 2) Langsiktig tenkning 3) Regiontankegang i stedet for kommune 4) Samarbeid på tvers mellom offentlig, næringsliv og akademia. Hold langsiktighet på dagsorden Vi kan svartmale prosessen og finne elementer som ikke funket eller var optimale. Jeg mener det er viktig å holde høyt den langsiktige tenkningen som ble skapt gjennom prosessen, sier Schjelderup. I det daglige blir vi alle presset til å prestere på kort-kort sikt. Næringslivet måles gjennom kvartalsresultater. Politikere måles gjennom valg hvert 4.år. Men samtidig presser både media og samfunnet for øvrig oss alle til å prestere i nuet. Vi må klare å løfte blikket til å tenke langt, og til å tenke region. Den regionen som klarer å heve seg tenke klart og tenke lang blir den framtidige vinneren. Næringsrådet som spydspiss Det er viktig at Bergen Næringsråd beholder sin posisjon som spydspiss, og videreutvikler sin rolle. Næringsrådet er nok den enkeltaktør som har utviklet seg mest gjennom BS 2020-prosessen og nådd en ny dimensjon. Begreper som kollektivtrafikk, bybane, kultur, regionsamarbeid, internasjonalisering og energi/miljø er i dag synonymt med aktiviteten til næringsrådet. Den koplingsrolle som Bergen Næringsråd har satt seg i mellom disse feltene og næringslivet, er en viktig rolle for at regionen og dens store næringer skal utvikle seg. I 2030 har vi nådd langt Jeg tror at regionutviklingen vil fortsette og at samarbeidet langs vestlandskysten vil nå nye høyder. Min spådom for 2030 er: Vestlandet er en slagkraftig folkevalgt region Vestlandet er ett felles arbeidsmarked gjennom forbedret kommunikasjon Vestlandet har egen nyhetskanal med 24 t sendinger Vi har en tung internasjonal rolle innen miljø og energi Vi har direkte flyruter, på miljøvennlig drivstoff, til de asiatiske storbyene Nærheten til havet (med marin og maritim) er mer framtredende enn i dag med Forskningsmiljøene er blitt mer internasjonale, der oppdragsforskning er tett knytte mot næringslivets behov Vi har lykkes med klimasamarbeidet Med over 200 destinasjoner verden over er du alltid der dine forretninger gjøres. Vi yr deg dit jobben din fører deg, uansett hvor det er. Smidige forbindelser og høy punktlighet gjør at nettverket ditt kan fungere like godt som vårt. For mer informasjon kontakt ditt reisebyrå eller besøk lufthansa.com 10 SAMSPILL // 0211

7 Ka vil vi med bergen FOTO: MATS BACKER 25. MAI 8. JUNI 2011 Hogg krattskogen og forsèr vanngravene! -Bergenscenarier 2020 var unik ved at utviklete samarbeidsrelasjoner på tvers av bransjer og posisjoner, skapte et felles målbilde og arbeidet i samme retning. Nå trenger vi nye mål å strekke oss mot. TEKST //atle kvamme - FOTO // martin halvorsen Det sier Olav Munch, styreleder i Bergen Næringsråd under den store lanseringen av BS 2020 på Den Nasjonale Scene i 2003 med fullsatt sal og lange ventelister. -Da hadde vi brukt 1,5 år på å definere den spenstige regionen og intervjuet 500 personer. Gjennom denne prosessen nådde vi en stor del av målet allerede før vi var ferdig. Vi hadde fått til et unikt engasjement mellom for å samarbeide i hele region. Det skapte optimisme og framtidstro, sier Munch. Bergensregionen ble født -Det unike var at vi dro med alle de store bedriftene, utdanningsorganisasjonene og det offentlige med toppolitikere og byråkrater. Alle stilte med sine øverste ledere, og vi tenkte region, ikke bare Bergen. Plutselig forstod alle at vi er avhengig av hverandre, og begrepet bergensregionen gikk fra frase til et begrep med innhold. Samarbeidet gjorde et byks, og BRB dukket opp som en naturlig del av prosjektet. Alt henger sammen med alt -Det var også spennende at Bergen Næringsråd, som næringsorganisasjon, gikk i front og viste at ting henger sammen. Næringspolitisk hadde vi tidligere vært noe likegyldig til saker som kollektivtrafikk, barnehager og bomiljø. Nå så vi nødvendigheten av at de må skapes gode og helhetlige tilbud for familier for å tiltrekke seg spennende arbeidskraft og få dem til å bo her. Vi fikk også inn kultur som en integrert del av det vi skulle holde på med. Og ikke minst begynte næringslivet å kjempe for kollektivsatsning der vi før bare tenkte på parkeringsplasser. Og i neste runde var det helt naturlig at også klima fikk et løft med våre spenstige organisasjoner som Bjerknessenteret, Havforskningen og Storm. Blitt mye spenstigere -Jeg er svært optimistisk for hvor vi er i Bergensregionen vil ha tatt lange steg videre i en positiv utvikling. Prosessene med BS 2020 og 2+2 = 5+ har gjort oss betydelig sprekere. Vi har fått vist at vi har et unikt mangfold med mange bein å stå på. Dette må gi oss vår nye profil, der vi er i gang, men langt fra i mål. Vi må bli flinkere til å få mangfoldet til å blomstre gjennom målrettet markedsføring av alle våre kvaliteter. Må skape et nytt målbilde -Selv om vi har blitt spenstig, har det oppstått krattskog og vanngraver, og noen blir ruslende alt for lenge rundt i krattskogen uten å komme videre. Det er på tide å hogge krattskogen, bygge et nytt målbilde, og ta noen hovedgrep for å nå målene. Vi må unngå å gå oss vill i småsaker som fylkesmann, byggeregler, parkeringer eller havnediskusjoner. -Det er god dynamikk i næringslivet, og vi lar oss ikke stoppe av litt trege premisser. Vi er vant med å se langt fram, lage en strategi og gå så i riktig retning. Men vi vet også at det må gjøres på nytt med jevne mellomrom, for omgivelsene endrer seg. Derfor trenger vi kanskje nå å redefinere målet, både med de rette menneskene, skape eierskap, og starte veien mot 2030 eller PLANLEGGER DU KONFERANSE, ÅRSFEST, HYGGETUR, KICK OFF, STUDIETUR, JUBILEUM ELLER TEAMBUILDING? FESTSPILLENE I BERGEN HAR OVER 150 ARRANGEMENT SOM GIR OPPLEVELSER DET VIL SNAKKES OM LENGE GRUPPER OVER 10 PERSONER 10% GRUPPEBILLETTER KJØPES PÅ TLF ELLER SAMSPILL // 0211 SAMSPILL //

8 framtidsrettet. Nå tenker vi region, landsdekkende eller å konkurrere i verdensklasse, spesielt når vi er på utdannings- og universitetsnivå. Bergen, som mange andre, har vel vært seg selv nok. Vi ble hjulpet i gang til å tenke mer region og Vestland. Bergen har tradisjonelt vært opptatt av at byen var en filialby. Det har vi lagt bak oss. I dag ser vi stedet på de mulighetene og det gir oss å være nr 2-by i Norge. Vi har også sluttet å krangle med Stavanger og dyrker i stedet samarbeid på område etter område. Prosessene stoppet noe opp BS 2020 bidro også sterkt til at klima i sterk grad kom på agendaen Og i dag har vi utviklet oss til å bli en klimahovedstad i Norge som følge av de fremragende aktørene innen feltet som vi har her i byen. Da prosjektet skulle konkretiserer, mistet dessverre prosjektet noen av sine vyer, visjoner og gløden. Fra overordnede miljøperspektiv endte vi blant annet opp i en køprisdebatt. Dermed mistet vi litt av framtidstenkningen. Regiontanken mer viktig i 2030 Hva tror byrådslederen om 2030? Vil vi da ha tatt betydelig skritt? - Bergen har alle forutsetninger for en spenstig utvikling i årene som kommer, og preget at den raske utviklingen som skjer ellers i verden. Noen hovedtrekk kan jeg trekke frem: Infrastrukturen er helt forskjellig. Vi vil ha langt bedre veinett og banenett, og trolig hurtigtog til Oslo. Langs Vestlandet vil Kyststamveien være ferdig Kommunestrukturen vil ha endret seg. Det blir færre kommuner, uten av Bergen spiser nabokommuner. En del omegnskommuner vil nok ha slått seg sammen. Bergen vil være en strålende nr 2 by etter Oslo og med særegne og andre kvaliteter enn det en hovedstad er Vi har blitt mange flere, og det er bygget og investert mye for å mestre dette bomessig, arbeidsmessig og transportmessig. Vestlandet vil være en langt mer integrert region, trolig med ett arbeidsmarked. Kulturlivet vil ha styrket seg betraktelig, og der vi vil være sterk i forhold til Oslo. Næringslivet er det vanskeligere å forutse. Det vil være bransjer vi ikke kjenner til i dag. Vårt næringsliv vil være sterkt engasjert i Nord-Norge og i Nordområdene gjennom en forlengelse av olje- og gassaktiviteten fra vest til nord. Trenger arenaer ikke et nytt BS 2020 Vi trenger fortsatt nettverket, og bruker det regelmessig. Derfor vil det være behov for arenaer for samarbeid og samhandling. Og vi har fått en del virkemidler, som BRB, og som skal brukes for å nå våre mål. Derfor vil det ikke være behov for et nytt BS 2020, men stort behov for kontinuerlig å vurdere de om vi har de rette virkemidlene og hva som evt skal til for å skaffe dem. Gjorde noe med oss BS 2020 skapte en ny retorikk, det ga oss glød, og det skapte konkrete tiltak som fortsatt lever. Det utvidede perspektivet for regionens muligheter vil vi ta med oss inn i de neste 20 år, sier byrådsleder Monica Mæland. TEKST // atle kvamme - foto // bergen kommune fiber@bkk.no Bergenscenarier 2020 hadde sin oppstart omtrent samtidig som Monica Mæland sitt første byråd kom til makten. Bergen kommune var eier i prosjektet, og byrådsleder var ivrig deltaker gjennom hele prosessen, først ved Mæland selv og senere ved Henning Warloe under Mælands permisjon. -Begrepet 5+ ga oss en ny retorikk der vi så framover og tenkte utvikling og spenstighet. Å få kartlagt og oppdage alle mulighetene, ga oss optimisme og pågangsmot. Ikke minst skapte det en felles forståelse for hos alle parter for regionens utfordringer. Da vi sammen valgte å gå for 5+ i stedet for 3+ som utviklingsscenarie, ble også motarbeiderterskelen betydelig høyere. Alle skjerpet seg, og alle tok ansvar, og alle aksepterte at vi har et felles ansvar for å få utvikling i regionen. Også konkrete tiltak -Mest av alt endret prosjektet våre holdninger og vår måte å tenke på. Samtidig ser vi mange konkrete tiltak. Fra politisk side var kanskje det viktigste at en samlet region bidro til at vi fikk på plass en gave på 100 mill kr fra Hydro til VilVite. Uten felles løft hadde ikke dette komme på plass. Vi fikk også Business Region Bergen som en offentlig tilretteleggerfunksjon, og vi fikk kulturinstitusjoner som samlet seg og løftet i flokk. Fra lokalt til region og verdensklasse -Innholdet i våre samarbeidsfora har endret karakter i etterkant av BS Vi hadde fra før byrådsleders kontaktutvalg med representanter for utdanning og næringsliv, men vi fikk andre saker på agendaen. Vi har gått fra lokale, små saker til å tenke større og mer INTERNETT FRA BKK Hastighet - Stabilitet 14 SAMSPILL // 0211 SAMSPILL //

9 Må finne tilbake til entusiasmen -Bergenscenarier skapte enorm entusiasme, men etter stund forsvant luften ut av ballongen på en rekke områder, sier Bjart Nygaard i GC Rieber. TEKST // Martin larsen Hirth - foto // Sterk fylking GC Rieber var samarbeidspartner i Bergenscenarier GC Rieber Fondene støttet prosjektet finansielt. Det var en fantastisk bølge som ble bygget opp i startfasen med stor entusiasme i alle ledd. Gjennom deltakelse fra toppledere var ca arbeidsplasser representert i arbeidet, forteller Nygaard. Dessverre forsvant entusiasmen etter hvert som deltakerne kom lenger og lenger nede på rangstigen i de involverte bedriftene. Veldig personavhengig Nygaard er klar på at BS2020 var svært personavhengig. For å drive et slikt prosjekt må du finne personer som både skaper engasjement, har gjennomføringsevne og klarer å dra med seg fellesskapet. Innenfor noen bransjer ser jeg at de har klart det, men da for egen maskin og uten stor tilknytning til prosessene fra BS2020. Bergen hadde et unikt fortrinn med det engasjementet BS2020 skapte, men i dag er vi nok forbigått av andre byer. Jeg ser heller ingen umiddelbare kandidater til å dra dette i gang igjen. I stedet er vi opptatt med å krangle om småting som litteraturhus. Vi trenger nye løft! -Scenarietankegangen i Bergen Næringsråd løftet hele bergensregionen, ga oss nye begrep og felles mål. Regionen trenger å løftes igjen, og igjen, og vi må bli en tydeligere ja-region, mener styreleder Erik Bøckmann. «fremtidens helter skaper bærekraftige arbeidsplasser». «i BS2020 løftet vi i flokk. Nå kriger vi om detaljer.». Den blå byen I likhet med en rekke andre etterlyser Nygaard en større satsing på marin næring i fremtiden.-mitt håp har vært at Bergen kunne dyrke det marine og utnytte den kompetansen og stillingen vi allerede har. Men også her trengs det krefter som har evnen til å løfte i flokk. Av og til virker det som om det er mer interessant å krige med hverandre, og det er betimelig å spørre seg om det er behov for en felles fiende for å samle seg om et ensrettet mål? God dialog med kommunen Et av kjennetegnene ved den spenstige regionen er at etatsinteressene finner hverandre. Nygaard er positivt til rollen Bergen kommune har spilt i flere av de utviklingsprosessene som de siste årene er i gangsatt. Den politiske ledelsen har i mange tilfeller tatt initiativ, lagt til rette og vært en pådriver for i det stille å tilrettelegge for positive prosjekter for bysamfunnet. Det er imidlertid de ytre rammene som er utfordrende og lag på lag med forvaltningsnivå som gir en usikkerhet om hvem næringslivet egentlig skal forholde seg til. Evne til å tenke strategisk For å illustrere behovet for ledende personligheter med evne til å tenke langsiktig og strategisk viser Nygaard til Michael Krohn, grunnleggeren av Bergen Mekaniske Verksted (BMV) som også sto bak Det Bergenske Dampskipsselskap(BDS), Bergen Privatbank og Bergens Søforsikring. Da BMV ble grunnlagt uttalte Krohn: at det var et behov på denne siden av landet for et skipsverft, så da bygget vi det. Deler av BS2020 lykkes vi med, men det er personer av Krohns karakter med evne til å tenke langsiktig og utover sine egne behov som trengs for å fullføre en slik prosess fullt ut. TEKST // atle kvamme- foto // martin halvorsen -Det er ikke tvil om at prosessen med BS 2020 løftet hele regionen. Vi fikk en felles terminologi, felles oppgaver å løse og felles ansvar for næringsliv, det offentlige og akademia for å få det til. Ikke minst tror jeg Bergen lærte mye. Byen, som den store motoren, lærte å vise raushet og involvering i forhold til nabokommunene. Bergen kan aldri bli en urban by om vi ikke tar med oss våre naboer og deres kultur, natur og næringsliv. Fra vårt næringssynspunkt er det derfor spesielt gledelig at næringsforeningene i regionen også samlet seg og skapte Næringsalliansen. Fremtidens helter Jeg tror vi kommer til å lykkes og være den spenstige regionen om år. Vi er godt i gang, og har alt som skal til. Men det vil komme utfordringer hele tiden, og det er livsfarlig å slappe av og tro at ting går av seg selv. Kravene vil bli tøffere og tøffere. Jeg tror likevel at vi er i ferd meg å gjøre byen spennende for ungdommer, ikke minst gjennom kultursatsing og forhåpentligvis etter hvert et spennende sentrum. I vår videre vekst må vi ta utgangspunkt i de sterke næringsklynger og den kompetanse som vi har. Vi må bli flinkere til å kople dette opp mot forskning og de muligheter det gir. I dag er vi ikke gode nok på kommersialisering av gode ideer. Når havbruk er en viktig næring, og samtidig forurenser, hvorfor har for eksempel ikke noen knekket koden ved å flytte næringen på land til kontrollerbare omgivelser? Fra nei-nei-nei til ja,ja, ja -Jeg ønsker at fremtidens helter skal være de som skaper bærekraftige arbeidsplasser i stedet for bare ensidig fokus på penger. Vi har behov for å sette nye mål for regionen vår med klare bilder for hvor vi vil være i Alle er opptatt av hva vi skal leve av etter oljen, men vi må starte nå for å trekke opp de store linjene. Kort oppsummert vil vi se disse endringene fram mot 2030: Klima vil være en klar premiss for alle våre valg, og vi må utvikle regionen i tråd med dette. Her ligger ikke bare hindringer og utfordringer, men også nye spennende mulighetsområder. Vi må utvikle en velfungerende kollektivtrafikk for Bergen og omland. I Bergen sentrum vil det bli en betydelig fortetting. Vi vil fortsatt være best i Norge på energi, med hovedfokus på fornybare energikilder. Vi er blitt best i Norge på innovasjon og nyskaping, ikke bare innen energi, men også innenfor maritim og marin sektor. 16 SAMSPILL // 0211 SAMSPILL //

10 Viste et uforløst potensiale Bergenscenarier 2020 viste at det ikke er automatikk i at samfunnsutviklingen går i riktig retning. Prosjektet fikk tankeprosessene opp i dagen og tok tak i et uforløst potensiale i regionen som skapte interesse hos alle aktørene som deltok, sier administrerende direktør Stener Kvinnsland i Helse Bergen Haukeland Universitetssykehus. TEKST - foto // Martin halvorsen Et større bilde av folkehelseperspektivet De første fasene i prosjektet fikk oss i Helse Bergen til å reflektere bedre og mer over hva som påvirker folkehelsen, noe som var svært nyttig for vår organisasjon og ikke minst inspirerende for min egen del som leder, sier Kvinnsland. Folkehelsen handler hovedsakelig om tre ting: Risikoatferd, levekår og å håndtere sykdomspanorama. Bergenscenarier tegnet et tydeligere bilde av hvor stor innvirkning tiltak i samferdselssektoren og tiltak knyttet til samfunnssikkerhet for øvrig har på vår virksomhet, fortsetter han. Videre ble de andre deltakerne i prosjektet gjort oppmerksom på hva som spiller positivt inn på folkehelsen og vi fikk løftet et viktig fokus på konkurrerende virksomheter til det negative. Ta for eksempel satsingen på breddeidrett og aktivitetstilbud for ungdom, hvor Trond Mohn er gull verdt med sine bidrag til å forebygge og gi bedre folkehelse på sikt, sier Kvinnsland. Harmonisering mot sentrale myndigheter Bergenscenarier var med på å belyse hvordan sentrale aktører i bergensregionen effektivt kan forene krefter og harmonisere sine standpunkt overfor sentrale myndigheter. I så måte tror jeg prosessen har gitt en effekt i å motvirke uhensiktsmessig fragmentering, fortsetter han. Bidragsyter til innovasjon En direkte konsekvens av Bergenscenarier var at vi i Helse Bergen ble oss selv mer bevisst på å bli en tydeligere aktør i det helhetlige folkehelseperspektivet der vi erkjenner vår rolle som kunnskapsformidler for å bidra til innovasjon og næringsutvikling innen relevante områder knyttet til vår virksomhe. I kjølvannet av Bergenscenarier merkes en økende oppstartsiver gjennom Bergen Teknologioverføring (BTO). Et konkret resultat er initiativet fra Høgskolen i Bergen med fokus på en egen helseklynge som ser ut til å kunne bli en spennende realitet, sier Kvinnsland. Må ta tak i demografiutfordringen De demografiske endringene med en kommende eldrebølge og behovet for tilstrekkelig og riktig kompetanse skyller om ikke lenge også inn over bergensregionen. Denne utfordringen ble for lite understreket i scenarioprosjektet og må tas fatt i. Skal vi møte 2020 som den spenstige regionen har vi en formidabel felles innsats å gjøre for å sikre tilgangen på en differensiert kompetanse understøttet av den teknologien som vil være tilgjengelig fremover, legger han til. Tøffe prioriteringer i vente Fremtiden bringer store prioriteringsutfordringer for vår sektor. Vi vil ikke ha råd til å gjennomføre alt som vil være mulig innen helsevesenet. Jeg antar at vi vil se enda flere tilfeller av vanskelige politiske valg knyttet til spørsmål om hvorvidt man skal bruke betydelige midler for å kurere enkeltpersoner mot det å bidra til bedre helse for folk flest, sier Kvinnsland. Klimabetydningen for folkehelsen Bergscenarier satte et tydelig fokus på klimautfordringene for bergensregionen. Endring i klima bidrar til mange relevante forhold for folkehelsen. Det kan komme endringer i infeksjonssykdommer, noe som vil ha betydning for vår virksomhet, sier Kvinnsland. Utviklingen med ekstremvær med ras, flom og skred synliggjør viktigheten av et økt fokus på sikkerhets- og risikoanalyser. Aktørene fra Bergenscenarier må fortsette den gode dialogen for å optimalisere beredskapsapparatet det vil være behov for fremover, avslutter Kvinnsland. 18 SAMSPILL // 0211 SAMSPILL //

11 Ka vil vi med bergen Viktig vekkelsesfase - Bergenscenarier 2020 var en klassisk vekkelsesprosess som skapte en begeistring hos deltakerne. Dette har vært svært verdifullt for den videre utviklingen av Bergen, mener tidligere redaktør i Bergensavisen (BA) Olav Terje Bergo. TEKST - foto // Martin halvorsen Bergen Tomteselskap Bygget på den gode bergensdialogen Bergen er så liten at vi har alltid snakket sammen, og det er en kvalitet vi fikk spilt videre på i de første fasene i Bergenscenarier, sier Bergo.- Det oppstår stadig behov for nye nettverk og strukturer for samarbeid som er gode nok for å oppnå ønskede synergier. BS2020 fremstod for meg som en fornuftig nettverksarena som dekket et etterlengtet behov, og jeg hadde stort personlig utbytte av prosjektet gjennom de tankeprosessene som stod på agendaen. Som medieaktør ble vi også enda bedre kjent med næringslivet, sier Bergo. Fase 3 for ambisiøs I ettertid kan det nok sies at vi burde ha fokusert ytterligere på en praktisk jordnær ambisjon da Bergenscenarier 2020s visjon ble redefinert på et strategimøte på Voss. Men alt i alt var det fornuftig å ta steget videre inn i prosjektets fase 3, sier Bergo. I prosjektets tredje fase kom konkurranseforhold og politisk uenighet mellom de ulike aktørene til syne. Det har nok skjedd mye i virksomheten til de respektive aktørene på bakgrunn av prosjektets første to faser uten at vi har noen full oversikt over dette. Jeg tror også de første fasene har bragt noe til langt flere utover den kretsen som var direkte knyttet til Bergenscenarier, og dette er en investering vi på sikt får igjen for, mener Bergo. Økt forståelse for helhetsbildet poltikk - næringsliv Bergenscenarier skapte en koblingsarena mellom næringsliv og politiske miljø som førte til en større gjensidig forståelse og respekt mellom disse, mener Bergo. Politikken som på mange måter levde sitt eget liv, ble realitetsorientert i forhold til næringslivets behov, samtidig som at næringslivet syntes å få en dypere innsikt i politikkens kompleksitet og de folkevalgtes rolle. Tenkemåten i Bergen Næringsråd er nok utviklet i betydelig grad som følge av prosjektet. Næringsrådet er ikke lenger opphengt i mindre enkeltsaker som parkeringsplasser i sentrum, men fokuserer nå på en større helhet der behovet for et velfungerende samfunn på alle måter er viktig for at også næringslivet skal ha gode levevilkår, sier Bergo. BA styrket lokal forankring Vi hadde allerede satt i gang en strategiprosess i BA med satsing på Bergen før Bergenscenarier, men prosjektet gav en forsterkning på de prosessene som allerede var i gang og ledet til enkelte justeringer i BA, sier Bergo. Betydningen av å være lokalt forankret gjorde seg sterkt gjeldende, og det var på denne tiden vi fikk inn Sparebanken Vest og Frank Mohn som eiere. Samtidig ble vi nok bedre på lokaldekning rent redaksjonelt, sier Bergo. Næringslivet må bli synlig på den politiske arena -Skal vi nå målet om den spenstige regionen må de sentrale næringene innenfor media-, energi- og finanssektoren ta et større ansvar på den politiske arenaen og sette dagsorden for næringspolitiske saker, ifølge Bergo. Jo sterkere vi blir på disse arenaene, jo mer interessante blir vi for politikerne, ikke minst nasjonalt. Næringslivet må aktivt skape omgivelser som utfordrer politikerne og som politikerne kontinuerlig må spille mot, fortsetter han Kompromisse oss til spenstighet Vi må vokte oss for å operere på en Bergen-øy på Vestlandet, for da vil vi ikke oppnå de gode synergiene som Bergenscenarier skisserer, sier Bergo. Hele landsdelen med Bergen og Stavanger i spissen må med for å utfordre en selvsentrert hovedstadsregion. Da må vi samkjøre oss i forhold til om det gjelder Intercity-forbindelse, kyststamveg eller satsinger i helsesektoren, før vi henvender oss til sentralmakten. På samme måte som vi i Bergen må være villige til å dele med hele Vestlandet, må Oslo gjøre noe med sin egen vilje til å dele med resten av landet. Norge er tjent med at Bergen er en sterk og konstruktiv utfordrer av hovedstaden, på vegne av resten av landet. Tiltak som utflytting av Konkurransetilsynet og en rekke andre statlige tilsyn fra Oslo var forbilledlig, og kan følges opp. Tilsynene har vært med å skape et mer mangfoldig arbeidsliv der de kom, ikke minst her i Bergen. Det kan lede til en bedre balansert nasjonal utvikling, et mer attraktivt arbeidsliv med større kompetansebredde, med nye impulser til innovasjon i både eksisterende og nye virksomheter, avslutter Bergo. 20 SAMSPILL // 0211 SAMSPILL //

12 Et tøffere næringsråd Den spenstige regionen Bergen Scenariene 2020 hadde som mål at bergensregionen skulle utvikle seg i retning mot den spenstige region. Hvor er vi i dag, er samarbeidet og forståelsen mellom samfunnsaktørene bra nok? Tenker vi langsiktig nok og er fokuset på rett sted for at vi innen de neste årene skal oppnå målet om å bli den spenstige region? Erik Bøckmann går av som leder av Bergen Næringsråd på årsmøtet i slutten av april. -Vi må bli tøffere mot det offentlige når de ikke leverer, mener Bøckmann. TEKST // Atle Kvamme - foto // Martin halvorsen Det har vært en reise med gode minner der svært mye har skjedd. Jeg har fått sitte tett på prosessene som pågår i vår region, både når det gjelder de politiske organer, byråkrati, forskning/utdanning og langt inn i de mange samspillarenaer som Bergen Næringsråd har fått i gang. Jeg vil berømme alle for å stille opp på en forbilledlig måte og arbeide for en spenstigere region. Det er stor kunnskap om og, forståelse for, de utfordringer regionen har og hva vi sammen bør arbeide for. Imidlertid er det urovekkende at samhandlingen mellom de offentlige organer seg i mellom ikke er god nok. Vi ser manglende samspill på kollektivsiden, i veisaker og i arealdisponering. Politikk og byråkrati har ikke klart å samkjøre lagdelene. Dette gir uforutsigbare rammebetingelser for næringslivet. Utenfra kan det virke som om de mangler det både verktøy og en verktøykasse. Kort oppsummert: Kommunene overprøves på de minste saker. Fylkeskommunen synes å være i ferd med å utvikle seg til en utydelig massodont som ingen får helt tak på. Byråkratiet kjører sitt eget løp, og har mange baller i luften, men tilsynelatende uten gjennomføringsevne. Det er på tide at kommunene får mer makt, og fylkene får ansvar for hele landsdeler. Et samlet Vestland ville gitt landsdelen mer trykk og gjennomføringsevne for viktige prosjekter. Staten er ikke bedre. Master i Hardanger, veier på vent, ubåt på bunn og tvilsom månelanding. Alle er eksempler på beslutninger gjennom vi vet best holdning. Mitt råd er derfor at næringslivet og Bergen Næringsråd må holde trykket, og øke det. Vi må bli tydeligere bestillere til hva vi forventer av våre politikere og byråkrater. Vi får de politikere vi fortjener, og derfor må vi høyere opp på banen, fronte sakene, og bruke mulighetene. Bergen Næringsråd kan blir tøffere i dialogen mot alle som ikke bidrar til at samfunn og næringsliv utvikler seg. Det er vår rolle, og den blir bedre med gode innspill fra medlemmene, avslutter Erik Bøckmann. «Vi skal inn i en ny alder hvor miljøvennlig og fornybar energi kommer til å ta mer plass». Arild Nøttvedt «Bergen er en by for samarbeid». Agnete Haaland «Omlandet trenger Bergen og Bergen trenger omlandet». «Fremtidig verdiskaping kommer innenfra». Terje Søviknes Camilla Grieg 22 SAMSPILL // 0211 SAMSPILL //

13 TEKST // Kristian Sonnenberg Arvid Nøttvedt Terje Søviknes Det er i dag er en betydelig forståelse blant aktørene i næringslivet om at forskning og utdanning er viktig, men vi har mer å gå på. Om 20 år bør vi være en region hvor kompetansesektor, næringsliv og myndigheter spiller veldig tett sammen, både med hverandre og med andre regioner og internasjonale aktører. Jeg er sikker på at vi har kommet nærmere dette tette samarbeidet om 20 år, men om vi er i mål - tja! Når det gjelder scenarienes mål om økt samarbeid og økt forståelse mellom aktører, føler jeg vi har lyktes. Vi har blitt mye flinkere til å kommunisere på tvers av kommuner. Det har vært perioder hvor det ikke har vært dialog i det hele tatt, men nå har vi fått bedre møteplasser. Jeg synes vi har klart å komme til forståelsen av at omlandet trenger Bergen og Bergen trenger omlandet, der har scenariene vært suksessfulle. Næringslivet må ta innover seg hvilke ressurser som finnes i kompetansesektoren, her finnes det studenter og ansatte ved læringssteder for høyere utdanning. I tillegg til å bevare breddeuniversitetet, må vi satse litt ekstra på noen områder. All forskning viser at det i et land som Norge er svært vanskelig å skape nye næringer med mange arbeidsplasser hvor vi ikke har noen naturgitte fortrinn, som for eksempel innenfor bioteknologi og IKT. Her i regionen bør vi derfor satse innenfor næringer vi allerede er gode. Vi bør videreutvikle olje og gass, maritim og marine næringer, men også satse på fornybar energi hvor jeg mener vi har et fortrinn. Vi er i en historisk viktig omveltning fra fossil energi til fornybar energi. Ved amerikanske Massachusetts Institute of Technology (MIT), en av verdens største kunnskapsinstitusjoner, har man gjennom MIT Energy Initiative sett på hvordan MIT som en viktig nasjonal institusjon kan og bør forholde seg i forhold til denne store transformasjonsprosessen. Dette er en tanke vi burde være opptatt av også her i Bergen - hva skjer i overgangen til et fornybar samfunn og hvilke muligheter kan det gi for vår region? Husk at Bergen var en av tre kandidater som kjempet om å bli Norges oljehovedstad for 40 år siden. Stavanger-regionen var imidlertid betydelig mer strategiske og politisk forberedt. Gjennom bedring av infrastruktur, tilrettelegging av næringsarealer og boligutbygging klarte de å tiltrekke en hel industri. Nå er vi i en ny prosess, vi skal inn i en ny alder hvor miljøvennlig og fornybar energi kommer til å ta mer plass. Hvilken posisjon regionen vår skal få, blir et resultat av strategiske valg i skjæringspunktet mellom kompetanseaktører, næringsliv og myndigheter. Om 20 år håper og tror jeg vi er bedre på samordnet areal- og transportplanlegging. Dette gjelder både næringsarealer og private arealer. Jeg vil tro at vi er færre kommuner og at samarbeidet mellom kommunene har blitt enda bedre. Vi er allerede på vei med opprettelsen av Bergensalliansen som skal være en strategisk møteplass mellom kommunene i området. Formålet er å stå sammen og komme i forkant av de formelle prosessene. Slik kan vi unngå by mot omland, slik som i saken rundt Sotra-brua. Personlig ønsker jeg et økt fokus på samferdsel. Vi må innse at vi har noen store problemer i regionen som vi må løse, dette går både på veinettet de øvrige transportformene. Jeg er også opptatt av at vi skal skaffe til veie tilstrekkelig areal til næringslivet. I et langsiktig perspektiv har vi alt for lite næringsareal. Vi må få frem en forståelse for at næringsliv er viktig, både i Bergen og regionen. En nøkkel er å få frem en JA-holdning i alle deler av forvaltningen, både hos kommuner og fylkesmann. Agnete Haaland Camilla Grieg Christiekonferansen viser at Universitet tar samhandling mellom næringsliv og forskning/utdanning på alvor. Jeg mener at Bergen har en fordel som ingen andre norske byer har: Vi er vendt mot Europa, dette har naturlige, historiske røtter tilbake til hansatiden. Alle andre ser på oss bergensere som selvsentrerte, og det er vi selvfølgelig også, men vi ser også ut og byr på oss selv. Dette håper jeg bare blir enda bedre i årene som kommer, i form av impulser gjennom nye landsmenn og at folk reiser mer. Bergen er en by for samarbeid, og jeg er overbevist om at det vil vi være enda bedre på i Vi i Den nasjonale Scene skal gjøre vår bit, vi har allerede hatt uformelle møter med Bergen Filharmoniske Orkester, Den Nye Opera og Festspillene. Det er lite sannsynlig at vi får økt de tilskuddene vi har i dag, samarbeid kan være en nøkkel til å få produsert enda mer kultur for pengene. Fokuset er å skape teater av høyest mulig kvalitet. Hva folk regner som kvalitet om 20 år vet jeg ikke, men håndverk og formidlerevne vil alltid være viktig i teater. Vi trenger modige satsninger. Kulturlivet er med på å fornye regionen, og det skal jeg ta min del av ansvaret for at det gjør. Jeg mener at regjeringen bør endre fokus i jordbrukspolitikken. Det er tragisk med alle smågårdene som blir lagt ned i Hordaland og Vestlandet og, vi mister noe av vårt kulturelle særpreg. Jeg er forkjemper av både å bevare kulturlandskapet og at vi skal kunne spise kortreist mat. Norge er blitt gjengrodd bl.a. som følge av granskogplantingen på 60- og 70-tallet. Det er mye viktigere å få til et renseanlegg på Mongstad enn å plante skog. Et fungerende renseanlegg vil være den beste stilførselen til regionen dersom bærekraftig utvikling er målet. Med bakteppe fra shipping, mener jeg vi er for små til å begrense fokuset til kun vår region. Vi er et lite land i en global næring som må samle våre ressurser. Det er derfor viktig, spesielt innenfor denne næring, å samles om felles saker på tvers av regioner dersom vi skal få ting til. Når det er sagt, skjer det stadig vekst og nyskapning i de miljøene vi har i regionen. Fremtidig verdiskapning kommer innenfra, og jo større kunnskapsmiljø vi har, jo bedre. Vi er avhengige av å videreutvikle infrastruktur, attraktive levevilkår, samt å synliggjøre verdiskapningen i regionen for å tiltrekke oss den beste kompetansen. De akademiske miljøene bør ha enda større fokus på praktisk forskning og samarbeid med næringslivet. De er etter min mening alt for små til å sitte på hver sin tue. Når det gjelder fremtiden så blir jeg mer og mer ydmyk med alderen. Det er umulig å gi et klart svar på hvor vi er om 20 år. Men vi har store ambisjoner om hvordan vi skal videreutvikle vår næring. Det er viktig å rekruttere ny og god kompetanse og sørge for bredde innenfor næringen. Jeg tror også turistnæringen, som allerede har vært veldig flinke, kommer til å bli enda viktigere fremover. De har et fantastisk produkt å selge, og bidrar blant annet til at Bergen er en av Nord-Europas mest besøkte cruisehavner. Personlig synes jeg det er litt for lite konstruktiv dialog mellom næringsliv og myndigheter. Det kommer stadig økende krav, reguleringer og begrensninger. Vi har alle en del utfordringer lokalt blant annet i forhold til infrastruktur. Jeg tror det hadde vært positivt om vi hadde hatt en åpnere dialog om disse spørsmålene. Gjennom dialog kan vi bidra til å øke myndighetenes forståelse om hva det innebærer å drive forretning i vår region. 24 SAMSPILL // 0211 SAMSPILL //

14 GJESTESKRIBENT Internasjonal utvikling i BS2020s ånd Pål Lorentzen, Partner thommesen, tidl. styreleder i bs2020, styreleder norsk klimastiftelse. Det Norske Veritas spår verdensutviklingen frem mot 2020 og viser at BS2020 på mange områder var forut for sin tid. TEKST // MARTIN LARSEN HIRTH - FOTO // atle kvamme Norges eksportfylke Bergen har en internasjonal legning. Lang bakgrunn fra internasjonal handel har satt tydelige spor og en fersk medlemsundersøkelse i Bergen Næringsråd viser at over halvparten av næringslivet har aktivitet på det internasjonale markedet. I 1999 ble det eksportert tradisjonelle varer for 19.6 milliarder kroner, mens tilsvarende tall ti år senere var 47.7 milliarder kroner. For hele tiårsperioden gir det en økning i eksportverdi på 143 prosent. Siden 2000 har Hordaland vært landets største eksportfylke. Men finanskrisen viser også hvor lunefullt det internasjonale markedet kan være. Syv internasjonale trender Det Norske Veritas offentliggjorde tidlig i mars rapporten Technology Outlook 2020, hvor selskapet peker på syv megatrender som vil påvirke verdenen og industrien i årene fremover. Selv innenfor dette begrensede tidsrommet på ni år, spør DNV store endringer i hvordan verden vil se ut. De største endringene kommer innenfor felt som Bergenscenarier 2020 utpekte som viktige innsatsområder. BRIK-landene fortsatt i fokus I likhet med bergensregionen lokalt, er befolkningsveksten betydelig også internasjonalt. Innen 2020 passerer jorden 7.5 milliarder mennesker og prosesser som eldrebølge og urbanisering fortsetter med større styrke. Det økte befolkningstallet vil også presse naturens ressurser til det ytterste, skriver Veritas i rapporten. Regionen har lenge hatt et dedikert fokus på samarbeid og utvikling med BRIK-landene. I følge estimat fra Goldman og Sachs vil disse landene fortsette veksten. Mens Asia i dag står for rundt en fjerdedel av den globale middelklassen, vil andelen trolig stige opp mot 50 prosent i løpet av de neste ni årene. Klima og fornybar energi To områder som næringslivet allerede har høyt på dagsorden er klimaendringer og energi. Det neste tiåret kan bli avgjørende for hvilke omfang klimaendringene vil få og hvilke utfordringer det på lang sikt vil medføre næringslivet og samfunnet for øvrig. Tett sammenbundet med klimaendringene er overgangen til fornybar energi. Veritas tror at innen 2020 vil åtte prosent av verdens energiforbruk stamme fra vindkraft. Flere av de største økonomiene i verden mobiliserer nå store satsinger innenfor vindkraft og den lokale vindklyngen i bergensregionen er i ferd med å posisjonere seg. På vei mot 2020 må vi ta hensyn både til de lokale utfordringene, men også se vår plass i et større verdensbilde. For å gå videre fremover er det nødvendig å ta med alle erfaringer man har. BELLEVUE KVALITETSMAT DER DU ER CATERING Vår catering er basert på vår kompetanse. Vi leverer, kokkelerer og serverer varm mat kommer med kokk som standard en kvalitetsstandard! Med utgangspunkt i våre tre restauranter kan vi tilby deg et utvalg som gir det lille ekstra, til nettopp din anledning. Inklusive er en kvalitet og service som ligger svært nær opplevelsen av det et besøk på en av våre restauranter ville være. BOOKING@BELLEVUE.NO TELEFON artgarden Behov for endringsagenter Skal visjonene bak Bergensscenarier 2020 bli en realitet, trenger Bergen mange endringsagenter. Hovedutfordringene er ikke ytre motkrefter, men tilvante tankemønstre i egne hoder. Betydningen av Bergensscenarier 2020 ligger etter min oppfatning på flere plan: Det ble utviklet en fruktbar metodikk hvor man identifiserte faktorer som kan gi vekstimpulser innenfor en bransje, en samfunnssektor eller en region. Evne og vilje til samarbeid/samhandling ble utpekt som viktige suksessfaktorer i prosjektsammenheng. Ved en nærmest enstemmig tilslutning til scenarie-arbeidets konklusjoner, ble evnen og viljen til samarbeid/samhandling også løftet opp som en sentral verdi. I en by hvor intern konkurranse, revirtenkning, uenighet, personkonflikter og mistenkeliggjøring har hatt godt fotfeste (2 + 2 = 3-) har Bergensscenarier 2020 representert en positiv kraft. Det har blitt enklere å få forståelse for prosesser basert på samarbeid, samtidig som bruk av samarbeidsperspektivet har åpnet for nye svar og muligheter når det gjelder felles utfordringer. Jeg tror at mange av dem som satte seg inn i metodikk og tenkning rundt Bergensscenarier 2020 har hatt glede av dette på veien videre. La meg nevne følgende eksempler: KULTURLIVET Den Nye Opera, den eneste profesjonelle opera i Norge utenfor Oslo, så dagens lys i Den er basert på et institusjonelt samarbeid mellom Bergen Filharmoniske Orkester, Festspillene i Bergen, Den Nationale Scene og Grieghallen. Institusjonen representerer en nyskapning i Norge, ved at den søker å utnytte eksisterende infrastruktur innenfor de fire samarbeidende institusjoner. I dag har Den Nye Opera også et utstrakt samarbeid med en lang rekke øvrige lokale institusjoner og krefter i Bergen. Den Nye Opera har allerede blitt en viktig institusjon, ikke bare for byen, men også for landet. Å tilpasse eksisterende infrastruktur for å gi rom for den knoppskyting Den Nye Opera representerer, har vært krevende for de institusjoner det gjelder. Potensialet er enda ikke fullt utnyttet, men uten en sterk vilje til samarbeid og til individuelle innrømmelser, ville ikke nyskapingen sett dagens lys. I 2010 besluttet 10 av de profesjonelle kunst- og kulturinstitusjonene i Bergen å igangsette pilotprosjektet Kultur Vest AS, et institusjonelt samarbeid med sikte på å styrke og utvikle kompetansen innenfor den enkelte institusjon, og å utvikle ny felles infrastruktur. Flere andre institusjoner i regionen er nå på vei inn i dette samarbeidet. Etableringen av Kultur Vest AS bygger på en erkjennelse av at kulturaktørene i regionen må være enige, kunne prioritere og løfte i flokk for at Bergensregionen og Vestlandet skal beholde og utvikle sin viktige posisjon som kulturregion innenfor en nasjon som er den mest sentralstyrte i Europa. Fremtiden vil vise om Kultur Vest AS vil lykkes. Det utvikles for tiden infrastrukturprosjekter i en størrelsesorden på 1,5 mrd kroner. Hvordan realisere disse? Den kritiske suksessfaktor vil være evnen til å foreta felles prioriteringer og samordne innsatsen. NÆRINGSLIV, FORSKNING MV. Bergen og vestlandsregionen har en lang rekke viktige aktører og kunnskapsmiljøer innenfor nærings- og samfunnsliv. Det er en utstrakt oppfatning at kunnskapsmiljøene her vest ikke har nådd frem til beslutningstakerne i hovedstaden i alle viktige spørsmål, bl.a. teknologiutvikling og rammebetingelser for forskning og næringsliv. Norsk Klimastiftelse så dagens lys i 2010 med formål å arbeide for viktige klima- og miljøspørsmål. Det er gjennom utviklingen av ny teknologi at klimaet kan reddes. Stiftelsen vil arbeid i grensesnittet mellom næringsliv/forskning og politiske myndigheter. Følgende institusjoner vil arbeide i nettverk med stiftelsen og er representert i stiftelsens råd: Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole, Nansensenteret, Chr. Michelsens Research AS, Bjerknessamarbeidet v/uni Research, NTNU/ Sintef Energi, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Norges Naturvernforbund, EnergiRike, GC Rieber Fondene, Biskopen i Bjørgvin og Bergen Næringsråd. Stiftelsen må ses som en videreføring av de initiativ Bergen Næringsråd og Sparebanken Vest tidligere har tatt innenfor klima-, energi- og teknologisektoren. Forutsetningen for å lykkes, er å få de ulike miljøene til å trekke sammen. Norsk Klimastiftelse er et pilotprosjekt som skal evalueres ved utgangen av SAMSPILL // 0211 SAMSPILL //

15 AKTUELT AKTUELT Bergen Offshore Week Ressursgruppe Olje og Gass har tatt et initiativ for å samle regionens messer og konferanser innenfor olje- og gassnæringen. I dag er syv ulike messer og konferanser spredd utover året, og vi ønsker å samle flest mulig av dem innenfor en og samme uke, uten at det går ut over deres egenart og identitet. Responsen så langt har vært udelt positiv fra bedriftene, interesseorganisasjoner og politisk hold. -Vi er overbevist om at alle parter vil tjene på et arrangement av denne størrelse, at det vil tjene næringen og i tillegg gi positive ringvirkninger i regionen (5+). Ved å samle alt i en uke kan vi skape noe unikt og fremtidsrettet, Vardekonto selvbetjent lønnskonto som gjør det enkelt å bli gebyrfri uten forpliktende kundeprogram! T: samtidig som vi står bedre rustet til å tiltrekke oss nasjonale og internasjonale aktører. Bedriftene, politikerne, organisasjoner og media vil gi et slikt arrangement stor oppmerksomhet, og det vil bidra til å synliggjøre bransjen for studenter og de som står foran sitt yrkesvalg sier Gert Chr. Strindberg, leder for ressursgruppe Olje og Gass. Foto: Statoil Bergen Næringsråd har gjennomført et møte med messe- og konferanseeierne og det er i fellesskap satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere mulighetene videre. Bildetekst? Ønsker større synergieffekt Bergen Næringsråd inviterte 10.mars ressursgruppemedlemmer og nye medlemmer til informasjonskveld i Grand Selskapslokaler. Formålet for kvelden var å informere alle om den mangfoldige aktiviteten Bergen Næringsråd har, og å få innspill til hvordan vi kan bli bedre som organisasjon. Speedpresentasjoner Med 14 ressursgrupper kan det være utfordrende for nye medlemmer å holde seg oppdatert på hva de ulike gruppene arbeider med. Det var derfor lagt opp til speedpresentasjoner på fem minutter om hver gruppe. Med et overraskende høyt presisjonsnivå klart de aller fleste å holde seg innenfor Velkommen til årets Kinakonferanse 20. mai i Bergen Kinas nye 5-årsplan og betydningen av denne globalt, for Kina og for Norge. 20. mai inviterer Bergen Næringsråd og Business Region Bergen til ny Kinakonferanse. Kina er en stadig viktigere handelspartner for vår region, og årets konferanse bygger videre på de tidligere års China Summits, og fjorårets store delegasjonsreise til Kina. Konferansen vil i år ta utgangspunkt i Kinas nye 5-årsplan og betydningen av denne globalt, for Kina og for Norge. Konferansen vil også ha fokus på forretningsmuligheter mellom Bergen og vår samarbeidsby Dalian. En by med sterke næringsklynger som speiler vår region godt og som gir muligheter både innefor næring, forskning og utdanning. tidsrammen og dermed unngå gongongen i form av en kornettspillende Torbjørn Torsvik, viseadministrerende direktør i Bergen Næringsråd. Givende gruppearbeid Alle deltakerne ble utfordret til å komme med forbedringstips til hvordan ressursgruppene og Bergen Næringsråd kan bli enda bedre. Et gjennomgående tema var å skape større synergieffekter på tvers av ressursgruppene. Administrasjonen ble også utfordret på alders- og kjønnssammensetning i ressursgruppe. Men mest av alt, gav innspillene en bekreftelse av våre strategiske toppsaker. 19. mai vil det være et kveldsarrangement for alle deltakere, mens selve konferansen foregår påfølgende dag. Begge deler vil finne sted i Grand Selskapslokaler på Ole Bulls plass. Dersom du har spørsmål, ta kontakt med Ingrid Jæger ingrid@brb.no 28 SAMSPILL // 0211 SAMSPILL //

16 AKTUELT EIENDOMSMEGLER VEST FRENDE FORSIKRING NORNE SECURITIES BRAGE FINANS KYTE NÆRINGSMEGLING Ønsker du en lokal storbank som evner å videreutvikle bedriften din sammen med deg? Taper milliarder på kø Næringslivet står i kø Hei! Jeg heter Hildegunn Lønningdal og er bedrifts rådgiver i Sparebanken Vest. Jeg er utdannet sivil økonom og har lang erfaring som rådgiver mot næringslivet i Bergen. Spesielt kjenner jeg eiendomsbransjen i byen. Som rådgiver er jeg alltid tilgjengelig for mine kunder. Jeg har et sterkt personlig engasjement, og er opptatt av å finne gode og helhetlige løsninger. For våre kunder er vi mer enn en hverdagsbank. Vi er ett finanshus der bedrifter over hele Vestlandet benytter våre tjenester innen forsikringsløsninger, pensjon, finansiering, leasing, verdipapirhandel og næringsmegling. Slik er vi tettere på de viktige beslutningene. Tettere på den løpende forretningsutviklingen. Slik skal vi sammen finne de beste løsningene for din bedrift. Bergen Næringsråd har i samarbeid med næringsforeningene i Kristiansand, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim gjennomført en stor valgundersøkelse i forkant av kommune- og fylkestingsvalget i høst. I undersøkelsen kommer det tydelig frem at næringslivet i hele landet har store utfordringer knyttet til transport og infrastruktur. Nesten halvparten av næringslivet har lidd økonomiske tap som følge av redusert fremkommelighet. Taper milliarder årlig Undersøkelsen viser at av dem som lider økonomiske tap, har en tredjedel tapt over to timer i kø. Med en timepris på 550 kr tilsier det at næringslivet i byene utenfor Oslo taper over ti milliarder kroner i året. Disse tallene viser at vi er i ferd med å få en infrastruktur som på ingen måte er bærekraftig for hverken næringslivet eller samfunnet generelt, sier adm.direktør Marit Warncke. Ønsker forvaltningsreform og langsiktighet Hovedfunnene viser at det er sterke meninger rundt dagens kommune- og fylkeskommunale struktur. 95 prosent vil ha en ny kommunestruktur og 3 av 5 er tilhenger av tvungen kommunesammenslåing. Enda tydeligere resultat er det i forhold til fylkeskommunen. 86 prosent av dem som svarte ønsker fylkeskommunen enten nedlagt eller slått sammen i større regioner, sier Warncke. Næringslivet er lei av politisk vingling og krever handling og langsiktige rammebetingelser for sin virksomhet. Forutsigbarhet scorer høyt i både et kort- og langsiktig perspektiv. Det gjenspeiles også i vurdering av forvaltningsnivåene. Jeg håper du og din bedrift vil benytte deg av min kompetanse og erfaring. Du når meg på eller hildegunn.lonningdal@spv.no Hildegunn Lønningdal Senior bedriftsrådgiver satser på Vestlandet 30 SAMSPILL // 0211

17 AKTUELT Oj, oj, Ojo så glad vi skal bli... UiB vil ned fra Høyden og ut i samfunnet. Universitetet vurderer seg selv -Vi ønsker å finne ut hva som er den reelle kompetansen som ønskes i næringslivet i et lengre perspektiv, sier viserektor for utdanning Kuvvet Atakan TEKST // martin larsen hirth - Foto // Thor Brødreskift, UiB Bredt kildeomfang Kompetanse 2020 er en studie av arbeidsmarkedet for kandidater fra Universitetet i Bergen, og er utført av det bergenske konsulentselskapet ideas2evidence. I tillegg til å bruke tidligere statistikk fra Karrieresenteret og NIFU, er det gjennomført store spørreundersøkelser blant næringslivet og ansatte ved UiB, samt personlige intervju med arbeidsgivere og alumnus. Rapporten gir et bilde av hva det er vi produserer på universitetet i forhold til forventningen, hvordan dette oppfattes i arbeidslivet og hvordan våre egne ansatte oppfatter dette, sier Atakan. Lite kunnskapsintensiv næring Det er brukt mye plass på å beskrive næringsstrukturen i Hordaland. Om vi ser bort fra petroleumsnæringen, med tilhørende leverandørindustri, har fylket forholdsvis lite kunnskapsintensiv industri og tjenesteyting. Dette er kanskje det som har overrasket meg mest i arbeidet og det har medført at veksten av i sysselsetting innenfor yrker som krever universitetsutdanning har vært lavere i Hordaland enn fylker det er naturlig å sammenligne seg med. På sikt kan det gi utfordringer for universitetsutdannede, sier Jostein Ryssevik, daglig leder i ideas2evidence. Kompetanse den mest verdifulle ressursen Skal vi tro den store valgundersøkelsen til Bergen Næringsråd, er det likevel gode håp for fremtidens akademikere. Næringslivet i bergensregionen oppgir kompetent arbeidskraft som sin største langsiktige utfordring. På en skal fra 1-6 skårer rekruttering av kompetent arbeidskraft høyest av samtlige utfordringer med 4.9. Samtidig fremheves et langsiktig perspektiv på utdanning ved at utdanningsløp ved at kvaliteten på både barne- og ungdomsskole og ut videregående vurderes som svært viktig. Dette understreker hvor viktig det er for næringslivet å tiltrekke seg de gode hodene i fremtiden. For at vi skal fortsette å utvikle oss, er dette en utfordring vi må ta på alvor, og det mener jeg undersøkelsen viser at næringslivet erkjenner, sier Marit Warncke, administrerende direktør i Bergen Næringsråd. Bedre synligheten En liten andel av arbeidsgiverne i undersøkelsen mener UiB gjør en god jobb med å synliggjøre sine kandidaters kompetanse. Samtidig er det bare et mindretall av arbeidsgiverne som selv har tatt kontakt med UiB. Konkret kontakt med næringslivet er viktig og UiB kan være mer synlig og vite verdien av våre kandidater gjennom samlinger hvor samfunnsaktører og akademia deltar. 7 Fjellskonferansen om fornybar energi og Christie konferansen er et godt eksempel på en slik arena, sier Atakan. Ryssevik ser også på synliggjøring og kommunikasjon som en utfordring. Vi ser at de fagområdene som har størst problemer på arbeidsmarkedet også er de hvor kontakten mellom universitetet og arbeidslivet er lavest. Dette er ikke tilfeldig. Fremdeles en vei å gå Synliggjøring går begge veier, og det gjenstår en del jobb. Vi må jobbe hardere for å få bedriftene til å åpne øynene for universitetet og den kompetansen som finnes der. I tillegg må universitetet og studentene selv bli bedre til å selge sin kompetanse. Trainee Vest har for eksempel vært vellykket for å få bedriftene til å ta i bruk faglig kompetanse. Vi planlegger et medlemsmøte sammen med UiB hvor vi skal få presentert rapporten i sin helhet og ta debatten om universitetets rolle. Det ser vi frem til, avslutter Warncke. I skrivende stund har underet skjedd, Brann slo Rosenborg 2-1 på staddaen. Nå synger man gullet ska hem og alle går for gull og den store spilleren, Kim Ojo, kom gratis til Brann i vinter. En knapp uke etter at Nest Sotra hadde gitt Brann tre mål i fleisen i siste treningskamp før seriestart, greier altså de rødkledde å gjøre det alle Brannfans har som sin våteste drøm: å banke RBK og kunne synge RBK rykker ned av full hals på Stadion. Nå mumles det om at evigunge Nils Arne Eggen får komme tilbake til Rosenborg. Vi tar med to visdomsord som en påminnelse om hva fotball kan være: Du rykker ned med bare tre poeng (Kjell Tennfjord). Noen har sagt til meg at For deg er fotball en sak om liv eller død, og jeg sa: Hør her, det er viktigere enn det. (Liverpool-manager Bill Shankly ). Etter første serierunde ligger Brann 3 poeng foran Rosenborg. Vi kan leve en stund på det.. Det har vært en kald vår. Hvis det har vært vår i det hele tatt. Et av de tydeligste tegn på at ikke en gang været er som det skal være, overhørte vi på bussen her om dagen: Det var kaldt i dag, morges! Kor kaldt da? Vet kje helt, men eg såg en advokat med hendene nede i sine egne lommer Vi har alltid hatt et balansert forhold til Bergen Næringsråd. Når vi er på møter der, regner vi med at det er både opplysende og engasjerende foredrag. Dog må vi si at språkbruken av og til kan være ganske oppsiktsvekkende sterk; som for eksempel dette: - Man burde sprenge bort Mongstad og plante skog på området i stedet, jeg tror det ville hatt en viktig signaleffekt, uttalte Bernt- Håvard Øyen fra Norsk Institutt for Skog og Landskap. Selv om ikke Øyen mente dette bokstavelig, hadde han en klar formening om Norges metoder for å redusere CO 2 -utslipp i Klimaforum. Tema for dagen var potensialet i utnyttelse av norsk trevirke og bioenergi. Nå er vi helt klar over at dette var en såkalt punchline som gjør seg godt som sitat og ikke hører hjemme i annet enn en medieskapt virkelighet, men at klimakampen vurderer slike tiltak, tror vi bare Kurt Oddekalv synes er helt naturlig. Vi hoppet også i stolen når vi leste at lakselusen går en utrygg framtid i møte. Det skal ikke være lett å være lakselus i fremtiden, sa Frank Nilsen fra Salmon Louse Research Centre da han la sin plan i Næringsrådet. Luseknekkingen på laksen skal utvikles på senteret, og angrepet blir satt inn på alle stadier i lakselusens syklus i forskningssenteret. Det er sjelden vi hører en mer tydelig krigserklæring i Næringsrådet, og Frank Nilsen kan regne med at både laksen og et stort flertall i folket er enig i at lusen laks er noe som ikke skal forekomme. Lakselusknekkesenteret vil koste minst 200 millioner. De skal til og med forske i en egen våtlab, vi synes det er naturlig i og med at las på land ikke er naturlig habitat for lus. For øvrig minner vi om at et av de mest kjente utsagn om lus og politikk, kom i 1967 da Einar Gerhardsen tok et kraftig oppgjør med partisekretær Haakon Lies personlige stil og røffe behandling av meningsmotstandere i DNA. I følge ubekreftede kilder, sa Haakon at han skulle knekke Einar som ei lus - andre mener at det var Haakon som følte seg knekket som en lus. Vi mener uansett at dette var et lusent oppgjør. Uansett: vi støtter alt som kan gjøre lusen usikker, på alle hav og til alle tider. Marit Warncke er ikke bare leder av Næringsrådet, hun er en utrettelig forkjemper for det vestlandske næringsliv. Hun spår at fremtidens næringsliv vil være svært kunnskapsintensivt. For å tiltrekke tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft må vi ha et næringsliv over «kritisk størrelse». Det vil si å kunne tilby et mangfold av spennende jobber og utviklingsmuligheter for unge, flinke mennesker. Vestlandet er stort nok for dette når vi får på plass en fergefri kyststamvei som knytter sammen byregionene langs kysten. Så slår hun et slag for bedre kommunikasjoner for å utvikle Gullkysten Vestlandet: Intercitytog mellom Stavanger, Haugesund, Stord og Bergen, felles bo - og arbeidsregion for én million mennesker med Kyststamvei og Intercitytog er de viktigste grepene våre politikere kan ta for at Vestlandet også i fremtiden skal kunne være den største pengemaskinen for AS Norge! Personlig mener vi at det er betenkelig at Haugesund bare skal være en times tid unna. Det er ikke så lange siden at man sa at Bergen brenner, Haugesund truet! Men med all den politiske kraft og de milliardutgifter som ligger innbakt i Warnckes visjon om Vestlandet, er det vel på tide å erklære republikken Vestlandet for etablert. Skal noen betale dette, må vi vel gjøre det selv? Oslo jo bare en liten by som ligger ganske mye utenfor. Skråtass 32 SAMSPILL // 0211 SAMSPILL //

18 Arrangements- og markedssjef Arrangements- Ønsker du å videreutvikle en av Norges fremste og møteplasser, markedssjef og bruke din kreativitet og arrangementskompetanse i en av Vestlandets mest spennende og fremtidsrettede organisasjoner? Vi søker etter en Arrangements- og markedssjef med erfaring og nettverk som kan videreutvikle og befeste vår møteplass Ønsker du å videreutvikle en av Norges fremste møteplasser, og bruke din kreativitet og arrangementskompetanse i en av Vestlandets mest spennende og som den beste og mest aktuelle arenaen på Vestlandet. fremtidsrettede organisasjoner? Vi søker etter en Arrangements- og markedssjef Bergen med Næringsråds erfaring og møteplass nettverk er som vår kan viktigste videreutvikle næringspolitiske og befeste arena vår der møteplass vi setter som samfunnsaktuelle den beste og tema mest til aktuelle debatt, arenaen synliggjør på bransjer Vestlandet. og næringsklynger, viser fram vår kultur og skaper opplevelser. Bergen Næringsråds møteplass er vår viktigste næringspolitiske arena der vi setter samfunnsaktuelle Vi ønsker en person tema med til erfaring debatt, fra synliggjør gjennomføring, bransjer planlegging og næringsklynger, og markedsføring viser fram av vår store kultur arrangement. og skaper Du opplevelser. må ha interesse for og kunnskap om næringspolitikk og være en god relasjonsbygger. Evne til nytenking er avgjørende for å lykkes i stillingen. Vi ønsker en person med erfaring fra gjennomføring, planlegging og markedsføring av store arrangement. Du må ha interesse for og kunnskap om næringspolitikk og være en god relasjonsbygger. Evne til nytenking er avgjørende for å lykkes i stillingen. Bergen Næringsråd er den største interesseorganisasjonen for næringslivet i bergensregionen med 2900 medlemmer fra alle bransjer. Vi arbeider for å gjøre bergensregionen til Norges mest attraktive næringsområde og er en brobygger mellom bedrifter, politikk/ Bergen Næringsråd er den største interesseorganisasjonen for næringslivet i bergensregionen med 2900 medlemmer fra alle bransjer. Vi arbeider for å gjøre bergensregionen forvaltning og forskning. Vi har en svært aktiv møtearena med 100 konferanser og deltakere, der våre medlemmer møter viktige beslutningstakere i norsk samfunnsliv. til Norges mest attraktive næringsområde og er en brobygger mellom bedrifter, politikk/ forvaltning og forskning. Vi har en svært aktiv møtearena med 100 konferanser og deltakere, der våre medlemmer møter viktige beslutningstakere i norsk samfunnsliv. STILLINGENS ANSVARSOMRÅDER Strategisk videreutvikling av Bergen Næringsråds møteplass STILLINGENS Ansvar for kommersielle ANSVARSOMRÅDER aktiviteter Videreutvikle gode relasjoner til samarbeidspartnere Strategisk videreutvikling av Bergen Næringsråds møteplass Medlemsaktiviteter og medlemsrekruttering Ansvar for kommersielle aktiviteter Den Videreutvikle som ansettes gode må relasjoner identifisere til seg samarbeidspartnere med våre verdier: handlekraftig, entusiastisk Medlemsaktiviteter og troverdig. og medlemsrekruttering Stillingen inngår i Bergen Næringsråds ledergruppe og rapporterer til administrerende direktør. Den som ansettes må identifisere seg med våre verdier: handlekraftig, entusiastisk For nærmere og opplysninger troverdig. Stillingen om stillingen, inngår kontakt i Bergen Atle Næringsråds Bønes: ledergruppe Bønes Virik AS, og rapporterer telefon 928 til 89 administrerende 420. direktør. Kortfattet søknad og CV sendes til siri@bonesvirik.no innen 28. april. For nærmere opplysninger om stillingen, kontakt Atle Bønes: Bønes Virik AS, telefon Kortfattet søknad og CV sendes til siri@bonesvirik.no innen 28. april. SØKNADSFRIST: 28.APRIL 2011 Mer informasjon om Bergen Næringsråd finner du på SØKNADSFRIST: 28.APRIL 2011 Mer informasjon om Bergen Næringsråd finner du på Personlig kundebehandling Din trygghet Design by maritimecolours.no Design by maritimecolours.no møteplassen Kommende arrangementer 5. mai Folkehelsedagen Sammen med Uni Research presenterer vi aktuelle forskning innenfor viktige tema som helse, arbeidsliv og helsepolitikk 20. mai Kinakonferansen mai inviterer Bergen Næringsråd og Business Region Bergen til ny Kinakonferanse. Kina er en stadig viktigere handelspartner for vår region, og årets konferanse bygger videre på de tidligere års China Summits, og fjorårets store delegasjonsreise til Kina. 31.mai Varehandelsrapporten 2011 I samarbeid med Sparebank 1 SR-Bank og Vest Næringsråd inviterer vi til presentasjon av Varehandelsrapporten og 16. juni Offshore Wind Operations - En internasjonal konferanse med fokus på kunnskaps- og erfaringsdeling knyttet til operativ drift og instillasjon av offshore vindkraft. NYE MEDLEMMER Nye medlemsbedrifter i Bergen Næringsråd: Propago AS NH Kapital AS DataGuard AS Nemesia AS Hordaland Bedriftsidrettskrets Tystad AS Skyways Tekna Bergen avdeling Goodtech Projects & Services AS Spirea Karriereutvikling Handelsinstituttet INTPOW Norwegian Renewable Energy Partners HENT AS Morten Landmark Enk Bergen Bygg AS Vestavind Offshore AS Rasmussen Mentoring og Lederutvikling Norwegian Air Shuttle AS Comigjen AS Hannevik Eiendom AS AS Flyfisk MCM Europe AS Metas AS Bergen Turlag KAUNA Management AS AEO Vest AS Norsk Klimastiftelse Prosessmetall AS Vestnorsk Solskjerming AS BUG AS Solmunde&Partners ASA Magnet Media AS Trygghet er et godt fundament for å lykkes Gjennom 130 år har vi skapt trygge rammer for våre bedriftskunder. Vår erfaring og innsikt gjør at vi kan tilby en god kartlegging av bedriftens risikoeksponering og levere grundige forsikringsløsninger. Du kan ringe oss på eller lese mer på Bergen Sentrum Tlf Fyllingsdalen Tlf Strandgaten Tlf Bergen Næringsråds hovedsamarbeidspartnere 2011: Personlig service for din bedrift. År etter år scorer vi høyest i konkurransen om de mest fornøyde bedriftskundene*. handelsbanken.no *EPSI kundeundersøkelse 2010, som omfatter ni av Norges største banker Fana Tlf Minde Tlf Vestkanten Tlf Flesland Tlf Sotra Tlf Åsane Tlf Kokstad Tlf SAMSPILL // 0211 SAMSPILL //

19 Returadresse: Bergen Næringsråd Olav Kyrresgate Bergen Orangeriet.no foto: Fred Jonny Finn kilden til ny energi Lad opp batteriene med et stopp i Den Blå Lagune! Fra 11. mai flyr Icelandair deg hele veien til USA, med eller uten opphold i Reykjavik. Icelandairs sommerrute er tilbake med 5 ukentlige avganger. Bli i Den Blå Lagune på Island eller fly videre til en av Icelandairs 8 destinasjoner i USA og Canada. Velg mellom et stort antall direkteruter fra Bergen lufthavn, Flesland. Verden er rett rundt hjørnet avinor.no/bergendirekteruter Bergen lufthavn Flesland