STATISTISKE MELDINGER

Transkript

1 76. årgang NR 11, 1958 STATISTISKE MELDINGER Monthly Bulletin of Statistics INNHOLD «Kjenn ditt marked» Forsorgsstønad og sosiale trygder Varehandelsstatistikk Priser på faste eiendommer Melding om virksomheten i Statistisk Sentralbyrå i budsjett-terminen Måneds- og kvartalsstatistikk * 1 Register for måneds- og kvartalsstatistikk *61 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

2 CONTENTS «Know your markets Public relief and social insurance 106 Trade statistics Real estate prices in Report on the activity of the Central Bureau of Statistics in the fiscal year Monthly and quarterly statistics * 1 Index of monthly and quarterly statistics *62 English translation of the text columns and headings of the tables is published in No. 1, Standardbetegnelser brukt I tabellene Oppgave mangler Null Mindre enn Foreløpig eller beregnet tall Logisk umulig Rettet siden forrige nr. av S. M. Brudd I en serie Explanation of symbols. Data not available - Nil Leas than half the final digit shown g.0) Provisional or estimated figures Category nut applicable Revised since previous Issue of S. M. Break in the homogeneity of a series. Abonnement tegnes I Statistisk Sentralbyri, Dronningensgt. 16, Oslo Enkelthefter kan hopes I bokhandelen Pris pr. årgang kr 15.00, pr. nr. kr. 1,50 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

3 «Kjenn ditt marked.» Oppslagsbok for næringslivet. Statistisk Sentralbyrå sender i disse dager ut spesialpublikasjonen «Kjenn ditt marked» med statistiske data for markedsanalyse o. 1. Publikasjonen kommer som nr. 3 i rekken av spesialarbeider som Byrået har gjennomført for å legge den offisielle statistikk til rette for næringslivet på en både praktisk og formålstjenlig måte. Det første av disse spesialarbeider var utarbeidelsen av det store B o - se t tingsk ar t ov er Norge», nærmere omtalt i Statistiske meldinger nr. 2, Dette kartverk viser hvor folk bor her i landet, eller sagt på en annen måte, hvor næringslivet finner sine innenlandske personlige kunder. Da målestokken er så stor som 1 : , har man for den spredte bebyggelse kunnet stedfeste bosettingen med en nøyaktighet av et tegn for hver 25. person. Bosettingskonsentrasjoner er framstilt med egne tegn, som tydelig viser størrelsesordenen av konsentrasjonene. Foruten befolkningstegnene viser kartet fylkesog herredsgrenser samt de viktigste kommunikasjonslinjer på sjø og på land. Derved kan man av kartet også se i hvilke administrative enheter kundene bor, og hvorledes man best kommer fram til dem. Bosettingskartet kan derfor trygt karakteriseres som et meget nyttig hjelpemiddel for næringslivet i all planlegging som har tilknytning til befolkningens geografiske fordeling. Kartverket er delt i 15 kartblad og 1 tittelblad med tegnforklaring. Det kan bestilles direkte fra Byrået og koster kr. 35,00 for alle bladene. Enkelte blad koster kr. 4,00 pr. stk. Det andre spesialarbeidet var utarbeidelsen av den nye geografiske inndeling av landet som går under betegnelsen «S tan dar d f or han dels områder», nærmere omtalt i Statistiske meldinger nr. 11, Utgangspunktet for dette arbeid var at det etterhvert var blitt mer og mer klart at statistiske grupperinger etter de vanlige administrative inndelinger ikke lenger var tilfredsstillende for næringslivet. For å kunne legge fram den offisielle statistikk i en form som lå bedre til rette for næringslivet, foretok Byrået derfor en ny inndeling av landet i handelsområder. Som hovedkriterier ved fastsettelsen av disse områders grenser ble valgt den innenlandske vareomsetning, bosettingen og kommunikasjonsforholdene. Da handelssamkvemmet svært ofte går på tvers av fylkesgrensene, var det klart at man i den nye inndeling måtte se bort fra disse. Derimot kunne man av forskjellige praktiske grunner ikke bryte de eksisterende herredsgrenser, selv om det også blant disse minste enheter var tilfelle hvor handelen utad gikk i forskjellige retninger fra de enkelte deler av herredet. Mens bosettingskartet som nevnt viser hvor kundene bor, kan en si at handelsinndelingen gir oversikt over hvilke handelssentra de sokner til. Ved å tegne inn handelsdistriktenes grenser på bosettingskartet får man derfor et direkte bilde av begge disse viktige opplysninger. En bedrift som har sin egen distriktsinndeling, kan sammenholde den med handelsinndelingen og vil da lett finne ut hvilke korreksjoner som bør gjøres for å bringe bedriftens egen inndeling i samsvar med de faktiske omsetningsforhold i hvert enkelt distrikt. 9

4 Det er forutsetningen at den nye inndeling skal kunne brukes både i offisiell statistikk og av næringslivet. Etter disse innledende bemerkninger skal det redegjøres litt nærmere for det tredje spesialarbeidet, nemlig publikasjonen «Kjenn ditt marked» Denne publikasjon representerer noe helt nytt fra Byråets side både med hensyn til stoffets oppbygging og tallenes presentasjon. Det er særlig forsøkt å gjøre den fristende og avvekslende å arbeide med. I «Kjenn ditt marked» har Byrået samlet de viktigste statistiske oppgaver av betydning for næringslivet. Oppgavene er samlet fra flere områder av statistikken som ellers er offentliggjort i en rekke forskjellige publikasjoner. Publikasjonen gir blant annet opplysninger om: Landarealet og tallet på bruk 1949, med fordeling av brukene etter arealstørrelse. Hjemmehørende befolkning 1950 og 1956 med fordeling etter kjønn og alder og etter næring, likeså hvor stor del av befolkningen som bor i byer og hussamlinger. Yrkesbefolkningen 1950 med fordeling etter stilling og enkelte næringer. Private husholdninger og felleshusholdninger Årlig befolkningstilvekst og Inntekter og skattytere 1955 med fordeling av skattyterne etter inntektstrinn.. Bergverk og industri med tallet på bedrifter og bruttoproduksjonsverdien spesifisert for en rekke næringsgrupper. Engros- og detaljhandel med tallet på bedrifter og omsetningen spesifisert for hovedgrupper og en rekke bransjer. Tallet på bedrifter 1953 innen de viktigste grupper av Personlig tjenesteyting. For første gang er oppgavene samlet og gruppert etter den nye inndeling i handelsområder, nemlig i 119 handelsdistrikter, 25 handelsområder og 5 handelsfelter. Av det handelsfelt som stort sett svarer til Østlandet, er det igjen utskilt som en spesialenhet industriområdet på begge sider av Oslofjorden. Av hensyn til dem som måtte ønske å arbeide ennå en tid på grunnlag av de administrative inndelinger, er en del av de viktigste spesifikasjonene gitt også for fylkene og spesifisert for byer og landdistrikter. Publikasjonen, som har både sakregister og stedsregister, inneholder følgende hovedavsnitt: I. Tekst av snit t hvor det er gitt forklaringer til de etterfølgende tabeller og oversikter og dessuten definisjoner for de begreper som er brukt. I avsnittet er også tatt med en del tilfeldig valgte, meget enkle eksempler på hvorledes tabellene kan brukes. Det er klart at i praksis vil de problemer bedriftene står overfor være så ulike at bare bedriftenes egne folk kan lose dem. Når det tross dette er tatt inn slike eksempler på bruk av tabellene, er det for å gi en liten rettledning for bedrifter som ikke har praktisk erfaring på dette område. Videre inneholder tekstavsnittet en oversikt over hvilke muligheter det er for å få spesifikasjoner og spesialopplysninger utover det som er kommet med i tabeller og oversikter og dessuten hvilke andre publikasjoner Byrået gir ut, som kan ha særlig interesse for næringslivet. II. St andardav snit t hvor det er gjort nærmere rede for de to standarder publikasjonen hovedsakelig bygger på: «Standard for handelsområder» og «Standard for næringsgruppering».

5 Den første av disse, som er tatt inn i sin helhet, er nevnt foran som et av de hovedarbeider som er gått forut for denne publikasjon. Standard for næringsgruppering bygger på «International Standard Industrial Classification of all Economic Activities» (ISIC) og er utformet som en klassifisering av bedrifter som driver økonomisk næringsvirksomhet eller andre naturlig avgrensede enheter som ikke driver økonomisk næringsvirksomhet, f. eks. offentlige og private institusjoner, organisasjoner o. 1. Bedriftene er klassifisert i næringsgr up p er som igjen kan deles i undergrupper. Næringsgruppene samles i næringsgr en er og disse igjen er sluttet sammen til næringer. I publikasjonen er det av praktiske grunner bare gitt plass til en noe f orkortet utgave av Standarden. Den gir imidlertid fullstendig oversikt over inndelingen i næringer, næringsgrener, næringsgrupper og de undergrupper som foreløpig er fastlagt for den norske Standard. Detaljer om hvilke bedrifter som inngår i de enkelte grupper og undergrupper er derimot ikke tatt med. I avsnittet er også tatt med en f ylkesoversikt. Dette er en tabellarisk sammenstilling som viser forholdet mellom landets administrative inndeling (kommuner og fylker) og den nye handelsinndeling. Tabellen er satt opp slik at den for hvert fylke viser både hvilke byer og herreder som ligger i fylket og hvilke enheter av handelsinndelingen dette svarer til. For å gjøre oversikten så kortfattet som mulig er de geografiske enheter i det vesentlige nevnt bare med sitt kodenummer. I I I. Tab ellav snit t et som omfatter tabeller og oversikter med ca statistiske opplysninger. Avsnittet innledes med en Tabellnøkk el som på en enkel måte f orteller hvilke spesifikasjoner og geografiske enheter som finnes i de enkelte tabeller. Umiddelbart etter tabellnøkkelen er det tatt inn en del spesielle Riksov ersikter med opplysninger som det ikke har vært praktisk å innarbeide i spesifikasjonstabellene. Det kan merkes at omsetningen ved A/S Vinmonopolet inngår her som egen supplerende oppgave fordi det har vært nødvendig å ta, denne omsetningen ut av den ordinære handelsomsetning for nærings- og nytelsesmidler i spesifikasjonstabellene. Den vanlige omsetning av nærings- og nytelsesmidler er jo typisk lokalhandel, mens Vinmonopolets utsalg i de fleste tilfelle dekker flere handelsdistrikter. Etter riksoversiktene kommer så de egentlige spesif ik asjonst ab el- 1 e r som er ordnet etter størrelsen på den geografiske enhet tabellen representerer. Den første av disse er F elt tab ellen med 249 spesifikasjoner for hvert av de 5 handelsfelt og med summer for riket. Dernest følger Områdetabellen med 171 spesifikasjoner for hvert av de 25 handelsområder og sumtall for hvert av de 5 handelsfelt og for Oslofjorden sentrale handelsområde. Sa kommer Distriktstabellen med 82 spesifikasjoner for hvert av de 119 handelsdistrikter og sumtall for hvert av de 25 handelsområder. En del handelsdistrikter er så store at det kan gis omtrent de samme spesifikasjoner for distriktet som for handelsområdene. 45 slike distrikter er i distriktstabellen merket med en *, og disse er tatt med i en egen spesialtabell. Den siste av de egentlige spesifikasjonstabeller er K ommun et ab ellen som inneholder 27 spesifikasjoner for samtlige byer og herreder med sumtall for alle enheter både i handelsinndelingen og i den administrative inndeling, På grunn av at landet har så mange små kommuner blir det meget begrenset hva det kan gis av spesifikasjoner uten å offentliggjøre oppgaver som direkte eller indirekte kan bores tilbake til en enkelt bedrift. Når det allikevel i kommune-

6 104 tabellen i enkelte tilfelle forekommer oppgaver for grupper med 1 eller 2 bedrifter, er dette en unntagelse fra vanlig praksis i Byrået og har bare vært mulig ved at vedkommende bedriftseier skriftlig har gitt sitt samtykke til offentliggjørelsen. En del bykommuner er så store at det kan gis omtrent de samme spesifikasjoner for byene som for handelsdistriktene. 30 slike byer er i tabellen merket med en *, og disse er tatt med i en egen spesialtabell. Etter spesifikasjonstabellene er det tatt inn en del Spesialov ersikt e r. Forst av disse kommer de spesielle områdeoversikter. Her er det for hvert område samlet på en dobbeltside: Kartskisser over området, oversikt over byer og hussamlinger med innbyggertall. Områdets kommuner ordnet distriktsvis, en tabell og en del geografiske framstillinger av viktigere data fra spesifikasjonstabellene, distriktenes prosentvise andel av en del hovedtall for området og opplysninger om tallet på annonseenheter ordnet distriktsvis. Disse 2-sidige oversikter er særlig beregnet på å gi et raskt overblikk over områdets beliggenhet, oppdeling i distrikter og de viktigste data for en «lynanalyse». Etter områdeoversiktene kommer så de to spesialtabeller for en del utvalgte handelsdistrikter og byer. Spesialtabellen for de 45 viktigste handels distrikter gir 155 spesifikasjoner for hvert av de 45 handelsdistrikter som hadde størst detaljomsetning i Sp esialt ab ellen f or de 30 st or st e byer gir 81 spesifikasjoner for hver av de 30 største byer etter folketallet V i I avsnittets siste del er så endelig tatt inn en del oversikter som viser hvorledes de viktigste geografiske enheter ligger i forhold til hverandre (rangerer) etter noen utvalgte spesifikasjoner. Dette er gjort i form av r ang eringst ab eller hvor enhetene er ordnet i rekkefølge etter sin verdi innen de forskjellige spesifikasjoner, med den som har størst verdi (høyeste tall) først og de andre nedover etter synkende tallverdi. Slike rangeringstabeller er tatt inn for handelsdistrikter og handelsområder, og det er foretatt rangering etter disse 8 spesifikasjonene: 1) Hjemmehørende befolkning V ] ) Prosentandel bosatt i byer og hussamlinger V i, ) Gjennomsnittlig årlig befolkningstilvekst ) Antatt inntekt for innenbygds personlige skattytere (IFS) ) Antatt inntekt pr. privathusholdning ) IPS med inntekt kr og mer. 7) Detaljomsetning i alt, ) Detaljomsetning 1952 pr. privathusholdning For kommunene er det også foretatt en fullstendig rangering etter spesifikasjon nr. 1 og 4-8 ovenfor. Ved tildeling av rangeringsnummer er det gjort slik at flere enheter som har samme tallverdi for en bestemt spesifikasjon, også har fått samme rangeringsnummer. Et rangeringsnummer kan derfor forekomme flere ganger for samme spesifikasjon, men i slike tilfelle vil det også mangle et tilsvarende antall rangeringsnummer. Alle rangeringer er så stilt sammen i 2 samlet a b låer f or all r angering. Det er først et tablå for handelsområder log handelsdistrikter med rangeringsresultatene for de nevnte 8 spesifikasjoner. Dernest er det et tablå med resultatene fra kommunerangeringen for 6 spesifikasjoner. Tablået gir plass til samtlige byer og de 300 største landkommuner etter folketallet V, Dette forhold gjør at landkommuner som rangerer

7 105 høyt nok etter folketallet til it komme med i samletablået, kan ha et rangeringsnummer som er større enn 300 for en eller flere spesifikasjoner. På samme måte vil et tall i nummerrekken kunne mangle for enkelte spesifikasjoner, hvis det etter den fullstendige rangering tilfaller en kommune som etter folketallet er for liten til å komme med i tablået. I publikasjonen er samletablåene tatt inn foran de 8 rangeringstabeller. Som en avslutning på denne orientering kan passende siteres Statistisk Sentralbyrås syn på publikasjonen slik som*dette kommer til uttrykk i forordet: «Publikasjonen er ment som en praktisk og nyttig håndbok til bruk ved markedsanalyser, planleggings- og organisasjonsarbeid, salgskontroll osv. Det er grunn til å understreke at det ikke er tale cm noen lærebok på disse områder, men et forsøk på A legge fram statistikken på en mite som er spesielt tilpasset næringslivets behov. Byrået ser på publikasjonen som et eksperiment fcr å finne en hensiktsmessig form for offentliggjøring av statistikken. Dersom det viser seg at en er inne på riktig vei, vil det kunne få avgjørende innvirkning på hvordan Byrået vil legge fram statistikken i framtiden.» For å kunne gjøre seg opp en begrunnet mening om dette eksperiment har vært vellykket eller ikke, ville det were en fordel om Byrået kunne motta uttalelser fra fagfolk innen næringslivet som arbeider på de områder hvor publikasjonen er forutsatt A skulle være til hjelp. Alle positive forslag til eventuelle forbedringer eller omlegginger med tanke på en ny utgave og likeså ønsker om nye tiltak av praktisk statistisk art som kan were av interesse for næringslivet, vil bli mottatt med takk og tatt opp til alvorlig overveielse.

8 106 Forsorgsstonad og sosiale trygder Forsorg, Statistikken over forsorgsstønad bygger på summariske oppgaver fra forsorgsstyret i hver kommune over tallet på hovedpersoner som har fått f orsorgsstonad i løpet av siste kalenderår. Tallene gis fordelt etter hovedpersonens kjønn og hjemstavn. Dessuten gis det opplysning om hvor mange av de understøttede som har fått stønad for første gang i kalenderåret. Da statistikken bygger på hovedpersoner og ikke spesifiserer disse på forsørgere og enslige, gir den ingen opplysning om hvor mange mennesker i alt som i løpet av året har vært henvist til å leve av forsorgsstønad. Det er grunn til å tro at svært mange av de personer en får registrert som forsorgsstøttet, bare har fått stønad ved en enkelt, vanskelig situasjon i løpet av året og at de ikke normalt er avhengig av hjelp fra det off entlige. De tall statistikken gir for hovedpersoner i alt som har fått stønad, vil videre inneholde en del dobbelttellinger ved at samme person kan ha fått stønad i flere kommuner i løpet av året. Det omtrentlige omfang av disse dobbelttellinger kan beregnes. Oppgaver over utgiftene til forsorgsstønad framgår av statistikken over de kommunale finanser som publiseres i «Norges kommunale finanser» og i «Statistisk årbok.» Tabell 1. Forsorgsstottede hovedpersoner I Bygder Oslo Andre byer Riket I årene omkring 1950 holdt tallet på hovedpersoner som fikk forsorgsstonad seg forholdsvis konstant omkring I årene etter 1953 falt tallet til ca i Denne nedgang skyldes i første rekke innføringen av den nye barnevernlov i 1954, oppretting av nye kommunale trygdeordninger og også en endring i statistikkens omfang ved en bestemmelse i 1954 om at personer som får stønad fra forsorgsvesenet i tillegg til offentlig trygd ikke skal tas med i oppgavene. I 1957 fikk hovedpersoner forsorgsstønad. Det er en oppgang på 2,3 prosent fra Oppgangen falt i det vesentlige på byene der tallet på forsorgsstøttede steg 4,6 prosent. Stigningen var særlig stor i Oslo med en oppgang på 8,9 prosent. I bygdene gikk tallet på forsorgsstøttede hovedpersoner opp 0,8 prosent. Også fra 1955 til 1956 steg tallet på forsorgsstøttede i Oslo og andre

9 107 byer, mens oppgavene viser nedgang for bygdene. Det er grunn til å tro at denne utvikling har sammenheng både med utviklingen på arbeidsmarkedet og utviklingen av de kommunale trygdeordninger. I 1955 registrerte Arbeidsdirektoratet gjennomsnittlig arbeidsløse, i og i I bygdene er imidlertid virkningen av dette delvis blitt oppveid av at personer som tidligere var henvist til forsorg, er kommet inn under kommunale trygdeordninger. I de to siste år er det satt i verk 89 nye kommunale trygdeordninger i bygdene mot 5 nye ordninger i byene. Etter den nye syketrygdordning som trådte i kraft 2. juli 1956 skal trygdekassene overta utgifter til sykehusopphold også for de personer som ikke har vært innmeldt i trygdekassene. Dette må i noen utstrekning ha redusert behovet for forsorgsstønad, og det er rimelig å tro at stigningen i antall forsorgsstøttede fra 1956 til 1957 ville ha blitt sterkere hvis ikke syketrygdloven var blitt endret. For Oslo er det opplyst at forsorgsvesenet ga sykehusstønad til 346 personer i 1955 og til 31 personer i Oppgavene over personer med forsorgsstønad inneholder som nevnt en del dobbelttelliger ved at samme person kan ha fått stønad i flere kommuner. Personer som bare har fått stønad i sin hjemstavnskommune skal være telt med bare én gang. I 1957 gjaldt det personer. Videre ble det utbetalt stønad til personer med hjemstavn i andre kommuner og personer uten hjemstavn i noen kommune. Det er for de to siste grupper at dobbelttellinger kommer inn. For personer som har fått stønad utenfor hjemstavnskommunen oppgir imidlertid hjemstavnskommunene hvor mange personer de har fått refusjonskrav for. Dette tall i skal prinsipielt være fri for dobbelttelling. Sosialdepartementet refunderer forsorgsstønad utbetalt til personer uten hjemstavnsrett. En undersøkelse departementet foretok i viste at hjemstavnsløse innlendinger gjennomsnittlig fikk stønad i 2,5 kommuner, mens utlendinger bare unntaksvis fikk stønad i flere kommuner. Regnet etter de forholdstall denne undersøkelse ga, skulle det være hjemstavnslose hovedpersoner som fikk forsorgsstønad i I alt skulle det - uten dobbelttelling - være hovedpersoner som fikk forsorgsstønad i Det svarer til 8,7 promille av landets innbyggertall. En fordeling etter hjemstavn av de forsorgsstøttede som har hjemstavn i en av landets kommuner, viser at 7,3 promille av bygdebefolkningen fikk forsorgs- Tabell 2. Forsorgsstottedel pr innbyggere Bygder Byer 1 Bygder Byer Østfold 8,0 8,3 8,2 11,2 11,7 11,6 Hordaland 5,7 5,5 5,2 Akershus 6,4 6,1 5,9 5,9 5,4 4,7 Bergen. 11,5. 12,6 11,3 Oslo. 6,1 6,4 6,8 Sogn og Fjordane. 6,1. 5,7. 5,3 9,2 6,3 5,7 Hedmark 13,0. 12,1. 11,9 10,0 8,8 8,7 Møre og Romsdal.. 4,5 4,4 4,3 14,9 14,6 15,5 Oppland.... 7,7 7,2 6,8 5,8 5,6 5,8 Sør-Trøndelag 7,4 6,5 6,0 20,6 21,7 21,8 Buskerud 8,3 8,2 7,0 7,3 8,0 8,3 Nord-Trøndelag.... 8,2 7,5 7,1 6,7 7,3 6,7 Vestfold 6,3 5,4 5,4 13,5 13,5 13,3 Nordland 11,7 11,1 11,3 11,5 11,4 10,1 Telemark 10,7 9,8 9,3 9,9 9,4 9,5 Troms 9,6 8,6 8,2 13,7 14,2 16,2 Aust-Agder 9,1 8,1 7,7 22,9 22,2 21,5 Finnmark 22,1 21,3 20,5 9,6 6,8 10,3 Vest-Agder 5,4 4,4 4,6 6,3 6,4 6,2 Rogaland 4,1 3,9 3,5 11,2 11,0 12,41 alt 8,1 7,6 7,3 9,6 9,8 10,0 Personer med stønad og hjemstavn i samme kommune og personer som andre kommuner har krevd refusjon for fra hjemstavnskommunene. 2 Hjemmehørende folkemengde 1. januar hvert år.

10 108 stønad i For bygdene er forholdene ugunstigst i Finnmark med en forsorgspromille på 20,5. Ellers ligger bygdene i Hedmark og Nordland relativt høyt med henholdsvis 11,9 og 11,3 promille. Av bybefolkningen har innbyggerne av Trondheim og byene i Aust-Agder størst forsorgsbehov med forsorgspromiller på henholdsvis 21,8 og 21,5. Regnet uten dobbelttelling steg tallet på forsorgsstøttede personer 0,8 prosent fra 1956 til 1957, mens altså de ukorrigerte tall fra kommunene viser en stigning på 2,3 prosent. Det må bety at den Ate pågang om forsorgsstøtte i forste rekke er kommet fra de personer som oppholder seg utenfor sin hjemstavnskommune eller som ikke har hjemstavn i noen kommune. Tabell 3. Forsorgsstottede etter hjemstavn Menn 1Kvinner I I alt Med hjemstavn i stonadskommunen Med hjemstavn i andre kommuner Uten hjemstavn Innlendinger Utlendinger I alt Hiemstavnsberettigede som andre kommuner krever refusjon for Tallet på personer som har fått stønad i sin hjemstavnskommune og som grovt kan karakteriseres som fastboende forsorgsstøttede, gikk ned 1,1 prosent fra 1957 til 1958, mens antall forsorgsstøttede uten hjemstavnsrett i stønadskommunen økte 10,7 prosent regnet etter stønadskommunenes oppgaver og 8,5 present regnet uten dobbelttelling. Denne utvikling må ses som en naturlig følge av det slappere arbeidsmarked. Mindre etterspørsel etter arbeidskraft vil første rekke få virkning for den hjemstavnsløse del av befolkningen. Dessuten vil folk med ordnede bestedsforhold lettere kunne falle tilbake på trygdeordningen om de mister sitt arbeid. Forskjellen i de to stigningsprosenter for forsorgsstottede som ikke har hjemstavnsrett i stønadskommunen, kan trolig tolkes som at de arbeidssøkende i 1957 har måttet reise mer omkring og har måttet be om forsorgsstønad i flere kommuner enn tidligere. Det har vært særlig sterk stigning fra 1956 til 1957 i tallet på utlendinger med forsorgsstøtte. Oppgangen her var hele 48 prosent. For en stor del er det de politiske flyktninger som har fort til denne stigning, men det er grunn til å tro at også etableringen av det felles nordiske arbeidsmarked har fort til økt pågang om forsorgsstønad fra skandinaver som har søkt arbeid i Norge. Den forskjellige utvikling i tallet på forsorgsstøttede innenbygds(-bys)- og utenbygds(-bys)-boende er ikke noe særpreget for siste år. Den store nedgang som det i løpet av etterkrigstiden har vært i antall forsorgsstottede, har i sin helhet falt på innenbygds(bys)-boende. I 1945 var 17,3 prosent av dem som fikk forsorgsstønad uten hjemstavn i stønadskommunen. Denne andel har senere økt hvert år og kom i 1957 opp i 31,1 prosent. Andelen av forsorgsstøttede som ikke har hjemstavn i stønadskommunen er merkbart stone i byene enn i bygdene. I 1957 var andelen 35,5 prosent i byene mot 28,0 prosent i bygdene. Det er imidlertid stor forskjell bygdene mellom.

11 109 I Østlandsbygdene var 35,9 prosent av de forsorgsstøttede utenbygdsboende. I Sørlandsbygdene var andelen 31,2 prosent, i Vestlands- og Trøndelagsbygdene 23,6 prosent og i de nord-norske bygder 12,3 prosent. Disse tall viser at forsorgsvesenet i byene og de økonomisk best stilte landdistrikter har relativt større pågang fra innflyttere enn i andre distrikter. Av de understøttede i 1957 var 67 prosent menn og 33 prosent kvinner. For dem som ikke hadde hjemstavnsrett i stønadskommunen, dvs. dem som stort sett fører en mer omflakkende tilværelse, var mannsandelen større, nemlig 79 prosent. Ellers var det stor forskjell på byer og bygder. I byene var 75 prosent av de understøttede menn, mens andelen var 62 prosent for bygdene. Denne forskjell skyldes for en stor del at byene har mer utbygd trygdevesen enn bygdene og at trygdene, bortsett fra tuberkulosetrygden, omfatter flere kvinner enn menn. Dette kommer tydelig fram ved de geografiske ulikheter i tallene. Mannsandelen av forsorgsstøttede er høyest i byene på Østlandet og Sørlandet med. 79 prosent, mens byene i resten av landet som har dårligere utbygd trygdevesen, har en mannsandel på 70. Tabell 4. Personer med forsorgsstonad for forste gang Menn I Kvinner I alt Med hjemstavn i stonadskommunen.. Med hjemstavn i andre kommuner Uten hjemstavn I alt Av de forsorgsstottede i 1957 (regnet uten dobbelttelling) var det 26,0 prosent som ikke hadde fått stønad i de 5 foregående år. Det er noe oppgang fra 1956 da 23,6 prosent var førstegangsunderstøttet. Andelen av f ørstegangsunderstottede var noe større for menn med 30,0 prosent enn for kvinner med 18,8 prosent. Av dem som hadde hjemstavn i stønadskommunen var det 18,4 prosent som fikk stønad for første gang i 1957, mens andelen av førstegangsstottede blant dem som ikke hadde hjemstavn i stønadskommunen var hele 54,1 prosent. Tallene for førstegangsstøttede gjør det mulig å foreta en beregning over tallet på personer som opphører å få forsorgsstønad i de enkelte år, dvs. personer som fikk stønad foregående år, men ikke i oppgaveåret. Avgangen kan tilnærmet settes til differansen mellom fjorårets og årets tall for understøttede i alt (uten dobbeltregning) pluss årets tall for førstegangsstøttede. Beregningen blir av flere grunner ikke helt nøyaktig, men en antar at tallene gir et brukbart uttrykk for avgangen. De beregnede avgangstall er gitt i tabell 5. Tabell 5. Avgang av forsorgsstottede I alt I pct. av støttede foregående år 23,0 23,7 27,8 30,0 25,1 25,3

12 110 Tabell 6. Forsorgsstonad Med hjemstavn i kommunen Hovedpersoner med stønad I oppgavekommunen Uten hjemstavn i riket Innlen- Utlendinger dinger I alt Utenfor oppg. kommunen som stønads kommunen har krevd refusjon for Hovedpersoner med stønad for første gang' Med hjemstavn i I oppgavekommunen andre kommuner Uten hjemstavn i riket Utlendinger Innlendinger andre kommuner kommunen I alt 1 Riket Menn Kvinner Bygder Byer Byer utenfor Oslo Bygdene fylkesvis Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byene fylkesvis. Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark En person er regnet som understøttet for første gang i 1957, hvis han ikke har vært understøttet tidligere i løpet av årene

13 i"1 Kommunene har hatt disse nettoutgifter til forsorgsvesen i de senere år: ,4 mill. kr ,8»» ,3»» ,6»» ,6»» Kommunale trygder. Stadig flere kommuner har i de senere år innført trygdeordninger for spesielle grupper av vanskeligstilte, som ellers ville ha vært henvist til offentlig eller privat forsorg. Siden 1949 har Byrået hvert år bedt kommunene gi oppgaver om sine trygdeordninger. Disse oppgaver blir sjelden fullstendige. Det har flere ganger hendt at Byrået har fått melding om nye trygdeordninger først flere år etterat de er satt i verk. I forbindelse med statistikken for 1957 har Byrået revidert tallene for 1956 i den utstrekning en har fått melding om at disse er mangelfulle. Oppgavene gjelder kommunal uforhetstrygd, tuberkulosetrygd, morstrygd og alderstrygd for personer under 70 år. Enkelte kommuner har trygdeordninger for enslige kvinner eller enker. Disse har en, så godt det lar seg gjøre etter vedtektene, regnet med under alders- eller uførhetstrygd. Noen ganske få kommuner har poliomyelitt-trygd. Disse er ikke tatt med når det er rene ordninger. Enkelte kommuner lar imidlertid poliomyelittramte gå inn under tuberkulosetrygden. Tabell 7. Kommunale trygdeordninger. Bygder Byer' Riket I I Uf orb etstrygd Tub erkulosetrygd Morstrygd Alderstrygd Trygdeordninger i alt Ekskl. Hvitsten og Holmsbu, som har trygdeordninger sammen med Vestby og Hurum. Det har vært sterk vekst i tallet på kommunale trygdeordninger etter krigen. I 1956 var det en øking på 64 og i 1957 på 30. Dette er nettotall. Det forekommer også at trygdeordninger opphører, oftest fordi de erstattes av en annen og mer omfattende ordning. Tuberkulosetrygd eller alderstrygd kan f. eks. erstattes av en generell uførhetstrygd. Tuberkulosetrygd er den mest utbredte trygdeform. Særlig gjelder det de fire nordligste fylker der 96 av i alt 115 trygdeordninger gjelder tuberkulosetrygd. I flere kommuner vil imidlertid arbeidsudyktighet p. g. a. tuberkulose bli dekket av en alminnelig uførhetstrygd, slik at det i virkeligheten var flere enn de 285 kommuner som tabell 7 angir for 1957, som hadde trygd mot tuberkulose. Når andelen av tuberkulosetrygd er så vidt høy i de nordligste fylker, henger det dels sammen med at kommunene i disse fylker ikke har finansielt grunnlag for å innføre alminnelig uførhetstrygd. Til dette kommer at det nordlige Norge er mer hjemsøkt av tuberkulose enn landet ellers. I gjennomsnitt for årene var det for hele riket 7,1 nye tilfelle av smitteførende tuberkulose

14 112 pr innbyggere. For fylkene Nordland, Troms og Finnmark var de tilsvarende forholdstall henholdsvis 10,0, 15,5 og 19,9. Byene har relativt langt flere trygdeordninger enn bygdene. Landets 64 bykommuner hadde i trygdeordninger, mens det tilsammen i de 680 herreder var 623 trygdeordninger. Østlandet er best utbygd med kommunale trygdeordninger. De 218 Østlandskommuner fra Østfold til og med Telemark hadde 430 trygdeordninger, dvs. gjennomsnittlig nesten 2 pr. kommune. Landets øvrige kommuner hadde bare 329 trygdeordninger. Sogn og Fjordane og Troms er dårligst utbygd med kommunale trygdeordninger. De 74 kommuner i disse fylker har tilsammen 16 trygdeordninger. Tabell 8. Kommunale trygdeordninger Uførhetstrygd Tuberkulosetrygd Bygder M orsd tryg Al- ders- Trygdeordn. 1 alt Byer' Mors -, d 'ryg Uførhetstrygd Tuberkulosetrygd Alderstrygd Trygdeordn. 1 alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Ekskl. Hvitsten og Holmsbu, som har trygdeordninger felles med Vestby og Hurum. Tallet på kommuner med trygdeordninger gir ikke noe tilfredsstillende uttrykk for hvor stor del av befolkningen som er dekket av kommunale trygder. Som regel er det de storre kommuner som har trygdeordninger. For å få fram de virkelige dekningsprosenter i de enkelte stroll av landet, har en for hvert fylke satt folketallet i de kommuner som hadde trygdeordninger i 1957 i forhold til det samlede folketall i fylket. I 1957 hadde 32 prosent av kommunene uførhetstrygd. Men disse kommuner hadde 60 prosent av landets folkemengde. 84 prosent av bybefolkningen bor i byer som har uforhetstrygd, mens dekningsprosenten for bygdene er 49. Av de stone byer i Sor-Norge har ikke Trondheim, Kristiansund N., Horten og Arendal uforhetstrygd. Av byene i Nord-Norge har bare Narvik og Vadsø slik trygd. For bygdene var dekningsprosenten svært varierende med tall nær i fylkene rundt Oslofjorden, og under 10 i Sogn og Fjordane og de tre nordligste fylker. Kommunal alderstrygd for personer under 70 år vil i en viss utstrekning

15 rt:$ 113 N N 0 0 N 0 0 cti ct C of:7 ois ',it 8 cz,;s 8 cem CZ CZ ap CZ GO CA CO GO r- ;t1 C- GO cs:) 'TS cð et! t- cx) et4 c0. ut N C cr) atti 'etz (=> "Zt4oe vi% cq cnc cn oo œ t- C- ci vt c0 GO ut c,d osss c, g s r I r i r I,t C-GOCZ. s coo0,01 *-.1, 0., GOCA0.,= I I GNis IrSs c:7 cr,' oc7 -di 8 cs;' 44 ocis oo oo Qv :14ic I- 00 q") ic c.ð G 1 Cq '411 co cz t--1o -tti " ift " c,in N. 00 It' ez LCZ VZ 1 C'ft L' tti CA '417,r1 t 16'.cs,t1.7 r.: 000.,SON 1 C-cl 0 1c00.% 1 vt S88fggals g C a,-7 8 cts ct) c oo c,t cet,d4 06. keir. c t- cc 06 6% kci, 0 I 10 ci- k ez XCZ ez L... ell G 1 Cl r 1 r I eð `,t1 t0 t". ri 00 r-i t - d4 kti, C)CZ ).6,, CzOcAr i C:n Cn CO te 00 Cn ,t4ic et' C t ut ct) c- 0 0 I cð I I c= i c- o' 8 c6 (5 (: ug e c- GO (X) CZ 0 gar. c c't oo oo N GO t- cet ct CA 0. c0 GO C- c c0 I Itt E- c:t;s,x7 cr:s an" 8 r: CA Qp c0 00 ca,:t1 e D r - es,t1 c0 0 t tz, t-,t1 06. Cz ifs, cr, o 0 0 it: 6 ic, c- c0 ct rti tti O., 0. CZ) C 1- C:n C.-. 1 s I I = I L'.% 888 gs8 PL4:i8'C.C74 e `rlq N eð vt.% CO... ci.) ,,,ce ca -6 A bp E ho43 : : o o ce (I) r-, I I 7:1.. : 00,h1. "Ci AA'rd rs :.rmi'44 0 o. ;-i it 0 it ;-, to to 0 ce Eao bid tg 2 1 ".41,,a rci,4.cagp ir -(ca.t4,1 d c-eigoo,e74,e,,,..,. 7') P., Az S-e,,11) -2 E..,i _,. 7ri rri ini,l' d ci) E-1 r-d P 4. `, 41., a) 0 qc R., w "Pw,,l) tn '6,- tr) k FT.-, ED F-,,.., F-4 k 0 0 ze 8 4 c:;,l'4 '''Ect44 Q 4 '44,2. Ti

16 114 kunne erstatte uførhetstrygd. Personer som i en kommune dekkes av uførhetstrygden, ville ofte ha vært dekket av alderstrygd i andre og omvendt. Det har derfor interesse å se hvor stor del av befolkningen som minst har en av disse trygdeordninger å falle tilbake på. For riket under ett er dekningsprosenten 62. Da dekningsprosenten for uførhetstrygd er 60, vil det si at 2 prosent av befolkningen bor i kommuner som ikke har uførhetstrygd, men alderstrygd. Disse kommuner finnes særlig i Hedmark, Oppland, Telemark og Aust-Agder. Morstrygd er innført i kommuner som omfatter 37 prosent av befolkningen i bygdene og 92 prosent av bybefolkningen. Trondheim og Narvik har morstrygd, men ellers er denne trygd lite utbredt i det nordenfjelske. Isolerte tall for hvor stor del av befolkningen som er dekket av tuberkulosetrygd, har mindre interesse, da som nevnt de tuberkuløse ofte blir støttet av andre trygder. Det kan imidlertid ha en viss interesse å se hvor stor del av befolkningen som lever i kommuner med minst en av de fire omtalte trygdeordninger. For riket i alt var det i prosent mot 78 prosent i For bygdene gikk andelen opp fra 68 prosent i 1956 til 71 prosent i 1957, mens andelen for byene i begge år var 98 prosent. Av de større byer var det bare Tromso soin ikke hadde noen kommunal trygdeordning. Ellers var dekningsprosenten særlig høy i fylkene rundt Oslofjorden og i Hedmark og lav i Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland og Troms. Foruten oppgaver over de trygdeordninger kommunene har satt i verk, får Byrået oppgaver over hvor mange personer som faktisk får trygd. Disse oppgaver har tidligere ikke vært helt tilfredsstillende, da kommunene har fulgt forskjellig praksis med hensyn til når ektefeller skal regnes som en eller to trygdede personer. For 1956 ble skjemaet forandret slik at det ble spurt særskilt om hvor mange ektepar som fikk trygd og hvor mange enkeltpersoner som fikk henholdsvis med og uten forsørgertillegg. I statistikken er de med trygd som ektepar regnet som to personer. Ved revisjonen av 1956-oppgavene ble det klart at mange kommuner, særlig i bygdene, tidligere har regnet trygdede ektepar som en person. Så langt det har latt seg gjøre har Byrået rettet opp 1955-tallene på grunnlag av de opplysninger som er gitt for Også en annen endring ble gjennomført i statistikken for Mens en tidligere hadde spurt om hvor mange personer som hadde fått trygd i løpet av året, spurte en for 1956 hvor mange personer som fikk trygd pr. 31. desember. Denne omlegging ga isolert en nedgang i tallet på trygdede. For Oslo og enkelte andre stone kommuner har en fått oppgitt 1955-tall etter den nye ordningen eller 1956-tall etter gammel ordning, og så langt det har latt seg gjøre, har en Tabell 10. Personer med kommunal trygd og pr. 31. desember a 1955 b Uforhetstrygd Tuberkulosetrygd Morstrygd Alderstrygd I alt Bygder Byer a. Sammenliknbare med tidligere år. b. Sammenliknbare med

17 115 beregnet korrigerte totaltall for hele landet for 1955 på det nye grunnlag. Disse korrigerte 1955-tall, hvor det altså er tatt hensyn både til den nye behandling av ektefeller og til at tallene skal gjelde trygdede ved utgangen av året, er gitt i kolonne b i tabell 10. Tallene i kolonne a er sammenliknbare med tallene for 1954 og tidligere år. I alt fikk personer kommunal trygd ved utgangen av Dette var en stigning på ca personer eller 5,1 prosent fra Siden 1949 har det vært mer enn fordobling av tallet på personer som får kommunal trygd. Veksten har vært relativt sterkest for tuberkulosetrygd, mens tallet på personer med kommunal alderstrygd har holdt seg forholdsvis stabilt på mellom og siden Fordelingen av de trygdede på forsørgergrupper og kjønn er gitt i tabell 11. Her gis også tall for hvor mange av de trygdede som fikk trygd for første gang i Tabell 11. Ektepar og enkeltpersoner med kommunal trygd Morstrygd Uførbetstrygd Tuberkulosetrygd Alderstrygd I alt Ektepar Personer med forsørgertillegg Menn Kvinner Personer uten forsørgertillegg Menn Kvinner Personer i alt Av disse med trygd for første gang, i alt Menn Kvinner Det er langt flere kvinner enn menn som får kommunal trygd. I 1957 var kvinneandelen 72 prosent. Morstrygden er delvis skyld i det. Holdes denne trygd utenfor, blir kvinneandelen 68 prosent. Av de med kommunal alderstrygd utgjorde kvinnene 75 prosent. Det er særlig to årsaker til denne høye prosent. Den ene er at det i de aldersgrupper det her dreier seg om, er flere kvinner enn menn. Av aldersgruppen år er 54 prosent kvinner. Større betydning har imidlertid det forhold at kvinner som blir enker i framskreden alder, har vanskeligere for å skaffe seg ervervsinntekter enn menn som blir enkemenn. Disse vil jo som regel være i arbeid fra for. Uforhetstrygden hadde 69 prosent kvinner. Denne høye andel har for en vesentlig del samme årsaker som den høye kvinneandel blant de alderstrygdede, idet uførhetstrygden ofte dekker samme stønadsbehov som en alderstrygd. Av de personer som hadde kommunal trygd ved utgangen av 1957 var det eller 20 prosent som hadde fått trygd for forste gang i Tilgangen av nye trygdede var relativt størst for tuberkulcsetrygden og alderstrygden der henholdsvis 26 og 23 prosent av de trygdede var nytilkomne. Uførhetstrygden og morstrygden hadde 19 prosent nytilkomne. Kvinneandelen for de nytilkomne var for alle grupper av trygd lavere enn for de trygdede i alt. Mens kvinneandelen for alle trygdede under ett var 72 prosent, var andelen av

18 116 kvinner blant dem som fikk trygd for første gang i prosent. Dette er uttrykk for at kvinnene gjennomgående blir stående lenger enn mennene i de respektive trygdeordninger. Tallene for hvor mange som opphører å få trygd hvert år viser den annen side av bestandsvekslingen blant de trygdede. Slike avgangstall kan tilnærmet beregnes som tilgangen av forstegangstrygdécle i løpet av året minus nettoøkingen i bestanden av trygdede fra begynnelsen til slutten av året. Avgangstallene er økt relativt sterkere enn tilgangstallene de senere år. I 1950 var det ca som gikk ut av de kommunale trygdeordninger, mens tallet for 1957 kom opp i Tabell 12 viser tilgangs- og avgangstallene i 1957 i prosent av trygdede ved utgangen av året for de enkelte trygdeordninger. Tabell 12. Tilgang og avgang i prosent av alle trygdede 1956 og Personer med trygd for første gang Personer som opphørte å få trygd Uførhetstrygd Tuberkulosetrygd Morstrygd Alderstrygd Pct. 20,8 30,7 21,2 27,5 Pct. 19,2 25,9 19,4 23,5 Pct. 13,8 23,4 22,6 35,6 Pct. 13,0 28,7 14,2 26,3 I alt 22,1 20,0 17,2 15,2 Avgangstallene var siste år relativt størst for tuberkulosetrygdede. I 1957 hadde disse en avgangsprosent på 29. Da denne trygd ofte blir en rekreasjonstrygd er det naturlig med høy avgangsprosent her. Særlig utpreget er dette for Oslo, der tuberkulosetrygd bare ytes for et kort tidsrom. De som ikke innen få måneder kommer i arbeid, får uførhetstrygd. Alderstrygden hadde en avgangsprosent på 26. Også her er det rimelig at avgangsprosenten er hew. Trygden gis vanligvis bare til folk mellom 65 og 70 år, slik at en person maksimum blir stående 5 år i trygden. Morstrygden hadde en avgangsprosent på 14. Avgangen her kan skyldes en rekke forhold, som f. eks. at barnet når trygdens maksimumsalder, adopteres eller plaseres i barnehjem eller at moren gifter seg. For uførhetstrygden var avgangsprosenten 13. De hyppigste avgangsgrunner her vil være gjenvunnet arbeidsevne, nådde 70 år eller død. I alt ble det i 1957 betalt ut 86,3 mill. kroner i kommunal trygd. Av dette hadde Oslo og Bergen 46,1 mill. kroner. I andre byer ble det betalt ut 14,7 mill. kroner og i bygdene 25,5 mill. kroner. Fra 1956 til 1957 økte kommunenes utbetalinger for kommunal trygd med 19 prosent. Stigningen var størst for uforhetstrygden der utbetalingene gikk opp med 21 prosent. Utgiftene til tuberkulosetrygd var nee lavere i 1957 enn i Under forutsetning av at tallet på trygdede pr. 31. desember svarer til den gjennomsnittlige bestand av trygdede i året, kan en finne den gjennomsnittlige årspensjon for de ulike trygder og de ulike distrikter ved å dividere totalutgiften med tallet ph trygdede. På grunn av den stadige vekst i tallet på trygdede, vil imidlertid bestanden ved utgangen av året normalt være større enn gjennomsnittlig for året, slik at de beregnede tall blir noe lavere enn de faktiske årspensjoner. For riket i alt var gjennomsnittlig ytelse pr. trygdet kr mot 2 088

19 117 Tabell 13. Utbetalt kommunal trygd Oslo Andre byer Bygder Riket Uførhetstrygd Tuberkulosetrygd Morstrygd Alderstrygd Mill. kr. 33,7 0,2 5,4 Mill. kr. 15,6 0,9 3,5 1,5 Mill. kr. 16,5 2,8 3,6 2,6 Mill. kr. 65,8 3,9 12,5 4,1 I alt 39,3 21,5 25,5 86,3 Utbetalt pr. trygdet ved utgangen av året: Uførhetstrygd Tuberkulosetrygd Morstrygd Alderstrygd Kr Kr Kr Kr I alt Bare kortvarig hjelp. Varigere hjelp går inn under uførhetstrygden. i I bygdene gikk gjennomsnittlig ytelse pr. trygdet opp fra kr til kr og i byene fra kr til kr Bortsett fra tuberkulosetrygden, som i Oslo bare gis som foreløbig hjelp, var ytelsene høyest i Oslo, der det i 1957 gjennomsnittlig ble betalt ut kr pr. trygdet. For de andre byer varierte ytelsene uten noen utpreget distriktstendens. For bygdene var ytelsene størst i fylkene rundt Oslofjorden, og lavest i de fire nordligste fylker og i Sogn og Fjordane, Hedmark og Oppland. Morstrygden hadde størst ytelse pr. trygdet, deretter fulgte uførhetstrygd. Morstrygdens lederstilling i denne henseende har sammenheng med at morstrygd oftere enn andre trygder utbetales med forsørgertillegg. Forsorg og trygd. Forsorg og trygd er alternative stønadsordninger. Jo mer trygdeordningene utbygges, jo mindre blir behovet for forsorgsstønad. Sammenhengen mellom disse to stønadsformer framgår av tabell 14. Tabell 14. Personer med forsorgsstønad eller kommunal trygd pr innbyggere. Bygder Byer Riket Forsorg Trygd I alt Forsorg Trygd I alt Forsorg Trygd I alt ,7 1,8 12,5 14,6 12,6 27,2 12,4 5,2 17, ,4 2,4 12,8 12,6 15,7 28,3 11,5 6,7 18, ,1 3,3 13,4 12,2 16,6 28,8 11,2 7,5 18, ,9 3,9 13,8 12,4 17,9 30,3 11,1 8,4 19, ,8 4,4 14,2 12,1 18,8 30,9 10,9 9,0 19, ,9 4,9 13,8 11,1 19,5 30,6 10,0 9,6 19,6 1955' a 8,1 5,4 13,5 9,6 19,7 29,3 9,0 10,0 19,0 1955' b 8,1 5,9 14,0 9,6 18,0 27,6 9,0 9,8 18, ,6 6,3 13,9 9,8 18,4 28,2 8,7 10,2 18, ,3 6,6 13,9 10,0 19,1 29,1 8,7 10,6 19,3 10 Se anm. tab. 9.

20 118 Tabellen viser tydelig den fallende tendens i forsorgsstønad og tendens i tallet på personer med kommunal trygd. Summen av r stønad enten fra forsorg eller kommunal trygd har holdt seg lang men med en stigende tendens. I 1949 fikk 17,6 promille av befolk forsorgsstønad eller kommunal trygd og i ,9 promille. Når noe fall både i 1954 og 1955, skyldes det dels den nye barnevernsorg den tidligere omtalte omlegging av statistikken i 1954 for så vidt gje med tilleggsstønad til offentlig trygd. Begge disse forhold førte t tallet på forsorgsstøttede. Den tendens til at summen av personer med stønad enten fra kommunale trygder holder seg relativt stabil ved sammenlikning gjelder ikke for sammenlikning mellom de enkelte strøk av land framgår av tabell 15 er det store distriktsvise forskjeller. Disse forsk både at behovet for offentlig omsorg og at mulighetene for å hjelp( distrikt til distrikt. Hvilke av disse faktorer som er mest utslagsgil vanskelig å si noe om. Tabell 15. Personer med forsorgsstønad eller kommunal trygd pr. I 000 innl Bygder Trygd2 I alt Forsorgsstonadi Forsorgsstonadi Bye Tryg Østfold 8,2 Akershus 5,9 Oslo Hedmark 11,9 Oppland 6,8 Buskerud 7,0 Vestfold 5,4 Telemark 9,3 Aust-Agder 7,7 Vest-Agder 4,6 Rogaland 3,6 Hordaland 5,2 Bergen Sogn og Fjordane 5,3 Møre og Romsdal 4,3 Sør-Trøndelag 6,0 Nord-Trøndelag 7,1 Nordland 11,3 Troms 8,2 Finnmark 20,5 16,0 10,4 12,3 9,1 13,1 10,8 5,6 6,9 4,9 3,2 4,4 0,6 1,4 3,5 3,4 2,5 1,4 6,8 24,2 16,3 24,2 15,9 20,1 16,2 14,9 14,6 9,5 6,8 9,6 5,9 5,7 9,5 10,5 13,8 9,6 27,3 11,6 4,7 6,8 8,7 5,8 8,3 13,3 9,5 21,3 6,2 12,4 11,3 5,7 15,5 21,8 6,7 10,1 16,1 10,2 20, , , 10, 12, 6, 14, 13, 22, 9, 4, 2. 6, 0, 4, I alt I 7,3 6,6 13,9 10,0 19, Under forsorgsstønad telles bare hovedpersoner med, men for trygde mann og kone hvis begge har trygd. 2 Ikke medregnet personer med state] eller med kommunalt tillegg ved siden av slik trygd. Statistisk Sentralbyrå utarbeider ingen løpende statistikk for i kommer inn under statens trygdeordninger, men de institusjoner s sorterer under har enkelte tall. Tabell 17 viser hvor mange som hai blinde- og vanførehjelp, og tabell 18 viser hvor mange personer stønad fra arbeidsløysetrygden. Det er gjennom årene gjennomført enkelte tellinger for persc