FORSORGSSTØNAD OG KOMMUNAL TRYGD

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 93 FORSORGSSTØNAD OG KOMMUNAL TRYGD 196 PUBLIC RELIEF AND MUNICIPAL SOCIAL PENSIONS 196 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1964

4 Tidligere utkommet Fattigstatistikk, , Aldre sakke A. No., , Ny rekke A.No., III 16, III 64, 1886 III 89, 1887 III 108, 1888 III 16, 1889 III 144, 1890 III 05, 1891 III 10, 189 III 3, 1893 III 51, 1894 III 79, 1895 IV 16, IV 6, 1898 IV 33, 1899 IV 46, 1900 IV 80, IV 11. Fattigvesenet, V 0,, 1905 V 79, V 105, V 134, 1910 V 07, VI 6, VI 69, 1915 VI 145, VI 191, VII 38, VII 169, VIII 1, 195 VIII 67, VIII 113. Resultatene av statistikken hver hovedpersoner med forsorgsstønad for gene er trykt i Statistiske Meddelelser (meldinger). De t samme gjelder statistikken over kommunale trygdeordninger for årene Forsorgsstenad og kommunal trygd 1959 A 17, 1960 A 48, 1961 A 70.

5 Foror(i Statistisk Sentralbyrå legger med dette fram statistikken for 196 over hovedpersoner med forsorgsstonad og personer med kommunal trygd. Statistikken er utarbeidd på samme måte som i tidligere år. Førstesekretær Kr:Lstoffer Aulie har stått for arbeidet med denne statistikken. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 9. mars Signy Arc tander Idar kioglestue

6 Innhold Oversikt I. Innledning... e w e OOOOOOOOOOOOOO II. Forsorgsstønad....w..e. O 1 1.;'oY' s {JrcS S t o V t G de e. a O.. o O.... e. Forsorgsutgifter 0. O. o. o III. Kp mmun l e t ry gd e r. e o `^',j, ^ 3. Trygdeordninger.. e O.. O o. Trygdede O.... O. o o O e e.. O 3. Trygdeutgifter.. OO w O o O Side Tabeller I. Forsorgsstøttede hovedpersoner etter stønadskommune.. 14 II. Hovedpersoner med forsorgsstønad for første gang kommune.. o 000OOO etter stønads- A O O o o O o o 15 III. Forsorgsstøttede hovedpersoner med hjemstavnsret -t etter hjemstavns. kommun G o O o o OOOOOOO. o o o o o o O o o. o. e. 16 IV. Kommunenes forsorgsutgifter n OO. O O O V. Kommuner med ulike kombinasjoner av trygdeordninger... VI. Fylkesvise oppgaver over kommuner med eller uten egne trygdeordninger. VII. Tallet på kommunale trygdeordninger o oo o......o... VIII. Personer med kommunal 1 final t 1 ygd o o o o o o o o a Ix. Utbetalt kommunal trygd..... o... o. o o o o Standardtegn Null Logisk umulig

7 OVERSIKT I. Innledning Fattiglovene av 1845 var det første landsomfattende sosiale lovverk her i landet. Loven innførte det prinsipp at alle som sakner midler til livsopphold skal få hjelp fra det kommunale forsorgsvesenet. Den någjeldende lov om forsorgsvesenet av 19. mai 1900 bygger på samme grunnprinsipp. Forsorgshjelp var opprinnelig den eneste form for offentlig hjelp til trengende. Etter hvert som det er innført en rekke sosiale trygdeordninger, har forsorgsstønad mer fått karakteren av en suppleringsordning for de sosiale trygder. Statistisk Sentralbyrå har hvert år siden 188 utarbeidd statistikk over tallet på forsorgsstøttede. Tilsvarende oppgaver ble for tidligere år (enkelte oppgaver fra 1851) utarbeidd av Kirke- og undervisningsdepartementet. Fra og med 1949 har Byrået utarbeid.d en årlig statistikk over personer som får kommunal trygd. Det er 196-resultatene av disse to statistikker som legges fram i denne publikasjon. Det sier seg selv at disse statistikkene bare kan gi et høyst ufullstendig bilde av de sosiale sikkerhetsordninger. Statistikken over de sosiale trygdene er imidlertid så lite samordnet at det i dag ikke er mulig å gi en sainlet statistisk oversikt over dette felt. Om syketrygden og yrkesskadetrygden utarbeider Rikstrygdeverket egne statistiske publikasjoner, mens Arbeidsdirektoratet utarbeider statistikk over arbeidsløysetrygden. Utgiftene til de sosiale sikkerhetsordninger framgår av statistikken over stats- og kommuneregnskapene. 11. Forsorgsstønad Statistikken over forsorgsstønad bygger på summariske oppgaver fra forsorgsstyret i hver kommune over tallet på hovedpersoner som har fått forsorgsstonad i løpet av siste kalenderår. Tallene gis fordelt etter hovedpersonens kjønn og hjemstavn. Dessuten gis det opplysninger om hvor mange av de understøttede som har fått stønad for første gang i kalenderåret. Da statistikken bygger på hovedpersoner og ikke spesifiserer disse på forsørgere og enslige, gir den ingen opplysning om hvor mange mennesker i alt som i løpet av året har vært henvist til å leve av forsorgsstønad. Det er grunn til å tro at svært mange av de personer en får registrert som forsorgsstøttede, bare har fått stønad ved en

8 enkelt, vanskelig situasjon i løpet av året, og at de ikke normalt er avhengig av hjelp fra det offentlige. De tall statistikken gir for hovedpersoner i alt som har fått stønad, vil videre inneholde en del dobbelttellinger ved at samme person kan ha fått stønad i flere kommuner i løpet av året. Det omtrentlige omfang av disse dobbelttellinger kan beregnes. 1. Forsorgsstottede I 196 mottok til sammen hovedpersoner hjelp fra forsorgsstellet. Det var 5 prosent færre forsorgsstøttede enn året for og 1 prosent færre enn i Den markerte nedgang i forsorgstallene i siste toårsperiode skyldes først og fremst innføringen aystatlig uforetrygd fra 1. januar Tabell 1. Forsorgsstottede hovedpersoner OO ** oetsibosool00000iroeo 1960 eolool elos OCOO OOOOO O w Bygder Oslo Andre byeri alt To tredjeparter av de forsorgsstøttede i 196 ble hjulpet av forsorgsstellet i sin hjemstavnskommune, mens vel en fjerdepart fikk hjelp utenfor hjemstavnskommunen. Resten (7 prosent)av de forsorgsstøttede var utlendinger eller andre uten hjemstavnsrett. Sammenliknet med tilsvarende oppgaver for 1960 viser tallet på personer som fikk forsorgsstønad i hjemstavnskommunen en nedgang på 16 prosent, mens tallet på forsorgsstøttede med hjemstavn i andre kommuner bare gikk ned med 1 prosent. For hjemstavnsløse viser forsorgstallene en nedgang på 1 prosent fra 1960 til 196. Tabell. Forsorgsstøttede etter hjemstavn Bygder Byer I alt Av disse: Menn Kvinner hed hjemstavn i stønadskommunen Med hjemstavn i andre kommuner Uten hjemstavn: Innlendinger......a Utlendinger I alt OOOOO... Hjemstavnsberettigede som andre kommuner krever refusjon for

9 6 Fordelingen av de forsorgsstøttede etter hjemstavn er svært forskjellig i de enkelte landsdeler. Av de forsorgsstøttede i Ostlands- og Sørlandsbygdene var 41 prosent utenbygdsboende i mens tilsvarende tall var 30 prosent for Vestlands- og Trøndelagsbygdene og 1 prosent for bygdene i Nord-Norge. I byene på Østlandet og Sørlandet var 43 prosent av de forsorgsstøttede uten hjemstavn i kommunen, mens 5 prosent av dem som fikk forsorgsstønad i andre byer var utenbysboende. Disse tallene viser at forsorgsstellet i byene og i de best stilte landkommuner har større pågang fra innflyttere m.v enn andre distrikter. 196 var 71 prosent av de forsorgsstøttede hovedpersoner menn og 9 prosent kvinner. Andelen av menn var størst (80 prosent) blant understøttede uten hjemstavnsrett i stonadskommunen, det vil si i de grupper av forsorgs - støttede som omfatter personer som ofte fører en omflakkende tilværelse. Oppgavene viser ellers forskjell i kjønnsfordelingen mellom byer og bygder. I byene var 76 prosent av de understøttede menn, mot 66 prosent i bygdene. Oppgavene over personer med forsorgsstonad inneholder som tidligere nevnt, en del dobbelttellinger. Dette skyldes at statistikkførte som understøttede uten hjemstavn i stønadskommunen ofte har fått hjelp i flere kommuner. Slik hjelp vil kommunene få refundert fra hjemstavnskommunene eller fra Sosialdepartementet dersom personene mangler hjemstavnsrett. I 196 mottok kommunene refusjonskrav for 4 01 personer. For refusjonskravene til Sosialdepartementet foreligger det ingen oppgaver. En undersøkelse som departementet foretok i viste imidlertid at hjemstavnsløse innlendinger gjennomsnittlig mottok stønad i,5 kommuner, mens utlendinger bare unntaksvis fikk stønad i flere kommuner. Dersom disse forholdstall legges til grunn, kan tallet på hjemstavnslose hovedpersoner som fikk forsorgsstønad i 196 anslås til Etter dette ble det i 196 gitt forsorgsstønad til ca personer uten hjemstavnsrett i stonadskommunen. Sammen med de som fikk stønad i hjemstavnskommunen, gir dette et tall på om lag forsorgsstøttede hovedpersoner i 196. Tilsvarende tall er anslått til i 1960 og i Sett i sammenheng med folketallet viser de korrigerte oppgavene at 7,3 promille av landets innbyggere mottok forsorgsstønad i 196. Året for fikk 8,0 promille av innbyggerne hjelp av forsorgsstellet, mens tallet for 1960 utgjorde 8,7 promille.

10 7 Tabell 3. Forsorgsstottede 1) pr innbyggere ) B Byer Ostfold ,,--, 1,_,.:,- 7,5 13,0 11,1 8,7 Akershus.... 5,8 5,4 4,9 4,3 4,9 9,9 Oslo... m , e 0 6,8 6,3 5,8 Hedmark ,5 11,0 9,7 10,3 9, 9,6 Oppland O. 6,6 6,3 5,6 8,1 7,5 6,9 Buskerud ,7 6,3 5, 8,8 7,6 7,3 Wstfold ,0 4, 4, 13,0 10,3 9,9 Telemark ,4 8, ,4 9,5 8,8 Aust-Agder ,0 7,4 7,1,3 18,0 16,3 Vest-Agder ,9 4,8 4, 5,9 5,3 4,9 Rogaland ,5 3,3 3, 11,6 11,6 11,7 Hordaland ,3 4,7 4,4 Bergen --we ,7 11,0 11,7 Sogn og Fjordane ,6 4,1 3,3 i.)93 8,0 5,0 More og Romsdal ,5 4,0 3, 16,4 14, 16,6 Sor-Trøndelag ,6 5,8 4,8 1,3 19,1 19,6 Nord-Trøndelag ,7 6,6 5, 9,4 6,8 6,6 Nordland , ,9 10,4 10,0 10,6 Troms ,6 8, ,8 14, 15,1 Finnmark , ,7 14,6 11,7 1 alt , ,0 j_0 3z 9,0 1) Personer med stønad og hjemstavn i samme kommune og personer som andre kommuner har krevd refusjon for fra hjemstavnskommunene. ) Hjemmehørende folkemengde 1. januar hvert år. Av personer med hjemstavn i en herredskommune fikk 6,0 promille forsorgsstønad i 196. For bygdene la tallet høyest i Finnmark med en forsorgspromille på 19,0. Ellers lå bygdene i Hedmark og Nordland relativt høyt med henholdsvis 9,7 og 8,9 forsorgsstøttede pr innbyggere. 9,0 promille av bybefolkningen fikk forsorgsstonad i 196. Her hadde Trondheim størst forsorgsbehov med forsorgspromille på 19,6. Tabell 4. Personer med forsorgsstonad for første gang Menn Kvinner I alt 4 Med hjemstavn i stønadskommunen M.ed hjemstavn i andre kommuner Uten hjemstavn I alt OOOOOOOOO Mindre enn fjerdeparten av de understøttede i 196 fikk hjelp av forsorgsstellet for første gang. Av dem som hadde hjemstavn i stønadskommunen, fikk snaut femteparten forstegangsstonad, mens 31 prosent av dem uten hjemstavnsrett i stønadskommunen var forstegangsstottede.

11 8. Forsorgsutifter Kommunenes nettoutgifter til forsorgsstellet utgjorde 50 7 mill. kr. i 196. Det var 9 6 mill. kr. eller 4,9 prosent lavere utgifter enn året for. Forsorgsutgiftene var i mill. kr. eller 13 prosent lavere enn i budsjettåret Nedgangen i forsorgsutgiftene tilsvarer omtrent nedgangen i tallet på forsorgsstøttede. I 196 ble det utbetalt 48 mill. kr. i direkte forsorgsstønad. Det vil si at de forsorgsstøttede hovedpersoner i gjennomsnitt fikk utbetalt ca kroner i forsorgshjelp i løpet av ret. Kommunene fikk dekket mer enn fjerdeparten av stønadsutbetalinger gjennom refusjoner fra trygdeordninger i staten eller private. Kommunenes nettoutgifter til direkte forsorgsstonad beløp seg til vel 34 mill. kr. Resten - 16 mill. kr. - av kommunenes nettoutgifter til forsorgsstellet i 196 var administrasjonsatgifter og utgifter til drift av forsorgsinstitusjoner m.v. III. Kommunale trygder Byrået innhenter hvert år summariske oppgaver over de kommunale trygdeordninger. Oppgavene omfatter personer med kommunal trygd ved utgangen av året og utbetalte trygdebeløp i året. De s -oesielle etterstønadsordninger for tuberkulose i Oslo og Trondheim er tatt med i statistikken som tuberkulosetrygd. 1. Trygdeordninger Ved utgangen av 196 var det i verk rene kommunale trygdeordninger i 38 av landets 705 kommuner. Det vil si at 34 prosent av kommunene hadde egne trygdeordninger. I 1961 hadde 36 prosent og i prosent av kommunene trygdeordninger. Tabell 5. Tallet på trygdeordninger Ufore- TuberkulosetrYd trgd Morstrygd Alders - trygd I alt l ) Som kommuner med trygdeordninger er regnet kommuner med mottakere av kommunal trygd ved utgangen av året.

12 Kommunene hadde til sammen 44 trygdeordninger ved utgangen av 196. Nest en to femteparter av ordninr, ene var morstrygder og snaut en tredjepart uforetryg er. Alderstrygder og tuberkulosetrygder utgjorde henholdsvis 18 og 1 prosent av trygdeordningene. Tallet på trygdeordninger gikk ned med 11 prosent i 196. Denne nedgang gjel er uføre- og tuberkulosetrygden. Tallet på slike trygdeordninger var til samm n 4 prosent lavere ved ut,eanger av 196 enn ett år tidligere. Siden 1960 er t llet på kommunale ordniner for ufore- eller tuberkulosetrygd redusert til omtr nt en tredjepart. På grunn av kommunesammenslåingene vil tallet på trygdeordninger ikke være noen god indikator for takten i utbyggingen eller avviklingen av de kommuna e trygder. Det er således på det rene at en vesentlig del av nedgangen i tall:t på trygdeordninger i siste toårsperiode skyldes reduksjonen i tallet på komm er. For å gi en nærmere innsikt i hvorledes de kommunale trygder har utvikl t seg, er det i tabellen nedenfor stilt sammen tall for den prosentvise ande av befolkningen som bor i kommuner med forskjellige trygdeordninger. Oppgave e bekrefter at omfanget av de kommunale trygdeordninger har avtatt i siste Tabe 1 6. Bosatte i kommuner med trygdeordninger i prosent av samlet innbyggertall [if øretrygd Tuberkulose trygd Morstrygd Uføre-, Alders- tuberkulose-, trygd mors- eller alderstry O 00000, toårsi. eriode..mens 80 prosent av landets innbyggere var bosatt i kommuner med egne trygdeordninger i 1960, var tilsvarende tall sunket til 67 prosent i 196. Det e uføre- og tuberkulosetrygdene som har fått minsket omfang, noe som henger samme med at den statlige uføretrygden dekker en vesentlig del av de trygdebehov som de kommunale ordninger tidligere har dekket. 196, som i tidligere 6r, hadde byene oftere enn bygdene egne trygder. Av by ne hadde nesten fire femteparter trygdeordninger, det samme var tilfelle for indre enn tredjeparten av herredskommunene. 95 prosent av bybefolkningen og 55 prosent av landbefolkningen var bosatt i kommuner med egne trygdeordninger.

13 10 Tabell 7. Bosatte i kommuner med og uten trygdeordninger. Prosent Led trygdeordninger -_LL...,. LY_f r Uten Ned Uten trygde- I alt trygde- trygde- I alt ordninuer rdnirleillele øst]. Sorl Vest]. Trond Nord- Hele det det ndet lag. orge0.... andet andre Av 1 herre Ostl Kommunene på Østlandet har oftere egne trygdeordninger enn kommuner i landsdeler. Kommunal trygd er minst utbredt i de nord-norske kommuner. dbefolkningen på Østlandet bodde 88 prosent og i Nord-Norge 17 prosent i er med trygdeordninger. Tilsvarende prosenttall for byene var 100 for det 3 for Nord - Norge.. Tr 196. femte gdede Til sammen personer fikk utbetalt kommunal trygd ved utgangen av Det var 18 prosent færre trygdede enn året før, og ikke stort mer enn arten av tallet på trygdemottakere to år tidligere. Tabel Personer med kommunal trygd Uføretrygd Tuberkulosetilyd Lorstrygd Alders - trygd I alt O Tallet på morstrygdede var snaut 4 prosent høyere i 196 enn i 1961, mens tallet på personer som fikk kommunal alderstrygd var omtrent uendret fra året for. For de to andre kommunale trygdeordninger, uføretrygd og tuberkulosetrygd, ble tallet på trygdemottakere bortimot halvert fra utgangen av 1961 til utgangen av 196. I toårsperioden fra 1960 til 196 gikk tallet på mottakere av kommunal ufore - eller tuberkulosetrygd ned fra 33 0 til 653.

14 11 Tabell 9. Ektepar og enkeltpersoner med kommunal trygd tr xaders kulosetr7gd Uforetrygd Tuber- trygd I alt Ektepar CO Personer med forsorgertillegg Menn Kvinner Personer uten forsorgertillegg Menn _ Kvinner sow.. o oa eon0000 co Personer i alt ,40.0 8_511_ Av disse med trygd for første gang, 144 :1 alt Menn Kvinner Det er langt flere kvinner enn menn som får kommunal trygd. I 196 var andelen av kvinner 88 prosent. Dersom morstrygden holdes utenfor, blir andelen av kvinner 77 prosent. Av personer med kommunal alderstrygd utgjorde kvinnene 8 prosent. Det er særlig to årsaker til denne høye prosent. Den ene er at det i de aldersgrupper det her dreier seg om er flere kvinner enn menn. Større betydning har det imidlertid at kvinner som blir enker i framskreden alder har vanskeligere for å skaffe seg inntekter enn menn. Av de uføretrygdede var 76 prosent og av de tuberkulosetrygdede 5 prosent kvinner. Tallet på trygdemottakere yea årets utgang som hadde fått trygd for første gang i løpet av året, skal spesifiseres på oppgaveskjemaet. Av disse opplysningene kan en beregne tilgangen og avgangen på trygdemottakere i året. Slike tilgangs- og avgangstall vil imidlertid ikke omfatte personer som opphørte å få trygd samme år som trygden ble innvilget. Med dette forbehold gir tallene i tabell 10 en oversikt over tilgangen og avgangen på trygdemottakere i 196. Tabell 10. Tilgang og avganp- på trygdemottakere i 196 Uføretrygd Tuberkulose- tr, d Mors- Alderstrygd trygd I alt Trygdede ved årets begynnelse Tilgang på trygdede i året I alt med trygd i året _AL_ 4 97L7 1 8 Avgang på trygdede i året Trygdede ved årets utgang

15 1 I 196 ble 1 83 personer innvilget kommunal trygd, mens personer gikk ut som mottakere av kommunal trygd. Det vil si at tilgangen på trygdemottakere utgjorde 18 prosent av massen av trygdede ved drets begynnelse, mens avgangen var 35 prosent. Uforetrygdene hadde i 196 en tilgang på trygdede på 3 prosent, mot en avgang på hele 44 prosent. For tuberkulosetrygdene var tilgangsprosenten 9 og avgangsprosenten 65. Alderstrygden hadde omtrent balanse mellom tilgang (30 prosent) og avang (31 prosent). Morstrygden hadde større tilgang på trygdemottakere (8 prosent) enn avgang (4 prosent). Som tidligere nevnt er det i forste rekke innføring av statlig uføretrygd fra 1. januar 1961 som forklarer den betydelige nedgang i tallet på personer med kommunal trygd. Nedgangen i trygdetallene for de kommunale ordninger tyder på at statens uføretrygd ved utgangen av 196 hadde over trygdemottakere som etter tidligere praksis ville fått kommunal trygd. 3. Trygdeutgifter I alt ble det i 196 betalt ut 6,9 mill. kr, i kommunal trygd. Det var 16 mill. kr. eller 37 prosent lavere trygdeutgifter enn året for. Fra 1960 til 196 er utbetalingen av kommunal trygd redusert til en fjerdepart eller med 79 mill. kr. Tabell 11. Utbetalt kommunal trygd. Mill. kr. Tuber- Ufore- kulosetrygd trygd Aors- Alderstrygd trygd I alt o 0 o o , , ,4 3,7 6, O ,7 196 O o , 0,3 1,3 1,9 1,5 1, 15,1 4,4 9,4 4, 8104,4 4,7 106,3 3,6 4,5 4,3 6,9 Vel 98 prosent av nedgangen i utbetalingen i kommunal trygd fra 1960 til 196 skyldes reduserte utbetalinger i uføretrygd. I slik trygd ble det i 196, på samme måte som for tuberkulosetrygd, utbetalt et beløp som bare utgjorde tolvteparten av utbetalingene to år t idligere. Også utbetalingene i kommunal alderstrygd var noe lavere i 196 enn i 1960, mens utbetalingene i morstrygd økte med 1 prosent i dette tidsrom.

16 TABELLER

17 14 Tabell I. ForsorgsstØttede hovedpersoner etter stønadskommune Med hjemstavn Uten hjemstavn i s tø -- i andre Inn- Utlennadskom- pads kora- kom-lendinger raunen murrer dinger I alt Av disse: Menn Kvinner Bygder Østfold R Akershus Hedmark Oppland , t o 91 Buskerud Vestfold Telemark... 6D Q1 Aust -Agder Vest-Agder Rogaland, Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SØr-Trøndelag Nord.-TrØndelag..,., Nordland Troms Finnmark Bygder i alt l _.._..., _. Byer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold o 05 Telemark o6 16 Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen o Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Ør-Trøndelag Nord-TrØ ndelag Nordland ' -x, Troms ams '/ Finnmark Byer i alt Hele landet

18 15 Tabell II. Hovedpersoner med forsorgsstonad for forste gang 1) etter stonadskommune Med hjemstavn Uten hjemstavn a_ st0 -i andre Inn- I alt Utlennadskom- kom- lendinger munenmimer dinger Av disse: Menn Kvinner Bygder Østfold MOW Akershus ' Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland.. WOW Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SOr-TrOndelag Nord-TrOndelag i Nordland Troms O Finnmark Bygder i alt Byer Østfold Akershus * Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder o/ Rogaland Bergen..... B Sogn og Fjordane... 3 i - 6 r MOre og Romsdal SOr-TrOndelag Nord-TrOndelag Nordland Troms Finnmark s Byer i alt Hele landet ) Personer som ikke har fått stønad i noen kommune i de siste 5 år (oppgaveåret inkludert), er regnet som understottet for forste gang.

19 / ^ ^ Tabell. III. Forsorgsstøttede hovedpersoner med hjemstavnsrett etter hjemstavnskommune Stonad i St nad hjem-. Ø Z andre I alt s tavns - kommune r kommunen Av disse: MennKvinner Bygder Østfold Akershus Hedmark Ørland. Buskerud Vestfold T elemark..... Aust -Agder... Vest--Agder. Rogaland Hordaland... Sogn og Fjordane... MØre og Romsdal...4W SØ r--tr ndelag Nord-Trøndelag Nordland..... Troms s... Finnmark Bygder i alt o i ^ o Byer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud 75 Vestfold Telemark Aust -Agder Vest-Agder...., Rogaland..., Bergen Sogn og Fjordane... 9 MØre og Romsdal SEØr--TrØndelag 1 07 Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark r ^. o Byer i alt Hele landet u

20 17 Tabell IV. Kommunenes forsor,,sutgifter kroner Utbetalt stønad Refusjon Netto Andre Nettoav ut- Kontant- Annen utbetalt netto- utgifter T alt betalt tilskott stonad i stonad utgifter i alt stonad Bygder Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SOr-TrOndelag Nord-TrOndelag Nordland Troms Finnmark o o Bygder i alt Byer 986 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark... 6/ Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane MØre og Romsdal SOr-TrOndelag Nord-TrOndelag Nordland Troms Finnmark Byer i alt Hele landet

21 18 Tabell V. Kommuner med ulike kombinasjoner av trygdeordninger Kommuner Bygder Byer I alt Inn- Kom- Inn- Kam-7 Innbyggere muner byggere muner byggere UfOre-, tuberkulose-, mors- og alderstrygd UfOre-, tuberkulose- og morstrygd UfOre -, tuberkulose- og alderstrygd UfØre -, mors- og alderstrygd *W Tuberkulose-, mors - og alderstrygd UfOre - og tuberkulosetrygd o / UfOre - og morstrygd UfOre- og alderstrygd Tuberkulose- og morstrygd Tuberkulose- og alderstrygd Mors- og alderstrygd UfOretrygd..., Tuberkulosetrygd.., Morstrygd ma Alderstrygd Kommuner med trygdeordninger i alt Kommuner uten trygdeordninger Kommuner i alt

22 19 Tabell VI. Fylkesvise oppgaver over kommuner med eller uten egne trygdeordninger Bygder r T " tommuner Akershus Medmark 19 Oppland. 0 Buskerud 16 Vestfold 15 Telemark Aust-Agder.. 10 Vest--Agder 9 Rogaland 7 Hordaland 6 Sogn og Fjordane 1 MØre og Romsdal 4 Sør--Trøndelag 8 Nord-Trøndelag... 5 Nordland 11 Troms O W.. 3 Finnmark Uten trygdeordninger Inn-Komby;gere moner /, ,, (, Bygder i alt T alt ^ Inn-^ byggere Byer ':Led try deordninger Kommuner Innbyggere østthld Akershus Oslo Hedmark & Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Nest--Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane _ MØre og Romsdal ^ Sør -Trøndelag Nord--Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byer i alt Hele landet

23 0 Tabell VII. Tallet på kommunale trygdeordninger Bygder Mor s - trygd DfOretrygd Tuberkulosetrygd AIderotrygd I alt ~~.f~~~ ""...~~~~~...~~.~ ^ Akerslus.. ~,,,,,,,,,,,,,,~ Hedmark.~ Oppland......~..~ Buskerud.~.~~'^^^^^^^~^^^^ 35 VestfoId......~^^^^^^^^~ 10 ^ _ 3 Telemark ~.~.. ~^^^^^^^^~^^ 7 ^ 7 5 ~u~~ ~g'^ ~..~...~...~~... 5 ^ 15 '..~ ~ =d.r... ^ Z 1 Rogaland..."~ _ 10 ^ 9 I Sogn og Fjordane..."... MOre og Romsdsl...,.,,,.,, 1 3 ZZ ~ 1 ^e I Trozms....~... I ^ 3 Bygder i alt ^ ^^^~^^^^^^^~^ Byer Østfold......,,.,,.,,, 3 I ^ Oslo ~...~.~.~...~... I 1 1 Bedzmerk...~.~...~..,... - Oppland ~.~..~~..~,~...~.., - Buskerud...~.~..~...~~ Vestfold..,...~ Telemark Aum^-Aguec...~ Veo...~ Rogaland ~..~..~...^.^^^ Bergen ~~~.~...~~, Sogn og Fjordane MObre og IomadaI... I 1... I 1... Troms ^...~.~.~^^^.^.^^ I ^ ^ 1 5 I - 3 Z - I 3 Byer i alt.. ~ ^^^ ^ ^~^^^ ^ ^^ Hele landet

24 Tabell VIII. Personer med kommunal trygd Tuber- UfOre- Morskulosetrygd trygd trygd Alderstrygd I alt Av disse: Menn Kvinner Bygder 03 Østfold...., Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland /, -1, Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SOr-TrOndelag Nord-TrOndelag Nord land Troms Finnmark Bygder i alt o lo Byer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold _ Telemark Aust-Agder Vest-Agder......WOO Rogaland Bergen _ Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SOr-TrOndelag Nord-TrOndelag _ Nordland Troms Finnmark 35 Byer i alt Hele landet

25 Tabell IX. Utbetalt kommunal trygd kroner Uf o re - trygd^ ^l ^ Ci Tuberkulosetrygd Mors- Alderstrygd trygd I alt Bygder Østfold......, s Øo Akershus...a Hedmark laj. k...., Oppland Buskerud ud ] Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland S ogn og Fjordane More og Romsdal 38 - SØr-TrØndelag Nord--TrØndelag. 3 ^ Nordland Troms Finnmark _ Bygder i alt Byer Østfold Akershus... - _ - _,_ Hedmark Oppland y Buskerud Vestfold "' 41 5 Telemark... A Aust-Agder Vest--.Agder Rogaland...,...,, Bergen...s Sogn og Fjordane Mo re og Romsdal SØr-TrØndelag 7 3 b Nord-TrØndelag... -^ Nordland _ Troms _ - - Finnmark -. Byer Z alt Hele landet ^._..^^..,._

26 Norges offisielle statistikk, rekke A Norway's Official Statistics, series A Rekke A Stensilert 1964 Nr. 85 LØnnsstatistikk for funksjonærer i forsikringsvirksomhet pr. 1. september 1963 Wage statistics for salaried employees in insurance activity 86 LØnnsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn pr. 1. mars 1963 Wage statistics for central government employees - 87 Kriminalstatistikk 196 II Domfelte, botlagte og påtalefritatte Criminal statistics II Persons convicted, fined or suspended of prosecution - 88 Barnevernsstatistikk 1961 Child welfare statistics - 89 Kriminalstatistikk 196 III Innsatte og løslatte ved fengselsanstalter Criminal statistics III Movement of population in penal institutions - 90 Folkemengden i herreder og byer 1. januar 1963 Population in rural districts and towns - 91 LØnnsstatistikk for ansatte i offentlige skoler pr. 30. juni 1963 Wage statistics for employees in publicly maintained schools 9 Industristatistikk 196 Bedriftenes størrelse, vareproduksjon m. v. Industrial statistics Size of establishments, commodities produced etc Forsorgsstønad og kommunal trygd 196, Public relief and municipal social pensions Statistisk Sentralbyrå utgir dessuten skriftserien Samfunnsøkonomiske studier (SOS). I denne serie offentliggjøres undersøkelser, som ikke er av rent statistisk karakter, bl. a. historiske og analytiske studier utført ved Byråets forskningsavdeling. The Central Bureau of Statistics also publishes the series csamfunnsøkonomiske studier» (SØS). This series contains reports on investigations of not merely statistical character, such as historical and analytical studies carried out at the Research Department of the Central Bureau of Statistics. Kortere avhandlinger gis i serien «Artikler». Shorter reports in the series Artikler». Statistisk Sentralbyrå utgir følgende periodiske hefter: The Central Bureau of Statistics publishes the following periodical bulletins: Statistisk månedshefte Monthly bulletin of statistics. Månedsstatistikk over utenrikshandelen Monthly bulletin of external trade. Statistisk ukehefte Weekly bulletin of statistics. Abonnement på disse hefter tegnes i Statistisk Sentralbyrå. For Statistisk månedshefte er prisen pr. år kr. 0,00, pr. nr. kr.,00. Prisen pr. år for Månedsstatistikk over utenrikshandelen er kr. 5,00, pr. nr. kr.,50. For Statistisk ukehefte er prisen pr. år kr. 30,00, pr. nr. kr. 0,75. For subscription 91 the bulletins please write to the Central Bureau of Statistics, Oslo.

27 Publikasjonen utgia #comniajon Ø i^. Aaeheboug & Co., Oslo, og or til astas aos alle bokhandlere. :Psis az. 8,50.