FO RSO RG.SSTØ NAD OG KOMMUNAL TRYGD 1963

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 5 FO RSO RG.SSTØ NAD OG KOMMUNAL TRYGD 963 PUBLIC RELIEF AND MUNICIPAL SOCIAL PENSIONS 963 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF 'NORWAY OSLO 964

4 Tidligere utkommet Fattigstatistikk, , Aldre række A.No. 2, , Ny række A.No. 2, III 6, III 64, 886 III 89, 887 III 08, 888 III 26, 889 III 44, 890 III 205, 89 III 20, 892 III 223, 893 III 25, 894 III 279, 895 IV 6, IV 26, 898 IV 33, 899 IV 46, 900 IV 80, IV 2. Fattigvæsenet, V 20, 905 V 79, V 05, V 34, 90 V 207, 9-92 VI 26, VI 69, 95 VI 45, VI 9, VII 38, VII 69, VIII, 925 VIII 67, VIII 3. Resultatene av statistikken over hovedpersoner med forsorgsstønad for årene er trykt i Statistiske Meddelelser (meldinger). Det samme gjelder statistikken over kommunale trygdeordninger for årene Forsorgsstønad og kommunal trygd 959 A 7, 960 A 48, 96 A 70, 962 A 93.

5 Forord Statistisk Sentralbyrå legger med dette fram statistikken for 963 over hovedpersoner med forsorgsstønad og personer med kommunal trygd. Statistikken er utarbeidd på samme måte som i tidligere åro Førstesekretær Kristoffer nulie har stått for arbeidet med denne statistikken. Statistisk Sentralbyrå, Oslo,. desember 964 Petter Jakob Bjerve

6 Innhold Side Oversikt I. Innledning 4 II. Forsorgsstønad 4. Forsorgsstøttede 5 2. Forsorgsutgifter... III. Kommunale trygder.... Trygdeordninger Trygdede 3. Trygdeutgifter Tabeller I. Forsorgsstøttede hovedpersoner etter stønadskommune 4 II. III. Hovedpersoner med forsorgsstønad for første gang etter stønadskommune... 5 Forsorgsstøttede hovedpersoner med hjemstav rasrett etter hjemstavnskommune 6 IV. Kommunenes forsorgsutgifter 7 V. Kommuner med ulike kombinasjoner av trygdeordninger 8 VI. Fylkesvise oppgaver over kommuner med eller uten egne trygdeordninger 9 VII. Tallet på kommunale trygdeordninger 20 VIII. Personer med kommunal trygd 2 IX. Utbetalt kommunal trygd 22 Standardtegn - Null Logisk umulig

7 OVERSIKT I. Innledning Fattiglovene av 845 var det første landsomfattende sosiale lovverk her i landet. Loven innførte det prinsipp at alle som sakner midler til livsopphol d skal få hjelp fra det kommunale forsorgsvesenet. Den någjeldende lov om forsorgsvesenet av 9. mai 900 bygger på samme grunnprinsipp. Forsorgshjelp var opprinnelig den eneste form for offentlig hjelp til trengende. Etter hvert som det er innført en rekke sosiale trygdeordninger, har forsorgsstønad mer fått karakteren av en suppleringsordning for de sosiale trygder. Statistisk Sentralbyrå har hvert år siden 882 utarbeidd statistikk over tallet på forsorgsstøttede. Tilsvarende oppgaver ble for tidligere år (enkelte oppgaver fra 85) utarbeidd av Kirke- og undervisningsdepartementet. Fra og med 949 har Byrået også utarbeidd en årlig statistikk over personer som får kommunal trygd. Det er 963-resultatene av disse to statistikker som legges fram i denne publikasjon. Det sier seg selv at disse statistikkene bare kan gi et høyst ufullstendig bilde av de sosiale sikkerhetsordninger. Statistikken over de sosiale trygdene er imidlertid så lite samordnet at det i dag ikke er mulig å gi en samlet statistisk oversikt over dette felt. Om syketrygden og yrkesskadetrygden utarbeider Rikstrygdeverket egne statistiske publikasjoner, mens Arbeidsdirektoratet utarbeider statistikk over arbeidsløysetrygden. Utgiftene til de sosiale sikkerhetsordninger framgår av statistikken over stats-og kommuneregnskapene. II. Forsorgsstønad Statistikken over forsorgsstønad bygger på summariske oppgaver fra forsorgsstyret i hver kommune over tallet på hovedpersoner som har fått forsorgsstønad i løpet av siste kalenderår. Tallene gis fordelt etter hovedpersonens kjønn og hjemstavn. Dessuten gis det opplysninger om hvor mange av de understøttede som har fått stønad for første gang i kalenderåret. Da statistikken bygger på hovedpersoner og ikke spesifiserer disse på forsørgere og enslige, gir den ingen opplysning om hvor mange mennesker i alt som i løpet av året har vært henvist til å leve av forsorgsstønad. Det er grunn til å tro at svært mange av de personer en får registrert som forsorgsstøttede, bare har fått stønad ved en

8 5 enkelt, vanskelig situasjon i løpet av året, og at de ikke normalt er avhengig av hjelp fra det offentlige. De tall statistikken gir for hovedpersoner i alt som har fått stønad, vil videre inneholde en del dobbelttellinger ved at samme person kan ha fått stønad i flere kommuner i løpet av året. Det omtrentlige omfang av disse dobbelttellinger kan beregnes.. Forsorgsstøttede 963 mottok til sammen hovedpersoner hjelp fra forsorgsstellet. Dette er praktisk talt det samme tallet som i 962. Tabell. Forsorgsstøttede hovedpersoner Bygder Oslo Andre byer I alt To tredjeparter av de forsorgsstøttede i 963 ble hjulpet av forsorgsstellet i sin hjemstavnskommune, mens vel en fjerdepart fikk hjelp utenfor hjemstavnskommunen. Resten (6 prosent) av de forsorgsstøttede var utlendinger_ eller andre uten hjemstavnsrett. Tabell 2. Forsorgsstøttede etter hjemstavn Bygder Byer I alt Av disses Menn Kvinner Med hjemstavn i stønadskommunen Med hjemstavn i andre kommuner Uten hjemstavns Innlendinger Utlendinger 302 ^z I alt Hjemstavnsberettigede som andre kommuner krever refusjon for

9 6 Fordelingen av de forsorgsstøttede etter hjemstavn er svært forskjelli g i de enkelte landsdeler..7 de forsorgsstøttede i Ostlands- og Sorlandsbygdene var 40 prosent utenbygdsboende i 963, mens tilsvarende tall var 29 prosent for Vestlands- og Trandelagsbygdene og prosent for bygdene i Nord-Norge, I byene på Ostlandet og Sorlpet var 4 present av de forsorgsstottede uten hjemstavn i kommunen, mens 26 prosent av dem corn fikk forsorgsstonad i andre byer, var utenbysboende. Idsse tallene viser at forsorgsstellet i byene og i de best stilte landkommuner har storre pågang fra innflyttere rri.v. enn andre ddstrikter. I 963 var 7 prosept av de forsorgsstøttede hovedpersoner menn og 29 prosent kvinner. Andelen av menn var størst (8 prosent) blant understøttede aten hjemstavnsrett i stønadskommunen, dot vil si i de grupper av forsorgsstøttede som omfatter personer som ofte fører en omflakkende tilværelse. Oppgavene_viser ellers forskjell i kjønnsfordelingen mellom byer og bygder. byene var 78 prosent av de understottede menn, mot 66 prosent i bygdene. Oppgavene over personer med forsorgsstnad inneholder som tidligere nev-ni;, on del dobbelttellinger. Dette skyldes at statistikkforte som understottede usten hjemstavn i stonadskommunen ofte har fat hjelp i flere kommuner. Slik hjelp v il kommunene få refundert fra hjemstavnskommunene eller fra Sosialdepartementet dersom personene mangler hjemstavnsrett. I 963 mottok kommunene refusjonskrav for personer. For refusjonskravene til Sosialdepartementet foreligger det ingen oppgaver. En undersøkeise som departementet foretok i ,viste imidlertid at hjemstaviose innlendinger gjennomsnittlig mottok stonad i 2,5 kommuner, mens utlendinger bare unntaksvis fikk stonad i flere kommuner. Dersom disse forholdstall leg:des til g-funn, kan tallet på hjemstavnsløse hovedpersoner som fikk forsorgsuad i 993 anslås til 250. Etter dette ble det i 963 gitt forsorgsstonad til ca personer uten hjemstavnsrett i stonadskommunen. Sammen med de 2 09 som fikk stonad i hjemstavnskomwnen, gir dette et tall pa om lag forsorgsstøttede hovedpersoner i 963. Tilsvarende tall er anslått til i 960, i 96 eg i 962. Sett i sammenheng med folketallet viser de korrigerte oppgavene at 7,4 promille av landets innbyggere mottok forsorgsstønad i 963. Året for fikk 7,3 promille av innbyggerne hjelp av forsorgsstellet, mens tallet for 96 og 960 utgjorde henholdsvis 8,0 og 8,7 promille.

10 7 Tabell 3. Forsorgsstøttede ) pr. 000 innbyggere 2 ^ B y ^ d e r Byer Østfold 8,2 7,5 7,5 7,6 3,0, 8,7 0,3 Akershus 5,8 5,4 4,9 5,0 4,3 4,9 9,9 2,6 Oslo. 6,8 6,3 5,8 6,5 Hedmark 2,5,0 9,7 0,0 0,3 9,2 9,6 0, Oppl and 6,6 6,3 5,6 5,0 8, 7,5 6,9 7,4 Buskerud 6,7 6,3 5,2 5,4 8,8 7,6 7,3 7,9 Vestfold 5,0 4,2 4,2 4,2 3,0 0,3 9,9 0,9 Telemark 9,4 8,2 6,7 6,7 0,4 9,5 8,8 8,9 Aust-Agder 8,0 7,4 7, 6,6 22,3 8,0 6,3 5,0 Vest-Agder 4,9 4,8 4,2 4, 2 5,9 5,3 4,9 5,5 Rogaland 3,5 3,3 3,2 3,2,6,6,7 3,3 Hordaland 5,3 4,7 4,4 4,4 Bergen. 2,7,0,7,9 Sogn og Fjordane 4,6 4, 3,3 3,0 5,3 8,0 5,0 4,5 Møre og Romsdal 4,5 4,0 3,2 3,2 6,4 4,2 6,6 3,4 Sør-Trøndelag 5,6 5,8 4,8 4,8 2,3 9, 9,6 8,2 Nord-Trøndelag 7,7 6,6 5,2 5,7 9,4 6,8 6,6 6,2 Nordland 0,3 0,4 8,9 9, 0,4 0,0 0,6 9, Troms 8,6 8,2 7,5 8,0 4,8 4,2 5, 2,8 Finnmark 23, 2,5 9,0 7,9 2,7 4,6,7 8 I alt 6, ,3 2,0 9,4 ) Personer med stønad og hjemstavn i samme kommune og personer som andre kommuner har krevd refusjon for fra hjemstavnskommunene. 2) Hjemmehørende folkemengde. januar hvert år. Av personer med hjemstavn i en herredskommune fikk 6,0 promille forsorgsstønad i 963. For bygdene lå tallet høyest i Finnmark med en forsorgspromille på 7,9. Ellers lå bygdene i Hedmark og Nordland relativt høyt med henholdsvis 0,0 og 9, forsorgsstøttede pr. 000 innbyggere. 9,4 promille av bybefolkningen fikk forsorgsstønad i 963. Her hadde Trondheim størst forsorgsbehov med forsorgspromille på 8,2. Tabell 4. Personer med forsorgsstønad for første gang Menn Kvinner I alt Med hjemstavn i stønadskommunen Med hjemstavn i andre kommuner Uten hjemstavn I alt _ Fjerdeparten av de understøttede i 963 fikk hjelp av forsorgsstellet for første gang. Av dem som hadde hjemstavn i stønadskommunen, fikk vel femteparten førstegangsstønad, mens 3 prosent av dem uten hjemstavnsrett i stønadskommunen var førstegangsstøttede.

11 2. Forsorgsutgifter Kommunenes nettoutgifter til forsorgsstellet utgjorde 56,5 mill. kr. i 963. Det var 5,8 mill. kr. eller,4 prosent større utgifter enn året før. Nærmere 53 mill. kr. ble utbetalt i direkte forsorgsstønad. Det vil si at de forsorgsstøttede hovedpersoner i gjennomsnitt fikk utbetalt ca. 950 kroner i forsorgshjelp i løpet av året. Kommunene fikk dekket nesten fjerdeparten av stønadsutbetalingene gjennom refusjoner fra try gdeordninger i staten eller av private. Kommunenes nettoutgifter til direkte forsorgsstønad beløp seg derfor til vel 39 mill. kr. Resten - 7 mill. kr. - av kommunenes nettoutgifter til forsorgsstellet i 963 var administrasjonsutgifter og utgifter til drift av forsorgsinstitusjoner m.v. III. Kommunale trygder Byrået innhenter hvert år summariske oppgaver over de kommunale trygdeordninger. Oppgavene omfatter personer med kommunal trygd ved utgangen av året og utbetalte trygdebeløp i året. De spesielle etterstønadsordninger for tuberkuløse i Oslo og Trondheim er tatt med i statistikken som tuberkulosetrygd.. Trygdeordninger Ved utgangen av 963 var det i verk rene kommunale trygdeordninger i 237 av landets 689 kommuner. Det vil si at 34 prosent av kommunene hadde egne trygdeordninger. I 962 hadde også 34 prosent av kommunene egne trygdeordninger, mens tallene for 96 og 960 var henholdsvis 36 og 56 prosent. Tabell 5. Tallet på trygdeordninger Tuberkulose- trygd Uføretrygd Morstrygd Alderstrygd I alt ) Som kommuner med trygdeordninger er regnet kommuner trygd ved utgangen av året. med mottakere av kommunal

12 9 Kommunene hadde til sammen 42 trygdeordninger ved utgangen av 963. Nesten to femteparter av ordningene var morstrygder og nærmere en tredjepart uføretrygder. Alderstrygder og tuberkulosetrygder utgjorde henholdsvis 20 og 0 prosent av trygdeordningene. Tallet på trygdeordninger gikk ned med snaut prosent i 963. Nedgangen gjelder uføre- og tuberkulosetrygden. Tallet på slike trygdeordninger var til sammen 7 prosent lavere ved utgangen av 963 enn ett år tidligere. Siden 960 er tallet på kommunale ordninger for uføre- eller tuberkulosetrygd redusert til under en tredjepart. På grunn av kommunesammenslåingene vil tallet på trygdeordninger ikke være noen god indikator for takten i utbyggingen eller avviklingen av de kommunale trygder. Det er således på det rene at en vesentlig del av nedgangen i tallet på trygdeordninger i siste treårsperiode skyldes reduksjonen i tallet på kommuner. For å gi en nærmere innsikt i hvorledes de kommunale trygder har utviklet seg, er det i tabellen nedenfor stilt sammen tall for den prosentvise andel av befolkningen som bor i kommuner med forskjellige trygdeordninger. Oppgavene bekrefter at omfanget av de kommunale trygdeordninger avtok fra 960 til 962. Tabell 6. Bosatte i kommuner med trygdeordninger i prosent av samlet innbyggertall Uføre-, Uføre- Tuber- Mors- Alders- tuberkulose-, trygd kulose- trygd trygd mors- eller trygd alderstrygd var de kommunale trygdeordninger av samme omfang som året før. Mens 80 prosent av landets innbyggere var bosatt i kommuner med egne trygdeordninger i 960, var tilsvarende tall sunket til 67 prosent i 962 og 963. Det er uføre- og tuberkulosetrygdene som har fått minsket omfang, noe som henger sammen med at den statlige uføretrygden dekker en vesentlig del av de trygdebehov som de kommunale ordninger tidligere har dekket. 963 som i tidligere år, hadde byene oftere enn bygdene egne trygder. Av byene hadde mer enn tre fjerdeparter trygdeordninger, det samme var tilfelle for mindre enn tredjeparten av herredskommunene. 93 prosent av bybefolkningen og 55 prosent av landbefolkningen var bosatt i kommuner med egne trygdeordninger.

13 0 Tabell 7. Bosatte i kommuner med og uten trygdeordninger. Prosent B y g d e r Med Uten trygdeordninger trygde- I alt ordninger Byer Med Uten trygde- trygde- I alt ordninger ordninger Østlandet Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Hele landet Kommunene på Østlandet har oftere egne trygdeordninger enn kommuner i andre landsdeler. Kommunal trygd er minst utbredt i de nord-norske kommuner. Av landbefolkningen på Østlandet bodde 89 prosent og i Nord-Norge 8 prosent i herreder med trygdeordninger. Tilsvarende prosenttall for byene var 00 for Østlandet og 32 for Nord-Norge. 2. Trygdede Til sammen personer fikk utbetalt kommunal trygd ved utgangen av 963. Det var 4 prosent færre trygdede enn året før, og ikke stort mer enn femteparten av tallet på trygdemottakere tre år tidligere. Tabell 8. Personer med kommunal trygd Uføre- Tuber- Mors- Alderstrygd kulosetrygd trygd trygd I alt Tallet på alders- og morstrygdede gikk opp med henholdsvis 6 og 5 prosent fra 962 til 963. For de to andre ko mmunale trygdeordninger, uføretrygd og tuberkulosetrygd, ble derimot tallet på trygdemottakere redusert med om lag en fjerdedel. I treårsperioden fra 960 til 963 gikk tallet på mottakere av kommunal uføre- eller tuberkulosetrygd ned fra til 2 03.

14 Tabell 9. Ektepar og enkeltpersoner med kommunal trygd Uføretrygd Tuberkulosetr Morstrygd Alderstrygd I alt Ektepar Personer med forsørgertillegg Menn Kvinner Personer uten forsørgertillegg Menn Kvinner ) 7 Personer i alt 88, Av disse med trygd for første gang, i alt Menn Kvinner Det er langt flere kvinner enn menn som får kommunal trygd. 963 var andelen av kvinner 89 prosent. Dersom morstrygden holdes utenfor, blir andelen av kvinner 78 prosent. Av personer med kommunal alderstrygd utgjorde kvinnene 82 prosent. Det er særlig to årsaker til denne høye prosent. Den ene er at det i de aldersgrupper det her dreier seg om er flere kvinner enn menn. Større betydning har det imidlertid at kvinner som blir enker i framskreden alder har vanskeligere for å skaffe seg inntekter enn menn. Av de uføretrygdede var 76 prosent og av de tuberkulosetrygdede 48 prosent kvinner. Tallet på trygdemottakere ved årets utgang som hadde fått trygd for første gang i løpet av året, skal spesifiseres på oppgaveskjemaet. Av disse opplysningene kan en beregne tilgangen og avgangen på trygdemottakere i året. Slike tilgangs- og avgangstall vil imidlertid ikke omfatte personer som opphørte å få trygd samme år som trygden ble innvilget. Med dette forbehold gir tallene i tabell 0 en oversikt over tilgangen og avgangen på trygdemottakere i 963. Tabell 0. Tilgang og avgang på trygdemottakere i 963 Uføretrygd TuberkulosetrvØ Morstrygd Alderstrygd I alt Trygdede ved årets begynnelse Tilgang på trygdede i året ,2 07 I alt med trygd i året Avgang på trygdede i året Trygdede ved årets utgang

15 2 I alt ble 2 07 personer innvilget kommunal trygd, mens 2 4 personer gikk ut som mottakere av kommunal trygd. Det vil si at tilgangen på trygdemottakere utgjorde 24 prosent av massen av trygdede ved årets begynnelse, mens avgangen var 28 prosent. Uføretrygdene hadde i 963 en tilgang på trygdede på 7 prosent, mot en avgang på 3 prosent. For tuberkulosetrygdene var tilgangsprosenten 7 og avgangsprosenten 43. Alderstrygden og morstrygden hadde derimot større tilgang enn avgang i 963 med henholdsvis 35 og 29 prosent for alderstrygden og 30 og 25 prosent for morstrygden. Som tidligere nevnt er det i første rekke innføring av statlig uføretrygd fra. januar 96 som forklarer den betydelige nedgang i tallet på personer med kommunal trygd. Nedgangen i trygdetallene for de kommunale ordninger tyder på at statens uføretrygd ved utgangen av 963 hadde om lag trygdemottakere som etter tidligere praksis ville fått kommunal trygd. 3. Trygdeutgifter I alt ble det i 963 betalt ut 27,0 mill, kr. i kommunal trygd. Det var omtrent samme beløp som året før. Fra 960 til 963 ble utbetalingen av kommunal trygd redusert til en fjerdepart eller med 79 mill. kr. I denne perioden gikk utbetalingene til kommunal uføretrygd ned med nær 80 mill. kr. eller vel 93 prosent, og utbetalingene til tuberkulosetrygden med 3,5 mill. kr. eller nærmere 95 prosent. Den kommunale alderstrygd hadde samme utbetaling i 963 som i 960. For morstrygden gikk derimot utbetalingene opp med 4 mill. kr. eller 32 prosent. Tabell. Utbetalt kommunal trygd. Mill. kr. Ufore- Tuber- Mors- Alders- kulose- trygd trygdtrygd trygd I alt ,6 4, 2,9 4,8 04, ,4 3,7 2,5 4,7 06, ,0 0,7 2,2 3,6 42, ,2 0,3 5, 4,3 26, ,6 0,2 6,5 4,7 27,0

16 TABELLER

17 4 Tabell I. Forsorgsstøttede hovedpersoner etter stønadskommune Med hjemstavn i stønadskommunen i andre kommuner Uten hjemstavn Inn- Utlendrogelendier n I alt Menn Av disses Kvinner Bygder Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt X Byer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-ijgder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byer i alt Hele landet

18 5 Tabell II. Hovedpersoner med forsorgsstønad for første gang ) etter stønadskommune Med hjemstavn i stønadskomraunen i andre kommuner Uten hdemstavn Inn- Utlenlendroger linger I alt Av disse: Menn Kvinner Bygder Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt Byer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byer i alt Hele landet ) Personer som ikke har Litt stønad i noen kommune i de siste 5 år (oppgaveåret inkludert), er regnet som understøttet for første gang.

19 6 Tabell III. Forsorgsstøttede hovedpersoner med hjemstavnsrett etter hjemstavnskommune Stønad i hjemstavnskommunen Stønad i andre kommuner I alt Av disse : Menn Kvinner Bygder Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark , Bygder i alt Byer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byer i alt Hele landet

20 7 Tabell IV. Kommunenes forsorgsutgifter. 000 kroner Bygder Utbetalt stønad Refusjon Andre Nettoav ut- netto- ut- Netto Kontant- finnen I alt betalt utbetalt ut- gifter tilskott stønad i stønad stønad gifter i alt Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark L- 588 Bygder i alt Byer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 65 l^ Byer i alt Hele landet

21 8 Tabell V. Kommuner med ulike kombinasjoner av trygdeordninger Bygder Byer I alt Kommuner Innbyggene Komminer Innbyggene Komminer Innbyggene Uføre-, tuberkulose-, mors- og alderstrygd Uføre-, tuberkulose- og morstrygd Uføre-, tuberkulose- og alderstrygd Uføre-, mors- og alderstrygd Tuberkulose-, mors- og alderstrygd Uføre- og tuberkulosetrygd Uføre- og morstrygd Uføre- og alderstrygd Tuberkulose- og morstrygd Tuberkulose- og alderstrygd Mors- og alderstrygd Uføretrygd Tuberkulosetrygd Morstrygd Alderstrygd Kommuner med trygdeordninger i alt Kommuner uten trygdeordninger a Kommuner i alt 63 2_ _

22 9 Tabell VI. Fylkesvise oppgaver over kommuner med eller uten egne trygdeordninger Bygder Med trygdeordninge r I alt Uten trygdeordninger Kommuner Innbyggere Kommuner Innbyggere Kommuner Inn-.byggere Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn. og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt _, Byer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byer i alt Hele landet /

23 20 Tabell VII. Tallet på kommunale trygdeordninger Uføretrygd Tuberkuloset Morstrygd Alderstrygd I alt Bygder Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold 3-25 Telemark Aust-Agder Vest-Agder 3 7 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt Byer Østfold Akershus Oslo - 3 Hedmark 2 4 Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder 3-4 Rogaland Bergen - 2 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byer i alt Hele landet

24 2 Tabell VIII. Personer med kommunal trygd Bygder Av disses Uføre- Tuberkulose- Mors- Alders- I alt trygd trygd trygd Menn Kvinner tr Yg d Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt Byer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms - _ Finnmark Byer i alt Hele landet

25 22 Tabell IX. Utbetalt kommunal trygd. 000 kroner Uføretrygd Tuberkulosetrygd Morstrygd Alderstrygd I alt Bygder Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark # Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt _2_6a Byer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byer i alt Hele landet

26 Norges offisielle statistikk, rekke A Norway's Official Statistics, series A Rekke A Stensilert 964 Nr. C3 Undervisningsstatistikk IV Fag- og yrkesskoler Educational statistics IV Vocational schools 04 Hotellstatistikk 963 Hotel statistics 05 Barnevernsstatistikk 962 Child welfare statistics - 06 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart i mars 964 Wage statistics for seamen on ships in ocean transport 07 Veitrafikkulykker 963 Road traffic accidents 08 Husmorvikarvirksomhet og hjemmesykepleie 962 Housewife substitute services and home nursing 09 Adopsjonsstatistikk 963 Adoption statistics 0 Rutebilstatistikk 963 Scheduled road transport Kriminalstatistikk 963 I Forbrytelser etterforsket av politiet Criminal statistics I Crimes investigated by the police 2 Kriminalstatistikk 963 IV Tilbakefallsstatistikk for siktede Criminal statistics IV Recidivism among persons charged with crimes 3 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel pr.. mars 964 Monthly earnings in wholesale and retail trade 4 Lønnsstatistikk for ansatte i helsestellet pr.. september 963 Wage statistics for employees in health services 5 ForsargsstØnad og kommunal trygd 963 Public relief and municipal social pensions Statistisk Sentralbyrå utgir dessuten skriftserien Samfunnsøkonomiske studier (SØS). I denne serie offentliggjøres undersøkelser, som ikke er av rent statistisk karakter, bl. a. historiske og analytiske studier utført ved Byråets forskningsavdeling. The Central Bureau of Statistics also publishes the series (SamfunnsØkonomiske studier» (SØS). This series contains reports on investigations of not merely statistical character, such as historical and analytical studies carried out at the Research Department of the Central Bureau of Statistics. Kortere avhandlinger gis i serien «Artikler=. Shorter reports in the series «Artikler,. Statistisk Sentralbyrå utgir følgende periodiske hefter: The Central Bureau of Statistics publishes the following periodical bulletins: Statistisk månedshefte Monthly bulletin of statistics. Månedsstatistikk over utenrikshandelen Monthly bulletin of external trade. Statistisk ukehefte Weekly bulletin of statistics. Abonnement på disse hefter kan tegnes både hos bokhandlerne og i Statistisk Sentralbyrå. For Statistisk månedshefte er prisen pr. år kr. 20,00, pr. nr. kr. 2,00. Prisen pr. år for Månedsstatistikk over utenrikshandelen er kr. 25,00, pr. nr. kr. 2,50. For Statistisk ukehefte er prisen pr. år kr. 30,00, pr. nr. kr. 0,75. For subscription of the, bulletins please write to the Central Bureau of Statistics, Oslo.