STATISTISKE MELDINGER

Transkript

1 77. årgang NR. 10, 1959 STATISTISKE MELDINGER Monthly Bulletin of Statistics INNHOLD Volum- og prisindekstall for utenrikshandelen 109 Forsorgsstønad og sosiale trygder Måneds- og kvartalsstatistikk *1 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

2 CONTENTS Quantum index and unit value of foreign trade 109 Poor relief and social insurance Monthly and quarterly statistics *1 Index of monthly and quarterly statistics *63 Standardbetegnelser brukt I tabellene Oppgave mangler Null Mindre enn Foreløpig eller beregnet tall Logisk umulig Rettet eiden forrige nr. av S. M. Brudd 1 en serie og} Explanation of symbols. Data not available Nil,0 Less than hail the final digit shown Provisional or estimated figures Category not applicable Revised since previous issue of S. M. Break in the homogeneity of a series Abonnement tegnes I Statistisk Sentralbyrå, DronnIngensgt. 16, Oslo Enkelthefter kan kjøpes I bokhandelen Pris pr. irgang kr. 15,00, pr. nr. kr. 1,50 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

3 109 Volum- og prisindekstall for utenrikshandelen.' Det har lenge vært behov for en omlegging av indeksberegningene for utenrikshandelen på grunnlag av et nytt basisår og med et endret vareutvalg. Av flere grunner var det imidlertid mest praktisk å foreta omleggingen etterat den nye varenomenklaturen var tatt i bruk. Dette skjedde fra 1. januar Nomenklaturen er sammenarbeidd med den nye tolltariffen som trådte i kraft samtidig og som er bygd opp etter monster av den såkalte Br y ss eln o m enkla tur en (BTN). Vareoppdelingen er nå betydelig mer detaljert enn tidligere og følger både BTN's vareklassifisering og Standar d Inter - national Trade Classification (SITC); den siste har vært i bruk i Norge siden Det kan også nevnes at den nye nomenklatur er en spesiell norsk utbygging av en felles nordisk varenomenklatur. Den sterkere vareoppdeling fra 1. januar 1959 har gjort det mulig å foreta en bedre spesifikasjon av vareutvalget enn tidligere. I de tilfelle da et tidligere varenummer er blitt delt, har en nemlig på grunnlag av import- og eksporttallene for 1959 fått rede på sammensetningen av vedkommende varenummer og har kunnet vurdere varen som representantvare for indeksberegningene. Ved denne gransking har en funnet at flere tidligere represe.ntantvarer burde tas bort fra utvalget, fordi de omfattet grupper av varer med uensartede prisbevegelser, og derfor var uegnet som grunnlag for indeksberegninger. Som b a sisår for de nye beregninger er valgt 1955, som også er brukt som sammenlikningsår ved beregningen av Byråets industriproduksjonsindeks. For utenrikshandelsstatistikkens vedkommende har det betydning å velge et basisår som ligger så nær opp til beregningsåret som mulig, fordi varespesifikasjonene endres etter hvert. In de k sgr up p er ing en følger heretter den hovedinndeling som er vedtatt av FN's statistiske kommisjon, nemlig: a. Matvarer, drikkevarer og tobakk (varesektorene 0 + 1). b. Bearbeidde varer, unnt. matvarer, drikkevarer og tobakk (varesektorene ). c. Råvarer, unnt. brenselsstoffer (varesektorene 2 +4). d. Brenselsstoffer (varesektor 3). Innenfor a d er det foretatt en mer detaljert indeksgruppering. Tidligere var ikke alle indeksgrupper klassifisert etter varenes bearbeidingsgrad, mens gruppene a d gir anvisning på et slikt skille. Dette har under omleggingen ført til øking i antall indeksgrupper for utførselen. For innf ør s el en er det, når skip holdes utenfor, fortsatt 21 indeksgrupper. Indekser for gjødning, og for skinn, lær og arbeider herav er gått ut, mens det er opprettet egne indeksgrupper for spinnestoffer og for garn og tråd. Ellers kan nevnes at traktorer ved de tidligere beregninger ble gruppert under transportmidler, mens de i de I Statistiske meldinger nr. 5, 1951 og nr. 5, 1953 er det gjort rede for det yoreutvalg og den metode som ble nyttet ved Byråets beregninger av indekser for utenrikshandelen i tidsrommet

4 "o nye indeksserier regnes som maskiner. Når det gjelder utf ørselen er tallet på grupper økt fra 14 til 19. Trelast og trevarer er delt i to grupper. Fôrstoffer og brenselsstoffer er spesifisert som egne indeksgrupper. Dessuten er det satt opp en gruppe for «andre varer» under a, b og c. Endelig kan nevnes at kopperskjærstein nå er flyttet fra malmer til metaller. Ved v alg et av var er som er tatt med i indeksberegningene har en, som nevnt innledningsvis, hatt stor nytte av den mer utvidde varespesifikasjon som ble innført fra årsskiftet. Det har imidlertid også medført problemer at det i blant har vært vanskelig å finne fram til sammenhengen mellom tidligere og ny vareoppdeling. Hovedhensynet ved vareutvelgelsen har vært å få en så fyldig representasjon som mulig. Dette hensyn har en imidlertid latt vike når det gjelder «andre ikke særskilt spesifiserte varer» og vareposter som etter nærmere undersøkelser har vist seg å være samleposter for forskjellige vareslag. En har også utelatt varer som svinger sterkt og tilfeldig i pris fra måned til måned. Prisvariasjonene kan f. eks. skyldes at tilsynelatende vel definerte varer likevel ikke er ensartede, f. eks. en del kjemikalieposter med sterkt varierende konsentrasjon eller maskinet som er for lite spesifisert m. h. t. typer, størrelser etc. Slike avveininger har ført til en forholdsvis lav varerepresentasjon i enkelte av indeksgruppene. Tabell 1 og 2 gir en mer systematisk oversikt over utvalgene. En ser hvilke varegrupper (etter SITC) de forskjellige indeksgrupper omfatter, totalverdien i basisåret innen hver gruppe, varerepresentasjonen regnet absolutt i tallet på vareposter og relativt som utvalgets verdi i prosent av den samlede innførsels- og utførselsverdi under de enkelte indeksgrupper. Met o d en for beregning av prisindeksene er den samme som før (Paasches formel). Prisindeksene for innførselen og utførselen i alt beregnes på den måten at prisindeksene for gruppene blir veid med verdien av alle varene i hver gruppe regnet i basisåret% priser. Beregningen foretas altså etter formelen: Tot I== CI1p n 0,%1_ ch PO Qi 100 (1) hvor Tot Ip = Total prisindeks p = pris pr. enhet for de enkelte utvalgte varer q = mengden av de enkelte utvalgte varer P = den veide gjennomsnittsprisen for alle varene i gruppen Q = mengden av alle varene i gruppen fotskriften 0 = basis = beregningsmåneden Formelen kan ikke brukes direkte, da en ikke har mengdeoppgaver for alle varer og derfor ikke kjenner P0 Q 1. En kan imidlertid finne P0 Q 1 ved å anta at prisbevegelsen for de varer som ikke er med i utvalget, er den samme som for de varer som er representert. En får da: Pl gl P1 Q1 p0 q 1 Po Ch altså: P o Qi Qi Pi gl D30 gl (2)

5 "I1 Settes denne verdi for P 0 Q1 inn i formel (1), får en: TotI Qi Pi Qi bi gl 134. g1 Formelen viser at en finner den totale prisindeks ved å dividere totalverdien beregningsmåneden med summen av verdiene i samme måned for hver gruppe deflatert med prisindeksene for hver gruppe beregnet på grunnlag av de utvalgte varer. Hvis (2) gjelder, kan formelen også skrives: Qi Tot I -= P() Qi 100 (4) I dette tilfelle er det altså Paasches formel en bruker for den totale prisindeksen. Kvartals- og årsindekser for de enkelte grupper og for total prisindeks blir beregnet som et veid gjennomsnitt av månedsindeksene med de månedlige volumindekser som vekter. Volumindeksene f or gruppene beregnes ved A sette volumindeksen lik kvotienten mellom verdiindeksen og prisindeksen for gruppen. Altså: Pi Qi 100 1, = P. Q0 100 Som ved beregningen av prisindeksene, går en altså ut fra at de utvalgte varer er representative for hele gruppen med hensyn på prisb e v egelser. Volumindeksene for innførsel og utførsel i alt blir på tilsvarende måte avledet av den totale verdiindeks og den totale prisindeks: 7P1 ( (, Q, Tot 100 Tot Iv (6) Kvartals- og årsindekser for volumet beregnes ved vanlig uveid aritmetisk gjennomsnitt. (3) (5) 81)

6 112 Tabell 1. Vareutvalget ved indeksberegninger for innførselen. Indeksgrupper Representerer folgende SITC-gr. Antall vareposter i 1955 I utvalget Innforselsverdien 1955 Mill. kr. I utvalget Mill. kr. Repro senta-sjon 1. Korn og kornvarer 2. Frukt og grønnsaker 3. Sukker, kaffe, te ni. v.. 4. Andre matvarer 5. Drikkevarer og tobakk Fôrstoffer, unnt. korn.... Matvarer, drikkevarer, tobakk 7. Kjemikalier 8. Uedle metaller 9. Arbeider av uedle metaller Arbeider av ikke-metalliske mineraler 11. Maskiner og apparater Transportmidler unnt. skip 13. Garn og tråd 14. Metervarer og klær 15. Andre bearbeidde varer.. Bearbeidde varer unnt. matvarer, drikkevarer og tobakk 16. Tre, trelast, kork, papirmasse, papiravfall 17. Malmer og mineraler. 18. Spinnestoffer 19. Oljefrø, dyre- og plantefett 20. Andre råvarer Råvarer, unnt. brenselsstoffer 21. Brenselsstoffer uten skip ,4 329,9 99, ,2 133,7 86,1 06, ,8 349,8 99, , ,3 7,4 31,8 11, ,3 61,5 67,0 59,1 98,1 96, ,5 946,9 95, ,3 215,6 63, ,8 888,6 92, ,9 51,3 23, ,9 69,9 67,0 71, ,3 217,1 23,9 73 skip ,3 259,5 95, ,5 113,8 82, , ,1 366,3 74, , 67, 81-83, ,0 213,7 63, ± skip , ,5 63,5 24, ,0 195,6 93,6 27, ,8 177,2 93, ,5 95,9 96,4 22, ,0 165,6 79,2 21, 23, ,7 49,4 65, , ,0 683,7 87, ,7 764,4 97, skip , ,1 75,6

7 113 Tabell 2. Vareutvalget ved indeksberegninger for tilførselen. Indeksgrupper Representerer folgende SITC-gr. Antall vareposter i 1955 I utvalget Mill. kr. I utvalget Mill. kr. ittforselsverdien 1955 Representasjon 1. Matvarer fra jordbruket. 00, ex. 01, 02, 04, ,6 54,0 90,6 9. Fisk, fersk og saltet ,9 546,5 99,7 3. Fiskehermetikk ,9 144,3 96,3 4. Andre matvarer, drikkevarer, tobakk ex. 01, 06, 07, 0 11, ,3 30,2 96,5 5. Fôrstoffer, unnt. korn ,7 178,5 99,3 Matvarer, drikkevarer, tobakk ,4 953,5 98,5 6. Gjødning ,7 233,3 93,8 7. Andre kjemikalier 51-55, ,0 100,8 63,0 8. Uedle metaller ,1 832,1 92,3 9. Arbeider av tre og kork ,2 40,7 94,2 10. Papir og papp ,4 461,6 97,9 Andre bearbeidde varer.. 61, 62, 65-67, 69- ex. 73, ,8 74,7 26,4 Bearbeidde varer, unnt. matvarer, drikkevarer, tobakk ±- skip , ,2 82,9 12. Trelast ,2 44,8 89,2 13. Papirmasse ,3 535,2 98,5 14. Mineraler ,5 97,4 97,9 15. Malmer ,3 104,5 75,0 16. Dyre- og plantefett ,5 332,5 95,7 17. Huder og skinn ,2 66,4 88,3 18. Andre råvarer 22, 23, 26, ,6 56,1 80,6 Råvarer, unnt. brenselsstoffer 21-29, , ,9 93,4 19. Brenselsstoffer ,5 13,2 97,8 uten skip skip , ,8 89,4

8 114 Forsorgsstonad og sosiale trygder Forsorg. Statistikken over forsorgsstønad bygger på summariske oppgaver fra forsorgsstyret i hver kommune over tallet på hovedpersoner som har fått forsorgsstonad i løpet av siste kalenderår. Tallene gis fordelt etter hovedpersonens kjønn og hjemstavn. Dessuten gis det opplysninger om hvor mange av de understøttede som har fått stønad for første gang i kalenderåret. Da statistikken bygger på hovedpersoner og ikke spesifiserer disse på forsørgere og enslige, gir den ingen opplysning om hvor mange mennesker i alt som i løpet av året har vært henvist til å leve av forsorgsstønad. Det er grunn til å tro at svært mange av de personer en får registrert som forsorgsstøttet, bare har fått stønad ved en enkelt, vanskelig situasjon i løpet av året og at de ikke normalt er avhengig av hjelp fra det offentlige. De tall statistikken gir for hovedpersoner i alt som har fått stønad, vil videre inneholde en del dobbelttellinger ved at samme person kan ha fått stønad i flere kommuner i løpet av året. Det omtrentlige omfang av disse dobbelttellinger kan beregnes. Oppgaver over utgiftene til forsorgsstønad framgår av statistikken over de kommunale finanser som publiseres i «Norges kommunale finanser» og i «Statistisk årbok». Tabell 1. Forsorgsstottede hovedpersoner. Bygder Oslo Andre byer Riket I årene omkring 1950 lå tallet på hovedpersoner som fikk forsorgsstønad konstant omkring I årene etter 1953 falt tallet til ca i Denne nedgang skyldes i første rekke innføringen av den nye barnevernlov 1954, oppretting av nye kommunale trygdeordninger og også en endring i statistikkens omfang ved en bestemmelse i 1954 om at personer som får stønad fra forsorgsvesenet i tillegg til offentlig trygd ikke skal tas med i oppgavene. De to siste år har tallet på forsorgsstøttede igjen steget, 2,3 prosent fra 1956 til 1957 og 7,9 prosent fra 1957 til Stigningen siste år var særlig sterk i Bergen og Oslo med henholdsvis 24,5 og 13,7 prosent. I de andre byer gikk tallet på forsorgsstøttede opp 8,3 prosent og i bygdene 5,6 prosent. Stigningen

9 115 skyldes i første rekke utviklingen på arbeidsmarkedet. Den registrerte arbeidsløyse steg fra gjennomsnittlig i 1956 til i 1957 og i Også det feilslåtte fiske har fort til oppgang i forsorgstallene. Ved vurdering av tallene for forsorgsstøttede må en ta i betraktning at utbyggingen av det kommunale trygdevesen, som til en viss grad kommer istedenfor forsorgssteinad, fortsatte også i Det ble siste år satt i verk 11 nye trygdeordninger i bygdene og 3 i byene. Oppgavene over personer med forsorgsstønad inneholder som nevnt en del dobbelttellinger ved at samme person kan ha fått stønad i flere kommuner. Personer som bare har fått stønad i sin hjemstavnskommune, skal være tatt med bare én gang. I 1958 gjaldt det personer. Videre ble det utbetalt stønad til personer med hjemstavn i andre kommuner og til personer uten hjemstavn i noen kommune. Det er for de to siste grupper at dobbelttellinger kommer inn. For personer som har fått stønad utenfor hjemstavnskommunen, oppgir imidlertid hjemstavnskommunene hvor mange personer de har fått refusjonskrav for. Dette tall i skal prinsipielt være fritt for dobbelttelling. Sosialdepartementet refunderer forsorgsstønad utbetalt til personer uten hjemstavnsrett. En undersøkelse departementet foretok i viste at hjemstavnsløse innlendinger gjennomsnittlig fikk stønad i 2,5 kommuner, mens utlendinger bare unntaksvis fikk stønad i flere kommuner. Regnet etter de forholdstall denne undersøkelse ga, skulle det være hjemstavnslose hovedpersoner som fikk forsorgsstønad i skulle det - uten dobbelttelling - være hovedpersoner som fikk forsorgsstønad i Det svarer til 9,2 promille av landets innbyggertall. En fordeling etter hjemstavn av de forsorgsstøttede som har hjemstavn i en av landets kommuner, viser at 7,5 promille av bygdebefolkningen fikk forsorgsstønad i For bygdene er forholdene ugunstigst i Finnmark med en forsorgspromille på 23,4. Ellers ligger bygdene i Hedmark og Nordland relativt høyt med henholdsvis 12,2 og 10,8 promille. 11,0 promille av bybefolkningen fikk forsorgsstønad. Her har Trondheim og byene i Aust-Agder størst forsorgsbehov med forsorgspromiller på henholdsvis 22,8 og 23,0. Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Tabell 2. Forsorgsstottede' Tr innbyggere. 2 Bygder Byer Bygder Byer ,3 8,2 8,7 11,7 11,6 12,8 Hordaland 5,5 5,3 5,4 6,1 5,9 6,0 5,4 4,7 6,9 Bergen 12,0 11,3 6,4 6,8 7,2 Sogn og Fjordane. 5,7 5,3 5,3 6,3 5,7 9,5 12,1 11,9 12,2 8,8 8,7 11,3 Møre og Romsdal 4,4 4,3 4,3 14,6 15,5 16,5 7,2 6,8 6,8 5,6 5,8 6,2 Sør-Trøndelag 6,5 6,0 6,6 21,7 21,8 22,8 8,2 7,0 7,2 8,0 8,3 9,2 Nord-Trøndelag... 7,5 7,1 7,5 7,3 6,7 8,0 5,4 5,4 5,4 13,5 13,3 13,8 Nordland 11,1 11,3 10,8 11,4 10,1 10,7 9,8 9,3 9,5 9,4 9,5 11,8 Troms 8,6 8,2 8,0 14,2 16,2 18,3 8,1 7,7 7,4 92,2 21,5 23,0 Finnmark 21,3 20,5 23,4 6,8 10,3 15,7... 4,4 4,6 5,1 6,4 6,2 6,9 3,9 3,5 3,7 11,0 12,4 11,9 7,6 7,3 7,5 9,8 10, I Personer med stønad og hjemstavn i samme kommune og personer som andre kommuner har krevd refusjon for fra hjemstavnskommunene. 2 Hjemmehørende folkemengde 1. januar hvert år. Regnet uten dobbelttelling steg tallet på forsorgsstøttede personer 6,2 prosent fra 1957 til 1958, mens altså de ukorrigerte tall fra kommunene viser en stigning på 7,9 prosent. Det må, likesom i 1957, bety at den økte pågang om forsorgs-

10 116 støtte i forste rekke er kommet fra de personer som oppholder seg utenfor sin hjemstavnskommune eller som ikke har hjemstavn i noen kommune. Tabell 3 viser at antall stønadstilfelle utenom hjemstavnskommunen gikk opp 12,6 prosent fra 1957 til 1958, mens tallet på personer som fikk stønad i sine hjemstavnskommuner, steg 6,9 prosent. Det var imidlertid her stor forskjell på byer og bygder. I byene steg tallet på forsorgsstøttede med hjemstavn i stonadskommunen med 12,7 prosent, mens den tilsvarende stigning for bygdene var 3,2 prosent. Av de forsorgsstøttede i byene var 34,6 prosent uten hjemstavn i stønads- Tabell 3. Forsorgsstøttede etter hjemstavn Med hjemstavn i stonadskommunen Med hjemstavn i andre kommuner Uten hjemstavn Innlendinger Utlendinger Hjemstavnsberettigede som andre kommuner krever refusjon for J 1958 Menn 1 Kvinner kommunen, mot 29,5 prosent i bygdene. Det er imidlertid stor forskjell bygdene imellom. I Østlandsbygdene var 37,0 prosent av de forsorgsstøttede utenbygdsboende. I Sørlandsbygdene var andelen 34,9 prosent, i Vestlands- og Trøndelagsbygdene 25,2 prosent og i de nord-norske bygder 11,8 prosent. Disse tall viser at forsorgsvesenet i byene og de best stilte landdistrikter har relativt større pågang fra innflyttere enn i andre distrikter. Tallet på utlendinger som fikk forsorgsstønad siste år var 2,3 prosent lavere enn i 1957 trass i at tallet på utlendinger som hadde oppholds- eller arbeidstillatelse i landet gikk opp 6 prosent. Av de understøttede i 1958 var 69 prosent menn og 31 prosent kvinner, mot henholdsvis 67 prosent og 33 prosent i Blant dem som ikke hadde hjemstavnsrett i stønadskommunen, dvs. dem som stort sett fører en omflakkende tilværelse, var det langt flere menn, nemlig 80 prosent. Ellers var det stor forskjell på byer og bygder. I byene var 76 prosent av de understøttede menn, mot 65 prosent i bygdene. Denne forskjell skyldes for en stor del at byene har mer utbygd trygdevesen enn bygdene og at trygdene omfatter flere kvinner enn menn. Dette kommer tydelig fram ved de geografiske ulikheter i.tallene. Mannsandelen av forsorgsstøttede er høyest på Østlandet og Sørlandet med 79 prosent, mens byene i resten av landet som har dårligere utbygd trygdevesen, har en mannsandel på 72. Den økte andel av menn fra 1957 til 1958 skyldes dels den relativt sterke stigning i antall omflakkende forsorgsstøttede og dels den økte arbeidsløyse. Begge disse grupper domineres av menn. Av de forsorgsstøttede i 1958 (regnet uten dobbelttelling) var det 27,4 prosent som ikke hadde fått stønad i de 5 foregående år. Det er noe oppgang fra 1957 da 26,0 prosent var førstegangsunderstøttet. Av dem som hadde hjemstavn stønadskommunen var det 19,7 prosent som fikk stønad for første gang i 1958,

11 117 Tabell 4. Personer med forsorgsstønad for forste gang Menn I Kvinner l Med hjemstavn i stønadskommunen Med hjemstavn i andre kommuner Uten hjemstavn mens tilsvarende forholdstall for dem som ikke hadde hjemstavn i stønadskommunen var hele 57,1 prosent. Tallene for førstegangsstøttede gjør det mulig å foreta en beregning over tallet på personer som opphører å få forsorgsstønad i de enkelte år, dvs. personer som fikk stønad foregående år, men ikke i oppgaveåret. Avgangen kan tilnærmet settes til differansen mellom fjorårets tall for understøttede i alt og årets tall for understøttede som ikke er førstegangsstøttede (i begge tilfelle uten dobbeltregning). Beregningen blir av flere grunner ikke helt nøyaktig, men en antar at tallet gir et brukbart uttrykk for avgangen. De beregnede avgangstall er gitt i tabell 5. Tabell 5. Avgang av forsorgsstottede I pct. av støttede foregående år 23,0 23,7 27,8 30,0 25,1 25,3 22,8 Kommunene har hatt disse nettoutgifter til forsorgsvesen i de senere år: ,4 mill. kr ,8»» ,3»» ,6»» ,6»» ,8»» Kommunale trygder. Stadig flere kommuner har i de senere år innført trygdeordninger for spesielle grupper av vanskeligstilte, som ellers ville har vært henvist til offentlig eller privat forsorg. Siden 1949 har Byrået hvert år bedt kommunene gi oppgayer om sine trygdeordninger. Disse oppgaver blir sjelden fullstendige. Det har flere ganger hendt at Byrået har fått melding om nye trygdeordninger først flere år etterat de er satt i verk. I forbindelse med statistikken for 1958 har Byrået revidert tallene for 1957 i den utstrekning en har fått melding om at disse er mangelfulle. Dessuten har en både for 1956 og 1957 sløyfet enkelte oppgaver, som etter nærmere undersøkelse har vist seg ikke å være ordnet ved fastsatte vedtekter. Det dreide seg bare om oppgaver av svært liten tallmessig

12 118 Tabell 6. Forsorgsstanad Med hjemstavn i kommunen Hovedpersoner med stønad I oppgavekommunen Uten hjemstavn i riket andre kommuner Innlendinger Utlendinger Hovedpersoner med stonad for forste gang' Utenfor I oppgavekommunen oppg. kommunen som Med hjemstavn i i riket Uten hjemstavn stønads kommuhar øen krevd kommunemuner komdingedinger andre molen- Utlen- refusjon for Riket Menn Kvinner Bygder Byer Byer utenfor Oslo Bygdene fylkesvis Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I Byene fylkesvis Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark En person er regnet som understøttet for første gang i 1958, hvis han ikke har vært understøttet tidligere i løpet av årene 1954-

13 119 betydning. De spesielle etterstønadsordninger for tuberkuløse i Oslo og Trondheim er tatt med under tuberkulosetrygd. Tabell 7. Tallet pa kommunale trygdeordninger. Bygder Byer' Riket Uf orb etstrygd Tub erkulosetrygd Morstrygd Alderstrygd Trygdeordninger i alt Ekskl. Hvitsten og Holmsbu, som har trygdeordninger sammen med henholdsvis Vestby og Hurum. Det har vært sterk vekst i tallet på kommunale trygdeordninger etter krigen. I 1957 var det en øking på 27 og i 1958 på 14. Dette er nettotall. Det forekommer også at trygdeordninger opphører, oftest fordi de erstattes av en annen og mer omfattende ordning. Tuberkulosetrygd eller alderstrygd kan f. eks. erstattes av en generell uforhetstrygd. Tabell 8. Tallet pa kommunale trygdeordninger Bygder Uførhetstrygd Tuberkulosetrygd Morstrygd Alderstrygd Trygdeordn. Byer' Uførhetstrygd Morstrygd Alderstrygd Tuberkulosetrygd Trygdeordn. Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ekskl. Hvitsten og Holmsbu, som har trygdeordninger sammen med henholdsvis Vestby og Hurum. Tuberkulosetrygd er den mest utbredte trygdeform. Særlig gjelder det de fire nordligste fylker der 98 av i alt 118 trygdeordninger gjelder tuberkulosetrygd. I flere kommun er vil imidlertid arbeidsudyktighet p. g. a. tuberkulose bli

14 120 dekket av en alminnelig uførhetstrygd, slik at det i virkeligheten var flere enn de 294 kommuner som tabell 7 angir som i 1958 hadde trygd mot tuberkulose. Når tuberkulosetrygd er så vidt utbredt i de nordligste fylker, henger det dels sammen med at kommunene i disse fylker ikke har hatt finansielt grunnlag for å innføre alminnelig uførhetstrygd. Til dette kommer at det nordlige Norge er mer hjemsøkt av tuberkulose enn landet ellers. I gjennomsnitt for årene var det for hele riket 4,5 nye tilfelle av smitteførende tuberkulose pr innbyggere. For fylkene Nordland, Troms og Finnmark var de tilsvarende tall henholdsvis 6,9, 10,8 og 8,8. Byene har forholdsvis langt flere trygdeordninger enn bygdene. Landets 64 bykommuner hadde i trygdeordninger, mens det tilsammen i de 679 herreder var 623 trygdeordninger. Østlandet er best utbygd. De 218 Østlandskommuner fra Østfold til og med Telemark hadde 431 trygdeordninger, dvs. gjennomsnittlig 2 pr. kommune. Landets øvrige 525 kommuner hadde bare 332 trygdeordninger. Sogn og Fjordane og Troms er dårligst utbygd. De 74 kommuner i disse fylker har tilsammen 15 trygdeordninger. Tallet på kommuner med trygdeordninger gir ikke noe tilfredsstillende uttrykk for hvor stor del av befolkningen som er dekket av kommunale trygder. Som regel er det de større kommuner som har trygdeordninger. For å få fram den del av befolkningen som er dekket i de enkelte strøk av landet, har en for hvert fylke satt folketallet i de kommuner som hadde trygdeordninger i 1958 i forhold til det samlede folketall i fylket. I 1958 hadde 32 prosent av kommunene uførhetstrygd. Men disse kommuner hadde 61 prosent av landets folkemengde. 84 prosent av bybefolkningen bor i byer som har uførhetstrygd, mens dekningsprosenten for bygdene er 50. Av de større byer i Sør-Norge har ikke Trondheim, Kristiansund N., Horten og Arendal uførhetstrygd. Av byene i Nord-Norge har bare Narvik og Vadsø slik trygd. For bygdene var dekningsprosenten svært varierende med tall nær 100 i området rundt Oslofjorden, og under 10 i Sogn og Fjordane og de tre nordligste fylker. Kommunal alderstrygd for personer under 70 år vil i en viss utstrekning kunne erstatte uførhetstrygd. Personer som i en kommune dekkes av uførhetstrygden, ville i andre kunne ha vært dekket av kommunal alderstrygd og omvendt. Det har derfor interesse å se hvor stor del av befolkningen som minst har en av disse trygdeordninger å falle tilbake på. For riket under ett er dekningsprosenten 63. Da dekningsprosenten for uførhetstrygd er 61, vil det si at 2 prosent av befolkningen bor i kommuner som ikke har uførhetstrygd, men kommunal alderstrygd. Disse kommuner finnes særlig i Hedmark, Oppland, Telemark og Aust-Agder. Morstrygd er innført i kommuner som omfatter 37 prosent av befolkningen i bygdene og 92 prosent av bybefolkningen. Trondheim og Narvik har morstrygd, men ellers er denne -trygd lite utbredt i det nordenfjelske. Tall for hvor stor del av befolkningen som er dekket av tuberkulosetrygd, har mindre interesse, da som nevnt de tuberkuløse ofte blir støttet av andre trygder. Det kan imidlertid ha en viss interesse å se hvor stor del av befolkningen som lever i kommuner med minst en av de fire omtalte trygdeordninger. For riket i alt var det i ,7 prosent mot 80,0 prosent i For bygdene gikk andelen opp fra 71,3 prosent i 1957 til 72,2 prosent i 1958, mens andelen for byene gikk opp fra 98,4 til 98,6 prosent. Av de større byer var det bare Tromsø som ikke hadde noen kommunal trygdeordning. Ellers var dekningsprosenten særlig høy i fylkene rundt Oslofjorden og i Hedmark og lav i Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland og Troms.

15 121 GI N 0 C -.,,,f.1 71 C a0,--1 c" r-1 p-i 0 7) N -P.. c(,d 06 Cr: C, o6 vås vis c> t: t.-: cl- ce c-',' d' a6 c\l' ai,' -416' t---,-- c:) ;, up 7a4 (:7, = i(:::) G''' X (M 0 OC N (X) N,ti C,-1 -.,":, t-- X cc) M Cz ced E r. r j4., C) 4) c8 k,.i C'. 11. C),I., = C.C) el.' X.7ti t- (C e.d 00 N 0 i-cl t-: C:7,-X-,-İ P.- (:: ) Ci\ (''',;q-.4 (M--4 cm' c:4 o6 (x)- c',_ to cm cm (m x cm c> x 'f---"' N ac 7t1 p-1 ct ac x vz c:. b- 71 e ;<:1 r-i 4.; Q.) -, a.),_, c> c> 0 c> c> c c., c> c c> o 0 c> c (:). t-- cc c- c., cc),4 k (::5,' C' c> 'c:...)' c:> c5 (5 (z5 c5 c> c:s' c' c -t ' ei' -,R c> ce c> c) c> c c> c c c> c c c> c c c o OC) CT, N C (:;" : r-4 r-1 r r.,-1 rl r...1 r. 7-1 r, r.,.4 ri r. r I -4, ca Ir) 0 0 oc 0 0 (n,--1 X N N C'z 0 I X - r -, N I I CD,- X- 0 Ici' 1-: ifj 71.q- en- (X)- C::)- X , 4- C Ge..1.1' GC 00 0 ''. 1 1.c-J N X CS;) 7H c-c) )-CJ VI 0 C\1 ICZ 1.f7 r-i r-i 71 blo F., p - i cq 1---,--, c:1- a.q -,i. )1.. c) (n c-, ; 4 r-t 4 cr:\ c5 c4 ei\ c;`' ici' 4 c,''i a.i c- -p to t- CC 'eti it'z CO N L_CJ G", 'eti a t aq k c> P4 I r. 1,7J i i i 16' C5 C I 0, c> c., c9 trz 0 i ' c C' c c5c> c cz ci-4,4ce c,4'c> c>> C c> c> c> c> cm x cm c-, cm c> QD ed 1-1 C.0 CC N N 0 c.0 C.0 CZ 0 0 N = 0 CD 0 N CX) 7ti CeZ,-1 I CO -P sti' cr:' c> (5 Ici' (x5s cs, cc-' ce c7;' vi t-: c> 36 cii 16' c.6,-,' ce -c-8 ct = o cm N GC GC 1c-J it' 1(' N N N,-4,-1,-1,-I 1-1 f-t:3 k *.ef1 p-i (x) ct x, 1,- x,- an -e1 1 ca ic i c : cc-' cm - vi' 4 :. t-- co- 36 c4 tri' t vi' 'ti' o6 t-- vi' to cm = (x) r- (7:),c -,iti -,1.1...ti ez `'t r. Ce'D ri Pq 00 1-CZ co pp CCCCCICC. C2,., 1 1-C C) c=) 0 0 Gt cm C:), +' C5s 11'.uv C) C;) e.0 X X Ct 0 0 c.0 VD N 00 r..1 r...4 rl N N 0 C C 1CD ehḷ, CD c:, c= 0c9 x -,11c.e.z co I co aôcisccisctcq,-icisvçtzsocevi'lcceo6 ceancnot-- cs>xxl,pitc--,tic>, - ( "Z3 tsz k,ii,. cm GO, ,-1 t- (M,t1 C, )1!', :i t--:' cx> t: ces' 4 c: c5-.4 Lci' t-: «5' cei 16 «5' -,:ti m to c-, cm t.-- co GC (M ct,f1,f 1-("J,ti,-1 M Pq 0 ",? CD c:sz r-1 X C,".) 0 I 1-C I I 1CD I N k i.,-5,..ess,5.(5,5,5 C,...- e.4 c, 00,, c, c, c,,,,.e pi.. ct c, c:,,,, c, c, ri ri ri ri ri ri ri XI Crj E" ce t-g,,,,, : 74 E to ce 0 0 ca 4.,.. k it -cl 4.7g :g 0 :.. rn,..., rt,.., rt 7:j J-0 0._,.,g Przt k ;.,.,.., 71 F. ti) bp g ce Z:110,.9,), rh g. ce,- * c'e g '-' "5 '' e.' <1,4 ce c,) '35 Lj k -7',-0 X E E E,!..e,,` 1 ) -.4 E A.;. ca i-zi tc 0 E-1 rt rzi E 4-, '-.4-, _ (2) 0 7:-.1 P.,,) -t cl) m -t ex) ;-, k to k 4, ;.-,,.., C) 0 rn,4 "Ft' ci) P-, cp r-c-8 o (:) o 0 0 cl o 0... =-,1C, CDP4E-4-,1gZP.cifc,cZZE--q i -i

16 122 Tabell 10. Personer med kommunal trygd og pr. 31. desember ab Uførhetstrygd.. Tuberkulosetrygd Morstrygd Alderstrygd Ialt Bygder Byer a. Samtnenliknbare med år for b. SamMenliknbare med Byrået får også oppgaver over hvor mange personer som faktisk får trygd. Disse oppgaver har tidligere ikke vært helt tilfredsstillende, da kommunene har fulgt forskjellig praksis med hensyn til når ektefeller skal regnes som en eller to trygdede personer. For 1956 ble skjemaet forandret slik at det ble spurt særskilt oit hvor mange ektepar som fikk trygd og hvor mange enkeltpersoner som fikk trygd henholdsvis med og uten forsørgertillegg. I statistikken er trygd til ektepar regnet som trygd til to personer. Ved revisjon av 1956-oppgavene ble det klart at mange kommuner, særlig i bygdene, tidligere har regnet trygdede ektepar som en person. Så langt det har latt seg gjøre har Byrået rettet opp 1955-tallene på grunnlag av de opplysninger som er gitt i Også en annen endring ble gjennomført i statistikken for Mens en tidligere hadde spurt om hvor mange som hadde fått trygd i løpet av året, spurte en for 1956 om hvor mange personer som fikk trygd pr. 31. desember. Denne omlegging ga isolert en nedgang i tallet på trygdede. For Oslo og enkelte andre store kommuner har en fått oppgitt 1955-tall etter den nye ordningen eller 1956-tall etter gammel ordning, og så langt det har latt seg gjøre, har en beregnet korrigerte totaltall for hele landet for 1955 på det nye grunnlag. Disse korrigerte 1955-tall, hvor det altså er tatt hensyn både til den nye behandling av ektefeller og til at toillene skal gjelde trygdede ved utgangen av året, er gitt i kolonne b tabell 1(). Tallene i kolonne a er sammenliknbare med tallene for 1954 og tidligere år. fikk personer kommunal trygd ved utgangen av Det var en stigning, på personer eller 6,1 prosent fra Siden 1949 har det vært mer enn fordobling av tallet på personer som får kommunal trygd. Både for morstrygd og tuberkulosetrygd gikk tallet på trygdede noe ned i Nedgangen for morstrygden skyldes trolig den nye forsørgertrygden som ble satt i verk fra 1. april Ellers steg tallet på personer med uf6rhetstrygd 8,4 prosent siste år og tallet på personer med kommunal alderstrygd 11,3 prosent. For de fire trygder samlet steg tallet på trygdede 7,7 prosent i byene og 3,9 prosent i bygdene. Fordelingen av de trygdede på forsørgergrupper og kjønn er gitt i tabell 11. Her gis også tall for hvor mange av de trygdede som fikk trygd for forste gang i Det er langt flere kvinner enn menn som får kommunal trygd. I 1958 var kvinneandelen 71 prosent. Morstrygden er delvis skyld i det. Holdes denne trygd utenfor, blir kvinneandelen 68 prosent. Av de med kommunal alderstrygd utgjorde kvionene 76 prosent. Det er særlig to årsaker til denne høye prosent. Den ene er at det i de aldersgrupper det her dreier seg om, er flere kvinner enn

17 123 Tabell 11. Ektepar og enkeltpersoner med kommunal trygd Alderstrygd Uførhetstrygd Morstrygd Tuberkulosetrygd Ektepar Personer med forsørgertillegg 427 Menn 225 Kvinner 202 Personer uten forsørgertillegg Menn Kvinner Personer j alt Av disse med trygd for første gang, i alt Menn Kvinner menn. I aldersgruppen år er 54 prosent kvinner. Større betydning har imidlertid det forhold at kvinner som blir enker i framskreden alder, har vanskeligere for å skaffe seg ervervsinntekter enn menn som blir enkemenn. Av de som fikk uførhetstrygd var 69 prosent kvinner. Denne høye andel har for en vesentlig del samme årsaker som den høye kvinneandel blant alderstrygdede, idet uførhetstrygden ofte dekker samme stønadsbehov som en alderstrygd. Av de personer som hadde kommunal trygd ved utgangen av 1958 var det eller 20 prosent som hadde fått trygd for første gang i Tilgangen av nye trygdede var relativt størst for alderstrygden og tuberkulosetrygden der henholdsvis 29 og 24 prosent av de trygdede var nytilkomne. Morstrygden hadde 20 og uførhetstrygden 19 prosent nytilkomne. Kvinneandelen for de nytilkomne var for alle grupper av trygd lavere enn for de trygdede i alt. Mens kvinneandelen for alle trygdede under ett var 71 prosent, var andelen av kvinner blant dem som fikk trygd for første gang i prosent. Dette er uttrykk for at kvinnene gjennomgående blir stående lenger enn mennene i de respektive trygdeordninger. Tallene for hvor mange som opphører å få trygd hvert år viser den annen side av bestandsvekslingen blant de trygdede. Slike avgangstall kan tilnærmet Tabell 12. Tilgang og avgang i prosent av alle trygdede 1957 og Personer med trygd for første gang Personer som opphørte å få trygd Uførhetstrygd Tuberkulosetrygd Morstrygd Alderstrygd Pct. Pct. Pct. Pct. 19,1 18,8 13,9 11,9 29,1 23,7 27,6 27,4 19,3 20,0 14,7 22,6 23,9 29,3 25,3 21,3 2),3 20,0 16,0 15,1 Trondheim har lenge hatt en spesiell trygdeordning, men kom først med i statistikken for Regnet eksklusive Trondheim var tilgangen 25,6 prosent.

18 124 beregnes som differensen mellom fjorårets tall for understøttede og årets tall for understøttede som ikke er førstegangsstøttede. Både i 1957 og 1958 var det ca personer som gikk ut av kommunale trygdeordninger. Tabell 12 viser tilgangs- og avgangstallene for de enkelte trygdeordninger de to siste år i prosent av trygdede ved henholdsvis utgangen og begynnelsen av året. Avgangstallene var siste år relativt størst for tuberkulosetrygdede. I 1958 hadde disse en avgangsprosent på 27. Da denne trygd ofte blir en rekreasjonstrygd er det naturlig med høy avgangsprosent her. Særlig utpreget er dette for Oslo, der tuberkulosetrygd bare ytes for et kort tidsrom. De som ikke innen få måneder kommer i arbeid, får uførhetstrygd. Morstrygden hadde i 1958 en relativt stor avgang på 23 prosent mot bare 15 prosent i Det skyldes den nevnte inr4øring av forsørgertrygd for barn. Alderstrygden hadde en avgangsprosent på 21. Trygden gis vanligvis bare til folk mellom 65 og 70 år, Slik at en person maksimum blir stående 5 år i trygden. For uforhetstrygden var avgangsprosenten 12. De hyppigste avgangsgrunner her vil være gjenvunnet arbeidsevne, nådae 70 år eller død. ble det i 1958 betalt ut 92,4 mill. kroner i kommunal trygd. Av dette hadde Oslo og Bergen 48,8 mill. kroner. I andre byer ble det betalt ut 16,0 mill. kroner og i bygdene 27,6 mill. kroner. Fra 1957 til 1958 økte kommunenes utbetalinger for kommunal trygd med 7 prosent. For uførhetstrygden gikk utbetalingen opp med 8,5 prosent. Utgiftene til morstrygd var noe lavere i 1958 enn i Under, forutsetning av at tallet på trygdede pr. 31. desember svarer til den gjennomsnittlige bestand av trygdede i året, kan en finne den gjennomsnittlige årspensjon for de ulike trygder og de ulike distrikter ved å dividere totalutgiften med tallet på trygdede. På grunn av den stadige vekst i tallet på trygdede, vil imidlertid bestanden ved utgangen av året normalt være større enn gjennomsnittlig for året, slik at de beregnede tall blir noe lavere enn de faktiske årspensjoner. For riket i alt var gjennomsnittlig ytelse pr. trygdet kr mot kr i I bygdene gikk gjennomsnittlig ytelse pr. trygdet opp fra kr til kr og i byene utenfor Oslo fra kr til kr Bortsett fra tuberkulosetrygden, som i Oslo bare gis som foreløpig hjelp, var ytelsene høyest i Oslo, Tabell 13. Utbetalt kommunal trygd Oslo Andre byer Bygder Riket Uførhetstrygid Tuberkulosetrygd Morstrygd, Alderstrygd Utbetalt pr. trygdet ved utgangen av året: Uførhetstrygd Tuberkulosetrygd Morstrygd Alderstrygd Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. 36,5 0,2 5,4 16,4 18,5 1,3 2,8 3,4 3,5 1,6 2,8 71,4 4,3 12,3 4,4 42,1 Kr. 22,7 Kr. 27,6 Kr. 92,4 Kr Bare kortvarig hjelp. Varig hjelp går inn under uførhetstrygden.

19 125 der det i 1958 gjennomsnittlig ble betalt ut kr pr. trygdet. For de andre byer varierte ytelsene uten noen utpreget distriktstendens. For bygdene var ytelsene størst i fylkene rundt Oslofjorden og i Hordaland, og lavest i de fire nordligste fylker og i Hedmark og Oppland. Morstrygden hadde størst ytelse pr. trygdet, deretter fulgte uforhetstrygd. Morstrygdens lederstilling i denne henseende har sammenheng med at morstrygd oftere enn andre trygder utbetales med forsørgertillegg. Forsorg og trygd. Forsorg og trygd er alternative stønadsordninger. Jo mer trygdeordningene utbygges, jo mindre blir behovet for forsorgsstønad. Sammenhengen mellom disse to stønadsformer framgår av tabell 14. Tabellen viser tydelig den fallende tendens i tallet på personer med forsorgsstønad og den stigende tendens i tallet på personer med kommunale trygd. Summen av personer med stønad enten fra forsorg eller kommunal trygd har holdt seg langt mer stabil, men med en stigende tendens. I 1949 fikk 17,6 promille av befolkningen enten forsorgsstønad eller kommunal trygd og i ,9 promille. Når andelen viser noe fall både i 1954 og 1955, skyldes det dels den nye barnevernsordning og dels den tidligere omtalte omlegging av statistikken i Tabell 14. Personer med forsorgsstonad eller kommunal trygd pr innbyggere. Bygder Byer Riket Forsorg Trygd Forsorg Trygd Forsorg Trygd ,7 1,8 12,5 14,6 12,6 27,2 12,4 5,2 17, ,4 2,4 12,8 12,6 15,7 28,3 11,5 6,7 18, ,1 3,3 13,4 12,2 16,6 28, , ,9 3,9 13,8 12,4 17,9 30,3 11,1 8,4 19, ,8 4,4 14,2 12,1 18,8 30,9 10,9 9,0 19, ,9 4,9 13,8 11,1 19,5 30,6 10,0 9,6 19,6 1:955' 8,1 5,4 13,5 9,6 19,7 29,3 9,0 10,0 19,0 1955' 8,1 5,9 14,0 9,6 18,0 27,6 9,0 9,8 18, ,6 6,3 13,9 9,8 18,4 28,2 8,7 10,2 18, ,3 6,6 13,9 10,0 19,1 29,1 8,7 10,6 19, ,5 6,8 14,3 11,0 20,3 31,3 9,2 11,1 20,3 Se anm. tab for så vidt gjelder personer med tilleggsstønad til offentlig trygd. Begge disse forhold førte til nedgang i tallet på forsorgsstottede. Den tendens til at summen av personer med stønad enten fra forsorg eller kommunale trygder holder seg relativt stabil som en finner ved sammenlikning over tiden, gjelder ikke for sammenlikning mellom de enkelte strøk av landet. Som det framgår av tabell 15 er det store distriktsvise forskjeller. Disse forskjeller skyldes både at behovet for offentlig omsorg og at mulighetene for å hjelpe varierer fra distrikt til distrikt. Hvilke av disse faktorer som er mest utslagsgivende, er det vanskelig å si noe om. Statistisk Sentralbyrå utarbeider ingen løpende statistikk for personer som kommer inn under statens trygdeordninger, men de institusjoner som trygdene sorterer under har enkelte tall. Tabell 17 viser hvor mange som har fått statens blinde- og vanførehjelp, og tabell 18 viser hvor mange personer som har fått stønad fra arbeidsløysetrygden.

20 126 Tabell 15. Personer med forsorgsstonad eller kommunal trygd pr innbyggere I Bygder Trygd' alt Forsorgsstønad' Forsorgsstønad' Byer Trygd' Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 8,7 16,3 6,0 10,9 12,2 13,3 6,8 9,6 7,2 13,4 5,4 11,1 9,5 5,9 7,4 8,0 5,1 4,9 3,7 3,5 5,4 4,5.. 5,3 0,4 4,3 1,8 6,6 3,1 7,5 2,9 10,8 2,4 8,0 1,4 23,4 5,6 7,5 6,8 25,0 12,8 21,6 34,4 16,9 6,9 15,0 21,9 7,2 29, ,5 11,3 14,9 26,2 16,4 6,2 21,4 27,6 20,6 9,2 16,6 25,8 16,5 13,8 10,8 24,6 15,4 11,8 12,8 24,6 15,4 23,0 5,6 28,6 10,0 6,9 14,5 21,4 7,2 11,9 13,1 25,0 9, ,2 22,2 36,4 5,7 9,5 1,0 10,5 6,1 16,5 11,9 28,4 9,7 22,8 6,7 29,5 10,4 8,0 2,1 10,1 13,2 10,7 6,5 17,2 9,4 18,3 0,5 18,8 29,0 15,7 3,5 19,2 14,3 11,0 20,3 31,3 Under forsorgsstønad telles bare hovedpersoner med, men for trygdede telles både mann og kone hvis begge har trygd. 2 Ikke medregnet personer med statens alderstrygd eller med kommunalt tillegg ved siden av slik trygd.

21 127 Lov om forsørgerstønad for barn trådte i kraft 1. april Loven krever ingen behovsprøve. Pr. 31. desember 1958 var det barn som fikk støtte av denne trygd. I tilfelle var faren død, i 202 tilfelle var moren død og ble ansett som forsørger, og i tilfelle var barnet født utenfor ekteskap. Statens alderstrygd ble inntil 1. januar 1959 bare gitt til personer med lav inntekt. Det har vært enkelte tellinger av hvor mange som kom inn under denne ordningen, den siste pr. 30. juni På grunnlag av disse tellinger og oppgayer over antall personer i alt over 70 år har en beregnet årlige tall for alderstrygdede. Pr. 30. juni 1958 utbetalte staten, etter en slik beregning, alderspensjoner til pensjonister (ektefeller regnes som to). Om en legger sammen tallet på personer med stønad fra forsorg, kommunale trygder, statens alderstrygd, statens blinde- og vanførehjelp, forsørgertrygden for barn (antall barn) og arbeidsløysetrygden, får en disse totaltall: Tabell 16. Personer i alt med forsorg eller trygd. 1 Pr innb a b Se noter tab Se anm. tabell 10. Bortsett fra morstrygd og forsørgertrygd skal de ulike stønadsformer utelukke hverandre. For de to nevnte trygder er det på grunnlag av tall fra Oslo kommune regnet med at 40 prosent av dem som får morstrygd også fikk forsørgertrygd. I tabell 16 er det derfor bare tatt med 60 prosent av dem som får morstrygd. Det vil imidlertid likevel være en del dobbelttellinger i tabellen fordi samme person i løpet av året kan ha gått over fra en stønadsform til en. annen, og av den grunn ha blitt telt med som understøttet under begge stønadsformer. Ved bruk av tallene må en huske på at oppgavene over forsorgsstøttede omfatter hovedpersoner som en eller flere ganger i løpet av året har fått stønad, mens tallene for de trygdede omfatter både mann og kone hvis de er trygdet som ektepar og ellers stort sett viser hvor mange personer som får offentlig stønad på et bestemt tidspunkt.

22 128 Tabell 17. Statens blinde- og vanforehjelp. Personer som fikk hjelp ved utgangen av eiret.' Blindehjelp Vanførehjelp P Oslo Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Fra 1. juli 1957 har alderstrygdede og enkelte andre grupper som ikke tidligere fikk blinde- og vanførehjelp, fått delvis hjelp. Disse personer er med i tallene for 1957 og Tabell 18. Arbeidsloysetrygden. Personer som hevet dagpenger. a. Vanlig trygd. Ved månedens utgang Nye i måneden Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Gjennomsnitt I '8653 b. Sjømenn i utenriksfart (i gjennomsnitt pr. måned). I utlandet.. 7 I Norge Dessuten har gjennomsnittlig pr. måned i personer fått stønad til reisehjelp, 413 til yrkesopplæring og 23 til igangsetting av ny levevei.