Vår saksbehandler: Deres ref.: Vår ref.: Arkiv: Vår dato: Deres dato: : 14/92916FE Wik

Transkript

1 Sentraladministrasjonen Vår saksbehandler: Deres ref.: Vår ref.: Arkiv: Vår dato: Deres dato: : 14/92916FE Wik ':;:E:.:":e Vannregionmyndigheten for vannnregion Vest- Viken j v v/buskerud fylkeskommune Postboks DRAMMEN " '.,_ / 7 aja? gj; `F/O V' Forslag til regional plan for vannforvaltning i Vest- Viken Høringsuttalelse fra Larvik kommune Vi viser til oversendt forslag til regional plan for vannforvaltning, jf.brev av , Deres ref. 2014/ Larvik formannskap høringsuttalelse: har behandlet saken på møte under sak 137/14 og avgir slik 1. Larvik kommune slutter seg til forslaget til regional plan for vannforvaltning i Vest- Viken vannområde 2. Kommunen vil fremheve behovet for økte ressurser fra statlig hold for å sikre de økonomiske rammene for å kunne gjennomføre aktuelle tiltak innenfor de ulike områdene som feks.: Landbruk, avløp og forurensede bunnsedimenter; jf. uttalelse fra KS hovedstyre av Larvik kommune vil også peke på betydningen av å pålegge miljøkrav i henhold til vannforskriften gjennom innkalling til Konsesjonsbehandlingfor vannkraftreguleringer som er unntatt konsesjon. 4. Det bør foretas en gjennomgang av om det maritime biologiske miljøet blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom vannforskriften. 5. Larvik kommune anbefaler at man utreder muligheten av å åpne den gamle kanalen mellom Hemskilen og Indre Viksfjord for på denne måten å bedre vannkvallteten i disse områdene. Vi viser for øvrig til vedlagte særutskrift av saksframlegget. Q Med"ilsen.f f f _ -/, ' I /y,, /',/ 'I / / / EH7 Bj rn, vensen // Rådgiver Liz"? 7 f. \_ / Kost! til: kvégtfold Fylkeskommune Regionalavdelingen 3126 TØNSBERG Stabsavdelingen Postadresse: Postboks 2020, 3255 Larvik Fakturaadresse: Postboks 2014, 3255 Larvik Besøksadresse: Feyersgate 7, Larvik postmottak@larvik.kommune.no fakturamottak@larvik.kommune.no Telefon: Telefaks: rg.nr.:

2 Send brev til Larvik kommune digital! viad 9 5P 5t

3 ArkivsaklD.: 14/5125 E Larvik Arkivkode. FE kommune Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 137/14 Formannskapet HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN - FORSLAG TIL REGIONAL PLAN FORVANNFORVALTNING I VANNREGION VEST-VIKEN RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Larvik kommune slutter seg til forslaget til regional plan for vannforvaltning i Vest- Viken vannområde 2. Kommunen vil fremheve behovet for økte ressurser fra statlig hold for å sikre de økonomiske rammene for å kunne gjennomføre aktuelle tiltak innenfor de ulike områdene som f.eks : Landbruk, avløp og forurensede bunnsedimenter ; jf. uttalelse fra KS hovedstyre av Larvik kommune vil også peke på betydningen av å pålegge miljøkrav i henhold til vannforskriften gjennom innkalling til Konsesjonsbehandlingfor vannkraftreguleringer som er unntatt konsesjon. 4. Det bør foretas en gjennomgang av om det maritime biologiske miljøet blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom vannforskriften Formannskapet Møtebehandling: Rolf Kr. Gjerstad, H, fremmet følgende forslag til nytt punkt 5: Larvik kommune anbefaler at man utreder muligheten av å åpne den gamle kanalen mellom Hemskilen og Indre Viksfjord for på denne måten å bedre vannkvaliteten i disse områdene. Ved votering ble rådmannens forslag til vedtak, så vel som Gjerstads forslag til tilleggspunkt, enstemmig vedtatt. FSK-137/14 Vedtak: 1. Larvik kommune slutter seg til forslaget til regional plan for vannforvaltning i Vest- Viken vannområde 2. Kommunen vil fremheve behovet for økte ressurser fra statlig hold for å sikre de

4 økonomiske rammene for å kunne gjennomføre aktuelle tiltak innenfor de ulike områdene som f.eks : Landbruk, avløp og forurensede bunnsedimenter ; jf. uttalelse fra KS hovedstyre av Larvik kommune vil også peke på betydningen av à pålegge miljøkrav i henhold til vannforskriften gjennom innkalling til konsesjonsbehandling for vannkraftreguleringer som er unntatt konsesjon. 4. Det bør foretas en gjennomgang av om det maritime biologiske miljøet blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom vannforskriften. 5. Larvik kommune anbefaler at man utreder muligheten av å åpne den gamle kanalen mellom Hemskilen og Indre Viksfjord for på denne måten å bedre vannkvaliteten i disse områdene. SAKSBEHANDLER: prosjektleder Bjørn Evensen SAMMENDRAG: Fylkesutvalget i Telemark, Buskerud, Vestfold, Oppland, Aust-Agder, Hordaland og Akershus fylkeskommuner, samt fylkesrådmannen i Sogn og Fjordane fylkeskommune, har vedtatt å legge forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken ut til høring og offentlig ettersyn med høringsfrist Plandokumentene foreslår miljømål for elver, bekker, innsjøer, kystvann og grunnvann og legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden , eller utsettes til senere planperioder ( eller ). For å nå miljømålene forslås tiltak for å forebygge, forbedre og/ eller gjenopprette miljøtilstanden der det er nødvendig. Tiltakene skal være operative innen utgangen av 2018 og iverksettes av ansvarlig sektormyndighet. Det foreslås overvåking som må iverksettes for ytterligere å kartlegge miljøtilstand, samt overvåke effekten av tiltak. Den regionale planen skal følges opp gjennom årlige handlingsprogrammer. Kommunene skal nå uttale seg til den regionale planen. FAKTISKE OPPLYSNINGER: Bakgrunn Fylkesutvalget i Telemark, Buskerud, Vestfold, Oppland, Aust-Agder, Hordaland og Akershus fylkeskommuner, samt fylkesrådmannen i Sogn og Fjordane fylkeskommune, har vedtatt å legge forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken ut til høring og offentlig ettersyn. Planen består av fire deler: 1. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken (del I: Planbeskrivelse og planrapport, del Il Vannområdene i vannregionen) 2. Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken Regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest-Viken Regionalt overvåkingsprogram Høring og offentlig ettersyn er f.o.m. 1. juli t.o.m. 31. desember Alle merknader sendes til: Vannregionmyndigheten for vannregion Vest-Viken v/ Buskerud fylkeskommune Postboks 3563, 3007 Drammen eller til postmottak@bfk.no

5 I Høringsuttalelser må sendes innen Regional plan for vannregion Vest- Viken er utarbeidet av vannregionmyndigheten (VRM) i samarbeid med fylkeskommunene i vannregionen, på grunnlag av nasjonale og regionale føringer, vesentlige vannforvaltingsspørsmål i regionen og lokale tiltaksanalyser. Hovedgrunnlaget for planforslaget er de lokale tiltaksanalysene (dokument og tiltakstabell) som er utarbeidet av de 18 vannområdene i vannregion Vest-Viken. De lokale tiltaksanalysene ligger på (Regionalt tiltaksprogram og overvåkingsprogram skal ikke godkjennes av Kongen, disse dokumentene skal bare vedtas av fylkestingene). Regional plan for vannforvaltning, vedtatt i Vannregionen ber spesielt om innspill og synspunkter på: o Er det eksisterende kunnskap som ikke er beskrevet/ lagt til grunn? o Er planen realistisk med hensyn til gjennomføring - når vi miljømålene for vannforekomstene med de foreslåtte tiltakene innen fristen? Er det forslag til andre tiltak? o Er det behov for strengere miljømål i særskilte vannforekomster og/ eller nedbørfelt? o Er det samsvar med de foreslåtte prioriteringene og øvrige samfunnsmål? - gir forslag til plan et godt grunnlag for kommunenes og sektormyndighetenes prioriteringer og avveininger? o Hvilke nye eller forbedrede virkemidler er det behov for? o Hvordan bør Vannregionen være organisert på regionalt nivå og i vannområder slik at vi får til en helhetlig vannforvaltning? Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de åtte berørte fylkeskommunene våren Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1.juli Risikoen for ikke å nå miljømålene i vannområde Skien-Grenlandsfjordene er særlig knyttet til fysiske inngrep i vannforekomstene. Videre er forurensninger fra tidligere tiders industriutslipp et stort miljøproblem i kystvannet. Saksfremstilling Høringsdokumentene: Forslagtil regional plan for vannforvaltning, del 1 Vannregionen strekker seg fra Hardangervidda i nord-vest, Hemsedalsfjellet og Filefjell i nord til fjellområdene mellom Øystre Slidre og Gausdal i øst. Det dekker Kragerøvassdraget, Skiensvassdraget, Numedalslågen, Aulivassdraget, Drammensvassdraget med Hallingdalsvassdraget, Begnavassdraget og Randsfjordvassdraget. Kystområdene fra Drammensfjorden og Breiangen i nord, langs Vestfoldkysten til Telemarkskysten i sør er og med. Miljøtilstanden viser seg å være relativt god i fjellområdene i vannregionen, en tilstand det er viktig å opprettholde. De påvirkninger som er hovedårsak til dårligere økologisk tilstand i fjellvannet er langtransporterte forurensninger, sur nedbør og vannkraftreguleringer. I lavlandet og i de kystnære områdene er vannforekomstene i hovedsak påvirket av næringsstoffer fra jordbruket, avløpsanlegg og spredt avløp. Disse områdene er tettest befolket noe som stiller krav til hvordan vi håndterer vannet. På kysten er økologien som oftest god, men spesielt i havneområdene og i fjordene er det store utfordringer med forurenset sjøbunnsom medfører kostholdsråd for fisk og sjømat. Fjorcleneer også påvirket

6 K av avrenning av naeringsstoffer fra jordbruket, byer og tettsteder og industri. Kystområdene er viktige rekreasjonsområder for en stor befolkningsmengde og presset på arealene øker betydelig. 60 % av vannet i vannregionen er i god miljøtilstand, mens 40 % har dårligere miljøtilstand enn god. Planens hovedprinsipp er god økologisk- og god kjemisk tilstand i vassdragene og kystvannet. Det er gjort en vurdering av hvordan miljøtilstanden i vannforekomstene vil være ved utgangen av planperioden i 2021, i forhold til dagens miljøtilstand (pr. 2013), såkalt risikovurdering vannforekomster er i risiko for ikke å tilfredsstille miljømålet innen 2021 om det ikke gjøres miljøforbedrende tiltak. Vannregionen står foran en rekke utfordringer for en bærekraftig vannforvaltning og hvor de viktigste påvirkningsfaktorene med negativ miljøeffekt er: o Vannkraftreguleringer Avrenning fra jordbruket Avrenning fra avløpsnett og spredt avløp Forurensede sedimenter i fjordene Langtransportert forurensning Klimaendringene Planen skal legges til grunn for virksomhetsplanleggingen hos regionale og statlige organer, samt for kommunenes planlegging. Årlig oppfølging av planen fremgår av handlingsprogrammet. Vannregionens prioriteringer 1. Kunnskapsgrunnlaget Regionalt tiltaksprogram legger opp til betydelig omfang av problemkartlegging. l hele 60 % av vassdragene er miljøtilstanden vurdert til å ha lav pålitelighet. Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere miljøtilstanden i både vassdrag, grunnvann og kystvann må derfor styrkes. Problemkartlegging er en forutsetning for enten å «friskmelde» vannforekomstene hvis kartleggingen viser at de er i god tilstand, eller å gå videre med gjennomføring av miljøforbedrende tiltak. Det anbefales at fylkesmannen i Telemark utarbeider forurensningsregnskap for Telemark på lik linje med forurensningsregnskapene i Buskerud og Vestfold. I planperioden bør fylkesmennene bidra til å beregne avlastningsbehov for fosfor i ferskvannsforekomstene og for både fosfor og nitrogen til kystvannet. Det bør også prioriteres modellering av avrenning av næringsstoff og jord fra enkelte prioriterte landbruksområder, bl.a. vannområde Skien-Grenlandsfjordene. 2. Landbruk Vannregionen anbefaler at tiltak for å begrense negativ miljøpåvirkning fra landbruksvirksomhet prioriteres innenfor de vannområder der det er størst påvirkning fra landbruksaktivitet. Dette gjelder bl.a. deler av vannområde Skien-Grenlandsfjordene. For å få til dette bør SMIL-midler og RMP-midler prioriteres til disse områdene i perioden Statens landbruksforvaltning bør før neste rullering av de regionale miljøprogrammene, finne en hensiktsmessig løsning på virkemidlet bondens miljøplan og sammenhengen med tilskuddsordninger, juridiske virkemidler og landbrukets eget kvalitetssystem. 3. Avløpsnett og spredte avløp l hele vannregionen er det behov for å rydde opp i spredte avløp. Det er behov for tiltak innen flere kommunale og private avløpsanlegg og på avløpsnettet/overvannsnettet. Dette er kostbare tiltak og planen forutsetter at stat og kommune setter av midler og prioriterer arbeidet med å få gjennomført de forbedringer, utbygginger, pålegg osv. i de områdene som er mest utsatt i forhold til dagens tilstand. Fylkesmennene bør spesielt prioritere å gjennomgå utslippstillatelser for anlegg med utslipp til kystvannet i nært samarbeid med kommunene. 4. Vassdrag med vannkraftproduksjon Vannregionen har størst årlig vannkraftproduksjon på landsbasis. De lokale tiltaksanalysene viser at det er et stort behov for miljøforbedrende tiltak i de regulerte vassdragene.

7 Vannregionen mener at vassdragenes resipientkapasitet må prioriteres svært høyt av konsesjonsmyndighetene ved vurdering av revisjon av vilkår eller som grunnlag for omgjøring eller innkalling etter vannressursloven 28 og 66. Videre må vassdrag med elvemusling, edelkreps, storørret, sjøørret og laks prioriteres svært høyt av konsesjonsmyndighetene ved revisjon av vilkår eller som grunnlag for omgjøring eller innkalling etter vannressursloven. Vannregionen anbefaler bl.a. at kraftverkene i Skiensvassdraget og Hammerdalen innkalles til Konsesjonsbehandlingetter vannressursloven 66 innenfor planperioden Forurensede sedimenter i sjøområdene Vannregionen mener at det er svært viktig at problemkartlegging, utredning av tiltaksforslag og valg av tiltak i bl.a. Grenlandsfjordene prioriteres på høyest på nasjonalt nivå. Spesielt i Grenlandsfjordene må Miljødirektoratet, tidlig i planperioden, bidra til å avklare valg av tiltak i slik at arbeidet med finansiering kan sikres innenfor planperioden. 6. Langtransportert forurensning- avbøtende tiltak Forsuring som følge av langtransportert forurensning er den største påvirkningsfaktoren for elver og innsjøer i Vannregionen. Fylkesmennene må overvåke kalkingsbehovet, opprettholde dagens kalkingsnivå i planperioden og følge opp effekten av avsluttet kalking i nær dialog med kommunen og lokale fiskeinteresser. 7. Verdien av god økologi Vannregionen mener at tiltak som bidrar til å ivareta kalksjøene/kransalgesjøene, elvemusling, edelkreps, storaure og røye må prioriteres. Fylkesmennene bør spesielt veilede og øke kompetansen i kommunene slik at kommunene gjennom arealplanlegging og saksbehandling kan bidra til å ivareta disse viktige artene/naturtypene. 8. Sjøsikkerhet i Ytre Oslofjord Sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning er forebyggende tiltak som forhindrer akutt forurensning ved sjøulykker. Akutte utslipp av oljeprodukter fra skipsvrak vurderes som den største risikoen for miljøet, og tømming av olje fra prioriterte skipsvrak er det viktigste tiltaket for å redusere forurensningsfaren. Den regionale planen bør danne et grunnlag for en O- visjon for skipsulykker i Oslofjorden. Et beredskapsforum for Oslofjorden bør etableres for å redusere risikoen for kystvannets økologiske tilstand. Forslag til regional plan for vannforvaltning, del 2 Denne delen av forvaltningsplanen utdyper vannregionens 18 vannområder med: o Vesentlige vannforvaltningsspørsmål De viktigste påvirkningene Dagens miljøtilstand Risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 Miljømål for vannforekomstene i risiko I dette dokumentet presenteres og vises bare de vannforekomstene som er i risiko for ikke å nå miljømålet innen Alle øvrige vannforekomster, de som er i god tilstand, inngår som en del av planen. Disse dokumenteres i den offisielle nasjonale databasen Vann-Nett på Forslaq til reqionalt tiltaksproqram m/ vedleqq Tiltaksprogrammet er basert på de lokale tiltaksanalysene i vannområdene. Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har utredet forslag til tiltak innenfor sine ansvarsområder. De lokale tiltaksanalysene utgjør hovedgrunnlaget for regional plan slik det er forutsatt i fastsatt planprogram. Tiltaksanalysene finnes i sin helhet på Alle foreslåtte tiltak i regionalt tiltaksprogram skal følges opp av den enkelte sektormyndighet. De tre viktigste tiltaksgruppene for vannregionen er; o Problemkartlegging og overvåking

8 > Viktig å gjennomføre i vannforekomster der årsaken til den reduserte miljøtilstanden er uklar. Problemkartleggingen kan bidra til å redusere behov for miljøforbedrende tiltak. Tiltak som reduserer forurensningsbelastningen > Disse tiltakene bidrar spesielt til å forbedre bruksverdien av vann for oss mennesker og økt biologisk mangfold for vannlevende organismer. Habitatforbedrende tiltak > Tiltak som i hovedsak er foreslått i vassdrag med fysiske inngrep. Slike tiltak vil gi mer fisk i vassdragene, økt biologisk mangfold og rikere opplevelser innen fiske, friluftsliv og turisme Vannregionen foreslår behov for nye virkemidler eller forbedring av virkemidlene på områdene innen: Kunnskap og samarbeid Bevilgningene til problemkartlegging økes vesentlig for perioden Fylkesmennenes får rollen som faglig koordinator for overvåkingen i vannregionene. Koordineringen skjeri samarbeid med sektormyndighetene, kommunene og vannregionmyndigheten. Samvirke mellom forskning og forvaltning må styrkes for å sikre kunnskapsbasert gjennomføring av de regionale planene. Bevilgningene til pågående og nye forskningsprogrammer styrkes. Forskningsinstitusjonene må spesielt ha fokus på tilgjengeliggjøring av kunnskap til forvaltningen. Direktoratsgruppa må ha spesiell fokus på samarbeid mellom vannregionmyndighet, regionale og statlige organer, samt kommunene. Kompetansebygging om nye samarbeidsformer må prioriteres. Verktøy og kompetanse om kost-nytte vurderinger og samfunnsmessige vurderinger må utvikles og forbedres innen arbeidet med rullering av neste planperiode igangsettes i For å styrke samarbeidet på tvers av sektorene og forvaltningsnivåene bør tiltakene vurderes for tiltaksområder og følges opp med tiltakspakker hvor statlige, regionale og lokale virkemidler kan samordnes. Vassdrag regulert til vannkraftformål Innkalling og omgjøring ihht. vannressursloven 28 og 66 må tas i bruk som aktivt virkemiddel for å oppnå godt økologisk potensial. Prioriterte vassdrag og konsesjoner i regionale vannforvaltningsplaner er retningsgivende og må gjelde som grunnlag for kravet om "særlig tilfelle". Standard vilkår på naturforvaltningsområdet må kunne innføres uten behov for full revisjon, f.eks. gjennom lov eller forskriftsendring Bruk av standardvilkår for naturforvaltningsområdet bør gjennomgås systematisk for konsesjonene i nært samarbeid mellom fylkesmennene, NVE, kommunene/ vannområdene og regulantene Konsesjonsmyndighetene må se vassdragene under ett i konsesjons- og revisjonsprosesser. Konsesjonsmyndigheten må derfor i økende grad ta i bruk tilgjengelige hjemler som innkalling, omgjøring, revisjon og ulovfestet omgjøring av vedtak. Kapasiteten i forvaltningen må styrkes for gjennomføring av prosesser med revisjon, innkalling og omgjøring. Retningslinjer for Konsesjonsbehandling og retningslinjer for revisjoner må forbedres Jordbruket

9 ø Forurensningslovens bestemmelser om begrensningeri plikten til å unngå forurensninger mht. hva som ligger innenfor begrepet vanlig forurensning fra landbruket klargjøres ø Det bør utarbeides veiledningsmateriell til kommunene om håndtering av forurensningssaker fra Iandbruket ø Forskrift om gjødselvarer og organisk opphav gir kommunen mulighet til å kreve slik som tidsbegrensning på lagring, godkjenning av plassering, pålegg om fjerning av lager og tiltak for å redusere avrenning til vassdrag ø Ved rullering av de regionale miljøprogrammene og kommunale strategier for SMILordningen utdypes den regionale planen og tiltaksprogrammet med nærmere prioritering av de økonomiske virkemidlene og retningsstyring av tiltakene. ø Det utarbeides helhetlige forpliktende miljøavtaler for tiltaksomráder i elver, bekker og vann. Miljøavtalene skal synliggjøre oppfølging av mål og tiltak i vannområdene. Offentlige midler til landbruket styrkes og retningsstyres til oppfølging av miljøavtalene. Miljøavtalene kan inkludere flere grunneiere, det frivillige og offentlig sektor. Miljøavtalene innarbeides i regionalt miljøprogram for landbruket (RMP) og legges til grunn for prioritering og tildeling av midler. Større sammenhengende vannsystemer der effektene er størst prioriteres først Avløp og overvann ø Tilskuddsordninger for oppfølging og sanering av avløp i spredt bebyggelse etableres som en nasjonal tilskuddsordning for anlegg der kostnaden overskrider folketrygdens grunnbeløp. Opprydding i forurensede sedimenter Naturmangfold ø Det bevilges økte midler til kartlegging, overvåking og gjennomføring av oppryddingstiltak i fjordene i vannregionen. Ytre Oslofjords betydning for rekreasjon og friluftsliv må tillegges betydelig vekt ved tildeling av nasjonale midler. ø Elvemusling sikres som prioritert art med hjemmel i Naturmangfoldloven 23 om prioriterte arter. ø Forvaltningen av edelkreps, storaure og storrøye må styrkes. Dette kan skje gjennom bruk av Naturmangfoldlovens 23 om prioriterte arter eller 25 om bevaring av særskilte bestander. Forvaltningen av artene må sikre artenes økologiske funksjonsområde. ø Juridiske virkemidler og sammenhengen mellom disse for skjøtsel av kantvegetasjon langs vassdrag må klargjøres. Veiledning ovenfor kommunene må prioriteres. Forslaget til nye virkemidler er basert blant annet på innspill fra vannområdene og sektormyndighetene. Forslag til Reflmalt overvâkingsprogram ml vedlegg Overvåkingsprogrammet for vannregion Vest-Viken skal danne grunnlaget for overvåking av tiltak som skal gjennomføres i vannregionen i perioden Programmet peker på vannforekomster hvor en må undersøke miljøtilstanden nærmere for å avklare behov for tiltak. Programmet omhandlerogså basisovervåkingen i vannregionen, samt overvåking pålagt gjennom tillatelser og konsesjoner. Fylkesmennene i Telemark, Vestfold, Buskerud og Oppland har hatt ansvaret for å lage programmet i samarbeid med vannområdene og sektormyndighetene. Overvåkingsprogrammet er hjemlet i vannforskriften 18. Overvåkingsprogrammet skal bestå av tre ulike typer overvåking:

10 o Basisovervåking > Basisovervåkingen skal skaffe data om den generelle tilstanden iferskvann, kystvann og grunnvann og gjennomføres i et nettverk av faste overvåkingsstasjoner. Nasjonale miljømyndigheter (Klif og DN)har ansvar for å utarbeide og gjennomføre programmer for basisovervåking i samarbeid med andre relevante nasjonale myndigheter. Klif og DN har ansvar for å holde regionale myndigheter informert om basisovervåkinga som gjennomføres i de ulike vannregionene. o Tiltaksorientert overvåking > Tiltaksorientert overvåking skal fastslå tilstanden til vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, og vurdere eventuelle endringer i tilstanden til slike vannforekomster som følge av tiltaksprogrammer. Fylkesmannen i hver vannregion har ansvar for å utarbeide program for tiltaksovervåking i samsvar med de krav som stilles i forskriften. o Problemkartlegging > Problemkartlegging er kortvarige overvåkings- eller FoU-undersøkelser som gjennomføres når det er behov for å klarlegge årsak til og omfang av et miljøproblem i de vannforekomstene som ikke oppfyller eller står i fare for ikke å nå miljømålene. Fylkesmannen i hver vannregion har ansvar for å utarbeide program for problemkartlegging i samsvar med de krav som stilles i forskriften. Forsgg til Reflmalt handlingsprogram I samsvar med plan- og bygningsloven 8-1 skal det utarbeides årlig handlingsprogram for alle regionale planer. Handlingsprogrammet skal gi en vurdering av hva planen krever av oppfølging, vurdere ressursbehov og utpeke ansvarlige organ og samarbeidspartnere for gjennomføring av planen. Det er fylkestinget som vedtar handlingsprogrammet som en del av den regionale planen. Det er også fylkestinget som har ansvar for å ta handlingsprogrammet opp til årlig rullering. Ved denne rulleringen fornyes inngåtte avtaler med andre regionale og kommunale aktører om gjennomføringen av planen. Vurdering Gjennom et omfattende arbeid er det utarbeidet tiltaksanalyser for de enkelte vannområder og samlet for vannregionen og det er på bakgrunn av dette laget regionalt tiltaksprogram, handlingsprogram og regional plan for vannforvaltning. Det er utarbeidet en stor mengde dokumenter. Under arbeidet har mye vært forlagt NMT/FSK som høringsdokumenter slik at saken med underliggende utfordringer og problemområder skal være rimelig godt opplyst. Administrasjonen og politisk ledelse har deltatt i arbeidet i vannområdene - ordfører også i styringsgruppen vannregionutvalget i Vestviken. Signalene fra politiske behandlinger i Larvik er tatt med inn i arbeidet og Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken peker i stor grad på de utfordringene som gjelder for vannområdene Skien-Grenlandsfjordene, Siljan-Farris, Numedalslågen og kysten Horten-Larvik. Vannregionmyndigheten (VRM) ber spesielt om innspill og synspunkt på følgende: Er det eksisterende kunnskap som ikke er beskrevet/ lagt til grunn?

11 J Fiskesamfunn mm i sjøområdene er ikke parameter etter vannforskriften. Det kan stilles spørsmål ved om det foreligger tilstrekkelig kunnskap om utviklingen og forvaltningen av det marine biologiske mangfoldet og om dette bør tas inn ved en revisjon av forskriften. Er planen realistisk med hensyn til gjennomføring - når vi mi/jømålene for vannforekomstene med de foreslåtte tiltakene innen fristen? Er det forslag til andre tiltak? Dersom det skal være realistisk å gjennomføre planen og nå miljømålene, må følgende forutsetninger være oppfylt: o Større statlige overføringer til kunnskapsinnhenting, overvåking og problemkartlegging, samt øremerkede midler til tiltaksgjennomføring i kommunene. o Vannkraftreguleringene som er unntatt konsesjon må pålegges miljøvilkår i henhold til vannforskriften gjennom innkalling til Konsesjonsbehandling(i VO Skien- Grenlandsfjordene gjelder dette: Reguleringene i Skiensvassdraget og Løvenskioldreguleringen, i vannområde Siljan- Farris gjelder dette: Hammerdalen). o Miljødirektoratet må ta stilling til fylkesmannens anbefaling om tynnsjikttildekking av sedimenter i Grenlandsfjordene. Er det behov for strengere miljømål i særskilte vannforekomster og/ eller nedbørfelt? l vannområder med drikkevannskllder, bør disse vannforekomstene beskyttes gjennom særskilt strenge miljømål og tilstrebe miljøtilstanden «svært god miljøtilstand». Er det samsvar med de foreslåtte prioriteringene og øvrige samfunnsmål? - gir forslag til plan et godt grunnlag for kommunenes og sektormyndighetenes prioriteringer og avveininger? Planen støtter samfunnsmål innen friluftsliv, reiseliv, bosetting, folkehelse, næringsliv og biologisk mangfold. De nasjonale føringene for vassdrag med Kraftproduksjoner gitt for å sikre balansen mellom miljøforbedringer og produksjon av fornybar energi, og bygger på den nasjonale gjennomgangen og prioriteringen av vassdragskonsesjoner som kan revideres innen 2022 (NVE-rapport ). I denne gjennomgangen har Skiensvassdraget fått prioritet 1.2, d.v.s. at vassdraget ikke er prioritert for innføring av minstevannføring og magasinrestriksjoner. Vannområde Skien-Grenlandsfjordene mener at Skiensvassdraget, der store deler av reguleringen er unntatt konsesjon, ikke blir ivaretatt gjennom den nasjonale gjennomgangen. Hvilke nye eller forbedrede virkemidler er det behov for? Følgende virkemidler bør styrkes: o Økte ressurser til saksbehandling av revisjoner/fornying av konsesjoner/innkalling til konsesjoner i kommunene, NVE og OED o Økte ressurser til problemkartlegging og kunnskapsinnhenting generelt o Økte ressurser til problemkartlegging og kunnskapsinnhenting innen forvaltningen av det marine biologiske mangfoldet, med særskilt fokus på torsk og hummer. o Økte ressurser til fylkesmannens arbeid med vannforvaltning. Hvordan bør vannregionen være organisert på regionalt nivå og i vannområder slik at vi får til en helhetlig vannfon/altning? Det bør komme på plass en varig organisering ut ifra dagens organisering av vannområdene, d.v.s. en modell som bygger på partnerskap mellom kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og regionale sektormyndigheter. Politisk styringsgruppe er et viktig bindeledd mellom vannforvaltningsarbeidet og resten av det politiske miljøet i kommunene, og har en viktig funksjon for å oppnå god lokal forankring av vannforvaltningsarbeidet.

12 l Når det gjelder koordinering og oppfølging av de lokale tiltaksanalysene (rapportering til VRM og påse at tiltakene gjennomføres), bør Fylkeskommunen ha et overordnet ansvar, og ikke legge dette ansvaret på kommunenivå. Selve gjennomføringen av tiltakene må den enkelte problemeier (sektormyndighet) være ansvarlig for å gjennomføre. KS hovedstyre har på møte under sak 14/48 Rammebetingelser for gjennomføring av vannressursdirektivet vedtatt slik uttalelse: o KS konstaterer at kommunesektoren har tatt et betydelig ansvar for gjennomføring av EUs vanndirektiv i Norge, som har som målsetting å sikre at alle vannforekomster har minst god økologisk og kjemisk tilstand innen o KS ser med bekymring på det faktum at finansieringen av arbeidet med vannforvaltningsplaner så langt i høy grad har vært finansiert over kommunale budsjetter uten en tilsvarende økning i rammeoverføringer. o KS er opptatt av at de helhetlige vannforvaltningsplanene viser en tydelig sammenheng mel/om økologisk situasjon gjennom kartlegging og vurdering av risiko, samt at de endelige planene inneholder kostnadseffektive tiltak fra alle sektorer for å nå de fastsatte miljømålene innen o KS mener at kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med helhetlig vannforvaltning må forbedres gjennom at berørte departementer og sektormyndighetene tar et større økonomisk ansvar for å fremskaffe grunnlagsinformasjon om økologisk tilstand, bedrer informasjonsdeling fra sektormyndighetene og sikrer godt vei/edningsmateriale for vurdering av aktuelle tiltak. o KS mener at det å nå miljømålene som vannforskriften krever, vil kreve tiltaksgjennomføring i en størrelsesorden det ikke kan fon/entes at de ulike sektorene kan dekke på egen hånd, og vil be om at Regjeringen utreder og etablerer økonomiske ordninger for de ulike tiltakene. o KS mener at det må utarbeides en nasjonal handlingsplan for gjennomføring av helhetlig vannforvaltning, der juridiske ansvarsforhold, framdriftsplaner, finansieringsløsninger og tiltaksgjennomføring for å nå miljømålene avklares. o Sak om vann- og avløpssituasjonen i kommunene Iegges fram for Hovedstyret. Det vil være et omfattende arbeid som gjenstår også i Larvik med utbedring av separate avløp og tiltak i landbrukssektoren. For kysten er separate avløp omhandlet i Hovedplan vann og avløp og skal behandles innen 2018, Lågen m lsidevassdrag følger deretter. For landbruket er det utarbeidet tiltaksforslag- gjennomføringen er avhengig av de midler som blir stilt til rådighet (stort sett fra statlig hold). Det er ikke mulig i en saksfremstilling å se på alle enkelttiltak og gå gjennom det omfattende materialet som er utarbeidet på en lett oversiktlig måte. Mht til tiltak utover avløp og landbruk gjelder dette bl.a opprensking i sjøørretførende bekker, kartlegging av storørretstamme i Hallevannet,eventuell innkalling til Konsesjonsbehandling av vannkraft i Hammerdalen ( som kommunestyret tidligere har gitt signaler på ) opprensking av sedimenter - særlig i Stavern havn. For så vidt gjelder de konkrete tiltak må en komme tilbake til dette når det er aktuelt med konkret gjennomføring. l det store og hele er imidlertid miljøtilstanden god mange steder og det har vært gjort et stort arbeid i kommunen gjennom mange år for å forbedre denne. Hovedinnholdet i den regionale planen ivaretar i det vesentlige de forhold som Larvik kommune har vært og er opptatt av.

13 Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken høring og offentlig ettersyn.pdf (L)( ) ForsIag_Handlingsprogram_for_vannregion_Vest- Viken_2016_Høringsutgave_6_mai_2014_upiwM Forslag_til_RegionaI_plan_for_vannforvaltning_i_vannregion_Vest_Viken_2016_til_ 2021_Høringsutgave_6mai_2014_del_l_Planbeskrivelse_og_planrapport_-CBWc Forslag_til_Regional_plan_for_vannforvaltning_i_vannregion_Vest_Viken_2016 til_ 2021_Høringsutgave_6mai_2014_del_lI_Vannområdene_i_vannregionen_RuMYR Forslag_til_Regionalt_overvàkingsprogram_i_vannregion_Vest_Viken_2016_til_202 1_høringsutgave_6_mai_2014_F8qki Forslag_til_Regionalt_tiltaksprogram_i_vannregion_Vest_Viken_2016_til_2021_Høri ngsutgave_6_mai_2014_xtz7a LTT_NumedaIslàgen_februar_2014_RbNyh LTT_Siljan_Farrisvassdraget_november_2013_qA2bp LTT_Skien_GrenIandsfjordene_3_oktober_2013_l5SqV Tiltaksanalyse_for_Hor1en_Larvik,red _pC6k1 Rammebetingelser for gjennomføring av vannressursdirektivet HS Rett utskrift bevitnes og sendes saksbehandler for oppfølging Larvik, for rådmannen Lise Dybdahl sekretær