PKU - Rapport og planer 2012/2013

Transkript

1 PKU - Rapport og planer 2012/ Innledning Det nasjonale Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid ble igangsatt i 2003, og ledes av et programstyre oppnevnt av departementet. I statsbudsjetter for 2010 fremmet departementet forslag om å opprette en ny ordning med prosjektmidler for kunstnerisk utviklingsarbeid. Stortinget sluttet seg til dette, og departementet tildelte oppgaven med å forvalte denne ordningen til programstyret. Programstyret har dermed fått et overordnet nasjonalt ansvar for å stimulere og fokusere kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge. Som en følge av de utvidete oppgavene, meldte departementet i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2011 at virksomheten skifter navn til Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU). Programstyret har besluttet at de to delvirksomhetene skal ha betegnelsene Stipendiatprogrammet og Prosjektprogrammet. Disse betegnelsene er brukt i dette dokumentet, både i rapportdelen i Kap 4 og i plandelen i Kap- 5. Det nåværende programstyret ble oppnevnt høsten 2009 for perioden til Programstyret ledes av professor Aslaug Nyrnes. Programstyrets sammensetning og arbeidet i styret og sekretariatet omtales nærmere under Kap. 4.4 Operatøransvaret for programmet er lagt til KHiB. Dette omtales også nærmere under Kap Budsjett, regnskap og overføringer omtales under Kap. 4.5, og planer for 2013 er plassert i Kap. 5. Det er også gjort noen vurderinger om fremtidig dimensjonering i Kap Ny organisering Departementet har tatt initiativ til å organisere PKU som en virksomhet i henhold til UHL Programstyret har behandlet utkastet til vedtekter og samarbeidsavtale mellom KD og KHiB som vertsinstitusjon også etter nyorganiseringen. Programstyret har foreslått noen justeringer av både vedtektene og avtalen, i hovedsak for å få til en bedre struktur i vedtektsdokumentet og for å ytterligere klargjøre ansvarsdelingen mellom PKU og KHiB, i henhold til de føringer departementet har gitt i brev av og I det justerte forslaget er også hovedelementene i programstyrets strategiformuleringer innarbeidet, se Kap. 3. Program for kunstnerisk utviklingsarbeid c/o Kunst- og designhøgskolen I Bergen, Strømgaten 1, 5015 Bergen Telefon Telefaks

2 3 Oppdraget/Utarbeidelse av målformuleringer Oppdraget fra departementet er i tildelingsbrevet til KHiB for 2013 formulert slik: Heve kompetansen i universitets- og høyskolesektoren når det gjelder kunstnerisk utviklingsarbeid, og utvikle de kunstneriske fagdisiplinene. Programstyret har i løpet av vinteren 2012/13 utarbeidet en første versjon av hvordan dette oppdraget kan utdypes og formuleres i et sett strategiske målsetninger for PKU. Dette dokumentet er oversendt KD. I dette perspektivet har det vært viktig å holde fast på programmets nasjonale karakter og plassering som over-institusjonell virksomhet. I utformingen av målstruktur har det fremstått som hensiktsmessig å dele mål- og strategiformuleringene, slik at de gjenspeiler programstyrets overordnede, nasjonale forpliktelser og de to programdelene. Dette er supplert med noen fellestiltak og mer spesifikke mål knyttet til styring og ledelse, som vil ha relevans for begge delprogrammene, men som fremstår mer operative enn det som hører hjemme i overordnede målformuleringer. Det er også lagt inn målsetninger for dimensjoneringen, slik programstyret ser at disse bør utvikles over en fireårsperiode. De overordnede føringene for virksomheten er formulert slik: Programmet skal: Stimulere og utvikle kultur for og fokus på kunstnerisk utviklingsarbeid innen sektoren nasjonalt og støtte opp om slik utvikling innenfor institusjonene; Fastholde kunstnerisk relevans som kjerne for aktivitetene; Styrke den diskursive dimensjonen av kunstnerisk utviklingsarbeid, basert på innsikt og erkjennelse som det bare er mulig å utvikle fra innsiden av de kunstneriske fagfeltene; Stimulere tverrdisiplinær kommunikasjon og kontakt om kunstnerisk utviklingsarbeid; Være internasjonalt orientert og anerkjent. Disse målsetningene skal realiseres bl.a. gjennom programstyrets drift av Stipendiatprogrammet, tildelingene av midler i Prosjektprogrammet og ved hjelp av årlige nasjonale samlinger som setter fokus på status for kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge. Det skal ivaretaes god kommunikasjon med de involverte institusjonene. Målformuleringene fremgår i sin helhet av vedlegg 1, men delmålene er også gjengitt der det passer i selve dokumentet. Programstyret ser gjerne en tilbakemelding fra KD om disse formuleringene er i samsvar med departementets forventninger og videre planer for virksomheten. Programstyret tar sikte på å drøfte de formuleringene som nå er valgt med Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid (oppnevnt av UHR) og de institusjonene som deltar i Stipendiatprogrammet i løpet av året. s.2 av 19 sider

3 4 I rapport- og plandelen er Stipendiatprogrammet og Prosjektprogrammet omtalt hver for seg, etterfulgt av en oversikt over programstyrets fellestiltak og øvrige arbeid samt rapport om de økonomiske disposisjonene. 4.1 Stipendiatprogrammet Målformuleringer: I regi av Stipendiatprogrammet skal programstyret ivareta disse målsetningene bl.a. ved å: Legge følgende måltallsvurderinger til grunn for opptakene Ta opp stipendiater i samsvar med antall stillingshjemler for det enkelte år, men om nødvendig overføre et begrenset antall hjemler fra ett år til det neste. I situasjoner med økonomisk overskudd i dette delprogrammet, kan programstyret vedta å finansiere opptak utover årets hjemler; Følge opp gjennomføringsgraden Ansvaret for stipendiatgjennomføringen ligger hos institusjonene. Programstyret skal drøfte med institusjonene hvilke målsetninger de setter for stipendiatgjennomføringen. Formulere rammene for programmets virksomhet Dette omfatter bl.a.: Regelmessig vurdere/justere regelverket for programmet. I løpet av inneværende styreperiode skal det foretaes en gjennomgang av regelverket, basert på innspill fra institusjonene og programstyrets egen evaluering av kritiske refleksjoner og foreliggende sluttbedømmelser; Regelmessig vurdere/justere rammene for de obligatoriske programdelene; Stå for organiseringen av fellesdelen av disse programdelene; Videreutvikle en gruppe seminarledere som på åremålsbasis kan ta medansvar for gjennomføringen av slike fellestiltak. Stå for utvelgelsen av stipendiater til programmet I denne utvelgelsen skal det legges vekt på: Kandidatenes kunstneriske nivå; Kandidatenes interesse for aktiv deling av erfaringer (fra prosess og resultater) gjennom hele stipendiatforløpet; En rimelig fordeling av stipendiatstillinger mellom fagdisiplinene og de deltagende institusjonene. Styrke kompetansen rundt stipendiatenes virksomhet Arrangere regelmessige seminarer for stipendiatenes veiledere Arrangere regelmessige møter med representanter for de deltagende institusjonene. Søke akkreditering av programmet som ph.d. Programmet skal i løpet av de neste tre årene være akkreditert for ph.d.-graden Innledning Programstyret har ansvar for opptak av stipendiater til programmet, for fellestiltakene for alle stipendiater og for overordnet oppfølging av stipendiatenes utvikling. Programstyret har også ansvaret for å godkjenne veiledere, bedømmelseskommisjoner og sluttvurderingen av den enkelte stipendiat. Institusjonen der stipendiaten er ansatt, har arbeidsgiveransvar for stipendiat, veiledere og bedømmelseskommisjon. Institusjonen har ansvaret for å tilrettelegge arbeidet for stipendiaten, stå for den fag- og prosjektspesifikke delen av det obligatoriske programmet, sørge for daglig oppfølging og for at stipendiaten får den nødvendige faglige veiledning, samt at prosjektet får adekvate presentasjonsformer for vurdering. s.3 av 19 sider

4 Programstyret disponerer en årlig driftsbevilgning for å administrere opptak og gjennomføring av programmet. Programstyret kan også tildele ekstra produksjonsmidler til gjennomføringen av spesielt kostnadskrevende stipendiatprosjekter. Programstyret har fra starten åpnet for at det kan taes opp flere kvalifiserte søkere i programmet, dersom institusjonene selv stiller midler til disposisjon. Fra og med 2009 overtok programmet ansvaret for å tildele stipendiatmidler til institusjonene for gjennomføringen av det enkelte stipendiatprosjekt. Ordningen med at programmet har ansvaret for å utbetale bidragene til stipendiatenes virksomhet ved institusjonene, har vært en fornuftig løsning, bl.a. fordi programstyret i større grad enn tidligere har hatt anledning til å knytte klare premisser til bevilgingene til institusjonene. Det vises i denne sammenheng også til at programstyret i møte med KD høsten 2010 fikk tilsagn for å kunne disponere noe av stipendiatmidlene til fellestiltak for stipendiatene i programmets regi Nøkkeltall Fra oppstart i 2003 og frem til nå har programmet alt i alt hatt 77 stipendiater. Pr var 50 av disse aktive i programmet, 21 har fullført og bestått og 6 har trukket seg uten å bestå. Fom rapporteres den samlende stipendiatvirksomheten i programmet gjennom DBH Opptaket 2012 Fom. opptaket i 2012 har programstyret, i samråd med institusjonene, besluttet å endre fristen for å søke til institusjonene til året før. Fristen for å fremme søknader til programstyret innen 01.03, er beholdt. Denne forskyvningen gir institusjonene bedre anledning til å bistå i utviklingen av søknaden for de mest aktuelle kandidatene, og klargjøre hvilke søknader man vil fremme for programstyret. Det meldte seg 93 primærsøkere til institusjonene for å søke opptak til programmet i Programstyret fikk oversendt 33 søkere for vurdering til de stillingene som var til disposisjon. Alle søknader som oversendes til programstyret vurderes av tre eksterne sakkyndige og hele programstyret foretar intervju med de mest aktuelle kandidatene. Der ble ikke opprettet nye stipendiatstillinger i 2012, og programstyret hadde dermed til rådighet de 10 stillingene som ble resirkulert fra opptaket i Et tilsvarende antall søkere ble funnet kvalifisert og tatt opp til programmet Utviklingen i søkertall Det har vært en markant økning i antall primærsøkere fra 2008 til Antallet søkere som institusjonene velger ut for oversendelse til vurdering av programstyret er betydelig lavere, men også dette har hatt en betydelig økning: Opptaksår: Primærsøkere: Søkere oversendt: Opptak: Ikke avgjort s.4 av 19 sider

5 4.1.5 Avgang 2012 I 2012 har programstyret stadfestet fire sluttvurderinger. Av disse ble to stadfestet som ikke bestått. Den ene av disse kandidatene har meldt seg opp til fornyet sluttvurdering i Fire stipendiater avsluttet programmet i 2012 uten å ha bestått. En av disse har ikke vært oppmeldt til sluttvurdering Programmets omfang i 2012 Pr var der alt i alt 50 stipendiater tilknyttet programmet (mot 47 på samme tidspunkt i 2011). Dette omfattet 23 stipendiater finansiert av departementet og 27 stipendiater som på dette tidspunkt er finansiert av institusjonene. Av disse 27, er det 3 stipendiater som er finansiert av institusjonene fra oppstart, mens de øvrige 24 er overtatt av institusjonene etter at den treårige finansieringen fra programmet har løpt ut. Det blir noe overlapping mellom utgående stipendiater som leverer sitt kunstneriske sluttresultat til bedømmelse og de nye som taes inn i programmet pr Stipendiatene fordelte seg slik: Fagområde Institusjon Antall kvinner Totalt *) Design KHiB 0 3 Design KHiO 2 2 Film HiL 1 1 Kunst KHiB 4 7 Kunst KHiO 4 9 Kunst NTNU 0 1 Musikk NMH 6 17 Musikk NTNU 1 2 Musikk UiB 3 4 Musikk UiS 0 1 Scenekunst KHiO 1 3 Sum *) Totalt antall som er oppgitt inkluderer to kandidater, som har fullført stipendiatperioden men som ikke har bestått. Fristen for å melde seg opp på nytt med et revidert prosjekt er ikke utløpt. Totalantallet omfatter også de stipendiatene som har forsinkelse pga. sykemelding og fødselspermisjoner mm. Ingen av disse mottar da lenger midler fra stipendiatprogrammet. Pr var der 14 stipendiater i forskjellige faser av sluttvurdering. Kvinneandelen i programmet er god, men i det stipendiatkullet som startet er 3 av de 10 stipendiatene kvinner. Som vedlegg følger tabell som viser tildelingen av programmets stipendiatstillinger fordelt pr. institusjon fra 2003 til 2012 Vedlegg 2. s.5 av 19 sider

6 4.1.7 Uteksaminerte kandidater fra opptaket i 2006 og opptakene Status seks år etter opptak er vist i tabellen under: Opptaksår Opptak: Bestått: Ikke-bestått: Ikke ferdig vurdert: Sluttvurderingene i årskullet 2006 slo markant ut med negativt resultat, og resultatet for dette året er ikke representativt for programmet i helhet. Ser man på et noe større bilde, ble det tom. opptaket i 2006 tatt opp 26 stipendiater til programmet. Av disse har 17 vært oppe til vurdering, og fått sluttresultatet Bestått stadfestet av programstyret innen utgangen av Ytterligere én stipendiat fra disse årskullene har vært oppe til vurdering og bestått. Vurderingen ble foretatt innenfor seksårsrammen, men stadfestelsen skjedde først i I totalperioden inneholder rubrikken Ikke-bestått også én stipendiat, som har avsluttet programtilknytningen uten å ha meldt seg opp til sluttvurdering Antall ferdige kandidater pr De ferdige kandidatene pr fordeler seg slik på fagområder og institusjoner: Fagområde Institusjon Antall kvinner Totalt Design KHiB 1 1 Design KHiO 0 0 Film HiL 0 2 Kunst HiØ 1 1 Kunst KHiB 1 2 Kunst KHiO 1 2 Kunst NTNU 0 1 Musikk NMH 1 4 Musikk NTNU 0 4 Musikk UiB 0 1 Musikk UiT 0 1 Scenekunst KHiO 2 2 Sum Kvalifikasjonsrammeverket Programstyret startet våren 2010 opp et omfattende arbeid med å revidere de obligatoriske delene av Stipendiatprogrammet. Det ble oppnevnt en egen arbeidsgruppe for å tilrettelegge dette, der også to stipendiater deltok Programstyret har tatt dette arbeidet videre. Institusjonene ble presentert for utkastet til nytt opplegg på et institusjonsmøte i mars 2011, og hadde høringsfrist på dette notatet til Institusjonene ga i all hovedsak positive tilbakemeldinger på de forslåtte endringene. Programstyret startet derfor implementeringen av hovedparten av det nye opplegget allerede fra høsten 2011, og har samtidig arbeidet videre med presiseringer av deler av innholdet. Utformingen av det nye opplegget ble ferdigstilt våren 2012, og er oversendt departementet. Programmet ligger således godt an i forhold til de fastsatte tidsrammene for iverksettelse av kravene i Kvalifikasjonsrammeverket. s.6 av 19 sider

7 Ut fra målsetningen om å sikre at gjennomført program skal gi gradsuttelling, er det i det nye opplegget lagt stor vekt på at programmet skal kvittere ut de læringsmålene som er innarbeidet for tredje syklus i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Samtidig har det vært viktig å trekke på erfaringene fra det foregående opplegget, som i hovedsak har vært i funksjon fra Et hovedgrep er introduksjonen av fire stipendiatseminarer (med varighet på tre/fire dager hver) for hvert årskull, fordelt over de første 18 mnd. av stipendiatperioden. Et sentralt element i det reviderte opplegget vil være tydelig fokus på stipendiatprosjektene gjennom alle deler av stipendiatseminarene. Det er også gjennomført et endret opplegg for presentasjon av kunstneriske resultater på stipendiatsamlingene, der en av de to årlige samlingene nå gjennomføres i samarbeid med deltagende institusjoner og i deres lokaler, se også Kap Faglig virksomhet I 2012 har programmet arrangert de planlagte seminarer i samsvar med det nye opplegget. I oktober 2012 ble det gjennomført et fire dagers introduksjonsseminar for de 10 stipendiatene som startet denne høsten med tema Kunstnerisk utviklingsarbeid/artistic Research nasjonalt og internasjonalt, og hvordan det enkelte stipendiatprosjekt knytter opp mot aktuelle problemstillinger i feltet. Siste dag hadde fokus på Roller og regelverk, der det ble gitt en omfattende innføring i stipendiaten oppgaver samt ansvars- og rollefordelingen mellom stipendiat, veileder, institusjon og programstyret. For årskullet som ble tatt opp i 2011, er det gjennomført et tre dagers seminar med tema Kritisk refleksjon i januar For den samme gruppen ble det i mai 2012 arrangert tre dagers seminar med fokus på Opphavsrett, estetikk og fagetikk. En av dagene var satt av til praktisk innføring i den nye Research Catalogue. I alle disse seminarene er tidligere stipendiater brukt som seminarledere og innledere, og det er gledelig at programmet nå har nådd så langt at den kompetansen som er opparbeidet gjennom programgjennomføringen kan resirkuleres i organisert form til nye stipendiatkull. Høsten 2012 ble også den andre programsamlingen ute på institusjonene gjennomført i samarbeid med KHiB og Griegakademiet/UiB. For å forsterke veilederkompetansen, er det i programstyrets regi også gjennomført veiledersamling i forlengelse av stipendiatsamlingene våren Dette har vært svært vellykket, og vil bli videreført. s.7 av 19 sider

8 4.2 Prosjektprogrammet Målformuleringer: I regi av Prosjektprogrammet skal programstyret ivareta disse målsetningene bl.a. ved å: Legge følgende kvantitative mål til grunn Foreta årlig utlysning av midler i dette delprogrammet; Tilstrebe å finansiere prosjekter som totalt ligger i spennet mellom 70 % og 130 % av årets bevilgningsramme. Legge følgende kvalitative mål til grunn Regelmessig vurdere/justere regelverket for søkning til og vurdering i programmet; Vedlikeholde transparente og hensiktsmessige kontraktsvilkår for prosjektgjennomføring; Stå for utvelgelsen av hvilke prosjekter som skal finansieres av programmet; Sikre at prosjektene søker offentlig publisering Innledning Programstyret har fra og med 2010 fått utvidet sitt ansvarsområde med det nye nasjonale prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Programstyret nedla et stort arbeid gjennom hele 2010 med utformingen av regelverket for Prosjektprogrammet. I 2011 og 2012 har dette arbeidet vært fulgt opp med utformingen av kontraktsgrunnlaget for tildelinger. Kontraktsutformingen bygger på en tilpasset versjon av det som brukes i NFR, justert i forhold til de tilbakemeldinger som er mottatt fra KD Regelverket Utformingen er bygget både på erfaringene fra Stipendiatprogrammet, fra internasjonal diskusjon om Artistic Research og på måter NFR har organisert sine søknadskriterier. Innen programmets rammer forutsettes kunstnerisk utviklingsarbeid å inneha følgende dimensjoner: Ha en klar forankring i kunstnerisk praksis; Frembringe nye kunstneriske perspektiver og bidra til utvikling av kunstfeltet; Bidra med refleksjon omkring innhold og kontekst; Bidra til artikulering av og refleksjon omkring metoder og arbeidsformer; Fremme kritisk dialog innen eget fagmiljø og med andre relevante fagmiljøer; Være tilgjengelig for offentligheten i faglig relevante former; Være avgrenset i prosjektform, med en prosjektbeskrivelse som utgangspunkt og resultater som presenteres offentlig. De faglige vurderingskriteriene som legges til grunn for tildeling, er utformet i samsvar med disse føringene. Det er også lagt vekt på å få inn relevant informasjon om miljøkonsekvenser og kjønnsperspektiv. Samtidig er det satt opp noen tilleggskvaliteter, som kan bli utslagsgivende for den endelige vurderingen for tildeling: Har prosjektet en flerfaglig dimensjon? Er prosjektet et samarbeid mellom flere fagmiljøer? Er prosjektet et samarbeid med eksterne partnere, så som flere institusjoner, virksomheter og/eller organisasjoner? Har prosjektet en internasjonal dimensjon? Trekker prosjektet med seg stipendiater og/eller masterstudenter som aktive deltagere i den faglige utviklingen? Det kan søkes midler til følgende utgiftstyper: Lønn, så som ekstra tid (fristilling fra undervisning eller tilleggstid inntil 100 %) og engasjementer; Produksjon av kunstneriske resultater, så som materialer og utstyr, kjøp av tjenester mm.; Reiseutgifter Inklusive bidrag til overnatting og diett; Seminarer og møter NB: Se reiseutgifter. Dokumentasjon, presentasjon og formidling; s.8 av 19 sider

9 Det kan ikke søkes midler til dekning av generelle administrasjons- og/eller overheadutgifter. Det kan søkes om midler til gjennomføring av prosjekter som strekker seg opp til tre års varighet. Alle søknader skal fremmes gjennom en norsk høyere utdanningsinstitusjon, som kontraktsmessig vil være prosjekteier og ha overordnet ansvar for gjennomføringen av prosjektet. Det er ikke satt noen begrensninger på hvilke av de akkrediterte norske høyere utdanningsinstitusjonene som skal kunne søke. Det avgjørende vil være søknadens kvalitet i henhold til programmets kriterier, og hvilke kunstfaglige ressurser som kan kobles opp mot prosjektgjennomføringen. Andre aktører kan være aktive partnere i prosjektet, men da basert på et samarbeid som er forankret i en høyere utdanningsinstitusjon Alle søknader som oppfyller kravene som er stilt til søknadsutformingen, vil bli sakkyndig vurdert før programstyret gjør vedtak om tildeling Implementering Regelverket er oversatt til engelsk og det er utarbeidet eget søknadsskjema i PDF-format. Det er også utarbeidet et eget skjema for sakkyndige vurderinger, på norsk og engelsk, og utformet råd til de sakkyndige om konstruktiv vurderingskultur. Det ble lagt opp til to søknadsrunder i 2011, for deretter å etablere en mer fast årlig søknadssyklus, med utlysning på våren og søknadsfrist Tildeling av midler vil da normalt skje i slutten av februar året etter. Program for kunstnerisk utviklingsarbeid er medlem i SAR (se Kap ), som har ansvaret for utgivelsen av den nyopprettede Journal for Artistic Research. Det vil være en forutsetning for å få støtte fra programmet at resultatene meldes inn til publisering gjennom denne eller andre tilsvarende kanaler Søknader pr Første søknadsfrist til Prosjektprogrammet var satt til , og det ble mottatt ni søknader fra seks institusjoner på i alt rundt 10 MNOK. Programstyret vurderte søknadene på sitt møte i slutten av september 2011, og vedtok å gi bevilgningstilsagn til tre prosjekter på til sammen knapt 1.8 MNOK: Søknader pr Samtidig som det var viktig å få til en første utlysningsrunde så raskt som mulig, vurderte programstyret det som nyttig for utviklingen av en god søkekultur, at det dette første året ble gitt anledning til ytterligere én søknadsrunde. Det ble mottatt åtte søknader fra fire institusjoner for til sammen ca MNOK til denne andre søknadsfristen pr I tillegg sluttbehandlet programstyret en søknad som sto over fra den første søknadsrunden. Samtlige søknader ble sendt til sakkyndig vurdering, og etter erfaringene fra den første søknadsrunden besluttet programstyret å utvide antall sakkyndige til tre vurderinger pr. prosjekt. Nedslagsfeltet for å velge sakkyndige ble også utvidet, ved at vurderingsskjemaet ble oversatt til engelsk. Dermed har det vært mulig å bruke engelskspråklige sakkyndige for de prosjektene som foreligger i engelsk språkdrakt. Fem prosjekter ble funnet støtteverdige av alle sakkyndige, to søknader ble funnet støtteverdige av to av de sakkyndige, mens to søknader kun fikk positiv sluttvurdering av en av de sakkyndige. s.9 av 19 sider

10 Programstyret gjorde vedtak om tildeling i denne søknadsrunden på sitt møte i slutten av mars 2012, og vedtok å gi bevilgningstilsagn til fem prosjekter på til sammen knapt 5.8 MNOK: Kommunikasjon og samspill i et elektronisk basert ensemble i regi av NTNU, Institutt for musikk med totalt NOK fordelt over to år. Prosjektleder: Professor Øyvind Brandtsegg Re:Place i regi av KHiB, Avd. for kunst med totalt NOK fordelt over tre år- Prosjektleder: Professor Trond Lossius Porøs i regi av KHiO, Avd. for kunstfag med totalt NOK fordelt over tre år Prosjektleder: Professor Neil Forrest Infinite Record: Archive, Memory, Performance i regi av HiOf, Akademi for scenekunst med totalt NOK fordelt over tre år. Prosjektleder: Førsteamanuensis Karmenlara Ely Improvisasjon som møtepunkt i en intermedial kontekst i regi av NMH med totalt NOK fordelt over tre år. Prosjektleder: Førsteamanuensis Lisa Dillan Tilsagnsvolumet er i tråd med de rammene programstyret har formulert for dette delprogrammet, se målformuleringer under Kap Søknader pr Den tredje søknadsrunden ble utlyst med søknadsfrist Til denne søknadsrunden ble det mottatt åtte søknader fra fem institusjoner for til sammen ca MNOK. Samtlige søknader ble sendt til sakkyndig vurdering. Programstyret har gjort vedtak om tildelingstilsagn på sitt møte i slutten av februar 2013 for tre prosjekter på til sammen knapt 6.1 MNOK Søknadsresultat Tabellen viser en samleoppstilling av hvilke institusjoner som har søkt, antall søknader pr. søknadsrunde og antall tilslag i sluttbehandlingen. I alt har programstyret mottatt 25 søknader fra 8 institusjoner. Av disse er 16 søknader anbefalt av et flertall av de sakkyndige. Det er gitt 11 finansieringstilsagn for totalt 13.6 MNOK. Søknadene og tilsagnene fordeler slik pr. institusjon: Søknader Tilsagn 2011 Søknader Tilsagn 2012 Søknader Tilsagn 2012 HiB HiL HiOf KHiB KHiO NMH NTNU UiT Sum s.10 av 19 sider

11 4.3 Fellestiltak Målformuleringer: Som fellestiltak for hele programvirksomheten skal programstyret bl.a.: Skape nasjonale felles møteplasser for presentasjon, diskusjon og vurdering av kunstnerisk utviklingsarbeid; Utvikle fagfellekulturen for vurdering av kunstnerisk utviklingsarbeid; Delta i organiseringen av Society for Artistic Research Tilby en mulighet for arkivering gjennom etableringen og utviklingen programmet egen portal i regi av The Research Catalogue; Norwegian Artistic Research Forum De felles vårsamlingene i Stipendiatprogrammet har fullt fokus på utviklingen i stipendiatenes prosjekter. Høstsamlingene har fra 2011 fått et nytt fokus og innhold, og skal nå i større grad være et vindu mot relevant aktivitet innen hele feltet av kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge. Arbeidet med dette nye formatet ble først startet opp gjennom et samarbeid KHiO, NMH og programstyret høsten Det ble da gjennomført to dagers samling for stipendiater, veiledere, faglig stab og institusjonsrepresentanter i lokalene til disse to institusjonene. Fokus var lagt på presentasjon av kunstnerisk utviklingsarbeid i faglig relevante omgivelser. Programmet ga mulighet for en annen type fokus enn det som kan gjøres i en konferansesal, oppslutningen var god og tilbakemeldingene positive. Tilsvarende samling ble gjennomført høsten 2012 i samarbeid KHiB og Griegakademiet/UiB. Her ble det gitt en bred presentasjon av KU-aktivitet ved disse to institusjonene, både fra stipendiater og øvrige fra den faglige staben. Til denne samlingen ble også for første gang to av prosjektene, finansiert gjennom Prosjektprogrammet, presentert. Samlingen fant sted i de to institusjonenes egne lokaler, og presentasjonene kom på denne måten slik intensjonen har vært nærmere på selve kunstutøvelsen. Alle presentasjoner ble etterfulgt av diskusjoner og samtaler med deltagerne på samlingen. Der var også internasjonale gjester tilstede Utvikling av fagfellekulturen Programstyret søker å skape fora for utvikling av en tydeligere fagfellekultur innen kunstnerisk utviklingsarbeid. Det er gjort flere tiltak rundt dette, bl.a. ved utarbeidelse av veiledning for sakkyndige vurderinger og klare bedømmelseskriterier på kunstnerisk grunnlag. Programstyret hadde planlagt en samling høsten 2012 for de som har foretatt de sakkyndige vurderingene for Prosjektprogrammet. Denne måtte imidlertid avlyses og er flyttet til høsten 2013 Det er avholdt to seminarer for veiledere i Stipendiatprogrammet, se Kap Society for Artistic Research Program for kunstnerisk utviklingsarbeid er medlem i den internasjonale organisasjonen Society for Artistic Research (SAR), som også står for utgivelsen av Journal for Artistic Research (JAR). I et prosjektsamarbeid (The Artistic Research Catalogue Project) mellom denne organisasjonen og et internasjonalt konsortium ledet av The Hague Royal Academy of Art/Leiden University, er der utviklet et program (The Research Catalogue) for online presentasjoner av kunstnerisk utviklingsarbeid. Programmet er basert på åpen kilde (open source), og gir en unik mulighet for å kombinere lyd, bilder, video og tekst i ett (om ønskelig, ikke-lineært) format. Prosjektet er nå avsluttet, og programmet overtatt av SAR. Programstyret har besluttet å bruke the Research Catalogue som vårt arkiv for Stipendiatprogrammets kunstneriske resultater. Det er etablert et samarbeid med SAR, slik at Program for kunstnerisk utviklingsarbeid har sin egen portal inn til dette arkivet. s.11 av 19 sider

12 4.4 Styring og ledelse Målformuleringer: I forhold til styring og ledelse av programmet skal det legges vekt på: Utvikling av en god balanse mellom programstyrets og sekretariatets arbeidsoppgaver; Fortløpende intern evaluering av alle sider ved virksomheten; Regelmessig deltagelse i internasjonale fora for Artistic Research; Etablering av ordning med prosjektmidler som del av honoreringen av programstyrets medlemmer; Styrking av kompetansen i programmets sekretariat Sammensetning Det nåværende programstyret er oppnevnt med funksjonstid fra til Programstyret består av: Professor Aslaug Nyrnes (HiB), leder; Førsteamanuensis Peter Tornquist (NMH), nestleder; Professor Jeannette Christensen (KHiO); Førsteamanuensis Siri Dybwik (UiS); Professor Nina Malterud (KHiB); Førsteamanuensis Hans Knut Sveen (UiB); Professor Malte Wadman (HiL). Det er oppnevnt følgende personlige varamedlemmer: Professor Serge von Arx (HiØ) for Dybwik; Professor Kirsti Bræin (KHiO) for Christensen; Professor Mads Gamdrup for Wadman; Førsteamanuensis Trine Knutsen (NTNU) for Sveen; Professor Mette L Orange (KHiB) for Malterud. Professor Wolfgang Plagge (NMH) for Tornquist; Styrets arbeid Arbeidsbelastningen både for styret og for sekretariatet er stor. Programstyret har hatt 7 ordinære møter, hvor av fire av disse har strukket seg over 2 dager, samt et tredagers opptaksmøte for å gjennomføre intervjuer og avgjøre hvilke søkere som skulle taes opp som stipendiater. Ved utgangen av 2012 ble det anskaffet lesebrett for styrets medlemmer, med sikte på overgang til elektronisk utsendelse av sakspapirer mm. Representanter for programmets ledelse møter fast som observatør i Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid, opprettet av UHR. Representanter fra programstyret har deltatt på seminarer innen sektoren særlig knyttet til implementering av Kvalifikasjonsrammeverket, til tredje syklus og til koblingen mellom forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og undervisning. Programstyret har også vært representert ved Nina Malterud i et utvalg oppnevnt av UHR om alternative studieløp på doktorgradsnivå. Dette utvalget har nettopp avgitt sin innstilling, og foreslår bl.a. at det etableres én felles doktorgrad for hele den høyere utdanningssektoren. Styreleder og administrativ leder har hatt to møter med rektorene ved KHiB, KHiO og NMH høsten En delegasjon fra programledelsen har hatt møte med ledelsen ved det kunstfaglige fakultetet ved UiT. Her ble det også arrangert et informasjonsmøte om Stipendiatprogrammet. s.12 av 19 sider

13 4.4.3 Internasjonalt samarbeid Programmet deltar i det europeiske nettverket SHARE i regi av Euopean League of Institutes of the Arts. Nettverket har finansiering fra EU over en treårsperiode og har fokus på utviklingen av tredje syklus innen for høyere kunstutdanning. Vel 30 partnere fra alle deler av Europa deltar i dette nettverket. Programmet deltar i tre av nettverkets arbeidsgrupper, knyttet til utvikling av forskerskoler, stipendiat/veilederrollen samt bedømmelse og evaluering. I disse sammenhengene har programmets profil og aktiviteter vært presentert på en rekke internasjonale arbeidsmøter. Styreleder, Malterud og administrativ leder deltok på nettverkets konferanse i London i mai Malterud presenterte her programstyrets erfaringer med å utvikle veilederkompetansen i programmet. Programmets administrative leder er medlem av Executive Board i SAR, se Kap Han har vært invitert som key-note speaker på en nasjonal konferanse i Tsjekkia om mulighetene for tellekanter innen høyere kunstutdanning, deltatt som paneldeltaker på en konferanse i Brussel om veivalg innen Artistic Research og på ELIAs Biannual Conference i Wien. På denne konferansen presenterte en av våre tidligere stipendiater, Trygve A Diesen, (som en av to) resultater fra sitt stipendiatprosjekt i en konferansedel med hovedfokus på Artistic Research Nye websider Programmet har utviklet nye websider i løpet av 2012, under ledelse av programstyremedlem Hans Knut Sveen. Det nye oppsettet gir langt større muligheter til fleksibel bruk og videre utvikling, og har også tatt i bruk programmets logoformat på en god måte. Samtidig har websiden skiftet navn til Sekretariatet Den administrative arbeidsmengden er betydelig og økende bl.a. som følge av etableringen av Prosjektprogrammet. Programmet har over eget budsjett dekket administrasjonsassistanse for en stilling innleiet gjennom et bemanningsfirma frem til det høsten 2012 ble ansatt i fast stillingen som programsekretær. Det var mange godt kvalifiserte søkere til stillingen. Ansettelsen har medført bedre arbeidsflyt og ytterligere profesjonalisering av programmets arbeid. Programmets administrative leder har deltatt på informasjonsmøter om Stipendiatprogrammet i Bergen og Oslo. Han har også i løpet av året hatt ansvar for oppstartsmøter med en rekke bedømmelseskomiteer for Stipendiatprogrammet, og representert programstyret på de fleste avslutningsarrangementene i denne programdelen Operatøransvaret Departementet har bestemt at det er Kunst- og designhøgskolen i Bergen som skal ha operatøransvaret for programmet. Det har de siste årene vært noen uklarheter rundt både de økonomiske og formelle rammene knyttet til dette. Dette synes imidlertid å ha funnet sin avklaring i første del av Programstyret ser at departementet fastslår at kunsthøgskolens styre ikke har anledning til å overprøve de prioriteringer som programstyret legger til grunn i sitt budsjett, så lenge programstyret holder seg innenfor de økonomiske rammer som er stilt til rådighet og de faktiske disposisjonene er i samsvar med statens økonomireglement. Det er også foretatt en avklaring av de økonomiske rammene i forholdet mellom kunsthøgskolen og programstyret. I samsvar med føringene fra KD, har programmet i 2012 refundert NOK til KHiB til dekning av lønn for administrativ leder og programsekretær (inklusive sosiale utgifter). Det er også betalt NOK i overheadskompensasjon. Det tilsvarende totale beløpet i 2011 var NOK Refusjonsbeløpet til KHiB vil øke betraktelig i s.13 av 19 sider

14 4.5 Budsjett og regnskap/midler som overføres til Organiseringen av budsjett og regnskap Totalbevilgningen til programstyret var i 2011 på. 21,8 MNOK. Som en følge av at programstyret er tilført ansvar også for Prosjektprogrammet vedtok programstyret på møtet den at de to delprogrammene fra og med skal bidra til fellesdriften for hele programmet (heretter betegnet Overordnet programnivå) med en prosentandel av utgiftene. Andelen skal tilsvare den prosentvise bevilgningsandelen som denne programdelen utgjør av alle bevilgninger som kanaliseres gjennom Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Beregningsmåten fremkommer gjennom å fastslå hvilken prosentandel hver av de to delprogrammene representerer av totalbevilgningen til hele programvirksomheten: I 2012 var bevilgingen til Prosjektprogrammet 6.0 MNOK og bevilgningen til Stipendiatprogrammet samlet på 22.3 MNOK. Samlet bevilgning utgjør dermed 28.3 MNOK, mot 22.8 MNOK i Prosjektprogrammets andel av dette er 21,2 % (9,2 % i 2011) og Stipendiatprogrammets andel 78,8 (90,8 % i 2011). Regnskapsteknisk er dette løst gjennom en utvidet prosjektstruktur Overordnet programnivå Under denne delen av budsjettet samles de utgiftene som knytter seg til driften av den overordnede programdriften, så som programstyrets møter, reiser, lønn, programmets bidrag til KHiB (operatørkompensasjonen), kjøp av administrasjonsassistanse mm. Det fremstår ikke som hensiktsmessig at disse utgiftene belastes direkte ut på de to delprogrammene, men at de fordeles i henhold til en nøkkel for bidragene fra delprogrammene til fellesutgiftene, slik som skissert i Kap. 6.1 ovenfor. Samlet ligger disse utgiftene, som nå er knyttet til det overordnete programnivået, på ca. 3.3 MNOK mot tilsvarende 2,7 MNOK året før. Det er reorganiseringen av kompensasjon til KHiB som utgjør hovedparten av denne økningen med ca. NOK i økte lønns- og overheadutgifter (inklusive lønn til programsekretær fra ), samt ca. NOK i kontordrift. Der er også noe økte utgifter til styrets møter pga. økt møtefrekvens og noe høyere reiseutgifter dels som resultat av møtefrekvensen, dels som resultat av programmets internasjonale engasjement Stipendiatprogrammet I 2012 fikk programstyret samlet stilt til disposisjon bevilgninger til Stipendiatprogrammet på 22.3 MNOK (mot tilsvarende 19,8 MNOK i 2011), hvorav 5 MNOK var avsatt til programdriften og til produksjonstøtte til stipendiatprosjekter. For 2012 har programstyret i tillegg til årets bevilgning hatt til rådighet overført bevilgning fra tidligere år på totalt knapt 5 MNOK (6.1 MNOK i 2011). I dette beløpet inngikk ikke-utbetalte tilsagn om produksjonstilskudd til stipendiatenes prosjekter på ca. 1,5 MNOK. Årets drift av programmet beløper seg totalt til knapt 21.3 MNOK (vel 20,9 MNOK i 2011), hvorav ca. 17,4 MNOK (17.1 MNOK i 2011) finansierer stipendiatenes virksomhet ved institusjonene. Det er ikke gitt nye tilsagn til produksjonsstøtte i 2012 og heller ikke foretatt utbetalinger knyttet til tidligere avgitte støttetilsagn. Økningen i nivået på utbetaling av stipendiatmidler utgjør den største endringen i forhold til fjorårets regnskap, og utbetalingen av stipendiatmidler er også noe større enn bevilgningen i Det har sin årsak i at programstyret vedtok å ta opp en ekstra stipendiat i 2010, og har videreført denne stillingen også i For de to siste stipendiatårene ( ) finansieres derfor 24 stipendiater i programmet. Dekningen av denne stillingen er tatt fra disponible midler overført fra 2011 Det vises til omfattende redegjørelse for dette i rapporten fra Utgiftene til de obligatoriske seminarene har også økt i 2012, og vil fortsatt stige inntil hele seminarrekken er implementert for alle årskull. Utgiftene til de halvårlige samlingene har gått noe ned, mens bidraget til fellesutgiftene på overordnet programnivå har gått noe opp. s.14 av 19 sider

15 Samlet er det benyttet knapt 21.2 MNOK i Stipendiatprogrammet, inklusive andel av fellesutgifter. Overføringen til 2013 blir på vel 6 MNOK, hvorav ca. 1,5 MNOK er bundet opp i produksjonstilsagn for utbetaling i 2013 eller senere budsjettår. Av plandelen i Kap fremgår det at programstyret har vedtatt å kunne utvide årets opptak med en stipendiat ut over de 23 stillingene som normalt finansieres av KD. Opptaket av en ekstra stipendiat vil over treårsperioden innebære en belastning på vel 2 MNOK. Dette vil bli dekket inn mot de overførte midlene som står til programstyrets disposisjon Prosjektprogrammet Det ble gitt bevilgning til Prosjektprogrammet på 6 MNOK. Det er en betydelig økning fra 2 MNOK året før. I den første søknadsrunde pr , ble det gitt bevilgningstilsagn på til sammen ca. 1,8 MNOK. Av tekniske årsaker er ingen av disse tilsagnene utbetalt i Dermed ble rundt 3.7 MNOK overført til 2012, hvorav 1.9 MNOK har stått til programstyrets disposisjon i I søknadsrunden pr , ble det i 2012 gitt bevilgningstilsagn på knapt 5.8 MNOK, se Kap Alle tilsagnene er knyttet til prosjekter som strekker seg over mer enn ett budsjettår. I 2012 ble det foretatt utbetaling i henhold til inngåtte kontrakter for alle de åtte prosjektene, som har fått tilsagn i 2011/2012. Til sammen ble det overført 2.8 MNOK til de aktuelle vertsinstitusjonene. Fom blir også Prosjektprogrammet belastet med løpende driftsutgifter og bidrag til fellesutgiftene på overordnet fellesnivå for hele programvirksomheten, se Kap Samlet beløper dette seg til rundt NOK i 2012 (mot ca året før). Økningen er dels et resultat av økte utgifter for fellesnivået (se Kap ), dels en følge av den økte bevilgningsrammen for denne programdelen. Samlet var driftsutgiftene for Prosjektprogrammet (inklusive sakkyndige vurderinger) i 2012 knapt NOK Inntil utgangen av 2012 har programstyret gitt tilsagn for i alt 7.5 MNOK til prosjekter i dette delprogrammets regi. Av disse tilsagnene overføres 4.7 MNOK som bundne midler til 2013, for utbetaling dette året eller kommende budsjettår. Av en total overføring for denne programdelen til 2013 på 6.1 MNOK, står knapt 1.4 MNOK til programstyrets disposisjon ved årets start Nøkkeltall/Overføring til 2013 Sammenstilt er nøkkeltallene for hele programmet i 2012 slik: Bevilgning KD Overført fra Driftsutgifter Resultat/Overføres til Produksjonstilsagn Stipendiatprogrammet 1 ) Bevilgningstilsagn Prosjektprogrammet Til programstyrets disposisjon ) Her vises summen av alle de produksjonstilagn som er gitt av programstyret frem til dette regnskapsårets utgang, og som ikke er bokført som utbetalt. Vedlagt følger: Regnskap for de to programområdene og for fellesaktivitetene på overordnet nivå Vedlegg 3 Agressoutskrift fra økonomienheten ved KHiB med driftsutgifter fordelt på prosjektkoder Vedlegg 4 Utskrift fra økonomienheten ved KHiB som viser inngående balanse, regnskap, utgående balanse 2012 med bundne og frie midler Vedlegg 5 De overførte midlene er regnskapsteknisk samlet på to konti hos KHiB s.15 av 19 sider

16 5 Planer 2013 Plandelen er utformet i tråd med den første versjonen av målformuleringene, som nå er vedtatt. For målformuleringer vises det til innledningen av de forskjellige avsnittene i rapportdelen av dette dokumentet og til vedlegg Stipendiatprogrammet Stipendiatopptakets omfang Programstyret vil disponere en del av disponible midler i Stipendiatprogrammet til opptak av en ekstra stipendiat ut over den resirkulerte kvoten på syv stillinger ved opptaket i juni I en periode fremover vil dermed programmet igjen finansiere 24 stipendiater innen rammen av de midler som er stilt til rådighet fra departementet Stipendiatopptakets profil Programstyret vil legge vekt på å rekruttere stipendiater med høyt faglig nivå og med interesse for aktiv deltagelse i kunstnerisk utviklingsarbeid. Programstyret vil samtidig legge vekt på en god spredning på fagområder og institusjoner i årets stipendiatopptak Gjennomføringsgrad Programstyret vil videreføre ordningen med regelmessige institusjonsmøter for de institusjonene som er tilknyttet dette delprogrammet. Institusjonenes mål for gjennomføringsgrad vil være blant de tema som programstyret kommer til å ta opp Evaluering av regelverket Programstyret vil i løpet av 2013/14 gjøre en evaluering av hvordan det reviderte regelverket og sluttprosedyren, som ble fastsatt i 2008, fungerer. Programstyret har allerede sammen med eksterne lesere foretatt en bred gjennomgang av de kritiske refleksjoner som er innlevert i henhold til denne sluttprosedyren. Det omfatter innleveringer fra rundt 25 stipendiater. Dette vil bli fulgt opp til høsten med en tilsvarende gjennomgang av bedømmelseskomiteenes rapporter i den samme perioden. På grunnlag av dette og på basis av innspill fra institusjonene vil programstyret vurdere endringer i Stipendiatprogrammets regelverk innen denne styreperioden utløper Fellesdelen av det obligatoriske programmet Programstyret vil i løpet av 2013 ha implementert hele det nye opplegget for programmets obligatoriske fellesdeler i samsvar med de føringer som er nedfelt i dokumentet Kunst og kvalifikasjon. Programstyret vil videreføre ordningen med to årlige fellessamlinger, se også Kap Seminarledere Programstyret vil inngå flerårige avtaler med et antall tidligere stipendiater og andre ressurspersoner om ledelse av og innspill på de felles stipendiatseminarene Veiledersamling Programstyret vil i 2013 følge opp et fornyet opplegg for veiledersamling, som ble igangsatt fra høsten Her vil fokus bl.a. være å styrke veilederkompetansen, veilederes forståelse av programprofil og stipendiatenes utfordringer i gjennomføringen av programmet Bedømmelseskomiteene Programstyret vil fortsette å ha tett oppfølging av bedømmelseskomiteene, bl.a. for å sikre en god oppdragsforståelse. s.16 av 19 sider

17 5.1.9 Gradsuttelling Programstyret vil i samarbeid med institusjonene og departementet arbeide videre med å sikre akkreditering for et nasjonalt stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid. 5.2 Prosjektprogrammet Prosjekttilsagn 2013 Programstyret har allerede foretatt vurdering av søknadene pr , og gitt finansieringstilsagn innenfor rammen av 70 % av tilgjengelige midler Utlysning Med henvisning til innspill fra Kunnskapsdepartementet har programstyret vurdert om det skal utlyses midler fra Prosjektprogrammet i Etter konsultasjon med Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid, vil programstyret sette neste søknadsfrist for midler fra Prosjektprogrammet til Vurdering av regelverket Programstyret vil vurdere om det bør gjøres tillempinger i programoppsettet, basert på erfaringene fra de tre første søknadsrundene Evaluering av prosjektrapporteringen Basert på de fremdriftsrapportene som nå foreligger vil programstyret vurdere behovet for retningslinjer for denne rapporteringen Evaluering av fagfellevurderingene Programstyret vil høsten 2013 arrangere seminar for de som hittil har foretatt sakkyndige vurderinger for denne programdelen, med sikte på en bred erfaringsutveksling og eventuelle endringer og forbedringer i disse prosedyrene Internasjonal publisering Programstyret vil opprettholde kravet om å søke internasjonal publisering for disse prosjektene og arrangere workshops for aktiv bruk av the Research Catalogue (RC). 5.3 Fellestiltak Nasjonale møteplasser Programstyret vil arrangere felles nasjonal konferanse om kunstnerisk utviklingsarbeid i samarbeid med NTNU høsten 2013 (Artistic Research Forum). Opplegget vil bygge på erfaringene fra de to første slike arrangementene i Oslo (2011) og Bergen (2012) Utvikle fagfellekultur Se Kap om veiledersamling i Stipendiatprogrammet og Kap om seminar for sakkyndige i Prosjektprogrammet Arkivportal i the Research Catalogue Programstyret vil tilrettelegge for bruken av the Research Catalogue gjennom aktiv deltagelse i SAR, og deres Portal Partner Pilot Project. Programstyret vil arrangere workshops for bruk av katalogen og tilrettelegge gjennom å tilby stimuleringsmidler til tidligere stipendiater for å legge resultater fra stipendiatprosjektene inn i katalogen. s.17 av 19 sider

18 5.4 Styring og ledelse Sekretariatsorganisering Som en følge av annonsert avgang i programsekretariatets ledelse, vil programstyret foreta omfattende vurderinger av hvilken kompetanse som etterspørres og hvordan arbeidet i sekretariatet skal organiseres og fordeles. Dette vil bli et hovedfokus for programstyret i inneværende år. Der blir viktig å sikre en god rekruttering til ny programdirektør, ivareta kontinuiteten best mulig og tilrettelegge for en smidig overgangsfase der man også kan gjøre bruk av de ressurser og den kompetanse nåværende administrativ leder innehar Online søknadssystem Programstyret ønsker å etablere et system for online utforming og behandling av søknader i begge delprogrammene. Det er kontakt med UiB om mulighetene for å få utviklet/tilpasset et system basert på løsninger fra deres IT-avdeling, men det er ennå ikke avklart om avdelingen har kapasitet og anledning til å påta seg dette oppdraget Internasjonalt samarbeid Programmets internasjonale samarbeid vil bli videreført og utviklet både gjennom ELIA/SHARE og SAR. Programmets administrative leder er for en periode valgt som Vice-President i SAR. Det er også etablert kontakt med tilsvarende kunstneriske forskerskoler i Sverige og Finland, med sikte på å klargjøre mulige samarbeidsområder Bedret kompensasjon for styrearbeidet Programstyret ønsker en dialog med departementet for å tilrettelegge bedret kompensasjon for deltagelse i programstyret, fortrinnsvis gjennom etablering av en ordning med prosjektmidler. Det vil være viktig at en slik ordning er på plass i god tid før nominasjonsarbeidet til neste programstyret starter opp. s.18 av 19 sider

19 6 Dimensjonering Programstyret har foretatt noen mer langsiktige vurderinger av hvordan aktivitetene bør dimensjoners i løpet av de fire neste årene. Programmets totale budsjettramme bør settes slik at det står i rimelig forhold til kunstsektorens størrelse innen høyere utdanning, og slik at det over tid bidrar til likeverdige vilkår for kunstnerisk utviklingsarbeid. Både Stipendiatprogrammet og Prosjektprogrammet må derfor sikres en regelmessig vekst i årene fremover. Regelverket for begge delprogrammene er utformet med sikte på å kunne håndtere vesentlig større dimensjoner enn det den nåværende bevilgningsrammen gir rom for. 6.1 Stipendiatprogrammet 45 stipendiatstillinger i 2017 Det har ikke vært tilført nye stipendiatstillinger i sektoren de siste fire årene, og dette rammer kunstutdanningene i særlig sterk grad. Det er fortsatt ikke mer enn i alt 23 stipendiatstillinger å fordele mellom de 10 institusjonene som er knyttet til programmet, og programmet skal for flere av institusjonene dekke et vidt internt fagspekter. Innenfor den neste fireårsperioden bør derfor departementet vurdere en vesentlig økning av antall stipendiatstillinger til programmet, selv om det eventuelt ikke tilføres nye stipendiatstillinger ellers i sektoren. Målet må være at programmet ved utgangen av perioden disponerer 45 stillinger, tilsvarende årlige opptak på 15 stipendiater. 6.2 Prosjektprogrammet Årlig bevilgningsramme på 30 MNOK i 2017 Programstyret har ikke som målsetning å legge tematiske føringer på søknader til Prosjektprogrammet, men det er viktig at bevilgningen kan åpne for prosjekter som er langt mer ambisiøse enn det den nåværende rammen innbyr til. Den årlige bevilgningen må utvikles slik at det hvert år er rom for å finansiere et par prosjekter, som baserer sin gjennomføring på en stabil forskergruppe av et visst omfang. Slike prosjekter bør omfatte både faste stillinger, post-doc-stillinger og stipendiater. Rammen for én slik bevilgning bør for en treårsperiode ligge i størrelsesorden MNOK. Samtidig skal der være rom for å støtte et antall mindre prosjekter. Målet må derfor være en rask opptrapping av Prosjektprogrammets bevilging, slik at denne innen en fireårsperiode i alle fall har nådd 30 MNOK. Bergen, Aslaug Nyrnes Programstyrets leder Johan A Haarberg Adm. leder Vedlegg: Målformuleringer for PKU Vedlegg 1 Stipendiatstillinger fordelt pr. institusjon fra 2003 til 2012 Vedlegg 2 Regnskap programområdene og fellesaktivitetene Vedlegg 3 Agressoutskrift med driftsutgifter fordelt på prosjektkoder Vedlegg 4 Utskrift fra økonomienheten ved KHiB som viser inngående balanse, regnskap, utgående balanse 2012 med bundne og frie midler Vedlegg 5 s.19 av 19 sider