Kunst og kvalifikasjon Programstyrets nye opplegg for programmets fellesfaglige virksomhet og obligatoriske deler.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunst og kvalifikasjon Programstyrets nye opplegg for programmets fellesfaglige virksomhet og obligatoriske deler."

Transkript

1 Kunst og kvalifikasjon Programstyrets nye opplegg for programmets fellesfaglige virksomhet og obligatoriske deler. 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Programstyret for Program for kunstnerisk utviklingsarbeid satte i mai 2010 ned en arbeidsgruppe for å vurdere stipendiatprogrammets obligatoriske deler opp mot Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for 3. syklus innen høyere utdanning. Arbeidsgruppen la fram en anbefaling som programstyret har valgt å legge som grunn for en omlegging av programaktivitetene. En del av drøftingen i arbeidsgruppens notat er derfor gjengitt her. 1.2 Forholdet mellom kunstnerisk utviklingsarbeid, stipendiatprogrammet, programaktivitetene og kvalifikasjonsrammeverket Kunstnerisk utviklingsarbeid (heretter KU), som en kunstnerisk parallell til forskning generelt, er nedfelt i Lov om universiteter og høgskoler, som et felles mål for institusjonene innen høyere utdanning i Norge. Fagområdet kunst omfatter hele kunstfeltet, slik det manifesterer seg innenfor de norske høyere utdanningsinstitusjonene, og skal samtidig forstås å ha en prosjekt- og fagspesifikk dimensjon. Program for kunstnerisk utviklingsarbeid har fra Kunnskapsdepartementet fått et overordnet nasjonalt ansvar for å stimulere og fokusere kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge. Stipendiatprogrammet er utformet for både å ha et nasjonalt perspektiv på fremdriften av KU innenfor hele fagområdet, og samtidig tilrettelegge for gjennomføringen av i mange tilfeller - meget fagspesifikke faglige utfordringer iverksatt som kunstneriske prosjekter i stipendiatens regi. KU er allerede formulert inn i det foreliggende Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk heretter kalt NKR på de fleste aktuelle steder og i relevante former. Programstyret har gjort et par språklige presiseringer av NKRs formuleringer, for at rammeverket i denne sammenheng skal få et tydeligere forhold til kunstfeltet. Disse endringene anses som redaksjonelle spesifiseringer, ikke som innholdsendringer. Med kunnskap og ferdigheter forstår programstyret at man utvikler kunnskap og innsikt gjennom egen kunstnerisk praksis. Arbeidsgruppen drøftet hvordan de forskjellige kravene som er nedfelt i NKR, kan ivaretas i programmets regi. Samlet sett, bør det ikke by på problemer å imøtekomme disse kravene, men det må understrekes at de fleste delelementer i kvalifikasjonsrammeverket ikke kan oppfylles gjennom et enkelttiltak. For arbeidsgruppen har det allikevel fremstått som viktig å gi tydelige anvisninger på i hvilke deler av programgjennomføringen de forskjellige kompetansekravene i NKR vil ha et hovedfokus. Program for kunstnerisk utviklingsarbeid c/o Kunst- og designhøgskolen I Bergen, Strømgaten 1, 5015 Bergen Telefon Telefaks

2 I forlengelse av dette har programstyret sett det som avgjørende å foreta en slik grenseoppgang mellom de forskjellige hovedelementene knyttet til stipendiatens faglige utvikling og virksomhet: Prosjektutviklingen der veilederne har en sentral oppfølgingsrolle; Den fag- og prosjektspesifikke kompetansen der vertsinstitusjonens tilretteleggelse har avgjørende betydning; Kunstnerisk utviklingsarbeid i et overordnet, nasjonalt og internasjonalt perspektiv der programmets fellesaktiviteter står helt sentralt. Denne oppdelingen omtales nærmere i Kap. 3, og eksemplifiseres gjennom en matrise (vedlegg 1) knyttet opp til den organisering som NKR allerede benytter. 1.3 Prosjektet i fokus Arbeidsgruppen la som grunntanke at det er den enkelte stipendiats prosjekt som bør være ståstedet og innfallsvinkelen til både programmets tverrfaglige profil og i kurs/seminarer som tilbys eller kreves gjennomført. Slik vil man styrke tanken om at refleksjon er praksisbasert og at tverrfaglighet er møtepunktet for felles kunstneriske referanser. Dette representerer ikke i seg selv noen dreining av programmets profil, men er en artikulasjon og tydeliggjøring av den pedagogiske ideen som bør styre innhold og form i programmets ulike aktiviteter. 1.4 Kritisk refleksjon Samtidig står fokuset på kritisk refleksjon sentralt, både hvordan denne utvikles gjennom praksis (så vel i selve prosjektarbeidet som opp mot bedømmelsesprosessene), og gjennom diskusjonene i ulike fora som stipendiatsamlinger, temaseminarer etc. For programstyret er det et mål å finne frem til tiltak og strukturer, som på best måte kan utvikle forståelser for hvordan kunstnerisk refleksjon kan komme til uttrykk og som kan styrke denne dimensjonen i stipendiatprosjektene. 2 Ansvarsdelingen i forhold til kravene i NKR Matrisen i Vedlegg 1 beskriver hvor og på hvilke måter ansvaret ligger for å bidra til at kandidaten oppnår de ulike kvalifikasjonene. Dette kommer videre frem i vedlegg 2, en grafisk tidslinje for stipendiatperioden, som også har vært verktøyet for å kartlegge og spesifisere denne ansvarsfordelingen. Matrisen er samlet et uttrykk for hvordan NKR oppfylles i programmet, kolonnene gir uttrykk for i hvilken del av programmet det skal tilrettelegges for utviklingen av de forskjellige kvalifikasjonene. Programstyret har funnet det hensiktsmessig å oppsummere de forskjellige aktørenes rolle på tvers av de enkelte kravene i rammeverket, i en oppsummerende tekst i de følgende avsnitt. Denne delen av notatet må leses parallelt med matrisen. Kunst og kvalifikasjon ver 4 s. 2 av 10 sider

3 2.1 Stipendiatens ansvar for eget prosjekt Et grunnleggende premiss i programmet er at det er stipendiaten som selv har hovedansvaret for egen faglig utvikling og for prosjektgjennomføringen. Det er viktig i alle sammenhenger å holde fast på dette perspektivet gjennom den videre lesningen av dette notatet, som går inn på hvordan både programmet samlet sett og de forskjellige aktørene knyttet opp til programmet skal ivareta og tilrettelegge for en god utvikling av stipendiatprosjektene og bidra til at den enkelte stipendiat kan oppfylle kravene som er formulert på tredje syklus nivået i NKR. I NKR uttrykkes det i et punkt at "kandidaten kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon". Innovasjon ligger immanent i kunstnerisk praksis. Slik er det stipendiatens prosjektutvikling og prosjektgjennomføring som genererer den relevante kompetansen. 2.2 Veiledernes oppgaver Veilederne har en sentral rolle i utviklingen av de prosjektspesifikke dimensjonene. Dette ansvaret knytter seg til alle enkeltelementene i NKR innenfor både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Formen vil i hovedsak være basert på prosjektgjennomganger og samtaler, men koblinger til relevante faglige nettverk og fora for drøfting av prosjektetiske spørsmål vil også inngå i veileders oppgaveportefølje. Essensielle stikkord for kontakten mellom stipendiat og veileder vil være den kunstneriske praksis, kontekstualisering av prosjektet, kunstnerisk kritisk refleksjon og realitetsorientering i forhold til omfang og gjennomføring. Veilederne har et særlig ansvar for å bidra til at stipendiaten bruker den reviderte prosjektbeskrivelsen til å spisse prosjektet, at prosjektet finner relevant form i forhold til internasjonal fagdiskurs og at stipendiaten finner frem til aktuelle samarbeidspartnere. I sluttfasen av prosjektet frem mot presentasjon av kunstneriske resultater og kritisk refleksjon, må veileder spille en aktiv rolle i diskusjonen om valg av visnings- og dokumentasjonsformer og bidra til at stipendiaten gjør gode valg for sin formidlingsplan. Veiledere må stå i løpende kontakt med vertsinstitusjonen, være kjent med struktur og prosesser i forhold til stipendiatens egen institusjon og programmets målsetninger og aktiviteter generelt. For å kunne ivareta disse oppgavene må veilederen: Ha høy faglig kompetanse; God kjennskap til programmets målsetninger og rammer; Være i løpende kontakt med institusjonen; Delta i regelmessig erfaringsutveksling med andre veiledere både fagspesifikt og generelt; På sikt kunne hente erfaring fra arbeid i bedømmelseskomiteer 2.3 Institusjonenes oppgaver Institusjonens rolle er særlig sterkt knyttet til den fag- og prosjektspesifikke dimensjonen for stipendiatene. I dette ligger ansvaret for å tilrettelegge prosjektgjennomføringen og sikre relevante rammer for sluttpresentasjoner, dokumentasjons-strategi og formidlingsplaner. Kunst og kvalifikasjon ver 4 s. 3 av 10 sider

4 Institusjonens rolle knytter seg også opp til alle enkeltelementene i rammeverket innenfor både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Institusjonen må anvende en rekke former for å ivareta disse aspektene: Basert på institusjonens og stipendiatens kunstneriske praksis, må institusjonens faglige ledelse legge til rette for at stipendiaten integreres aktivt i fagmiljøet, samtidig som den faglige organiseringen må ivareta stipendiatprosjektet som ressurs i fagmiljøet fortrinnsvis også opp mot master- og bachelorundervisningen. Institusjonen må legge til rette for planmessige nettverkskoblinger nasjonalt og internasjonalt for hvert prosjekt. Institusjonen må i dialog med stipendiaten og veiledere vurdere hvilken fag- og prosjektspesifikk kompetanse stipendiaten vil ha behov for i gjennomføringen av prosjektet, og hvilke slike kompetanser som vil være gjennomgående for flere eller alle stipendiater innen for samme disiplin (evt. på tvers av fag/institusjon). I forhold til dette må institusjonen selv, eller i samarbeid med andre institusjoner bygge opp relevante opplæringstilbud, se også Kap Institusjonen må legge til rette for at stipendiaten kan delta i, og arrangere, fag- og prosjektspesifikke seminarer lokalt og utenfor egen institusjon. Hvert enkelt stipendiatprosjekt må ha regelmessig og organisert intern oppfølging og kvalitetssikring i forhold til fremdriftsplan (milepæler) for prosjektutviklingen og fagspesifikke deler, fagetiske problemstillinger samt presentasjonsformer og kanalvalg for formidlingen av resultater. Institusjonen må se til at stipendiaten har tilstrekkelig prosjektstyringskompetanse og sikre tilstrekkelige midler til prosjektgjennomføringen, inklusiv sluttpresentasjon, varig dokumentasjon av kunstneriske resultater og offentliggjøring av kritisk refleksjon. I et mer overordnet perspektiv i forhold til den enkelte stipendiat, må institusjonen sørge for en systematisk oppbygging av internt stipendiatmiljø, eventuelt i samarbeid med flere institusjoner. Det må også etableres regelmessig og god forankring for oppfølging av veiledere, både interne og eksterne slik at det på sikt bygges om et godt veiledermiljø. I periferien av det som er direkte formulert i NKR, men som vil være forankret i programstyrets opplegg for de obligatoriske delene, må institusjonen tilrettelegge for at stipendiaten leverer relevante undervisningsopplegg knyttet til undervisningsplikten. I henhold til det som er regulert i avtalen om deltagelse i programmet må institusjonen sikre forslag om gode veiledere, som har tilstrekkelig tid til oppgaven og til å sette seg inn i stipendiatprogrammets målsetninger og rammer. En tilsvarende viktig funksjon ligger i å fremme forslag om medlemmer til bedømmelseskomiteen for den enkelte stipendiats sluttbedømmelse. Kunst og kvalifikasjon ver 4 s. 4 av 10 sider

5 Oppsummert kan institusjonens tilretteleggelsesansvar oppsummeres i 7 punkt: 1. Styrking av og integrering i fagmiljø 2. Fag- og prosjektspesifikt opplæringstilbud, jfr. punkt 7 3. Framdrift og prosjektutvikling 4. Styrke det lokale miljøet for stipendiater/veiledere 5. Relevante undervisningsoppgaver 6. Rekruttering til bedømmelseskomiteer 7. Utvikle relevante fag- og prosjektspesifikke kurs, samt kurs som kan ha relevans for et antall stipendiater på tvers av institusjoner og disipliner, se Kap Programstyrets oppgaver Programstyret har i et samlet perspektiv det overordnede ansvaret for programmet, både formelt, driftsmessig og for gjennomføringen. I forhold til NKR ligger programstyrets ansvar i å fastsette ansvarsdelingen mellom de sentrale aktørene, føre tilsyn med denne ansvarsdelingen og å gjennomføre de obligatoriske aktivitetene som hører inn under programstyret selv. I opplegget for samlinger, seminarer og fag-/prosjektspesifikke kurs, slik det beskrives nedenfor, er det programstyret som planlegger og arrangerer samlingene og seminarene samt informerer i forhold til de fag- /prosjektspesifikke opplæringstilbudene, og andre tilbud i institusjonenes regi. Programstyrets rolle i forhold til å oppfylle kravene i NKR, er særlig knyttet til at stipendiatene får innsikt og forståelse av kunstnerisk utviklingsarbeid (Artistic Research) i et overordnet, nasjonalt og internasjonalt perspektiv, sørge for erfaringsdeling, for at det foregår en regelmessig drøfting av kunstneriske resultater i et KU-perspektiv og for langsiktig utvikling av metoder og begreper rundt kunstnerisk kritisk refleksjon. Dette ansvaret knytter seg til de fleste enkeltelementene i rammeverket, og innenfor både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Stikkord for denne dimensjonen vil være innsyn i et mangfold av kunstneriske praksiser, plassering av Artistic Research i forhold til internasjonale dimensjoner og relevante tradisjoner, rolleforståelse og ambisjonsnivå, diskursiv artikuleringsevne, metodedrøftinger, fokus på kunstnerisk kritisk refleksjon og erfaringsoverføring mellom stipendiatene (både innenfor og på tvers av årskull) og mellom de forskjellige fagdisipliner, opphavsrett, kildebruk, fagetisk forståelse og faglig uavhengighet. Engelsk som arbeidsspråk vil være en viktig element i å oppøve evnen til å delta i fagdebatter i internasjonale fora. Kunst og kvalifikasjon ver 4 s. 5 av 10 sider

6 Programstyret går inn for å benytte tre hovedformer for å ivareta disse dimensjonene: 1. Årlige stipendiatsamlinger (hver vår) som langt på vei bygger på erfaringene og praksis som er etablert frem til nå, og med prosjektpresentasjoner av stipendiatene i en rullerende syklus. 2. Disse samlingene suppleres med en ny form for årlig stipendiatsamling (hver høst), som arrangeres i samarbeid med vertsinstitusjoner på rullerende basis, og med hovedfokus på presentasjon og drøfting av kunstneriske resultater. 3. Programstyret foreslår å etablere en årskull-basert seminarrekke, som bygger videre på erfaringene fra de obligatoriske kursene. Disse seminarene skal være temabasert, knyttet opp til hovedelementene i det som er skissert ovenfor og gjennomføres i løpet av de to første stipendiatårene, se nærmere spesifikasjon i Kap 4.2 og Vedlegg 2 og 3. Programstyrets ansvarsområder kan beskrives i 6 punkt: 1. Tematisering og synliggjøring av det tverrfaglige aspektet 2. Utvikling og forståelse av KU i et internasjonalt perspektiv 3. Arrangere stipendiatsamlinger og -seminarer 4. Tilby veilederopplæring i forhold til regelverk, rutiner og prosedyrer samt de tverrfaglige verdiene i programmet. 5. Ivareta likhet og kvalitetssikring i forhold til opptaks- og sluttbedømmelsesprosedyrer 6. Bidra til informasjon om fag- og prosjektspesifikke opplæringstilbud mm. fra institusjonene. 3 Struktur og innhold for programmets obligatoriske aktiviteter Programmets obligatoriske deler vil bestå av: 6 stipendiatsamlinger i regi av programstyret; 4 stipendiatseminar i regi av programstyret (samlinger og seminarer utgjør til sammen 20 st.p.); Et antall valgfrie fag-/prosjektspesifikke kurs i regi av institusjonene eller andre (10 st.p.); Undervisningsplikt. Kunst og kvalifikasjon ver 4 s. 6 av 10 sider

7 3.1 Stipendiatsamlingene I stipendiatsamlingene skal fokus ligge på å fremme forståelsen av kunstnerisk utviklingsarbeid i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, på programmets tverrfaglige dimensjoner, på stipendiatenes kompetanse til å presentere prosjektet i en flerfaglig sammenheng, relevante visningsformer og tilrettelegge for drøfting av prosjektets overordnede dimensjoner. For å tilføre samlingene flere dimensjoner og et større fokus på kunstneriske resultater, legger programstyret opp til at stipendiatsamlingene får to forskjellige typer arenaer for presentasjon og diskusjon: 3 av stipendiatsamlingene (vårsamlingene) fokuserer på prosjektpresentasjoner og diskusjon på egnet konferansested/-hotell. De tre hovedtemaene for stipendiatenes prosjektpresentasjoner vil være: o Introduksjonspresentasjonen (første vårsamling), o En utfordring i prosjektet m/opponent (andre vårsamling) o Prosjektet foran sluttvurderingen (tredje vårsamling) 3 av stipendiatsamlingene (høstsamlingene) avvikles i rammen av institusjonenes lokaler, med hovedfokus på visning av prosjektarbeider og diskusjon rundt disse. På sikt bør disse samlingene samordnes med Prosjektprogrammets årlige seminar med samme fokus. Stipendiatsamlingene skal som tidligere bringe sammen stipendiater fra alle årskull, veilederne og institusjonsrepresentanter med sentrale oppgaver i forhold KU og oppfølging av stipendiatprogrammet ved egen institusjon. Deltagelse på stipendiatsamlingene vil være obligatorisk for alle stipendiater. Omfanget av deltagelsen vil være den samme som tidligere. 3.2 Stipendiatseminarene De nåværende obligatoriske kursene, skal erstattes av fire stipendiatseminarer. Seminarene skal ha tematisk fokus og ha faglig progresjon. De skal organiseres som intensive arbeidsøkter, med 2-4 dagers fortløpende varighet. Hovedelementer i seminarene vil være knyttet til å gi stipendiatene økt dybdekunnskap om kunstnerisk utviklingsarbeid, om relevante metoder for kunstnerisk kritisk refleksjon, dokumentasjon av kunstneriske resultater og om etiske dimensjoner knyttet til den faglige virksomheten. Det enkelte stipendiatseminaret skal ha følgende hovedfokus: 1. Kunstnerisk utviklingsarbeid: historikk, status, metoder mm. 2. Dokumentasjonsformer og kritisk refleksjon. 3. Etiske problemstillinger. Opphavsrett. Forholdet til tredjeperson. 4. Hvor går prosjektet kunstnerisk/utviklingen av refleksjonen og drøfting av egnede former. I tillegg bør det etableres en introduksjon til publiseringsmuligheten knyttet til Journal for Artistic Research. Kunst og kvalifikasjon ver 4 s. 7 av 10 sider

8 Stipendiatseminarene organiseres for det enkelte stipendiatkull, og vil ha en langt mer intim karakter enn samlingene. Seminarene bør legges opp til faste tidspunkt gjennom året, og programstyret vil ha ansvar for å engasjere seminarledere til det enkelt seminar. Deltagelse på stipendiatseminarene vil være obligatorisk for det aktuelle årskullets stipendiater. Denne delen av fellesprogrammet vil være klart større enn tidligere, men dette er en forutsetning for å styrke stipendiatenes forståelse av kunstnerisk utviklingsarbeid og for å oppfylle kravene i NKR. 3.3 Syklus for stipendiatprogrammet og den enkelte stipendiat: Årshjulet for stipendiatens forpliktelser i fellesprogrammet (se også vedlegg 3): Juni År 1: Opptak stipendiater Oktober År 1: Oppstart nye stipendiater & Stipendiatseminar 1 Oktober - Årlig: Stipendiatsamling (lokalisert til institusjon) Januar År 1: Stipendiatseminar 2 Mars - Årlig: Stipendiatsamling (konferansested/-hotell) Juni År 1: Stipendiatseminar 3 Februar År 2: Stipendiatseminar Fag- og prosjektspesifikk opplæringsdel Den fag- og prosjektspesifikke dimensjonen av programmets obligatoriske deler opprettholdes, og det vil fortsatt være vertsinstitusjonens ansvar å legge til rette for at stipendiaten skaffer seg den nødvendige individuelle kompetansen. Omfanget bør utgjøre rundt 10 studiepoeng. Innholdet i den fagog prosjektspesifikke delen utvikles, samtidig som det både generaliseres kursmessig og individualiseres for den enkelte stipendiat. Innspillene fra samlingen på Voksenåsen i oktober 2010 avspeilet en mengde ulike behov for skolering og ferdigheter i dokumentasjon, skriving og generell teori. Her ble det nevnt innføringskurs i flg.: Videodokumentasjon/videoessay, Skriving (Creative Writing, Rapport, Essay, Storytelling), Webdesign, Produksjonsdrift/-ledelse, Fotodokumentasjon, kunnskapsteori, Layout InDesign, presentasjon, iscenesettelse, estetikk/estetisk filosofi, kunstfilosofi, fenomenologi. Programstyret ser klart behov for at stipendiatenes kompetanse bør styrkes gjennom slike tilbud, men har ikke funnet at disse på samme måte utgjør en nødvendig felles referanseramme. Det foreslås derfor at slike ferdighetskurs, hører inn under institusjonens ansvarsområde i forhold til den enkelte stipendiats eller gruppe av stipendiaters behov. I dette perspektivet blir det da også naturlig å plassere ansvaret for utviklingen av relevante tilbud hos de medvirkende institusjonene. De største institusjonene innen fagfelt der flere institusjoner har stipendiater, bør kunne tilby kurs innenfor sitt spesifikke fagfelt med relevans også for stipendiatene utenfor egen institusjon. Programstyrets målsetning er at hver institusjon som har stipendiat(er) i programmet bør tilby minst ett tilbud pr. år. knyttet til den fag- og prosjektspesifikke opplæringsdelen. Stipendiaten må i samråd med institusjon og veiledere sette sammen en fag-/prosjektspesifikk del som samlet tilsvarer 10 studiepoeng. Omfanget vil være tilsvarende som tidligere. Kunst og kvalifikasjon ver 4 s. 8 av 10 sider

9 3.5 Undervisningsplikt En forutsetning for undervisning på høyt nivå er at den skal baseres på KU (og forskning). Selv om undervisning ikke er eksplisitt nevnt i kvalifikasjonsrammeverket, anser programstyret dette som helt vesentlig i utdannelsen av våre fremtidige undervisere. Verdien av undervisningserfaring kan dessuten leses som element i NKRs rubrikk om "formidling", "delta i diskurs" og "bidra til utviklingen av kunnskap". Undervisningsplikten utgjør i dag 8 uker inklusive forarbeid og eventuelt etterarbeid og skal normalt være gjennomført i løpet av de to første årene av stipendiatperioden. Denne videreføres i samme form og omfang, men i samsvar med praksis i sektoren for øvrig inngår den ikke i opplæringsdelen i programmet. 4 Implementering og fremdriftsplan 4.1 Stipendiatsamlingene Ser man isolert på selve strukturen og innholdet i foreslått opplegg for stipendiatsamlingene kan det være mulig å se dette fullt implementert fra høsten Implementeringstempoet må ses i sammenheng med hvor raskt det er praktisk mulig å gjennomføre en institusjonslokalisert samling og at eksisterende hotellavtaler og nye bestillinger etc. kan tilpasses dette. En alternativ tempoplan kan derfor ligge i å fase ny type samlinger inn til våren Det bør etableres en programkomité bestående av programstyremedlemmer, representanter fra de aktuelle vertsinstitusjonene og stipendiater for å utarbeide og planlegge hver av disse høstsamlingene. 4.2 Stipendiatseminarene Under forutsetning av at det gjennomføres kurs i opphavsrett for årskullene fra 2009 og 2010, vil kravet etter nåværende opplegg være oppfylt for disse stipendiatkullene. Det nye seminaropplegget bør implementeres fullt ut fra høsten Dette vil si at kullet fra 2011 går i gang med nytt opplegg fra oppstart. mens kullene fra 2010 og eldre kan få mulighet for å gå inn i deler av seminaropplegget der dette passer og det er ledig kapasitet. 4.3 Fag- og prosjektspesifikk opplæringsdel Et rimelig omfang av slike tilbud bør eksistere i tråd med det implementeringstempoet man velger, senest i løpet av Undervisningsplikt Der er ingen endring i opplegget for undervisningsplikten, og derfor heller ikke noen implementeringsdimensjon for denne. Kunst og kvalifikasjon ver 4 s. 9 av 10 sider

10 4.5 Økonomiske konsekvenser Utover at hver deltagende institusjon må ta ansvar for minst ett fagspesifikt kurstilbud, er det ikke lagt opp til noen endring av utgiftsfordelingen mellom programmet og institusjonene som følge av implementeringen av det reviderte opplegget. Departementet har for øvrig gitt uttrykk for at programstyret må foreta en løpende vurdering av hvordan fellesaktivitetene i programmet skal finansieres i forhold til den totale tildelingen som blir gitt til Stipendiatprogrammet. Bergen, den Hans Knut Sveen Johan A. Haarberg Vedlegg: Matrise for ivaretakelse og ansvarsfordeling i forhold til NKR Stikkord for faglig fokus og læringsutbytter stipendiatsamlinger og stipendiatseminarer Tidsforløp stipendiatperioden Mandat for arbeidsgruppen Kunst og kvalifikasjon ver 4 s. 10 av 10 sider

11 Vedlegg 1: Matrise for ivaretakelse og ansvarsfordelingen i forhold til NKR KUNNSKAP Hovedpartner for utviklingen Veileder Institusjon Programstyret Kandidaten... Prosjektspesifikt fokus Fagspesifikt fokus Fagområde-spesifikt fokus er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets kunstneriske problemstillinger og metoder Forstås primært prosjektspesifikt VeiledningssSamtaler - Prosjektgjennomganger Forstås primært fagspesifikt Kunstnerisk praksis - Seminarer Kurs Deltagelse i lokalt fagmiljø Møter med internasjonale nettverk Ad-hoc tilbud i kurs, konferanser, seminar etc. Plassering av Artistic Research Diskursiv artikuleringsevne Stipendiatsamlingene Stipendiatseminarene - kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i kunstneriske utviklingsprosjekter Veiledningssamtaler - Prosjektgjennomganger Kunstnerisk praksis - Seminarer Kurs Deltagelse i lokalt fagmiljø Møter med internasjonale nettverk Stipendiatseminar Metodediskusjoner Erfaringsoverføring Introduksjon Kritisk refleksjon Stipendiatsamlinger kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet Veiledning i revisjon av prosjektbeskrivelse - Prosjektutviklingen generelt - Kunstnerisk kritisk refleksjon Seminarer Deltagelse i lokalt fagmiljø Møter med internasjonale nettverk Fokus på dokumentasjon av kunstneriske resultater Metodediskusjoner Erfaringsoverføring Stipendiatsamlinger Stipendiatseminarer Vedlegg 1, side 1 av 3

12 FERDIGHETER Hovedpartner for utviklingen Veileder Institusjon Programstyret Kandidaten... Prosjektspesifikt fokus Fagspesifikt fokus Fagområde-spesifikt fokus kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre kunstnerisk utviklingsarbeid Veiledning i revisjon av prosjektbeskrivelsen - Realitetsvurdering av plan for gjennomføring av prosjektet samt kunstnerisk kritisk refleksjon Prosjektstyring Tilrettelegging for prosjektaktiviteter Realitetsvurdering av gjennomføringsplaner Produksjonsansvar Presentasjoner av eget prosjekt Aktiv deltakelse i drøfting av andres prosjekt Stipendiatsamlinger Stipendiatseminarene kan drive kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå - kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet Realitetsvurdering - Internasjonalt nettverk Prosjektgjennomføringen Kunstnerisk kritisk refleksjon Kontekstualisering av prosjektet Ansvar for veiledervalg Kontakt med veiledere Kvalitetssikring underveis Vurdering av sluttoppmeldingen Synliggjøring av prosjekt Tilrettelegge for deltagelse i internasjonale fora Rolleforståelse Ambisjonsnivå Ambisjonsoverlevering Prosjektutviklings-syklus Rollemodeller Stipendiatsamlingen Stipendiatseminarene Tilrettelegge for konstruktiv kunstnerisk kritisk refleksjon Stipendiatsamlingene Stipendiatseminarene Vedlegg 1, side 2 av 3

13 GENERELL KOMPETANSE Hovedpartner for utviklingen Veileder Institusjon Programstyret Kandidaten... Prosjektspesifikt fokus Fagspesifikt fokus Fagområde-spesifikt fokus kan identifisere relevante Samtaler Etiske retningslinjer Besørge etiske problemstillinger og Kartlegging/bevisstgjøring ansvarsavklaring utøve sitt kunstneriske relevante problemstillinger utviklingsarbeid med faglig integritet kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter kan formidle kunstnerisk utviklingsarbeid gjennom relevante nasjonale og internasjonale kanaler Prosjektavhengig Kartlegging/bevisstgjøring av prosjektpartnere Visning av stipendiatens kunstnerisk resultater Kunstnerisk kritisk refleksjon Dokumentasjonsstrategi/for mer Formidlingsplan Relevant produsentkompetanse Arrangere seminar/workshop om eget prosjekt Erfaringsoppfølging Bidra til kanalvalg i publiseringssammenhenger. Sørge for ressurser til gjennomføringen Tilrettelegge for relevant og hensiktsmessig undervisningsplikt Rolleforståelse Opphavsrett Kildebruk og referanser Kopiering Tredjeperson Faglig uavhengighet Stipendiatsamlingene Stipendiatseminarer Drøfting av resultater i fellesfaglige fora Stipendiatsamlingene Stipendiatseminarene kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon Internasjonal dimensjon i veiledning Innovasjon ligger immanent i den kunstneriske praksis.. Tilrettelegge for deltagelse i internasjonale fora Arrangere/delta i prosjektrelaterte seminarer Prosjektutviklingen og prosjektgjennomføringen genererer relevant kompetanse Presentasjoner Engelsk som arb.språk Stipendiatsamlingene Stipendiatseminarene Vedlegg 1, side 3 av 3

14 Vedlegg 2 Faglig fokus for stipendiatsamlinger og stipendiatseminarer Grunnlagsdokument for høringsnotat om ny organisering av programmets obligatoriske deler. STIPENDIATSAMLINGENE: Høstsamling: Mål: Metode: Kunstneriske resultater i fokus for faglig diskurs og begrepsdannelse Styrke dialogen rundt KU Presentasjon av utvalgte kunstneriske arbeid som diskursivt grunnlag bidrar til utviklingen av kunstneriske begrepsapparat i et flerfaglig miljø. Koordineres med Prosjektprogrammets årlige samling Omfang: Tidspunkt: 2 dager m/1 overnatting med 2 4 visninger/diskusjon Midt oktober hvert år? Faglig ansvar: Rullerende arbeidsgruppe med deltagere fra programstyret, stipendiater og lokalt vertskap Arrangeres i samarbeid med lokale institusjoner (vertskap) med tilgang til relevante visningssteder for kunstnerisk prosess og produksjon, så som i Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø? Vårsamling: Mål: Metode: Stipendiatprosjektenes utviklingsstadier i fokus. Første år: Prosjektpresentasjon Andre år: En utfordring i prosjektet m/opponent Tredje år: Foran sluttvurderingen Hva vil bedømmelseskomiteen utfordre meg på? Omfang: Tidspunkt: 2 dager m/1 overnatting Midt mars hvert år (NB: NMH)? Faglig ansvar: Rullerende arbeidsgruppe i programstyret Arrangeres på konferansehotell, så som Voksenåsen (antagelig Oslo-basert ut fra kostnadsvurderinger) Program for kunstnerisk utviklingsarbeid c/o Kunst- og designhøgskolen i Bergen, Strømgaten 1, 5015 Bergen Telefon Telefaks

15 STIPENDIATSEMINARENE: Første seminar: KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID Avdeling 1: Mål: Læringsmål: Metode: Fokus på kunstnerisk utviklingsarbeid: Historikk, status, metoder mm. Stipendiaten kan plassere sitt prosjekt innenfor konteksten av KU/AR Stipendiaten møter KU/AR fra forskjellige kunstneriske fagområder Historikk Stipendiatene presenterer prosjektet ut fra følgende perspektiv: Hva kvalifiserer prosjektet ditt som KU? Hva er målene mine med prosjektet, så som kunstnerisk erkjennelse, estetiske dimensjoner, kunnskapsutvikling? Hva er metodene dine i prosjektarbeidet? Hvordan kan andre trekkes inn i prosjektet? Presentasjon av gjennomførte stipendiatprosjekter Panel om nasjonal og internasjonal utvikling av KU/Artistic Research Avdeling 2: Mål. Læringsmål: Metode: Presentasjon av programmets rammer og regelverk Stipendiaten er kjent med rammene for prosjektgjennomføringen Presentasjoner og diskusjoner rundt programmets faglige og organisatoriske ståsted og introduksjon til de prosedyrene som regulerer stipendiatens arbeid i programmet Omfang: Tidspunkt: 4/5 dager m/3 overnattinger Første semester Tidlig i oktober hvert år Faglig ansvar: 2 seminarledere utpekt av programstyret Arrangementsform og sted under utredning. Faglig fokus seminarer og samlinger s. 2 av 4 sider

16 Andre seminar: Mål: Læringsmål: Metode: DOKUMENTASJONSFORMER OG KRITISK REFLEKSJON Fokus på dokumentasjonsformer og kritisk refleksjon Stipendiaten er kjent med ulike uttrykksmåter for kritisk refleksjon Stipendiaten kan identifisere og vurdere hensiktsmessigheten av ulike verktøy for egen kritisk refleksjon Introduksjon av programmets bedømmelseskriterier for kritisk refleksjon Stipendiatene presenterer prosjektet ut fra følgende perspektiv: Hva blir tema for den kritiske refleksjonen? Hva blir formatet/formatene for denne? Hvem er målgruppen? Presentasjon av gjennomførte stipendiatprosjekter Key note (s) om publiseringsproblematikk Journal for Artistic Research/Jan Svennungsson/Mieke Bal/ m. flere Omfang: Tidspunkt: 4 dager m/3 overnattinger Andre semester Januar hvert år Faglig ansvar: 2 seminarledere utpekt av programstyret Arrangeres gjerne på en av institusjonene. Tredje seminar: Mål: ETIKK OG OPPHAVSRETT Fokus på prosjektets etiske problemstillinger og opphavsrettslige spørsmål Læringsmål: Metode: Stipendiaten er kjent med sentrale problemstillinger innen etikk og opphavsrett knyttet til relevant kunstneriske praksis. Stipendiaten kan identifisere og håndtere etiske og opphavsrettslige problemstillinger i eget prosjekt. Stipendiatene presenterer prosjektet ut fra følgende perspektiv: Hvilke etiske problemstillinger er relevante for gjennomføringen av mitt prosjekt? Hvilke opphavsrettslige spørsmål er knyttet til prosjektgjennomføringen? Key note (s) om fagetikk og opphavsrettslige tema med fokus på kunstnerisk virksomhet Omfang: Tidspunkt: 3/4 dager m/2/3 overnattinger Andre semester Mai/juni hvert år Faglig ansvar: 2 seminarledere utpekt av programstyret Arrangeres gjerne på en av institusjonene. Faglig fokus seminarer og samlinger s. 3 av 4 sider

17 Fjerde seminar: PROSJEKTUTVIKLING Mål: Status for prosjektutviklingen og den kritiske refleksjonen ved begynnelsen av 4. semester Læringsmål: Metode: Stipendiaten kan artikulere/beskrive utfordringene og kvalitetene i eget prosjekt. Stipendiaten kan i møte med andre adressere spørsmål som bidrar til utvikling av prosjekter og diskusjonen rundt dem. Stipendiaten kan identifisere prosjektets hovedfaser og styre komplekse kunstneriske prosjekter. Stipendiatene presenterer hvor prosjektet går kunstnerisk og hva som vil være hensiktsmessige presentasjonsformer? Stipendiatene fremlegger resultatene av arbeidet med kritisk refleksjon i lys av de fire vurderingskriteriene og drøfter alternativer for egnete formater Innspill fra ferdige stipendiater Omfang: Tidspunkt: 4 dager m/3 overnattinger Fjerde semester Februar hvert år Faglig ansvar: 2 seminarledere utpekt av programstyret Arrangeres gjerne på en av institusjonene. Bergen, HKS/JAH Faglig fokus seminarer og samlinger s. 4 av 4 sider

18 Vedlegg 3: Stipendiatperioden fra 1. år til sluttbedømmelse Fig. 1: Stipendiatperioden starter oppe til venstre og fortsetter på 3. år på den nederste linjen. Grafikken illustrerer tetthet og frekvens for samlinger og seminarer for den enkelte stipendiat. Vedlegg 3, side 1 av 2

19 Fig. 2: Ett driftsår for programmet (relevant for institusjoner og programstyret). Vedlegg 3, side 2 av 2

Kunst og kvalifikasjon Programstyrets nye opplegg for programmets fellesfaglige virksomhet og obligatoriske deler.

Kunst og kvalifikasjon Programstyrets nye opplegg for programmets fellesfaglige virksomhet og obligatoriske deler. Kunst og kvalifikasjon Programstyrets nye opplegg for programmets fellesfaglige virksomhet og obligatoriske deler. 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Programstyret for Program for kunstnerisk utviklingsarbeid satte

Detaljer

kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.2010 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid

kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.2010 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendiatprogrammet og kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.21 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendiatprogrammet (23 -) Treårige stipendiatstillinger

Detaljer

Reglement for Stipendiatprogrammet Fastsatt av programstyret på møte den 08.09.08 Justert iht. fullmakt av 02.09.10.

Reglement for Stipendiatprogrammet Fastsatt av programstyret på møte den 08.09.08 Justert iht. fullmakt av 02.09.10. Reglement for Stipendiatprogrammet Fastsatt av programstyret på møte den 08.09.08 Justert iht. fullmakt av 02.09.10. 1 Målsetting for Stipendiatprogrammet Det nasjonale Stipendiatprogrammet for kunstnerisk

Detaljer

PROSEDYRE FOR SLUTTVURDERING Fastsatt av programstyret i møte den 11.09.06.

PROSEDYRE FOR SLUTTVURDERING Fastsatt av programstyret i møte den 11.09.06. PROSEDYRE FOR SLUTTVURDERING Fastsatt av programstyret i møte den 11.09.06. Prosedyren vil bli lagt til grunn for fremgangsmåte for og sluttbedømmelse av kandidater i Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid.

Detaljer

PROSEDYRE FOR SLUTTVURDERING Fastsatt av Programstyret i møte 08.09.08.

PROSEDYRE FOR SLUTTVURDERING Fastsatt av Programstyret i møte 08.09.08. PROSEDYRE FOR SLUTTVURDERING Fastsatt av Programstyret i møte 08.09.08. Prosedyren vil bli lagt til grunn for fremgangsmåte for og sluttbedømmelse av kandidater i Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid.

Detaljer

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst med hovedvekt

Detaljer

Program for kunstnerisk utviklingsarbeid: Prosjektprogrammet

Program for kunstnerisk utviklingsarbeid: Prosjektprogrammet Program for kunstnerisk utviklingsarbeid: Prosjektprogrammet Referanseramme og overordnede føringer Program for kunstnerisk utviklingsarbeid omfatter fom. 2010 Stipendiatprogrammet (opprettet 2003) og

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Stipendiatprogrammet: Prosedyre for sluttvurdering

Stipendiatprogrammet: Prosedyre for sluttvurdering Stipendiatprogrammet: Prosedyre for sluttvurdering Fastsatt av programstyret i møte 08.09.08 Justert i henhold til fullmakt av 02.09.10. Prosedyren vil bli lagt til grunn for fremgangsmåte for og sluttbedømmelse

Detaljer

Veiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2012

Veiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2012 Veiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2012 1 Innledning Dette rekrutteringsprogrammet utmerker seg ved at det kunstneriske arbeidet skal stå i sentrum for stipendiatenes prosjekter,

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Veiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2013

Veiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2013 Veiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2013 1 Innledning Dette rekrutteringsprogrammet utmerker seg ved at det kunstneriske arbeidet skal stå i sentrum for stipendiatenes prosjekter,

Detaljer

MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN

MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 25.11.2014. Revidert 07.08.2015 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Masterprogrammet i kuratorpraksis er en tverrfaglig utdanning

Detaljer

S T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN

S T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN S T Y R E S A K # 17/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i grafisk design lyses ut. 2.

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen

Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen Bestill et kurs for dine studenter Som et bidrag til å heve studentenes generelle studiekompetanse tilbyr universitetsbiblioteket kurs som annonseres på

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Retningslinjer for Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid.

Retningslinjer for Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Retningslinjer for Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Vedtatt av Programstyret 12.09.2014 DEL I INNLEDENDE BESTEMMELSER 1 Retningslinjenes virkeområde Disse retningslinjene gjelder

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET J UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til UHRs medlemsinstitusjoner med rett til å tildele ph.d. grad Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 11/113-46

Detaljer

STYR ESAK# 50/13 STYREMØTET DEN 31.10.13 FARGE VED AVDELING FOR DESIGN: BETENKNING

STYR ESAK# 50/13 STYREMØTET DEN 31.10.13 FARGE VED AVDELING FOR DESIGN: BETENKNING 1< Kunst- og designhøgskolen i Bergen Bergen AcademyofArt and Design STYR ESAK# 50/13 STYREMØTET DEN 31.10.13 Vedrørende: PROFESSOR 50 % I FARGE VED AVDELING FOR DESIGN: BETENKNING ForsLag til vedtak:

Detaljer

S T Y R E S A K # 55/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 KU-LEDER INNENFOR VISUELL KOMMUNIKASJON: BETENKNING

S T Y R E S A K # 55/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 KU-LEDER INNENFOR VISUELL KOMMUNIKASJON: BETENKNING S T Y R E S A K # 55/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 Vedrørende: KU-LEDER INNENFOR VISUELL KOMMUNIKASJON: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en 100 % stilling som KU-leder innenfor møbel-

Detaljer

S T Y R E S A K # 16/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR KUNST MED HOVEDVEKT PÅ MALERI

S T Y R E S A K # 16/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR KUNST MED HOVEDVEKT PÅ MALERI S T Y R E S A K # 16/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR KUNST MED HOVEDVEKT PÅ MALERI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i kunst med hovedvekt

Detaljer

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009 Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009 Hvilke fag og institusjoner Kunstutdanningenes særtrekk Utfordringer for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendprogrammet

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

S T Y R E S A K # 56/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 TO STILLINGER SOM KU-LEDER VED AVDELING FOR KUNST: BETENKNING

S T Y R E S A K # 56/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 TO STILLINGER SOM KU-LEDER VED AVDELING FOR KUNST: BETENKNING S T Y R E S A K # 56/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: TO STILLINGER SOM KU-LEDER VED AVDELING FOR KUNST: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at to 100 % stillinger som KU-leder ved

Detaljer

Kontaktmøte for institusjoner knyttet til Stipendiatprogrammet

Kontaktmøte for institusjoner knyttet til Stipendiatprogrammet Kontaktmøte for institusjoner knyttet til Stipendiatprogrammet Oslo 14 september 214 Agenda Presentasjon av deltakere Virksomheten i Stipendiatprogrammet Erfaringsutveksling nye retningslinjer Dokumentasjon

Detaljer

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst- og designpedagogikk

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

S T Y R E S A K # 54/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 NOKUT-EVALUERING AV KHIBS KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAM

S T Y R E S A K # 54/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 NOKUT-EVALUERING AV KHIBS KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAM S T Y R E S A K # 54/14 Vedrørende: STYREMØTET DEN 25.11.14 NOKUT-EVALUERING AV KHIBS KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAM Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen til orientering. Vedlegg: Brev til sakkyndig

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Prosjektprogrammet Søknadsskjema

Prosjektprogrammet Søknadsskjema Prosjektprogrammet Søknadsskjema Prosjektdata Tittel Sammendrag Planlagt oppstart (måned og år) Planlagt avslutning (måned og år) Søknadsbeløp til programmet Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Prosjektprogrammet

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

S T Y R E S A K # 18/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I INTERIØRARKITEKTUR

S T Y R E S A K # 18/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I INTERIØRARKITEKTUR S T Y R E S A K # 18/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I INTERIØRARKITEKTUR Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i interiørarkitektur lyses

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

S T Y R E S A K # 22/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 REVISJON AV RETNINGSLINJER FOR STIPENDIATPROGRAMMET, PROGRAMMET FOR KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID

S T Y R E S A K # 22/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 REVISJON AV RETNINGSLINJER FOR STIPENDIATPROGRAMMET, PROGRAMMET FOR KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID S T Y R E S A K # 22/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 Vedrørende: REVISJON AV RETNINGSLINJER FOR STIPENDIATPROGRAMMET, PROGRAMMET FOR KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering

Detaljer

Søknad om. Akkreditering av institusjonsdeltakelse i Stipendiatprogrammet. Akkreditering som vitenskapelig høyskole. Oppdatert 11.12.

Søknad om. Akkreditering av institusjonsdeltakelse i Stipendiatprogrammet. Akkreditering som vitenskapelig høyskole. Oppdatert 11.12. Søknad om Akkreditering av institusjonsdeltakelse i Stipendiatprogrammet Akkreditering som vitenskapelig høyskole Oppdatert 11.12. 2014 Gardar Eide Einarsson: «This Is It» (2012). Foto: Kjetil Helland/Kunsthøgskolen

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

S T Y R E S A K # 25/15 STYREMØTET DEN 23.04.15 HØGSKOLELEKTOR I TIMEBASED ART/PERFORMANCE

S T Y R E S A K # 25/15 STYREMØTET DEN 23.04.15 HØGSKOLELEKTOR I TIMEBASED ART/PERFORMANCE S T Y R E S A K # 25/15 STYREMØTET DEN 23.04.15 Vedrørende: HØGSKOLELEKTOR I TIMEBASED ART/PERFORMANCE Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i timebased art/performance

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen

Kunst- og designhøgskolen i Bergen Kunst- og designhøgskolen i Bergen Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram, og akkreditering som vitenskapelig høyskole Februar 2014 Institusjon: Kunst-

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

VEILEDNING FOR DEG SOM VIL SØKE OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR

VEILEDNING FOR DEG SOM VIL SØKE OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR VEILEDNING FOR DEG SOM VIL SØKE OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR BASERT PÅ FORSKRIFT OM ANSETTELSE OG OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER, KAPITTEL 2, 2-3 FRAMGANGSMÅTE OG KRITERIER FOR OPPRYKK TIL STILLINGER

Detaljer

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO Ph.d.-rådgiver Cecilie W. Lilleheil Strategi2020 UiO mot status som et internasjonalt toppuniversitet Hovedambisjon «å utvikle

Detaljer

ÅRSSTUDIET I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

ÅRSSTUDIET I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER ÅRSSTUDIET I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Høgskolen i Molde tar opp nye studenter til årsstudiet i offentlige anskaffelser våren 2015. Studiet er dimensjonert for å kunne fullføres parallelt med en alminnelig

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet MV oppgaven skal stimulere deg til å komme i gang med skrivingen så tidlig som mulig, og danner grunnlaget for evaluering av prosjektets utvikling. I oppgaven

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,

Detaljer

BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11

BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Bachelorprogrammet i kunst er en utdanning for studenter som ønsker å utdanne seg til

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13 S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.09.13 Forslag til vedtak: ETATSTYRING 2013 TILBAKEMELDINGER TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Styret tar redegjørelsen fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fagplan i kristendoms-, religions-, og livssynskunnskap (KRL010) studieåret 2004-2005 Fag: KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP Kode: KRL010 Studiepoeng:

Detaljer

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi

Detaljer

MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11

MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Masterstudiet i kunst er et tverrfaglig program som forbereder studentene for virksomhet

Detaljer

Kompetanse for fremtidens barnehage

Kompetanse for fremtidens barnehage Skole- og barnehageetaten Sandefjordsbarnehagene Kompetanse for fremtidens barnehage Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Kommunale og private barnehager 2015-2020 1 2 Innholdsfortegnelse Innledning...5

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Å Forskningsrådet MARS 2011

Å Forskningsrådet MARS 2011 Å Forskningsrådet RHFenes strategigruppe for forskning Helse Nord RHF Sjøgata 10 8038 BODØ cs^ X- 11, MARS 2011 Vår saksbehandler/tlf. Vår ref. Oslo, Line Hallenstvedt Bjørvik, 22 03 71 75 201003647 8.3.2011

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016

STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016 STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016 I 2016 utdanner vi kandidater og utvikler kunnskap som bidrar til og utfordrer samfunnet (KHiBs strategiplan 2012-2016) Plattform: Utdanning og samfunnskontakt

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning. DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Adressater i hht. liste Deres ref Vår ref Dato 200805673-/KEB 20.03.2009 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Vedlagt følger nasjonalt

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

Ny som PhD-kandidat. Fanny Duckert, Dekan SV-fakultetet

Ny som PhD-kandidat. Fanny Duckert, Dekan SV-fakultetet Ny som PhD-kandidat Karriereveier Nesten alle vil få jobb etter doktorgraden Innenfor akademia vil det kunne ta tid å få en fast stilling Nesten halvparten av dere vil få en karriere utenfor akademia (forskningsinstitutter,

Detaljer